Torgeir

Takk, Morten, da blir det burger på Fagernes neste gang jeg passerer

Har spist burger begge steder; Lom og Fagernes... Fast stopp på Fagernes hvis jeg passerte på vei fra/mot fjellet på ettermiddagen tidligere. I sommer så jeg til min store forskrekkelse at gatekjøkkenet ved siden av Hydro-Texaco var borte... Er det bare flyttet? Hvor..? I Lom har de grei burger like ved rundkjøringa, på nedsiden av veien der et sted Skulle hatt en sånn burgersjappe i Skjolden også..? Eller kanskje de har..? Får man burger på kroa ved Vassbakken Camping i Fortun?

Her er det jo bare å plukke frem igjen paalv's eksempel; skal Sandviken i Bergen omdøpes til Sandvika, fordi den endingen brukes i hovedstaden..? Eller omvendt. Begge er en vik... Enig i at navn er interessant, så lenge de ikke konstruerer navn som ingen kjenner igjen. Et fjell bør ha ett navn, og jeg venter på at de endelig en gang skal bli ferdige med navneprosessen. I øyeblikket er det jo bare kaos...

Du trenger ikke nødvendigvis å sette igjen utstyr, men dette medfører at du må opp og ned noen ganger Så en gang et program om en svenske som klatret en storvegg alene, tror det var Trollveggen. Mener klatringen foregikk slik; tau festes i bunn, og tas med oppover i taupose. "Enveis" tauklemme i selen, slik at tauet glir fritt ut. Mellomforankringer settes på "vanlig" måte. Etablere ny standplass på toppen. Rapellere ned igjen og plukke ut mellomforankringer. Gå på tauet opp igjen. Dra opp tau. Er det ikke dette som kalles "clogging" ellerno..? Dette er vel en metode for solosikring på rene klatreruter. Tviler på at den egner seg særlig godt på vanlige rangleruter, da det blir mye styr med å holde orden på tauet. Ikke lett å dra tau på klyveruter. De fleste jotunklatrere har vel opplevd at rapelltauet kiler seg fast

For min del handler det ikke om "tanken på at en kunne ha dødd". Det går mer på det praktiske. Man blir "fri" til å gå topper alene, og man slipper å dra på massevis av tungt utstyr. Dette gir i neste runde større rekkevidde, siden sikring alltid tar lengre tid enn alternativet. Og når man ikke er redd for høyder tenker man heller ikke så mye på konsekvensene av et fall. Men det er selvsagt grenser for hva jeg gir seg ut på. Hovedregelen er "gå aldri frem et sted du ikke kommer tilbake", og denne følges nesten alltid Du sier jo selv at du firer på kravene hvis det blir nødvendig av praktiske årsaker... Jeg lar det praktiske veie litt tyngre, og unngår sikring der jeg føler meg trygg uten. Jeg liker også å "dille med kiler og slynger og tau", og bruker alltid tau på rene klatreruter (les: nær loddrette ruter, ikke klyveklatring). Men jeg drar ikke med meg utstyr på en lang fjelltur for å sikre et punkt som kan gås usikret uten aaaaalt for stor risiko

Nei, jeg er nok ikke det. Man er sjelden alene på veien, så frie fartsgrenser ville ha medført flere ulykker der uskyldige mennesker rammes. Men hvis du vil kjøre 200 km/t, alene i bilen, på en oversiktlig fjellovergang midt på natta, så værsågod... Om du klatrer usikret får et uhell kun konsekvenser for deg selv, rent fysisk. Klart man kan tenke på redningsmannskapene som må skrape sammen restene, på de pårørende som sitter hjemme, etc, men hvis man tenker slik hele tiden kan man ikke gjøre mange sprell i livet... Egoistisk? Sikkert... Det finnes eksempler der folk har mistet livet fordi de var innbundet i et tau. Tenker særlig på en rapellulykke for noen år siden, der rapellfestet var ei stor steinblokk. Blokka løsnet da andremann skulle sette utfor. Førstemann hadde ikke koblet seg fri fra tauet, og ble rykket utfor... Dette har ikke så mye med solering å gjøre, bare et eksempel som underbygger en påstand.

