Svein

Det må nok komme nye måter å produsere kraft på Torgeir, som radikalt endrer bildet. Det er bare vel 50 år siden det første atomkraftverket såg dagens lys, så mye kan skje også de nærmeste 50 år. Når jeg sitter på gamlehjemmet med utsikt mot Sunnmørsalpane, og koser meg med de gode minnene: Da gjør ei flaske cognac fra Bergen seg

Er ikke det dialekter knyttet til det da? Kan jo nevne horn og nipe i tillegg til tind som brukes her omkring. Horn og tind er de desidert mest brukte på spisse fjell i Sunnmørsalpane. Pigg brukes ikke her.

Jeg tror ikke det. Når andre og mer effektive energiproduksjonsformer kommer, vil det tvinge seg fram selv. For det handler om økonomi. Kostnaden ved vedlikehold av eksisterende anlegg vs investering i andre produksjonsformer. Så lenge det dreier seg om et være eller ikke-være for kraftselskapene, må de følge med på utviklingen. Hvis de ikke gjør det er de out-of-business, ganske enkelt. Og dersom det da i konsesjonsvilkårene er angitt som et vilkår at tilbakeføring skal skje, ja, da gir det seg vel selv. Med mindre de knekker ryggen pga konkurransen, og det blir et offentlig problem. At vi ikke har opplevd tilbakeføring, skyldes vel at vannkraft er lønnsomt, det er "ren" energi, og at vi fortsatt er i en utbyggingsfase av denne type kraftproduksjon. At tilbakeføringer vil komme, det er jeg temmelig sikker på. Det er bare et spørsmål om tid. Så generasjoner etter oss vil få glede av dette.

Større anlegg er av nyere dato, er de ikke det da? De jeg snakker om er vel 1.generasjons utbygging der formålet var å lage kraft til lokalmiljøet. Og de har, naturlig nok, blitt verneverdige....

Torgeir: Jeg kjenner til to små. Det ene var på Bjørke i Hjørundfjorden, privat utbygget. Lite etter dagens målestokker. Noe annet er at det pågår utredning som går på å bygge ut igjen, men i større målestokk bl.a med regulering av vannet i Bakkedalen. Det andre er faktisk i spjelkavika, en liten kilometer fra der jeg bor. Spjelkavikelva var ledet i rør ned hvor utløpet i fjorden går. Står fortsatt restene av bygget og rørledningene, så nå er kulturminne (mener jeg). Jeg kan omtrent garantere at det finnes massevis av slike små, kraftverk som ikke lenger er i bruk. Noen steder er nok installasjonene fjernet, mens andre steder er de ikke. Spor etter "hver bygd sin egen kraftkilde"..... 50 års konsesjoner trodde jeg var mest vanlig.

Klar over at konsesjoner er tidsbegrensede, var ikke klar over at noen var gitt uten begrensning. Venter spent på hva som skjer men en fornyelse som står på trappene her omkring, for i tørkeperioden for et par år siden ble vannet tappet så mye ned at de kommunale politikerne begynte å murre..... Opprydding: hva med hvis driverselskapet eller den konsesjonsbegunstigede ikke har økonomiske midler til opprydding?

Julia: Smøla har litt dyrkamark ja i de østlige og sørlige områdene (i hovedsak). Ellers er det bergknauser, lyng og småvann over det vesentlige av øya. Man kan kjøre km på km uten å se annet enn høyfjellslandskap, et "viddelandskap" uten skog. Og vindmølleparken på ca 70 stk står midt ut i det hele, dvs midt ut i det hele i nordvest. De ble lagt der for ikke å være til sjenanse for folket som bor på øya. Og jeg tåler at de er der, selv om de synes godt. De gir betydelige inntekter til kommunen, som forøvrig er preget av fraflytting. Søkte for å finne bilder, så kan du se selv. http://www.gjestekro.no/vind_bilder.htm Mens jeg søkte fant jeg faktisk at det har vært større motstand mot denne utbyggingen enn jeg faktisk var klar over. Jeg syns også at kanskje Jæren vil være et bra utgangspunkt for Vindmølleparker, for det er ikke skjemmende syns jeg, når de er i kombinasjon med jordbruk (Danmark). Jeg husker de som et fint innslag, men de er ikke på langt nær så store som de det her er snakk om. På Lindesnes er det vel også snakk om vindmølleparker...... midt i skjærgården. Jeg liker heller ikke at folk kaster fra seg søppel. Jeg liker heller ikke å se ei overkjørt kråke ligge i veikanten, selv om jeg i utgangspunktet er glad i både bil og fugler. Og Kråka er et 100% ikke bearbeidet (om enn maltraktert) naturprodukt. Morten: tja, vet ikke jeg. Mulig det var en avsporing. Jeg tenkte først og fremst på at de ikke ville bruke så primitive midler for å løse energi-problemene. Hvis de i det hele tatt trenger å lage energi. Who can know? Mennesket syns sikkert de var glupe på kunnskap både i steinalderen, bronsealderen og dataalderen. Men det er sannsynligvis ingenting i forhold til om noen hundre eller tusen år. For hjelpemidler vi har utvikletde siste 100-200 år har virkelig skutt fart i utviklingen.

