Jan Erik Hansen

Mye synsing her, og om så mange andre ting i denne debatt. 

 

Der er intet som underbygger at DNT eller friluftsliv generelt har en særlig effekt på folkehelsen. Det som vi kan se på er HVEM som driver et aktivt friluftsliv, her er nemlig visse grupper i befolkningen overrepresentert. Sammenligner vi denne gruppe med tilsvarende i andre vestlige land, uten DNT eller friluftslivstradisjon, så kommer ikke den Norske gruppe bedre ut end andre. Det er sådan, at der er bestemte grupper i befolkningene, som er mere opptatt av helsen sin and andre, og denne gruppe vil alltid aktivt ta vare på helsa med mosjon og hensiktsmessig ernæring - uavhengig av DNT og friluftsliv.

- Det er ikke lenge siden der blev publisert en artikkel/rapport, som sammenlignede befolkningens generelle helsetilstand i ulike vestlige land, og her kom heller ikke Norge ut som nogen særlig "helsefremmende nasjon".

At der har pågått en akademisk etterrasjonalisering, er en anden sag, men ingen har kunne påvise at friluftsliv eller DNT, har en særlig helsefremmende effekt - hverken fysisk eller psykisk.

Litt usikker på hva du mener med akademisk etterrasjonalisering. Diskusjonen om DNT eller friluftsliv generelt har en effekt i et folkehelseperspektiv er vel også en avsporing av det trådstarter tok opp: Boikotte DNT. 

Angående synsing, eller argumentene du kommer med kjøper jeg ikke premissene dine eller konklusjonen av to grunner. For det første må du benytte en snever definisjon av friluftsliv, som ikke er gitt, for å hevde at visse grupper er overrepresentert. For det andre er sammenligningen opp mot en eventuelt tilsvarende gruppe i andre land noe som vil være avhengig av hvorfor friluftsliv eventuelt har en effekt på folkehelse (Er det for eksempel fysisk aktivitet i form av friluftsliv som har positiv effekt, vil grupper som er fysisk aktive være sammenligningsgrunnlaget, uavhengig av om de driver friluftsliv eller ikke).

En enkel hypotese for å si at friluftsliv har en positiv effekt på folkehelsen kan være som følger:

Fysisk aktivitet ( A ) har positive helseaspekter ( H ). Friluftsliv ( F ) er fysisk aktivitet. 

A -> H

F = A

F -> H

Det følger selvsagt ikke at DNT eller friluftsliv har en stor effekt i et folkehelseperspektiv. Det eneste en kan si er at grupper som driver friluftsliv oppnår en helseeffekt av å være fysisk aktive. 

Det neste spørsmålet blir selvsagt om tilrettelegging for friluftsliv fører til økt fysisk aktivitet hos personer som normalt ikke er aktive, eller at personer som er aktive oftere velger friluftsaktiviteter. Det er muligens her det ender i synsing og akademisk etterrasjonalisering?

Angående forskning og litteratur om friluftsliv har en fysisk- eller psykisk helseeffekt kan muligens pensumlista til faget 

Friluftsliv og psykisk helse ved Høgskulen i Sogndal inneholde noe nyttig: http://studiehandbok.hisf.no/no/content/view/full/12274

Er enig i veldig mye av det du sier, men det er vel ikke helt riktig at DNT ikke kan knyttes til bussforbindelsen. De har selvsagt ingen myndighet til å ta avgjørelser, men de trykket på ganske grundig i veisaken.

Angående buss og Snøheimveien kjenner jeg ikke til saksbehandlingen der. Mitt inntrykk er at DNT, turistnæringen rundt Dovrefjell og fjellfolket selv har hatt interesse av å opprettholde veien. Det har vært diskutert her på Fjellforum tiligere, i fobindelse med underskriftsaksjon for Snøheimveien.

