gi

Svarte, har ikke du dratt til Smøla ? (regnet deg som innhabil)

Bjarne, du kan vel neppe ha truffet normalveien ? Ut i fra det du tidligere har skrevet her, er du jo ikke direkte skvetten Gikk turen aleine for omlag 20 år siden, og husker bare at jeg hadde litt godværståkeskyer, at Slettmarkspiggen var en flott topp, og at jeg blei "hefta" av ei bugnende moltemyr utafor hyttebebyggelsen ved Eidsbugarden.

Den karakteristiske formen på fjellryggen førte meg fort til Skagastøls- / Styggedalstindane. Var såvidt innom Centraltind, men svaet med varden nede til venstre fjerna det meste av tvil. Varden markerer vel nedgangen til den relativt greie traversen inn i Mohns skar ? Kan spare mye der i forhold til å "bale" med tau som setter seg fast på rapellen direkte ned fra Vesle. I påvente av reaksjon fra MortenM kommer en ny oppgave. Hva ser vi her ?

Takk for positive tilbakemeldinger ! Stemningsfullt ja, men bildet forteller ikke alt. Vi hadde rigga til med underlag og soveposer på kanten av Dønnesfjellet. Planen var å følge solas vandring over himmelen. Men den lille brisen forsvant og noe så inni h....... med knott gjorde at teltet måtte opp i en fart Og enig med deg Kim, Træna er et helt spesiellt sted Din "historie" understreker jo også at vi var veldige heldige. Blåser nok som oftest der ute, hadde litt vind vi også, men det holdt å ta på topplua innimellom

Har inntrykk av at mange går usikra ja, men det var som nevnt endel -beskrivelser av dette i toppboka Det var flere steder det var såpass utsatt at jeg synes det var greit med tau, blir litt forsiktigere med åra også vet du..... Har lagt ved et par bilder (to forskjellige vinkler) av bratteste partiet, der vårt rutevalg er inntegna (fulgte tråkk). Lenger oppe var det ei bratt renne med torvhyller (se bilde 3) som var "minnerik", en passasje opp en hammer og forbi en blokk i toppen av renna utgjorde etter min mening vanskeligste punktet på turen (3(+) ?). Var tydelige tråkk i renna der, men det finnes muligens andre rutealternativ som er greiere. Har ingen oversiktsbilder av ruta i sin helhet, for å få det må en vel gjerne til havs Heilhornet og Dønnamannen ja, var det en oppfordring ? Vi får se.......

Flere bilder

Fine dager på Helgelandskysten. På våre første fire dager på ferieturen til Helgeland hadde vi fått med oss turer til landemerkene Heilhornet, Torghatten og Dønnamannen. I tillegg hadde vi vært gjester i et bryllup i Brønnøysund. Mens regnet silte ned, satt vi og spiste pizza i Sandnessjøen (husker ikke navnet på restauranten). Pizzaen der kan forresten trygt anbefales. Vi hadde to dager igjen før vi måtte vende nesa sørover langs E6’en. Egentlig hadde vi tenkt oss innover i landet på jakt etter skiføre. Metereologene snakka fortsatt om nedbør, og mest i indre strøk. Nord for Saltfjellet og i Lofoten var varslene mye bedre. For langt å kjøre……. Når bygene ligger og trykker inn i landet er det ofte lettere på øyene langt ut. Slik er det på Romsdalskysten, da kan det vel være slik på Helgelandskysten også tenkte vi……. Vi fant ut at vi rakk kveldsferja fra Stokkvågen til Lovund, og dermed satte vi kursen ut i havet. Det regna jamnt da vi godt ut på kvelden satte opp teltet på en knaus i utkanten av bebyggelsen på Lovund. Til Træna. Det var fortsatt høy luftfuktighet neste dag, og vi brukte formiddagen til en tur til Lundeura (hekkeplass for lundefugl), og Nova (205 m), en liten topp under Lovundfjellet, med god utsikt til bebyggelsen. Tåka hang godt ned i sidene på det ca 600 m høye Lovundfjellet. En liten avstikker ut til Træna frista, og etter å ha booka overnatting på Træna Rorbuferie (kan også anbefales), pakka vi med oss det vi trengte fram til neste kveld. Lurte også med et kort tau og noe ”jern”, i tilfelle en tur på Trænstaven skulle by seg….. Da vi gikk på hurtigbåten i 13-tida hadde det slutta å regne, og Træna, som tidligere på dagen hadde vært innpakka i regn og skyer var godt synlige hele båtturen utover. Ettermiddagen blei benytta til en rundtur på Husøya m/ sightseeing i sentrum og til det spesielle Petter Dass-kapellet. Sola kom stadig oftere fram og det blei T-skjortevær igjen. Vi var optimistiske med tanke på en nattur til Trænstaven. Med midnattsol på Trænstaven På Træna Rorbuferie fikk vi leid båt, og på kvelden kjørte vi den snaue halvtimen ut til Sanna, øya der fjella på Træna ligger. Etter å ha lagt til ved gjestekaia i moloen, starta vi turen med høye forventninger. Klarvær i nord og vest gav håp om sol hele natta… Det er nå forresten bare fem fastboende igjen på Sanna, på 60-tallet var det rundt 70. Bebyggelsen består av ei klynge med hus og jordlapper, og med ei fin sandstrand rett foran. Etter å ha passert bebyggelsen, og kirkegården, runda vi Trænstaven på nordsida. Høy (og våt) vegetasjon gjorde at vi hoppa fra stein til stein i fjæra. Litt lenger, men mye mer behagelig. Etter hvert nådde vi nordvestryggen. Bratte torvbakker med høy eng stuper rett i bratte svaberg, som igjen stuper i havet. Lav sol og bårer som slår mot fjellet skapte ”eksotisk” stemning. Vi fulgte ei renne på nordsida opp mot nv-ryggen. Regnværet hadde gjort det sleipt, og det tok ikke lang tid før joggeskoa var gjennomblaute av den fuktige vegetasjonen. Et stykke oppe i renna gikk vi ut til høyre på en grasrygg. Tydelige antydninger til fottråkk indikerte at vi var på rett vei. Rundt og opp en torvkledd hammer tok vi tauet på for første gang. Videre forserte vi raskt opp til selve nordvestryggen, og der ryggen reiser seg mot toppen. Ruta videre fulgte grasrenner og klippepartier, litt hit og dit rett t.h. for eggen. Aldri vanskeligere enn 2-3, men vi synes det var betryggende med tau en del plasser. Mer eller mindre tydelige tråkk etter tidligere ferdsel gav et hint om vegen. Klippepartiene her byr på til dels luftig og fin klyving. Etter hvert flater det litt ut, og blir graspartier avbrutt av noen hamre. Også her sikra vi et par steder. Etterhvert passerte vi en varde på et framspring og fulgte en lyngrygg til toppen på 338 m.o.h. Vi var de første som skreiv oss inn i toppboka i år. Mange av de besøkene fortalte at de hadde gått usikra, en del beskreiv dette som en høyst nervepirrende opplevelse, ikke minst med tanke på at de også skulle ned igjen. Vi var også litt spente, men med litt sikring regna vi med at det skulle gå greitt. Noen rapellfester i form av to borrebolter var etablert med jamne mellomrom i det bratteste partiet. Uten sele/åtter, og med 25 meter tau valgte vi å klatre ned igjen også, hvilket gikk like greitt som oppturen. Vel nede ved sjøen igjen toucha sola havflata, og vi hadde en stemningsfull vandring langs stranda tilbake til båten. Tåke på hjemveien. En tåkedott hadde nå lagt seg på Trænstaven, og på vei inn til Husøya igjen såg vi tåka kom sigende nordfra. På innsida av Husøya kom tåka på et blunk, men vi fant greitt tilbake til brygga vår. Snakk om god timing. Etter å ha sovet godt frampå formiddagen, tok vi oss en ny tur til Sanna. Det var overskya, litt vind og lett yr innimellom. Vi besøkte Kirkehelleren, før vi gikk rundt øya og avslutta med en avstikker oppom Nova (107 m.o.h.). Artig topp som kan anbefales. På kvelden tok vi ferja til fastlandet, og kursen blei satt mot E6’en og hjemveien……. En flott avslutning på vår ferieuke på Helgelandskysten.

