paalv

Grimsa, fra ovenfor Grimsdalshytta, er veldig fin. Deler av Begna (ovenfor kraftverket). Deler av Atna, både over og nedenfor Atnsjøen. Hakadalselva fra Stryken. Åsta (Birken på tvers). Alle disse har jeg hatt mye moro med!

Det er i hvert fall et sørgelig faktum at rappell i gammel slynge har kostet liv i norske fjell, jeg tenker bl.a. på ulykken i 1990 eller 91 fra Vetle Skagastølstinden ned til Mohns skar.

Det er nok uvitenhethet eller ubevissthet, ikke uenighet ...

Nordveggen på Romsdalshornet har mye løs stein, og både ruta opp og rappellruta eksponerer folk nedenfor i stor grad. Stor forsiktighet er derfor påkrevet. Rappelltauene må fires forsiktig ned. Jeg var for øvrig meget overrasket over å finne et par små varder i denne ruta, ikke bra!

Odin, det er fint du tar opp sikkerhet, men du kan sikkert være mer konkret ...

Når det gjelder knuter bruker også jeg båndknute på flatvevd bånd og dobbel fiskeknute på kanalvevd bånd. At man ikke skal henge igjen slynger ved rappeller ser jeg ofte som en umulighet, kun der det finnes faste, sikre rapellfester er det mulig. Selvfølgelig bruker man aldri slynger som henger der fra tidligere, med mindre man er 100% sikker på at de er nye og det henger er karabin i (slik at tau ikke er trukket gjennom slyngen og derved har overopphetet den). De gamle slyngene tar man med seg og kaster. Det er vel ikke noen uenighet om dette?

Luksus inne i naturen er uberørthet, kun naturlige lyder og sparsomt med folk. Luksus-sti burde heller vært kalt syntetisk naturopplevelse. Men Besseggen har i alle år tiltrukket seg folk med bæreposer og paraply, og betydelig slitasje på naturen. Så om det tilrettelegges for flere og sartere føtter tror jeg ikke er noen stor ulykke, så lenge det er KUN der det gjøres. La oss slippe trapper i Bukkelegeret ...

Murdercows should make you worry, take care, no reason to be happy. Killersheep are no better. Concerning the naked maid - don't worry, be happy ...

Vannene rundt Pyttbua ligger jo mellom 1150 og 1250, og da vi var der for to uker siden var det is, men ikke heldekkende. Og MYE har smeltet siden da. Sender deg noen bilder pr e-post.

Teltplasser finner du i hvert fall nok av i området rundt Pyttbua, uten å være for nær hytta. Nok av bekker og flate lyngpartier i et meget åpent dallandskap.

2. juli ble broene lagt ut ved Pyttbua, 5. juli hadde elva tatt dem. Vi kom oss såvidt over for bestigningen av Puttegga, takket være litt ekstra tau ved broen. Broen mot Torsbu og Veltdalshytta (og vårt mål Karitinden) sto på langs i en meget stri elv, umulig å krysse. Vi gikk derfor over Lågtunga til Vakkerstøylen, der hadde ingen gått før oss til fots i år. Gjett om båten lå der den skulle? Riktig, ingen båt, så vi måtte bushe ut til Tunga parkering og heller nyte hotellivet på Aak. Vi hadde det for øvrig aldeles utmerket på Pyttbua, en meget fin og velholdt hytte! At vi fikk den helt for oss selv en natt, gjorde ikke noe .... Aak hotel i Romsdalen anbefales også på det varmeste. Der bodde vi pussig nok også som eneste gjester en natt. Kan for øvrig melde om mye trivelige folk på Romsdalshornet, lite folk på Bispen og fint skiføre ved Djupvasshytta (Geirangerveien). Generelt mye snø helt i vest, mens i Hurrungane er det nå nærmerst normalt.

Du kan lese om det vraket på http://www.rondane.info/flystyrt

Johannes Holt var på Storen sommeren 99, 81 år gammel!

Min yngste gutt var 7 år da han uten problemer hang med på de midtre og på Store Tverrbottinden. Så Leirvassbu er et fint utgangspunkt.

Jo, det er virkelig mange som er i mot! Det er det som overrasker meg mest i denne saken, at så mange med bevisste argumenter har tatt til orde, her og i en rekke andre fora. Forkjemperne synes jeg i liten grad ser de fulle konsekvenser av en slik gigantbakke. Her snakker vi om store investeringer, big business, stor trafikk, mye asfalt og betong. Naturen får vi aldri tilbake, marka skyves lenger og lenger fra oss og blir mindre og mindre. Motorveien ved Harestua var forrige betydelige innsnevring, etter Sørkedalen blir det kansje ikke noe vits i å ha markagrensen(?!), vi har jo natur andre steder landet ...

Enig!