Som det er sagt av andre i tråden: DNT er en forening for turister, ikke en naturvernorganisasjon. Det primære målet er å få folk ut på tur. Organisasjonen driver ikke for å få et økonomisk utbytte til eiere, men de driver med målsetting om overskudd slik at det kan bygges/kjøpes flere hytter. I denne iveren mener jeg at de gjentatte ganger har stått for utbygginger som aldri burde vært gjennomført. 

 

Mitt drømmescenario er at DNT gjør alle sine betjente hytter i nasjonalparkene til selvbetjente. Bort med dieselaggregater og viseltransport.. På den måten kunne man jobbe for et mer nøkternt friluftsliv.

Enig i det du sier der, noe som også gjelder mange andre en DNT. Med et mål om å legge tilrette for friluftsliv, virker det som om det er vanskelig å si når det er nok. Ofte kan de virke som om de havner i en "slippery slope" situasjon, der det alltid er noe nytt som kan gjøres for å legge tilrette (og så er det jo ikke så mye oppmerksomhet å få når en bare har beiset hytta eller frisket opp T-merkingen). 

Pussig at du tar utgangspunkt i mitt innlegg da. (...)

I tillegg bør myndighetene også se på i hvilken grad tilskuddene til DNT er konkurransevridende ettersom Turistforeningen nå spiser seg inn på fjellsportmarkeder som tidligere var forbeholdt de private.

 

Det var nok ikke mange private som drev stort før Turistforeningen kom på banen, men mange enkeltindivider .

Private har drevet overnattingstilbud og føring i fjellet i mange hundre år før turistforeningen ble stiftet. Noe var statlig organisert, som skysstasjoner, annet var overnatting på gårder i området rundt fjellet og setre i fjellet. Når reisende, og senere pionerene innen friluftsliv skulle over fjellet ble lokalkjente ansatt som førere for turene. Friluftsliv som overskuddsfenomen, med kjentmenn og førere, var vel først på begynnelsen av 1800 tallet. Omtrent 50 år før DNT ble stiftet. Før den tid var det stort sett et nytteperspektiv over turene.

Før bregruppa ble kostituert i 1962 var det uavhengige (og patentførere) breførere som stod for opplæring og føring over bre. DNT var riktignok delaktig i fremveksten av patenførervesenet, og senere opplæring av brefører før bregruppa ble startet. (Bare for å være litt off-topic og bedrevitende).

Det er helt greit å være mot DNT, men da bør du kjenne litt til historien og hvordan organsisjonen fungerer rundt om i Norge. DNT er noe mer enn betjente hytter og "forretningsvirksomhet" i de større lokalavdelingene.

Som Larsdx er jeg ikke motstander av DNT. I bokhylla står 14 sammenhengende år med DNTs årbok. At jeg er medlem på 15. året betyr ikke at jeg ikke kan være kritisk til organisasjonen. Om ingen sier fra blir det jo bare en liten indre gruppe som står for politikken og uttaler seg på vegne av over 200 000 stemmeløse medlemmer.

Jeg er også kritisk til mye av særbehandlingen og konkurransevridningen som DNT får på bekostning av mindre kommersielle tilbydere. Dette er et vanskelig tema å løse i praksis. På den ene siden er jeg positiv til frivillig arbeid og folk som leder turer på dugnad. Dette er kjernen i lag og organisasjoner. Det vil heller ikke være rett å ta fra DNT eller andre tilskudd for å "skape" et marked for private. I de tilfellene hvor kommersielle aktører ønsker å tilby turer og kurs, om det er fjellsport eller generelle turer, bør de tilby en mer profesjonell løsning i form av kunnskap og innhold.

Problemet oppstår når DNT blir særbehandlet i form av byggetilatelser, hvor de får drive organisert friluftsliv, markedsføringtilskudd, o.l. For eksempel kan ikke jeg som friluftsveileder lede en organisert tur med 5 personer i enkelte nasjonalparker, mens DNT kan gjennomføre gruppeturer i samme området.

For å ro meg inn mot temaet i tråden:

Min mening er at behold medlemskapet i DNT og bruk stemmen din på lokallaget og få DNT til å holde litt igjen for du får ikke stoppet det helt.

