Erling12

Veldig interessant tema du tar opp her. Forskning viser at fedmen er økende i det norske samfunn, og det er vel hevet over tvil at unge jenter er sterkt med på å bidra til den trenden. Egentlig er det merkelig. Feminister har lenge hevdet at påvirkning fra reklame, modellbransje og lignende ødelegger unge kvinner slik at de blir radmagre. Men hva skjer i realiteten? Det motsatte. Det har dessverre gått nedoverbakke med det meste fra 80-tallet og til nå. På 80-tallet var omtrent all musikk bra, solen skinte stort sett fra skyfri himmel, Commodore 64, breakdance, Jackson/Richie komponerte "We are the world", automatisk trafikkovervåkning var ikke innført på norske veier, Lierbommen omtrent den eneste i riket, man slapp å kaste bort tiden på internettfora samt mobiltelefoner som pep 24/7 ... og ikke minst: folk var stort sett slanke og sunne. På skolen jeg gikk var det bare en håndfull elever som utmerket seg ved å være fete. De tok jeg hånd om i storefri. Et klasseskille blir det nok, men jeg mener at folk må velge livsstil selv. Det er ingen som tvinger deg til å bli tykk, og de færreste kan forsvare fedmen med at de har en sykdom, så min medfølelse er ganske begrenset. På den annen side tror jeg ikke litt fett er så skadelig, og heller ikke nødvendigvis stygt (særlig ikke på kvinner). Det er viktig å kose seg litt også. Personlig digger jeg smågodt hardt For øvrig: Fritt etter Bryan Adams: thought you'd died and gone to heaven?

