Marius Engelsen

mjhelgesen skrev (På 8.12.2021 den 23.34):

Primært 2 personer, helst noe som går i både pulk og sekk, men større sannsynlighet for pulk. 
 

Hvis du er inne på tanken om helsport, så har pro serien samme duk som x-trem serien. Man sparer trolig en del vekt og volum på å droppe stormmatter.

Jeg har sovet i Fjellreven abisko Endurance 3 i vind med storm styrke (ikke bare kuling, men storm). Jeg brukte stangsettet til ett Keb Endurance telt, og det er ikke stormmatter på teltet.

Det var ingen problem uten stormmatter, det savnet jeg ikke, men jeg gravde også teltet ned 20-30cm. Mulig det har gjort en forskjell.

Bøygen skrev (1 time siden):

Jeg tenker at uttagbar innerhanske har veldig stor verdi, og for egen del hadde valget lett falt ned på Hestra i denne sammenlikningen.

Kan jo spille inn de jeg bruker mest når det er kalt: https://www.fjellsport.no/hestra-falt-guide-glove-5-finger-naturgul-offwhite.html?channable=013b48696400363331363730f9

Ikke noe membran, så de vil jo bli våte hvis det er våt sne, men har aldri opplevd det som et problem. Smører dem inn med godt med fett, og da holder de rimelig tett.
Har brukt kun de, med pulsvarmer fra ulltrøyen på alpint i -20 uten å fryse, men jeg er nok ikke av de som fryser lettest på fingrene.

Tror ullforet selges løst også, så da går det jo evt an å dytte det inn i Heli ski, hvis du vil ha membran.

Et annet poeng som jeg setter veldig pris på, er at de er ganske stive i åpningen, samt at ullforet sitter veldig godt i, så de er kjempelette å ta av og på.

Takk for svar.

Ullforet er helt likt det syntetsiske som foret som følger med. Og som du sier, sitter foret godt igjen i hansken, så det er ett godt argument for å bruke hestra sine egne innerhansker framfor andre typer.

Når det er sagt, så fungerer kanskje de syntetiske innerhanskene meget bra, ingenting tilsier at de skal være dårligere enn ull - selv om magefølelsen sier ull basert på gammel barnelærdom. https://ufpro.com/us/blog/materials-clash-primaloft-vs-g-loft

Pulsvarmer som går helt til knokene hjelper forbausende mye synes jeg.

Jeg har en kompis som ble litt plaget over at fiskere gikk rett over tunet. Han ryddet en sti rundt tomten sin og satt opp en skilt med pil «Fishers». Siden har han ikke vert plaget, og fiskerne får fisket så mye de orker.

Jeg tenker at hvis eierne av gården er plaget med ulovlig ferdsel på tomten sin fordi folk flest ikke vet bedre kan det være greit å sette opp ett opplysningsskilt på sin egen grunn, hvor man informerer om hvor det er greit å gå og merker en tursti. Uten skilt, stier og merkede grenser kan det være vanskelig å vite når man trør feil og ikke.

Lignende tilfelle er i nærheten av her jeg bor. En populær tursti går over ett gardstun, veien har vert brukt i kanskje 50 år. Nå er det flytter inn folk på gården, turboken er flyttet til ett stykke unna tunet, eierne har ryddet ny sti og merket med skilt/piler hvor den nye turstien går. Fungerer tilsynelatende fint.

elgen skrev (4 timer siden):

Hei

Jeg har ikke noen spesifikk erfaring med disse to hansker, men litt generelt:

Begge er vel så kostbare hansker og bør derfor være supervarme og -bra, De ligger over mitt budsjett for den ene hund har det med å klippe et par fingre av hansker. Derfor har jeg flere umake par, bl.a fordi den annen hund er "hanskefinner" i dype snøfonner. Derfor kan jeg også gjøre sammenliknende studier på høyre og venstre hand. På et par av avklippet kunne jeg konstatere et GTX membranen var innerst rett etter innerforet. Altså var både skinn og isolering på utsiden og kunne bli vått. GTX innerst formentlig for å har varme og "damptrykk" til å presse hand-fukten ut.