Går det an å feste Grivel G12 på lærsko som Alfa Walk king?

Om du kan feste Alfa walk king på Grivel G12 er avhengig av bindingstype. For "vanlige" fjellsko må du ha en binding med reimfeste foran og bak. Det vil si at New-Matic og Cramp-o-matic bindingene ikke fungerer med Walk King.

Er usikker på om du får G12 med Classicbinding (ser ikke noen på grivel.com). Et par Grivel G10 New Classic kan være alternativ: http://www.grivel.com/products/ice/crampons/2-g10

Som Arcticpeka sier vil Alfa Walk King ha klare begrensninger med stegjern på bre. Det fungerer ok for å krysse flate breer, men du sliter så snart det blir bratt. Om du ikke har planer om å skaffe stivere sko, men skal oppleve breen, så kan det jo være en trøst at det er folk med adskillig dårligere sko en Walk King som har fått på stegjern og ruslet rundt nederst på Nigardsbreen.

Bruke paraply i fjellet høres like teit ut som å bruke skalljakke i byen.

 

Hvorfor kjøpe en ekstra jakke bare for å bruke i byen?

(og som Nord-Vestlending har jeg aldri skjønt poenget med paraply, hverken på fjellet eller på vei til butikken )

Kort svar: Produsenter, importører, agentur, den enkelte butikk og avtaler mellom disse.

Eksempel: For kjedebutikker som G-sport er det Gresvigkjeden som forhandler frem avtaler med produsenter og importører, og så har den enkelte butikken et basissortiment og velger resten fra sortimentet til Gresvig basert på hva de tror selger lokalt. Dette gjør at G-sport har faste merker i hver butikk, og fremover vil det sannsynligvis komme en del North Face klær hos G-sport.

For uavhengige-/nisjebutikker som Oslo Sportslager eller VPG er det ofte kortere vei mellom produsent og butikk. Flere slike butikker tar inn varer de selv benytter/liker og mener vil selge godt hos norske friluftsfolk. Vareutvalget vil ofte være delvis styrt av hvilke importører de har avtaler med, og at de ikke blir blokkert av de større kjedene. 

For Platousport i Bergen er vel de som er "agenturet" i Platoukjeden, slik at de er på messer for å plukke ut nye varer for de norske butikkene?

Angående Berghaus, så er de på vei tilbake på det norske markedet gjennom Intersport. 

"First Price" merkene finnes også i kjedebutikkene, der de største har sine egne merker, som f.eks. Norheim.

Jeg synes det mangler litt perspektiv i denne ensidige kritikken av DNT. Sett at vi kuttet ut all tilrettelegging og fjernet alle hyttene. Hvordan skulle vi få som da er igjen klare å overbevise resten av befolkningen om at det er viktig å ta vare på naturen. Det man ikke selv bruker har man gjerne ikke noe forhold til, og jeg tror det er svært mange i Norges land som ikke så veldig opptatt av hvordan naturen forvaltes.

 

DNT driver, slik jeg ser det, også med folkeopplysning og det er det ikke så mange av oss "enstøinger" som gjør. Vi er ute i naturen og får kjempegode opplevelser, men sier ikke et pip til omverdenen. Nå er det jo ikke slik at jeg er enig i alt DNT foretar seg, men hvis vi summerer opp alt så synes jeg at de havner godt inne på den positive siden.

 

Jeg tør påstå at naturen hadde sett litt verre ut idag uten DNT og alle de lokallagene det består av.

Uten at jeg vil blande meg inn i en boikottaksjon mot DNT, er jeg ikke enig i at DNT er en forutsetning for hverken tilrettelegging eller informasjon om Naturen. Nasjonalt er DNT den mest synlige aktøren, og andre som ofte gjør mer forsvinner i skyggen av DNTs massive markedsføring. Lokalt er det ofte Friluftsrådene, JFF foreninger og Fjellstyrer som står for informasjon og tilrettelegging. 

