DoktorGjørelite

Kan noen tipse meg om noe bra tøy til å ha på som eneste lag innerst mot huden når det er varmt, da tenker jeg særlig til vandring i skogen med sekk i 20 grader pluss`? Vindtetthet er ikke viktig, da tar jeg på noe over. Netting utgår fordi det blir litt "backstreet boys" når man ikke har noe over. Jeg tenker det viktigste er at det er behagelig, det vil si at det ikke blir "klamt" eller varmer for mye og kjennes behagelig mot huden, i tillegg bør det tørke fort. vanlig bomulls t-skjorte går an, men det tørker ikke fort. Jeg har prøvd diviserse "tekniske" plagg, jeg har blant annet prøvd noen "tekniske" t-skjorter fra bluewear: http://www.jula.no/tekniske-t-skjorter-2-pk-902457 og jeg har prøvd "stafett" genser fra stormberg: http://www.stormberg.com/no/stafett-genser-hoved.html#13920 begge deler er lagd i "vevd" polyester og jeg synes disse modellene blir for klamme. Kanskje noen andre har erfaringer med noe bedre treningstøy de vil anbefale? "coolmax"? bambus? blandinger?

340 dollar pluss frakt og moms blir jo endel for et stykke plast, synes jeg. Et mye rimeligere alternativ er Equinox Egret tarp som kan bestilles på ebay eller amazon. http://www.amazon.com/Equinox-Egret-Tarps-10-12-Feet/dp/B000C3O7NQ/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1407829792&sr=8-1&keywords=equinox+egret Da får du en 8x10 fots tarp for 670 kroner ferdig frakta og fortolla gjennom amazons "global shipping" program. Merk at duken er i ripstop nylon, og ikke polyester slik mange andre rimelige alternativer er (magasinets f.eks.) og har gode kritikker. Selv har jeg en liten 5x7 fots som jeg kjøpte på ebay for under 200 kroners-grensa, men denne er litt i snaueste laget hvis du skal sove under den og det regner og blåser. Selv vurderer jeg å kjøpe en litt større egret enn den jeg har. Jeg har også magasinets 3mx4m, men det synes jeg er for stort når jeg drar alene på tur, men veldig greit når jeg drar med kona og unger.

Mye fornuftig her, det kommer litt an på hvordan man bedriver friluftsliv, tenker jeg. Går man bare ut når det er meldt oppholdsvære på sommer og tidlig høst, så er løsningene som er nevnt over greie. I de siste årene har jeg blitt mer interessert i å sove under åpen himmel eventuelt med tarp, både for bålkosen og for naturopplevelsene, gjerne også senhøstes og om vinteren når det kan være både kalt og nedbør, ikke for å være tøff men for at det gir meg litt ro i sjela å traske i skog og fjell for så å ligge i soveposen i lyngen om kvelden og stirre inn i bålet... Er det minusgrader og man skal ligge ute, så blir det fort så kalt at man nesten må legge seg i posen om kvelden, alternativt måtte man sitte nærmest oppi bålet(ikke prøvd). Det er både trivsel, syssel og selskap i bålet, det er når det er kaldt og vått jeg virkelig vil ha både bålet og alt "plastikk-utstyret"...(ja takk,begge deler) Jeg skulle ønske det gikk an å få det i både pose og sekk, at man med riktig kall det "teknikk" kunne bruke alt plast-utstyret man har i kombinasjon med bål. En ide' jeg fikk var å hive en ullgenser utenpå dunjakka og et ullpledd over soveposen for å beskytte mot glør... vet ikke, tror det er et potensial der til å gjøre noe smart ihvertfall...

jeg har et dilemma som sikkert mange andre deler: på den ene siden har jeg mye fint syntetisk utstyr, så som jakke,bukse, telt, tarp, dunjakke, sovepose, liggeunderlag, MEN;, halve turgleden er å lage bål når man kommer frem og sitte ved bålet i timesvis og slappe av. Dette mixer dårlig med svindyrt utstyr som tåler bålglør særdeles dårlig. Så langt har jeg svidd hull i et goretex soveposetrekk, en "grevling" og en fjellduk. Så irriterende! Man kan jo lappe, man kommer også langt med litt gaffatape, men det er jo ikke noe artig å svi istykkert dyrt utstyr alikevel. Så hva gjør man da? Skal man slå opp teltet/tarpen langt unna bålet, ta av seg skallklærne og sitte der i ullundertøyet på et medbragt "billig" skumunderlag? Enn på regnværsdager? Er det noen som sitter med noen tips til å komme rundt dette problemet?

jeg kjøpte for et års tid siden et par terreng joggesko fra ecco, ved navn lhagba. Sjøl med ganske moderat bruk så holdt de bare et år før begge sålene delaminerte fra skoen, reklamasjon. Nå må jeg kjøpe nye sko, jeg kunne tenke meg å finne et par som fortsatt relativt lette og lave, men som samtidig er solide og slitesterke Jeg tenker å bruke skoene til turer i skog og fjell på og utenfor stiene med sekk på 15 kg eller mindre. Har noen her på forumet gode erfaringer med ilgnende sko som "varer og varer"?

