Svein

På bildet ser det ut til at det bør være rimelig enkelt å komme seg opp i skaret SØ for. Første del fra skaret ser også grei ut. Blir brattere mot slutten, hadde vært artig å prøvd. Går du denne, gir du tilbakemelding? Et tips: Etter Ystevasshornet kan du ta retur via egga NV for (ned mot Holetindane). Der ligger en fin tind der også som jeg har fundert litt på om hvordan er. Etter at du har kommet ned mot Holetindane så gå i retning vatnet for å unngå bjørkekrattet som ligger nedover mot Brunstadsetra Tilbakemelding om denne flotte tinden NV for Ystevasshornet også...hvis du tar den... Svein

Det blir omtrent som å diskutere hva kom først, høna eller egget. En ting er i allefall sikkert. Grunneierne har all mulighet til å bestemme!!! De trenger ikke å selge, men cash is king. Et annet problem er ofte kommunenes reguleringer. Enkelte kommuner er utrolig bevisste på antall hytter, tetthet, naturinngrep osv. Andre tror at byggefelt i fjellet er helt ok. Mulig de føler seg presset. Hytter er jo en vekstnæring som gir kommunene sårt tiltrengte inntekter. Svein

Har sett litt på denne egga sjølv, men egentlig ikke noe mer enn det. Mulig adkomst må være fra nord. På litt avstand ser terrenget lite farbart ut.

Der ruta knekker ytterst til høyre et stykke oppe, der snudde jeg ved et luftig parti. Såg ikke hva som var videre, så jeg snudde. Trodde egentlig at jeg var på feil sted. Lurte litt på om jeg var oppe i feil område, fordi der går er renne litt lenger bort i sida også. Hadde jeg klyvd over kanten/knausen så hadde jeg antagelig vært forbi vanskeligste partiet. Foruten er det bratt, men forholdsvis enkel klyving nedenfor. Svein

Tror ikke du kan sammenligne dette med en smal fjord, Erling. 20 mill kbm, hvor stort er egentlig dette.....en terning på 270x270x270m eller et flak på 500x500x80m Det er enorme mengder det er snakk om. Fjorden er "bare" 100-200m dyp i det området. Der hvor cruiceskipene ligger, helt inne i Geirangerfjorden, er det 40-60m dypt. Når fjordene er smale har ikke vannet noe annet sted å gå enn i høyden. De Tsunamiene du sikter til er jo i åpent farvann. En undervannsbølge i en smal fjord må være ensbetydende med overvannsbølge Jeg kan ikke forstå annet. Vann krymper jo ikke Blir vel en form for "badekar-effekt". Selv om bølgene "bare" var 10-20m ville jeg ikke vært i et cruiceskip, i en smal fjord når dette skjedde. Så trygt som du vil ha det til tror jeg ikke det er. Vannet vil kaste seg oppover de bratt fjellsidene og returnere tilbake med samme kraft. Flere ganger, inntil de omsider legger seg. Ikke noe problem for et stort skip å klare bølger på 10-20m så lenge de kommer forfra/bakfra, men skvulpebølger fra siden....... Kan jo sammenligne f.eks med isfjell som raser ut. Selv om det er dypt, lager også disse flodbølger. Men her blir vel vannet også på en måte trengt mellom "fjellene", som i en fjord. For å sammenligne litt: Tafjordulykka i 1934: 3 mill kbm, flodbølge 64m, fjord 100-200m dyp. Loenulykka i 1936: 1 mill kbm, flodbølge 70m, vatnet ca. 50m dypt Området for tafjordulykka er veldig likt området ved Åkernesrenna/Hellesylt. Bare at hva som står i fare for å rase ut er 7 ganger mer. Kan ikke forstå annet enn at de andre ulykkene blir småtterier å regne i forhold. Sitat Erling: er rimelig sikker på at overflatebølgene fra steinras blir som bølgeskvulp å regne i forhold til undervannsbølgen. Er f.eks fjorden 1km bred, vil 20mill kbm tilsvare et område på 1 kvadratkilometer som hever seg 20m. Men bølgen vil være mye smalere enn dette, noe som blir forflyttet til høyden........Tør ikke tippe hvor høyt dette blir........Merk deg også informasjonen jeg ga tidligere om Tafjordulykka, hvor bølgene kunne merkes inntil 10 mil unna. Dette er svære saker, ikke noe "steinras". Svein