Om en, for eksempel, legger sammen hytter fra private aktører, fjellstyrer, statskog, JFF og andre åpne hytter snakker vi om langt flere overnattingsmuligheter i fjellet. Fjellstyrene er de som står for lokal forvaltning av jakt og fiske, og ofte også merking og skilting av turstier du ikke finner i DNTs rutenett. Merkingen og stiene som Marmota nevner vil jeg tro er vedlikeholdt av Fjellstyret. For nærfriluftslivet, som er det de fleste driver med til daglig, er det gjerne kommuner, fylkeskommunen og friluftsrådene som merker og legger opp til aktiviteter. 

Når det gjelder informasjon om større problemstillinger og forvaltning av natur gjør DNT litt, men etter min mening handler det som regel om store symbolsaker, og ikke helhet. Da vil jeg si SNO, villreinsentrene, og naturveilederne i SNO gjør mer for å informere om problemstillinger og legge premissene for forvaltning.

Et eksempel er veien inn til Snøheim, der det ikke er DNT som har tatt noen avgjørelse angående bruk og transport. Bussen er et kompromiss, som ikke er knyttet til DNT på andre måter en at den ender inne ved Snøheim. Denne er like mye for det store flertallet av passasjerene som ikke skal besøke Snøheim, men ta en topptur til Snøhetta eller rusle litt i området i håp om å se moskus. For DNT blir det selvsagt en liten bonus om noen tar turen innom for en kopp kaffe.

Jeg liker ikke særbehandlingen DNT ofte får på bekostning av private aktører (f.eks. DNT får tilatelse til organiserte turer i områder private ikke får), men mener DNT gjør mye bra for turlivet. Mest synd er det at de som gjør mest for å få folk ut i aktivitet i naturen forsvinner i skyggen av en massiv organisasjon som DNT.

Jeg kommer likevel til å følge Turiststier i sommer, besøke turpostene til friluftsrådet og muligens overnatte på en statskogkoie. Sannsynligvis kommer jeg til å si det til omverden også.

Har så vidt prøvd skoene. Sålen er noe myk slik at en kjenner spisse steiner gjennom, men fullgod som daglige sko. Ellers er skoene lette og kjennes behagelig/myke på foten. Ankelstøtten er litt bedre en joggesko, men ikke like stiv som f.eks. Crag Hi GT GTX fra Hagløfs. 

Misunner deg turen så tidlig, men fisket kan være litt trått kanskje så tidlig. Jeg kommer meg ikke inn i  Femundsmarka før mot slutten av juni. Går ikke Fæmund II så kan du bestille båttaxi. Kontakt Jonasvollen eller Haugen gård så kan du bli kjørt til "døra". Koster litt mer men langt kjappere.

 

Nei, nei, ikke hør på Bjarne. En kaffekopp på Fæmund II hører med for å komme i skikkelig Femundstemning 

Har gode erfaringer med Terra Nova Laser Competition 2. Veier 1320 gram med litt mer solide plugger en de som følger med. Har tidligere brukt Ringstind 2.

Sammenlignet med Ringstind 2 har Terra Nova teltet bedre luftemuligheter, og en slipper kondens ved at inner- og ytterteltet berører hverandre når det blåser litt mot hodeenden. Forteltet er også litt mer romslig, med god plass for sekk og mulighet for å henge opp sokker til tørk. Bonus er reflekser på bardunsnorene.

Fæmund II har første tur søndag 9 juni i år. 

Har et par turer i området i starten av juni. I 2005 var det mye is i bakken og overvann på stier og myrer første uka av juni. I 2007 var det tropevarme (opp mot 25 grader) i starten av juni, og snø 14. juni. Begge gangene var det isfritt i vannene og elvene jeg var innom. Jeg var ikke lenger inn en til Styggfisk tjønna, så muligens det lå noe isflak i vannene med mindre strøm inn mot svenskegrensa. Uansett vil forholdene variere fra år til år så tidlig i sesongen. 