MEN etter min erfaring er skinnhansker ganske lang tid om å tørke når de først er våte tross lærfett. Det samme gjelder primaloft? isoleringen, Gtx hjelper selvfølgelig på dette, men det kommer også svette innefra. Fordelen ved Hestra Heli er at innerhansken kan tas ut og alt tørkes separat. 

Jeg har et par HELI klone hansker i mye dårligere lærkvalitet, men med ganske bra vanntett stoff overside. De har som Hestra også fleece innerhanske. Den er iskald straks den blir fuktig. Jeg bruker derfor ytterhansken med ulike tykkelser ull - innehansker - og det fungerer knallbra og varmt - selv med relativt tynne ullhansker. Jeg har også et pr fjell- vinnvotter med fleece innervotter - samme opplegg. Ullvotter fra forsvaret innerst = knallbra. Så jeg har mest lyst å kaste disse fleece innerhansker.

Tynne liner- hansker øker også varmen betydelig, så jeg kjøper hansker så store, at jeg får plass til dette (str 11) Kan akkurat passe str.10 uten linere, men da sitter de stramt og skal "gås til"

Jeg kjøpte nylig et par Hestra pro-winter arbeidshansker med ekstra isolering. Greie hansker, men absolutt ikke spesielt meget varme. Da de er litt små i størrelsen tross nr. 11 må jeg bruke dem litt mer før jeg får linere i de. Likesom støvler er det viktig at hanskene ikke strammer, så foret blir klemt sammen.

Elgen

Takk for svar.

Norrøna Trollveggen hanskene jeg har slitt ut nå har også syntetisk fór og membran ytterst, dette er varmt også når jeg er våt av svette. Teipede sømmer gjør at man holder seg tørr ved arbeid, lek og graving i snøen.

Hestra har vanntett membran, men dessverre uten teipede sømmer.

Det syntetiske fóret i Norrøna Lofoten hanskene vet jeg derfor med sikkerhet fungerer også når det er vått, men jeg vet også at Hestra er mye enklere å tørke (og vaske) etter endt økt. Regner med at innerhanskene fungerer bra når de er våte, ellers ville ja hanskene fått dårlige skussmål.

Innerhansker av ull selges av både Hestra og andre produsenter om det skulle trenges. Blir hansken slitt og kald etterhvert kan man skifte kun innerhansken hvis skallet er ok, det kan jo kanskje være en fordel økonomisk.

Systemet jeg bruker er som lag-på-lag prinsippet på kroppen:
På hendene går jeg stort sett alltid kun med gode hansker. Det er nok til å holde varmen i de fleste temperaturer når jeg er i aktivitet (går på ski, topptur etc), og jeg har nok fingerfølelse til å gjøre «alt» uten å ta av/på hansker (jeg blir fort kald av å ta av/på hansker). Er det veldig kaldt kombinerer jeg det med en linerhanske og/eller pulsvarmer som dekker fram til knokene, evt. har ullskjorten tommelhull. Skallvottene ligger i topplokket på sekken, og dras over når det er behov for det. (Maksimalt 5 lag med linerhanske, pulsvarmer, innerhanske, skallhanske, skallvott).

Jeg har en ullvott i sekken/pulken som kan brukes sammen med skallvotten om det trengs, men den har ikke vert i bruk på årevis, så den ligger der bare som reservevott.

Hvilke hanske ville dere valgt?

(Ikke en tråd om votter, jeg har votter, men bruker nesten bare hansker)

Nørrøna Lofoten Thermo 200 Long: https://www.norrona.com/nb-NO/produkter/lofoten/lofoten-gore-tex-thermo200-lange-hansker-unisex/?=

Hestra Heil Ski 5 finger gloves: https://www.hestragloves.com/ca/army-leather-heli-ski-5-finger-black

Norrøna sin virker litt stivere pga. læret oppå, men har også en smule bedre passform. Sømmene er teipet, membranet er goretex, så våt snø skal ikke kunne komme inn i hansken.

Hestra er også bra. Den har sitt eget membran, men ikke teipede sømmer, så man blir våtere i våt snø. Den store fordelen er at man kan ta ut innerhansken og tørke denne separat, og vaske/skylle den ofte. (Jeg har norrøna trollveggen i dag, gode hansker men noe dritt å vaske og tørke etter vask).