Et tema som sjeldent blir diskutert på Fjellforum er kjønn. Jeg skal sporenstreks erkjenne at jeg sterkt misliker den ekstreme feminisering vi har opplevd i det norske samfunn de siste tiår. Fra å være et mannsdominert og ærerikt land, har kvinner kuppet så vel skole som universitet, for ikke å snakke om utallige byråkratistillinger. Til og med på Storting og i Domstoler har de fått innpass. Kvinnelighet blir jo gjerne assosiert med naivitet og overdrevent føleri, hvilket i mange tilfeller leder til irrasjonalitet, baksnakking og intriger. Følgelig er utviklingen alt annet enn gledelig. Av overnevnte grunn blir jeg ikke nevneverdig deppa over kvinners tilnærmet totale fravær på fjelltopper. Det er befriende at det fortsatt finnes arenaer hvor menn kan være menn, uten å få servert kakkel om hvor primitivt og teit det er å være tøff, barsk, modig og lignende. På toppene kan menn gå i fred mens de tenker på raske biler, potetgull med høyt fettinnhold, maskingevær, boksing og andre ting som gjør livet verdt å leve. Det jeg imidlertid finner pussig er at kvinner, til tross for deres fanatiske likestillingshysteri, unnlater å kaste seg over den machomanesjen som de høye toppene faktisk representerer. Normalt forsøker som kjent kvinner å oppnå likestilling ved å leke menn, og dette hadde vært en perfekt anledning til å demonstrere deres etterdiltermentalitet – les: gjør som menn, så blir vi frie dere! Er det kanskje slik at kvinner er svakere enn menn likevel, både psykisk og fysisk? Jeg har mistanke om dette, samt mye mer. Hvis man vil se kvinner i fjellet må man enten frekventere DNT-hyttenes peisestuer (frarådes grunnet fyll og høyt støynivå), eller man må ha med en sterk kikkert (anbefales). I sistnevnte tilfelle får man seg en god latter når man zoomer inn på flokker av kvinner langt der nede i dalen på den trygge, merkede stien. Det gir en surrealistisk følelse å kunne se så mange kvinnfolk på en gang uten få trommehinnene sprengt av deres sedvanlige hønseklukking. Jeg vil nå, eksklusivt for Fjellforum, bringe til torgs min vitenskapelige teori om hvorfor kvinner ikke våger seg opp på topper: Hypotese 1: Kvinner flest er kollektivister (flokkdyr). Toppturer er noe for typiske individualister. Kvinner trives kun i flokk, og det er vanskelig å få med seg nok folk fordi det alltids er noen såpeserier som går på tv, eller kanskje kaffe latten på glass er satt ned fra 70 til 65 kroner? Menn, derimot, forakter urbane sosialiseringsbuler og søker heller til villmarken. Hypotese 2: Kvinner trives best i en lun og trygg atmosfære. Siden tidenes morgen har kvinners oppgaver vært knyttet til hus, hjem og barnepass. Dette vedvarer heldigvis i stor grad i dag. Kvinner er, når det kommer til stykket, lite interesserte i å begi seg ut i den store verden og takle harde utfordringer slik menn gjør. Jeg kan nevne i fleng Nansen, Heyerdahl, Amundsen, Monsen, Trå (eh nei, ikke han…) osv. Ikke mange med Libresse Invisible der, nei. Hypotese 3: Kvinner er mer avhengige av komfort enn menn. I fjellet er det ingen speil, intet sminkeskrin, ingen neglefil, samt dårlig med vannklosett og lignende. Dessuten blåser det så masse der, og av og til kan det til og med regne eller sne. Dette passer dårlig med kvinners sitte-under-pleddet-med-kakao-foran-peisen-filosofi. Menn synes tvert imot at det er digg å ikke vaske seg så ofte, og litt ruskevær preller lett av deres furete og værbitte hud. Hypotese 4: Kvinner er fysisk underlegne menn. Hver gang jeg av generøsitet fører en kvinne opp i høyden, okker og bærer hun seg allerede før bilen er ute av syne. Har du noen gang sett en kvinne komme først, med mannen halsende bak? Nei, selvfølgelig ikke. Kvinner er født svake, og deres livsstil gjør dem enda svakere. Fjelltopper krever muskler, og dermed er kvinner automatisk diskvalifisert. Hypotese 5: Kvinner blir lettere redde enn menn. Mens manndom står for mot og stauthet, står kvinnelighet for bekymringer, nervøsitet og panikk. Kvinner har tradisjonelt vært beskyttet av menn, og den dag i dag viser forskning at kvinner velger menn som kan passe på dem i en verden full av farer - som krig og fred og fjell og sånn. Ser du en kvinne på toppen er det banna bein at det er en ledsagende mann i nærheten. Når møtte du sist en ensom kvinne på en topp? Hehe, tenkte meg det… Hypotese 6: Kvinner vil heller pushe romantikk. Er det noe kvinner virkelig elsker, så er det romantikk. Hva er vel bedre enn å kombinere det med favoritthobbyene matlaging og klesvask? Selv frigjorte kvinner liker innerst inne å stelle for mannen sin. Det er mye bedre for dem å være hjemme og gjøre i stand enn det er å være med på tur. Når den heltemodige mannen, som har stevnet inn i det ukjente uten frykt, returnerer etter grenseløs suksess, står bordet klart med de lekreste retter, og sengetøyet er rent og i skjønneste orden. Hypotese 7: Sats gir mer kred enn fjell blant kvinner. Det beste kvinner vet etter romantikk, shopping, latte og matlaging, er å være med på organiserte ”events”, helst i byen. Da er det sogar kort til kino og kafé etterpå. Sats har helt bevisst markedsført seg mot dette lettlurte segmentet, som tross alt er kjøpekraftige på grunn av mannens kredittkort. Kvinner digger å stå som kveg på ti rader i en dunkel gymsal og bevege seg i takt mens en spretten og fager ungmø står foran og roper og skriker. Få ting gjør kvinner mer tilfredse enn en avansert aerobicstime. Man trenger ikke å være rakettforsker for å forså at fjell gir null kred i slike miljøer… Hypotese 8: Kvinner har lavere utdanning enn menn. Særlig på masternivå er menn overlegne. Hva har så dette å si? Jo, se her: http://forbruker.no/hyttemagasinet/article2114188.ece Det viser seg at det ligger i høy utdannings kultur å foretrekke fjellet. Kvinner og andre med lav utdanning foretrekker kysten eller en søplete white-trash-sydenstrand. Etter en kritisk runde med refleksjon i tenkeboksen på kammerset, og deretter analyse av mitt omfattende datamateriale, tyder det meste på at samtlige hypoteser er verifisert. Det må dermed fastslås at kvinner rett og slett ikke passer på topper. Jeg har i dette innlegg (1) på en objektiv måte redegjort for et fenomen, og (2) pekt på de mekanismer som leder til fenomenet. Konklusjon: Kvinner frekventerer ikke topper i dag, og vil neppe gjøre det i fremtiden. Noen få kan man observere, men de har som regel betydelige maskuline trekk. Spør dere meg er det like greit at det er som det er. Det er viktig for menn å ha noen fristeder. Enig? Kjør fri og frank debatt.

