Gå til innhold
  • Bli medlem

Thomas Heimdal

Aktiv medlem
  • Innlegg

    34
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    7

Alt skrevet av Thomas Heimdal

  1. Har noen turer med og uten oppakning i packraft. Uten sprutdekket, er jeg overbevist på at jeg hadde vært søkke blaut mesteparten av tiden. Og få av turene hadde det vært greit temperaturmessig. Jeg har 250cm lang og er 180 høy. 275cm er nok et greit valg ja, da har du litt ekstra plass ved føttene. Husk oppblåsbar pute, ryggpute og finne. Skulle det vise seg at du ikke liker den, noe jeg tviler sterkt på, er det bare å selge den på Finn med en liten rabatt. Lykke til - og god tur!
  2. Ja denne fant jeg ikke så mye info om før avreise jeg heller. Brukte Goolge earth for å lage meg ei rute. Valgte å gå dnt-stien opp et lite stykke fra Midtrøstjønna før jeg brøt av og gikk mot den lille vannpytten - for på østsiden av denne er den en myr som jeg fulgte kanten av og krysset nord for. Neste myr krysset jeg også på nordsiden, og dermed var jeg lenger nord enn planlagt, men traff akkurat sørspissen på vannet der det var noe tråkk. Siste kvarteret/halvtimen mot Revsjøen gikk dermed litt lettere + at det var mer morene. Det er skog og myr i det området ja, så kart og kompass er en fordel. Med litt planlegging går det greit, men jeg brukte ca halvannen time fra enden av Midtrøstjønna til Revsjøen.
  3. Litt tilfeldig på nett kom jeg over hyttene som er til leie på Revlingsjøen. Sammen med et par karer planla vi og kastet vi oss i veien på kort varsel 23. september (2022). Vi ble advart mot tvilsomt fiskebett på denne tiden av året, men nå er det få som fisker like mye som meg og får så lite, så det skulle ikke hindre meg. Med leie av hytte fikk vi også nøkkel til bommen ved Elgå slik at vi kunne kjøre inn til Svukuriset (DNT-hytta) Hvilken luksus! Det betydde jo at sekken kunne fylles med varer som normalt ikke blir med når en må gå langt. Fra parkeringa er det omtrent 3 km bort til Revlingsjøan og hytta. Ei akkurat passe bu med god vedovn gjorde innlosjering og hyttekosen perfekt! Litt rufsete vær var meldt, og kom. Men igjen, med hytte er ikke noe et problem. Området er jo som kjent nydelig, så en rusletur med fiskestanga bort på det søndre vannet ble det også lørdagen. Fiskebettet var som meldt, fraværende. Vi trålet vannet(det nordre) med båt og kastet fra land rundt hele, resultatløst. Røya er beviselig nok lettere å lure vinterstid her. Søndagen ble lite fisking, så vi ruslet heller en tur opp på Litl-Svuku, ca 1153 moh. På tur ned fikk vi en reinsdyrflokk på 20-30 dyr forbi oss på relativt nært hold. Det var moro! En ganske lettbeint og sosialt fin tur i omgivelser som en vanskelig blir lei av.
  4. Morran etter ble ganske treg når været viste seg fra denne siden. Riktignok var det meldt litt nordavind utover dagen, så jeg valgte å ikke padle nordover men heller krysse før det begynte. Da ble det også tid til fisking midtfjords og rett og slett bare ligge å duppe litt på vannet. Padlet sørover og inn i Balvika der jeg gikk i land på ei sandstrand. Tuslet gjennom skogen og opp på Bjørnåberget. Der var utsikten fortreffelig og kaffen smakte ekstra godt på toppen. I sommer var det rimelig tørt, noe som merktes. Til og med gjennom myrene ble det knapt fuktmerker på skoa... Rart det går så bra som det gjør. Vel nede igjen på vannet hadde vinden tatt tak og det ble en strabasiøs ferd over vannet igjen. Heldigvis var det noen flere på vannet den dagen. Vel tilbake på vestsiden tok jeg meg en tidlig middag på nok en idyllisk sandstrand. Der ble det også tid til litt fisking, dog resultatløst. God og mett padlet jeg videre tilbake inn "tarmen" som går helt inn igjen til Kopparleden. den var også ganske morsom. Så var det bare den kjedelig delen med å pakke alt inn igjen i bilen og vende snuta hjem. Jeg skulle gjerne ha gjort dette til en mye lenger tur enn to dager, men bare det å få det her er en helt fantastisk opplevelse! Dette er tilgjengelig og gir skikkelig valuta for penga (tiden)! Det ligger ei ensom stor furu i terrenget.