Nisso: trodde de var 14mm?

qwer993: tror det er noe i det du sier her. Med luftmadrasser kommer konveksjonstap inn i bildet og det blir ikke lenger likegyldig hvilken rekkefølge man legger underlagene, og jeg har hørt om andre som har funnet ut at har man to slike underlag så lønner det seg å bruke de slik du beskriver. Sammenlign for eksempel exped "airmat basic" med R=0.7 og en exped Downmat 7 med R=5.9. Ved kun litt innvendig isolasjon har luftmadrasser med relativt like mål over åttedoblet isolasjonsevnen!! Min tanke er at man kanskje kan oppnå det samme med å isolere en vanlig luftmadrass utvendig. Forøvrig leste jeg at vanlig celleplast er R=3.6 per tomme, altså måtte man ha ca 4 cm celleplast for å matche R-tallet til Downmat 7. Det skulle tilsvare å ha med 4 "forsvarets grå/hvite"!! Tror det hadde skapt endel kommentarer i fjellheimen når man kommer gående...

du får ha din egen oppfatning av dette afe. Det jeg egentlig er interesser i er å høre om noen har relevant erfaringer?

Alltid noen som skal forstå alt helt bokstavelig. gradienter blir ikke helt kvitt, men spørsmålet er i hvilken grad de er der. Det er hovedsakelig to mekanismer for varmetap til bakken, konveksjon og konduksjon(aner ikke hvor mye stråling har å si).Ved å ha 5-6-7 cm luft ekstra under deg har du sannsynligvis bortimot eliminert konduksjon særlig fra kuldebroer under hofta/skuldre, siden luft er en god isolator, men det du har fått istedet er konveksjon på grunn av temperaturgradienten mellom lufta i topp og bunn av det oppblåsbare. Siden det oppblåsbare vil trykke ganske jevnt på cellplasten under tenker jeg at denne ikke trenger å være så tykk som når man ligger direkte på den. Så er spørsmålet hvordan de totale regnestykket blir, vinner du mer i form av redusert konduksjoen i forholdt til det du taper på konveksjon? Da må man gjøre konveksjonen minst mulig tenker jeg, som er bakgrunnen for å tenke på å trekke det oppblåsbare inni posen. Om det passer eller ikke: tja det kommer vel an på hvilken pose du har, og hvilket liggeunderlag du skal presse det oppi.Hva med en smal, 4cm tykk oppblåsbar madarass i 3/4 lengde og mumiefasong oppi en romslig Tyin? Hva med å ha en fleecepose utenpå soveposen og trekke den oppblåsbare inni dette trekket istedet for selve soveposen?

halvorep: det var ukjent for meg, jeg leste litt og big agnes poser mangler isolasjon under og har istedet en lomme http://www.bigagnes.com/Products/SleepingBags, så det ligner. zabel: hva med å kjøpe en stor fleecepose og en smal/mumieformet oppblåsbar, så har man soveposen _og_ liggeunderlag oppi fleeceposen? bare tenker høyt jeg.

hva med å plassere et celleplast-underlag nederst for å hindre kuldebroer og den verste konduksjonen mot bakken, deretter legger man det oppblåsbare inn soveposen i et forsøk på å varme opp all lufta inni liggeunderlaget og å holde på denne varmen. Jeg snakker ikke om dun-fylte oppblåsbare liggeunderlag, bare vanlig luft-i-kanaler. Dette kan potensielt bli varmt og komfortabelt siden man er langt fra den kalde bakken uten kuldebroer, siden man forhåpentligvis ikke har temperaturgradienter kan man unngå "trekk" inni det oppblåsbare liggeunderlaget, og man unngår stort varmetap langs sidene og under det oppblåsbare liggeunderlaget. har noen prøvd?

