- Populært innlegg
-
Innlegg
2 157 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
92
Innholdstype
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Innlegg skrevet av Tom42
-
-
- Populært innlegg
- Populært innlegg
Ja, jeg har tatt en sjefsavgjørelse, jeg drar i morgen.
-
12
-
Alt er i boks. Sekken er pakket, Sykkelen har fått nye dekk. Tilhengeren er i orden. Og i morgen tidlig kl 0700 setter jeg meg i bilen og kjører til området ved Trondsbu på Hardangervidda vest.
MEN så var det temperaturen da som kan ødelegge det hele, fordi gjennomsnittstemperaturen i 1200 meters høyde er over 20 grader i snitt de neste 7 dagene. Og da frykter jeg at fisken går på dypet og bare står og sturer.
Og nå slites jeg mellom lyst og fornuft, og det er ikke til å komme bort i fra at forløbig leder lysten 1 - 0. Men det er gørrlangt å kjøre.
Og så spør jeg: Hva mener du, hva er din erfaring?
Håper på svar - ganske fort.
-
Krans: Et smart "gammelt" triks.
Nå er jeg ingen slukfisker, men jeg har hatt (en viss) suksess med to andre gamle triks. Det ene er å fysisk endre vinklen - gå noen meter opp eller nedover. Det andre er å "skyte" sluken løs, kort og godt ved ta tak i senen og stramme så mye en tør, for så å slippe.
Det er også viktig etter slik hendelser, å kutte en halv meter av senen og knyte en ny knute. Dette fordi senen kan ha blitt svekket av å gnisse på en stein, og/eller knuten er blitt svekket.
-
1
-
-
7 minutter siden, esphojo skrev:
Nå vet ikke jeh hvilke kart du har, men det er en veldig god gpsenhet. Robust og gjennomprøvd design/byggekvalitet.
Kartene som er på er vel så som så, men du kan legge inn kart på den veldig enkelt. Jeg har kjøpt fra kartmannen.no, men det finnes også garminkart og frikart (osm) til den.
Veldig god minnekapasitet på den...
Takk for godt svar.
Jeg har også sett på:
Garmin oregon 300
garmin Gpsmaps 64 World wide
Garmin Touch 35
Har kartene: H vidda, Oslo, Skien og Kristiansand.
Har i "alle" år hatt Garmin Colorado, men den begynner å svikte. Det jeg trenger er en enkel GPS, meget enkel, som kun har det essensielle
-
Garmin GPSMAP 64 Worldwide
Jeg må fornye meg når det gjelder GPS. Er denne noe å satse på, Kan jag laatei nn kartene mine. Trenger svar fortere enn svint
-
-
3 timer siden, Tom42 skrev:
Det er nå to år siden jeg var på Hardngervidda. En kneoperasjon som gikk endel galt, forårsaket så mye smerter at jeg ikke kunne gå ut over 300 meter. En nerve er skadet og jeg er erklært 15% invalid.
Men drømmen om Vidda - den lever - og lever.
Den mest realistiske måten for meg for å komme på Hardangervidda er å sykle. Har ennå ikke helt kansllert Vikbekkfjellet, men det realistiske er nok å dra på Vestvidda og sykle fra Trondsbu og innover ca 15 kilometer. Driver og trener hver dag, med damesykkel og tilhenger som veier inkl nyttelast ca 40 kg, og sykler uten særlige problemer 10 km
Men en ting er å sykle på asfalt, noe helt annet er det samme på grusvei. Testet dette ut i dag, og ble litt betenkt med sykkel uten demping.
Derefor er det noen som kan tenke seg å låne/leie ut en passende elsykkel ca 1 augus og en uke fremover. Sykkelen skal kun brukes på transportetappen.
Ringte Trondsbu i dag og de opplyser at "veien" er en traktorslepe. Dermed bortfaller sykkelprosjektet.
-
Det er nå to år siden jeg var på Hardngervidda. En kneoperasjon som gikk endel galt, forårsaket så mye smerter at jeg ikke kunne gå ut over 300 meter. En nerve er skadet og jeg er erklært 15% invalid.
Men drømmen om Vidda - den lever - og lever.
