Alex

Denne diskusjonen har jo sporet totalt av. Fra ubestegt fjell til været i nord. Hvis noen lurer på hvor mørkt det blir i Tromsø om vinteren eller hvor mange godværsdager de har bør dere sjekke ut denne linken: http://weather.cs.uit.no/video/index-2004.html . Her har Universitetet i Tromsø satt sammen en weather observations time lapse video. Den har tatt bilder hvert andre minutt, 24 timer i døgnet, 365 dager i året, fra 1994 og frem til i dag. Så hver solstråle og hver sky over Tromsø de siste 10 årene er fanget på film. Det er bare å ta seg en titt. Beklager at jeg bidro til avsporing av diskusjonen.

Vask i vaskemaskin føre generelt sett til at isolasjonsevnen blir svekket. Dette fordi isolasjonsfibrene ikke blir jevnt fordelt i soveposen etter at den har vært i vaskemaskinen. En måte å motvirke dette på er å vaske soveposen sammen med 3-4 tennisballer. Å sende soveposen på rens kan hjelpe på isolasjonsevnen. Renseriene kan ”piffe opp” fibrene i soveposen. Vet ikke helt hva de gjør, men resultatet er at fibrene kan holde på mer luft som igjen fører til bedre isolasjonsevne.

Takk for svarene Ingvar. Prøvde å finne ut av det med Murdochhullet på feltloggen til sysselmannen ( http://www.svalbard.net/feltlogg/felt.php?year=2003 ). Men det gav ingen særlig god indikasjon på hvor hullet var: Sitat fra feltlogg 2003 Det er vanskelig å si hvor hullet er utifra denne beskrivelsen. Dette fordi det er vanskelig å si hvor i Tempelfjorden turistskipet Viktor Buynitskiy var fryst fast. Jeg får høre med noe i Longyearbyen når jeg kommer opp der i påsken. Ingvar skrev: Dette var godt å høre. Har nemlig skrevet mail til sysselmannen og spurt på hvilket grunnlag de kunne kreve nødpeilesender (planen var å bruke en satellittelefon i stedet for). Svaret var følgende: Sitat Mona Grønås, Førstesekretær, Sysselmannen på Svalbard: Ved en slik anvendelse av § 9 kunne i realiteten sysselmannen også bestemt hvilket og hvor mye breutstyr og skredutstyr du måtte ha med deg for å få dra på tur. Det var derfor jeg spurte deg i det forrige innlegget mitt om hvor mye breutstyr en må ha med seg for at sysselmannen skal godkjenne turopplegget. Ingvar skrev: Hvilket forsikringsselskap brukte dere på turen? Europeiske eller Gjensidige? Det eneste vi har funnet ut er at forsikring kan ordnes gjennom Ingeniør G. Paulsen AS. Da blir forsikringsselskapet Gjensidige. Forsikringen vil da koste en vis prosentandel (4 % tror jeg) av den bankgarantien sysselmannen vil kreve. Denne prosentandelen varierer noe etter antall deltakere på turen, antall dager turen strekker seg over og om turen skal gå på land eller på sjøen (havis defineres som land). Hvis du har brukt europeiske, hvordan blir forsikringskostnaden regnet ut? Prosentandel av bankgarantien eller er det et annet system? Og ordnet du det med Europeiske sentralt? Jeg finner ingen informasjon om denne forsikringen på websiden til europeiske. Ellers lurer jeg på om du har noen tips angående bekledning. Dunjakke og ansiktmaske er en selvfølge. Men hvilke skisko brukte du? Fotposer?, og hvis du benyttet det kunne du ha dem på mens du gikk på ski? Er ising i Gore-Tex eller Dermizax et stort problem? Beklednings tips tas i mot med stor takk. Siden vi skal gå med pulk blir nok skifeller brukt en del. Hvordan får en fellelimet til å beholde klebeegenskapene dag etter dag i 20-30 blå grader? Bakfester er ikke aktuelt for min del da fellene mine er forkorte i forhold skiene jeg skal bruke. Trikset med å teipefast den bakredelen av skifellen til skien med sportstape har jeg liten tro på i den kulden. Håper du kan svare på noen av disse spørsmålene. Det hadde vært fint.

