Gå til innhold

Alex

Passivt medlem
  • Innholdsteller

    51
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  1. Satellittelefon

    Iridium er dyrere i anskaffelse. 9505A koster vel det doble av det din telefon kostet. Men Iridium systemet (som strengt tatt burde blitt kalt Dysprosium systemet) er teknologisk mer sofistikert. Globelstar benytter tradisjonell bent-pipe connection, mens Iridium kan benytte satelite switching. Det vil i praksis si at man får mindre forsinkelse med Iridium når man snakker med folk som befinner seg et annet sted på kloden (spesielt når begge to snakker i Iridiumtelefon). Når det gjelder abonnement og lignende mener jeg at det finnes ”kontantkort” for Iridium, men det vanlige er vel abonnement. Uansett er det mye billigere å ringe med Iridium enn det du betaler med din Globelstar. Å ringe fra Iridium til Iridium koster 3-5 kroner minuttet og fra Iridium til fasttelefon koster 8-12 kroner minuttet. Så spørsmålet blir da er man villig til å betale mer i anskaffelse for å få fulldekning og et teknologisk mer sofistikert system. Det kommer jo da an på behovet. Skal man kun på tur i området der Globalstar har dekning er Iridium overkill. Men jeg tror at Globalstar i seg selv er overkill. Skal man kun bruke telefonen for å kontakte Hovedredningsentralen på Sola trenger man ikke mer enn en nødpeilesender (PLB). Nødpeilesendere er billigere, mer robust og mer pålitelig enn en satellittelefon. Ulempen med nødpeilesender er at redningteamet ikke vet hva som venter dem når de kommer fram til deg.
  2. Satellittelefon

    Jeg har en innvending mot Globalstar, det er dekningsområdet. Se figur under: Oransje: Primary Globalstar Service Area Gult: Extended Globalstar Service Area (Customers may have single satellite coverage and experience a weaker signal) Mørke blå: Fringe Globalstar Service Area (Customers may experience weak or sporadic signals) Som en kan se av kartet ligger nord Norge i gul og mørke blå sone. Så hvis du skal på tur i Finnmark kan du like godt satse på den vanlige mobiltelefonen. Og på Svalbard er det ikke dekning. En konkurrent til Globalstar er Iridium. Iridium har hele verden som dekningsområdet. Linker: Globalstar Iridium
  3. Ragnar skrev: Dette er ingen optimal løsning. Det er vanskelig å få holdt hullet tett når du ikke bruker skoen i bindingen. Jeg har nemlig prøvd det. Jeg festet klaffen over hullet med borrelås. Under enkelte snøforhold var det umulig å få tettet hullet. Borrelåsen miste da klebeegenskapene sine. Resultatet ble selvfølgelig at snøen kom inn i fotposene og isolasjonseffekten forsvant. Men trikset med fotposer er genialt hvis du har kabelbinding.
  4. Rapporteringsfunksjon

    Tom skrev: Det som er TRAGISK er at så mange innlegg bryter med nettikette at folka bak forumet har implementert en slik Stasi-funksjon. Det burde ha vært helt unødvendig. Hadde folk følgt retningslinjene i nettikette hadde en slik funksjon vært overflødig.
  5. Dette var nesten forenkelt. Det er nemlig Storevarden 1425 moh.
  6. Går rundt med planer om å gå Folgefonna på langs i år. Den tradisjonelle Folgefonna på langs går på over nordfonna og sørfonna. Jeg hadde i tenkt å modifisere rutevalget litt slik at jeg også får med meg midtrefonna. Men er usikker på om det går. Hadde tenkt å gå fra nord og følge den tradisjonelle ruten fram til Midtre Kvitnadalsvatnet (980moh). Deretter å gå sørøst mot punktet 1249 på østsiden av Blådalen. Går dette? Er det mulig å gå opp østsiden av Blådalen? Fra 1249 går turen videre til det høyeste punktet på midtrefonna 1573. Deretter sørover omtrent via punktene 1432 og 1488 og ned til punktet 1415. Da er vi kommet ned til et brefallet. Dette brefallet må krysses. Ut fra kartet er det to alternativer: Det første alternativet er å krysse brefallet i retning sørsørøst mot punktet 1317. Er dette mulig? Fra 1317 har vi tenkt å gå inn på ruten fra Tokheim til Holmaskjær. Vi vil følge den opp til Holmaskjær for deretter å fortsette på den tradisjonelle Folgefonna på langs ruten. Det andre alternativet er å gå ned brefallet til punktet 1283. Er dette mulig? Fra 1283 går vi på østsiden rundt øvre Kvanngrödv (1173 moh) til vannets sørside. Er det mulig å krysse elva som går fra øvre til nedre Kvanngrödv? Fra øvre Kvanngrödvs sørside går vi inn på ruten fra Tokheim til Holmaskjær, og følge den opp til Holmaskjær.
  7. Innerdalstårnet

