pb

Heisan, Jeg har "fulgt" turen din paa kartet, ser meget fin ut, det er imponerende bratt rundt Litldalen. Imidlertid, fra Dalsvatnet opp "Slakterrenna", hvilken renne er dette ? (Ikke godt navnsatt paa kartet?).. Dersom du er kjent i omraadet kan du kanskje ogsaa gi meg en beskrivelse av tur til Nordre Slotthoa ?? (1837 meter). Det ser i utgangspunktet ut til aa vaere en ganske lang (og kanskje bratt?) tur. Hilsen Petter

Vi traff "blink" med forholdene sist loerdag paa Store Trolla (Innerdalen/Sunndal). Turrapport med mange bilder: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/1000mtn.html#trolla Sikre navn paa topper fra de 4 panorama som er lagt ut tas gjerne imot. Petter ps: Dette var topp nummer 26 i Soer-Norge med primaerfaktor over 1000 meter, av 26 mulige.

Hei Coni, Siden du har vaært der to ganger, gikk du noen gang fra Franz-Josef Haus? Evt. hvor lenge siden, har breen blitt verre og steinsprang faren større siden da? Hadde du samme opplevelse av at folk var "pushy" istedenfor å nyte den fine toppen og samarbeide litt slik at alle kommer tryggest mulig fram? Hilsen Petter

En liten rapport fra Grossglockner (høyest i Østerrike) med bilder, kan kanskje være av interesse for noen. Se http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/3000mtn.html#grossglockner Petter

Heisan, som tidligere antydet her på fjellforum, har jeg nå mer kunnskap/kjennskap til Store Lenangstind i Lyngsalpene, men dessverre fortsatt ikke toppen. Gjorde et meget tappert forsøk den 1-2 august, men besluttet å snu omlag 100 meter under toppen pga. UVÆR (snøstorm) pluss turkompis som jeg ikke kjente særlig godt, han fløy direkte fra San Diego til Tromsø og overgangen må ha vært BRUTAL !! Nå kjenner jeg fjellet og oppgaven blir kun å finne GODT (i det minst BEDRE!!) vær, det hadde vært supert å se noe til fjellet, men dette er kanskje ren ønsketenkning? Mer utførlig beskrivelse av den delen som nå er kjent finnes på: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/1000mtn.html#slt Ny tur må berammes i 2006, evt. interesserte kan ta kontakt. Petter ps: Det finnes mer vellykkede rapporter om Kebnekaise, Zugspitze og Grossglockner (Sverige, Tyskland og Østerrikes høyeste) dersom man følger lenke fra rapporten om Store Lenangstinden.. ds

Heisan, Jeg er paa vei til Kebnekaise naa, haaper aa besoke toppen paa foerstkommende fredag. Paa: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/europe_finest.html finner du en liste over Europas 100 hoyeste primaerfaktorfjell, topper som er garantert aa gi deg fin utsikt (om vaeret vil) og dessuten spredd over hele Europa. God tur, hilsen Petter

Hei, ta en kikk paa: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/2000mtn.html#skard her er en noyaktig beskrivelse av en rute som IKKE krever klatring, bare et meget kort stykke klyving. Det er viktig aa folge beskrivelsen noye, spesielt det punktet der en tar litt opp til venstre for saa aa finne en liten renne mot hoyre. GPS koordinat er oppgitt for dette punktet, men du finner det ogsaa uten GPS dersom du folger beskrivelsen/bildene noye. Ruten gaar IKKE opp hamrene langs eggen, men holder litt nedenfor disse paa hoyre side. Deretter opp mot venstre (bakkeskraaning) og inn i og opp en liten renne mot hoyre. Klyvingen her er IKKE utsatt. Lykke til og god tur ! Hilsen Petter

Du ser Fresvikbreen fra Fuglafjellet. Dersom du ønsker en mer fullstendig beskrivelse av utsikten er den sikkert beskrevet på Arnts sider. http://www.hordafjell.com , sjekk Hordaland deretter Kvam for å finne Fuglafjellet. Petter

Jeg bruker ett: http://www.bdel.com/gear/fitzroy.php teltet har endel fordeler i vinter/daarlig vaer. Enkelt-duk, saa problemstillingen som er diskutert over "forsvinner" Kan settes opp (stengene) mens du sitter inne i teltet, dvs. teltet kan fungere som en vindsekk mens du setter det opp. Stabilt i sterk vind, svaert lite vind-stoy.. Petter