Det er overhodet ikke dette som er problemet heller, i hvert fall ikke så lenge man unngår unødvendig transport av pils gjennom naturområder. En pils i hytteveggen om kvelden er ikke det som holder folk våkne utover natten. Når det gjelder Vinjerock er jeg enig i at det er et problem, selv om det er et begrenset antall dager på et ganske lite område. Jeg tror ikke jeg skal si noe mer om hva jeg synes om Vinjerock, arrangørene og deltakerne, da jeg pleier å bli kastet ut når jeg er ærlig om det temaet.

Ozzi, Det faktum at Blåskavlen kommer best ut er basert på de ti kriteriene jeg bruker, som ikke veies opp mot hverandre. Det er en mening med dette, nemlig at folk selv skal munne vurdere hvilke kriterier de vektlegger mest og lese duellene med tanke på dette. De færreste vil nok likestille dem alle, så heller ikke jeg. Derfor er det ganske ironisk at Blåskavlen leder, siden denne på mange måter er en kjedeligere topp enn både Kolåstind, Ringstind, Lodalskåpa og sogar Vangsen. Våren med vestlandsturer i mye fint vær har vært aldeles strålense. Det er ikke noe nytt at jeg oppsøker Vestlandet pga. naturen. Det har jeg gjort helt siden mine foreldre tok meg med på bilturer der på 80-tallet. Det nye er at jeg nå går turer der istedenfor å kjøre rundt og se på attraksjoner fra veiene. Det har gitt ubeskrivelige opplevelser. Til ditt spørsmål om en helhetsvurdering og hva som er flottest, må jeg først si at det flotteste med naturen er nettopp helheten. Det at den er så variert. Ulike typer områder kan være suverene hver for seg, men ikke så suverene som helheten. De rolige formene og store snaufjellsområdene i øst (som Valdres) utfyller bratte tinder mellom fjordene i vest (som Sunnmørsalpene). På grunn av min erfaringsbakgrunn ligger hjertet Valdres nærmest. Det er det vakreste for meg. Området er kjennetegnet av variasjon og en enestående oppbygging av landskapet fra kulturlandskap nedi dalen, via skog med blinkende vann, snaufjell med støler, og til de barske snøkledte tinder bakerst. Denne rimelig objektive beskrivelsen sukres med søte barndomsminner som gir nostalgiske følelser og affeksjon. Når det gjelder områdene på Vestlandet kan man forenklet si at Hardanger har et ganske lunt og rolig landskap (med unntak), Sogn og Nordfjord er preget av forholdsvis runde og milde toppartier med stup ned i dalen/fjorden, mens Sunnmøre først og fremst er tinder og stup. Med andre ord blir naturen på mange måter mer røff og hakesleppfremkallende jo lenger nord på Vestlandet man kommer. Det betyr ikke nødvendigvis at det er vakrest der. Jeg synes Hardanger er mest harmonisk, Sogn har størst skjønnhet, mens Sunnmøre er mest imponerende. Når man står på en topp som Lodalskåpa ser man Jotunheimen i sørøst og Sunnmørsalpene i nordvest. Utsikten mot sistnevnte er by far mest imponerende, selv om Hurrungane (som er den del av Jotun som ligner mest på Sunnmøre) tar seg bra ut. Denne lange utredningen kan oppsummeres slik: Hardanger og Valdres skaper mest harmoni og behagelige følelser, mens Sogn/Nordfjord og særlig Sunnmøre skaper mest ærefrykt og spenning.