Erling skriver: Det er greit at KLM ikke flyr til La Paz (El Alto), men det gjør heller ingen andre europeiskeflyselskaper. Poenget mitt var at ved å fly KLM til Lima og bytte flyselskap der var den kjappeste måten å komme seg fra Europa til Bolivia. Hvis ikke må du fly via USA eller mange destinasjoner i Sør-Amerika (noe som øker reisetiden). Disse flyselskapene flyr til La Paz; Taca Intl Airlines fra Lima med Airbus 319, Lloyd Aero Boliviano fra Lima med 72S (Boeing 727-200?), American Airlines fra Miami med Boeing 757, Varig fra Saö Paulo med 733 (Boeing 737-300). Ingen av disse flytypene er spesialflytyper. Hvorfor skulle de legge den internasjonale flyplassen sin et sted der du trengte spesialfly? Da hadde det vært mer naturlig å legge den i nærheten av byen Sucre som er den nominelle hovedstaden i landet og som ligger på 2800 moh.

Sitat Erik: Hvilke fysiske lover bygger du dette på? Tyngdeakselerasjonen er litt større ved polpunktene enn ved ekvator. Men The Ideal-Gas Law fra termofysikken som beskriver trykk, temperatur, volum og tetthet for gass er uavhengig av tyngdeakselerasjonen. Temperaturen er nok det som gjør at lufttrykket ved Denali er lavere en Aconcagua (ikke avstanden fra ekvator). I tillegg vil jeg si at det å sammenligne Aconcagua og Denali er dypt urettferdig fordi Denali blir omtalt som verdens kaldeste fjell. Men jeg er enig i at det er varmere på 4000 moh i Ecuador enn 4000 moh i alpene, og derfor er luftrykket høyere i Ecuador. Jeg er heller ingen fly ekspert, men jeg mener på at lufttrykket i flykabinen vanligvis er tilsvarende 1000 moh. Hvis destinasjonen er 2850 moh eller 3690 moh vil jeg tippe på at lufttrykket i kabinen blir gradvis blir utlignet til lufttrykket ved destinasjonen.

Sitat Erling: Dette var et utrolig høyt tall vil jeg si. Jeg dro til Ecuador våren 2002 med folkehøgskolen. Vi landet i Quito (hovedstaden). Den ligger på 2850 moh, og det var ingen av de fra folkehøgskolen min som ble høydesyke av å lande der. At de kan ha akklimatisert oss ved hjelp av trykkabinen i flyet har jeg betenkeligheter med. Dette fordi vi mellomlandet både på De Nederlandske Antiller og i Guayaquil (Ecuadors største havneby) før vi landet i Quito. Stoppene på disse stedene var for lenge og flyturen mellom disse stedene var for kort til akklimatisering skal ha noen effekt, (vil jeg tro). Et annet eksempel er jo vis du skal til La Paz (administrative hovedstad) i Bolivia. Den ligger på 3690 moh. Fly du med KLM må du lande i Lima (havneby og hovedstaden i Peru) og bytte fly der. Dermed akklimatiserer ikke KLM deg på veien over Atlanterhavet. Flyturen fra Lima til La Paz tar 2 timer og 50 min. Hvis tallene til Erling er rett burde nesten 80% av flypassasjerene bli dårlige av den flyturen.

I følge tindelandet.no ble Giganten besteget første gang i 1962. Synes du dette var sent Svein? Raudetårnet som er en av de mest klatra rutene ble ikke besteget før i 1975, og de to rutene opp på nabo pinakkelen Tommeliten ble ikke besteget før i 1991 og 1992. Det vil si etter at føreren kom ut. Jeg vil takke både Svein og Håvard for svarene. Jeg håper du Håvard kan svare litt mer utfyllende på spørsmålene i det første innlegget mitt når du finner føreren. Det hadde vært veldig fint.