  5. Hadde sommeren 21 en tur på Isteren med kano og motor og kjørte rundt søndre delen av vannet - som ikke er vernet. Kastet meg derfor i veien i sommer med packraften for å se iltt mer av den vernede delen. 12. august 2022 var været godt og jeg parkerte langs Kopparleden der stien til Elvålsvollen går. Ruslet et par km ut til hyttene der jeg møtte en av grunneierne som slo av en hyggelig prat. Alltid moro å møte noen som vet litt mer om området en skal ut i! Vel nede på brygga så jeg ut over en blikkstille Isteren og iveren til å hoppe uti var stor. Og som alle advarsler om skiftende vær stemmer, tok det akkurat tiden det tar å blåse opp packraften med elektrisk pumpe, før det hadde blåst opp... Padlet i le av land og innover, men i det jeg rundet odden ble planen om å krysse vannet og padle nordover skrotet. Kliss alene og i et iskaldt vann der det ikke er motorbåter blir risikoviljen lav - og padleturen kort. Jeg loffet meg forsiktig nordover og la meg til på vestsiden på ei nydelig sandstrand. Et lite kvistbål og middag smakte likevel og selvfølgelig fortreffelig! Normalt er jeg mest glad i telt, men denne gangen var værmeldinga trygg og jeg skulle bare ha en overnatting. Dermed var hengekøye et fint alternativ. Bilder fra padlinga første kvelden ble det ikke, men morran etter våknet jeg til vindstille og flere-og-tjue-grader. For en plass! Bildene sier sitt.
  6. Tredje dagen padlet jeg siste biten ned Kløfthåen og pakket ned packraften (ikke langt unna graven til Jo-Larsa) og fulgte stien ned til Storbuddhåen. En obligatorisk tur oppom "mobiltoppen" for litt 4G ble det. Greit å sende livstegn hjem etter et døgn uten noe liv på mobilen. Et par skrytesnaps til venner er også obligatorisk der. Valgte å gå rundt vannet i stedet for å sjøsette, og tuslet videre ned langs elva til Grislehåen. Det er en litt strevsom tur, men elva der er så fin. Nede ved Grislehåen måtte jeg prøve fiske stanga igjen, men som vanlig bare for syns skyld. Og for første gangen i mitt liv, møtte jeg fiskeoppsynet! Den joggende og trivelige oppsynsmannen slo av en prat før han skulle videre inn i Kratlland. (Ja, selvfølgelig hadde jeg løst fiskekort) Oppsynsbua der han bor er rett ved, så helt ut av det blå kom han vel ikke. Padlet litt rundt i Grislehåen før jeg tuslet ned til Roasten. Der møtte jeg på tre karer som hadde padlet medvinds inn Roasten og fått en kilosørret. De var veldig fornøyd, forståelig nok. Ikke at det hjalp meg, hehe. Medvinden de hadde, ble motvind for meg. Det ble derfor brukt noen kalorier på å padle over hele Øvre og halve Nedre Roasten før jeg slo leir på østsiden. Med vind rett i mot ble det ikke mye fisking den kvelden, men med et ellers nydelig vær var det ikke vanskelig å nyte kvelden for det. Siste morran padlet jeg til utløpet, pakket sammen packraften og tuslet nedover langs elva på østsiden. Og for en opplevelse! Riktignok en litt tung rute å gå mot for stien, men belønningen var stor. Jeg forstår godt hvorfor mange bare går opp hit og blir. Nede igjen ved Røoset og Femunden var det godt å få av seg sekken. En time senere ble jeg plukket opp igjen av Kjell-Magne sammen med tre andre karer som heller ikke hadde hatt særlig fiskelykke. Jeg så for øvrig på diverse forum at uka etter hadde nok fiske begynt å få igjen apetitten. Så det var ikke _bare_ meg.. Uansett fisk eller ikke, en vanvittig tur! Planlegging av årets tur er i gang for lenge siden. Og, takk til alle dere andre som legger ut rapporter fra lignende turer, enten her, Facebook eller på Youtube. Dere er til stor inspirasjon! Det er fint å bruke deres erfaringer og kartreferanser til egen planlegging! Bilde fra Storbuddhåen Fra Grislehåen. Fra campplass ved Nedre Roasten Roasten i kveldssol Utløpet av Roasten Røa. Nede igjen ved Femunden og Røoset.
