Mannen fra Sennavassdalen

Ja om du kjører så rått at ingen andre vil kjøre ned samme sida eller renna er jo problemet løst

@Fjellbukken: Intresant tanke som det er verdt å se nærmere inn i. Et problem jeg ser ved det er selve lagringen av plasten siden du skal gjenbruke den senere og ikke bare kan grave et jordlag over den slik som for vanlige deponier. Jeg lurer på hva kostnadene ved å lagre plasten slik ville være kontra å resirkulere den fullt ut med en gang, det kan faktisk hende det er mer økonomisk på lang sikt grunnet stigende oljepriser. @Thord: Fint bilde, masse plass til mere folk etter alt tomrommet på bildet å dømme Du kan se hva du vil i slike bilder ut i fra din egen predisponering.

Klausulen for regel 7 burde være at den kun gjelder for kjente og populære frikjøringstopper. Om du er på en ukjent topp mutters alene kan du kjøre akkurat hvordan du vil fordi det kommer ingen etter deg. Regelen gjelder heller ikke om du kjører ned en plass som ikke er spennende mtp. frikjøring, f.eks. at du tar deg ned en rygg med fjellski.

Bra innlegg jankj Det er disse effektene(og andre) av resirkulering vi må se opp mot andre miljøtiltak slik at vi kan prioritere riktig. Artiklene tar opp at dette i mange instanser ikke blir gjort. Jeg ble nok litt oppgitt av at det virket som mange ikke leste artiklene i førstepost og misforsto dette som en prinsippdebatt av den grunn tolket jeg ditt innlegg som at du mente vi skulle sortere uavhengig av kostnader og andre miljøtiltak som da blir satt til siden.

Poengene som taes opp i artiklene er gode. At resirkulering er prinsipielt veldig bra og at vi gjerne skulle hatt 100% resirkulering tror jeg ingen er uenig med, men da snakker vi om prinsipper. Problemet er at det ikke skilles mellom prinsipiell og rasjonell tankegang i mye av miljøkampen. Det at tiltak innføres uten å vurdere det rasjonelle rundt det skader miljøkampen. Det skader miljøkampen viss vi bruker miljømidler på tiltak som er lite effektive, vi får mindre miljøeffekt for ressursene vi bruker. Det absolutte tallet for hvor mye plastresirkulering ville redusert oljebruken er egentlig ikke avgjørende for om det bør innføres ikke, det avgjørende er om tiltaket er kostnadseffektivt sett opp mot andre miljøtiltak vi kan gjennomføre. Er enig med deg at global resirkulering av plast trolig ville monne ganske bra på oljeforbruket, spørsmålet er om det er et realistisk tiltak i dag og om det er et effektivt tiltak sett opp mot andre tiltak (sier ikke om det er det eller ikke, kun at dette må analyseres og vurderes). Hele poenget til artiklene, slik jeg tolker det, er at resirkulering er blitt en religion for mange og at de derfor vil innføre det uten å tenke på hvor effektive tiltakene er, dette kan føre til at miljøtiltak som ville ha større effekt vil bli satt til side. På løsninger kommer artiklene inn på at det virkelige problemet er forbruket og at tiltak for å redusere dette er de mest effektive. Avgifter på plast kan være en metode for å redusere forbruket. Prissamarbeid med OPEC for å heve oljeprisen er en annen (men noe som vi må være forsiktig med inntil verdensøkonomien har kommet seg bedre, ustabil økonomi gir mindre vilje til miljøtiltak). Andre tiltak som kan være mer effektiv en plastresirkulering er støtte til alternative drivstoff, modernisering av handelsflåten, modernisering av bilparken, kollektivtransport, rett å slett direkte senke uttaket på norsk sokkel O.L.

