knut stabell

Ja det er mye ! Anbefaler denne: http://snokart.nve.no/ knut

Synes det er prisverdig at veien fjernes. Rehabiliteringen av skytefeltet er jo uansett totalt sett et kjempeløft. I sammenhengen blir veien til Snøheim tross alt bare en begrensa bit. Husker ikke hvor mange kilometer vei det totalt er bygget i skytefeltet, men det er mange. Viktig derfor at det jobbes godt med metoder for rehabiliteringen. Carls bilde er lovende selv om det virket litt unaturlig med slike "microdødisgroper". Viktig også som prinsipp at et slikt område etter bruk skal tilbakeføres. Det vil trolig gjøre at en begrenser inngrepene til det strengt nødvendige og at en velger løsninger som letter tilbakeføring. Har dere forresten lagt merke til at kabelen til Snøhetta er fornyet ? Har ikke sett resultatet selv, men fikk et meget solid inntrykk av forsvarets folk som jobba med planer og krav til arbeidsmetoder for det prosjektet. Lovende for de andre jobbene som skal gjøres ! knut

Hei Gorm ! Viktig å tenke igjennom bruksområdet, fjell eller klippe(kropps- eller sittesele), mye klær, varierende eller lettkledd (med eller uten regulering av fotløkkene). Betyr vekten noe, hva med comfort ? Hva med pris ? Et enkelt råd kan være å satse på en relativt enkel sittesele med bra comfort, men med reguleringsmulighet for fotløkkene. Da har du en sele som ved hjelp av passe lange slynger også kan brukes som kroppssele i fjellet ved klatring med sekk. (Kroppssele anbefales i fjellet ved klatring med sekk) knut

Ofte skiføre til godt uti juni ! I slutten av juni er jo snøen imidlertid normalt fin og fast å gå på. GOD TUR !

Hei Tom og andre tilhengere av utbyggingen i Rødkleiva ! Jeg sier selvsagt ikke at det ikke kan arrangeres skiflyvning i Rødkleiva om det bygges en bakke der. Jeg synes imidlertid at vi bør nøye oss med en skiflyvningsbakke i Norge/østlandsområdet og da er vel lengden på sesongen og muligheten for å hoppe der av betydning ? Om vi sammenligner med Wyllern som ligger i nærheten, så har den bakken hatt ca 3 måneder kortene sesong enn f.eks Tryvannskleiva. Og en viktig årsak er at Wyllern ligger svært væreksponert Når sterk solinnstråling fra utover i mars måned kommer i tillegg til at bakken så langt jeg kan bedømme ligger høyt og eksponert for vind fra en stor sektor, ja så tror jeg at bakken blir lite brukt. Ser vi på årets sesong for Kollenhopp, så har de i lange perioder i vinter reist til Vikersund og til Lillehammer for å hoppe. Og det er selvsagt ikke fordi vi ikke har hoppbakker i Oslo, men hverken Holmenkollen eller Linderudkollen er satt regelmessig i stand for hopping i vinter. En av grunnene til dette er at spesielt Kollen er krevende og kostbar å holde åpen nettopp fordi også den ligger værutsatt. Når jeg registrerer at dette er situasjonen for de bestående bakkene, så kan jeg ikke med min beste vilje forstå at vi nå bør bygge enda en bakke, en bakke som er mye mere krevende å sette istand og som i tillegg ligger så utsatt for vind og tåke at bruksfrekvensen trolig blir lav også av den grunn. knut