  7. Morran etter padlet jeg avgårde mot grensa. Vel, retningsmessig gjorde jeg det. Utløpet fra Revsjøen er like ved der jeg campet, men mr.har-pugget-kartet satte litt vel bråkjekt i gang og fant ut hvor lang Revsjøen er, i motvind. Utløpet, som jeg fant igjen etterhvert, er ganske spesielt og pent. Tenkte å nyte det litt mer å kastet uti en krok der jeg satt i gummibåten min. Lite husket jeg at dette var gjeddevann, så selvfølgelig smalt det på en skikkelig rugg med en gang. Og da først slo det meg, hvordan tar du opp en gjedde på _noen_ kilo uten håv i en gummibåt? Prøvde å kjøre gjedda et kvarter eller noe for å få den sliten, men til slutt gikk det som det må når en ikke har fortom. Fokuserte litt mer på padlinga deretter. Området ned Reva er helt magisk. Ikke en lyd, bare rimelig urørt natur. For et sted! Fremme ved Revbua tok jeg meg en lunsj og ruslet litt rundt på området der. Pussig nok blåste det ganske friskt hele morran på norsk side, mens på svensk da jeg sjøsatte der, var det blikk stille. Ute på Rogen var det helt stille! Litt fisking ble der her, men resultatløst. Tuslet ned ved bekken til Rogshåen og padlet ned til neste bæring mot Litjbuddhåen. Akkurat der skulle jeg nok ha brukt litt mer tid, for makan til fiskeplass! Igjen ingen fisk på meg, men likevel. Jeg feiget ut å padle første delen ned mot Storrundhåen, men hoppet utpå slik at jeg kunne skli siste delen utpå vannet. De som har vært der vet Nydelig! Storrundhåen er vel ikke det mest givende, mens pytten mellom der og Storfisktjønna er ganske artig. Her møtte jeg også på flere turfølger i alle retninger. Jeg så knapt tegn til liv før, eller etter. Ned på Kløfthåen la jeg meg til vis-a-vis kløfthåbua. En liten odde hvor det tilsynelatende var fint å fiske utover kvelden. Fisken derimot, hadde andre planer. Bildet: Fornøyd i gang på Revsjøen. Utløpet nylig passert på venstre side. Fra Revavassdraget. Revbua Utover Rogen. På odden ved Rogen (Sverige) Litt artig skue å se folk med packraft på ryggen gå igjennom skogen. Fra nedenfor Storrundhåen. Fra Kløfthåen. Teltet synes på odden.
  8. Videre fra Midtrøsttjønna fulgte jeg stien noen hundre meter oppover før jeg tok av inn i skogen. Ikke hver dag jeg navigerer på kart og kompass uten å se særlig av horisonten. Jeg visste det var ca 2 km i luftlinje og at det var et par myrer jeg tenkte å unngå. Med 30 kg på ryggen og alene i skogen er risikoviljen lav. Det ble sikre traseer og sikkert en del sikksakk, for det tok sin tid før jeg kom over kulen og så Revsjøen. Desto bedre var synet! Dette hadde jeg drømt om ei stund. Nede ved vannet pakket jeg ut packraften og var på vannet i løpet av minutter. Dette var det eneste stedet jeg traff plagsom mygg, på hele turen. Padleturen var rimelig kort bort til sandstranda ( der alle andre på tur ligger også hehe) Alene var jeg og omgivelsene som jeg hadde drømt om. Teltet satt opp og bålet tent, så var det bare å nyte kvelden. For øvrig tok det meg 7 timer fra Røvollen og til stranda. Det er vel et tegn på alderen... det ble enda mer bilder av mose og furu denne turen. Denne mosen er vel fredet(?), og ganske fin! Her bikket jeg akkurat over kulen og så Revsjøen. Fra leirplassen ved Revsjøen Litt pjuskevær var det første kvelden, men 3. juni her innbyr ikke til lange badestunder uansett...
  9. Sommeren 2021 fikk jeg meg en firedagers fottur alene i Femundsmarka i starten på juni. Dette fristet til gjentagelse, og med packraft i sekken dro jeg 3. juni (2022) til Engerdaln. Hadde riktignok tenkt meg opp helga før, men det meldte været var lite tiltalende så jeg ventet en uke. Turen var jo planlagt ei stund, slik ca 5-6 måneder i forveien... Planen var å gå opp forbi Røvollen - Midtrøsttjønna - Revsjøen -Reva - Rogen - Røavassdraget - Roasten - Røvollen på fire dager, alene. Kjell Magne på Jonasvollen kjørte meg over til Røoset og derfra ruslet jeg oppover langs Røa til Røvollen. Der ble det en liten rast sammen med et par andre karer som var ute i samme ærend. Videre fra Røvollen fulgte jeg DNT-stien til Midtrøsttjønna og over de. Det å komme opp fra skogen og "ut på" vannet der er en opplevelse! Målet var riktignok å komme frem til Revsjøen den kvelden, så fisking ble det ikke noe av der. Før avreise hadde jeg jo søkt info om ruta, sett på kart og lest forum. Ned Røa er det mye info om, så beregning av tid her var ganske greit. Å gå fra Røvollen gjennom skogen til Revsjøen var det mindre erfaringer med. Dermed ble det litt stress på forflytning første dagene. Det er heller ikke så stort problem da, all den tid en er alene Det går så fort og lenge det går. Og apropos alene. Det å spise lunsj på Midtrøsttjønna alene, bare noen timer etter at en forlot siviliasjonen er herlig. Da er det endelig stille. En merker at en er på tur, lenge før en parkerer bilen... Fra brua over Røa ved Røoset. Bildet i fra da jeg kom ut av skogen og ble møtt av Midtrøsttjønna.
