OleG

Mere liggeunderlag: En eller annen norsk polfarer (Ausland, Kagge,..?) skrev i en av bøkene sine for noen år siden at det underlaget som ga mest isolasjon per vekt var to RidgeRest underlag oppå hverandre (ca 800 gr tilsammen?). Jeg har ikke prøvd det selv, men det høres ikke så dumt ut. Eneste er at det tar en del plass.

Dette er vel oppklart men likevel: Da jeg begynte å snakke om mannsalder her mente jeg gjennomsnittlig livslengde, etter dagens målestokk. Dette er en vel så grei målestokk som generasjon, dvs gjennomsnittlig tid fra man blir født til man får et barn (til). Særlig når man skal måle et såpass langt tidsrom. Man måler jo ikke fjelltopper i halvmetere. Definisjonen i bokmålsordboken var noe overraskende.

Til vintertur: Berghaus heldekkende gamasjer uten fór: - gir ekstra varme - holder snøen helt ute - hvis man skal ut av teltet/hytta en liten tur er det bare å putte bena oppi støvlene og lukke igjen glidelåsen, uten knyting av skolisser. - slipper å knote med gamasjestrikker Tips: Bruk fellelim foran tærne utenpå skistøvlene. Dette sikrer at ikke fronten av gamasjen glir opp fra skotuppen mens du er på tur. For dem som putter skistøvlene i soveposen om natten er disse gamasjene kanskje ikke så gunstige. Hvertfall hvis man må ta av gamasjene for det er noe herk. Jeg har mine på støvlene hele sesongen.

Jeg har aldri prøvd vindtett fleece og jeg har heller ikke skjønt vitsen med det. Når jeg er i aktivitet er fleece for varmt, og når jeg ikke er i aktivitet tar jeg på vindtett jakke utenpå vanlig fleece hvis det blåser. Når er det egentlig nyttig med vindtett fleece ? Er det noe jeg har gått glipp av her ?

Jeg prøver også å få ned vekten og volumet på maten, ettersom dette kan være en relativt stor del av totaloppakningen. Kompakte og tørre greier til frokost og middag er greit å få til, men hva med lunchen ? Brødmat er godt, men tar mye plass, veier litt ekstra og kan bli ganske smulete og sammentrykket i sekken etterhvert. Noen som han noen tips til lett og kompakt lunchmat som ikke trenger tilberedning ? Jeg tittet på denne for å finne lunchtips, men hva er Studentenfutter ? OleG

Er det noen med geologisk kunnskap som kan si noe om når f.eks. Jotunheimen ble seende ut slik den er i dag ? Jeg husker så vidt fra naturgeorafitimene på skolen at forrige store istid varte fra 100.000 til 10.000 år siden. Var det denne istiden som formet Jotunheimen slik den kjenner den i dag? Det er ikke så vanvittig lenge siden, ca 130 mannsaldre etter dagens målestokk. Dersom dette er riktig synes jeg der er fasinerende at det ikke er lengre siden Jotunheimen så temmelig annerledes ut enn den gjør i dag. Her virker det som om Heyerdal bommer litt på sin oppfattelse av evolusjonsteorien. Den handler ikke om at et egg eller et frø dannes ved tilfeldighet i et kjempejafs. I stedet er det stadige små forandringer der de som gir en effekt passer best inn i omgivelsene som blir selektert til å videreføres. Jeg leser for tiden Dag O. Hessens bok "Gener, gud og gaia" der han refererer til en artikkel skrevet av to svenske forskere "A pessimistic estimate for the time required for an eye to evolve". Ved hjelp av kjente evolusjonære prosesser og en seleksjonsprosess implementert i en datamodell, så man hvordan enkleste biologiske form for lysoppfattende struktur kunne utvikle seg til et fullt ferdig linseøye. Denne utviklingen tok 300.000 - 400.000 år (i modellen) noe som ikke er spesielt lenge i forhold til hvor lenge det har vært liv på jorden. Modellen beviser ingen ting, men sannsynliggjør evolusjonsteorien. På den annen side fortrenger heller ikke evolusjonsteorien en gud eller annen form for "styrende hånd". Helt enig, dette kan gi sterke og gode følelser, gjene kombinert med is og stein (jeg holder en knapp på vinteren i fjellet (ref annen tråd i dette forumet)). Samtidig er disse tingene relativt enkle å beskrive (forklare?) rent fysisk sammenlignet med andre mysterier i naturen. Vi kan lett bygge opp følelser på enkle ting som lys, stein, snø, is og store dimensjoner (fjell, nordlys,..), som ikke trenger noen gud for å kunne forklares. Følelsene genererer vi inni oss selv. ...Dette var forsåvidt heller ingen klargjøring av om det må finnes en gud eller ikke.