Den mest realistiske måten for meg for å komme på Hardangervidda er å sykle. Har ennå ikke helt kansllert Vikbekkfjellet, men det realistiske er nok å dra på Vestvidda og sykle fra Trondsbu og innover ca 15 kilometer. Driver og trener hver dag, med damesykkel og tilhenger som veier inkl nyttelast ca 40 kg, og sykler uten særlige problemer 10 km
Men en ting er å sykle på asfalt, noe helt annet er det samme på grusvei. Testet dette ut i dag, og ble litt betenkt med sykkel uten demping.
Derefor er det noen som kan tenke seg å låne/leie ut en passende elsykkel ca 1 augus og en uke fremover. Sykkelen skal kun brukes på transportetappen.
-
Om jeg tar et dypdykk i utstyrshaugen finner jeg sikkert enda en Spork, eller hva det nå heter. Men om jeg finner et eksemplar havner det raskt i søppeøcontaineren med grått lokk.
I tillegg har jeg hatt flotte stålbestikk og til og med titan, men det er og blir plast for meg. Ofte spiser jeg rett av stekepanne eller kjele, og skraper kokekaret rent uten at det skader nonstickbelegget.
Men så bruker jeg bestikket kun til å spise med. Til steking og koking benytter jeg kun mine hjemmelagde stekespader og røresleiv.
-
3
-
-
3 timer siden, SaraM skrev:
Hei!
Vil befinne meg i dette området i ca. 1,5-2 uker nå. Har holdt tilbake på fjellvandring denne sommeren på grunn av et operert kne, men virker som det nesten blir bedre for hver fjelltravers, så tenker å utnytte den resterende tiden her. Lurer dermed på om noen har noen turer man MÅ få med seg i området? Jeg har ikke bil, men kan ta bussen.
Turer jeg har i sikte er
- Opp til Krosshøe og følge sti til Bøvertun
- Store Smørstabbtind
- Fannaråken (vet noen om man kan gå en fin rute hit uten å krysse bre?)
- Har veldig lyst til å gå Kyrkja, men må vel kanskje komme meg til Leirvassbu-området først?
Tenkte kanskje avslutte oppholdet med en tur til Nørdstedalseter eller en annen hytte i området, noen som vet om det er et fint område?
På forhånd, tusen takk for tips!
Sara
Hei. Sara. Jeg vet ikke hvor du skal, men uansett vil jeg ønske deg god tur.
-
Gode poeng. Dette skal jeg sjekke ut.
-
I Villmarksliv nr 5/19skriver randulf Valle om pakking av sekk, og ett punkt heter "Fordel vekta riktig".
Der kan vi lese at de tyngste tingen bør plasseres hlyt i sekken og inn mot ryggen.
Men i de to neste punktene står det bl a: "Enda bedre er det å fordele lasten mellom bryst og rygg. Ved å bære noe av lsten festet til ryggsekkens brystreimer, blir sekken bedre balansert, og du bruker mindre energi på å holde ryggen rette, og vitenskaplige studier har vist at oksygenforbruket reduseres med ca 5% ved å gjøre dette".
Så hvorfor ikke prøve. Jeg tok en veske, fjernet bæreeremmen og sydde på to webremmer på siden2 og festet en karabinkrok i hver rem. Festet to stk nøkkelringer på bæreremmene, slik at jeg klipset vesken på.
og slik ser det ut med sekk på.
Så gjenstår det bare om jeg får satt dette ut i praksis. Skulle egentlig dratt i morgen, men så har kneet slått seg vrangt igjen. Etter tre måneders opptur. Snakk om nedtur. Kontaktet en akupuntør og startet i dag på en intensiv behandling. Om hun klarer å gjenopprette gjenstår å se, men er jeg heldig drar jeg ca 1 august. Ennå er Vikbekkfjellet førstevalget, med området ved Tinnhylen som alternativ.
-
8
-
-
8 minutter siden, rayun skrev:
Mål også diameter og kjøp stang som er lang nok.. OVerskytende kappes med baufil etter du har tatt ut endeplugg og strikk. Strekk ut ytterste ledd og fest sikkerhetsnål i strikken mellom ytterste og neste så denne ikke forsvinner ned i de andre stengene og blir vanskelig å få tilbake. Kapp og få strikk til plugg og fjern så sikkerhetsnåla.
Som å høre meg selv!