  10. Vil der treffe minst mulig folk er det alltids greit å holde seg unna stien og komme seg lengst mulig inn. Men, er det først tur kan det være greit å følge litt sti for å få en føling med terrenget. Stuper dere inn utenfor stien kan det bli en langsom ferd gjennom blokkmark. Tidlig juni i midtuke tipper jeg ikke dere får så mange nye venner, med mindre myggen klekker… Sjekk også alle turrapportene her inne, særlig Bjarne HS sin, og YouTube, der finner dere grådig mye god informasjon!
  11. Rondane er tilgjengelig og supert. Hvis dere vil opp på noen topper så er det litt å velge i. Legger med et forslag her, men med såpass med topper er det greit å kikke på værmeldinga før avreise. Parkering på Spranget 6 km fra Rondvassbu. Sett på ruta med klokka trenger dere ikke innom der først. Alternativ til passeringen av Rondeslottet er å heller gå ned om Bjørnhollia og Illmannadalen tilbake til Rondvassbu. Ettersom dere går fordi de betjente hyttene kan dere spare litt vekt i proviant og få dere en skikkelig middag og en øl samtidig. Fin tur som greit gjøres på 5 dager.
  12. Forslag (bifall) til rute, fra Langen, evt. Nordvika hvis dere tar båt. Forsåvidt samme som du skisserte selv, men tror dere peser mer enn dere koser dere med den ruta på 7 dager. Blå strek: Fra Nordvika ta nordligste sti til Muggsjøene, derfra ta av stien og opp skedbrofjellet og ned igjen mot Revsjøen og Rogen. Følg stien til Storfisktjønna i sør og ned langs Røa forbi Grislehåen til Roasten. Opp igjen til Røvoltjønna og rundt, mot Svukuriset innom Oasen og ned til Elgå. Alternativ rute - Gul strek - opp Grøådalen langs elva til Grøtådalsseter, opp i skaret innom vannene og rundt Svukuriset - evt rett over. Litt mer fiske siste dagen da. Og litt kortere enn ruta du skisserte selv. Anbefaler absolutt å gå ned langs Røa forbi Grislehåen. Skog, men grådig fint. Begge rutene mine går ned der, og unngår DNT stien fra Storfisktjønna mot Krokhåtåen. Den biten med sti syntes jeg var lite givende i forhold til resten (som jeg så på min tur) Mesteparten går langs DNT-sti og er lettgått slik at kilometerne går litt fortere. Ca 3 km i timen er vel innafor hvis dere er greit trent med tung sekk. Jeg bruker gjerne 2km timen som målestokk da det blir litt stopp, og mer hvis det fiskes. Dvs dere går jo fortere i fjellterreng enn skogsterreng, med mindre dere baller dere inn i Krattland.
  13. Takker! Ja tenker nok å se an vannføringen litt, men blir det for mye labbing blir litt av poenget med elva borte ja.
  14. Kjøpte meg packraft til jul og kikker litt på turer i Innlandet. Langsua er ikke så langt unna der jeg bor, så et fint utgangspunkt for en gåtur og padling. Elva fra Vestmjøsa til Øvre-Revsjøen faller ca 50 meter og er på noen kilometer. På kart og bilder ser den padlebar ut. Er det noen her inne som har konkret info eller erfaring herfra? Evt. Andre turtips i Innlandet med packraft tas i mot med takk (Ja, jeg skal inn i Femundsmarka med den!)
  15. Takker! Så langt jeg klarte å se var det lite myr i terrenget jeg var. Men for all del, jeg holdt meg til sti og da mye i/ved fjell.