Igloooppskrift: Finn et sted med passe hardpakket snø, gjerne i en skavl for da trenger man ikke løfte så mye på blokkene som skal lages. Bygger du igloen nedenfor slipper du også å bære i oppoverbakke. Tegn opp en sirkel i snøen med en skistav som radius. Da har du plass til ca 3. Skjær ut blokker fra snøen, sag er godt egnet. Lag dem på størrelse med Leca blokker, kanskje litt dypere og lavere. Når du skjærer ut kan kortsidene på blokkene være svakt skråstilt annenhver gang mot høyre og venste sett ovenfra: (Blokker sett ovenfra i "blokkbruddet" : ________ _______ _________ _______ \ _______/_______\________ /_______\ Når blokkene legges ved siden av hverandre på bakken med den lengste siden ut fra sirkelen vil skråskjæringen føre til at kortsidene tetter godt inntil hverandre. Legg blokkene ved siden av hverandre på utsiden av ringen i snøen. Blokkene skal ikke ligge som i ringer oppå hverandre, men danne en spiral fra bunnen til toppen. Bruk derfor litt lave blokker helt i starten slik at du får en jevn overgang når den første runden er lagt og du begynner å legge oppå første blokk. Bygg først veggen loddrett et stykke oppover før du begynner å skråne innover. Juster blokkene etterhvert som de legges slik at de tetter godt inntil hverandre. Etterhver som det skråner mer og mer må en stå inni og holde den sist lagte blokken på plass. Dette vil også holde resten av blokkene. Når den siste blokken er lagt (hullet på toppen er fylt) er konstruksjonen selvbærende. Til slutt graver man en åpning delvis under bakkeplan og lager en liten tunnell av blokker over denne sånn som Donald-iglooer har. Kast en god del snø på igloen for å tette sprekker. Føste gang jeg overnattet i igloo blåste og snødde det endel i løpet av natten, så om morgenen lå det et herlig lite lag av nysnø over oss . I tillegg var utgangen fylt med snø mens spadene sto ute. . Snøen var myk så vi gravde oss ut greit med gryter og grytelokk. Neste natt satte vi sekkene våre i åpningen. En stor blokk kan kanskje også egne seg som dør. Før dere forlater igloen kan dere jo gå oppå for å finne ut hvor sterk den er. God tur!

....Hilsen OleG (glemte å logge meg på)

Har forsvaret lov til å fly lavt gjennom nasjonalparker ? Sist vinter så jeg et helikopter fra forsvaret som fløy lavt og langsomt innover Visdalen, under oss som var på vei opp på Heilstuguhø. Det så ikke akkurat ut som et redningshelikopter. Litt senere kom et F16 flyvende på andre siden av dalen og passerte like over Galdhøpiggen. Jeg må innrømme at jeg synes det er litt kult å se på sånne ting enda jeg vet hva de kan brukes til. Derimot mistet jeg helt følelsen av å være ute i stillhet og uberørt natur, borte fra motorisert ferdsel.