Takk for svaret Ingvar. Ting har skjedd på planleggingsfronten siden 8.desember da jeg startet denne tråden. Vi er klar over at Svalbard er veldig ustabilt temperaturmessig i april. Har studert værstatistikken for Longyearbyen (UNIS sin) for de siste 5 årene og værstatistikken til Austfjordnesset (2003). Temperaturen har i perioden 2.-14.april i årene 1999 til 2003 varierer fra -27 til + 3,5 grader celsius. Gjennomsnittlig temperaturen er -13 grader, mens den gjennomsnittlige effektive temperaturen er ca. -25 grader på grunn av vind. Og her kommer den største utfordringen med turen, nemlig vinden på Mittag-Lefflerbreen og Lomonosovfonna (disse to breene er vist mye mer vindutsatt en Austfjorden). Veldig mange turer til Atomfjellene blir spolert på grunn av vind i disse områdene. Vi ser ingen annen løsning på problemet en å innstille oss på å ligge værfast. Vi har ikke tenkt å gå gjennom Trebrepasset. Tanken har vært å gå fra ”Collar”passasjen over Gallerbreen og deretter skrå over Veteranen til Kingbreen (ikke følge Veteranen ned til Trebrepasset). Fra Kingbreen over Tilleybreen og ned Chydeniusbreen til Newtontoppen. Håper denne strekningen er mer bresikker. Mellom Trebrepasset/Kvitbreen og Lomonosovfonna stikker det en rekke av fjell opp av isen (Wainfletefjellet, Jupiterfjellet, Phoebefjellet, Titanfjellet osv.). Mellom hvilke fjell er det anbefalt å passere for å komme seg fra Kvitbreen til Lomonosovfonna? Lengre sør på Lomonosov ligger Terrierfjellet, på hvilken side er det anbefalt å passere fjellet? Østsiden eller vestsiden? Opprinnelig var planen å krysse Sassenfjorden mellom Tempelet (Gipsvika) og Elveneset, og ta De Geerdalen/Helvetiadalen ned til Adventdalen. Men vi er blitt klar over isproblematikken. I en av de siste utgavene til Svalbardposten blir det hevdet at 2004 ser ut til å bli et av de bedre havisårene på lang tid. Vi håper at de har rett, det hadde spart oss for store deler av den lange Adventdalen. Du anbefalte å krysse Tempelfjorden mellom Murdochelva og Fredheim. Hvor ligger dette legendariske Murdochhullet? Er det grunnen som er markert 9+ på kartet (blad C8 ) rett øst for Murdochelvedeltaet ? Midnattsolen kommer til Longyearbyen den 19.april. Det at det er lyst hele døgnet ser jeg på som en stor fordel. Det gjør derfor relativt litte om vi snur litt på døgnet. Hvor mye breutstyr hadde du med på turen i fjor? Hva har en bruk for og hvor mye må en ta med deg for at sysselmannen skal gi klarsignal til å gjennomføre turen? Vi har også problemer med å tolke svart-hvitt kartbladene til Norsk Polarinstitutt. På enkelte fjell er det markert tykke sorte streker (tykkelsen er som en litt feit tellekurve). Dette er verken høydekurver eller tellekurver. Disse strekene kan gå på tvers av både høydekurve og tellekurver. Vi lurte derfor på om det indikerte permanente snøfelt (de vil si permanente snøfelt som ikke har egenskapene til en bre)? Dette fenomenet forekommer ofte på kartblad C6 utgitt i 1992, og det er ikke gitt noen forklaring på denne symbolbruken på kartet. I tillegg er det ikke alltid like enkelt å skjønne hvilken vei breene heller på disse svart-hvittkartene. Vi er fire stykker som skal dra på denne turen, lurte derfor på hvor mange rifler og signalpistoler vi trenger. Tanken var å ta med to rifler og en signalpistol, eller en rifle og to signalpistoler. Sysselmannen kommer sikkert bare å kreve en rifle. Fordelen med å ta to signalpistoler og en rifle er at det blir billigere å leie. En annen ting er at isbjørnen blir mer skremt av et singalpistolskudd enn et rifleskudd. Problemet er at det ikke går å avlive en isbjørn med signalpistol. Hvilken av de to våpen alternativene synes du vi skal for? Håper du kan svare på noen av spørsmålene, og det hadde vært til stor hjelp hvis du funnet navnet på dansken. Jeg vil ønske deg godtur til Svalbard i februar.

Takk for linkene, men jeg fant ikke svar på spørsmålene mine der. Skissen i det første innlegget mitt mener jeg er tatt fra boken Molladalen av Jon Hagen og Helge J. Standal. Utgitt i 1989 (ISBN 82-992081-0-6). I den boken står nok svarene på spørsmålene mine. Så hvis noen har boken kan dere sikkert gi noen fornuftige svar. Svein skrev: Hvem eller hvilke miljøer er det som hevder det? (Klatremiljøet eller geologer). Enkelte geologiske miljøer hevder jo at Preikestolen i Lysefjorden i Rogaland kan falle ut når som helst. Dette på grunn av sprekken som går over platået (det er ingen som med sikkerhet kan si hvor dyp den er). På Preikestolen ser det ut til at folk flest aksepterer risikoen, hvordan er det med Giganten? Er det mange klatrere som lar være å bestige Giganten fordi risikoen er forstor?