  16. Takk - det har du helt rett i! Hadde vært litt lengre å gå fra Nordvika hehe.
  17. Takk for det! Ja været gjør jo mye med komforten på tur - og bildene!
  18. Har opp igjennom årene kjørt mye i fjellet i Gausdal (Innlandet). Langsua har ligget der og fristet, men jeg har ikke fått snørt på meg skoa før nå. Sankthans kastet jeg meg i vegen og kjørte inn til Liomseter, en ca to mils avstikker fra vegen mellom Synnfjell og Værskei/Forset. Solen skinte og sekken passe tung. Målet for dagen var Nonstjønnan som ligger nordvest. Ettersom jeg startet ganske høyt kom jeg fort opp fra skogen opp på snaufjellet. Terrenget er svært lettgått med fine stier. Lunsjen kunne inntas i lyngen med nydelig utsikt. Det som slo meg var hvor grønt det var. 50 shades of green? Vel fremme slo jeg leir ved en stor stein på et litt nedbeitet område ved vannet. Da hadde jeg sola rett inn på meg og kort veg til vannet. Med nyinnkjøpt flue fra bomvokteren ble fiskestanga prøvd _før_ jeg tok en obligatorisk kald dukkert for å vaske av litt svette. Plassen var gull og jeg så heller ikke et menneske omtrent hele dagen. Apropos bomvoktern. Det er alltid litt moro å snakke med lokale der en er. De har, pussig nok hehe, mye kunnskap om området, klekking av fluer og mange gode historier. Jeg ble selvfølgelig stående og slarve litt mens jeg kjøpte fiskekort og fiskeredskap. Anbefaler å svinge innom han i Liomsetervegen! Kvelden kom sigende mens lyset var vanskelig å slukke. Med klarvær ble det helt nydelige omgivelser. Campen synes ikke, men ligger akkurat til venstre for bildekanten. Sankthans var det jo, så et lite bål var på sin plass. Og litt etter, ved 23-tiden kom det marsjerende et turfølge på fire forbi. Ikke hele året det er så trivelig å gå sent på kvelden som lyse sommernetter! Lite som plaget meg denne kvelden, men fluene hadde virkelig klekket og summet grådig ivrig og helst inni ørene mine. Ett sett ørepropper hjalp bra. Fisket utover kvelden med mark, flue og sluk, men det var ikke tegn til liv. Så om det var fiskeren eller fiskebettet som var problemet kan diskuteres. (Problemet er vedvarende, så jeg tror jeg vet svaret…) En god natt søvn senere våknet jeg til en litt mer overskyet dag, men behagelig varmt. Prøvde fiskestanga litt etter frokost før jeg pakket sammen og satte i marsj ned mot Øvre Revsjøen. Ved Øvre Revsjøen er det mer tilrettelagt med campingplass, benker og hytter. En veldig fin plass du kan kjøre opp til fra Espedalen. Så snarveien inn i Langsua er å ta Revsjøvegen opp hit og du er umiddelbart inne. Herfra kan du selvfølgelig velge mange retninger å gå, og jeg tror du får en fin tur nesten uansett retning. Lunsjen ble inntatt mens jeg kjempet med myggen. Hadde håpet å ta noen kast i vannet, men det fristet mer å komme seg avgårde. Terrenget tilbake til Liomseter er relativt flatt og lunt. Det innebærer litt mer skog, men absolutt en fin tur. På 36 timer fra hjemmet med reise og gange synes jeg at jeg fikk mye fin tur ut av få timer. *Bildet under får jeg ikke slettet - uvisst hvorfor?* (Tok det bort - admin KI)
  19. Du har noen artige turforslag her ja! Synd at deler av Glomma og Trysilelva er så grunne, for det kunne vært fine turer. Storsjøen og nedover ser rolig og bra ut. Ellers er vel Haldenvassdraget en pilegrimsferd for kanofolket. Sammen med Atna som jeg regner med du sikkert har gjort unna. Klaraelva i Sverige ser ut som et trivelig familieprosjekt en kunne satt av noen dager til. Ikke spektakulært, men barnevennlig?
  20. Noen tanker jeg gjorde under- og etter turen min: Dette var første lengre turen min alene. Jeg fikk også flere turer denne sommeren, om enn ikke helt i samme kategori. Prøver etterhvert å skrape sammen noen bilder og ord fra dem og, så som fire dager i Hardangervidda (øst), to dager i Langsua, to dager på Isteren, tre dager ved Søre Mistsjøen og kanotur ned Atna. Noen turen til ble det, men kanskje ikke like mye å skrive hjem om. En av første og beste erfaringene er nettopp planlegging. Det å planlegge mer konkret for turen jeg skal på. Å legge ut på tur med litt for tung sekk gjør at slitet tar bort litt av bevegelsesfriheten. Jeg pakket med meg for mye som var kjekt å ha, uten at det ga noen verdi. Hvor mye og hvilke klær, og hvilket utstyr er nødvendig. Komfort er viktig til en viss grad, så hva kan en droppe samtidig som en har det komfortabelt. Bare til neste tur hadde jeg slanket sekken over 6 kilo! Det kom godt med! En ting som overrasket meg var hvor lite jeg spiste på turen. Stort sett er jeg sulten det meste av dagen. Ute på tur spiste jeg nesten heller etter klokka enn sulten. Og hvilken mat metter og veier lite. Det er jo en grunn til at frysetørret turmat funker bra! Jeg kom vel hjem med et par kilo uspist mat… En av tingene som Femundsmarka og området rundt generelt som jeg liker veldig godt er type furuskogen. Har vokst opp i granskogen og har et noe begrenset kjærlighetsforhold til den. Stein og vann er moro, men endelause steinrøyser ikke like moro, med mindre en er høyt til værs, som feks godt oppe i Rondane og lignende. Jeg glemte navnet på Grislehåen tidlig i innlegget mitt. Det er elvesystemet en kommer inn i ovenfor Øvre Roasten. Det syntes jeg var helt spesielt. Og oppover derfra langs Røa mot Storbuddhåen er kanskje området som sitter godt igjen i minnet. (Selv om bildeorigen er fra Oasen) Der tuslet jeg rundt og glemte både tid og retning. Et helt fantastisk område! Jeg nevnte også følelsen av å være alene. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle oppleve det. Her var jeg virkelig alene og det føltes bare godt. Var hverken urolig dag- eller nattestid. Jeg tok meg mye i se _etter_ om det var andre i nærheten, akkurat som jeg ikke trodde på roen jeg opplevde. For nettopp roen var overveldende. Skikkelig batterilader. Sammen med venner hadde vi også snakket om kano eller lignende ned Røa tidligere. Men etter å ha sett vannføringen på deler av elva, bilder og videoer, tror jeg det utgår. Det blir i så fall heller å bære packraft inn for å bruke spesifikt og bære ut igjen. Jeg klarer ikke å finne videoer eller mange gode erfaringer på kanotur fra feks Rogen til Femunden? I etterkant har selvfølgelig lysten til å dra tilbake bare vokst seg sterkere, og jeg tror en tur fra Langen til Muggsjøen og området rundt blir neste. Jeg trenger mer erfaring før jeg legger ut på tur utenom stiene med stor sekk. Kanskje heller prøver meg på dagsturer ut fra camp med lett sekk. Så nå er det bare å suge på minnene, gå i hi for vinteren og drømme om våren!