I Fjell og Vidde nr 6 står det i artikkelen "Bedre på Besseggen" at DNT skal sikre et punkt langs stien ned fra Veslefjell med en streng som vandrere kan holde seg i. Dette iflg artikkelen fordi noen har hatt problemer med å komme ned. Dette er trist . Besseggenruta er tidligere omtalt som "kitchy" i dette forumet, noe jeg ikke hittil har vært helt enig i. Ruten i seg selv er flott, og det er bra at menigmann får en intro til eller smak av høyfjellet. Folk jeg har møtt med Besseggen som mest ekstreme fjelltur har som regel hatt en stor opplevelse. Det eneste corny med ruten er den svære haugen (varden?) som er blitt bygget opp på Veslefjell av turgåere . Men når en organisasjon som DNT begynner å tilrettelegge på denne måten innenfor Jotunheimen nasjonalpark langs en rute der folk har klart seg i hundrevis (?) av år, blir jeg skuffet over DNT.

Jeg er helt enig i at isolasjonsevnen ikke er proporsjonal med vekten. Jeg huser min egen første Ajungilak Femund. Stor, tung og ikke spesielt varm. Samtidig er det sunt med litt skepsis til utstyrskatalogene. Lav vekt selger bra, og det er ingen målestandarder på området. Hvordan ved du at stort pakkvolum er direkte feil, og hvorfor virker det så rart med temperatuen ?

Hvis fjellboblejakken ikke skal være dun, men lett: Sjekk http://www.promountainsports.com og let deg frem til 'Wild Things Primaloft Jacket'. Jeg har ikke sett den i virkeligheten, og den ser ikke så veldig kul ut på bildet, men promountainsports satser på lette ting.

Jeg hadde faktisk litt bruk for kompass en gang der man skulle tro det var unødvendig. På en våt tåketur langs Dyrhaugsryggen fra Bandet tok vi en rast ved varden på Store Dyrhaugstind. Ruten langs ryggen er temmelig endimensjonal, så det skulle ikke være noe problem å finne veien, men da vi skulle gå videre kunne vi (vi var 2 stk) ikke bli enige om hvilen vei vi kom fra / skulle gå videre. Så da var det frem med kompasset. (Jeg hadde heldigvis rett (den gangen)). Det hadde ikke vært noen total krise å velge feil retning, men det hadde blitt noen timer ekstra i med tåkevanding.

Felles topptursamling høres ut som en god ide! Men Skagadals/Styggedalsryggen er for små grupper som kjenner hverandre fra tidligere turer. De fleste toppene er fine å gå på uten at man trenger sikring. Det er når sikringsmidlene tas frem at det blir upraktisk med litt større grupper (bortsett fra på bre da).

Andreas: Angående North Face sovepose. Jeg fant North Face Tundra, som kanskje er den posen du tenker på, i hvertfall tilsvarende, på www.globtrotter.de. Her kan du lese andres erfaringer med denne posen, hvertfall hvis du kan lese tysk. Jeg sliter litt med tysken selv, men det ser ut som om noen synes den ikke er så varm som de hadde håpet (og stort pakkvolum???). På den annen side er jo dette med varme temmelig individuelt.

12 timer var da svært så raskt ! Jeg har hørt om et par stykker som har klart det på under 24 timer. Eirik Tryti beskrev sin egen tur i Breposten for en del år siden. Turen tok utgangspunkt i Rondvassbu og gikk sånn ca Veslesmeden - Storesmeden - Steet (<2k) - Sagtinden - Digerronden - Midtronden - Høgronden - Rondeslottet - Vinjeronden - Storronden. I tillegg har jeg også hørt at Rune Gerhardsen skal ha gått på under 24 timer. Skulle tro at en del mindre kjente personer kan ha gjort det samme.

..takk for tipset. Det kunstfiberfyllet der ser jo ut som om det er like varmt som dun. Fortell oss gjerne om dine brukererfaringer med posen dersom du kjøper den.