Egoistisk..? Tja, kanskje det. Risikoprofilen endrer seg nok litt når man får ansvar i livet Men spørsmålet er vel hvor stor risiko det å gå usikret innebærer? Hvis du er trygg på deg selv og vet hva du driver med, da er det bare én faktor som gjenstår; det uforutsette. Et tak kan løsne, et sva kan være glattere enn forutsatt, du kan få en "blackout", etc. Min påstand er at risikoen for slikt er ganske liten i "normalt rangleterreng". Tau redder liv hvert år, men husk at feil/uheldig taubruk også kan ta liv...

Heisann, Tom! Sent på kvelden her, og 2-3 teqila innabords, men jeg skal prøve å svare deg likevel Jeg har ikke vært på Søre Nål enda, så den skal jeg ikke uttale meg om. Men Søre Austanbottind har jeg traversert. Har et mål om å gå denne usikret en gang, og det skulle ikke overraske meg om det ble i løpet av sommeren 2005 Bortsett fra en 4m rapell ved pinakkelen følte jeg ikke noe behov for tau der under gode forhold. Men det er selvsagt min vurdering, ut fra mine forutsetninger. Jeg eier ikke høydeskrekk, og er en av dem som sitter og dingler med beina på kanten av Prekestolen. Oppfordrer på ingen måte andre til å prøve seg på Søre Austanbottind uten sikring. Solering, eller klatring uten sikring, det er liksom ikke tema på fjellforum. Det er noe som de "dumdristige" driver med, de som ikke er redde for å dø. Det er holdningen blant folk flest. De aner ikke hva de går glipp av... Jeg tør påstå at man kommer mye "nærmere" fjellet uten sikring. Det gir et ekstra "kick" å bestige et vanskelig fjell på egenhånd uten "kunstige" midler. Men nok en gang; jeg oppfordrer INGEN til å gjøre dette, selv om jeg selv trives med det...

Hehe... Ole78 traff visst et ømt punkt hos flere her Men ingen som egentlig svarer på det du spør om... Svaret er enkelt; nei, det er ikke strengt tatt nødvendig å sikre på noen av 2000m-toppene ad letteste vei. Selvfølgelig kommer det helt an på øyet som ser (eller hodet som tenker...), men rent fysisk kan et menneske komme seg opp på alle toppene helt uten sikringsutstyr. Og ned igjen også...

Bare en liten kommentar angående vannkraft: Jeg skal gjerne si meg enig med Julia og andre i at vi bør verne det som er igjen av større vassdrag. Politikerne har vel allerede vernet en del, men vernet er så svakt at det kan oppheves hvis næringsinteressene blir sterke nok. Dette bør definitivt endres, slik at vassdragene blir varig vernet mot utbygging. Imidlertid er jeg positiv til utbygging av mindre vassdrag, med såkalte mini- og mikrokraftverk. På denne måten kan bøndene utnytte ressurser som renner rett over eiendommene deres, som oftest uten store naturinngrep. Ekstra inntekter som kan bidra til fortsatt spredt bosetning, samtidig som landet får mer strøm. Utover dette er det også mye kraft å hente ved modernisering av eksisterende kraftanlegg. Når det er sagt, så er postensialet for andre energikilder MYE størren enn for videre utbygging av vannkraft. En avsporing, men skitt au... I dette landet fyrer vi med elektrisk strøm, noe som er en ekstrem sløsing med høyverdig energi. Og fortsatt bygges det massevis av nye hus basert på elektrisk oppvarming, ene og alene fordi man fokuserer ensidig på investeringskostnader. Levetidskostnader og miljøhensyn er lite interessant for utbyggere; de har kun maksimal profitt som mål. Dersom vi virkelig satser på alternative energikilder som varmepumper, biobrensel, fjernvarme, gass, etc. kan behovet for elkraft reduseres med mange Altakraftverk, og vi kan droppe alle nye utbyggingsplaner på vannkraftsiden.