som har vært omtalt på forumet før kommer madshus med nye feller i vinter som er 2/3 lengde med glisone foran og festesone under skiene. Jeg har ikke funnet mye om de på internett, bare en artig nederlender på youtube samt at de har dukka opp uten bilde på gsport.no. jeg håper at disse kan være et alternativ for meg til å kjøpe åsnes ski med integrert kortfellesystem, og at de gir både gli og feste nok til å for eksempel trekke pulk og til variert bruk (bortover og litt opp og ned, men neppe noe for topptur). jeg tenkte dette kunne være av interesse for andre på forumet, og hvis noen har lyst til å bidra med noen erfaringer med disse fellene så er vi alle lutter øre disse fellene har vært diskutert før i denne tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=20564&highlight=madshus+feller under er link på nederlandsk med video og til forhandler gsport: http://www.vasasport.nl/vasashop/nieuws2.php?productcode=p230210105230 http://www.gsport.no/Produkt/530069(BC_5)/madshus-intelligrip-skin/

som sikkert mange andre på forumet har jeg et videokamera som brukes "av og til" hjemme i stua til å ta noen snutter av ungene,men ellers lite, i tillegg til mye annet snacks som mikrofoner, stativ, båndopptagere etc. en ide jeg har lekt med er at det hadde vært utrolig bruke videokameraet mere aktivt til å lage kortfilmer av turene jeg er på, alene eller med kamerater, men hvordan gjør man noe slikt i praksis? fokuset når man er på tur er jo nettopp å være på tur, mens det å være kameramann kan være en heltidsjobb, hvordan ta film som "venstrehåndsarbeid" uten at det tar alt fokus? jeg gidder ikke å springe foran og sette kameraet opp på stativ for så å springe tilbake slik at jeg kan filme min egen marsj, jeg er ikke ute etter å leke "surviorman" i tillegg tenker jeg det vil være viktig å ta film av noe som man faktisk har lyst til å se på i etterkant, det vil si at man neppe gidder å se en åttetimers episk video av hele marsjen inn til turisthytta, så det må være krav til hva som filmes. det må med andre ord helt sikkert klippes, og det er krav til handlingen. allerede fem minutter redigert video av turen kunne vært utrolig artig å ha i ettertid (fra de mere minneverdige turene, vel og merke.) og hva med lyden? og hvordan få til alt dette når været ikke er bra? og hvordan unngå at man bare filmer de andre og ikke blir med på filmen selv? er det noen som filmer egne turer, hvordan gjør dere det, blir det bra og ser dere på disse filmene i etterkant?

jeg tok med dattera på 9 måneder på en liten dagstur i skogen forleden. jeg bar henne i sele og hadde ikke med barnevogn. På en nydelig utkikksplass var det så tid for mor og far å nyte kaffen og roen, men å legge en trøtt 9 måneders unge i lyngen på et liggeunderlag og få henne til å sove viste seg å være temmelig umulig, det var alt for mye spennende å undersøke - jenta er jo stort sett vant til å sove lunsj enten i senga eller i vogna, og er nok som mange barn avhengig av en viss "søvnhygiene" for å få roet seg ned. Er det noen mødre eller fedre her på forumet som har funnet en løsning på tilsvarende problem? Det er for såvidt samme problemstilling som å få ungen til å sove i parken eller på stranda, men uten mulighet for å bruke en vogn til hjelp.

uten at jeg husker de nøyaktige tallene synes jeg å huske at de fleste som blir tatt av ras dør av kvelning innen 15-30 minutter, dermed er det i praksis slik at hvis ikke kameraten din finner deg med en gang, så er du så godt som død. Hvis du skal sy recco-brikke inn i jakka, så bør kompisen ha recco-søker. http://www.ngi.no/no/snoskred/Lar-om-snoskred/Kameratredning---din-eneste-mulighet-hvis-ulykken-er-ute/

ski er litt dårlig patent, rett og slett. du ser det på at de som går konkurranse-ski kanskje har 10-20 forskjellige muligheter for å få feste(forskjellige voks, klister, rubb, og kombinasjoner derav ) og mange fungerer kun for et smalt tempraturomeråde. Så hva skal vi gjøre som skal gå med sekk i tempraturer som kan variere med 20 grader i løpet av en tur? Skal jeg ta med smørekoffert og smøreteam, i følgescooter med et par ekstra ski? jeg har vurdert truger, for å si det sånn For oss som går bortover i fjellet trengs helt andre løsninger enn for de som går toppturer og de som går birken. Den eneste løsningen på markedet som er skreddersydd for oss turfolk virker å være åsnes integrerte kortfell. De andre leverandørene av fjellski sover i timen, men denne 2/3 fellen til Madshus høres lovende ut, kan være spennende hvis dette stemmer.