Karbonfibre var bare ment som et eksempel på et materiale som kan bli viktigere i fremtiden. Vi kommet ut på et sidespor, det var kun ment som et enkelt eksempel på materialer som kan endre vår nåværende avhengighet av plast. (sier ikke at det alene vil endre den eller at det på noen måte er sikkert). Dagens karbonfibre kan lages fra flere ressurser enn olje. Naturgas er nå det mesteparten av produksjonen er avhengig av (polyacrylonitrile delen). Produksjonen fra asfalter er økende, asfaltene kan utvinnes fra tungolje og kull. Den tradisjonelle metoden produksjon fra rayon viser at andre råstoffer en petroleum kan brukes, men enn så lenge petroleum er billig er det ikke incentiver for å forske på dette. Når det gjelder varighet på petroleumsreservene er Reserves-to-production ratio i år vurdert til 40-80 for olje, 164 for kull og 59 for gass ifølge følgende Wikipediaartikkel: http://en.wikipedia.org/wiki/Reserves-to-production_ratio. Nyeste uavhengige rapport fra EIA ("International Energy Outlook 2009") estimerer gassreservene til 63 år så tallene til Wikipedia kan være litt daterte (2008 EIA rapporten siteres som en kilde). Karbonfibre forsvinne ikke i takt med oljen, de kan lages fra langt flere kilder og olje er langt fra hovedkilden. Gass er i dag den viktigste kilden, men kull (164 år reserve) og celluloser (rayon er en slik cellulose) kan og brukes. Økende gasspriser vil gi intensiver til mer forskning på alternative produksjonmetoder. Prisregulering av oljeprisene er jeg og enig er et effektiv tiltak for å dempe oljeforbruket (OPEC gjør dette den dag i dag). At strupetak på dagens forbruk er noe av det vi burde gjøre for å redusere utslippene er noe jeg er enig med deg i. Artiklene linket til i førstepost taler for dette som effektive miljøtiltak og for å bremse ressursbruk, les dem så har vi et felles grunnlag å debattere ut i fra .

Jeg har ikke snakket om karbontråder i naturen. Jeg snakket om karbonkjeder dette er molekyler som er bygd opp av lange kjeder med karboner, hele feltet organisk kjemi omhandler stoffer og reaksjoner med stoffer som består kjeder med karbon og hydrogenatomer. Link til artikkel som omhandler organisk kjemi. Her har du og beskrevet ulike stoffer som inneholder karbonkjeder, du vil nok kjenne igjen mange av navnene er så vanlige at de bruke i dagligtale: http://no.wikipedia.org/wiki/Organisk_kjemi. Petroleum er organiske stoffer, nærmere bestemt hydrokarboner. Anbefalt litteratur er å kjemibøkene for kjemi på videregående. God innføring i litt kjemi som alle har godt av (ganske interessant og nyttig fagfelt for forståelse av verden) .

Det finnes flere ulike måter for å produsere karbonfiber i dag. Du har den du nevner, produksjon fra bek/asfalt (fra olje eller kull) og produksjon fra rayon (et cellulosefiber). To av disse produksjonsmetodene krever en form for petroleum som råstoff (kan være gass, kull eller olje, den ene prosessen bruker asfalt/bek), den siste krever et halvsyntetisk, halvorganisk stoff. Kluet her er at karbonfiber er produsert fra ulike stoffer som inneholder lange karbonkjeder. Lange karbonkjeder forekommer med høy hyppighet i naturen så det finnes potensiale for at det kan utvikles langt flere utvinningsmetoder. Vi går fortere tom for asfalt enn vi går tom for råmateriale til karbonfiber...

@ASI: Godt innlegg og jeg er veldig enig med deg i det du sier om neo-klassisk økonomisk tankegang og det å bruke økt BNP som et mål. Verdsetter stort at du lister dine kilder Målet som hele tiden har vært lagt til grunn for denne diskusjonen er å gjøre samfunnet mer miljøvennlig. Mine argumenter har gått mot at det har manglet analyser og dokumentasjon for de fulle effektene og kostnadene av resirkulering og at det er tatt beslutninger om økt resirkulering uten et rasjonelt grunnlag. Økonomiske analyser er i sådan viktig for å se på effektiviteten av et tiltak satt opp mot et annet (økonomiske metoder her brukt for å maksimere miljøeffekten av de begrensede ressursene en har til miljøtiltak, ikke til å øke BNP). Jeg beklager viss jeg har formulert meg slik at du ble ledet til å tro jeg satt økt BNP som mål. @essem: Leste gjennom artikkelen. Den var en fin gjennomgang av FNs befolkningsprognoser samt en gjennomgang av litt historie rundet dette og intervjuer med to demografieksperter. Anbefalt lesning til alle. Det var forsåvidt det midtre estimatet du snakket om, jeg leste bare innlegget ditt litt feil (leste at du skrev befolkningsreduksjon fra 2050 og ikke at de kun var veksten som stoppet).