Ikke god den her, men vi får begynne å tippe . Kan bildet være fra Vesteggen av Innerdalstårnet ? Vesle Skagastølstind ?

En nøtt med stor N Men du "jobber" vel med denne også Nils ?

Kvalifisert gjetning, som vanlig

Du er ikkje heilt på jordet, men det er ingen av dei Sju Søstre......

Breene satte meg på sporet Hva med denne ?

Spontantips : Helgelandsbukken

Kan se ut som om "værgudene" også vil ha et ord med i laget http://www.rbnett.no/article/20070803/LOKALNYTT/70803008/1079

Dette synes jeg er over streken Adler Greit nok at du mener at Steinbukk har gjort ei feilvurdering, men prøv å vær litt saklig her. Steinbukk er sikkert like glad i barna sine som det vi andre er, og vurderte det som trygt nok......jeg kan vanskelig overprøve han på det. Ikke var jeg der, og ikke kjenner jeg barna. Ros til deg Steinbukk for at du ble med på diskusjonen, og ikke lar deg provosere (synlig) av karakteristikker som over her. Men la det ikke være tvil om at jeg mener at barnesele bør/skal brukes til så små barn. Argumentasjonen har andre ført

Konserten er på fredag, så resten av helga er det nok normale tilstander........

Du kan fjerne spørsmålstegnet ditt

Der skulle vi ha vøri............. Flott lys på morgenbildene !

Her kommer en ny en; hvor sto jeg da jeg tok dette bildet ?

Spenstig solotur dette, Odd Arne. Mye god fjellsport virker det som Østeggen fra Heimste Skorkja har jeg til nå ansett som reint klatreterreng......

Strandåtind fra vest forserer Halls hammer (ja, her også). To varianter der (5+ eller 5-). Vi fortsatte over toppen og ned østeggen (flere rappeller) i løst terreng. Er ikke sikker på vanskelighetsgraden her, men når i allefall opp på 4-tallet.

Lodalskåpa ?

Jepp, glad jeg tok svingen opp Nordryggen på veg til toppen Vil nok bli litt vel mye bæring ved sommerskitur på Høgstolen......

Lenge siden forrige skitur nå. Etter et par dager med lavt skydekke og litt nedbør, så det ut til å bli en brukbar dag. Fant derfor ut at det kunne passe å ta årets tur til Alnestinden (1662). Kort fortalt: 5 minutter å gå fra veien til første anvendelige snøfonn, et kvarter til sammenhengende skiføre. En del lave og høye skyer, men sol det meste av turen, lite vind og god temperatur.

Enig med deg Erling. Det er ikke uvanlig å bruke sikring opp siste hammeren på Nordryggen, og enda vanligere er det nok å bruke tauet ned igjen (rappell). Hva som er enkleste vei til topps kan variere noe etter snøforholdene. Om snøen dekker over hammeren (m/bekk) nevnt i turrapporten kan Vestgjelet/Galleriet være ei enklere rute. Traversen fra 1729 til Kvanndalstind har en hammer som er vanlig å sikre, det er også vanlig å sikre et parti mellom Torshammeren og toppen av Kvanndalstind (grad 2-3). Så får dere velge om dere vil høre på Bjarne eller meg......