-
På 28.6.2019 den 10.44, whistler skrev:
- Hardangervidda. Kjør inn til Trondsbu. Veien åpnet i dag etter det jeg har fått med meg. Rusle inn til Hellehalsen og fiske rundt vannet og nedover Snero. Bakdel er cirka 10 kilometer på grusvei.
Hvor langt er det å kjøre fra Tønsberg
Hvordan er veien fra Trondsbu til Byen?
-
På 3.7.2019 den 17.22, Espen Ørud skrev:
Da er det vel på tide å slå et slag for kvistbrenning igjen?
Det gleder meg virkelig at en så erfaren friluftsmann som @Espen Ørudfronter kvistbrenneren, og da tillater jeg meg nok en gang å skrive om dens fortreffeligheter.
Og om noen skulle tenke at dette skal handle om meg og min konstruksjon tar de helt feil, men det jeg ønsker er å inspirere, nok en gang, hvilken ressurs en kvistbrenner er, som stort sett veier under 200 gram. Og ikke minst fronte hvilke ressurser som bare ligger der og venter på å bli brukt. Og de er gratis, og du sparer rygge for minst 2 kg, i form at en bråkete brenner og og et par liter drivstoff. Og for ordens skyld: Jeg vet at jeg har skrevet om dette emnet tidligere.
KVISTBRENNERENS FORTREFFELIGHETER.
Motforestillingene kan være mange. Hvordan finne ved på høyfjellet? Heller ikke jeg "fant" ved, før jeg begynte å tenke i andre baner.
Det tar lang til å sanke! Ikke om du planlegger litt. Før du kommer til neste leirplass, ta frem en lite tau og sank. Og før du drar videre ta med litt i sekken.
Men når regnet høljer ned? Tørr ved finnes uansett! Tørr ved i denne forbindelse er greiner og kvister. ellet trær, for den saks skyld, som har tørket på rot og som har mistet barken, hvert fall det meste. Jeg har kommet til lægere på Hardangervidda hvor det er kjørt inn tørrgran på vinteren og som ligger uten skydd på utsiden. Den er fremdeles knusktørr, det er bare å sage kløve - og tenne opp.
Eller her hvor jeg har mitt hemmelige vedlager fra 2006.
Tørr ved kjennetegnes best ved at den har en glinsende patina (hinne). Bruker denn som dubbingnål, så drømmer jeg litt også
Om denne er litt fuktig kan du skrape litt i overflaten, og brekker du sakte får du fine opptenningsstrimler.
Men å dra uten backup er uforsvarlig:
- en gassbrenner og en liten gassboks er alltid med ! I min kvistbrenner har jeg boret et 8 mm hull i senter. Der plasserer jeg Trangias/Magasinets gassbrenner (med forvarmingsbøyle!) som opprinnelig er designet for stormkjøkknet.
Om det ikke følger mutter med brenneren går det sikkert an å bestille en slik, for fingjengene er så spesille at selv en meget renomert maskinforretning ikke hadde slike. Men bare kjøp et par muttere med fingjenger og "tru" den på. Godset i brenneren er messing så det gikk fint. NB! Pass på å skru både på og av på et sted hvor du finner mutteren igjen om du mister den.
Apropos gass. I løpet av 2014 - 2017, ca 35 døgn på Hardangervidda har jeg kun brukt gass en gang, men da var jeg så ille ute på siste turen at jeg hele natten vurderte på trykke på HELP knappen på SPOTen.
- en billigere variant er Colaboksovnen, eller rødspritbrenneren til Trangia. Lett og lage av to colabokser
.
- eller den aller enkleste rødspritbrenneren - laget av en barberskumboks. Med denne eller colaboksovnen kan du koke en koppkaffe bare ved å sette kjelen direkte på ovnen.
Og nå til slutt - hvert fall nesten til slutt - har jeg spart det beste! Toppen av nyetelse - hvert fall for meg er å ligge ved et bål i mørket og se drømmende inn i flammene. For nærmere et bål kommer du ikke!!
Å gjøre opp bål på høyfjellet er ikke allid like lett, og ofte får du ikke plassert det der du vil. Og et bål setter merke i naturen. Ved å sette kvistbrennern på en flat stein kan du flytte den dit du vil, og hva er ved bedre enn å kjenne varmen fra et bål tine en frøsen kropp.