Hei Dag, Siden det er liten respons kan jeg jo bidra litt. Vet jo ikke akkurat hvordan du hadde tenkt turen, men her er en skisse av en tur som ble minnerik: Startet ved E6, Storvollen (nord for Mo i Rana) og gikk inn Stormdalen, opp via fjell 1488 og ned i Blakkådalen, hvor vi krysset en relativt stor elv. Inn i bunn av Fingerbreen og opp hele denne, underholdende brevandring, spesielt om været hadde vært bedre enn da vi var der. En kommer opp til Istinden 1572 som kan bestiges. Vi dro videre ned breen mot Storglomvatnet, hvor vi hadde turens andre overnatting. Nedover her hadde vi noe trøbbel med store sprekker som gikk på tvers av vår kurs. Dette kan selvsagt endre seg fra år til år. Været ble bare verre og verre så neste dag gikk vi ned Vesterdalen mellom Vestis og Østis. Vi gikk på østsiden av elva, det var noen sidebekker (bratte) som krevde oppmerksomhet under kryssing. Gikk ned til stien som kommer sørfra og fant vei ved Fisktjørna. Lang dagstur med mye dårlig vær. Som du ser, ikke veldig mye brevandring, men definitivt en tur midt oppi Svartisen, med en brearm og en brekryssning.

Hei Erling, Synd du ikke kan vaere med. Du hadde en traad her tidligere som etterspurte informasjon om Store Lenangstinden, Vaart trofaste medlem Lena var den eneste som svarte, men dessverre hadde hun ikke vaert paa den kanten. Tenk hvilket oppstyr det hadde blitt her paa fjellforum dersom et kjent fjell i jotunheimen hadde faatt sin hoyde justert med 30 meter. Men i Troms, selv ikke naar det er et av Norges mest ruvende fjell...??.. Jeg har tenkt meg dit i tidsrommet 1-2 august, denne sommeren. Petter

Denne tinden i Lyngen, som har vært omtalt her tidligere, er høyere enn folk flest vet om. Siste karthøyde var 1596 meter og fjellet er kjent med denne høyden. På siste M711 utgave er toppen uten angitt høyde, men med 1580 koten som høyeste kote. Imidlertid antyder kartet at toppen er flat, dette stemmer dårlig med Lyngsalpene generelt. Jeg sjekket med vår meget pålitelige kilde TrondE og han kan bekrefte at toppen av varden nå er offisielt trig-punkt målt til 1624.9 meter. Fast fjell er anslått til 1624 meter (håper å kunne sjekke dette i sommer). Det er vel ganske sjelden at et såpass kjent fjell i Norge (4. høyeste primærfaktor i landet!) får en justering av høyden på hele 28 meter? Takk til Arnt som satte meg på sporet og til Trond for bekreftelsen. Petter

Se turrapport som dekker alle tre toppene samt ryggene imellom, med bilder, paa: http://impact.ii.uib.no/arnt/Peaks/solen.html og http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/1000mtn.html#solen Petter

En liten illustrasjon av skiterreng. Bildet har mye kontrast for å få frem skisporet.

Hadde en fin tur paa Jiehkkevarri den 30/4. Siden det er sparsomt med informasjon om denne fine turen, kan en rapport kanskje vaere av interesse. Sjekk: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains.html , klikk paa T5, Toppturer i Troms. Her finnes baade rutebeskrivelse med inntegning paa foto, samt en mer detaljert rapport med flere bilder. Det finnes ogsaa lenke til beskrivelse av 13 andre toppturer som ble gjort i begynnelsen av mai. Petter

Hei, Kartverket og du bruker muligens noe forskjellige navn, uansett... Jeg gikk den ruten du antyder med min soenn da han var omlag 12 aar. Fra Surtningssui, over 2196-2154-2165-21(40-60) - 22(00-20) - 2267- saa langt en hoy og flott rygg uten problemer. Herifra og vestover treffer du etterhvert en hammer som kan rundes til venstre. Ruten videre er mer krevende dersom du skal folge hoyeste rygg over østre M-tind og videre. Vi gikk ned paa breen herifra (bratt og litt løst), deretter soer for Veobreatinden (2183) og bort til Veoskardet. Dette er BRE og vanlige regler for sikker ferdsel bør følges.. (Breen kan variere over tid) Fra Veoskardet er det en grei rute til Memurutinden.. Hele turen fra hytte til hytte høres drøy ut med mindre dagen er lang og formen svært god... Petter

