snilen

Jeg legger inn mine nasjonstopper og kommunetopper på www.wwv.no, Lyngve. Det kan alle gjøre, uansett konkurransemoment. Det er noen som har rundet 50 nasjoner der. Jeg har ikke hørt om noen som har vært verden rundt, da må man være særdeles sprek og rik, samt ha en god porsjon flaks. Det høyeste antallet nasjonstopper jeg har hørt om er en kar som heter Ginge Fullen med 139 nasjonstopper, ta en titt på http://www.gingefullen.com/projects.html.

Bryr meg ikke om primærfaktor, Arne. Teller nasjonstopper og kommunetopper, uansett faktorer. Enkelte av disse plassene har ikke primærfaktor i det hele tatt, er bare et punkt oppe i ei li, men høyest i en kommune eller et land. Finlands høyeste fjell har f.eks. tilnærmet 0 i primærfaktor der det ligger på grensen til Norge, under et høyere norsk fjell. Uansett: Bittert å miste en nasjonstopp på denne måten.

Min ny-erhvervede nasjonstopp forsvant 28. februar med denne nyheten, som kan leses i ulike danske medier, her fra Danmarks radio : Møllehøj er Danmarks højeste punkt Yding Skovhøj er hele ni centimeter lavere end Møllehøj, og dermed kun Danmarks andethøjeste punkt. Efter årtiers usikkerhed og tvist skulle det nu være sikkert og vist: Møllehøj er danmarks højeste naturlige jordpunkt. Dermed slog Møllehøj såvel gravhøjen i Yding Skov som Ejer Bavnehøj, der i flere år har kæmpet om den prestigefyldte titel. Det er en professor i geografi, en arkæolog og en kontorchef i Kort- og Matrikelstyrelsen, der har gjort den opsigtvækkende opdagelse ved at gennembore mere end 100 gravhøje i Danmark. Ved at bore i jordlaget har det været muligt for de tre forskere at se, hvor det naturlige jordlag begynder, og dermed kan man måle, hvilket punkt, der er det naturligt højeste. Møllehøj er 170,86 meter høj og ligger tæt ved Ejer Bavnehøj syd for Skanderborg. Allerede i leksika fra 1950'erne blev højen udråbt til at være det højeste naturlige punkt. Efterfølgende har eksperter dog været noget uenige, og forskellige opslagsværker har haft henholdsvis Yding Skovhøj som Ejer Bavnehøj som vinder. Glemt i kampen - Man kan sige, at Møllehøj er blevet glemt i kampen mellem højen i Yding Skov og Ejer Bavnehøj, siger Henrik Breuning-Madsen, der er professor ved Geografisk Institut på Københavns Universitet. Yding Skovhøj indtager dog andenpladsen med 170,77 meter, mens Ejer Bavnehøj med 170,35 meter er det tredjehøjeste naturlige jordpunkt. Hvis man tager de menneskeskabte høje med ændrer billedet sig, da den midterste gravhøj i Yding Skov med sine 172,54 meter dermed er danmarks højeste punkt. Herefter følger Vistofte gravhøj med 171,73 meter. http://www.dr.dk/nyheder/indland/article.jhtml?articleID=237701 :

Jeg holdt til venstre for(nord for) Ranten etter å ha gått over Isvannet, fulgte et lite dalsøkk oppover der. Derfra litt sikksakk mellom noen småtopper opp mot Gråfjell. Slik snøen lå der oppe i helgen, var det best å gå i dalsøkkene, og ikke langs åsryggene, der var det noe hardt og blåsent.

Byen ved rondane - det er Otta det. Husklynga har visstnok bystatus. Og det var vel Rondane det var snakk om

Jeg var i området i går. Det så ut som det var endel oppkjørte spor i området rundt Haglebu. Jeg kjørte enda litt nordover, og fulgte en vei innover mot Imlehaugen, parkerte etter et stykke oppover og tok skiene fatt. Fine oppkjørte løyper i småskogen, men noe hardt oppover fjellet. Stålkanter en fordel i høyden. Målet for turen var Hallingnatten. Jeg har akkurat lagt ut et bilde derfra under tur-rapporter/norefjell er digg.