Og om du ønsker å bruke kvistbrenneren i innerteltet så til gass, fyr opp utendørs, og når du har kontroll på flammen, ta med den flate steinen og ovnen inn. Imidlertid og NB, NB! Vær oppmerksom på kullos, særlig om du også koker.
Og til slutt. Tenk om jeg noen gang fikk oppleve å se en mann bytte ut sitt kjære stormkjøkken: @Bjarne H.S.
Og helt til slutt - jeg lover: Følger YR med argusøyne. Ennå er nordvesten den fremtredende vindretingen, men så snart den ikke lenger er den dominerende - drar jeg til mitt elskede- - - - - .
-
5
-
2
-
-
Kommer til å dra opp til Mår og Synken og gå innover mot Holken, egentlig snarest. Men Yr melder for det meste NV og etter min erfardet bare dynamitt som gjelder om man ønsker å få fisk.
Men det jeg lurer på er snøforholdene?
-
20 timer siden, tubbs skrev:
@Tom42 du er ett levende bevis på at frasen "The older the bull, the stiffer the horn" stemmer
Er ikke helt sikker på hva du mener med påstanden. Jo, jeg er gammel, stiv og støl, men fruen er ennå fornøyd.
-
1
-
1
-
-
- Populært innlegg
- Populært innlegg
Om jeg skulle ha valgt nytt telt i dag ville jeg nok som gammel (77), litt stiv, støl og pga et kne, ganske handikappet. (15% invalid ifølge legerapport), ha valgt meg et to manns telt. Men ennå klarer jeg å opptre som slangemenneske i min lille og kjære Akto. Og siden vi er inne på telt klarer jeg ikke å la vær å vise Akto med baldkin 3 x 160. Her vises prototypen, men den jeg nå bruker nå er en modifisert Tarp fra Magasinet.
Vekten øker med den bare 500 gram, men dette er gram jeg gladelig bærer på, gram jeg mer enn sparer siden jeg bare fyrer med ved i min Blikkboksovn MJK II som veier beskjedne 170 gram
Og til dere som er luta lei både meg, Akto med baldakin og vedovnen får ha meg tilgitt, for i dag er det tre måneder siden jeg tok grep, la på en gelpakning på kneet, og plutselig kunne jeg gå.
Det er i dag, eller rettere sagt i går 2 år siden en fatal kneoperasjon nærmest gjorde meg mer eller mindre avhengig av krykker. Men etter at jeg fikk innskytelsen om gelpakningen som jeg surrer stramt rundt kneet og så har jeg gått relativt lange turer med 18 kg på ryggen.
Og nå - nå blinker Hardangervidda og Holken i det fjerne.
Ikke rart jeg smiler bredt.
-
40
-
4
-
13 timer siden, Egrab skrev:
Første natt i telt nå, og dette må gjøres mer.
Trenger telt til en, vår-sommer-høst. Hovedsaklig i marka.
Kan ikke noe om telt (til tross for nærmere 15 år med markavandirng som lidenskap)
Leser jo om, dem, men vil gjerne ha tips og innspill
Kan dette være noe:
3 http://hopp.xyz/Un94G Er desidert billigst, en del tyngre, fått anbefalt av bekjent. Står at det lett å sette opp alene (skal jo være alene) Hvordan er de andre på det punktet?
Er et ofte at lettere betyr dårligere?
Fra Oslo Sportslager har vi
Noen alternativer her.
Vil helst kjøpe over disk. Pris er ikke så utrolig viktig. Betaler gladlig en 1000 lapp mer ved å spare 5 min på opp/nedpakking f.eks. Komfort og vekt er selvsagt også viktig.
Vil helst kjøpe over disk. Akkurat dette var viktig for meg også. På Oslo Sportslager praktiserer de dette, og en ting til - kanskje det viktigste. De hadde plass inne til å slå opp teltet. Og glad kunne jeg der og da konstatere at Hillebergs Akto var akkurat stort nok for meg, hund og sekk inne i teltet. Så vandret jeg ut 1,5 kg tyngre og med kontoen 5000 kroner lettere (2005). Og siden har vi trofast holdt sammen, riktignok ikke med samme hunden,.