Hei, Ruten du tenker paa er grei. Nedre del av breen fra bunn av Småttene og ned mot Fåbergstølen var iallefall fin å gå på ski da jeg gikk der engang for nokså lenge siden. Breen er vel omtrent som da.. Veier har jo endret på endel, i slutten av mai før Styggevass ble demmet, var det to relativt store skred som gjorde ruten litt kronglete, det største problemet var et skred fra Kråkeknubben og ned i Stordalen. Den gamle stølsveien gikk relativt høyt i denne bratte fjellsiden og var helt borte under skredet. Det var også et stort skred som hadde gått fra fjellsiden øst av Fåbergstølsnosi og ned i dalen der. Breen derimot, var ikke bratt og fin for skibruk. God tur, Petter

OBBBSSS!!!!! "nordsiden" skal (selvsagt!) være SØRSIDEN !! Petter

Siden tema er bragt på bane, Det finnes et meget godt alternativ til denne veien opp på dette fjellet. Man starter da på nordsiden. Nedkjøringen er svært BRA også denne veien. For detaljer og beskrivelse se: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/1000mtn.html#eidskyrkja Petter

Hei, det siste innlegget på den andre tråden du viser til beskriver en grei (den aller enkleste?) rute. Vi hadde opptil en meter snø, ingen klatring, litt enkel klyving uten eksponering. Se http://www.ii.uib.no/~petter/mountains.html Petter

Nei, dette skaret er antragelig laveste punkt paa hoyeste vei til Storen (som er hoyere enn Sentraltind). Det "ser ut" som om veien til Styggedalstind er lavere, mao. skaret mot Vesle er "the key saddle".. Petter

Øst for Spaatind ligger Synnfjorden hvor Spåtind hotell ligger på østsiden opp mot Skjervungen. Skjervungen er også et OK fjell for skiturer, men mye mindre enn Synnfjellet. Øst for Skjervungen renner Dokka, her er litt bratt og ulent. Dokka er regulert her, men utpå vinteren er hele magasinet som regel tappet ned. landskapet er da fullt av oppbrukken is og forsiktighet må utvises ved kryssing. Jeg går på ski på tvers av disse dalene (til Spåtind) omtrent hver Påske.. Du får et bra inntrykk av hele østsiden av Spåtind fra innlegg "Panorama" under tema "toppturer",, Bildet viser terrenget godt helt til masten på selve Spåtind. Det går som regel 2-3 hovedløyper fra Synnfjordområdet til Spåtind. Petter

TrondE : Bildet er tatt fra Myssmørhelje, det er rett. Høyde 1072 m. Dette er høyeste punktet på Skjellbreifjellet. Dersom man kikker på fjellsiden min http://www.ii.uib.no/~petter/mountains.html og skroller ned til 1072 meter så finner man noen flere bilder, blant annet tilsvarende panorama mot øst, som også dekker noen topper med primærfaktor over 1000 meter. Imidlertid er det en "gleppe" og beste delen av Rondane har falt ut. Dette skyldes sterk vind samt at jeg klarte å gå tom for (digital) film. Måtte styre med å slette noe og glemte hvor jeg var.. Arghhh. Jeg skal fikse dette en annen gang.. Man ser også Nordmarka fra samme sted, så totalt sett et bra utkikspunkt.. Kamera er et ganske ordinært Olympus (digital) C-5050 (5 Megapixel), med linse svarende til 105mm (3x zoom fra 35 mm). Panorama-bildet er limt sammen av 10 enkeltbilder. Fjellhilsen, Petter

Jeg trodde tråden nå var avsluttet, men oppdager at jeg sa at Bletoppen har PF mellom 541-546, mens det riktige selvsagt er mellom 542-547. Beklager om noen ikke fikk resonementet til å stemme.. Petter

Bjorn, Du har helt rett, stedet er kjent under det navnet. Statens Kartverk har ikke oppfattet dette (enda?), dessuten var plassmangel og onske om ikke aa skrive mer enn noedvendig tilstede.. Den er en selvstendig 2000 meter topp med PF over 100 meter og fortjener definitivt navnet. Petter