- sa strutsen som sto der med hodet begravet i sanden. Fredag 25/2 ble Norefjell besøkt. Målet for turen var Gråfjell og Høgevarde, med utgangspunkt Tempelseter. Fra jeg forlot hytteområdet ved Tempelseter til jeg var nesten fremme ved Høgevardehytta så jeg ikke ett menneske, og det var da tross alt skolens vinterferieuke. Mellom Tempelseter og Gråfjell gikk jeg stort sett min egen løype, mens jeg fulgte merket løype opp mot Høgevarde. Kun 5 gjester som overnattet på hytta. Dagen etter ble det en tur litt lenger nord til Hallingnatten. Godt skiføre, men noe hardt på de åpne flyene opp mot Høgevarde og tilvarende steder. Norefjell er digg, men veldig få andre har visst funnet ut det. De få andre som var ute og gikk fulgte oppkjørt løype opp til Høgevarde. Punktum. Og noen nye kommunetopper ble det jo også på denne turen . Jeg traff forresten noen på Høgevardehytta som mente at Lokkeråsen er høyeste fjell i Nedre Eiker. Jeg har Trettekollen som høyest. Sjekk av fastmerkeregisteret viser at Lokkeråsen er 607,276 meter mens Trettekollen er 607,365 meter. 89 millimeter er ikke stort, og fastmerket står ikke alltid på det øverste punktet, så her bør noen ut med skyvelær og mikrometerskrue for å sjekke

Jeg er fortsatt mest forarget over opplegget med helikopter-transport. Har lyst til å fortelle en historie fra en fjelltopp nær Ulsteinvik i den forbindelse. Der gikk det en sti fra enden av en vei opp til fjellet. Der stien startet var det tippet et lastebil-lass med stein og satt opp en plakat om at folk kunne bære med seg en stein så tung som de maktet og bære den så langt som de maktet, og fortrinnsvis plassere den på et egnet sted, typisk myr. På denne måten kunne alle bidra med å gjøre stien bedre. Med de tusener av mennesker som går over Bessegen hvert år, burde det ikke være noen umulighet å få få steinsatt en kiliometer fra Gjendesheim og Memurubu på denne måten. Mye billigere og mye mindre støy. En god følelse er det også å bidra litt selv.

Har planer om en tur til Fuji i sommer. Samler på vulkaner og nasjonstopper, så her er det begge deler. Planen er å bestige fjellet fra havnivå til fots på en dag, det er 58 høydemeter mer enn Teide, som jeg ruslet på i fjor. Muligens også retur til havnivå til fots. Det burde gå på et døgn. Har en masse bonuspoeng på SAS som går ut på dato til høsten, derfor langtur. Er det noen andre der ute i cyberspace som har erfaringer fra Fuji eller andre steder i Japan, jeg tenker sett med norske frilufts-øyne ?

På mye begåtte stier i fuktig terreng er det bedre å steinsette eller tilrettelegge på andre måter enn at terrenget blir totalt utslitt, typisk ved at stien blir bredere og bredere, fordi et fuktig parti blir ren gjørme når mange nok har gått der. Derfor synes jeg at steinsetting etter gammalmåten er positivt. Derimot er jeg negativ til å bruke helikoptertransport for å flytte stein fra fremmed steder inn i nasjonalparken. Motorisert ferdsel i naturen er en stor uting. Jeg stiller heller opp og bærer litt stein. 2000 kroner meteren synes jeg er god lønn for strevet. For meg betyr stillheten ute i naturen mye, og et flappende helikoper eller en hobbyflyver med et Cessna-fly er noe av det som irriterer meg mest ute i fjellheimen. En alternativ rute mellom bunnen av Bessegen og Gjendesheim vil kunne gjøre at Besseggen kan bli en dagstur uten motorisert ferdsel. Ruta langs Bessvannet er en mulighet, dessuten skal det finnes en litt luftig sti fra Gjende opp til bunnen av Besseggen, men den er ikke spesielt egnet for masseturisme.

Lurer på å skaffe meg en GPS, noen som har tips om en bra modell ? Må tåle norsk vær, ikke være for tung, enkel å bruke uten for mye unødvendig fiksfakseri, og kunne vise gode kartutsnitt for hele Norge og med muligheter i utlandet også. Jeg lurer også på hvor nøyaktig slike apparater er i forbindelse med høydemålinger, ettersom jeg samler på kommunetopper og enkelte kommuner kan ha flere alternativer til høyeste punkt. Man får ulike svar på hvor høyeste punkt er, avhengig av hvilke kartverk man spør, f.eks. i Norgesglassets ulike nøyaktighetsgrader. Jeg er en gammel speider som er godt kjent med bruk av kart og kompass, men tenker nå å bli litt mere teknologi-freak.