For "bortoverturer" med pulk/sekk utenfor løype i varierende føre og gjerne vekselvis går i våt og tørr snø ønsker jeg en felle/smørnings-løsning som gir "akseptabel" glid OG godt feste.Å stå i snøføyken og fjerne klister er uaktuelt. Fra før har jeg 50 mm langfeller, men de gir så godt feste at jeg i enkelte tilfeller må gå i nedoverbakkene som om jeg hadde truger. At det bremser noe i nedoverbakke er bare greit pga vekten på ryggen. Slik jeg ser det er det tre mulige løsninger på dette 1) smøretape skal visstnok gi feste for temperaturer mellom -20 og +5, men der har jeg lest at de gir dårlig feste når man nærmer seg klisterføre og jeg har også hørt at de slites fort hvis man går utenfor løype, 2) kortfeller, men der har jeg lest at enkelte rapporterer at gliden er like dårlig som helfeller fordi de "bygger" ut så mye (Å kjøpe ski med integrerte kortfeller er uaktuelt for meg pga pris.) 3) å kjøpe smale(35mm) mohair langfeller som man klipper ned en god del(kanskje helt til hælen,) spørsmålet er om det blir bra nok glid? Er det noen som har noen synspunkter? Jeg har forsøkt å lese gamle inlegg, men det er utrolig mye motstridene synspunkter å finne. Selvfølgelig er perfekt glid og feste under alle føreforhold umulig, men hva er den beste kompromissen?

Går det an å tørke bacon på samme måte som man tørker kjøttdeig? Jeg har tenkt på tørket kjøttdeig og potetmos burde som lunsj på påskefjellet. Går det an å ta det et skritt videre? Alle vet at bacon smaker fortreffelig på tur, men det er kanskje litt styr å varme det på vinterfjellet til lunsj, særlig i dårlig vær. Så hvorfor ikke tørket bacon og potetmos? Bare legg til vann. Eller? Noen som har prøvd?

jeg har flere soveposer med glidelåser med klaffer over som skal forsøke å hindre at en kuldebro dannes. Ofte i posen kan jeg med hånda kjenne at det er kaldere rundt disse klaffene enn ellers i posen, slik at de er et svakt punkt. Jeg har spekulert i at dette skyldes at disse klaffene bare "henger og slenger" istedet for å lime seg tett inntil glidelåsen fra innsiden. I verste fall kan en klaff vrenge seg eller bli stående slik at de ikke dekker glidelåsen i det hele tatt. En praktisk løsning jeg har vurdert er å sy borrelås på disse klaffene slik at de legger seg tett imot glidelåsen og tett imot stoffet på andre siden. Det er kanskje overkill å sy borrelås langs hele posens lengde, men å sy inn et par små lapper på et par utvalgte steder burde gi noe effekt ihvertfall. Jeg har aldri hørt om noen poser som kommer med denne løsningen, er det noen som har noen synspunkter på om dette er en god ide? Har noen prøvd?

jankj: ja der ser du hvordan det går når man sitter i stua og resonnerer om hva man trenger. Det høres ut som om jeg skal gå for Garmin Legend uten kompass og høydemåler. Jeg ser uansett ikke for meg at jeg skal pakke bort kompasset og kikke på en lcd-skjerm hele turen, det får jeg nok av ellers .

Jeg driver å vurderer å kjøpe meg GPS, det vil bli min første. Jeg tenker å ha GPS som "kjekt å ha" ustyr som kan øke sikkerhetsmarginene hvis været blir dårlig. For eksempel kan det bli mulig å i enkelte tilfeller finne tilbake til bilen istedet for å måtte ta en uplanlagt overnatting. Jeg har sett på Garmin Legend Hcx, den har fått jevnt over bra kritikker. Neste steg opp vil være Garmin Vista Hcx som er lik med unntak av elektronisk kompass og barometer. Det skiller vel ca 600 kroner i pris på det to modellene. Jeg har litt vanskelig med å vurdre nytten av å elektronisk kompass i gpsen. Jeg vet med meg selv at det er lett å overbevise seg selv at man trenger litt mer enn man egentlig gjør når man sitter og ser på spesifikasjoner. Jeg ser jo at det greit å ha ei pil som alltid peker i den retningen du skal gå, selv om du står stille. På den andre siden vil kompasset trekke strøm, og man kan vel fortsatt bruke sitt "analoge" kompass, legge det oppå nord-sør linjene på gps-skjermen og ta ut en kompasskurs for hand? Hva sier dere som bruker GPS? Hvor nyttig er elektronisk kompass i praksis? Er det verdt prisen?