Jeg har kanskje en liten følelse på at Norrøna er litt varmere, men jeg vet ikke om det stemmer.

Tom42 skrev (6 timer siden):

Kamera tror jeg er skikkelig dårlig??. Hva bygger du dette på?  Dette er mitt tredje allværskamea i denne serien.  Jeg er i hvert fall fornøyd.  

Jeg mente kameraet på den Nokia telefonen  Kameraet ditt er nok bra 👍

Tom42 skrev (56 minutter siden):

Jeg har også med min lille Apple 5 SE slik at jeg kan sende MMS (SMS med bilde)  Ellers har jeg et gammelt Olympus Tough allværskamera.

Vurderer å kjøpe denne mobiltelefoen (Elkjøp), allværstelefon med brukbar batterikapaitet, og 2 MB kamera.  De selger også en brukt utgave som koster under 700 kroner

 

 

Kamera tror jeg er skikkelig dårlig. Men telefon/sms funksjon og batteri er nok meget bra vil jeg tippe.

Har med smarttelefonen til å bruke til kart, lesing, musikk og kamera. Er strort sett slått av eller i flymodus.

Så har jeg med en 12 år gammel samsung xcover dumtelefon. Batteriet på den varer en uke, man kan bruke den i snø og regn med våte hender og hansker og den har bedre dekning…

Fantastisk bra rapport!

Omnilite skrev (14 timer siden):

Jeg har gått over til smørefritt når det er helt på tampen av sesongen. Da må jeg nemlig "følge snøen" og ikke terrenget. Det blir da litt mer småkuppert og mye mer opp og ned enn det ellers hadde blitt. Da går det å gå på blanke ski, men det er inntil det blir for bratt.  Feller glir da for dårlig uansett type og limet holder ikke så mye av/på. Jeg går også da over på bredere ski, blir snøen brått råtten bryter skiene ned bak og ikke foran (=faceplant om de går foran.) Dette føret er også drepen for stålkanter, ikke fordi de tar nedi noe, men skiene bøyer seg strengt tatt mer enn de egentlig er beregnet for. Kunne brukt klister, men orker ikke få klister over alt, siden skiene også bæres litt innimellom.

MEN smørefrie ski har ikke noe på hardt føre/skare å gjøre. Sitter ikke for fem flate øre. Et annet problem er høyden på sålen (i alle fall på de jeg har) er litt "høyere" enn stålkantene pga skjellmønsteret. Det gjør st de er sideveis ustabile når det er hardt. Sålen er nedi, men ikke kantene om underlaget er plant, da skjener de litt ut til sidene.

Skiene er Rossignol BC100, de er ikke akkurat hyllevare her til lands (fjellsport ser ut til å ha fått nå), jeg hentet mine fra Sport Conrad. De er rette (100-80-90), men svinger fint selv om radiusen er 36m. De har fin camber, og passe stive, de gjør de raske å gå med (på rett føre). Greier fint å holde 6-7 km/t bevegelsestempo utenfor spor/løyper på dagsturer som bikker 4mil. Disse skiene gjør akkurat de de skal til det formålet jeg skulle ha de til. Valgte bort Fisher sine i tilsvarende bredde, de ville vært "daue sild" som noen ville sagt.

Som eneste skipar ville jeg ikke hatt smørefritt uansett type.

 

Børge Ousland prøvde ut ett par ski med smørefritt mønster under hele skien på en av turene sine. Han mente det fungerte bedre enn feller til sitt bruk. Men disse skiene er vel ikke å få kjøpt.

Men jeg har jord lagt meke til at Åsnes Waxless fjellski er samme skiene som øvrige fjellski med kortfellefeste, men også med smørefritt belegg i festesonen. Jeg har tenkt som så at med disse skiene kan man gå med feller når det er behov, og dra av fellene når det er slakt og fint terreng uten å tenke på smørning som blir slitt vekk og fellelim som blir full av voks når man må på igjen med feller. Høres ihvertfall veldig greit ut, i teorien.

Georg Ianke skrev (2 timer siden):

Kjenner igjen den øverst til venstre, bortsett fra fargen på boksen. De militære var lakkert i blå. 