Underlig hvor skråsikkert noen uttaler seg om bruken av dette området. For meg ser det ut til at skråsikkerheten er omvendt proposjonal med kunnskapen. Kunne kanskje være en ide å ta seg en tur både en vinterdag og en fin sommerdag med bading i Strømsdammen, et av Nordmarkas reineste og fineste badevann! Undrer meg ellers over endel andre forhold også. Hva med vind og tåke ? Tåka her er vel så langt jeg har registrert ikke langt unna den berømte "Kollentåka" ? Er ikke området vindutsatt i hele sektoren vestover fra nord til sør ? Hva med turbulens med vind fra øst ? Mener man virkelig alvor når det planlegges en skiflyvningsbakke der oppe ? Hva når ettermiddagssola baker i bakken og hopperne lander i "sørpa" ? Jamfør Wyllern på ettervinteren. Hva med idrettslaget på Vikersund som baserer det meste av sin økonomi på skiflyvning ? Er egoismen her i gryta virkelig så stor at vi gjerne raderer ut det aktive hoppmiljøet der ? Eller mener noen at vi skal ha to skiflyvningsbakker få mil fra hverandre ? Hva mener vi med å utpeke Vikersund som nasjonalanlegg dersom vi få år etter vil radere anlegget og idrettslaget fra kartet ved å bygge ut en konkurrent ? Hva med de 150 millionene som er merkostnaden for en bakke i Rødkleiva sammenlignet med Vikersund ? Hvilke kostnader er tatt med i dette regnestykket ? Hvor mange av de stengte svømmehallene kunne vi satt i stand og drevet for dette beløpet ? Fra en som meldte seg inn som livsvarig medlem i Skiforeningen fordi den sto for noe bra som jeg identifiserte meg med, men som angrer ! knut

Hei ! Sommerstid er det jo flere mulige nedganger i det aktuelle området. Selv har jeg bare gått over fra Lesjaskog over Nyseter i Lordalen og ned forbi østenden på Aursjøen. For det meste lettgått og fint fjellterreng både etter ruta og utenfor. Fin nedgang til Skjåk. Videre fra Skjåk/Bismo kan du jo gå over Holåtindan (bre) i retning Nørdstedalsseter /Sognefjellet eller vestover mot Sota Sprongdalen Arentzbu eller Jostedalsbreen. knut

Hei ! Belag deg på å parkere litt nede i lia ! Og sjekk kartet og snøforholdene før du parkerer ! Da jeg var der i månedsskiftet mai/juni for noen år siden lå det over 4 meter skredsnø på øverste del av veien. Ville nødig hatt bilen parkert der ! Er mye snø i høyden i år også ! knut

Høydemåler, anbefaling. Beklager, jeg har erfaring med min egen, - den er gammel men funker. Trodde ikke jeg skulle bli så glad i høydemålere som jeg har blitt. Et meget verdifullt supplement til kompasset. Så vil selvsagt noen si: gammaldags, bruk GPS i steden ! knut

Mat på Bismo, kjenner ikke til om det er muligheter for mat lengre vest. Mulighet for proviantkjøp på noen av hyttene. Mere vanlig er det vel å krysse ved Billinge/Pollfoss eller Grotli lengre vest. Fin nedgang på ski nordfra både til Pollfoss og Grotli. Kjenner vinternedgangene lengre øst for dårlig til å kunne gi gode råd. Flere muligheter mot sør, bl. a. mot Skridulaupen fra Grotli, mot Sota (hvis rufsete vær) og opp på fjellet fra Dønfoss bru. Vær obs på at deler av Breheimen/Reinheimen er svært skredutsatt. knut

En interessant og underlig debatt. Har vel hatt god bruk for kompasset noen titalls ganger. Selvsagt også kartet. Virkelig kritisk har det neppe vært mere enn et titalls ganger, ca 50/50 sommer og vinter. Da jeg allerede har brukt opp et par av mine ni liv på andre aktiviteter føles det ganske unødvendig å spandere flere fordi jeg ikke gidder å ta med kompasset. Har ellers ikke brukt GPS, men hatt stor nytte av høydemåler ! knut

Sett deg også litt inn i dette før turen. Ikke glem at mennesker har omkommet av høydesyke på under 4000 meter og at mildere plager fra høydesyke ofte starter på 2700-3000 meter. http://home.online.no/~emathis/ams.htm#symptomer linkene funka ikke, derfor denne som et alternativ: http://www.aconcagua.com.ar/acclimatization_en.html knut

Sjekk denne også. Som dere ser mye snø på vestsiden, spesielt i høyereliggende områder. http://snokart.nve.no/ knut