Er det noen som har klatret Giganten i Molladalen? Har nemlig ikke føreren og den er som kjent utsolgt (ganske ergerlig at de ikke trykker opp et nytt opplag). På iriss.no fant jeg denne skissen over Ytstenesdalen. Av denne skisse ser det ut til å være to ruter opp, nemlig 5.10 og 5.11. Hvordan er det å komme seg til innsteget til disse to rutene? Hva er graderingen til rutene? Hvor mange taulengder er det til toppen? Hvilket utstyr er anbefalt? Snakket med noen svensker på Mohns Topp i fjor (de klatret ruter på vestsiden av Mohns massivet) . De anbefalte store kiler, gjelder dette også for Giganten? Hvordan er returen fra Giganten?

Det hele kan vel beskrives med ordet tragisk. Dette er nok et stort tap for både norsk og internasjonalt klatremiljø. Dette er hva explorersweb ( www.explorersweb.com) skrev få timer etter at ulykken var kjent: http://www.mounteverest.net/story/EverestlegenddiesinclimbingaccidenttodayJan132004.shtml

Espen skrev: Jeg vil ønske deg lykke til med foreningen, men jeg synes det er feil vei å gå. Programmet til foreningen din skader saken din mer en den gagner den. Hvis du vil DNT til livs tror jeg du må gjøre det innen fra. Du får gjøre det samme med DNT som Michael Moore vil gjøre med National Rifle Association (NRA). Moore er livsvarig medlem av NRA. Dette er en organisasjon han hater mer enn pesten. Han et høyt ønske om å bli president i organisasjonen og hvis han blir det skal han oppløse hele organisasjonen (et ambisiøst prosjekt vil jeg si). Du får gjøre noe liknende med DNT.

Det finnes flere preparattyper til å ”tette” ripene med. To av disse er pulver og stang. Stangen smelter en med strykejern/smørejern og lar den dryppe ned i sprekken til den er fylt igjen. Pulveret legger en først ned i sprekken, deretter varmer en det opp med strykejern/smørejern. Når ripen er fylt igjen pusser en det overflødige materialet vekk med sandpapir, slik at man får en jevn overflate med resten av sålen. Når du har glidet skiene, er det ingenting i veien for å bruke klister eller festevoks (skismøring).

Du kan jo glide hele skien. Sålen har som regel godt av det en gang i blant. Et problem med det er at det går en del festevoks de første skiturene etter at du har glidet skiene. Jeg har ikke prøvet swix med fluorcarbon, men prisen stiger mye når ting er tilsatt fluor. Fluor er et utrolig bra vannavstøtende stoff. Alle som har pusset tennene med fluortannkrem har erfart det. Når du spytter ut tannkremen ned i vasken vil en (hvis det er litt vann til stedet) se at ”spytteklyssa” brer seg fort utover et stort område, vekk fra der vannet var. Dette skjer fordi vannet og fluoren avstøter hverandre. Det samme skjer under skiene. Det er alltid litt vann/fuktighet i snøen. Når sålen, som er tilsatt fluor gjennom voksen, kommer i kontakt med denne fuktigheten prøver de å avstøte hverandre. Dermed minskes friksjonen og resultatet er bedre gli. Har derfor vanskelig for å se at smørning med fluor er bedre for feste en de som ikke har fluor. Smørningen skal jo ligge i smørelommen, og den delen av skien ”benyttes” ikke når du skal gli. Men det er jo ingenting i veien for å prøve noe nytt!!! Ha en god skitur.

Temaet skifeller har blitt diskutert ganske grundig tidligere denne vinteren. Her er linken til den tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=562 Håper du finner de svarene du trenger der.

Ta å rens skiene skikkelig. Hvis det er store riper i skiene burde du ta å tett disse. Etter på ville jeg ha glidet opp skiene. Bruk en myk/varm voks til dette. Det er lettere å få mettet sålen med en mykere vokstype (med myk vokstype mener jeg en voks som ligner på Swix CH10). Myk voks har i tillegg evnen til å få ut gjenværende smusspartikler i sålen. Det er et par gode grunner til å glide skiene. Gliden beskytter sålen mot at smusspartikler trenger inn i sålen. Den hindrer sålen i å tørke ut. Den er vannavstøtende, dermed vil strukturen i sålen virke bedre og du får bedre gli. I tillegg ”forsvinner” små ripene. Når du har mettet sålen med en myk voks, kan du glide de med en vokstype som er tilpasset den temperaturen du forventer er i snøen under skituren din. Dette vil gi bedre gli. Hvis du skal gå i grovkornet snø med skiene legger du heller i grunnvoks. Den hjelper til å holde på festevoken i gammel eller transformert snø. God skitur.