Det får så være Tom, jeg lar meg ikke provosere at det tett-i-nøtta-våset ditt. Jeg vet at primatene er eneste rase i naturen som har utviklet evne til å i stor grad påvirke og utnytte elementene. På godt og ondt. Vi bruker betong, jern osv (naturlige produkter vi har lært oss til å skille ut) for å bygge demninger. Beveren feller trær osv. Et enkelt eksempel som sikkert du også forstår. Etter primatene vil det komme nye raser som kanskje kontrollerer elementene enda bedre enn oss??? Du trenger ikke sette det på spissen Morten, mennesket og alt vi gjør er naturens verk Med mindre man tror at menneskets opphav skjedde i Egens hage, kan jeg ikke forstå at noen kan påstå at vi ikke er det Alt dyr (ikke mennesket) gjør er naturlig, men alt/mye av hva mennesket gjør er ikke naturlig?? Det er liten logikk i, spør du meg.

Regjeringen, staten, kommunene er meg og deg m.fl. Spørsmålet er om vi vil ta kostnaden. Og det er jo et demokratisk spørsmål, flertallet bestemmer. Dessuten måtte nok mange blitt avviklet i kontrollerte former, pga fare for oversvømmelser. Reguleringer av vann ordner seg selv etter en vinter, da de ikke blir nedtappet lenger. Bare snakk om å plugge igjen hølet. Om fusjonskraft kommer (ha'kke peiling på hva som bedrives) blir jo spennende. Finnes sikkert utallige muligheter på å lage/utnytte energi, måter vi ikke kjenner til i dag. Time will show.

Tom, jeg vet også hva Telenor spiller på. Og en positiv effekt av god dekning er sikkerhet. Det kan ikke underslås. Og jeg setter pris på å ha den sikkerheten når jeg ligger på stordønningne på Smøla i en 14 fots båt på jakt etter storfisken. Skulle jeg få motorstopp bør jeg kunne klare å ro i land på en holme og vente på hjelp. Fordi jeg/vi har kunnet ringe etter hjelp. Om man vil ha med telefon på tur eller ikke, avslått eller ikke, er en smaksak. Selv har jeg den mer eller mindre alltid med på fjellet, avslått. På sjøen, alltid med og da på. Da kan jeg gi beskjed til "bekymrede" hjemme også selv om hun alltid vet hvor jeg går. Greit å vite hvor de skal begynne å lete.... Du vet Tom, det er praktisk. Du kan ringe hjem og si at du ligger på Valdresflya, mens du i realiteten ligger et helt annet sted

Morten: ikke vil du ha vannkraft, og ikke stygge vindmøller. Da gjenstår nesten bare forurensende kraft da vel?? Hva er kremen av vassdrag?? Hvem bestemmer det?? Ingen vil bygge ut vassdrag som allerede er etablerte attraksjoner. Jeg også skulle gjerne sett at vi klarte oss uten slike naturinngrep, men det gjør vi ikke. Vi må bl.a ha strøm til pc'en vår, som vi, i alle fall nå, bruker på en sløsende måte. All fritidsaktivitet er også energikrevende, og således med på å drive kraftbehovet i været. Vår levemåte, enten det er å bo, å jobbe eller å bedrive fritidsaktiviteter er energikrevende på en eller annen måte. Og det gjør at vi må ta til naturressurser for å kunne leve på denne måten. Hva er da mer fornuftig enn å bruke fornybare ressurser???? Gass-, olje-, kullkraft o.l. bidrar til andre negative virkninger. Mer negative syns jeg. Og det er viktig å tenke globalt, siden forurensning ute vil slå tilbake på oss selv. Jeg er spent på å se hvordan det blir på Smøla når alle ca 70 vindmøller har kommet opp. Sist jeg var der var det "bare" en 15-20 stk. Om de vil få innvirkning på dyre- og fuglelivet blir jo spennende å se. Jeg tror ikke de vil påvirke. For de dekker bare 14 kvadratkilometer (tror jeg det var) av totalt 275.