Hei Morten Fra dagboka 31 mai: Falketind, Stølsnostind Bil til 5 km nord for Tyin ----. Startet 03:30 i håp om morgenskare, men mildvær og overskyet gjorde snøen våt fra starten av. Likevel OK. Forbi Fiskeøyann og inn Koldedalen. Greit hele veien, men bratt oppe i lia opp for Koldevatnet og før jeg var oppe på breen mot Stølsnostind, - forsiktig ved skredfare. Greit til skaret (øst for Stølsnostind) , - svært bratt og skredutsatt ned på breen (Stølsnosbreen). Breen så snill ut. Greit opp snøbakke på Falketind. Tilbake før sola begynte å ta i bakken ned på breen. Bratt, litt kliving opp på Stølsnostind. Samme på Østre. Den våte snøen kladdet i stegjerna i snøbakkene. knut

Venter med lengsel på medlemskapet ! Er ellers enig i innleggene som sier at Surtningsui er en grei topp. Er også enig i at Raudhamran er en fin variant opp, mens Memurudalen er lettgått og fin å gå ned. Husker jeg riktig så er ruta til toppen fra Memurudalen varda og T-merka opp til hytta som ligger på ryggen litt nedenfor toppen. Vær obs da om du skulle få drittvær på tur ned.- finn hytta på 2230 og stien og ikke prøv deg på sidene, - der er det bratt. Selv gikk jeg på topptur i området fra Glitterheim og skulle ned til Memurubu utpå kvelden. Gikk hele dagen i regnvær og litt tåke over ca 2000 meter. Ned fra toppen hadde tåka tetnet, det begynte å bli skumring og det hadde gått over til tett snøvær med 15 cm nysnø som dekket pent til de røde T-ene. Da var høydemåleren god å ha, gikk på kurs fra toppen litt til side for hytta, vinklet inn mot stien da høydemåleren viste høyde i underkant av hytta og traff stien/hytta greit. GOD TUR ! knut

Hva med en test ned fra Gaustadtoppen på snøføre på ettervinteren ? PS ! Deltar kun som tilskuer ! knut

Smart med bobleplast ! Ellers god erfaring med kombinasjon av f.eks Ridgerest og oppblåsbart. Bare oppblåsbart gir gjerne kuldebro der kroppen presser det mest sammen. Her blir jo også posen mest sammenpresset. knut

Ser fram til referat fra av konkurransen ! Ellers stusser jeg på deler av diskusjonen. Jente eller gutt spiller selvsagt liten/ingen rolle rolle. Aleine eller sammen med noen er litt avhengig av alder, men mye avhengig av foreldre, eventuell kjæreste og egen modenhet. Har du passert 15-16 år, er vant med friluftsliv, - også i fjellet i drittvær og er god til og har erfaring i bruk av kart og kompass også det i fjellet, så kan du greit gå på alle 2000 meterstoppene som ikke krever klatring også aleine. Forutsetningen er ok utstyr, skikkelig planlegging, gjerne sammen med folk som kjenner området og at du aldri går over de grensene du har satt for din egen sikkerhet. I tillegg vil du ha stor nytte og glede av høydemåler også fordi den gjør orienteringa vesentlig sikrere. Så sier de bekymra foreldrene at slikt må du da ikke finne på å si, det er da helt uansvarlig. Jada, det er farlig, du skal aldri gå aleine, det kan bli uvær, du kan skade deg, det kan skje noe, - selvsagt kan det det, selvsagt skal du ikke gå aleine. Min erfaring er likevel at det er tryggere i fjellet, også på toppene enn mange andre steder der både jeg og ungdom ferdes. - Den største risikoen ved å gå på 2000 meterstopper er fortsatt bilturen til og fra. PS ! Går du sammen med kjæresten din eller faren din, så pass litt ekstra på, - gutter skal gjerne kjekke seg litt, - ikke la han få lov til det. GOD TUR ! knut

Erfaring fra marspåsker over 1000 meter i Norge tilsier blå ekstra og at klisteret får ligge trygt i sekken. Ville ikke tenkt tanken på smørefritt denne påsken. knut

