Erling12

Ja, Fjellbukken, du trenger å dokumentere at vekstsesongen er avgjørende for grad av sult. Det holder ikke å antyde at jeg er dum som ikke forstår dette. Hvis du evnet å se kompleksitet i saksfelt, ville du forstå at det er mange flere faktorer enn vekstsesong som avgjør tilgang på mat. Ifølge din logikk ville for eksempel nordmenn vært blant verdens mest sultende folk i dag. Igjen: lykke til. Jeg venter i åndeløs spenning på din dokumentasjon. I tilfelle du har glemt hva du skal bevise: (1) at nordlendinger sultet mer enn søringer mellom år 1009 og 2009, og (2) at dette påvirket deres gener i så stor grad at de per i dag er vesentlig tykkere enn søringer. Du bør imidlertid gi opp, siden både hypotese 1 og 2 er fullstendig blåst. Det er også verdt å merke seg at linken du sikter til ikke trakk noe skille mellom nord og sør, men mellom by og land. Siden en stor bybefolkning er et helt nytt fenomen i Norge, faller den siste rest av mulighet for at du har et poeng i grus. Før øvrig var det ikke jeg som dro igang fedmedebatten, men i den grad det er et skille i fedme mellom by og land er dette med hundre prosent sikkerhet kulturelt betinget. Ikke genetisk. Teoriene dine er såpass useriøse at jeg heretter avstår fra å kommentere inntil du bringer noe langt bedre på banen.

Fjellbukken. Du har en tendens til å skrive mye rart, og ikke alt er egnet til å svare på, rett og slett fordi det blir for tidkrevende og fordi du beveger seg i overkant langt fra utgangspunkter for tråden. Jeg orker for eksempel ikke å diskutere regnskogene i Brasil. Utgangspunktet for tråden er at byfolk bruker og verdsetter naturen på en helt annen måte enn bygdefolk. Sistnevnte bryr seg skjorta om naturens verdi som rekreasjonssted, og følgelig er det skikkelige mennesker fra Oslo vest og Bærum som dominerer i fjellområdene, bortsett fra under jaktsesongen hvor man kan se noen fulle bønder rundt omkring ved myr og li. Det du skriver om gener og fedme er helt uinteressant når det kommer til et aggregert nivå. Selvsagt har folk ulikt anlegg for fedme, men at det går noe skille mellom by og land som er genetisk betinget er rett og slett utelukket. Derfor er det heller intet å diskutere. Det man derimot kan diskutere er forskjeller i kultur, holdninger osv., og det er nettopp det jeg gjør. Du må for øvrig gjerne dokumentere at nordlendinger har sultet mer enn søringer siste tusen år. Når du har gjort det, kan du dokumentere hvordan dette har skapt et stort evolusjonsmessig skille mellom landsdelene, som forklarer ulikhet i fedme. Lykke til. Tips: glem genetikkteoriene dine. De er fullstendig på trynet, og stiller din troverdighet i et særdeles dårlig lys.

Jeg kan ikke se at du fremmer noe motargument, Essem.

Fjellbukken. Jeg har fullt fokus, men dette er et komplekst emne med mange tema og problemstillinger. Denne gangen kom du med noe litt mer seriøst enn at nordnorske gener gjør nordlendinger fete... gratulerer med det. Du spør hvorfor byfolk ikke vil ha natur i hagen sin, underforstått hvorfor noen i det hele tatt ønsker å bo i en by. Det er et spørsmål med mange forskjellige svar. Folk har ulike motiv for valg av bosted. Når det gjelder spørsmål om hvorfor byfolk ikke tar seg like mye plass som bønder og fiskere, kan jo tomtepriser være en nærliggende årsak. I byen bruker folk rett og slett veldig liten plass, med den følge at naturen skånes. Dersom alle i Oslo-området hadde spredt seg utover landet og brukt like mye areal som en gjennomsnittlig bonde/fisker, ville naturen vært eliminert. Videre forsøker du tydeligvis å påta deg rollen som bygdebefolkningens forsvarsadvokat. Det du imidlertid ikke merker er at du biter deg selv i halen. Du forsvarer nemlig bygdefolks naturødeleggelser med at det finnes et marked med profittmuligheter skapt av byfolk. Du tror på denne måten at du frikjenner bygdefolk, mens du i realiteten bare støtter min argumentasjon. For når bygdefolk forsøker å tømme byfolks lommebøker ved å rasere natur, det være seg lage alpinanlegg, gondoler, bygge veier, sette opp turisthoteller, bolte ruter i fjellet osv osv, underbygger dette mitt utsagn om at bygdefolk primært ser på naturen som en profittmulighet - ikke en rekreasjonsleverandør. Det kan ikke være slik at dersom det finnes et marked, så skal den som benytter seg av dette markedets potensial automatisk fritas for kritikk. Det er ikke rett å tjene penger på uetisk virksomhet. Det er galt å ødelegge natur for å tjene penger, akkurat som det er galt å ødelegge mennesker for å tjene penger, slik narkolangere gjør. Når penger er prioritet 1 og natur har 0 prioritet, representerer man usunne verdier. Det er dessverre slik bygdefolk i Norge fremstår i dag.