  21. *Fortsetter her* Vel nede fra mobiltoppen tuslet jeg videre mot Storfisktjønna. Landskapet der er fint med mange vridde gamle furuer, morenerygger og generelt trivelig landskap. Ble ørlitt usikker på hvor dette bildet er fra, men lurer på om det er på tur opp mot Storfisktjønna. Svipper innom grava til han … Lars - som jeg ikke husker navnet på - men en her inne skrev en fin historie om - og tenkte noen gode tanker på livet han levde her ute. Var vel også her ei monsterfuru ligger veltet og som er et lite landemerke. Oppe ved DNT-stien kastet jeg av meg sekken og tok en liten svipptur oppom enden av Storfisktjønna før jeg fortsatte mot Kløftåtjønna. Jeg leste tidligere om en som hadde tatt turen innom vannet Kløfthåen, og tenkte det var en fin lunsjplass ettersom det på kartet ser ut til å ligge inntil stien. Noe det gjør i luftlinje… Tosk. Igjen, litt grovt kart og arrogant tolkning ga meg en halvtimes klatring i stor og bratt steinur. Men jeg kom da fram med alle bein intakte, dog mange kalorier fattigere. Nede ved vannet var det fint, og enda bedre var det med sola som skinte godt slik at jeg fikk tørket svett kropp og føtter. Nede i «gropa» ved vannet var det ekstremt stille, så lunsjen ble en god time. Vannet der var for grunt til at jeg gadd å fiske. Og igjen, glup som jeg var, fant jeg en tilsynelatende flatere veg ut, som tok meg et kvarter å komme tilbake til omtrent samme vegen jeg tok opp… Glemt var dumme veivalg når jeg kom meg ned igjen på stien og tøffet videre mot planlagt neste leir ved Krokhåtåen. Mulig jeg nå begynte å bli godt sliten, for det syntes langt. Det er noen morenerygger en skal passere, på tvers. Og lengre ble det jo når jeg enda en gang gikk feil og fikk en strafferunde ut på feil side av Krokhåtåen. Det er vel en liten sti som går på nordsiden av Grøtåa mot Grøtådalen(?) Men igjen, været var fint, kroppen fungerte og jeg var jo på tur! Utløpet fra Krokhåtåen er delt i noen løp, og der er det heldigvis broer og bra merket. Igjen et artig landskap og oppleve. Etter noen broer og forsering av skog kom jeg frem til leirplassene ved Krokhåtåen. Der er det vesentlig mer brukt, og plass til mange. Det var egentlig på høy tid å slå leir, men jeg vet ikke, jeg «følte» ingen god ro i plassen og dro frem kartet for å vurdere alternativene. I ett av vannene så jeg til og med at det vaket ivrig, men ikke en gang det utløste leirlyst. Etter litt sjokolade og drikke bestemte jeg meg for å gå videre og se om jeg fant et bedre sted. Rart med det når en er alene om disse funderingene… Bildet er fra kloppene over myra ved Krokhåtåen. Var første stedet jeg virkelig fikk dyppa beina i vannet (les: myra!) Gjennom vinteren konsumerte jeg som tidligere nevnt en del filmer og bilder fra området. Og ett sted hadde jeg lyst til å sjekke ut, det ganske kjente Oasen. Motivasjonen ble dermed satt på å komme meg opp dit, noen som var en drøy times marsj videre og gjerne motbakke. Rundt 20-tiden var jeg fremme, vel sliten og drøye syv timer siden forrige måltid. Teltet ble satt opp i en fei, våte filler vrengt av og maten kastet innpå. En snau timere var både formen og humøret på topp når jeg endelig kunne nyte synet av plassen jeg var på! Og for en plass! Ikke tegn til liv, hverken insekt eller folk. Og her ser en kilometervis. Halvparten av bildene jeg tok på turen er vel herfra. Så kvelden ble sen og sola lav før jeg krabbet inn i teltet. Beklager bildeorgien, det kommer flere hehe. Jeg sov godt den natta, selvfølgelig, og våknet til nok en fantastisk dag. Morgenen gikk naturligvis rolig for seg. Jeg hadde god tid til en eventuell henting på Haugen gård, men likevel pakket jeg etterhvert sammen. I utgangspunktet hadde jeg satt en dag til i reserve i tilfelle vær, veivalg eller eventualiteter gjorde det nødvendig. Mat hadde jeg også igjen, tross ingen fisk. Jeg kjente godt etter i det jeg ruslet stien forbi Falkfangerhøgda, og jeg var egentlig fornøyd. Føttene var kjeie etter ca tredve timers marsj på fire dager, og skulle jeg hatt en overnatting