Julia: du har ikke vært på Smøla skjønner jeg. Smøla er paddeflat, men har natur som minner om høyfjellet. Og vindmøllene står midt ut i det hele. Og det er ikke i tettbygd strøk. Believe me!! ca 275 kvadratkilometer landareal fordelt på et par tusen innbyggere...... Og jeg er generelt ikke i mot kraftutbygging basert på fornybare ressurser. Men basert på dine egne uttalelser bør du være i mot pågående vindkraftutbygging. For de skjer ikke i tettbygde strøk. Det har vel vært snakk om Lindesnes, Stadtlandet, flere steder langs vestlandet og i nord-norge. Ikke Bergen, Trondheim eller Bodø. Før du sier at du vil ha dem i tettbygde strøk kan jeg jo si at Oslo Plaza er 117m høyt, omtrent samme høyde som vindmøllene på smøla..... (topp rotor). På Smøla ser vi dem veldig godt fra familiens feriehus, en 6-7 km lenger oppe. På dager med østlig vind, hører vi dem også. Det har vært diskutert vindmøller som rager opptil 180m over bakken (andre steder i landet).... Da vurderer jeg inngrepet som større enn at noen vassdrag blir regulert. Så lenge vi forbruker strøm, og tar både det ene og andre for gitt, kan vi ikke leke Ole Brumm.

En bekjent av meg gikk på Galdhøpiggen fra Spiterstulen forrige helg... jeg trodde de kjørte helt opp. Ikke helt sikker.

Godt med snø i vestlige fjellstrøk. Selv håper jeg å kunne bruke skiene fram mot st.hans. Her: http://www.strandafjellet.no/Web2003/VF_Webcam.asp får du en indikasjon på snømengdene på nordvestlandet. Øverste kamera viser fra 450moh, østvendt.

Jeg har tilknytning til Smøla hvor det pågår utbygging av vindkraft, og kjenner prosessen der oppe fra innsiden. 120m i været rager disse propellene, på ei øy der høyeste punkt er langt lavere. Er det greit? 70 slike tårn på rad og rekke i et område på noen få kvadratkilometer? Jeg er enig i at energiforbruket stiger for raskt, og at det ikke er sunt for naturen. Men uansett er strømproduksjon basert på fornybare ressurser det beste for miljøet, samlet sett. Her kommer både vind- og vannkraft inn. Utbygging av kraftverk basert på tidevann eller bølgekraft vil også medføre inngrep i naturen. Noen vil ikke like slike utbygginger langs kysten.

En vesentlig forskjell på meg og deg Morten, er at du mener mennesket ikke er en del av naturen. Mens jeg mener det er det. Uberørt natur er et intetsigende utsagn, for all natur er berørt. Hvis du endrer det til uberørt av mennesker gir det mening. I sin uttrykksform, men ikke i den store sammenhengen. For mennesket er en del av naturen, og gjør hva som må til for å overleve. I generasjoner har utnyttelse av vannkraft vært legitimt og nødvendig. Og det er ren, miljøvennlig kraft. Utnyttelse av en fornybar ressurs. Må vi betale den prisen?? Det blir å snu det på hodet i mange sammenhenger, for betalingen skjedde lenge før produktet ble til. Jeg velger å ha et åpent sinn med forståelse, istedet for å skyte fra hofta. Espen: Vestlendinger har lært seg å leve av og med naturen. Der f.eks regulering av fosser, elver og vann har bidratt til å opprettholde kulturrike og levende bygder

Julia: Du liker heller ikke tørrlagte elver? Eller blankskurte sva?? Eller at snøfelter ligger over noen somrer for så å smelte vekk??? Eller snørasene som etterlater seg store "sår" i terrenget???? Eller breer som brøyter seg ned dalmunningen, for så å trekke seg tilbake????? Jeg skjønner hva du mener, men har ikke så stor forståelse for det. At det synes godt - ja. Det er fordi vegetasjonen ellers er så frodig. Men nakent er det i steinrøysa i fjellet over 1500-2000m også.... veldig nakent. Men det er jo vakkert? Du kommer nok med "menneskelige inngrep" osv. Men husk: det er en del av vår kulturhistorie. Vann har blitt regulert og elver ledet i turbiner (og vannhjul) i "uminnelige" tider. Min kones avdøde bestefar bygde sitt eget kraftverk på Bjørke i Hjørundfjorden i før-krigstiden, og leverte kraft til hele bygda. Jeg har flere ganger vært innom og sett på hvor dette sto (står noen rester fortsatt), for jeg oppfatter det som en del av historien og utviklingen av bygda. I dag har Tussa kraft overtatt mer eller mindre all kraftproduksjon i området og regulerer bl.a vatnet Tussa med så mye som ca 50m.

