Svein

Det var nylig en liten sykkelulykke i Bejing, 12.400 skadde og 280 drept. Et lite tall med tanke på at det er halvannen mrd kinesere.. Hvorfor utlendinger oftest er de som omkommer i norske fjell, har vært sagt mange ganger. De er ikke vant med dimensjonene, naturkreftene, farene osv. De har ikke fått dette inn med "morsmelka", og gjør de feile valgene.

Hørtes ut som om de hadde gitt rådet tidligere også.. Er vel det en kan kalle høyrisikosone.. Gratulerer med toppen, alle gode ting er..

Sånn ca denne turen har jeg luktet på selv ei stund Oddis Var en rappell ned fra Heimste Skorkja nok til å passere vanskelighetene der? Hvor lang? Vi kan jo alltids ta en tur å gå motsatt vei

Jeg lar gåten stå

Ikke godt å tolke et innlegg som det du skrev. Jeg tolket det altså feil

Ser på bildet mot Høgstolen at der bør være noen muligheter for juliskiturer, kikket på bildene fra Finnan-turen i fjor også. Bra med snø i fjellet der, men det blir antagelig et stykke å bære.. Skyene på bildet 2.jpg gjør hele bildet

Jeg trenger ikke noen til å fortelle meg at Nordvestlandet er en utømmelig kilde til nye og SVÆRT varierte fjellturer jeg leste sarkasme i innlegget. Men jeg kan selvfølgelig ha tatt feil.

Joda, klart det. I ulike valører. Vakkert, pent, idyllisk, harmonisk, storslagent, unikt, fantastisk, enestående osv. De store superlativene henger jeg på når motivet er verdt det, hvis ikke blir det oppbrukt og meningsløst å bruke. For meg kan folk få skrive akkurat hva de vil, har de evne til å beskrive og formidle følelser så er ofte det like interessant å lese/oppleve som bildene/motivene. Å bruke ordet "fantastisk" uten noen annen setting enn at motivet er absolutt å regne med i hva som er flotteste fjellmotivet i landet, er ikke en måte å formidle følelser på som er interessant å lese. Jo, latinske skjønnheter skulle vi absolutt hatt mer av i Norge

Og ditt glupe bidrag hadde hvilket poeng..?

Å more seg vs en god latter er to forskjellige ting. Selvfølgelig aksepterer jeg at folk har ulike oppfatninger av hva som er vakkert, imponerende, storslagent osv. En viktig faktor er selvfølgelig hva man har opplevd og sett selv. Akkurat i dette tilfellet dreier det seg om noen fjell - et motiv - som er relativt ordinært. Sammenlign med f.eks motiver av St.Austabotntind så blir det i tillegg direkte kjedelig. Men smaken er som.. ræva

tunglært..

Setter du f.eks et klassisk bilde av Matterhorn opp mot dette motivet er det vel liten tvil om hva som er fantastisk

Bildet/motivet er greit nok det, jeg blir moret av den voldsomme bruken av superlativer når innholdet - sammenlignet med mye annet - bare er ordinært. Sett f.eks dette motivet opp mot det aller meste av motiver fra Alpene eller Himalaya...

Det er litt morsomt å se hvor lett folk lar seg begeistre.. (ikke noe negativt om Bjarnes bilde).

Kvanndalstinden og Torshammeren er også en liten "høydare".. Godt og ha litt å se fram til

Hansker liker jeg ikke å bruke under klyving, syns ikke jeg får like god kontakt med underlaget. Har faktisk hatt et fall pga hansker og dårlig håndfeste, landet på en bratt skrående/våt grasbakke og skled med hodet først ned i steinura. Kjente det i nakken i godt over et år etterpå De såre håndflatene er history nå, gikk over på et par dager Geir vet mer her, han nevnte noe om ei renne like øst for.

Hehe... det er jo et lite paradoks at "vanlige" folks meningsløse liv bidrar til at Monsen kan ha et meningsfylt. Jeg leser bernt sitt innlegg slik i alle fall. 5 uker ferie, fri lør-søn hver uke + noen helligdager gjennom året. Det blir vel fort en 140 fridager gjennom året. Selvfølgelig godt fordelt. Da kan man være sosial/leve urbant og få godt fordelte porsjoner med stille friluftsliv uten å få eremitt'iske trekk.

Mulig det ikke kommer klart nok fram, på vei mot 1729-toppen var der et smalt/bratt/luftig punkt en måtte over. Det hadde ikke vært like rett fram å gå ned der, men det vet jeg ikke før jeg evt har prøvd Jeg blir ikke helt klok på graderinger mellom 2 og 3, det var i alle fall en 2-3 punkter på denne ruta som oversteg det jeg forbinder med gradering på 2-tallet. Jeg ser da vekk fra hvor vi sikret opp mot Lille Vengetind. Galleriet hadde vært artig å gått uten tåke fikk liksom ikke føling med luften der. Ellers har jeg vært temmelig sår i håndflatene de siste par dagene, det er mye klyving på denne traversen. Siden det var vått/sleipt ble vel tyngdepunktet holdt ekstra lavt i forhold til normalen.. Fjellet i Vengetindane "spiser" hud.