Jeg sier at det kan være et mulig scenario at carbonfiber erstatter plast til mange applikasjoner (noe som det allerede har begynt å gjøre i dag). Jeg foreslo det ikke som en løsning som på plastmangel (petroleumsmangel er det vel du tenker på). Og jeg sa ikke at dette skulle skje i dag, vi snakker om et 40 årsperspektiv så det vil da være mulig at det er blitt langt mer effektivt å produsere. Merk dette er et mulig scenario ikke noe definitivt. Aluminium var en gang mer sjeldent og dyrebart enn gull grunnet mann ikke hadde metoder for å utvinne det, teknologi har markant endret dette. Igjen ikke tillegg dine motdebattanter meninger de ikke har kommet med og ikke overse vesentlige deler av innleggene. Utsagnet ditt om at vi kommer til å gå tomt for karbonfiber sier evig nokk.... @essem: Takk for link, skal lese gjennom den.

Hva er det du ikke forstår i setningen: "Jeg påstår ikke at teknologi løser alt eller noe i den gaten [...]"? At du er vant til å diskutere med dine venninner og på deres nivå betyr ikke at du kan overse vesentlige deler av mine argumenter og samtidig tillegge meg meninger jeg ikke har kommet med.

Når det gjelder å resirkulere plast eller ikke er det ikke kritisk om det vil utgjøre en stor eller liten reduksjon av petroleumsforbruken, men om det er fornuftig ressursbruk sett opp mot andre miljøtiltak: vil f.eks. lik bruk av resurser på andre felt kan gi større reduksjon i petroleumsforbruk. Hva vi lager av plast i dag er ikke av kritisk viktighet. For alt vi vet kan alt av friluftsartikler i dag som lages av plast bli laget av andre materialer om en del år. På samme måte som plast tokk over for metall og tre til mange applikasjoner kan f.eks. carbonfiber overta for plast og andre materialer i mange applikasjoner. Hadde ikke plast erstattet tre og metall i de applikasjonene det gjorde ville mangelen på disse materialene trolig vært stor i dag, teknologien går videre. Jeg påstår ikke at teknologi løser alt eller noe i den gaten, men at du ikke kan forutsette at de teknologiske begrensningen som gjelder i dag gjelder i fremtiden.

@Fjellbukken: Artiklene prøver på ingen måte å påstå at vi ikke forbruker våre ressurser, men de kommer blant annet inn på hvor mye plastsortering kunne redusert petroleumsforbruk i Norge (0,4 % ved full sortering) og at det finnes mer effektive måter å redusere petroleumsforbruket på. Jeg gjentar igjen at økonomi er læren om fordeling av begrensede ressurser. Vi har begrensede ressurser å bruke i 2010 for å redusere vårt forbruk av petroleum og vår forurensing slik at verden skal være en best mulig plass om 50 år, da er prioritering av disse resursene veldig viktig. Det jeg trekte inn av lønnsomhet var at viss et resirkuleringstiltak var lønnsomt kunne vi gjennomføre det av kun den grunn (forutsatt at de ikke skapte mer forurensing selvsagt), men om et tiltak ikke var lønnsomt måtte vi se det opp mot andre tiltak vi gjerne vil gjennomføre. Vi har teknologien til å resirkulere nesten alt, men det betyr ikke det samme som at det er fornuftig. Vi kan resirkulere saltet i urinen din til bordsalt, men det betyr ikke at det hadde vært fornuftig eller miljøvennlig.