Det som, hvert fall var, Hillebergs store force var kvaliteten. Jeg har slått opp teltet på mange underlag, og da jeg i fjor tok en generalsjekk av bunnduken, fant jeg bare noen få knappenålsstore hull, som effektivt ble tettet med
Og nå venter Hardangervidda.
-
4
-
-
Jeg ringte til Fjellsport og de gav meg rabattkoden direkte
-
1
-
-
- Populært innlegg
- Populært innlegg
-
10
-
4
-
- Populært innlegg
- Populært innlegg
3 timer siden, Martin HJ skrev:Flott å se du kommer deg ut og finner gleden
Det er ikke til å tro. For nesten to måneder siden var jeg i ferd med å gi opp håpet om noen gang å kunne gå igjen, hvert fall over 300 meter. men jeg har det faktisk skriftlig utsagnet: "Du kommer alltid tilbake". Og det har ringt i ørene mine i snart 2 år.
Jeg har siden operasjonen i kneet forsøkt en mengde triks, nerveoperasjon, smerteplaster, TENS, strøm, men alt har vært mislykket.
.
Men den 5 april ble starten på noe nytt, skjønt jeg gjorde ikke noe annet den kvelden enn så mange ganger før; jeg la på en kuldepakning på kneet i det jeg gikk til ro.
Og våknet smertefri! Hum. Hum. Så dukket ide nr ?? opp: "Om kuldepakningen virket om natten, hvorfor ikke gå med den om dagen også".
Og dermed var jeg i gang igjen. Riktignok gled den glatte gelpakningen, men hva har man symaskin til?
Og da hold den seg på plass.
Til å begynne med byttet jeg til ny kald pakning, men snart oppdaget jeg at det spilte ingen rolle om den var kald eller varm. Men det som spilte en rolle var at å gå uten var å be om bråk. Ja, selv i hvilemodus uten pakning kom smertene tilbake. Så stort sett er den på plass 24/7, med noen hvilepauser
Så begynte jeg å gå. Akkurat dette var ikke noe nytt, men det som var nytt nå var at dette synes å vare.
Til å begynne med tok jeg et med ro for det tok sin tid å få en 77 års kropp igang igjen, etter praktisk talt 2 års inaktivitet. Jeg pustet som en hval etter 500 meter, men gradvis økte jeg marsjen til et par km, og fylte sekken med flere og flere brusflasker med vann.,
Og så kom 18 mai! Nå eller aldri. Pakket sekken, 18 kg og dro på tur. 6.3 km x 2.
Klarte ikke å dy meg. 22 mai
Ikke til å tro. Joda smertene de sier innimellom "vi er der", men nå tror jeg jeg er i gang. Legene tror ikke det de ser, og de prøver ikke engang å spekulere på hva som skjer. Men det må ha noe med trykk på akupunkturpunktene å gjøre.
Og nå er jeg igang. Skal til Engerdal 10 juni, til Femundselva. Med sekk og Aktoen. Har vært ferdig pakket i et par uker nå. Gleder meg som en unge.
Det som skal tørkes, 5318 gram er er allerede redusert til 1047 gram
Og Hardangervidda blinker i øynene mine.
Så er det store spørsmålet: "Blir det nok en nedtur"? Det aner jeg selvsagt ikke, men inntil så eventuelt skjer, nyter jeg hvert sekund.
Skal en gang i høst til utprøving av en ryggmargsstimulator, og virker den blir den operert inn under huden. men jeg får ta en ting ad gangen. Men å gå med den store "kladasjen" på kneet er jeg blitt så vant til.
-
13
-
- Populært innlegg
- Populært innlegg
Klokka er 0730. Jeg fyller en flaske med vann, setter meg i bilen om kjører ut til et sted jeg har vært før. Noe av hensikten er å trene opp balansen igjen, og stedet er sånn passe ullent, stilløst med mye vegetasjon. Men jeg måtte raskt lage meg en kjepp.
Og så opplever jeg noe jeg, og flere med meg har opplevd mange ganger før. Jeg gjorde de samme veivalg som sist. For rett foran meg ser jeg en liten vedbit på bakken. Her hadde blikkboksovnen vært i aksjon for et par måneder siden.
Det er en stille morgen. Solen skinner og regndråpene fra i går ligger som perler på liljekonvallbladene, og blader og blomst er så vakre der de står at jeg velger å la vær å plukke.