Det blir søkt å sammenligne en by med ødeleggelse av store naturområder i grisgrente strøk. For det første er byer per definisjon ikke særlig preget av natur - slik må det være. Dessuten er byenes areal forsvinnende lite sammenlignet med naturområdene vi har i Norge. Mens en person i byen legger beslag på et beskjedent antall kvadratmeter "potensiell natur", krever en gjennomsnittlig bonde å få rasere kvadratkilometervis med natur. Dersom folk på bygden brukte like liten plass som byfolk, ville det aldri oppstått noe behov for naturvern. Oslo tettsted, som nærmer seg 900.000 innbyggere med stormskritt, er på kun 285 kvadratkilometer. En kommune som Kautokeino er hele 34 ganger større i areal, men med kun 3000 innbyggere. Det betyr at en innbygger i Kaotokeino legger beslag på 10.200 ganger så mye plass som en person i Oslo tettsted. Da skjønner man hvem som er den store trusselen mot naturområdene. Det er grådigheten og fråtsingen som gjør det nødvendig for oss byfolk å sette ned foten, slik at uerstattelige naturverdier i Norges land kan beskyttes mot disse profittjagende monstre uten respekt for skaperverket.

Det er vel slik at man kan skille mellom bygdefolk og byfolk langs følgende dimensjon: hva man primært ser av verdier i naturen. Bygdefolk raserer mer enn gjerne store naturområder for å tjene noen skarve kroner. Naturen skal gi dem profitt. Dessverre klarer de ikke å leve av den til tross for store naturødeleggelser, og da krever de at fornuftige byfolk skal betale for deres livsopphold siden det ikke er liv laga på landet. Byfolk ser derimot på naturen som en verdi i seg selv, som en rekreasjonsarena, som en stadig mer truet ressurs som må tas vare på. Det er derfor viktig at byfolk belærer bygdefolk i hva som er et sunt syn på naturen. Hvis ikke byfolk hadde bestemt over bygdefolkene ville all skog vært kappet ned, all fisk være fisket opp, og fjellet ville vært et inferno av scooterbrøl. Det er bra at vi som har litt gangsyn og perspektiv på ting bestemmer over dem som bare er ute efter å ødelegge naturen.

Spurte du om han hadde mange totusenmetere i samlingen?

Jada, for enkelte er alt som skiller seg litt fra A4 trolling. Å kalle andre for "troll" har blitt en utbredt hersketeknikk, akkurat som når man stempler motstandere som "rasist" i innvandringspolitiske debatter. Det du dessverre ikke ser, er at du selv bedriver både avsporing og spam med slike meningsløse innlegg. Det er slike som deg moderator burde gripe fatt i - personer som ikke ønsker å diskutere tema, men som isteden babler om at jeg har for god tid osv. Selv har de åpenbart god nok tid til å sabotere tråder. Jeg foreslår at de som ikke liker tema eller ikke har noe å bidra med, holder seg borte fra tråden. Det er ikke vanskeligere enn som så.