Fant en artikkel om disse to rasene. 1 mill kbm gikk i Loenvatnet og største bølge ble 70m. http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1772975.html Åkernesrenna, som tråden startet med, har et "potensiale" på 20 mill kbm. Det er MYE vann som skal fortrenges. Selv om fjorden(-e) er smale i området rundt Hellesylt, vil en flodbølge sannsynligvis gå i flere retninger ved at den slår fra fjellside til fjellside. Det er en kronglete vei inn til f.eks Geiranger, men det skal ikke rare bølgen til før hele nedre del blir tatt. Ligger det et eller flere cruiseskip på fjorden, eller er på vei inn Juni-aug er dermed ikke noe godt tidspunkt for et evt ras...... Svein

Mars mener jeg er beste måneden for toppturer. Dagene begynner å bli lange, ikke bit-kaldt, gode muligheter til å få god snø, mer stabilt vær. Kolåstind: -alpin topp, muligens litt langt å gå med randonee hvis veien til Standaleidet ikke er brøytet. Ring Ørsta kommune og spør (er utbygget til helårsvei, men vet ikke om de brøyter). Kan du gå fra standaleidet er dette en flott tur. Rasfare opp ved inngangen til Kvanndalen må vurderes. Nedkjøring ned breen er topp!! Selv vært der 3 ganger og mars er ikke like plagsom mht. antall besøkende. April-mai er det flere hundre på de fineste dagene. Nordre Sætretind: -alpin skitur enten via Kvanndalen (som Kolåstinden) eller via Fladalen. Rasfare må vurderes. Randers topp: -Gikk 7/4-02 fra fjorden. Lite nedbør, flere dager med høye dagtemperaturer og nattefrost gjorde at vi fikk dårlige forhold. Ligger nordvendt, så kombinasjon kaldt/lite nedbør er ikke bra. Fantastisk nedkjøring, må vurdere situasjonen der og da. Har hellinger på opptil 40 grader, så det sier seg selv at det kan være rasfare. Går det først et ras, går det langt.... Se ruten her: http://www.iriss.no/skiturar/randers.htm Saudehornet: -også 40 graders helling opp mot toppen, rasfare må også vurderes der. Ellers fantastisk nedkjøring. Nabotoppene Nivane og Kyrkjetinden har også bratt og fin nedkjøring. Skårasalen: -populær skitopp, ikke så alpin sistebit, men fantastisk utsikt. Kim har noen bilder på sin hjemmeside http://www.bergtatt.net/turer/vestlandet/030418_skarasalen/main.htm Grøtdalstindane: -Helling opp mot 40 grader. Kim har også vært der http://www.bergtatt.net/turer/vestlandet/030419_grotdalstind/main.htm På Sykkylvensiden av hjørundfjorden finnes også masser av turer, de mest alpine og mest spennende må vurderes mht rasfare. Kan f.eks nevne nedkjøring fra Lissje klovetind. Tur starter fra Brunstad. Vet ikke hvor bratt det er ned her, men ca. 40 grader? Lite gått skitopp, men vet at de som har vært der har vært henrykt over nedkjøringen. Må sannsynligvis slite deg opp øverste partiet med skia på sekken. Se også litt på disse bildeseriene: http://www.iriss.no/bildeserie/ Har du spm om spesielle topper kan du også sende med en mail

Flott !! adresse på profilen min

Har jeg misforstått Er det ikke på vei ned fra nordtoppen, ned i skaret, at dette klatrepartiet er??? og at videre til hovedtoppen kun er klyving??

Espen: Jeg har tenkt å gå via nordtoppen, evt legge ut et tau som jeg bruker på returen dersom disse 3-4m blir tvilsomme uten sikring. Dette bør være en kurant affære. Ellers satt jeg å fabulerte med en rundtur fra Snøheim, over Svånåtindane til Langvasstindane og tilslutt Larstindane. Etter hva jeg kan se bør den kunne gås, i bra vær, på ca. 10-12 timer??

Ref diskusjonen om Hettpiggen på en annen link: Ned i skaret før Larstind er det et 10m strekk som rappelleres ned, retur er klatring gradert til 3. Noen som kan gi meg en sammenligning av denne vs 3'ern opp Hettpiggen? (østsiden ja) Hvis man går alene regner jeg med det ikke skal være noe problem å legge ut et tau som man benytter på returen? Kommentarer? Evt. noen som har et bilde av partiet/skaret som viser 10m'n?