Det er noe eget å rusle slik – uten noe bestemt mål, da får en bedre tid til å se seg om.
En «grop» i fjellet viser seg å være mer enn en grop, for her har jegere fra «forna dar» bygd seg en ildstilling, eller kunne det ha vært en bogestilling? Et ildsted var også synlig. For øvrig en utrolig dårlig kombinasjon på et bilde. Men jeg var visst for opptatt av selve stillingen og glemte å ta med hvor fint den lå i terrenget.
Og som jeg rusler videre kommer jeg til et mosegrodd lite steingjerde.
Og igjen gikk tankene tilbake til en tid hvor de hadde god tid, og et godt naboskap. Eller kanskje ikke.
Gjennom vegetasjonen kunne jeg nå skimte bilen, og om jeg hadde vært i tvil om retningen viste en maurtue meg retningen til syd.
En vakker blomsterbukett dukker også opp, og jeg må ta enda et bilde,
og som om ikke det var nok, plutselig hørte jeg advarende lyder fra en fugl. Kanskje jeg var for nær redet?
Men hadde hun tittet inn i mitt indre hadde hun sett at jeg hadde fred i sinnet og var ingen trussel.
Ingen spektakulær tur, ingen topper ble erobret, bare en stiløs kolle med liljekonvaller, einer, rogn, eik og furu.
Men du verden, denne lille turen på en times tid gjorde godt.
Og hva var vel bedre enn å vite at jeg ikke trengte å bekymre meg for bilnøklene. Klok av skade hang de trygd på en karabinkrok i sekkens lokklomme
Og så var det frokost i heimen
-
25
-
På 27.4.2019 den 16.55, norexp skrev:
Ser XXL har god pris på Bergans Romsdal skalljakke i helgen. Virker som det er bare XXL som selger denne jakken, og finner lite og ingenting av erfaringer om den.
Kanskje noen her har erfaring med jakken?
Takk for hjelpen.
Hjelp! Jeg kjøpte Romsdal jakke og bukse i dag. Skulle egentlig hatt nytt regntøy, men ble anbefalt denne istedet. Har aldri hatt et skalleplagg før. Kan jeg bruke dette permanent istetedet for Fjällrävenantrekket G 1000, jeg vanligvis bruker?
-
1
-
Hva gjør jeg nå?
In Fiske
Skrevet
Egentlig ingen stor opplevelse – men for en opplevelse.
Sånn rent turmessig var turen ingen stor opplevelse. Under normale omstendigheter tror jeg at jeg ikke engang hadde skrevet noe om den i det hele tatt.
Alt var som det pleide. Enda engang: sekken var altfor tung.
Men for meg ble det likevel en mega opplevelse. I nesten to år er det meste jeg har gått ca 300 meter pga sterke smerter. Men for tre måneder siden, nærmest ved en innskytelse tok grep, og plutselig kunne jeg gå igjen.
Gradvis har jeg bygget opp formen igjen, og onsdag 18 juli ankom jeg Trondsbu på Hardangervidda vest. Dette fordi topografien på vestvidda er en smule snillere enn på østvidda.
Joda, de glante ikke så lite over ekvipasjen, alle de som satt i campingstolene utenfor bobilene da jeg, en eldre herre på damesykkel med varehenger la i vei. men pytt, pytt, det spilte ingen rolle og snart var de 10 km inn til Byen unnagjort.
Der parkerte jeg sykkelen, satt på drag og var trekkdyr selv innover traktorslepa. Etter noen kilometer tok jeg av fra «veien», fulgte en sti, inntil jeg nesten segnet om. Jo, alt var som det pleide.
Teltet der til neste dag, forlot hengeren og labbet i vei til vannet – en uendelighet langt der borte, hvert fall når gradestokken viste nesten 30 grader.
Jeg ble ved vannet i tre dager og ble belønnet med en fin ørret.
Og 1000 myggstikk.
Hjemturen ble nok et slit, men jeg fikk det jeg var ute etter, og da jeg ved frokost søndag morgen, foredro for min fru hustruen om ukenes bravader, og avsluttet monologen med: «Jeg hadde klart oppstigningen fra Synken». Og der og da innvilget dette eiegode menneske meg, en tur til.
Så ca 10 august: Nok en gang: «Holken, here I come»