Virker som du lengter etter fjellet, Tom... Kom deg ut på tur igjen; det er fortsatt ikke for sent å gå fottur i fjellheimen Breheimen er et fantastisk område. Nesten ikke mennesker der, selv i høysesongen. Bortsett fra enkelte regulerte vann er området nesten uberørt. Villmark i mine øyne, selv om Julia neppe "godkjenner" det

Det er nettopp slike uttalelser som engasjerer så fælt. Du mener sikkert ikke så mye med det, men teksten kan oppfattes som en påstand om at de som "løper" opp på toppene går glipp av hele naturopplevelsen. At de ikke bryr seg om naturen, der de peser i vei for å nå sitt mål. Slikt får sinnet i kok hos enhver normal tinderangler. For de fleste er det naturopplevelsen som er hovedmotivasjonen, mens toppsamlingen setter en ekstra spiss på det hele. Krydderet. Klart at toppsamling vil påvirke valg av turmål, men enhver tur vil uansett gi naturopplevelser på godt og vondt. Skal man være helt politisk korrekt, så skal man vel dra på allslags turer på alle kanter av landet. Men mange har preferanser for enkelte fjellområder. Jeg mener ikke at jeg går glipp av noe fordi jeg prioriterer Jotunheimen foran Sunnmøre eller Lofoten. En Jotuntur er ikke noe mindre verdt enn en Sunnmøretur og vise versa, men jeg personlig foretrekker førstnevnte. Sånn er det bare.

Hensikten med denne tråden var ikke å få frem en omforent definisjon av begrepet "villmark". Virker som om de fleste har hengt seg opp i ordet "villmark", uten å se påhenget i betydningen ubreørt av mennesker. Hvis vi ser bort fra de store jordbruksarealene i Øst- og Midt-Norge er det svært små arealer som er direkte bearbeidet/utnyttet av mennesker. Resten velger jeg å kalle uberørte arealer, selv om ikke området som sådan er totalt uten menneskelige inngrep. Et eksempel; en gammel vestlandsvei har kanskje bredde 5 meter, og med murer/skråninger/skjæringer/grøfter kan den gjennomsnittlige bredden bli opp mot 10 meter. Neste vei i "samme" retning ligger i et dalføre 20km lengre øst, og kanskje finnes det slike veier for hver 20. km innover. 10m av 20.000m blir 1/2000 eller 0,5 promille. Litt tillegg for gårdsbruk og stikkveier, så passerer vi kanskje 1 promille..? Det var denne betraktningen jeg gjorde fra flyet, der jeg så en øde landevei slynge seg oppover kysten. Om veien bygges ut til dobbel bredde vil den fortsatt bare "berøre" et bittelite stykke Norge... Men for enkelte her på forumet er minst halve området verdiløst fordi det ligger mindre enn 5km fra nærmeste vei... Meningen var å sette ting litt i perspektiv, og altså ikke å krangle om en internasjonal definisjon av "villmark". Vi har fortsatt massevis av areal å boltre oss på, og vi tåler at tettsteder og byer vokser litt, at en bekk legges i rør og at det sendes sauer på beite i fjellet.

Noen samler på mynter, andre på frimerker... Steiner/mineraler, biler, gammel vin, seksualpartnere, millitæreffekter, pins, premier fra diverse idrettsgrener, malerier/bilder, etc, etc, etc... Det er ikke grenser for hva folk samler på. Og så har du noen som samler på turopplevelser, og noen av dem igjen som samler på toppturer til våre høyeste fjell. 1800 meter, 2000 meter, 100-50-30-10 meter skarddybde. Spørsmålet er vel hvorfor mennesker samler på ting..? Det finnes det sikkert psykologer som kan svare på. Eller er det hvorfor man samler på topper? Det siste er jo en av de sunneste samlemaniene man kan ha. Det handler om å sette seg mål. For svært mange gir dette en ekstra drivkraft, og dette resulterer i flere turer og enda flere naturopplevelser. De som ikke samler kan bare la være å bry seg, så blir ikke dette et problem for noen. Om noen "høye herrer" og filosofer samlet eller ei, det er fullstendig uinteressant. Ingen skal si at en toppjeger er mindre glad i naturen enn disse. Godt nok svar, Kalle..?