De kommer i forskjellige farger. Jeg har blitt fortalt at det er fordi det har blitt produsert/bestilt/resirkulert kasser og brennere om hverandre, så sammensetningen av kasse og brenner kan variere noe.

111C kom dog alltid i sort, med ståltank.

Denne 111T kjøpte jeg ubrukt (aldri fyrt), og kom i denne kassen. Samme brenner kommer også i blå og en annen grønnfarge.

Når det gjelder plass pakker jeg rødsprit, fyrtøy og evt. ekstra vindskjerm inni kassen. Med slangebrenner kommer flaske og pumpe utenom, så plassen blir omtrent lik (men ikke vekten). Skal jeg ha med ekstra drivstoff bruker jeg en helletut fra en trangia drivstofflaske på en drivstofflaske av ønsket størrelse. Da blir det mindre gris og søl enn med en slangebrenner som kobles av og på, og hvor man må dra ut pumpen av flasken når den er tom og montere på ny flaske.

Georg Ianke skrev (4 timer siden):

Hadde for øvrig vært fint om du la ved noen bilder av de primusene du snakker om. Jeg kjenner ikke til alle de variantene av Optimus 111 som du nevner. Den nye Hiker+ høres for meg i grunn ut som en modernisert variant av gamle Optimus 111. Modernisering er ikke alltid til det bedre. 

 

111 og 111T:

111C:

Hiker +

Øvrige modeller er å anse som mer sjeldne samleobjet, som den snudde 111C som har fått kallenavnet 111D.

Men for all del. En slangebrenner veier ett kilo mindre (men tar omtrent like mye plass), så om vekt er viktig utgår jo denne som oftest.

Georg Ianke skrev (8 timer siden):

Noe sier meg at den 111’en jeg snakker om er en vesentlig eldre variant enn de du nevner.
 

Hvorfor? Jeg snakker om de gamle 111, ikke moderne Hiker+ i kasse…

111 har bråkebrenner og går kun på parafin. 111T har stillebrenner og går på flere drivstoff, 111C har stillebrenner og går også på flere drivstoff. Alle disse er gått ut av produksjon, dette er gamle brennere, det er disse jeg har brukt og fortsatt bruker. 111C er solgt, så det er kun 111 og 111T jeg har igjen. 

Som nevnt er det 111 jeg foretrekker sommer, og 111T på vinter inni teltet. Monterer man glassfiberveke i skålen, og lar rødspriten brenne ut før man tenner, er det ikke mer vedlikehold på 111T (stillebrenner) enn 111 (bråkebrenner).

Den kassebrenneren med Novabrenneren heter ikke 111, det er en Hiker+. Aldri prøvd, og skal aldri ha en slik.

111B finnes også, men den er sjelden, det er bråkebrener som er laget bare for bensin. Samleobjekt egentlig, med ett stigerør, populær i utlandet. Samme med 111D som er en variant av 111C som det bla det norske forsvaret hadde noen få av, i håp om at den skulle brenne diesel bra. Men det er en annen historie.

Når man snakker om Optimus 111 er det dømt til å gå litt off topic 😁

Optimus 111 er solide saker, og er ikke mer krevende å vedlikeholde enn en slangeprimus. Det er gummipakningene i lokket og returventilen som ikke er evigvarende, særlig om det er bensin på tanken. Ellers holder grafittpakningen også en livstid om du ikke ødelegger den ved demontering, og dysen kan etter ekstremt mye bruk bli utslitt (for stor åpning).

Det er faktisk optimus 111-bråk (sommer) og 111T (vinter) jeg bruker mest av mine brennere. Stillebrenneren er fin i teltet om vinteren, mens bråkeren er fin om sommeren når det lages mer mat ute i vinden (den er bedre i vind).

Brennere med fast tank kan også brukes med parafin uten at det blir gris og søl. Det er en kjempefordel på langturer hvor man må proviantere underveis, en litersflaske med tennvæske/fritidsparafin/lampeolje fås kjøpt overalt. Det også merkbart drøyere i bruk enn bensin, så en full tank på 111 varer ganske lenge. Men de veier en god del om man skal gå langt med de i sekken.