Nei, ingen preparerte løyper der.

Geita, Kunne du gjenta poenget i innlegget ditt? Det var litt vanskelig å få tak i det. Det virket mest som inkoherent rør utenfor trådens tema. Saklig og faglig innhold har du god greie på, skjønner jeg (sic).

Jeg registrerer at Geita har mye å si om person, men veldig lite å si om trådens tema. Regner med at du tok deg en real DNT-fyll (takk for bekreftelsen) i natt, og at det er årsaken til at all substans mangler ved dine innlegg både i denne og i Lodalskåpa-tråden. Det første du bør gjøre når du våkner i bakrus, er å trykke på slett-knappen.

utemannen, Det å ferdes ute i naturen er ikke noe hokus pokus. Man oppsøker de steder man ønsker, vandrer rundt og det er i stor grad det. I Norge finnes fra naturens side alle vanskelighetsgrader, så man kan lære seg det man trenger selv. Hva tror du egentlig? At vi som er her inne på forum har gått kurs for å lære å gå i fjellet? Videre er det en vedtatt sannhet at det er så mye villmark og uberørt natur i Norge. Dette var nok riktig for hundre år siden, men ikke i dag. I Sør-Norge er det vanskelig å finne steder som er langt fra nærmeste bebyggelse eller turisthytte. Slutt å komme med denne floskelen om at det er så lett å finne villmark i Norge. Den idealistiske grunntanken til DNT lever bare videre i festtalene. I realiteten handler det nå om penger og politikk. Jeg sier ikke at enhver hyttevert blir rik, men at DNTs fokus er å finne markeder hvor de kan lure penger ut av folk. Markedsføringen av Jotunheimen er helt fra konseptene, og til alt overmål tjener de altså masse på alkohol og festing som støter seriøse turgåere vekk fra hyttene. Det er forkastelig, og hvis DNT er så glade i naturen som de skryter av kan de gjøre naturen den tjeneste å legge inn årene.

ASI skrev: Til syvende og sist handler det om et grenseløst hykleri, der DNT har ett sett med offisielle og politisk korrekte statutter, mens deres sanne og diametralt motsatte ansikt skinner tydelig igjennom for alle som gidder å åpne øynene. Som nevnt: én ting er at de raserer naturen, det vet vi alle. Når de i tillegg casher inn på fylla, mens de via sin kommunikasjonssjef ber edru personer med behov for nattesøvn om å flykte til ubetjente hytter, er vanviddet komplett. Organisasjoner har svært sjelden godt av å vokse til den dimensjon og posisjon som DNT har. Da forsvinner idealismen ut av vinduet, mens politikk og penger overtar agendaen.

Jeg hverken orker eller gidder å oppdra voksne folk. Det er ikke håp uansett. Det som imidlertid er ufattelig er at DNT lar patetisk norsk fyllekultur utspille seg på hyttene deres med den følge at mange ikke orker å oppholde seg der lenger. Det viser DNTs sanne ansikt. Penga rår.

Åååå!!! Fy søren, dere er tøffe assa!!!!1

Eller maskingevær...

Se for øvrig denne artikkelen, dersom du tror dette bare er noe tøys: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.6250301 Og legg merke til den arrogante holdningen fra DNTs kommunikasjonssjef: - Men me har berre fått ein formell klage i år, og kjem ikkje til å gjera noko med dette, seier ho. Nei, selvfølgelig får dere ikke klager når edruelige personer for lengst har skygget banen fra hyttene deres. Dersom nokon tykkjer det er bråkete, kan ei ubetjent hytte vera eit alternativ, konstaterer Habberstad. Så flott. De som ikke liker fyllebråk kan jo bare henvises til en ubetjent hytte noen mil unna. Glimrende løsning!