til måtte ha hvilt mer. Så kursen ble fast mot Haugen. Bildet er fra stien mot Haugen med Røvolltjønna litt forbi vannet på bildet. Glad, sliten og fornøyd innså jeg at turen gikk mot slutten - men dette var starten. Hit skal jeg tilbake. Stien ut fra Oasen mot Haugen er grei, steinete men flat. Gikk forbi sandbanken ved nasjonalparkgrensa og nedover i skogen. Fin sti, men en merket jo at det er litt mer trafikk her på hvor slitt den var. Nå har ikke jeg gått opp fra Haugen før, men det må da være en del lengre opp til snaufjellet enn fra Nordvika? Husmannsplassen ved Haugen. Skikkelig trivelig tun! Vel nede på brygga ved Haugen var det godt å få av seg sekken og dyppe tærne i det kalde vannet. Rakk å kaste noen kast i Femunden også før båtskyssen fra Jonasvollen tok meg med over igjen. Avslutter selve turrapporten her og lager en liten «etterpåord» i neste omgang.
  22. *Denne rapporten skrives over litt tid, så denne vil oppdateres jevnlig* Førstereisgutt i Femundsmarka. Jeg hadde et par tre år drømt stadig mer om en tur i dette området, og gjerne alene. Vinteren 20/21 ble litt rar med avslutning i en jobb jeg hadde hatt i 10 år, med siste dag satt til 30. april, begynte planleggingen ganske fort etter jul. Med fri fra mai ble snødybderapporter, turrapporter og YouTube-videoer gransket daglig. (En stor takk til alle som deler turene sine med beskrivelser og videoer. Dere er til stor inspirasjon!) Ettersom kalenderen var åpen, kunne jeg være stand-by og følge med på værvarselet for avreise. Og plutselig, var det meldt stødig oppholdsvær, snøen var borte og avreisedato bråbestemt til 27. juni. Ruta var godt planlagt, men det viste seg at isen på Femunden ikke helt hadde slipt taket, så kvelden før avreise ble startpunkt endret og jeg reiste til Jonasvollen der de sjøsatte båten når jeg kom. Isen gikk i vika den morgenen jeg kom! En humpete snau halvtime senere ble jeg slipt av i Nordvika, og plutselig stod jeg der mutters alene. Og apropos alene. Jeg har vært mye alene, på kortere turer. Aldri alene på overnatting på skogs. Så jeg må innrømme jeg var ganske spent på hvordan jeg ville takle det. Og hvertfall helt alene uten umiddelbar exit. Og nå stod jeg der, alene med tre netter og noen mil villmark foran meg. Følelsen da var… deilig! Endelig! Men virkeligheten innhentet meg kjapt. Arrogant som jeg hadde vært med pakkingen, hadde jeg ikke testet sekken, eller veid den, med alt i. Pokkern og tung den var! For sikkerhets skyld fylte jeg opp to liter(!) med vann, før jeg begynte stigningen mot Røvoltjønnan og nasjonalparkgrensen. (Jada, jeg har lært… litt) Jeg veide når jeg kom hjem, og trolig hadde jeg mer enn 35 kilo tung sekk, for fire dager i passe fint vær. Lykkefølelsen steg like kjapt som høydemeterne og synkende mobildekning. Til tross for svette og bannskap over idiotpakking. Etter kort tid var jeg ved røvolltjønnan. Det ble ingen fisking der da jeg var litt for ivrig på å komme meg videre innover. I stien kunne jeg konstantere kun ett sett fotspor, trolig noen dager gamle. Jeg gikk rundt tjønna på nordsiden og fortsatte mot Skogtjønna før jeg tok inntok middagen. I det jeg begynte siste etappen ned mot Øvre Roasten begynte jeg å bli klar for teltet og fant et tjern som kunne bli en fin teltplass. Ikke akkurat lett på tå, men til sinns stabber jeg meg ned på tjernet, og selvfølgelig, der var det et telt! Etter å ikke ha sett tegn til liv hele dagen, skulle jeg hvertfall ikke legge meg oppå en annen. Det skulle også vise seg at det var eneste tegn til liv jeg skulle se disse dagene. Så dermed stabber jeg videre til Øvre Roasten, noe som var millimeter på kartet, men laangt for en sliten kropp. Vel nede ved vannet var det ikke vanskelig å finne seg en idyllisk plass. Teltet ble slått opp i en fei og litt kveldsmat ble inntatt før fiskestanga måtte prøves, dog uten ønsket resultat. Våknet lørdag morgen til et nydelig vær. Frokosten gikk ned på høykant og sekken pakket etter at fiskestanga nok en gang fikk prøvd seg. Derfra gikk jeg inn i enden av