Jobru

Øvre Leirungdalen ved Svartdalen høres ut som et bra utgangspunkt for toppturer mot Knutsholstindene, Skarvflytinder, Leirungstinder, Kalvehøgdi osv. Et godt forslag. Hvordan er tilgengeligheten mot Mesmogtind og Kvitskartind fra Svartdalen?

Hvorfor kvitte seg med Norrønateltet. Jeg kjøpte Helsport, Svalbar for to år siden, men likevel blir det det gamle Norrøna Ravneskar som blir med på turen. Et fantastisk telt som dessverre ikke lages lengre.

Det er sikkert flere enn meg som kan sitte timesvis og planlegge toppturer. Jeg forsøker å være systematisk slik at det ikke blir liggende en ubesteget topp igjen i et område. En del av planen er å finne den mest ideelle teltplassen. Det punktet som hvor man bruker mins krefter på å komme til flest topper. Det er også andre kriterier som spiller inn som: ikke for vanskelig innmarsj, tilgang på vann, utsikt m.m. Det hadde vært artig å høre om andres favorittbasecamp. Min favoritt er øverst på Heilstugubreen i april med tilgang til alle Memurutindene samt tilgang til Store, Midtre og Sørlige Heistugutinder samt til Hestene. I tillegg var det fantastisk utsikt mot fjellene sør for Gjende.

Jeg har brukt improvisert seil på skiturer 8 siste årene. En av de beste erfaringer var medvindstur over Femunden hvor turen ble mange timer kortere. Av de dårlige erfaringene kan nevnes spjeret vindsekk, bøyd/brukket skistav, tryning i løssnø m.m. Konklusjonen min er: To mann med fjellduken mellom seg. For å spenne opp seilet benyttes skistaver. Det er viktig at skistavene kun skal brukes til å spenne opp seilet og til å styre seilet. Ved festet til skistavene festes et ca 2 meter langt 4mm tau. Dette tauet skal ta hele draget. Det festes til en karabin på magebeltet til sekken.

Jeg forstår at mange av forumets medlemmer har mye høyere kompetanse enn meg innen fysikk og om naturens krefter. For å oppsumere, så har jeg forstått at det er farlig å ferdes på fjellet når tordenværet passerer. Er man først uheldig bør man komme seg ned fra toppene eller fra ryggen. Hvordan er det med tordenvær i forbindelse med snø og skigåing. Er det mer eller mindre farlig enn når man går til fots på bar mark?

Kan anbefale boken Göran Kropp skrev etter turen i 1996, "8000+". Boken inneholder mye informasjon om "Into thin air"tragedien, som Krakauer utelot i boken sin.

Hva gjør man hvis man blir overrasket av tordenvær i høyfjellet. Jeg har hørt at lynet ofte slår ned i høyeste punkt. Jeg er ikke sikker på hva jeg skal gjøre hvis jeg går langs en rygg eller er på en eller annen topp.

Reiste med tog/buss til Lom i september for fottur i Jotunheimen. Taxien på Lom skulle ha kr 800,- for å kjøre til Leirvassbu. Det var uaktuelt for meg. Jeg fikk haik, men på denne tiden av året er det ikke like lett.

Irriterende at foredraget ble holdt den kvelden jeg ikke kunne komme. Håper det blir en ekstra runde her i Oslo.

Jeg gikk turen alene fra Leirvassbu-Tverrbytthornet og alle Tverrbotntindene i september for fire år siden. Jeg brukte 8 timer på turen. Det var lett å omgå hammeren på hornet ved å gå litt ned i dalen. Jeg hadde tre problemer underveis. Det første var at jeg gikk opp feil renne mot Tverrbytthornet. Denne endte i bratte og glatte sva. Det at det hadde lagt seg noe nysnø gjorde det ikke lettere. Det neste problemet var at jeg gikk tom for vann. Noen lærer aldri. Det siste problemet var ut til Vesttoppen. Det vil si det så ut som et problem før jeg begynte. Men det var veldig gode tak og fast fjell, så det gikk fint uten sikring. (I fuktig vær hadde jeg nok vært mer skeptisk)

Vil anbefale å gå turen fra sør mot nord. Det er mye tid å spare ved å rappelere i stedet for å klatre Torfinnstindene. Uansett blir det en lang tur.