Da jeg er en rimelig prinsipiell person, er det ikke ofte at jeg er innom DNT-hytter. Denne foreningen har tross alt som hovedformål å rasere naturen mest mulig med hodeløs tilrettelegging. Her skal enhver person, uansett fysisk beskaffenhet, leies rundt i naturen uten at det skal medføre noen risiko eller annet ubehag. Én ting er at DNT skruppelløst ødelegger de siste rester av fredelig natur for å pushe grunker inn på konto. Det er noe alle vet, som ikke er gjenstand for diskusjon engang. Noe annet, som jeg synes fortjener større oppmerksomhet, er den overveldende fyllerølp som utspiller seg ut i de små timer på foreningens hytter. Som nevnt er jeg alt annet enn DNT-fan, og oppsøker hyttene bare en sjelden gang siden jeg er interessert i mellommenneskelig samhandling, kultur og slikt. Og som zoologisk/antropologisk opplevelse er en slik ekskursjon absolutt å anbefale. Her er hva jeg har observert: Det klassiske er at det fuktige laget plasserer seg i peisestuen på hytta. Etter å ha blitt ranet ved høylys kveld i resepsjonen (som etter middag fungerer som bar), bøtter folk nedpå med rødvin, øl og annen syndig drikke. Dette er gjerne (1) sosialister med islender som drar frem kassegitaren når promillen stiger, eller (2) kaklete kjerringhøns på firmatur som er klare for en rølp inkludert seksuelle sidesprang når de for én gangs skyld har fått plassert den sure mannen og bæljete unger hjemme, og det er på tide å gjenvinne ungdommens frihet. Så sitter de der og skryter med brautende røster om sine enorme bragder på Galdhøpiggen eller Besseggen, disse krevende fjell hvor knapt et menneske har våget å sette sin fot før dem. Og jaggu blir ikke en del verdensproblemer løst også (klima- og finanskrise? no problemo), mens flokken er på vei ned i knestående av Kong Alkohols nådeløse virkninger. Alt dette mens DNT-kassereren gnir seg i hendene og ler hele veien til banken. Til slutt raver fyllekalaset seg gjennom gangene med høye stemmer, gjerne med nordnorsk eller bergensk dialekt, og vekker enhver seriøs fjellvandrer som forsøker å få seg litt vel fortjent nattero. Jeg synes det er umoralsk og uverdig av DNT å la dette skje. Det vitner om grenseløs kynisme. Jeg oppfordrer herved alle til boikott.

NOTAM skrev: Hvis du vil ha bråk på dette forumet, er dette rette veien å gå. Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å starte en tråd om emnet.

Busken skrev: Jeg er usikker på om det kreves samtykke her, siden dette kan karakteriseres som et "situasjonsbilde". Da kreves ikke samtykke. "Situasjonsbilder kan defineres som bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige formålet med bildet. Akkurat hvem som er med på bildet er da mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. Eksempler på dette kan være en gruppe mennesker på en konsert, et idrettsarrangement, 17. mai-tog, eller hendelser som har allmenn interesse. " Siden hovedformålet med bildet her er å vise bestemte personer, kan det kanskje karakteriseres som "portrettbilde". Da kreves samtykke: "Her er hovedformålet å avbilde en eller flere bestemte personer. Hovedregelen er da at man alltid skal ha samtykke fra de avbildede før bildet legges ut på nett. " Les mer på Datatilsynets hjemmesider: http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx

Da må du finne meg først. Antakelig kommer du aldri nærmere enn du var på lørdag. Too bad Trist for Håvard også, som endelig trodde at han hadde møtt sin store helt.

Det er ingen som går forbi meg i bakker, lille venn For øvrig hadde vi flokker både foran og bak. Vi startet fra seteren cirka 9.30, tror jeg.

Når jeg ser slike bilder, slår det meg at toppfokuset mitt kanskje er for sterkt. De vakreste idyllene ligger ofte på snaufjellet, og ikke i høyfjellet. En rusletur kan også være en like god opplevelse som en langtur.

Hvorvidt det er hodeløst handler både om menneskelig natur og Trås evner. Den menneskelige naturen er slik at oksygenmangel får en del farlige effekter. Dette er vel dokumentert. Når det gjelder Trås evner er det umulig for meg å måle dem nøyaktig, men det som kommer soleklart frem av det som skjedde på Everest er at han selv overvurderte dem. Han burde vært død nå, men hadde griseflaks. Ut fra hva vi allerede visste om menneskelig natur, samt hva vi vet nå om Trås evner, var det utvilsomt hodeløst. Hvis det hadde gått bra ville det vært en indikasjon på at Trå hadde større evner enn hva som var tilfellet nå. Det er en annen situasjon enn den vi står overfor.