I år har det vært kaldt og mye is, så det er vel avhengig av hvordan våren blir for om det er isfritt i området du skal på tur. 

I et forsøk på å gjøre førstehjelpssakene har jeg nå tatt et nytt lite grep. Som @Koppen (tror jeg det var) påpekte er jo ikke førstehjelppakken den som blir mest brukt akkurat. Da tenkte jeg at jeg kan la være å ta den i en ziplock og heller bruke "vakumpakkmaskinen" som jeg har. Så nå er alt med unntak av paracet forseglet i sin egen liten pose (62 gram) som jeg så kan ha i samme pose som tannbørste, såpe og tannkrem uten å frykte at det skal bli vått. Sparte riktignok bare 6 gram på det så det var ikke akkurat den store besparelsen. Er det på tide å kutte tannbørsten mon tro?

Bare å kutte tannbørsten nå ja.  Eller en bruk en sammenleggbar tannbørste fra et reisesett. Den er lettere en en kuttet tannbørste (om du ikke borer ut skaftet...)

Ellers er jeg ikke sikker på om jeg vil vakumpakke førstehjelpssakene mine med det første. Har laget et førstehjelpssett til kropp og utstyr, så det kommer frem titt og ofte. Er vel bare plaster, strips, kompress og et par småting som aldri blir brukt. 

Herlige bilder @anaktuvuk og @Chalshus 

Var innom Intersport i dag og kikket på en fatbike de hadde fått inn til demonstrasjon. Selgeren fortalte at det ville komme en serieprodusert modell fra Nakamura til høsten for et sted mellom 10-20000. Skal innrømme at det frister...

Blogg er nok bra det og jeg får jo lest "postene" inne her. Problemet er at man ikke får kommentert herfra. Det er jo ikke noe jeg må men samtidig syns jeg det da "ødelegger" litt for måten forumet er lagt opp på. Det blir på en måte fylt opp av "døde" poster.  Jeg tror det hadde vært best for forumet om disse blogg innleggene heller kom inn som ett normalt innlegg som man kan kommentere.  Kanskje det en dag vil komme en funksjon som gjør at blogg og forum kan fungere fullverdig på tvers av hverandre.          Men når det er sagt.  Finnes det en "bloggleseser" hvor man kan legge inn sine favoritt blogger og som støtter kommentering uten å behøve å gå inn på hver enkel blogg?   

 

Pr i dag følger jeg ingen blogger.

Så vidt jeg kjenner til er det ikke noen RSS lesere som gjør det mulig å kommentere på blogger. Individuelle innstillinger for kommentering (av/på) innebygd eller ekstern løsning) vil gjøre slikt vanskelig. 

Utgangspunktet for å poste eksterne innlegg/utdrag på Fjellforum var å gjøre det enkelt for andre å finne sine favorittblogger, og se hvilke som var oppdatert. Dette fungerer noenlunde på samme måte som en RSS leser som http://feedly.com/, med fordelen at en slipper å lage sin egen liste. 

Ellers anbefaler jeg selvsagt at du umiddelbart legger til min blogg som bokmerke, så følger du din første blogg (Eller du kan abonere på e-post, følge på twitter eller legge til i en RSS leser). 

Når det er snakk om å tørke noen mL med tannkrem, som bare er noen gram så føler jeg at jeg er inne på noe her. Men for all del. Jeg forstår at dere har glede av å gjøre disse tiltakene.

Grimner snakket forsåvidt også om at han fjernet håndtaket på en kjele og tok med et mulitverktøy bare for å holde kjelen. Heldigvis innså han etterpå at dette var et tåpelig prosjekt, satte håndtaket på igjen og la mulitverktøyet igjen hjemme.

 

Om en tørker tannkrem, fjerne papprullen til toalettpapiret, kutter kantene på kartet, tar av vaskelapper, kutter lange reimer, dropper hank på kjelen, pakker om maten, osv. er det ikke mange grammene å spare for hver enkelt ting. 