Men siden vi allerede er inne på det. Arctic pumpen koster jo mer en en brukt 111. Hvis vekten ikke er vesentlig, kanskje du skal ha med pulk, hva med å heller bruke en slik brenner? 🤔 Som nevnt synes jeg stillebrenneren er veldig fin på vinteren når den brukes i teltet, den kan fyres med bensin også om det er foretrukket drivstoff.

Hvis det er skikkelige stenger, og ikke duken er blitt betydelig falmet av uv lys, så ser dette ut som ett skikkelig bra vintertelt spør du meg 👍👍👍
 

Superpole stengene kjenner jeg ikke til 🤔

Christopher Brown skrev (51 minutter siden):

Takk for svar. Har aldri tenkt på dette som et problem. Men kanskje nyttig hvis man står og kan sette foten inn i lommen...

Veldig nyttig om du står med hansker og skal trekke ut soveposen, eller pakkposen er så fullstappet at du ikke får tak med hånden.

Georg Ianke skrev (3 minutter siden):

Vi får anta at de o- ringene som følger med primus og pumper er egnet til formålet, selv om heller ikke jeg ser hensikten med å male o- ringene med en maling som helt greit tørkes av med et tørk dopapir. Undres hva MSR tenker i så måte. Uansett tror jeg mer på pumpekopp i impregnert lær i streng kulde, slik MSR Arctic er utstyrt med, framfor gummi, som de bruker på standardpumpene sine. Alle de nyere Optimusvariantene har pumpekopp av lær, slik 111’en hadde. I alle fall da jeg prøvde dem. Begynner å bli en del år siden nå. Synd de alle mangler det forgasserrøret de skulle hatt. Det hadde gjort dem så mye bedre og mer stabile når temeraturen synker under -20°. Samme gjelder nok brøkebrennerne til Primus. 
 

Om "mineralolja" til MSR faktisk er mineralolje er et godt spørsmål. På mine tuber står det "MSR pump cup oil". Intet om mineralolje.

Jeg har også noen tuber med silikonfett fra Optimus. Olja til MSR er såpass mye mer tyntflytende at det i alle fall er vesentlig lettere å impregnere med den, enn med fettet til Optimus. Hva som smører best i sprengkulda vet jeg ikke. 

Shimano bruker mineralolje (påstår de) i sine hydrauliske skivebremser for sykkel. Denne skal visst tåle temmelig streng kulde uten problem. Den er nesten like tyntflytende som vann. Jeg bruker den på min sykkel, og 10-12 kuldegrader har ikke vært noe problem. Nå er jo ikke 10-12 kuldegrader det jeg kaller "streng kulde". 
 

Hva fossilt drevne biler angår, fikk jeg høre av mekanikeren som holdt min utgamle Golf i live for mange år siden, at helsyntetisk motorolje er best i kulda. Jo kaldere, jo viktigere å bruke helsyntet på motoren. Nevnte mekaniker var pensjonert fra et langt yrkesliv i Møller- konsernet, og hadde skrudd på Volkswagen hele livet. Men kanskje nettopp derfor var han vant til at syntetisk olje er best i kulda? Kan dette ha endret seg de senere år?
 

Jeg kan ikke gi noe klart svar på hva som er best, bortsett fra at jeg ikke kommer til å prøve vaselin igjen på noe som skal fungere friksjonsfritt i kulda. Nå gir jeg MSR pump cup oil en sjanse. Om silikonfettet til Optimus/Katadyn er bedre, vet jeg ikke. Er ikke alltid produsentene treffer innertier de heller, men det får tida vise. 
 

Kanskje jeg prøver Optimus silikonfett på den nye MSR Arctic pump jeg har bestilt, så har jeg en av hver til sammenligning. 

MSR pump cup oil er mineralolje, det står i bruksanvisning eller på MSR sine sider. Kan bekrefte at den fungerer i 30 kuldegrader. Jeg har alltid med en slik microtube merket «pump cup oil» om vinteren i tilfeller slangen ikke glir godt inn i pumpen. Spytt fungerer ikke i kulden, det fryser jo. Fyller opp tuben med ny olje om den går tom.

O-ringene i standardpumpene er kjemikaliebestandige Viton o-ringer. I arctic punpen er det pakninger som er mindre motstandsdyktig mot bensin/kjemikalier, men som er mer stabil ved temperaturendringer, dette er nitrilpakninger om jeg ikke husker feil.