@ASI: Det var kun en illustrasjon av en svært enkel utregning for å illustrere en rasjonell metode for å bedre kunne avgjøre om et tiltak ville være fornuftig eller ikke, det vil selvsagt kreve langt mer inngående analyser enn dette for å få et godt estimat av hva som er rasjonelt. Jeg sa ikke at beslutninger skulle fattes på et neo-klassisk økonomisk grunnlag, men at beslutninger må taes ut i fra et så godt og rasjonelt grunnlag som praktisk mulig. Det at fremtiden er vanskelig å spå (som jeg prøvde å illustrere først i mitt innlegg) og at vi ikke sitter på den fulle sannheten, er ikke et argument for å ikke søke å ha så gode beslutningsgrunnlag som mulig i dag. Om vi forutsetter at oljemangel kommet il å bli et seriøst problem i fremtiden og at vi har som mål å redusere oljeforbruket av den grunn er det ikke automatisk sant at å resirkulere plast er rasjonelt. Det kan godt vise seg at å bruke ressursene en ville brukt på å resirkulere plast ville gitt større reduksjon i oljeforbruket ved å investere dem i f.eks. å få større deler av den norske handelsflåten til å bruke gassturbiner istedenfor råolje og diesel (da har vi enda ikke i dette tilfellet sett på andre effekter av disse tiltakene som f.eks. mindre utslipp fra båtene kontra utslippene som blir redusert ved resirkulering av plast, så dette er kun en del av grunnlaget vi må ha for å ta en god beslutning). At om I er større eller mindre enn 0 i det lille regnestykket mitt i et langsiktig resursforvaltningperspektiv ikke er vesentlig er uvesentlig for poenget mitt. Poenget mitt var å etablere om tiltaket kunne utføres på grunnlag av at det var økonomisk lønnsomt (uten å se på miljøhensyn) eller om vi måtte se på om det var et effektivt tiltak satt opp mot andre miljøtiltak (som jeg gjør i andre del av resonnementet). Det er kun i andre del av resonnementet et langsiktig resursforvaltningperspektiv blir relevant og da har vi allerede etablert at I er negativ. Det at økonomi ikke er i nærheten av en eksakt vitenskap gjør den ikke mindre relevant, det er fortsatt læren om å fordele begrensede ressurser på en god måte. Det dere foreslår med å blindt resirkulere er å ta beslutninger på religiøst grunnlag, fordi det er urasjonell tro dere snakker om. Politikk handler både om rasjonelle avgjørelser (ikke eksakte, det har jeg heller ikke sagt) og ideelle avgjørelser (to av politikkens hovedtankeganger). I Nord-Europa er vi veldig opptatt av å være rasjonelle og ha gode begrunnelser for hva vi gjør(det er fortsatt noe ideologi i spill), andre områder i verden er i større og mindre grad opptatt av ideologi (typisk Iran er veldig opptatt av sin religiøse ideologi). Jeg sa ikke vi skulle regne på hva som lønnet seg for rike mennesker, men at vi rasjonelt skulle bruke de begrensede ressursene vi hadde på best mulig måte. Jeg foreslo faktisk at det godt kunne hende det ville være langt mer effektivt at vi investerte ressursene våre i ta vare på regnskoger(som typisk ligger i den 3. verden) og rense kullkraftverk i Kina enn å øke sorteringsgraden her hjemme. Hvordan foreslår du at vi skal fatte beslutninger om det ikke skal være på et rasjonelt grunnlag?

@Fjellbukken: Seriøst les artiklene linket til i førstepost.

@jankj: Det hjelper lite å sortere i heimen om sorteringen ikke ivaretas i resten av systemet. Det er og grunnlegende galt å se på arbeidet utført av de enkelte forbrukerne i sorteringsprosessen som gratis, alt har en kostnad. Fordelene av en slik sortering du snakker om er åpenbare, men det som ikker er åpenbart er kostnadene. Alle tiltak som innføres må være rasjonelle. Du snakker om at vi skal sortere alt som utgangspunkt og så ta stilling til om hva man skal gjøre med det før det kommer til avfallshåndteringsanlegget, ergo at vi potensielt bruker store ressurser til å sortere for å så ikke utnytte resirkuleringen. Er rasjonalitet helt ukjent for deg? Du må se på hele gjenvinningsystemet og tenke rasjonelt. Å sortere til en høy grad i et ledd for å så ikke utnytte det i et annet ledd er ren sløsing med ressurser som kunne vært brukt bedre (for eksempel til rensing av en fabrikk eller redde regnskog). Det å sortere for å gjøre forbrenningen mer effektiv er et legetimt tiltak om det viser seg å være rasjonelt. Det å sortere i tilfelle du plutselig finner ut du vil gjenvinne noe eller forbrenne separat vil aldri være rasjonelt. @Gullars: Du må først etablere noe før du kan sette det som en sannhet for resten av argumentet ditt: Du kan ikke bare si at befolkningsveksten er det største problemet som en absolutt sannhet uten å legge fram et godt grunnlag for det! På samme måte må du faktisk legge fram dokumentasjon for hvor utbredt "mentaliteten der vi rett og slett gir blaffen" er og hvilke effekter denne eventuelt har før du setter denne som et stort problem. Resten av innlegget ditt fikk meg til å sjekke datoen, enda 30 dager til 1. april... Om du virkelig lurer på om FN driver med "befolkningsnedkutting"(fint ord du fant på btw., et nytt synonym til befolkningsnedgang eller var det folkemord du egentlig siktet til?) kan du se effektene av de ulike helseprogrammene deres i den 3. verden. Når du ser antall barn reddet av f.eks. vaksineprogrammet tror jeg du får svaret ditt. Om du ikke vil fremstå som en konspirasjonsteoretiker kan du begynne med å undersøke noe før du slenger ut ganske ville påstander. Du kan og oppgi kildene dine istedenfor å referere til dem som "noen". Jeg kan godt si at "noen" påstår hva som helst (f.eks. at du egentlig er en mann fra mars som prøver å utrydde menneskerasen). Det vil og hjelpe å faktisk sitere kilder som støtter dine påstander.