Til Fjellbukken: Det var ikke jeg som linket til den bloggen. Det var det en annen debattant som gjorde. Når det er sagt setter du opp noen mildt sagt fantasifulle hypoteser. Særlig likte jeg den om at folk i Nord-Norge har slitt så mye de siste tusen år at de nå har fått en genetisk trang til å spise seg tykke. Dersom du kjente mer til genetikk ville du vite at evolusjonen er en ekstremt langsom prosess. Det er ikke sannsynlig at folk i nord i løpet av tusen år har utviklet gener som skiller seg vesentlig fra folk i sør. Det er ikke korrekt at folk i nord har sultet vesentlig mer enn folk i sør heller, så selv om genene hadde utviklet seg raskt ville din hypotese måtte forkastes. Heldigvis for deg sitter jeg med fasiten, og jeg er raus nok til å overbringe denne til deg: folk på bygda er tykkere enn folk i byen pga. kultur. Kulturen har igjen sterk sammenheng med utdanningsbakgrunn og klasse. Folk med lav utdanning har mindre kunnskap om hvordan kroppen fungerer, og i tillegg har de gjerne en trang til å ta avstand fra eliten, som de mener harselerer med dem og undertrykker dem. I Oslo har folk et høyt kunnskapnivå, og vet hvor sunt og bra det er å trene. På bygda vil folk helst sitte på traktoren og røyke og spise potetgull, og jo mer eliten i Oslo maser om at det er usunt jo mer røyker/spiser bygdefolk på trass. Slikt gir etter hvert utslag på vekten...

Og hvis dere møter noen østlendinger på turen legger dere om dialekten? Kanskje alle jeg har møtt var sogninger likevel? Kommentar til avstemningen: denne begynner nå å ligne på et godt gammeldags bygdeopprør. Jeg kan ikke tenke meg at et flertall virkelig mener at bygdefolk er flinkere til å bruke naturen enn byfolk. Det faller rett og slett på sin egen urimelighet. Det er mulig at jeg har trigget noen med dette temaet, og at det har ført til at motstanden mot innlegget i seg selv blender for en objektiv vurdering av spørsmålet i avstemningen. Jeg husker jeg var på en noe mutt hockeykamp hvor speaker plutselig utbryter "det er lov å heie på hjemmelaget også". Kanskje denne kan omformuleres til "det er lov for lokale å gå i fjellet også"

Tullebukken skrev: Jommen sa jeg smør. Bygdesamfunn er stort sett opprettholdt gjennom subsidier overført fra det offentlige, som igjen er finansiert av eliten i Oslo vest / Bærum.

Da er det bare å gratulere, for hvis du har støtt på slike bygdefolk har du hatt en helt ubegripelig stor flaks. Dette er de sjeldne unntak som bekrefter regelen, som igjen underbygger det jeg fremholdt i hovedinnlegget. Jeg håper dette er ment som en spøk?! Enten er du et troll eller du trenger et snarlig besøk hos optikeren. Det har seg nemlig slik at på utfartsparkeringer i forbindelse med villmarksområder som Jotunheimen og lignende, er det nesten utelukkende biler med D- eller B- registreringsskilt (henholdsvis Oslo og Bærum) å skue. De lokalt registrerte bilene holder som regel til i bygdesentrumet, der de frekventerer rånestripen eller burner gummi utenfor benser'n.

Finnmarks odel skrev: Her har du faktisk et lite poeng, i hvert fall tror du det selv. Men her gjelder det å holde tungen rett i munnen. Det medfører riktighet at det har blitt en trend at enhver krampeurban lattedrikker skal gå i flokk på en sti i fjellet en gang i året. Dette for å sanke kred, se og bli sett, og for å kunne slenge ut et bilde som gjør at man fremstår som sporty på Facebook (gjengangeren er motiv av vedkommende på Besseggen). Dette er selvsagt et trist fenomen, men enda tristere er det at du har så lite kunnskap om adelen i Oslo. Det er nemlig slik, Herr Rensgjeter, at man i byen har et visst mangfold av mennesker. Mange i byen er det jeg, uten å være nedlatende selvsagt, vil karakterisere som dåsemikler. De er typisk mennesker som har vokst opp på Oslo øst, eller personer som har innvandret fra bygden fordi de har lest i Dagbladet at det er så kult å sitte på cafe eller grille i gresset blant sprøytespisser i en forsøplet park. Disse menneskene vil nok aldri oppsøke fjellet, med mindre det er snakk om et fyllekalas i peisestuen på en DNT-hytte som brukes til "kick-off" med jobben. De jeg snakker om, derimot, er mennesker fra familier som har vært preget av velstand og dannelse i generasjoner, og som over lang tid har utviklet en høyverdig kultur der det å tilegne seg viten og å utøve friluftsliv er den største selvfølge. Disse flotte menneskene forstår verden på en helt annen måte enn folk på bygden, som ikke ser noen verdi i naturen utover at kuene kan gresse der. Egentlig synes jeg synd på bønder, fiskere og andre som ikke klarer å tilegne seg den samme forståelsen som jeg selv og mine likesinnede fra Oslo vest og Bærum har. Det er ikke lett å forklare det for lekfolk heller. Man må få den kulturelle kapital inn med morsmelken, så å si. De i den sistnevnte gruppen opplever naturen på den rette måten, og de stevner uten frykt mot områder utenfor allfarvei. Det er ikke tilfeldig at folk som Fridtjof Nansen og Lars Monsen kom fra Oslo, og ikke Alta eller Nordkjosbotn.