    Normalruten går opp tårnskaret (skaret mellom Tårnfjell og Innerdalstårnet). Skal ikke være noe særlig problem å gå opp den veien. Var litt små glatt når vi gikk opp der i slutten av september. ( http://breogfjellsport.no/fjellvandring/articles.php?articleID=269&sectionID=47 ). Skaret går opp fra Giklingsdalen (Langedalen).
  8. Det tok sin tid, men endelig så kom den. Den nye klatreføreren for Trondheimsområdet. Den føreren har jeg gått å ventet på leeeeeeeeenge. Og jeg er sikkert ikke den eneste som har gjort det. I morgenkveld (torsdag 6. mai, kl. 2000) er det releaseparty på Klubben på Samfundet. Den nye føreren dekker følgende klatrefelt: Hell, Korsvika, Tikneppen, Selnes, Støren, Purkvika (Ekne), Flatanger, Trolla, Meieriet, Stav, Kraftverk, Olderen, Nystøren, Superstøren, Hardmoen, Agdenes, Snillfjorden, Kongensvoll, Gamleveggen og Ravnefjell. Prisen er 299 kr og kan kjøpes på Ute-butikken ved gamle bybroa i Trondheim eller på vpg.no på nettet. For mer info se: http://www.stud.ntnu.no/groups/tindegruppa/artikkel.php?artId=33 I samme slengen kan det nevnes at det i morgen kl. 1500 er offisiell åpning av den nye utendørs klatreveggen til UTE. Veggen ligger på Gerhard Schønig skole i midtbyn.
  9. I dag er det et år siden den offisielle lanseringsdatoen for fjellforumet. Mye har skjedd på det året. 7851 innlegg er blitt skrevet og 388 brukere er blitt registrert. Dermed vil jeg gratulere nettstedet fjellforum med dagen, og ønske prosjektet lykke til videre.
  10. Ingvar skrev Turen kan beskrives med et ord; begivenhetsrik. Hvis du leser Svalbardposten som kom ut 16.april får du kanskje et lite inntrykk av hva jeg og mine turkamerater har vært gjennom denne påsken. I tillegg kommer redningsaksjonen etter de fire studentene tilknyttet UNIS. Han ene turkompisen min kjente alle svært godt, og vi andre (turfølge mitt) hadde fått god kontakt med personen som fikk skulderen slått ut av ledd. Vil først få påsken på Svalbard på litt avstand før jeg kommenterer turen videre. Det vil etter hvert komme et bra turreferat på breogfjellsport.no Men turen i seg selv var en positivopplevelse
  11. Fra skjærtorsdag til påskeaften lå jeg værfast ved nordveggen til Newtontoppen (Svalbard). Da det blåste opp onsdagskveld satte vi opp teltet og bardunerte godt. Siden det føyket godt byggde vi en føykevegg. Helsport Isfjell 4 fikk kjørt seg godt i vinden, siden veggen tok føyken og ikke vinden. Dagen etter fortsatte uværet å rase på utsiden. Av værmeldingene viste vi at uværet trolig ville vare fra til tirsdag. Vi viste veldig godt at det var bare et spørsmål om tid før teltet ville kollapse i vinden. Dermed bygget vi en levegg en halv meter fra teltet. Dermed hadde vi to vegger som skjermet teltet. En vegg som tok føyken og en som skjermet teltet fra vinden. Føyken la seg mellom de to veggene. Noen som lå et noen mil lengre sør på Lomonosovfonna i et splitternytt Hillebergtelt bygget ingen vegg som skjermet teltet sitt. Dette teltet fikk store problemer da noen sidebardunene røyk. Teltet deres var på randen av fullstendig kollaps. Eieren av telte tør ikke dra på tur med teltet før Hilleberg har fikset de store slitasjeskadene teltet pådro seg i stormen. Har du bra vindsabilt telt er det ikke vits med levegg. Teltet skal takle vinden. Føyker det mye kan det være en ide å sette opp en føykevegg. Slik at ikke snøen i tillegg til vinden utøver press på teltet. To vegger som skjermer teltet er nesten alltid overkill. Men det gjelder å bruke hode. Skjønner en at teltet holder på å kollapse er viktig å få skjermet teltet fra vinden.
  12. Det stemmer nok det. Ragnar skrev i hvertfall dette under tråden Rago eller Nansen: Er enig i at feste til bindingene kan være et problem. Dette spessielt hvis det er kaldt eller at bindingene blir utsatt for stor belasting (f.eks telemarkskjøring). Men dette tror jeg gjelder alle skimerker. Jeg vet godt hvilken juling skia til Ragnar har fått og må tåle. Jeg er nesten sikker på at til hans bruk hadde det ikke holdt å montere bindingene på vanlig måte uansett hvilket skimerke han hadde benyttet.
  13. Gjest skrev Er du sikker på dette??? Her er hva Åsnes skriver om oppbyggingen av kjernen i skiene sine. Selvfølgelig skryter Åsnes av sine egnen ski på sine egen websiden. Men det kan jo nevnes at Liv Arnesen, Lars Monsen og Børge Ousland har benyttet åsnesski på sine ekspedisjoner. De pleier ikke akurrat velge møkka utstyr til sine ekspedisjoner.
  14. Nødvendig utstyr