Jeg gikk traversen fra sør til nord for to år siden på denne tiden av året. Fonna var helt smeltet. I år har det vært mye mer snø, så jeg vet ikke hvordan det ser ut der i dag. Vi passerte flanken usikkret. Mener å huske at det var få fester for sikring, men at det ikke var helt umulig. Dere bør uansett ha med bra utvalg av klatreutstyr. Vi opplevde pinakkelen på sørryggen som mest krevende. Det var et klatrepunkt der jeg angret på at jeg ikke hadde med svasko. Vi satt rappelfestet helt på toppen av pinakkelen, men det er mulig det går å kom rundt på vestre side og få til et rappelfeste under det vanskelige punktet. Kanskje det er noen som har erfaring med dette? Rett før Søre Austabotntind er det en markert hammer som vi unngikk ved å klatre over noen sva til høyre (øst) for hammeren. Disse var tørre og fine på vår tur, men de kan nok oppleves som noe ekle i fuktig vær. Vi klatret opp til den første "pukkelen" på hovedtoppen. Det er lett klatring i svært løst fjell. For å komme ut fra ryggen og bort i siden, var det et punkt hvor vi fikk hjelp av en slynge noen hadde satt igjen. Bortsett fra dette punktet var det greit. Vårt største problem var at vi gikk tom for vann på turen. Behovet var stort på en solfylt varm dag. 1,5 liter pr mann var ikke nok. Men det gikk i orden med væskeballansen da vi kom tilbake på Turtagrø. Der ble vi servert kald, skummende drikke. Jeg rangerer Store Austabotntind som Norges fineste 2000 metertopp!!

Betyr dette at myggsesongen er avlyst og at jeg ikke trenger å ta med myggnettingen til teltet mitt når jeg skal til Leirungsdalen neste uke? Har ikke vært i Jotunheimen denne sommeren og gleder meg til tinderangling i august.

Et interessant tema. Når har man besteget en topp? Har som sikkert mange andre ved diverse anledninger, letet rundt for å finne selve toppunktet. Jeg føler jeg har besteget toppen når jeg har berørt selve punktet. Er det varde, ligger punktet ved foten av varden. Er for eksempel ikke sikker på om jeg har vært på Lindbergtinden. Dersom det høyeste punktet er helt nordvest på ryggen har jeg ikke vært der. Kom meg ikke helt ut på grunn av for mye snø. Kanskje noen som vet dette? Mener at Svelnosi, og Keilhaus ligger noen meter fra normalveien.

Siden området rundt Krossbu nevnes, kan jeg anbefale Storebjørn. Ganske lang tur inn, men med tanke på hva man får, er det verd det. I fjor hadde jeg en fantastisk tur i midten av mai. Bratt og fin nedkjøring.

Jeg hadde litt problemer opp til Store Ringstind for to år siden i slutten av mai. Det hadde dannet seg hard skare på breen under Midtre Ringstind. Det var så bratt at et fall ikke hadde vært noe særlig. Angret på at jeg ikke tok med isøks, men det gikk bra like vel. På nedturen hadde solen smeltet skaren og det var uproblematisk.

Det er fire lett tilgjengelige topper rundt Leirvassbu. Kyrkja, Midtre Høgvagltind, Gjeita(2002m) og Stetind. Alle er tilgjengelig i løpet av en halv dag. Det vil si at når du kommer til fjells med bil kan du ta en av disse toppene på ettermiddagen. Har du en hel dag til disposisjon bør dagen brukes til noen av toppene litt lengre vekk. Leirvassbu er mitt favorittutgangspunkt. Mange fine topper og fantastisk mat når jeg kommer tilbake etter dagens tur.

Du kan forberede deg på alle muligheter. Jeg har gått påsketurer i shorts, har opplevd sprengkulde og regn. Men i løpet av påskeuken kommer det stort sett alltid et par dager med sol og "påskevær" I år kommer påsken tidlig. Dvs at teoretiske er det litt kaldere enn ved en sen påske. Hvis været oppfører seg normalt, ligger temperaturen mellom 0 og -5. Om natten kan temperaturen gå ned i -15. Blir det blir sol kan temperaturen komme opp i +10. Faren for nedbør er størst i vest. Ofte snør det på Sognefjellet, mens det er sol rundt Glitterheim. Vinden følger stort sett dalførene, fra vest mot øst. Når jeg sier dette, er det basert på mine erfaringer med påsketurer i Jotunheimen hvert år de siste 10 årene. Reiser opp til Jotunheimen i år også, og drømmer om det samme været som for to år siden