Må nok innrømme at jeg hadde deg i tankene da jeg skrev det opprinnelige innlegget, Julia Du har nevnt din bakgrunn her på forumet tidligere, så jeg regnet med at du ble engasjert og kom med motinnlegg Det er klart vi er privilligerte her i landet med så store arealer pr. hode. Og naturen skal tas vare på, misforstå meg rett, men noe kan vi "ofre". Jeg har selv vokst opp med hytte like ved et regulert vann, 3-400 meter fra en tungt trafikkert riksvei og med ett og annet fly svevende over i ny og ne. Likevel er dette stedet et paradis sett med mine øyne, og verdien av å få være der kan ikke måles i penger. Området er ikke uberørt i Julias øyne, men likevel fullt av opprinnelig norsk fjellnatur. Jeg kan gå en liten halvtime, og så er alle spor av menneskelig aktivitet ute av syne. Det finnes villrein, jerv, rype, fjellvåk og mye annet i området, og for meg er dette villmark "light". (siden det er så nært tekniske inngrep). Jeg ønsker ikke at det skal gjøres ubegrenset mange tekniske inngrep i dette landet. For eksempel har landbruket alt for stor grad av frihet, der de bygger såkalte "landbruksveier" høyt oppover liene der det knapt finnes ressurser å utnytte. Veien innerst i Helgedalen ved Turtagrø er et rent overgrep mot naturen, og det samme gjelder for mye av den gamle kraftutbyggingen i samme område. Stygge inngrep i Storens forgård. Men jeg gråter ikke fordi det bygges hytter ved Beitostølen. Ser heller på det som en naturlig utviklig for et voksende tettsted. Og det er bedre at det bygges konsentrert enn at det blir en og annen hytte overalt i fjellet. Problemet er heller at de ikke har prøvd å styre utviklingen med tanke på stil. Hele stedet ser ut som noe en utbygger har rotet sammen, med kortsiktig profitt som mål. De burde ta en titt på Hemsedal, der begynner de i alle fall å få orden på sentrum nå. Et område blir langt fra verdiløst om det er spor av menneskelig aktivitet der. Store deler av Jotunheimen er "utbygd" med taggede stier, men for de fleste er området fortsatt ganske villt. Du skal ikke mer enn et par hundre meter bort fra stien før den knapt er synlig, og derfra ser området ut som det har gjort i tusenvis av år. Samtidig gir stien verdifulle naturopplevelser for mengder av mennesker. Naturen er til for å brukes, men ikke forbrukes

Hmmm... Minner mistenkelig om de jeg har hengende i boden her... *sjekke* Men mine heter Camp K2. De har i alle fall "riktig" type innfesting hvis de skal brukes på myke sko. Step-in en håpløst på skinnsko, så du må ha typen med masse remmer på. Jeg er godt fornøyd med mine, brukt til diverse brevandring. Så har er det bare én ting å si; løp og kjøp!

Jeg sier Ringstind med én i, siden denne ligger i Luster kommune og folket der alltid har uttalt navnet slik. Gjertvasstind føles også mest riktig av samme årsak, selv om det stod Jervvasstind på kartet da jeg begynte med tinderangling. Men på Skagastølstindane får navnekonsulentene værsågod holde fingrene av fatet. Ser at dette dustenavnet står i parantes på ett av kartene mine.

... og du og jeg er på to forskjellige planeter, Julia Mitt innlegg var bare en betraktning av de faktiske forhold. Norge er stort sett villmark, i betydningen uberørt av mennesker. Hvor går så skillet mellom villmark og utmark..? Om en sau beveger seg langt inn i fjellet, blir området da automatisk degradert fra villmark til utmark? Hva med tamrein? Verken sauen eller reinen plager meg, så jeg velger å se på naturen som uberørt så lenge den ikke er direkte bearbeidet av mennesker. Og disse uberørte arealene inkluderer det meste av kyst- og fjellområdene våre. Når det gjelder skogen, så er bildet litt annerledes. Særlig på Østlandet. Det drives skogsdrift i stor stil, noe som er svært samfunnsnyttig, men det er klart det får konsekvenser i forhold til opprinnelig flora og fauna. Valget er vel allerede tatt; vi verdsetter skogsdrift høyest. Men de må gjerne verne det som står igjen av urskog for min del... Poenget igjen; jeg er ikke særlig bekymret for at landet skal bli "nedbygd". Vi må bruke de ressursene vi har fått tildelt, så lenge konsekvensene er til å leve med