Det er bilvei helt frem til Ivarsbu. Du kan kjøre denne frem til det er ca. 1,5 km igjen, både sommer og vinter. Noe bratt vei det siste stykket opp, kjøretøy bør være godt skodd, hvis det er hålkeføre. Såvidt jeg har hørt er det heller dårlig med snø der opp akkurat nå, men noen løyper er kjørt opp. På toppene blir det fort avblåst, så der er det nok best å smøre med Bratlies stubberogstein-smøring. Følg ellers med på http://www.skrim.no/index.asp Siste melding derfra: 15-20 km løyper i vinterferien Vi har kjørt 15 -20 km skiløyper med snøscooter og noe med løypemaskin. Vi har sammenhengende løype fra Omholt Parkering - via Digerhaug parkering, via Lille-Stølevann - forbi Ivarsbu over Store Stølevann - helt til Stølesetra. Dette løypenettet er også forbundet med Støle parkering I tillegg er alle veier som ikke brøytes i hyttefeltene, samt Velelidveien og veinettet fra Vetterstadsetra (Skrim Nord - Støleveien Nord)kjørt opp. Denne løypemeldingen vil bli oppdatert så snart vi vet mer. Sigurd Ole Ruud - 18.02.2005

Godt å høre at jeg ikke er en avviker. Jeg må innrømme at jeg samler på enkelte humper selv, det finnes endel steder for spesielt interesserte blant kommunetopper og nasjonstopper, noe jeg samler på. Noen kommunetopper er ikke en topp en gang, men et punkt oppe i ei li, der det bare går opp med en gang, som i Malvik kommune. Finlands høyeste fjell Haltiatunturi er en hump nær grensen til Norge innunder det høyere norske fjellet Raisduottarhaldi, som er kommunetoppen i Kvæfjord. Så jeg har mine særheter jeg også

En topp med primærfaktor på bare 10 eller 30 meter er ikke mye å skryte av. Jeg har fulgt endel med på denne siden i det siste, men har fortsatt ikke forstått hva som er så interessant med disse humpene på vei til en skikkelig topp. Knausen 10 meter bakom huset her har sikkert en primærfaktor på over 20 meter, og burde jo vært med på listen. Sikkert bedre utsikt der enn på mange av humpene under et større fjell. I sommer gikk jeg over Rondane, fra Straumsbu til Rondvassbu via Rondeslottet-Storronden. Mellom Rondeslottet og Storronden, en avstand på ca. 2 km, ligger en hump som kalles Vinjeronden, ifølge listen med primærfaktor på 90 meter, og ikke minst såvidt over 2000 meter. Fortsatt ingen skikkelig topp, der den ligger som en hump midt mellom høyere fjell. Er jeg en avviker som ikke bryr meg om slike humper ?

Spennende og fin serie, men mengden bannskap er så stor at den virker generende. Han kunne passet munnen sin litt bedre, eventuelt lagt på noen amerikanske piiip for å sensurere i etterkant...

Jeg har nå sjekket det første kartet som er utgitt, årgang 1879 over Jotunfjeldene og funnet ut at det dengang het Sjoghalstind. Er det snakk om en hals og ikke et hull kanskje ? Jeg kjenner ikke fjellet av utseende så det får de som har vært der svare for.

Jeg har også benyttet slike formler for å beregne hva jeg skal kunne se og ikke se. Blant annet har jeg regnet på om Torbjørnskjær fyr er synlig fra mitt tidligere stuevindu i Horten. Dette var teoretisk umulig, men klare kvelder, spesielt om høsten, var dette mulig likevel. Et fyrtårn med et kjent signal i riktig retning tviler jeg ikke på. Dette gjelder sikt over sjø, jeg kjenner ikke til om slike fenomen kan forekomme over land, dette kan kanskje noen svare på.