vannet der elva kommer ned. Der var det fanstastisk plass for fiske, så jeg tilbrakte naturlig nok litt tid der i en resultatløs kasteorgi. - langs Øvre Roasten - Der Røa går ned i Øvre Roasten. Det er nok flere enn meg som har kastet mang en sluk her! Jeg ønsket å fortsette langs Røa og ikke gå litt lenger inn i «hovedstien». Med altfor grovt kart ble det litt spennende navigering, men rett over åsen fra har, gikk jeg inn i …? For et område! Jeg ble stående å måpe ei stund for å ta inn skuet. Det lar seg jo vanskelig fange på et bilde. De som har vært der vet. Dette området skulle jeg gjerne tilbrakt mer tid i. Videre tuslet jeg inn på «halvøya» i Røa og rundt oppsynshytta. Tok meg en lunsj og fisket litt. Lunsjpause. Røa som kommer ned. Full av real turmat, sjokkis og kaffe tøffet jeg videre oppover Røa. Det var ganske strabasiøst, men vel verdt slitet. Stoppet og fisket litt her og der, men hverken så eller kjente noe. Tilbake til grovt kart - for her kom første bommen. Jeg ble forrvirret av forsvinnende stier, for mange venstresvinger og manglende referanser i terreng. Så i stedet for å stole på kart og kompass fikk jeg en times strafferunde bort til den andre stien og tilbake før jeg innså at kanskje beste terreng referansen jeg hadde var … elva! Jaja, heldigvis ingen andre å skylde på eller krangle om veivalgene med… Likevel var det grådig fint der jeg gikk meg bort og da, hehe. Målet for dagen var Storbuddhåen. Der hadde jeg sett noen youtubere campet på en odde, et sted jeg var gira på å finne. Røa går jo igjennom Stobuddhåen, så her var det bare å følge på rundt langs vannet. En liten kikk oppom frysihjeltjønna og utpå odden i Storbuddhåen. Her fant jeg Plassen. Aah. Gleden var stor da jeg fikk satt opp telt og kastet ut markstanga i god tid før middag. Så satt jeg i sola, fisket, spiste og koste meg fra kl 16 til 23. Bak odden mot Frysihjltjønna ligger en liten morenetopp. Øverst der fikk jeg sporadisk telesignal og fikk sendt livstegn hjem etter et døgn med radiostillhet. Og nevnte jeg på at jeg koste meg? Stille, helt stille! Ikke et fly, mygg eller en lyd. På tur langs Storbuddhåen. (Mener jeg bildet er fra) Teltplass på odden Og her ble jeg sittende. Helt greit å våkne til dette. For været var like bra dag tre. Kaffen måtte kokes på bål. Skikkelig gris med furu-nedfall, men alltids fint med bål. Steinfyllinga var der fra før av, bare så det er sagt. Morentoppen mot Frysihjeltjønna. Der var det så vidt telesignal. Teltplassen på odden - med vann på begge sider. Utsikt fra moreneryggen. Teltet ligger ute på toppen midt i bildet. Morgenen etter fisket jeg litt rundt på odden, men måtte konstatere at selv med ei markstang ute i timesvis, og over natta… og de fleste slukene og spinnerne prøvd, ble det real turmat nok en dag. Jeg pakket sammen litt etter frokost og satte kursen mot Storfisktjønna/DNT-stien. På veg gjennom skogen kom jeg forbi en høy morenerygg, kastet sekken og klatret opp. Der var det fantastisk utsikt, og såvidt 4G dekning. Jeg kostet på meg noen villmarksskrytemeldinger og obligatoriske livstegn før jeg krabbet ned igjen. Lurer på om denne toppen heter mobiltoppen? Jeg var ikke førstemann til topps der… Fortsetter*
  23. Så tøft! Hadde planer om samme turen med kano i sommer, men ble nedprioritert. Fikk en liten runde rundt i sundet ved Minnesund, men ser at jeg må bumpe opp igjen denne turen på prioriteringslista neste sommer! Takk for skildring!
  24. Da var jeg hjemme igjen etter en knalltur i marka. Jonasvollen sjøsatte båten da jeg kom og kjørte meg over til Storvika. Gikk derfra rundt Røvol-vannene, forbi Skogtjønna og ned til Øvre Roasten. Dagen etter langs Røa til Storbudhåen. Derfra forbi Kløfthåen - og via Kløfthåtjønna, forbi Krokhåtåen og opp til Oasen. Søndag ned igjen til Haugen gård. Prøver å legge ut en liten reiseskildring i rett kategori her inne. Og for øvrig, så hverken et menneske, dyr eller mygg. Og heller ikke fisk. Bare det siste plaget meg bittelitt.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.