Nuvel, nå må du roe deg ned et par hakk, Karasjok-Mattis. Hvis du hadde lest hovedinnlegget skikkelig nøye, ville det antakelig ha gått opp for deg at denne tråden ikke handler om å bruke naturen i næringsøyemed, men i rekreasjonsøyemed. Jeg har aldri benektet at bygdefolk er dyktige når det kommer til å så korn, fange reinsdyr med lasso eller dra opp torsk og sei. Tvert imot er disse aktivitetene nærmest perfekt tilpasset folkeslagets intellektuelle kapasitet. Denne debatten handler imidlertid om det totale fravær av kultur for naturopplevelse i disse miljøene. Der står nemlig sprit og røyk høyere i kurs enn å nyte utsikten og kroppens velvære mens man inntar vannet fra en sildrende fjellbekk. Jeg har til gode å se en finnmarksregistrert bil på et utfartssted for naturopplevelse.

Som mann fra Oslo vest har jeg sett meg kraftig lei på lokalbefolkningen som residerer på vakre steder jeg besøker når jeg reiser land samt strand rundt for å oppleve fet natur. Det virker som om den kulturelle kapitalen ligger på et skrøpelig nivå i bygdesamfunn, og lokalkunnskapen er til å bli pinlig berørt av. Når jeg kommer i prat med folk som bor i utkantkommuner som for eksempel Steigen, Sykkylven, Luster osv. viser det seg at de har imponerende kunnskaper om hvem av naboene som selger billigst himkok, men overhodet ikke skjorta peil på hva den elegante tinden på andre siden av fjorden heter. For en skam! En fisker jeg snakket med hevdet sogar at han ikke kjente noen som hadde vært på toppen som lå med foten rett ned i bygdesentrumet på stedet. Det var ikke kultur for den slags i innavlsmiljøet, hevdet han med et mangelfullt ordforråd på en nærmest uforståelig dialekt. Jeg blir pinlig berørt av den opptreden bygdefolk uten utdanning, som gjerne jobber i primærnæring, viser på dette området. Det er ingen overraskelse at et overveldende flertall av mennesker man møter i fjellet på gudsforlatte steder (bortsett fra naturen) som nevnt over, er fra Oslo og Bærum. Det er nu på tide å legge myten om den naturelskende nordmannen død en gang for alle. Det er stort sett bare veloppdragne og dannede mennesker fra øvre middelklasse som bryr seg om natur – den øvrige befolkning er i all hovedsak drukkenbolter med skremmende lav IQ. Edit: Det verste er jo at store mengder av bygdefolkene lever på trygd, og således har allverdens tid til å gå i fjellet dersom de vil. Så, er det andre siviliserte byfolk som har lignende erfaringer? Eller kanskje en bygdebeboer som har forvillet seg inn på dette forum som vil si noe til sitt forsvar? Jeg vil i tillegg, i forbindelse med denne lange tråden, arrangere en spørreundersøkelse. Se over.

Jeg kan bare svare deg ut fra forholdene i påsken. Med tanke på at det har vært varmt vær siden da, er det rimelig sikkert at det er dårlig føre rundt Yddin nå. Likevel, hvis du kjører inn til enden av veien innenfor Yddin, kan det være håp dersom du følger løypen opp mot Skaget- / Svarthammeren-området. Her finner du ganske store areal på 1300-1400 meter pluss, og der vil jeg tro det går an å gå skiturer ennå. Et alternativ er Valdresflya som nylig har åpnet for sesongen.