Jeg har mange opplevelser fra Turtagrø. Som utgangspunkt for telturer i Skagadalen, som hotell for turer i området i påsken, om sommeren, om høsten. Som arbeidsplass da jeg var instruktør der. Naturligvis har jeg da også et forhold til familien Drægni, fra den gangen Astri og Johannes delte døgnet mellom seg: Johannes på kjøkkenet fra tidlig morgen og Astri i stua til sent på kveld. Ole dukket opp som sommerarbeidende landbruksstudent og globetrotter - og endte opp som fremsynt driver av hotellet. Og bygningene: Selv synes jeg alltid at "annekset", det opprinnelige Øiene-hotellet, var det fineste. Det står der fortsatt. Hovedbygningen var ombygd og hadde vel mistet noe av sin opprinnelige stil. Det nye bygget er tøft, dristig. Jeg begynner å like det! Men innendørs har jeg funnet meg vel der fra første besøk. Nei, trist er ikke Turtagrø! Alle steder har sine historier, gode og triste. Jeg har sett helikoptre frakte ned omkomne fra Hurrungane, men det gjør ikke Turtagrø til et sted med tunge følelser. Mitt siste besøk på Turtagrø forbinder jeg nettopp med Ole og Kirsti. Et godt minne! Vi tre hadde en lang tur sammen, Kirstis første og Oles siste på Storen. Ole skapte et nytt Turtagrø, samtidig som han tok vare på det gamle. At han valgte å bygge opp, at han valgte sin egen byggestil og måten han favnet et bredere publikum på - håper jeg han vil bli husket for! På Turtagrø møtes de unge off-piste kjørerne, gamle og unge fjellvandrere, nybegynnende og meget erfarne klatrere - og de passerende MCere, intetanende turister, bydefolk, byfolk ... Og de ser ut til å trives med Turtagrø og hverandre på en måte som gir grunn til ettertanke. Turtagrø er et sted med sterk historie, både fjern og nær - og et virkelig familiedrama. Jo mer kjent du blir med historien og omgivelsene, jo mer betatt blir du av Turtagrø. Det er et sted med sjel, tuftet på sin historie, historiene fra Hurrungane og ikke minst stedets nye og gamle gjester!

Dette var ikke like klart, hva er poenget ditt? At folk med "stasjonsvogn og sykkelstativ" bør holde kjeft? "adgang til godene", det er nettopp det som er poenget, at vi skal ha goder å ha tilgang til. Blir turen til Glittertinden bedre av å starte på en diger p-plass? Skal vi inn i naturen, så må rammene rundt være brede nok. Eller ser du også på f.eks. Bygdø som natur?

Jeg håper du/dere er utrolig få ... Med sykkel er det jo ikke lange tiden inn fra nasjonalparkgrensen.

Ser lite på tv, og fikk ikke med meg noen av programmene. Etter hva jeg har hørt av andre, var de bra. Men jeg foretrekker heller å være ute selv, enn å se hva andre gjøre ute ...

Sven var på toppen i 1996, da de gikk Nordryggen. Jeg vet ikke om noen komplett liste, men det er vel ca 20 norske som har vært oppe ...

Vel, du kjenner åpenbart ikke mye til historien ... NTK ble stiftet i 1908, hytta i Skagadalen kom i 1938. Hvem var forgrunnsfigurer for å verne Innerdalen?

Ole var 4. generasjon som drev hotellet, og det var for å føre tradisjonen videre at han valgte å bygge opp etter brannen. Han hadde nok fått større avkastning ved å plassere forsikringsoppgjøret i andre prosjekter ... Når man ser bort fra egenkapitalavkastningen er hotelldriften på Turtagrø lønnsom. Men, som alle turistbedrifter i fjellet, med kort sesong, er Turtagrø avhengig at vi besøker det. Vi som fjellfolk er med på å avgjøre hvilket tilbud vi skal ha i fjellet. Så la oss slå ring om Turtagrø ved å bruke tilbudet! Ole viste oss tillit ved å gjenoppbygge, nå bør vi innfri ...

Å nei du, jeg har også kartet fra 1879. Der står det Sjoghulstind. Se godt etter, det KAN se ut som en a, men det er en høydekote som lurer deg. For øvrig, jeg har disse kilder for tidligere navn: Hertzberg (kartmåler) 1871-73: Sjogholstind. DNTs Aarbog 1870 s. 88-89, Snehulstinden. Grashorungen, panoramaskisse fra Skineggen av Reinholdt, bilag DNTs Aarbog 1871 (Faksimile av denne panoramaskissen var for øvrig til salgs på Eidsbugaren hotell så sent som på 1980-tallet.)

Det trenger jo ikke være mer komplisert enn at en web-side annonserer nye navnvedtak, herunder begrunnelsen for endring. Hvis navnene som er vedtatt siste 2 - 3 eller 5 år er tilgjengelig så vil alle som ønsker det kunne holde seg ajour. Norgesglasset er bra, men du må jo da faktisk vite hvilket navn du skal søke på. Og det ligger jo ingen varsling når noe er endret.