Men en kan selvsagt se det fra et annet perspektiv. Å tørke tannkremen sparer 50% vekt, å trimme kartene sparer 25% vekt, osv. Tallene er selvsagt rett fra løse lufta, men meningen er at om en bruker samme perspektiv på hele pakkelista, så sparer en kanskje 25% vekt på det som allerede er med. 

Og så er det jo moro å eksperimentere, prøve i praksis, forkaste det som ikke fungerer og fortsette med det som fungerte på tur. 

Denne tråden starter med at friluftsblogg er delt til frilufts blogg. I neste innlegg lenkes det til Fjell-eventyr. To orddelingsfeil med en gang. Hvis jeg skal fristes til å gå inn på blogger så bør det i alle fall ikke være skrivefeil i overskriftene... 

 

Men lykke til alle sammen! Fint at folk skriver! 

Hvor var orddelingsfeilene? Beklager, greide ikke å la være 

Lykke til, men sannheten er at veldig få kommer til å bry seg. Snakker av erfaring fra da jeg selv laget hjemmeside. Mye tid og krefter brukt - ingen interesse.

Som Bjarne sa, Kommer vel helt an på om du har noe interessant å komme med det 

Det er en hel del turblogger som har flere lesere en de fleste friluftsbladene på narvesen.

Skal innrømme jeg skvatt litt når jeg så navnet mitt som tittel på noe som blir diskutert... 

Ikke glem fjesingen, helvetesfisken!
Vg kunne i fjor sommer melde at det krydde av den overalt, og at alle som vurderte å bade i sjøen ville ende opp med store smerter...

 

Edit: Nå, etter en grundigere lesing av lista di, ser jeg at fjesingen står der...
 

Tittelen på VG artikkelen var «Giftig fisk i badevannet». Alle sensasjonsoverskriftene på første linje er fra VG eller DB artikler det tok ca 2 minutter å søke opp. 

Fjesing er vel ellers en fisk det er greit å vite hvor en skal ta tak før en tar ut kroken. 

Har sett noen stikk av fjesing ja

Har egentlig aldri tenkt stort over dette med flått, og har liksom vært en naturlig del av å være ute. Men i de siste åra har jeg faktisk blitt mer forsiktig, og sjekker oftere. Er enkelte som virkelig sliter med dette hele livet. Og jeg føler jeg bør bli flinkere til å sjekke meg daglig på turer. Blir til at jeg sjekker etter første dusjen som oftest.....

Det vondeste må være den flått'en som satt midt i kaviarstjerna etter ett pass etter karpa. DEN var vond å fjerne den

Mener jo selvsagt ikke at en skal ignorere flåtten, men rett og slett forholde seg til at den er der i år, som den var i fjor og året før og året før og... Gå på tur. Børst av buksa og klærne når du er ferdig på tur. Sjekk der sola ikke skinner før du hopper i dusjen. 

Det er litt rart at folk er reddere for huggorm enn for veps, enda vepsen noen år dreper flere mennesker her i landet, mens det sikkert går mer enn ti år mellom hver gang vi hører om at noen dør av huggormbitt.
Det har nok noe med innstilling å gjøre.
Min sønn på 18 år fikk et trafikalt grunnkurs til attenårsdagen for at han skulle kunne begynne å øvelseskjøre for å ta "lappen".
Første kommentar etter første kurskveld var at han var den eneste som var der fordi han var nødt, de andre var der for at de ville få seg et sertifikat og gjerne også en bil.
Etter kurset var konklusjonen klar. "Det eneste de fortalte oss var hvor farlig det var å kjøre bil, du kan jo dø av det. Hvem i huleste er de som frivillig legger ut på et slikt kamikasetokt?"

Altså, innstilling. Ønsker man ikke å drive med friluftsliv så er det ikke vanskelig å finne argumenter mot dette.

Egentlig ganske naturlig at folk er mer redd for Hoggormen en ting som er mye farligere. Frykten ligger vel rett og slett i reptilhjernen og er ikke rasjonelt begrunnet.