Det var lurt. Jeg har jo tilgang på 5kg tørketrommel, så hvis jeg lar den drypptørke på badet en dag eller to før jeg kjører den i tørketrommelen så blir nok saken en annen.

er det mulig å tørke sovepose uten tørketrommel uten at fyllet klumper seg? Har noen prøvd? jeg driver å teller på knappene om jeg skal kjøpe ny sovepose, siden en såpass gammel pose sannsynligvis har mistet endel "loft" pga komprimering og generell slitasje. Alikevel kunne det være artig å prøve å vaske den og se hvor mye det hjelper. Jeg har hørt med renseri her i byen og de vil ha 440,- for å vaske den. Det vet jeg ikke om jeg synes er aktuelt, når man kan få en ny tilsvarene pose ned i 1200-1500, og det er en god sjanse for at jeg bestemmer meg for å kassere posen etter vask uansett hvis resultatet ikke blir supert. Det jeg vurderer er å vaske posen selv. Ifølge instruksene skal man ha 7 kg lastekapasitet både i vaksemaskin og tørketrommel. Jeg har ikke tilgang på noen av delene. Jeg har lest flere steder at det er helt kurant å håndvaske sovepose i badekar, så det tenkte jeg at jeg kunne prøve. Spørsmålet mitt er om det vil fungere å bare forsiktig rulle den sammen etterpå for å klemme ut noe fuktighet og deretter la posen henge til den er tørr? Forskjellen i forhold til tørketrommel er at da har man ikke fått "banket" isolasjonen luftig, har det noe å si tror dere? Det verste scenarioet tenkelig er en pose med klumpete isolasjon som i praksis er ubrukelig etterpå.... ?

http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1448801.ece "Hun var sliten, sulten og tørst fordi maten og vannet hadde frosset i kulda, sier Borseth." Nettopp. Dette er grunnen til å ta med varmekilder selv på dagstur i høyfjellet. Du vil i løpet av 24 timer bli frossen,apatisk og ute av stand til å ta vare på deg selv når du ikke får spist og drukket og det er 20 minus ute. Nå snakker vi om hytte-til-hytte dypt inn på høyfjellet om vinteren. Følgende kommentarer er ment generelt, og ikke myntet som en kommentar på saken over: Jeg ser på dette spørsmålet fra perspektiv til en som alltid sover i telt når jeg går i fjellet og derfor har med en stor sekk med alt jeg måtte trenge for å klare meg helt uten hytter. Enkelte ser på telt-turisme vinterstid som "ekstremt" fordi de tenker det må være kaldt å ligge i telt. Ironisk nok kan telt-turisme mindre risikabelt og mer forutsigbart i min mening enn hytte-til-hytte turisme. Grunnen er det er ikke så farlig for en som skal sove i telt om det kommer en storm eller om han roter seg bort/ikke finner hytta, fordi i i slike tilfeller så slår du bare opp teltet en annen plass en der du hadde planlagt på forhånd. Du har imidlertid fortsatt med deg vintertelt, primusen og en god vintersovepose+ godt underlag, så det er bare å legge seg i posen/teltet og smelte vann i verste fall. Når været løyner går du videre. Min grunntanke når jeg går på tur i fjellet vinterstid er at jeg har med nok utstyr til at jeg skal klare å ta noen døgn værfast for deretter å gå ut av fjellet for egen maskin. Hvis det at jeg ligger værfast alikevel utløser en redningsaksjon, så er min ambisjon at Røde Kors skal finne meg varm og mett i teltet og istand til å ta vare på megselv, ikke apatisk og forfrossen i en snøhule med behov for å legges inn på sykehus. For min egen del har jeg et ansvar for store og små som venter på meg hjemme, personlig synes jeg ikke jeg kan gå i fjellet for å selvrealisere "med livet som innsats", selv om alt innebærer en viss risiko. Stiller du med "Swix-magebelte" på dagstur i høyfjellet for å sette det på spissen, så er du helt avhengig av hjelp hvis det skjer noe uforutsett (skade,dårlig vær, finner ikke hytta, etc.)

http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1448241.ece en kvinne er meldt savnet i omerådet schulzhy.tta, det er 20 minus og sterk vind i omerådet. Forøvrig vet jeg ikke noe om denne saken og reserver meg mot å mene så mye om den. Vi får håpe det går bra. Jeg tenkte dette kunne være et nyttig perspektiv i denne diskusjonen, man skal ha respekt for vinterfjellet. Sålenge man har vindsekk, god sovepose og liggeunderlag, så bør man kunne klare en natt eller to i en slik situasjon. Her har det også hjulpet at kvinnen selv har klart å ringe om hjelp, hvis hun ikke hadde fått dekning ville det vel en natt eller to før leteaksjonen kom.