    Ods skrev: Når ble Dülfersitz fullstendig trygg??? Hvis du ikke vet hvordan den skal utføres er den farlig. Hvis du for eksempel holder rapellbeinet litt høyere enn det andre beinet kan du vri deg ut av rapellen. Da er det bare vikingknuten som holder deg (fullbelastning). Knuten kan som kjent ikke åpnes under belastning – hva gjør du da hvis du ikke kommer i kontakt med veggen og ikke får avlastet tauet??? Håper det er god utsikt der får du blir nok hengende en stund. Som regel har man en taubrems (den veier ca. 70-100g, STOR vekt det ods.) med seg. Den kan du rapellere på - så hvorfor stresse med en Dülfersitz? Å rapellere på åtter skal vist være et typisk nordiskfenomen. Ods skrev: Åtter sliter på tauet, men Dülfersitz sliter mye på klær. I dag koster en ny Gore-tex jakke 4000 kr, et nytt tau koster 1000 kr. For meg blir dette enkel matematikk. At du ikke bruker hjem for å sjekke opp belay bitchene i den norske fjellheimen får bli din sak. Men den er kjekk å ha som andre og tredje mann på standplass hvis det er mye løst fjell. Veier 300 gram - så det er ikke akkurat forsvarets stridshjelm det er snakk om. Ods skrev: Her burde folk ha tatt med seg de gamle slyngende hjem og kastet de. Det er ikke noe poeng i at rapellfestet skal se ut som en offerplass til en eller annen avgud/fjellgud. Sett igjen dine egne slynger. De vet du med sikkerhet hva de har vært usatt for. Slynger veier ikke mye. Du kan knytte dem selv hvis du ikke tar deg råd til syddeslynger. Ods skrev: Ja han brukte friends, men det er ikke dermed sagt at det var årsaken til ulykken. Hendelses forløpet til ulykken, kilde: websiden til Norges Klatreforbund: Detaljert informasjon om ulykken finner du her: http://www.klatring.no/sikkerhet/pages/rapportEn01.asp?96 Er enig i at man ikke trenger eller bør ta med seg full rack når man skal på tur. Men legg igjen utstyr som veier mye i tillegg til at det er lite sannsynlig for at en får bruk for det. Hex, friends, klier, karabiner og tau er det som veier mye. Åtter, taubrems eller noen slynger er ikke det man sparer vekt på. Det gjelder å bruke hode når man klatrer, og når man bestemer seg for hvilket og hvor mye utstyr en skal ta med.
  15. Hvis du bestemmer deg for å gå Josten på langs fra Erdalen til Fjærland kan du finne inspirasjon og informasjon her: http://breogfjellsport.no/articles.php?articleID=176&sectionID=5 Der finner du en artikkel, bilder og en 23 min lang video fra Nordfjord folkehøgskule sin Josten på langs tur i april 2002. Hvis du velger å laste ned filmen bør du åpne den i Windows Media Player. I Winamp blir fargene feil.
×