Har selv lest en del rutebeskrivelser/historier fra 1880-1910, og mitt inntrykk er at det var mer snø på den tiden enn hva som er vanlig i våre dager. Spesielt juli/august. Nå vet ikke jeg når på året disse rutebeskrivelsene er fra...

Kanskje ikke rette stedet å starte debatt på, men.. Skal man treffe jenter i fjellet bør man vel legge til side normalturen og heller gjennomføre en tur på jentenes premisser.... legg igjen teltet hjemme og innta peisstua på DNT-hytta. Det går fint an å ta en topptur eller to da også. Hovedformålet med turen er da ikke lenger toppturen, men å bli kjent med jenter. Personlig tror jeg at en treffer sporty jenter med interesse for fjell og natur på mange andre steder enn DNT-hyttene. Tror ikke de er noe mer utpreget "fjell-jenter" de enn gjennomsnittet ellers (uten at jeg vet det..). Ellers husker jeg for en artikkel for et par,tre år siden i VG om at jenter som gikk i fjellet var kåtere enn jenter generelt noe Erik kanskje er inne på med eksempelet i Fjell og Vidde.

Noen som har erfaring med disse klatrebuksene Sportsnett nå har på "tilbud". http://www.sportsnett.no/products.shtml?MAR99:T

Sånn å forstå at fra Storen og nordover er det kun opp Storen at det er klatring, ellers rappelleres alle vanskelige partier? Kunne kanskje egentlig lest meg fram selv .....men jeg spør likevel.

Hvilken vei er å anbefale eller gås mest, Storen og nordover eller Nordre og sørover? Noen som har "gått" begge veier? Storen til slutt enkleste?

Er enig i at det kan være forskjell på snøen pga luftfuktighet, men poenget er vel at snøen er som "luft". Når jeg tar fingrene gjennom snøen, og den bare drysser av (eller at jeg kaster den opp i luften og den "snør" ned igjen), da kaller jeg det pudder.

Dessverre er det jo slik at etter snøfall blir snøen altfor for "ødelagt" av vind eller plussgrader. Utover våren vil også kombinasjonen sol og nattefrost fort gi skare. Også kommer selvfølgelig snøfallet tidlig i uka, slik at når helgen kommer så..... Har faktisk opplevd 80cm pudder!! (en natts snøfall) ble litt for mye av det gode. Går du på tryne da må du ha kranbil for å komme deg opp igjen. Det året hadde vi 3,5m snø i fjellet. I skrivende stund er 90cm snø og +3 på 1100m (Sunnmøre) Spørsmålet ditt om det er ofte slik i Norge. Ja, etter hvert snøfall. 20-30 cm er optimalt (syns jeg), men ned mot 5-10cm med skare under er heller ikke å forrakte. Vest for langfjella har oftere nedbør, og du vil derfor oppleve "nylagt" pudder oftere. Så var det bare å få det til å klaffe med fri + sol, så var dagen komplett.

Tilbake på sporet. Det har bl.a vært diskutert om Slingsby var i Rondane, jeg trodde han hadde vært innom der (også), men når jeg leste i Slingsby-boka i går kveld fant jeg at han ikke hadde vært der. Han gikk glipp av noe da, spesielt om han hadde tatt turen i september. I 1884 fant han det for gått å bestige Slogen (den du skal på Tom). Han beskrev det slik når han nådde toppen (normalveien): Aldri hadde vi stått ovenfor en så skjønn og variert utsikt, fra Vengjetindan og Lodalskåpa i øst og sør over Jostedalsbreens hvite ørken til Atlantens veldige vidder i vest. Så så si innenfor rekkehold for et steinkast, og slikevel 1564 meter under oss lå Norangsfjorden speilblank og blå ut mot moder Hjørungfjords sagnomsuste katedral, og bakenfor strakte seg et mektig panorama over et opprørt alpeland med Kolåstinden som selve kronen på skaperverket I 1899, når han i et klatrelag på 4 besteg Slogen fra Vest skrev han: Finnes det maken til utsikt noe sted? Gå og se selv! Opplev, kanskje for første gang, den egentlige og skjellsettende skjønnhet som hører fjordene til, der de ligger foran deg liksom et kartverk tegnet av vårherre selv og tilegnet dine øyne. La blikket bæres inn i det mektige perspektivet av himmelstormende fjellkjeder mot den brede Atlanten og den hildrende horisonten ute i det fjerne. Pris deg lykkelig over et fargespill som ved sin rikdom og utsøkte nyansering overgår alt man vet av i det sentrale Europa. Det er de kneisende, svimlende, blinkende tinder i Sunnmøre alpeland. Men nå er det nok. Ah! Hvorfor skulle vi egentlig komme ned igjen? Blir litt klam om hjerterota av slikt... (Du har noe å se fram til Tom)