Jeg opplever at hvis man holder pumpen godt smurt før tur, så vil smørningen «tette» rundt pumpestempelet om det glipper.

Dersom man bruker primusen til kosefyring og får det varmt inni teltet ville jeg uansett latt arctic pumpen være i fred så mye som mulig for å unngå skade/slitasje

Ralm skrev (22 minutter siden):

Jo da. Men disse er techbinding😊

Det er Marker Alpinist også.

zimwalker skrev (8 timer siden):

...eller et liggeunderlag!   4 år siden nå jeg kjøpte et Trolltind Superlight 2.  Etter en ukes tur med det teltet fant jeg ut at de hadde gitt det feil navn, det burde hete "Trolltind Superglatt 2".

Nåvel, sendt den gangen mail til Helsport og fikk svar fra en hyggelig kar (gjett hvem? ) som forklarte hvorfor det kunne bli slik. Jeg delte erfaringen på forumet her. se:   ...topic/43019-helsport-trolltind-superlight-2-og-hilleberg-unna/?page=2&tab=comments#comment-398619

Og nå minner jeg deg bare på problemet, med et håp om at dere ikke helt gir helt avkall på komforten som faktor når du en gang begynner å utvikle lettvektstelt for Norønna. Kort sagt: Ikke gjør bunnduken "superglatt" (skjønt det var vel noen som den gang fortalte at de hadde erfart det samme med telt i Superlight serien, men der problemet avtok etter en (god-)del overnattinger pga slitasjen)

Heldigvis har de fleste lettvektstelt ikke siliconbunnduk, som superlight serien har.

Bjørn J skrev (13 minutter siden):

Jeg har aldri opplevd dårlig lukt med brenning av rødsprit, heller ikke som forvarming i parafinbrenner. Kan det være forskjeller mellom produsentene, at noen bruker tilsetningsstoffer som avgir lukt?

Jeg bruker vanlig rødsprit, og jeg har forvarmet mye på kjøkkenbenken i det siste, det lukter. Samme skjer i telt om det er lukket under forvarming.

Kanskje bioethanol er bedre, det er ihvertfall 100% sotfritt.

Bjørn J skrev (2 timer siden):

Rødspritkjøkken er helt klart det mest pålitelige brennerutstyret, men har også sine ulemper.

Synes å huske at CO produksjonen er svært høy sammenlignet med MF under snøsmelting med samme type kjele?

Når jeg forvarmer MF med rødsprit lukter det skikkelig surt, så jeg må lufte hardt før den er kommet i gang. Lukter det like gale mens trangia spritbrenner er i gang med snøsmelting? 🤔

sneakyowl skrev (3 timer siden):

Det blir litt offtopic, ut på dette med rødsprit, men:

I Johanna Öhrling's videoserie "Vita bandet" bruker hun utelukkende rødsprit, uten at det virker å være særlig begrensende på langturen, uten at jeg vet hvor kaldt det var.

Litt på midten av etappe 6 snakker hun litt om det:

 

Sett den serien før, nå må jeg se den igjen  

Men hvordan er det å bruke rødsprit til teltvarme? 🤔 Ser for meg at en MF brenner er mye bedre egnet.

Jeg har gått litt mer over til parafin på langturer faktisk, da det er såpass mye mer drøyt i bruk enn bensin (selv om en liter også veier mer). Det er ihvertfall lett å kjøpe en liter tennvæske her og der som påfyll, om man er forbi butikker.

Men ingen tvil om at rødsprit kan brukes. Nansen visste ikke bedre, så han bare gjorde det  

Når monsen og trond gikk norge på langs brukte de også rødsprit. De angret i ettertid, for de ville spart inn igjen på forbruket om de hadde tatt seg råd til en MF brenner.