Leste en artikkel i DN for et par år siden, angående marginer på disse produktene. De dyreste produktene opererer med marginer på opp til 70% mener jeg å huske, dvs forskjellen mellom produksjonskostnad og salgspris. Et enkelt regnestykke: Buksa/Jakka koster kr 300 å produsere og blir solgt for kr 1000 til sportsforretningen. Veiledende utsalgspris blir kr. 2000 + mva, altså kr. 2500, dvs 8 ganger produksjonskostnaden. Nå er dette kun direkte kostnader, for selskapet/produsenten har selvfølgelig indirekte kostnader også. Der en betydelig kostnad er markedsføring, hvor de vil fortelle forbrukeren at kvalitet koster. Artikkelen gikk under parolen "marginer andre bare kan drømme om", og at merkevarebygging er dyrt men ekstremt lønnsomt. For bransjen har lykkes i å overbevise at produktene er verdt prisen. Slitestyrke/kvalitet tror jeg ikke på er verdt prisen, for man kan kjøpe 10 billigjakker for prisen av ei Norrøna-jakke. Bergans, som vel er i "midt-sjiktet" på pris. Tok nettopp et raskt oppslag på regnskapene til Bergans fritid AS for årene 2001-2003, og de har ikke like høye marginer som er nevnt ovenfor. Fordi de har valgt en litt annen profil?? Men at selskapet har veeeeldig gode marginer er det ingen tvil om. Med "normale" markedsføringskostnader tipper jeg Bergans sine produkter kunne vært solgt til halve prisen, og likevel generert overskudd. Andre dyrere produkter kunne sikkert blitt solgt til enda større "rabatter", siden de har større marginer. Og sikkert nok har enda større markedsføringsbudsjetter. At de som har skapt gode produkter vil ta ut hva markedet er villig til å betale, er helt forståelig. Slik må det være, og jeg hadde gjort det selv også. Og parbat: de forholdene du nevner gir en indikasjon på hva prisen bør være, ikke hva den faktisk er. For to mer eller mindre identiske produkter kan ha vidt forskjellige priser, alt etter hvilket marked de vil treffe.

Lang diskusjon om en liten telefon dette her... For ikke mange årene siden var det kun "lukkede" båter som hadde telefon, først UHF'en og deretter NMT-nettet. Nå i dag drar de fleste med seg mobilen overalt, siden GSM-nettet har blitt så godt utbygget. Den økte sikkerheten det medfører å ha muligheten til å kommunisere med andre skal ikke undervurderes. Tenk deg Tom, når denne enslige karen med fiskestang og mobiltelefon ble vitne til en båt/personer i nød. Enten de har gått på skjær, fått motorstopp eller at båten rett og slett har begynt å brenne.... Derfor: skru av telefonen for å få stillhet og fred fra andre (nyt sjøen), men ha den med som sikkerhet for deg selv å andre. Og samtidig: -en honnør til teleselskapene som har bidratt til økt sikkerhet på sjøen.

På nordvestlandet er det netto snøøkning i fjellet hittil i mai. Kaldere mai tror jeg vi skal lete lenge etter. Var det noen som sa global oppvarming

30m er en særnorsk-2k-pf. Og så er det vel bare toppsamlere og tinderanglere som har meninger om primærfaktor, selvstendige topper og sekundærtopper. Andre som går i fjellet gjør det for turens skyld, uten å tenke på hvor langt de gikk ned før det bar oppover til neste topp. Hvis de i det hele tatt gikk på mer enn en topp, eller helt opp på den første toppen for den saks skyld. Jeg er dessverre for nysgjerrig til å tilhøre siste kategori selv

Hvis en topp er navnløs er det bare å ta seg til rette å gi den navn. Spre det glade bu(d)skap , og navnet blir allment akseptert. Navn kommer jo til fordi noen har funnet på det, OG begynt å bruke det... Det er bare å ta steget ut.... og inn i evigheten

Enig Kim!!! Fullstendig enig. Og mange har ei slik form at de fortjener navnet "tind" også!! Først når primærfaktoren er ikke-eksisterende blir det problematisk å kalle det en topp....

Har brukt/bruker begge stoffer, gore-tex kun i jakke. Prisen var tungen på vektskålen når jeg kjøpte ny skibukse, og dermed ble det ei Bergans/Dermizax. Har aldri angret på det, og for meg er stoffene likeverdige. Andre faktorer teller mer (pris, passform, praktiske løsninger osv). Kona har også ei Dermizax skibukse, som jeg kanskje bør begynne å kalle regnbukse.... for det er da den virkelig blir brukt... fordi den er så bra.

Jeg har aldri stusset på å drikke smeltevann av snø, og gjør det ikke nå heller. Fra bre er noe annet. Med mindre der ligger et kadaver eller lign hvor vannet kommer fra, kan jeg ikke forstå at du har fått det av å drikke i bekken.