Helt enig. En av de morsomste turene jeg har gått i Jotunheimen. Skaret fra nord mot syd var akkurat så vanskelig at jeg følte det ble en skikkelig utfordring å klatre uten at jeg følte jeg var i livsfare. Jeg fikk ikke tilsvarende "godfølelse" med Dyrhaugsryggen, selv om utsikten der fra fantastisk. Den ga ikke tilsvarende utfordringer. Da vil jeg heller nevne Hellstuguryggen. Den er en av mine favoritter. Etter min mening var det vanskeligste partien jeg hadde på turen, partiet opp til Uradalstind SV fra S2. Ekkelt svaparti med mye løst. Men det kan være jeg bommet på idealsporet.

Forsøkte i fjor i august å komme meg opp til Skagsnebb, men det ble en fiasko. Jeg kom meg aldri over elven fra Hurrbreen. Det er mulig at det var spesielt mye vann i elven etter en lang varm periode. Gikk helt opp til breen uten å finne noen steder å komme over. I ettertid har jeg sett at det er en bru lenger oppe i Leirdalen som hadde gitt bedre utgangspunkt. Der kommer jeg til å gå neste gang jeg gjør et forsøk.

Leirvassbu og vestover var det supre forhold. Snø fra ca 1200 meter

Godt å høre at det er andre enn meg som bruker T4. Har blitt mobbet av turkompisene mine for at jeg bruker plaststøvler på fjellturer. For meg fungerer de bra også til å tilbakelegge lengre distanser. Jeg har ikke fått prøve dem i skikkelig kalt klima. Det kaldeste jeg erfaring med er - 15, og da var de meget behagelig. Den store fordelen med støvlene er at innerstøvelen er lett å ta ut om natten. Når det gjelder klatring er sålen i mykeste laget. F.eks. når jeg står på en list, føler jeg at sålen gir etter. Det har også vært et problem med klypene at de henger seg opp under klatring. Det vil løse seg, hvis du finner en gamasjeløsning som dekker klypene. Er spent på hvordan de fungere på Grønland. Håper du gir tilbakemelding i dette forumet.

Takk for svaret Steinar. Da oppretholder jeg planen med tur blandt toppene i Veodalen neste helg. Får håpe det kommer mer snø. Har noen erfaring med hvor det er best å komme ned fra Memmurutind Ø når man kommer fra Søre Veotind? Er det best å gå ned til Memmuruskaret, eller kanskje det er bedre å komme seg ned på Veobreen fra toppen mot nord?

Tråden "10m-topper nok en gang........" sporet av. Alle innlegg fra avsporingen og utover er skilt ut og samlet på denne tråden. Torgeir Espen skrev om Eggi S Jeg melder meg på i debatten om pf 10m. Etter mine beregninger er sydtoppen(2041) på Eggi høyere enn nordtoppen(2038). Pf er 15m. Dersom mine beregninger stemmer bør sydtoppen hete Eggi, og nordtoppen hete Eggi N. Målingene ble gjort 3. august 2003 med polar høydemåler med datalogging. Regner med en feilmargin på ca 2 meter. Har også gjort en måling av pf på Austanbotntind S-2. Jeg målte den 9. august 2003 til 14 meter.

Kan noen bekrefte at snøforholdene i Veodalen er så dårlig som Steinar antyder. Har planlagt tur i området, men blir litt skeptisk når jeg leser dette. Når det gjelder Loftet, gikk jeg skitur i fjor vinter fra Veslefjelltind til Loftet etter å ha "plukket" toppene fra Store Smørstabbtind. En lang tur, som kan anbefales som vårskitur. Jeg hadde fått råd om at ryggen mellom Veslefjelltind/Loftet var vanskelig, og at det ikke gikk å returnere fra skaret mot vest til Brangsdalen. Jeg måtte selvsagt prøve, og hadde ingen problemer. Jeg bar skiene ned fra Veslefjelltind, gikk lett opp til Loftet, og hadde bratt nedkjøring fra skaret mot vest. Jeg valgte denne returen, da jeg skulle tilbake til Krossbu.