Heim er nynorsk. Derfor Jotunhjemmet ettersom jeg ikke snakker nynorsk. Men jeg må innrømme at jeg gremmes når værdamene på TV2 kaller min landsdel for søraust-Noreg, har tatt det opp med Siri, men fikk bare et goddag mann økseskaft-svar tilbake. Tror jeg legger om ruta og tar en tur til Langfjella, Dalstrøka innafor og Vannskillet istedet

Det er nok best å gå tilbake til det gamle kart over Jotunfjeldene fra 1879. Der er Memuruboden og Gjendeboden nevnt. Jeg kan ikke erindre om det står Snehullstinden, men her er garantert masse godt lesestoff for den som vil lage en skikkelig navnestrid! Kartet finnes å få kjøpt som reproduksjon. Jeg tar en tur i Jotunhjemmet, eller kanskje til Snehetten inntil navnevalget er avklart !

Da jeg gikk i speider'n ble fikk jeg tips av patruljefører'n at det var smart å ta med røykvender på båltur. Hør i sportsforretningen !

Setergrotten nær Mo i Rana besøkte jeg for mange år siden, svære saker, med gode muligheter for å grotte seg bort. Setergrotten er større, vanskeligere tilgjengelig og ikke så turistifisert som Grønligrotten som har inngang like ved. Den store åpningen til Setergrotta krever forsering av en bratt steinrøys, muligens ikke helt trygt for større grupper. Vi gikk en smalere vei inn, som krevde åling et kort stykke. Jeg har funnet en link til noen som arrangerer turer i setergrotten, uten at jeg går god for det de leverer. http://www.setergrotta.no/norsk/mainpage_no.htm Etter grotteturen ble det en tur oppover Glomdalen, nesten opp til polarsirkelen. Vi gikk forbi en foss kalt Fossholet, ved foten av Glomdalstinden. Elven går her loddrett mange meter rett ned i bakken, og kommer frem igjen noen hundre meter lenger ned i dalen. Noen dristige personer har visstnok dykket seg gjennom denne grotten under tinden. Så dykking/grotting/tindebestigning kan godt kombineres for den allsidige !

Turen startet med en ferjetur til Fredrikshavn, deretter ca. 2 timers kjøring langs E45 sydover, forbi Århus og Skanderborg, før jeg svingte av motorveien i retning Danmarks høyeste fjell, Ejer Bavnehøj, 170,89 meter over havet. Bilen slet tungt i bakkene, men til slutt kom både jeg og bilen til topps. Her var ingen parkeringsplass, så jeg måtte kjøre litt forbi og ned igjen før jeg fikk parkert. Gress-feltet på bildet måtte forseres, og ikke nok med det, heisen fungerte ikke, så jeg måtte gå alle trappene opp til toppen av tårnet. Sulten var jeg også, men restauranten var også stengt. Ja man må virkelig slite for disse toppene ! Deretter ble det en tur til det mer berømte Himmelbjerget, litt vanskeligere å finne frem her. Liten søkning til stedet i januar, så bommen sto åpen, og jeg kunne kjøre helt frem. Mørkt ved ankomst, derfor intet bilde, men fint utsyn fra Himmelbjerget.

Rwenzori er kjent for mye nedbør, mest som regn. Det er regntid vår og høst, og tørt sommer og vinter(norske årstider). Også i tørketiden regner det endel, vi hadde flere skurer på turen. Ellers er det mye tykk tåke på toppene på dagtid, noe som avsetter store mengder rim i de aller høyeste partiene Terrenget er generelt vått i de lavereliggende områdene. Under ca. 2500 moh er varmen såpass at terrenget tørker opp sånn nogenlunde. Isbreene i området er i sterk tilbakegang. Jeg har sett bilder fra 1906, og på disse bildene ser Stanleybreen ut til å være flere ganger større enn idag. Stanleybreen er en av de breene i verden som går hurtigst tilbake i størrelse.