@Fjellbukken: Den jobben har jeg ikke tenkt å påta meg ettersom jeg ikke har en doktorgrad i økonomi (selv da ville det vært ekstremt vanskelig og spådommen ville blitt ganske vag). Jeg har ikke sagt at jeg har de økonomiske sannhetene i dette, jeg har kun påpekt den økonomiske lønnsomheten ved kildesortering kontra utvinning av nye ressurser ikke er ordentlig vurdert. Jeg sier på ingen måte at vi ikke skal gjøre kraftige miljøtiltak eller at vi ikke skal gjøre noe fordi vi ikke gidder. Jeg sier at vi må analysere de ulike tiltakene og se på hvilken miljøeffekt de har og hvilke økonomiske kostnader de har. Hvis vi for eksempel sier at hele kostnaden ved å gjenvinne plast satt opp mot å brenne det som restavfall er G og kostnaden ved å hente lage ny plast fra petroleum er U blir inntjeningen(I) ved å resirkulere: I = G - U. Er I positiv er resirkulering økonomisk lønnsomt er den negativ er resirkulering ikke lønnsomt og må da sees på som en utgift. Viss resirkuleringen i dette tilfellet er en utgift må vi se på om det er en mer effektiv måte å bruke ressurser på enn andre miljøtiltak. Det kan for eksempel hende at det er mye mer effektivt(altså at vi får mer miljøeffekt ut av tiltaket) å investere 100 millioner i å finansiere rensingen av et kullkraftverk i Kina enn å finansiere økt gjenvinning av plast i Norge. Når økonomiske og samfunnspolitiske beslutninger skal fattes må det gjøres på en rasjonell og logisk måte på et faglig grunnlag, ikke fordi man har en overbevisning om at noe er bra. Å tro kan du gjøre i kirka... PS: Jeg er en teknokrat så sjansen er stor for at mine gener bor på mars i 2100 @essem: Har du kilde til stipulatet du snakker om? Det høres ut som det nedre estimatet til FN (de har og et midtre og øvre estimat), se veldagt graf (kilde http://en.wikipedia.org/wiki/World_population). (Litt usikker hva du egentlig argumenterer for i andre del av innlegget ditt, men jeg antar det er å resirkulere for å skape arbeidsplasser.) Det å øke antall folk i arbeid er ikke et argument for noe alene. Arbeidskraft er en begrenset ressurs spesielt i Norge (med lav arbeidsledighet). Vi har heller for få arbeidstakere og trenger å utnytte dem effektivt. Hva tror du er vil være mest effektivt av om vi bruker vår begrensede arbeidskraft til å kjøre søppel til Sverige eller til å utvikle ny miljøvennlig teknologi?

@panda: Det var et forurensingsproblem når vi ikke hadde god rensingsteknologi og det konkurerte med vannkraft. Med moderne rensing er det langt mindre av et problem og i konkurranse mot fossile kraftverk kan være direkte miljøvennlig. Pro tip: Les linkene i førstepost så vil dere å ha mer kunnskap å debattere etter . Forbrenning er omhandlet i link 2. @spingsteen: Les artiklene. Det du skriver er den "aksepterte sannheten" som kun er basert på synsing. Det er riktig at gjenvinning gjør at vi behøver å utvinne mindre råstoff fra naturen, men det er ikke gitt at det er mer kostnadseffektivt og miljøvennlig å resirkulere en resurs i forhold til å utvinne den. Aluminium eksemplet du tar fram er sammenligningen av å smelte om aluminium mot å utvinne det fra malm, den tar ikke med energikostnadene i hele prosessen for å resirkulere aluminium. Eksemplet tar heller ikke hensyn til økonomien i det hele. Igjen mye av denne problemstillingen med at økonomien og miljøkonsekvensene av hele resirkuleringsprosessen ikke undersøkt.