Har selv opplevd flere ganger å gå på hoggorm når jeg ikke har ventet det. Resultatet er det samme hver gang. Før jeg har fått med meg hva som skjer har jeg hoppet en meter opp i lufta og tre meter til siden på instinkt. Så et halvt sekund senere har mer utviklede deler av hjernen rukket å registrere hva som skjer og jeg kan studere den fascinerende skapningen.

Enig med Ida i at Freedom of the hills er en av de mest komplette bøkene om alpint friluftsliv. Solid bok som stadig har blitt hold oppdatert. Sørg for at du får siste utgave (.

Senere kan boka suppleres med andre bøker som går grundig inn på enkelttema.

Statskog er Norges største grunneier og en av de største tilbydere innen friluftsliv, så ingen stor bombe. Men koiene og buene kommer jo lett i skyggen av DNT sin massive markedsføring. 

Har kikket innom en del av koiene opp gjennom årene. Enkelt og godt tilbud når en trenger å tørke klær eller slippe unna myggen i lunsjen. 

For den som er nysgjerrig på de over 20 åpne koiene og buene i Femundsområdet har jeg skrevet om de på bloggen: http://www.tursiden.net/2013/02/apne-koier-og-buer-i-femundsmarka/

Enkleste måten å finne koiene er å bruke turkartet på godtur.no. Kryss av for friluftselementer -> Åpent husvære

Samme spørgsmål blev stillet i går på et dansk friluftsforum - sikkert den samme bruger. Her tog jeg chancen på at foreslå Fjordruta som en mulighed, hvis det skulle være uden ski. Første del af Fjordruta direkte ud fra Kristiansund går tæt på havet og ikke særligt højt, så jeg tænkte, at her var der kanske en chance for at kunne gå på benene i slutten af april. Den sidste del af Fjordruta går lidt længere ind i landet, så her er der større risiko for, at der endnu ligger en del sne. Jeg har ikke selv været der og kender ikke forholdene på den tid af året. Er der nogen lokalkendte her, der kan svare på, om det var et dumt forslag, jeg kom med?

Ytre deler av Fjordruta kan være et alternativ i april om det er lite snø da. Været og snøforholdene helt ute ved kysten varierer mye, så det er umulig å si noe før en ser værmeldingen i april. I de indre deler av Fjordruta er det normalt snø på denne tiden. 

Tror det beste tipset er å stikke innom bokhandelen i Kristiansund og kjøpe en av de lokal turbøkene. Der er det mange gode tips, og så er det bare å spørre noen i byen om hvor det er bart.

Kristiansund har også en veldig aktiv turistforening du kan kontakte: http://www.kntur.no/

Med kajakk er det nesten ubegrensede muligheter i området. Har du ikke kajakk selv er det sikkert mulig å få låne hos padleklubben eller leie hos en av de som arrangerer padlekurs. 

Hvordan har dere tenkt å starte turen?

En alternativ rute kan være å starte fra Ferragshåen - Langtjønna - følge stien på østsiden til Nordvika - Svartsjøen - Nedre Muggsjø - Avstikker til Stortjønna - Vollsjøan. Og så gå til Røoset og ta båten tilbake til Synnervika. 

Terrenget i området dere har tenkt er stort sett likt resten av Femundsmarka: ganske variert. I området vest for Nedre Muggsjøen og til Femunden er det en del myrer, men stort sett ikke noe problem om det ikke er en våt sommer. På østsiden er det mer blokkmark og snaufjell. 

Angående folk er mitt inntrykk at det er mindre på nordsiden en i området Røa-Gøtådalen og Svukuriset-Roasten (T-rute). Størst sansynlighet for å treffe folk på nordsiden er i området Revsjøen-Volsjøan-Nedre Muggsjøen. Har bare noen få turer der dere har tenkt, så begrenset "statistikk" over besøkende. 

