Nils

Du står på toppen av store Smørstabbtind og vi ser Jervefonni (Storbreahøe på nyeste kart) ute til høyre?

Ja det var en ny vri på bestigning av Gråhø evenl. Drøy tur, som kan bli svært lang hvis snøforholdene er håpløse. Fine vinterbilder også! Ble temmelig skisugen av å se på de... Samme her! Den tiden ble altfor dårlig utnyttet.

Det er nok begge deler kjiver. Er det bratt kan det fort bli nokså dramatisk og bli et spennende skue på trygg avstand. Da vi vandret oppover langs med Heimre Illåbreen og nærmet oss Skardstind (2373) fra nord, opplevde vi definitivt den dramatiske utgaven. Ovenfor den 300 meter høye og loddrette nordveggen hang noen saftige skavler. Da vi var ca 1 km unna løsnet noe av skavlene og deiset ned i breen med dunder og brak. Omringet av bratte fjellsider og stup som vi var, dundret det som i et kraftig tordenvær. Svært sjokkerte ble vi når vi oppdaget to klatrere som hang i fjellveggen akkurat der skavlen hadde rast ned. Heldigvis var veggen så bratt at skavlen hadde rast på utsiden av disse to. Da klatrerne hadde kommet seg vel ned og var ca 50 meter utpå breen, kom resten av skavlen ovenfra! Vi satt da 400 meter unna, i skaret mellom søre og nordre Heimre Illåbretind (2175/2170) og beskuet det hele, og ble skjønt enige om at disse to personene hadde hellet med seg denne dagen.

Helt rett Morten, bortsett fra at vårt knippe med Bukkeholstinder ble meget begrenset denne dagen. Vi ga oss etter Bukkeholstind NØ/2011 da mørket kommer noe raskere i midten av september. Dessuten var vi godt fornøyde etter å ha traversert den noe rufsete eggen vestover fra Styggehø på våte og nysnødekte steiner. Ta den som vårskitur fra Spiterstulen enten via Tverråbreen eller Bukkeholsbreen. Jeg gikk for førstnevnte bre, og det var ikke lange turen.

Fine bilder Svein, særlig likte jeg bildeserien 1-2-3 med personer som rolig og bedagelig rusler mot målet langs en rygg med skavler hengende utover på ene siden.

Det var mitt inntrykk også med en gang jeg trodde jeg så hva det var, og i tillegg virket det så bratt opp mot Besshø. Det ser ut som nederste del av Heillstugubreen og at du er på vei ned fra Veoskaret. Isåfall blir det Heillstuguhø vi ser bunnen av bak...? Om du er synlig? Ja, ser en mørkkledd person litt nedenfor og til venstre for bildets sentrum. Var et lite bilde, så ikke lett å se. God kamuflasje det der. Prøver en ny mens vi er igang. Hvor befinner vi oss her? Hva heter breene?

Siste bildet ditt Jobru: Javisst er det kjent, men det tok jaggu tid før kom! Det må vel være Bessvatnet vi ser til venstre med Veslfjellet ovenfor, og litt av Besshø vi ser til høyre?

Vakker natur der Lyngve! Leste forresten med spenning om turen din til South Maroon (4318) i 2001. Hørtes litt småskummelt ut med snørenna og tordenværet.

Vi snakker nok ikke om samme bregleppe da nei. Jeg tenkte på den som er fra Leirbreen og opp på eggen mellom Veslebjørn og Skeia, dvs. litt vest for Veslebjørn. Det var der jeg forstod at Jobru snakket om at han skulle ha gått ned: Den er ikke med på vedlegget ditt Odin, og er utenfor bildet til venstre for Veslebjørn.

Hehe, ja det kan du si ozzi! Egentlig er jeg ikke så overrasket. Det ante meg at de har et nogenlunde samme syn på hva "fjellet" er. Nettopp! Må si det gir en helt spesiell følelse å nå en topp når den ligger en drøy marsj unna. Som f.eks Gjertvasstind i fjor høst. Langt å gå med mange høydemeter, og når en har slitt i nesten 8-9 timer før toppen nåes, er toppfølelsen total. Ihvertfall på en topp som den, og der er i høyeste grad høyfjellsfølelsen tilstede. Men som eaa også er inne på, vi er forskjellige og liker ulik natur. Og det er vel like greit...

Nyyydelig pb! Råstilig med snødrevet fra toppen av store Ringstind. Det er et flott fjell! Lite snø ja. Mye stein og blåis synlig på passasjen nord for midtre Ringstind.

Der skal man imidlertid være obs på ei bregleppe oppunder eggen som selv under gode snøvintre kan være skummel. Vi gikk opp på eggen mellom Veslebjørn og Skeia fra Leirbreen et år med gode forhold. Noen meter fra eggen så jeg en tydelig senkning i snøen langs med eggen. Mange spor var det som krysset denne senkningen som helt klart var denne bregleppa. Vi listet oss over, men kona mi tråkket gjennom med den ene foten. Heldigvis var ikke gleppa mer enn et par-tre meter dyp og med utgang til den ene siden. Men dog.