Det er vel ikke sagt at han er en utpreget enstøying, men at han ønsker å leve et enkelt liv av filosofiske og prinsipielle grunner, da er det naturlig at han ønsker å inspirere andre til dette og.

Fin løsning du har på "overbefolkningsproblemet" Adler. En heremann med navn Adolf prøvde en lignende løsning med sterilisering av enkelte folkeslag allerede rundt 1940, men det ble "dessverre" ikke så populært... Hva med i stede for å påstå overbefolkning som en absolutt sannhet faktisk dokumentere din påstand? Hvor er dine kilder til at overbefolkning er verdens store problem? Hvilke prognoser er det du bruker når du sier vi er 6 milliarder nå (vi er 6,8 btw.) og vil øke med 3 milliarder innen 2050?

Først må jeg pirke på falsiteter: Vis meg et sitat av en FORSKER, innen for et felt relevant til klimaspørsmål, som sier at "Ustlipp av CO2 skal utrydde alt liv på jorda". Forskerne snakker om noen graders temperaturøkning, ikke dommedag. Hva politikerne og media snakker om er noe helt annet, prøv å ikke blande. Ellers er jeg ganske enig i deg i at å utvide sorteringen over sortering i matavfall, papp/papir, glass/metall, tomflasker og restavfall som vi generelt gjør i dag ikke vil være et effektivt miljøtiltak (slik som det hevdes i den første linken din) og er noe som gjøres uten å være begrunnet i forskning eller rasjonell tankegang.

Du burde ha en binding som komplementerer egenskapene til Storetind og t4. Storetind (og t4 til en viss grad) kombinerer egenskapene til en randoski og en fjellski (har stivhet og bredde til å kunne kjøres med, kombinert med at den har smørelomme og er smal nok til å gå i fjellet med). Linken er en kjørebinding, så skal du ha denne burde du heller montere den på en randoski (som gjerne kan være breiere enn Storetind). Min anbefaling blir Voile 3-pin (med vaier og oppbygning). Når du tar av vaieren er den fin å gå med på anmarsjen til fjellene og når du skal kjøre ned setter du på vaieren og bindingen blir mye stivere. Da vil du ha et oppsett som er perfekt for toppturer med lange anmarsjer, med og uten overnatting, du vil faktisk kunne bruke dette som fjellski (og jaktski mtp. flyten skiene har). Men spørsmålet er om det er dette du vil ha? Du skriver toppturer, kun som dagsturer uten tung opppakning. Da ville jeg heller anbefale deg å ta noen rene randoski av større bredde (og stivhet om du vil) kombinert med en kjørebinding med gåfunksjon og stivere sko (Scarpa T2 f.eks.).

Jeg bruker ikke ullundertøyet mitt til hverdags nei. DNT hytte kommentaren var ment å si på en humoristisk måte at jeg ikke bryr meg om hvordan ullundertøyet mitt ser ut... Brynje-jakken kan jeg faktisk finne på å bruke til hverdags ettersom den er ganske fin. Det er vel litt forskjellig tankegang hos folk, noen skal bruke fritidsplaggene sine som hverdagsplagg (noe du ser veldig i urban bruk av dunjakker), mens andre bruker andre plagg til dette (jeg har en fakedunjakke fra Cubus til 400 kr som jeg bruker urbant). Angående holdbarhet har jeg vasket mine Devold-lagg mer enn 20 ganger uten at jeg syns de er spesielt slitt (de er nuppete, men ellers fine). En annen tinge er at jeg vasker dem langt sjeldnere enn jeg ville gjort med hverdagsplagg siden jeg kun bruker dem som fritidsplagg.

Vet ikke hvor mye det har å si for rene bortoverski uten innsving (jeg vil tro det vil være negativt metanke på smørelomma), men det har mye å si på nedoverski. Å flytte bindingen et par cm kan ha veldig mye utslag i kjøreegenskaper. Dette på grunn av innsvinget i skia, varierende stivhet og spennet.

Fin anvisning. Bare vær forsiktig å ikke bruke den på alpinski og enkelte nyere fjellski. De er nødvendigvis ikke formet slik at balansepunktet blir riktig monteringspunkt, men de skal ha monteringspunkt anvist på skia (som gjerne skoens midpunkt skal lines opp mot).