Folk vil dere uansett treffe, så om dere absolutt ikke vil se noen kan kanskje Flensmarka på vestsiden av Femunden være et alternativ.

Fin og variert rute, så god tur

Mygg vil du treffe på, som ellers i Nordland, Troms, Finnmark, Nord Sverige og Nord Finland. 

Angående snø og forhold så er det veldig avhengig av hvordan vinteren og våren utvikler seg, og hvor du starter. Erfaringen er at det kan være mye snø og kraftig snøsmelting i slutten av juni. Anbefaler å sjekke senorge.no når det nærmer seg for å få et inntrykk av årets forhold. 

Om du skriver hvor du vil starte og hvilke etapper du skal gå er det lettere å si noe konkret.

Dette er virkelig interessent for meg. .

I 2009 var jeg på tur. På føttene hadde jeg Crispi Besseggen. Pådro meg et alvorlig akillesproblem, slik at jeg senere ikke kan bruke støvler. Kjøpte da et par kraftige lave terrengsko med Wibramsåle. I tillegg, vanntette sokker og gamasjer.

Med disse skoene har jeg siden da gått på fjellet med sekk på ca 25 kg uten problemer.

 

I november i fjor ble akillessenen operert, og jeg har forsiktig begynt med støvler igjen. Har imidlertid tenkt å kjøpe noen enda lavere.

Men, etter å ha lest innleggene her, kanskje jeg heller burde fortsette med de skoene jeg nå bruker?? For er det noe jeg er redd for er å havne i samme situasjon som i 2009; å bli hentet med helikopter. Hvert fall, pga akillesproblemer.

 

Har vurdert å kjøpe et par ekstra lave fjellstøvler, men kanskje jeg burde droppe det og kjøpe noe annet å ha i sekken.

 

Fortell gjerne mer.

Passformen og konstruksjonen på skoene kan ha like mye å si som høyde når det gjelder akillesproblemer. Det viktigste er at det ikke er noe som klemmer, og at skoene ikke begrenser bevegeligheten for mye. 

Et generelt tips: Er du fornøyd med skoene du bruker, så er det ingen grunn til å bytte (bortsett fra at vi friluftsfolk liker nytt utstyr...) Bytter du, så gå litt med skoene, og vær sikker på at de ikke klemmer over akillessenen eller gir en "kantete" gange.

Selv liker jeg sko som er 2-4 cm høyer en lave sko (typisk Mid eller Hi versjonen av lave sko). Da har jeg akkurat det lille ekstra som sørger for at rusk ikke ramler ned i skoen. Et tips er å sy på en gamasjekrok på buksa (om den ikke har det), slik at den holder seg over skoene. 

Hvilken sovepose skal en gramjeger kjøpe seg? Mitt bruk er vår, sommer og høst. Er en del på høyfjellet, å kan oppleve temperatur ned mot null grader (veldig skjeldent). Har en helsport alta nå. Ikke akkurat en lettvekter det. Når det kommer til pris er jeg ikke villig til å gå over kr 3000.-

Anders

Enig med Grimner i at du bør velge en dunpose så lenge du ikke er plaget med allergier. For komfortabel bruk ned mot -5 anbefaler jeg en med dunvekt på 400-600 gram (avhengig av dunkvalitet). Om du liker å ligge med mye klær kan du gå 100 gram lavere. Å holde den tørr er en enkel sak med litt erfaring. I kort betyr det å pakke i en vanntett pakkpose, og ikke ta den ut før du er under tak. Pass også på å lufte posen en halvtime om morgenen for å få ut fuktighet før du komprimerer den. 

Kvalitet koster, men om du aksepterer 100-300 gram ekstra sparer du fort en tusenlapp på posen. For eksempel koster Xero serien en drøy tusenlapp mer en Helium serien fra Mountain Equipment for soveposer med samme temperaturområde. Du finner tilsvarende poser fra mange produsenter.

Selv benytter jeg en Marmot Atom som er komfortabel ned til noen minusgrader med lakenpose og ullundertøy på kroppen.