Det var dagen for travers av Vengetindane (Rauma), min førstereis, Geir feiret 10-år siden sist. Værprognosene var gode, utrygt for regn i ytre strøk tidlig på dag men best vær i indre strøk. Åndalsnes/Vengedalen/Vengetindane er vel mest indre strøk. Slik gikk det ikke. På vei til fjellet hadde Geir observert nysnø på Store Vengetind, over ca 1600m. Og skyene kom og gikk rundt fjellet. Vi satte en bil ved Vengedalsvatnet og kjørte bil nr 2 opp til foten av Romsdalshornet (1550). Sekken ble pakket ”light”, en ”taustump” og litt dingeldangel. Svahammerne opp fra Vengedalen passeres og vi følger stien mot Olaskaret. Vi går opp på sørryggen av de sørlige Vengetindane og klyver denne på fint fjell til toppegga. Tåka har nå omsluttet oss og vi ser ikke så altfor mye. Noen snøfnugg flyr rundt ørene på oss. Etter ei matpause begynner vi traversen, våt svartlav gjør det sleipt men egga er fin. En hammer omgås på høyre side og vi følger egga videre til topp 1729. Videre fra 1729 får vi nordvendt egg som er våt, en passasje er kinkig men vi kommer oss ned. Derfra traverserer vi ned i østsida langs hyller og finner en bratt klyve/klatreoppgang og vi er ved breen (navn?). Fra breen ser vi Galleriet og skimter toppen av Lille Vengetind (1820), egga fra sør blir klatret på løpende sikringer. På toppen får vi glimt av utsikt. Ned i skaret ved Vestgjelet ligger det igjen nysnø, fjellet er vått, underlaget er sleipt. Vi klyver så langt vi kan langs den luftige egga, passerer en rappellslynge og klyver ned et par meter bortenfor. Grei klyving. Neste nedgang er verre. Vi ender opp med å prøve ned en bratt og løs renne med noen våte klyvetak lengst nede. Går også greit. Bare Store Vengetind (1852) gjenstår. I bakken opp mot Galleriet ligger snø, spenningen er der når Geir går først opp for å se om det er likedan videre langs denne luftige og fascinerende passasjen. Puh, tørt. Da er det bare å spasere rundt til østflanken. Flanken er enkel til det gjenstår 20m, vi klyver den luftige egga opp til toppen. På returen går vi en enklere variant, et skrående hjørne med gode tak. Passasjen er utsatt nok denne også. Utsikten fra toppen… Ja, det var det da. Den får jeg ta igjen en annen gang. Returen legger vi ned igjen til Vestgjelet ad Galleriet, normalveien skippet vi pga snøen som jevnt over lå i nord- og vestvendte hellinger. Vestgjelet er behagelig for knærne, lange snøfeltet. Vi møter en bratt svahammer, ca 5m, vi sikrer denne. Snøsmeltinga renner på samme sted, brrr… kaldt. I underkant av 10 timer etter start er vi nede igjen i Vengedalen. Skyene henger da fortsatt nedover fjellet. Mer tekst og bilder finnes på http://fjellinordvest.net/content/view/150/1/

Har vært noen spørsmål om temaet, denne artikkelen er helt ny. http://www.hardware.no/guider/programvare/guide_fotoprogrammer/41326/1

Med fin fart går du til vesttoppen på ca 3 timer, til foten av fjellet er ca halvveis i tid.

Bedre og bedre fru... oppskarpingen din er alt for hard.

Enig med bernt. De som kaller Vengedalen og området rundt Romsdalshornet for uberørt natur bør ta seg en tur for å kikke (de har vel neppe vært der?). Var der i går, og det siste jeg såg i det jeg kjørte ned fra de øvre delene av Vengedalen, ved foten av Romsdalshornet, var en campingbil. Noen turister som var på vei opp på fjellryggen for å kikke ned i Romsdalen. På fjellryggen mot Blånebba går en gedigen høyspentmast og fra toppen av Romsdalshornet ser en rett ned på bilvei, masseturisme, kebabsjapper, bensinstasjoner og annet man forventer å finne i urørt natur. Skal en diskutere hva som passer inn og hva som ikke passer inn, kommer DeLillos glatt inn under "passe inn" i denne sammenhengen.

Nokkenibba er oppfor fjellryggen i venstre bildekant på aftenposten bildet. Disse mastene blir i tilfelle bare synlig fra helt ytterst i Geirangerfjorden. På bildet under ser du de ytre delene av Geirangerfjorden, linjen vil i tilfelle passere ned i denne fjellsida og gå i retning Strandadalen (Herdalsbrekka) mellom skiløperen (ozzi) og den lille fjellnabben (Sætrenibba). Det er helt klart at så store kraftlinjer vil være skjemmende for turismen. Linker opp et bilde til som viser litt dimensjoner i Geirangerfjorden.