Hehehe... En herlig historie som viser at fjellet alltid har overraskelser å by på. Morsom også, siden det tross alt gikk ganske bra

Brukte sjøfly i jobbsammenheng i dag, og vi fløy i lav høyde fra Bergen til Måløy og tilbake. Inne i den støyfyllte kupéen begynte jeg å fundere på hvor stor andel av dette landet som er bearbeidet av menneskehender. Det er ikke mye... I det aktuelle området lå det stort sett noen små bygder langs fjorden, gjerne med en smal vei mellom. Bak lå det gjerne en bratt fjellside, mens hele området bak var uberørt. De forblåste holmene utenfor var stort sett frie for inngrep. Som den bygningsmann jeg er tenkte jeg at alle disse områdene i prinsippet kunne bygges ut med boliger og annet, men vi har så god plass at vi ikke trenger å røre dem. I India/Kina hadde det sikkert bodd folk på hver knaus. Samme observasjon har jeg gjort fra fly over andre deler av landet. En vei her og der, og ei bygd innimellom. Kanskje ett og annet regulert vann i tillegg. Ellers uberørte fjellområder som anses som verdiløse i utbyggingssammenheng. Poenget mitt; vi bor i et land som stort sett er villmark, i betydningen uberørt av mennesker. Noe Tom har påpekt tidligere Etter å ha filosofert litt er jeg overhodet ikke bekymret for at landet skal bli "nedbygd". En vindmøllepark her, et regulert vann der, en konsentrasjon av hytter et annet sted; vi har så utrolig mye areal å ta av. Kunne sikkert bodd ti ganger så mange mennesker her uten at naturen ble "ødelagt".

Da var endelig rapporter fra sommerens toppturer lagt ut på nfo2000m.no. Det har tatt litt tid, men nå er jeg ajour

Dette er vel Petzl-katalogen, ods..? Jeg har hatt flere utgaver av denne, og selv den nyeste inneholder massevis av figurer og veiledninger i bruk av utstyr. Med henvisninger til Petzl-utstyr, naturligvis En katalog som enhver nybegynner burde skaffe seg. Ellers kan jeg bare slutte meg til det som sies; 3 festepunkter på standplass hvis dette er mulig. Gjerne flere hvis jeg er usikker på noen av dem, eller evt. færre hvis jeg er 250% sikker på de som står igjen. Bruker mest båndslynger, da disse er lette og greie. Kjøpte en hel kveil med slyngebånd for noen år siden. Disse er ikke "oppbrukt", men må vel skiftes snart pga. elde. Må vel investere litt til neste sesong... Klatring er morsomt, men man bør ideelt sett være to om det. Og utstyret kan fort bli tungt å dra på på langtur. Derfor blir det mest klyving på meg, men med en viss "tøying av strikken" av og til

Jeg er ikke helt uenig i dette. Det neste blir vel at noen går alle toppene over en viss høyde, med start i det skardet som er grunnlaget for toppens primærfaktor. Et interessant prosjekt som helt sikkert byr på mange flere og større utfordringer enn vanlig toppsamling. Det kan jo hende at dette skardet er fullstendig utilgjengelig, eller at toppen har solid overheng i den retningen... En slik angrepsvinkel på 2000m-toppene hadde vært spennende. Noen som har tenkt å prøve..? Men hvem i all verden er interessert i om du har vært på en topp 1 eller 100 ganger......?

Jeg gikk ryggen i slutten av juli 2001, men da fra sør mot nord. Husker desverre ikke detaljene, så jeg kan ikke gi deg noe fyldig svar... Men jeg ser at jeg har notert de siste metrene ned i dette skardet som vanskeligste punkt på turen. Jeg gikk ikke noen store omveier, så det er helt sikkert mulig å klyve rett ned på godt sommerføre. Ingen skam å snu, bedre lykke neste gang!

Jeg fulgte Julia's råd og kjøpte 3-delte staver til kr. 499,- Har bare testet dem på én tur, da kun ned igjen fra toppen etter at kneproblemene hadde satt inn for fullt. Nytteverdien ble noe begrenset, men jeg fikk i alle fall litt støtte av dem. Neste gang bør jeg vel bruke staver på vei opp også, slik at overbelastning unngås. Da er det ikke sikkert problemet oppstår i det hele tatt