Tror det er riktig med noe tilrettelegging i begge de nevnte områder, hvordan det bør gjøres er jeg usikker på. Det viktigste bør likevel være sluttresultatet. Ellers trist at det er mulig for alle å kjøre til kaia ved Gjende, -parkeringsplassen ved osen opplever jeg som en skam for området. Hadde parkeringsplassen ligget nede i nærheten av riksveien med noen få plasser for nyttekjøring og bevegelsesheemma ved osen, kunne området igjen blitt en verdig inngangsport til nasjonalparken. At litt færre da ville tatt båten og litt flere overnattet på Memurubu, ville etter mitt syn vært positivt. knut

Jeg kjenner området bare fra vinter/vår. Enig med ods i at dette er et snilt og greit område, men her som så mange andre steder skal du være spesielt oppmerksom der breene møter fjellet. Skal du fra ryggen eller fast fjell og ut på breen eller motsatt, så velg sted med omhu også om vinteren. Og,- som nevnt, går du på ryggen, så hold deg på den avblåste ryggen selv om det kan være fristende å gå ut i siden. Der jeg med undring så skisporene som over en lengre strekning gikk på bregleppa tror jeg var på ryggen ovenfor Heimre Hestbreen. Som nevnt endte det godt, det var spor også opp fra hullet. Den smale ryggen ut nordover er vel i det samme området fra 2160 til 2131 på kartet på Norgesglasset. http://ngis.statkart.no/norgesglasset/default.html Da jeg var der på våren var forholdene fine med mye snø i store og faste fonner. Jeg var litt i tvil om jeg skulle gå den smale eggen eller velge å gå ut på fonnene, men valgte så vidt jeg husker litt begge deler. Antar ellers ods omtaler eggen vestover fra den vestligste (2078). Enig i at den er smal. knut

Hei ! Anbefaler at dere går inn på DNTs hjemmeside (se link annet sted) og kombinerer det med kartstudier fra turen i sommer, alternativt på den nedenstående linken. Forholdene på breene tegner til å bli bra med mye snø og hard vind så langt i vinter. Anbefaler at dere utnytter det til noen fine breturer forutsatt at dere har breerfaring. Har dere ikke det og været er godt kan likevel flere av kvistaløypene over breene anbefales som forholdsvis trygge. knut http://www.geonorge.no/gos/

Mai måned tegner til å bli en flott måned i Jotunheimen i år. Det er da normalt også mindre snøskredrisiko enn tidligere på vinteren. Vær likevel oppmerksom på og hold deg godt unna skredutsatte lisider der sola har bakt i noen timer. Selv går jeg gjerne i mai, men går gjerne turen tidlig og starter helst før sola har stått opp. Da er du normalt både tryggere for skred og du har også de sikreste forholdene på breene. knut

Prøvde oss på Aconcagua for et par år siden, måtte snu et par hundre høydemetre under toppen grunnet dårlig vær. Både datteren min og jeg brukte romslige lærstøvler, ingen av oss frøs på beina. Selv regner jeg at jeg har relativt lett for å fryse på beina. Ved spørsmål til Hvitserk, en av de norske turoperatørene med lengst erfaring før turen, sa de at det går greit med solide romslige lærstøvler, - dog forutsatt at de passer til stegjern. Slik jeg oppfattet det mente de at det var mere spørsmål om smak og behag. Selvsagt ekstra viktig at støvlene er godt vedlikeholdt og gjerne relativt nye, men inngått. PS ! Da vi var der møtte vi også en som hadde måttet snu på grunn av at han frøs i lærstøvler som hadde blitt våte ! På de ca 18 timene vi brukte fra ca 5300 mot toppen og tilbake ned til 4300, -mye i tildels dyp nysnø, var vi hverken våte eller kalde. Temperaturen varierte fra ca -15 til ca -5 midt på dagen. knut

Vær obs på breglepper på noen av breene der de møter ryggen ! La deg ikke friste til å følge dem på langs ! Hullet jeg så hadde skispor både inn og ut ! knut