Thrusthamster skrev: Det er ikke så mye å "skjønne", bare noe å ta til efterretning. Men i motsetning til hva du tror, tror ikke jeg at Trå setter prestasjonen høyere enn å leve videre.

Kanskje dere ikke vet hvor Toms chaussé går? Det kan selvfølgelig også hende at ting virker helt annerledes når det er snø.

Øyvind, Man får en slags rus av slikt, ja. Det er ikke så lett å returnere til hverdagen. Hvis du tar med i betraktningen at utsikten fra Ceciliekruna kjennes en god del bedre ut i virkeligheten enn på bilde, kan du tenke deg...

Ja, det er muligens den flotteste utsikten jeg noen sinne har sett. Nasjonalromantikk på sitt beste

Mandag 1. juni skulle vi ha en slapp-av-dag, og kursen ble satt mot Stryn sommerskisenter. Noen tror kanskje at vi skulle stå i bakken, men da må de tro om igjen altså. Vi hadde nemlig det mål for øye å avansere fra toppen av heisen videre til toppene rundt. Været var som vanlig varmt og vindstille, dog litt mer disig enn de to superdagene i helgen. På sommerskisenteret sto en rekke hippe folk klare til å ta heisen fatt mens vi tok på vårt bondske utstyr. Etter to dager med til sammen over 3000 høydemetere var det herlig å sitte i en heis og stige til værs fra 1050 til 1600 meter. Men 110 spenn for ett klipp?! Typisk distriktsbefolkningen å rane byfolk på tur. Kvitlenova (1898) Fra heisen går det i slake bakker til topps på denne enkle høyden. Etter slitet på Lodalskåpa og Ceciliekruna var det merkelig å stå på 1900 meter uten å være det minste sliten. Jeg trakk bare pusten et par ganger på vei opp. Utsikten herfra er formidabel ned mot Stryn, over mot Geiranger, mot Jotunheimen, Lodalskåpa og fjell langt øst. På toppen sto en busslast med finner klare til å kjøre ned et langt offpisteheng. Utstyret deres var så moderne at de forvandlet ski til snebrett – sykt…Mens de vinte ned mot øst vendte nesene våre ned mot Tystigbreen igjen. Topp 1805 På vei bortover mot Nuken gikk jeg oppom topp 1805, som er rund og fin og mer markant enn ”navnet” skulle tilsi. En slak nedkjøring brakte meg ned på flaten der oppstigningen til Nuken begynner (1670). Nuken (1833) med fortopp (1809) Nuken selv er en kjedelig breakul med et par pinglete steiner på toppen. En lang og slak bakke tok oss til toppen hvor vi ble møtt av en sjelden tåkedott. Det er fascinerende hvordan alt kan forvandles i løpet av noen sekunder. Vi hadde imidlertid lagt merke til fortoppen med tanke på returen. I motsetning til Nuken er fortoppen en flott rygg med stup mot nordvest. Vi tok oss ned over en snøskavl til skaret mot denne (1760). Derfra var det artig småklyving med skiene i hendene over en rygg/egg som var passe luftig, men aldri eksponert. Denne traversen anbefales sterkt for alle som er i området, for den setter en fin spiss på turen. Nedkjøringen Fra fortoppen fulgte vi spor som ender ved Gamle Strynefjellsvei to kilometer nedenfor skisenteret. Dette ble helgens feteste nedkjøring med nesten 900 høydemeter i strekk på stort sett herlig føre. Denne nedfarten anbefales helt klart fremfor å gå tilbake til selve skisenterbakken, selv om det er kjipt å traske opp til senteret igjen etterpå (15-20 minutter). Etterpå var vi enige om at det hadde vært en fin dag, og undertegnede brøt fartsgrensen konstant hjemover mot Østlandet. Antallet forbikjøringer var unevnelig.