Din var noen hakk lettere enn eaa sitt ja. Dette må da være SV (2220) og SØ (2232) Styggehøbretind med den vanskelige eggen imellom disse. Tja, si det du. Min første tanke var området mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen, i nærheten av vannene Lyngen eller Myklebysjøen. Nå husker jeg at du for lenge siden hadde et bilde i quizen av Lyngkampen (1187), og jeg sjanser på at ditt siste bilde også er fra den turen, men kanskje motsatt vei. Gjetter på at toppen til høyre er Akselvorda (1125) og at søre Gråvorda (1078) er midt i bildet. Fjellet i det fjerne kan da f.eks være Trysilfjellet?

Må ha vært en helt spesiell opplevelse Erling! Vet ikke om du var like ekstatisk som Knut Jørgen Røed Ødegaard var på TV, men det bør ikke ha vært langt unna. Ble kule bilder forresten!

Jeg har nok ingen fasit her, men er enig med El Gringo i at det er Tron som er det store fjellet bak masta. Støtter også dette resonnementet her. Tror toppen til venstre på Fjellfinns bilde er Hælfjellet.

En annen trøst er at vi 2k-jegere ofte kan starte over skoggrensa og slipper å bakse i kratt og skog til å begynne med. Har enkelte dårlige opplevelser med ski på sekken og tett skog... Shorts og tett buskas er heller ingen god kombinasjon. Man finner ofte en sti eller traktorvei en kan følge opp gjennom skogen, men ikke alltid. Men skulle gjerne gitt bort litt reisetid til folket nordvestpå. Helt gratis! Enig! Levende og vakkert!

Må passe deg nå Svein, du vet Jante lurer bak enhver stein og busk. Forresten fint å se at dere kan ha litt ruskevær i nordvest også. Har vært litt vél mye blå himmel i det siste synes jeg. Tror det bare er deg og Hestbrepiggane eaa. Det gikk jo helt fint på Gjertvasstind i september, hvor himmelen ikke kunne vært blåere...

El Gringo, det stemmer! Skaret mellom store og søre Soleibotntind 30.07.2002. Det ser kanskje bratt ut ja, men enkel klyving bort til der vi sitter og ned i skaret. Så klyving videre til søre Soleibotntind ved å gå litt ned mot høyre før en tar opp mot toppen. En ser delvis hvor ruta går, og rikelig med tak for hender og føtter ja. Ikke vanskelig.

Må vel innrømme at akkurat dette siste bildet ditt minnet meg om et annet bilde du la ut for ikke så altfor lenge siden: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=2060 Himmelen der var mistenkelig lik... Og ja, "hunchen" er økende. Den siste gåten til Fjellfinn melder jeg foreløpig pass på, så jeg slenger ut en ny som viser et nokså bratt skar mange samlere har passert. En overeksponert bakgrunn gjør at det ikke er allverden hjelp å hente der. Hvor sitter vi her:

Tror vi skal øst for Femunden eaa. Og like sør for Elgå. Du har tatt bilde av Djupsjøberget (1112) og Båthusberget (1092). Sannsynligvis står du på Nyrøstvola??

Helt klart en blanding av de to. Forøvrig et godt innlegg av Okv! (Som tydeligvis skjønte trådstarters innlegg )

SØ Smørstabbtind husker jeg ikke bæra av, men Rauddalseggi var vi på sist sommer, så der er det håp om at hjernecella ikke har visket ut alt. Er rimelig sikker på at østtoppen var høyest der. Sto og siktet da vi var der oppe da dette spørsmålet hadde vært tatt opp i forumet for lenge siden. Ikke er det lange veien mellom de to toppene heller, og det lille luftige punktet mellom dem er ikke fryktelig utsatt akkurat. Tror de fleste som har karret seg til topps på Rauddalseggi passerer der uten problemer. Den er verre ja. Vi tok ikke sjansen på å klatre opp den svært utsatte eggen til nordtoppen ( ) uten sikringsutstyr, og gikk omveien i vestsiden på Sagi. Det tok 2 t 30 min! Og hvem som er høyest er ikke godt å si nei. Vi klarte ikke å ta det på øyemål.

Helt objektivt sett, er man ikke det nei. Ta det helt med ro Kim. Men prioriteringene blir anderledes. At en til tider føler seg som en pudding pga manglende trening er en annen sak.

Høres ut som oss det El Gringo! Vi gikk også med den innstillingen at vi får se hvor langt vi kommer, og møtte flere som hadde snudd på vesttoppen. Noen ganger ser veien mot målet håpløs ut på litt avstand, men det løser seg ofte opp når man kommer inntil og er i "vanskelighetene". Det går riktignok motsatte veien også av og til... Jeg har en mistanke om Store Svuku her. Minner om den...

Korrekt eaa! Fra store Austabotntind mot vesttoppen, tatt 21.09.1996.