Litt spesielt var det for en gruppe fjellvante nordmenn å få opplæring i bruk av tau, isøks og stegjern i det indre av Uganda, nær grensen til Kongo, av en gjeng mørkhudede Ugandere. Vi var totalt 14 nordmenn og 7 ugandere på toppen den 5. januar 2005. I tillegg deltok 1 kokk, 1 bevæpnet parkvakt, og 62 bærere på vår 8-dagers vanding i Rwenzori-fjellene. De lokale guidene og folket forøvrig er meget vennlige,hjelpsomme og hyggelige. Her har vi nordmenn noe å lære. Fin natur med mange spesielle dyrearter, fuglearter og planter, men utfordrende stier der store deler av turen er som en hinderløype med steinrøys, røtter, og småklatring. For å like denne turen må du tåle store mengder gjørme. Stiene er for det meste gjørmete, med unntak av første dag, siste del av siste dag(= første dag nedover), og toppdagen. Jeg vil si at turen er for spesielt interesserte, skogen strekker seg opp til ca. 4300 meter over havet, here er mye jungel før man kommer frem til noe som minner om fjellterreng å gå i. Men utsyn mot fjellene har man hele tiden, om været er godt. Selv om avstandene er forholdsvis korte og høydeforskjellene ikke så store pr. dag, må man regne med uvanlig stort forbruk av tid og krefter for å komme frem. Vi fulgte ruten Ibanda 1600 m - Nyabitaba hut 2600 m (overnatting) - John Matte hut 3400 m(overnatting) - Bujuku hut 4000 m(2 overnattinger, akklimatiseringstur til 4300 m) - Elena hut 4600 m(overnatting) - Margherita peak 5109 m - Elena Hut - Kitandara Hut 4000 m(overnatting) - Guy Yeoman hut 3450 m(overnatting) - Nyabitaba Hut - Ibanda På toppdagen var det bruk for isøks, stegjern og tau. Temperatur fra -10 til + 30. Typisk vær for tørketidene i området er klarvær om natten og morgenen, samt litt om kvelden, med skyer midt på dagen og mulighet for litt nedbør fra midt på dagen utover ettermiddagen. De lokale guidene anbefaler å starte toppdagen ved 5-tien om morgenen for å nå toppen før skyene kommer. 4 dager og 4 netter over 4000 meter. Avslapping i mere luksuriøse omgivelser smakte godt etter denne turen. Rafting på Nilen var turens tøffeste opplevelse for flere. Sjoa er en liten slidrebekk i forhold, så Nilen er egentlig ikke for nybegynnere innen rafting. Endel individer i rafting-selskapet Adrift hadde en noe spesiell oppførsel, spesielt innvandrerne fra New zealand. De afrikanske raftingguidene virket mere seriøse. Reiseselskapets dagbok finner du her : http://www.hvitserk.no/wsp/hvitserk/webon.cgi?session=99EFZIFnw6PY8yjRhLYBemuI801JqQ&func=show&table=PUBLISH&func_id=005-56&template=main&include=publish&inc_table=CONTENT&inc_id=005-56&function=show&sort=CONTENT.CONTENT_ID%20desc

Det blir fort ensidig å bare gå etter f.eks. norske 2000-metere. Litt variasjon må til synes jeg, som går etter kommunetopper og har alt fra lave åser til alpine fjelltopper å bestige, målet er å komme Norge rundt før jeg legger meg til med nesen i været. På www.wwv.no finnes lister over kommunetopper. Det er fortsatt, etter flere meldinger om feil ikke oppdatert der, men det skjer vel en dag. Her finnes også lister over nasjonstopper og fylkestopper. Der jeg har oppdaget feil og vært på stedet, har jeg lagt inn en kommentar i turbeskrivelsen. Ellers er begrepet sekundærfaktor eller isolasjonsfaktor et greit begrep på hvor frittstående et fjell er. Sekundærfaktoren er avstanden langs jordskorpen til nærmeste høyere fjell. På listen http://www.peakbagger.com/list.aspx?lid=301 kommer Galdhøpiggen på 38. plass, og slår såvidt et par stillehavs-topper på 4 og 8 meter, samt Wilingili Island High Point, høyeste fjell på Maldivene på ca. 3 meter. Ingen av disse toppene har spesielt vid utsikt, ettersom det for Galdhøpiggen er mange topper som er nesten like høye tett på. For de små øytoppene er det jordkrumningen begreser utsikten. Toppene med videst utsikt er etter min erfaring stratovulkaner, dvs enkeltstående vulkaner som Etna, Fuji, Teide, Vesuv. Forøvrig har jeg en stor mengde tåkebilder tilgjengelig: person på fjelltopp med varde og ellers grått omkring