Georg Ianke skrev (29 minutter siden):

Var ikke lekkasjeproblemer med standardpumpa mi da jeg brukte den i 20 minus, men dårlig effekt i pumpestempelet. Nyere standardpumper har gummipakning på pumpestempelet. Denne blir hard i streng kulde, noe som gjør dem uegnet til slik bruk. Hvis du har ei standardpumpe med malte o- ringer, har du kanskje ei eldre type pumpe med lærpakning på pumpestempelet? Den er nok sikkert effektiv til å pumpe trykk i flaska også i 30 minus, men altså tydeligvis plaget med lekkasjer i o- ringene ved bruk i slike temperaturer. 
 

Er sikkert derfor MSR begynte med nyere standardpumper med umalte sorte o- ringer. Ingen lekkasjer på dem i sprengkulda, men altså ineffektivt pumpestempel fordi de bytta ut lærpakninga på pumpestempelet med ei gummipakning. Så begynte de relativt nylig med Arctic Pump, som altså har lærpakning på pumpestempelet, og en mykere pakning til flasketuten for å unngå lekkasje i sprengkulda. Arctic pump skal til gjengjeld ikke brukes i plussgrader pga fare for lekkasje. Pakningene blir for myke. 

Jeg har nyeste pumper, faktisk 2 stk. pga. det fulgte med ved bruktkjøp, og en eldre grå som fulgte med bruktkjøp. (Har faktisk kun kjøpt brukte brennere). Alle de pumpene, samt expedition rep kit har èn malt o-ring, den gir lekkasje ved reguleringsventilen før eller siden. Mulig de har skiftet siste to år, men før det har det vert en sort o-ring med rødmaling på.

Den ene litt eldre pumpen jeg har hadde også pumpestempel av gummi, slik som resten. På e-bay får man uorginale lærpakninger som passer, jeg betalte 25kr for 5 stk for noen år siden. Det er en sånn jeg har satt inn i den gamle typen pumpe, men jeg har ikke trengt å bruke den fordi de andre pumpene mine har fungert i 30 minus med gummistempel. Min pumpe som er i bruk smøres godt en gang eller to i året, jeg bruker samme pumpen hele året, de andre ligger i reservepakken.

Men hvis man har ett tørt eller delvis tørt gummistempel i pumpen, som skal gli og tette mot en tørr plastvegg i pumpen, er nok ikke det optimalt uansett om det er gummi eller lær.

Ulempen med Arctic o-ringene er at de har dårligere levetid, men er mer stabil i kulde. Børge Ousland har brukt standardpumpen på nordpolturene sine (men usikker på siste tur). Men hadde jeg hatt en arctic pumpe, ville jeg nok brukt den på vinteren.

Standard mineralolje er samme produkt som MSR sin olje. Symaskinsolje fås på Clas Ohlson.

Siliconfett fungerer også fint, jeg har brukt begge deler på lærpakning og o-rings pakning 111 primuser. Testet til -18 grader.

MSR standard pumpen har jeg brukt i -30 uten problem. Nesten alle problemer med lekkasje i MSR pumper skyldes de malte o-ringene. Ta ut o-ringene, gnikk vekk all maling, smør opp og sett sammen igjen, så unngår man lekkasjer pga. maling som flasser.

I reservepumpen som er med på vintertur satt jeg in ett pumpelær i skinn fra e-bay, i tilfelle det skulle bli trøbbel en dag.

Jeg fikk med kneputer og rompepute til min Fjellreven Tur trouser. Det fungerer svært bra i snøen. Tynneste sitteunderlaget man finner er paserlig. De sitteunderlagene man bretter i kryss er greie.

Til bruk i snøen, telttur, graving og lek er ikke vanntettheten like viktig. Den skal jo ikke brukes i regnvær. Til den bruken, og til toppturer på ski, kjøpte jeg en gammel Norrøna Lyngen Membranbukse på finn.no. Membranen er såpass slitt at den ikke er helt vanntett lengre og membranen er sprukket i sømmene i skrittet. Men buksen er dønn vindtett fordet om, og tåler jo en del vann før det kommer gjennom allikevel, og ellers i fullt brukenes stand  . Tok litt silicon på innsiden av sømmene i skrittet hvor membranen var sprukket. Så en billig eller brukt membranbukse er en skikkelig bra vinterbukse synes jeg. Kan brukes helt ukritisk til kryping, lek og graving.

Da kan man spare på de helt vanntette membranklærne til den våte årstiden, hvor det regner og vanntettheten er viktig.