Vaieren til Chili bindingen ryker vesentlig kjappere enn vaieren til Riva 3. Dette er svært irriterende på langtur. Derfor mener jeg at Chili bindingen ikke egner seg til allround-bruk. Den beste bindingen til dette formålet vil jeg si er Rottefella 412. Dessvere gikk den ut av produksjon for noen år siden. Vil heller ikke anbefale Chili bindingen til telemark. Cobra bindingen har vesentlig bedre egenskaper til dette formålet. Ellers vil jeg bruke anledningen til å ønske alle brukere av fjellforumet en riktig god jul.

Andre gode bøker om ekspedisjoner fra gamle dager er: Med Nansen mot Nordpolen av Hjalmar Johansen. Dette er en beretning om polarekspedisjonen med Fram (1893-1896). Boken handler både om oppholdet på Fram og sledeturen mot nordpolen. På ski over Grønland av Fridtjof Nansen. Boken handler om den 42 dager lange skiferden over Grønnlandsisen. Pelsjegerliv blant Nord-Canadas indianere av Helge Ingstad. Boken tar for seg de fire årene han bodde ut i villmarken med eskimoene.

Hvor vanlig bakfester er blitt vet jeg egentlig ikke, men det er nok mer utbrett på vestlandet og nord-Norge. Der har bruken av feller tradisjonelt sett vært større en i resten av landet og derfor har også "felleproblemene" vært større. Det er ikke vanlig å få bakfestene ferdig montert på fellene, men det er heller ikke noe stort problem å montere dem selv. Bakfester som en montere selv selges nok i de fleste sportsbutikker som selger feller (I hvertfall på vestlandet). Bare pass på at fellene er lange nok (er de forlange kan en bare skjære dem til). Hvis du ikke har lyst til å montere bakfester på selv kan du kjøpe med ferdig monterte. F.eks: G3 Shape Skins (selges på vpg.no). Men jeg vet ikke hvor gode disse fellene er.

Den 30 oktober skrev gjest følgende: Der er mulig at det er feil med paret ditt, men kulde har en del å si for egenskapene til limet. I kulde er det problemer med å få limet til å kleber skikkelig med sålen, og når limet først sitter kan en få problemer med å få av fellene uten at noe lim sitter igjen på overflaten til skisålen (spesielt hvis det var mye lim på fellene i utgangspunktet). Du kan jo klage til importør eller legge på nytt lim, men jeg ville heller ha montert bakfester på dem. Da unngår en hele styret med feller som ikke sitter som de skal. Med bakfester går det i tillegg mye kjappere å legge på feller. Har en kompis som ikke engang tar bryet med å ta av seg skiene for å legge på fellene.

Er i gang med å planlegge tur for påsken 2004 ( 2.april -13.april). Turmålet er Atomfjellene på nordøst Spitsbergen (Svalbard). Foreløpig er ruten lagt opp slik: Fra Billefjorden over Mittag-Lefferbreen, Austfjorden og opp Tryggvebreen til Perriertoppen. Herifra videre over Gallerbreen og inn på Veteranbreen sørover mot Newtontoppen. Ruten fortsetter så mot Gipsedalen og Tempelfjorden. Er interessert i generelt breinformasjon for hele ruten, og spesielt for Tryggvebreen og ”Collar” passasjen. Hvor mye breutstyr er nødvendig å ta med seg? Har inntrykk av at det blir brukt lite breutstyr i området. Har forstått at strekningen fra kanten av Mittag-Lefferbreen til Austfjordneset er svært vindutsatt. Er det noen som har tips på hvordan redusere problemet? På turen skal fjellene Perriertoppen og Newtontoppen bestiges. Er spesielt interessert i informasjon om Perriertoppen. Er det nødvendig med stegjern? Hvor bratt er trassen opp til toppen? På de mindre tilfredsstillende kartene til Norsk Polarinstitutt ser det ut til å være mellom 25-28 grader, mens på bilder fra toppen ser det ut til å være mellom 30-35 grader. I et turreferat fra en fransk ”ekspedisjon” ble det påstått at trassen hadde en heldning på mellom 40-45 grader. Er ellers interessert i å høre hvilke erfaringer folk har fra vinterturer (april) i atomfjellene.