Jeg forstår ikke hvorfor det nærmest er en vedtatt sannhet at det er positivt å gjøre fjellet mer tilgjengelig. Det er visst et mål at så mange som overhodet mulig skal gå i fjellet. Nei, la fjellet være som det er, så får folk heller lære seg å håndtere det. Naturen har selv laget flotte alternativ i enhver tenkelig vanskelighetsgrad - det er bare å velge og vrake ut fra ferdighetsnivå. Tilrettelegging er helt unødvendig.

Bare å ta en tur til Turtagrø, så ser man et glimrende eksempel på trendhysteri av verste sort. Maken til klovner som frekventerer den peisestuen skal man lete lenge etter

Neida, muslimer oppfører seg bra de, så lenge man er mann og opptrer fullstendig i henhold til deres ønske. Et demokratisk samfunn bygger imidlertid på like rettigheter uavhengig av kjønn, OG at man oppfører seg sivilisert også når man er uenige om ting. Der har muslimene en svært lang vei å gå, selv om kjiver allerede tror at deres kultur har nådd verdighet. Selv har jeg flere oppegående norske venninner, som utvilsomt har oppført seg respektabelt på ferie i muslimske land. Disse har likevel opplevd å bli sjikanert på det groveste av et høyt antall muslimske menn i gatene. Det er fint for Kjiver at han ikke er kvinne, men synd at han tydeligvis ikke bryr seg om menneskerettigheter så lenge han selv slipper å bli undertrykt.

Det var en annen debattant som benyttet ordet nisselue, og jeg brukte dette bildet videre på Hylland Eriksen. Derfor, og på generelt grunnlag, kunne du spart deg flere lange avsnitt med kverulering utenfor tema. I ditt siste innlegg, som overraskende nok er relatert til sak, har du veldig lite å komme med. Faktisk ingenting. Spørsmålet ditt er åpenbart et resultat av stråmannskontruksjon på lett gjennomskuelig nivå, og mer er der intet å spore. Godag mann, økseskaft.

Når man snakker om problemer tilknyttet innvandringspolitikken er det omtrent utelukkende innvandring fra ikke-vestlige land det er tale om. Særlig er det enorme problemer med muslimer, som er svært lite villige til å integreres i vestlig kultur. Jeg tror nok Kjiver forstår hva slags folkegrupper det snakkes om, så avsporende prat om katolikker er helt unødvendig. For fjellets del er det, til forskjell fra i lavlandet, ingen problemer med innvandrere. Dette er fordi de få innvandrere som går i fjellet kommer fra vestlige land, og følgelig evner å opptre verdig og i henhold til norsk kultur og sogar menneskerettigheter. Muslimer finner generelt fjellet totalt uinteressant, og de få unntak som eksisterer er de samme unntak som har valgt å integrere seg i det norske samfunn til både deres eget og samfunnets beste. All honør til disse, selvsagt, selv om de sporenstreks burde konvertere bort fra deres religion. Siden store innvandrergrupper mangler kultur og atferd en moderne sivilisasjon verdig, vil de aldri bli savnet i fjellet av mennesker som omfavner nettopp slik kultur og atferd. Tvert imot blir fjellets verdi som muslimfri sone større og større ettersom kaoset tar fullstendig overhånd i lavereliggende bebygde strøk. Kontrasten mellom fjellet og livet i byen er økende.

Jeg kritiserer ikke deg som person. Dine innlegg taler som nevnt for seg, med barnslig vokabular og manglende substans som gjør dem uaktuelle å kommentere. Du, derimot, har nå begitt deg inn på ren persondebatt. Da er det på tide å overlate deg til deg selv. Du har spilt deg selv ut over sidelinjen.

Enda flere ord denne gang, men fortsatt ingen substans i innholdet. Nettopp derfor er det intet å kommentere eller påvise.

Dine innlegg er av en karakter som gjør dem verdiløse som grunnlag for kommentarer. En smørje av mange ord, men intet innhold av substans. Ditt barnslige vokabular taler for øvrig for seg selv, så det er ingen grunn til å bryte nettiketen ved å konkludere angående dine personlige egenskaper/ferdigheter.

Nei.