Gå til innhold
  • Bli medlem

Stranna

Medlem
  • Innlegg

    3
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

7 Neutral

Om Stranna

  1. Hei! Jeg er sjøl skogeier og forsøker etter beste evne å drive skogen innenfor rammen av hensyn både til biologisk mangfold og friluftsliv. Det er ca. 125 000 skogeiendommer i Norge, og interessen for miljøvern blant alle disse eierne vil sjølsagt variere. Men skogeiere er forpliktet til å følge PEFC standarden som setter temmelig strenge krav til utførelse av skogsjøtsel og drift. Avvik fra standarden forekommer dessverre. Vedr furugadder og tyrirøtter er situasjonen den at disse dannes først etter svært lange tidsperioder. Og mange friluftsfolk brenner bål. Jeg driver mye med friluftsliv og brenner sikkert 10-20 bål i løpet av høst/vinter. Men jeg benytter altid tørre kvister nederst fra levende trær. Hvert år taper vi viktige elementer for biologisk mangfold i skogene våre når folk brenner furugadder og tyrirøtter. Og det tar svært lang tid for naturen å erstatte disse levestedene for mange arter. Anbefaler at du leser artikkelen om furugadder i Store Norske Leksikon.
  2. Hogst av både døde og levende trær er IKKE en del av allemannsretten. Man må derfor ha grunneierens tillatelse til slik hogst. Grunneieren vil neppe gi tillatelse til hogst av furugadder fordi disse er ekstremt viktige bl.a. for biologisk mangfold. Se artikkel i Store Norske Leksikon: https://snl.no/furugadd Vi må heller ikke bruke gamle tyrirøtter da disse også kan være ekstremt gamle og utgjøre viktige levesteder for mange sjeldne arter. Både furugadder og tyrirøtter er skogens "historiebøker" der dagens forskere kan finne svært mye kunnskap både om vær, klima og kulturhendelser langt tilbake i tid. Noen av disse elementene kan være opp mot 1000 år. Eksempelvis ser vi av og til her kullrester etter urtidsbranner. OG ikke minst: Både furugadder og eldgamle tyrirøtter er jo fantastiske elementer i skognaturen, som bidrar til flotte naturopplevelser. Skal vi brenne bål i utmark så brekk tørre kvister nederst fra levende trær. Disse brenner godt. Alt for mange brenner både furugadder og tyrirøtter i "god tro" fordi de ikke har kunnskap om hvor viktige disse er i skognaturen. Økt kunnskap bidrar til at man aldri mer brenner slike klenodier og antkviteter.
  3. Jeg har utgitt boka "Bærplukkingens gleder" og omtaler her bl.a. blokkebær. Dette er et spennende bærslag med mange myter. Noen av disse mytene går ut på at man kan bli ruset, og at bærene virker som afrodisiakum, dvs.stimulerer sex-livet, Sjølve bæret har neppe disse effektene. Men det finnes en mikrosopp, Sclerotinia, som kan finnes på blokkebær. Hvis bærene er hardt angrepet blir de svært lyseblå og til slutt hvite. Denne soppen kan ha en rusende virkning. I 1978 blei det lagt inn en pasient ved Kungelv sykehus i Sverige. Han hadde spist ca. en liter blokkebær rett fra riset og var veldig dårlig. Mannen var bevisstløs da han kom til sykehuset, men kom seg raskt etter behandling. Trolig var blokkebærene han spiste sterkt infisert med soppen. Det skal ikke være rapportert slike problemer ettter inntak av saft eller syltetøy. Litt interessant er det imidlertid at i vårt naboland Russland kalles blokkebær for "pjaniza" som betyr rusbær.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.