roraas

Det er nok mange som har gjort raske turer i disse fjellene. Jeg møtte en gang en kjent klatrer ved Tindeklubbhytta rett etter lunsjtid, som da hadde gått både Skagastølsryggen og Dyrehaugsryggen (opp fra Bandet), med normal start om morgenen. Det skulle vel tilsi rundt 5 timer. Han var kjent for å klatre mye solo også på harde ruter og var fulltidsklatrer den gangen. Likevel vil rask (solo)klatring måtte gå utover sikkerheten i større eller mindre grad, så vidt jeg kan skjønne. Soloklatring med stoppeklokke er for spesielt interesserte. Hilsen Tore

Hei, Hardangervidda er flott i februar og kan absolutt anbefales. Selv gikk jeg min første ordentlige vintertur fra Finse til Kongsberg i vinterferien 1983. I en alder av 17 år og sammen med en kompis fant vi ut at det var en passelig utfordring. Vi kjente begge Øyvind Kulberg fra Kongsberg og var grådig imponert av hans forsøk på å gå Finse - Kongsberg på et døgn (22 mil), noe han for øvrig nesten klarte (han nådde Øvre Fjellstul). Finse - Kongsberg sto derfor for oss som en klassiker man måtte gjøre, og vi planla å bruke 6 - 7 dager. Etter å ha testet telt og utstyr helga før på Knutefjellet ved Kongsberg, tok vi kveldstoget til Finse. Vi fikk vår første overraskelse allerede da vi kom frem og skiene våre ikke var kommet som reisegods. Vi følte oss temmelig dumme der vi vasset et lite stykke ut på vannet og slo opp teltet, med hjelp av et par staver som jeg av en eller annen grunn ikke hadde ekspedert. Dette var før jeg lærte å ha med snøplugger. Heldigvis blåste det ikke den natta, og teltet sto godt. Neste morgen hadde skiene kommet, humøret var godt igjen og vi la i vei sydover i lett snødrev. Ut over dagen begynte det å blåse mer og da vi passerte Krækkja var det rimelig friskt. Vi satte opp teltet (et gammelt Helsport Rundhø 1979-modell) bygde vindskjerm og håpet på det beste. Det ble ikke mye søvn den natta, da det blåste stadig mer og mer. Teltet stod dårlig, bråkte fælt og etter flere turer ute i natta for å forsterke snømur og påfølgende diskusjoner om retrett til Haugastøl, var stemningen igjen lav. Før vi rakk å gjøre noe mer med det sovnet vi og morgenen etter var vinden stilnet og solen skinte. Stemingen var på topp igjen! Vinden hadde feid bort løssnøen og sydover langs Hein gikk det fort unna. Vi nådde Geitsjøen da det mørknet. Neste morgen viste termometeret -20 og da vi hadde basert oss på brød, var det plent umulig å få skjært skiver. Vi gnagde litt i oss, men det ble til at vi måtte gå sultne, med brødet til tining innenfor anorakken en god stund. Kalde føtter pga. stivfrosne og tynne skistøvler gjorde også sitt til at vi ikke var helt fornøyde. Men, etter å ha fått igjen varmen, en god lunsj og fine nedoverbakker mot bjørkeskogen på Imingfjell var livet igjen godt. Dagen etter nådde vi Lufsjå og slo teltleir ved oset. Det begynte å minke på maten, da vi nok hadde feilberegnet matlysten etter lange, kalde og slitsomme dager. Ned fra Skjerveggen var det flere km nedkjøring og jeg var uheldig nok til å tryne i gjennomslagsføre som dukket opp et stykke nede i bakken. Bøyde briller og utallige småsår i ansiktet var lite trivelig når man allerede lengtet hjem. Det var dermed ikke så underlig at vi lot teltturplaner være planer og søkte inn på familiens hytte på Vegglifjell til mors kjøttkaker m.m. Dagen etter var vi igjen konger og med vesentlig lettere sekk tok vi de gjenværende 6 mil til Kongsberg over Blefjell på en dag. Vel, nok mimring. TIl spørsmålene: 1) Været på Vidda i februar kan være alt mulig, men snøskred er sjelden noe problem på sentralvidda. Å bli liggende værfast kan skje, men er ikke problem om man har mat og utstyr. Det stormer sjelden mer enn et par dager. På Østvidda kan det dessuten være muligl å gå med vinden i ryggen ned i dalene. 2) Telt er nødvendig hvis man planlegger å sove en eller flere netter ute. Baserer man seg på hytter er det selvfølgelig en annen sak. Da ville jeg ha nøyd meg med en vindsekk. Ingen av hyttene midt på vidda burde være vanskelig å finne i et normalår pga snø. Oppdaterte snømengder kan man finne på sidene senorge.no. Jeg vil anta at det er selvbetjeningskvarter på de betjente DNT-hyttene, men det bør sjekkes på turistforeningen.no. 4) Pulk burde være unødvendig på en tur på under en uke og spesielt hvis man ligger på hytter, men det er jo en smakssak om man liker sekk eller pulk. Nedkjøringen til Rjukan burde ikke være avgjørende for pulk / ikke pulk. Ha en god tur! Hilsen Tore

I vinterferien er flere av de betjente hyttene i Jotunheimen heller ikke åpne ennå (Leirvassbu, Spiterstulen, ...). DNT-hyttene har da selvbetjeningsavdeling. Et stykke ut i mars bør alle ha åpnet. For gode skiløpere med en 4-dagers tur i påsken ville jeg foreslått Fondsbu - Skogadalsbøen - Krossbu - (over Smørstabbreen) - Leirvassbu - Fondsbu. Hilsen Tore

Hei, Jeg har gått denne på ski noen ganger som mai-tur. Det er mange uten breerfaring som går denne på ski på fine dager i mai. Sprekkene varerier jo fra år til år, men jeg har aldri hatt problemer her på skitur selv og heller aldri brukt tau her på ski. Jeg vil vel si det er greit å gå denne på ski i godvær i mai også uten breerfaring og breutstyr, forutsatt at man er fjellvant og det ikke er unormalt lite snø. Angående skred kan du sjekke bildet under, der et voksent skred har gått fra Vesle-Bjørn og ut på Bjørnebreen. God tur! Hilsen Tore

Hei, Nedkjøring fra Store/Midtre Dyrehaugstind til Ringsbreen går sikkert bra under gode forhold. Så vidt jeg husker er dette en åpen flanke med snø på sommeren også. Ut fra noen gamle bilder jeg har, er det et klippeparti før man når breen, så jeg ville trolig vurdert området godt fra nedsiden før jeg ville kjørt ned der. Jeg kan sende deg et bilde jeg tok for noen år siden, om du er interessert. I et normalt år kommer det mye mer snø på vestsiden av Ringsdalen enn på Østsiden (mot Dyrehaugstindene). I Østsiden ligger snøen i rennene, og kan nok under ugunstige forhold være skredutsatt. På vestsiden går det store skred. På østsiden ville tro det er det bratte partiet man må krysse før man kommer opp til breen som er mest utsatt. Her er det vanskelig å følge rygg hele veien og man må passere et bratt åpent parti. Skulle jeg tatt turen til Hurrungane nå, ville jeg ligget fast ved Turtagrø eller Tindeklubbhytta og tatt dagsturer på Dyrehaugsryggen og hvis forholdene viste seg gode, Ringstind. Jeg ville uansett ikke dratt hvis værmeldingen ikke var stabilt god. For øvrig har jeg hatt mange fine påske og mai-turer I Hurrungane, så det anbefales på det sterkeste. God tur uansett! Hilsen Tore