Så et program på tv'en for en tid tilbake, om vulkaner og co2-utslipp. Et enslig (og stort) vulkanutbrudd (husker ikke når/hvor) slapp ut mer co2 alene enn hva mennesket har klart å slippe ut tilsammen. Og et lite tankekors mht. bilavgifter Tom, visste du at i USA avgir bilene mindre co2 enn kua?? Ku-promp er visst et stort miljøproblem. Her i Norge subsidierer vi det Molbolandet

Jeg konstaterer uenigheten. Det er mulig at jeg "in fact" er på fjellet, men "in appearence" (sånn det skrives??) er jeg ikke. Smøla er flat som en pannekake, høyeste punkt ca. 70moh. Ser akkurat ut som høyfjellet. Går jeg tur innover øya så føles det akkurat ut som om jeg er på høyfjellet, fjellknauser, vann, lyng osv. Men der er jeg ikke på fjellet Espen: Galdhøpiggen er fjell selv om noen har lagt parkett der. Det er mulig at jeg er på fjellet når jeg kjører over Valdresflya, men det føles ikke slik ut. Tar jeg feil, innrømmer jeg gjerne det. Men jeg har ikke den helt store fjellfølelsen når det står 3 turistbusser og 100 turister på rekke og rad og fotograferer reinsdyr. Jeg vil nødig ha "halve Jotunheimen" etter men pga. en sleivete sammenligning (Romsdalen) som i utgangspunktet var halvironisk med et snev av alvor. Tror vi kutter den der. Jeg ser argumentene deres, har delvis forståelse for dem.

I et land med så store variasjoner som vi har går det ikke an å definere når man er på fjellet. Det måtte bli en hel masse forskjellige definisjoner. Jeg kan nevne flere steder at jeg føler at jeg er på fjellet allerede ved 100moh. Mens andre steder må jeg på 500 eller 1000moh for å ha samme følelsen. F.eks på tur til Fanaråken fra Sognefjellshytta starter jeg på fjellet rett før innsteget til breen. Hadde jeg gått fra Turtagrø eller Skogadalsbøen, ville jeg følt at fjellet startet langt lavere. Når jeg iløpet av året får ferdig hytta mi, så ligger den på også på fjellet, 475moh i bjørkeskog. Det blir meningsløst å prøve å definere i det hele tatt. Hver og ens subjektive kriterier må legges til grunn. Julia: Siden dere er enige, kan dere da gå fjelltur sammen på asfalten

Utviklingen kan man først si er sikker etter en periode på minimum 10-20 år (jfr. uttalelser fra meterologer). Vi får håpe at dette bare er et blaff, og at vi får mer stabile, snørike vintre. Også hadde det heller ikke gjort noe om vi fikk beholde litt av sommerværet vi har fått smake på

Med den usikkerheten dette gir er det antagelig ikke lenger "sikre" ruter. Fører endringene til flere ulykker?? Litteratur som har blitt noen år gammel går jo ut på dato!!!! Blir villedende. 40 år er jo bare en lite bølgeskvulp på tidens hav. De fjellene vi er så glad i har jo blitt formet av nettopp breene gjennom millioner av år, at de reduseres gjør at mer av fjellet kommer til syne. En gang var det bare is. Selvfølgelig kan det gå for langt (vår egoistiske tenkning), men klimaendringer er ikke noe nytt fenomen. Det har pågått siden tidenes morgen. På våre kanter har vi faktisk hatt både trope og istid engang. Det er vel ikke mer enn omtrent 10.000 år (tar jeg feil?) siden at landet vårt var dekket av is. Kanskje en påminnelse om at naturen går sine egne veier, og at vi bare er en del av den. At vi påvirker den, kanskje, kanskje ikke. Menneskelig påvirkning gjør at naturen finner en ny likevekt, slik vil det alltid være.

Her hadde du en god "date" Tom, også backer du ut? For meg virker Hilde som å være prototypen på et ekte kvinnfolk! (sukk)