Andreas: Hva får deg til å tro at de setter temperaturgrensene 'strengere' i USA enn i Europa ? Jeg er også på jakt etter dunpose for vinterbruk. Jeg har flere ganger opplevd kaldere enn -20C om vinteren i Jotunheimen, og vil gjerne fortsette å sove greit under disse forholdene, så komforttempen bør være lavere enn -20. Samtidig er jeg opptatt av plass og vekt (ellers kunne jeg jo kjøpt med en ny kunstfiberpose). Det beste jeg har funnet på nettet hittil ut fra målbare tall som vekt, dunvekt, og duntype er Western Mountaineering BigHornSuperDL, som ser ut til å være varm nok og lav vekt. De andre posene fra Western ser også ut til å ha veldig bra varme/vekt-forhold. (www.westernmountaineering.com) Men den er fryktelig dyr og må bestilles fra USA uten at jeg har mulighet til å se og ta på den først. Kanskje det blir en Ajungilak Goose Bay Arctic. Den har bra data og er lett å få tak i. OBS: ikke glem viktige ting som passform, lengde på glidelås, tetting rundt kroppen, tetting rundt hodeåpning og robusthet som kan være vel så viktige parametere.

Ooops.. Glemte å logge meg på. Dessuten skulle det stå "Vestre Torfinnstind fra ØST om vinteren" OleG

Med 4 små barn (1-7år) er frekvensen på "voksenfjellturene" redusert endel de siste årene. Men vi prøver å få barna med oss ut noen ganger, stort sett i skogen, men også på fjellet i feriene. Særlig de to største. I en bok om barn på tur jeg leste stod det et viktig poeng: for de fleste barn er ikke det å gå i seg selv noe spennende, med det de opplever underveis. Og det har jeg også merket. Det som virkelig fenger er når vi stopper opp underveis fordi vi finner noe spennende, eller ved et leirsted. Der begynner barna med en gang å leke, utforske, bygge "hytter" eller lignende. Vi har strevd oss opp på en topp, og de var ganske slitne på slutten, men etter 1 minutts hvile var det full fart igjen for å bygge varder og annen moro. Å ta med venner kan også hjelpe. Målet kan også være drivkraft noen ganger, f.eks hytte med vaffelsalg, turorienteringsposter, stempel i distansekort på ski (som igjen kan føre til distansemerke) eller en fjelltopp. Røde T-er kan til og med være morsomt å finne, i hvertfall den første dagen. Foreldrene må også være innstilt på litt ekstra innsats for å være motivator, underholdnings"artist" og fasilitator underveis, men man får mye igjen for det. Jeg er enig i at barna ikke bør tvinges til å gå på tur, men noen ganger kan det være greit med litt pushing for å få dem ut av huset, så lenge de synes det er ok når de først er i gang. God tur! OleG

Boken ble trykket opp igjen og gitt ut som paperback ca 1988, og jeg kjøpte den for ca 10 år siden. Hvis du er heldig kan den bestilles i en bokhandel. Ellers er det vel bibliotek og antikvariat da ? Boken er nesten like bra som "Barske Glæder" av Zappfe ! Lykke til ! OleG

Til dem som er redd for at fjellstøvler kan være for tunge; her kommer et raskt resonnement hentet fra Alf B. Bryns bok "Tinder og Banditter - Opplevelser i Alperne og på Corsica", Johan Grundt Tanum 1943: "... Under marsj vil nemlig alltid den ene støvel hvile på bakken - man bærer med andre ord aldri mer enn en støvel. Skal man f.eks. marsjere en kilometer i løpet av 10 minutter, vil man med støvlene i ryggsekken komme til å bære 2 støvler i 10 minutter for å få dem fra det ene sted til det annet, mens man med støvlene på benene bærer hver av støvlene bare i 5 minutter - altså en støvel i 10 minutter. At allikevel begge støvlene kommer fram, er temmelig gåtefullt, og den teoretiske behandling av problemet har gjennom tidene voldt fysikere store vanskeligheter.*) Noen helt tilfredsstillende forklaring har man da heller ikke kunnet finne frem til, uten å måtte forkaste de hovedsetinger som vår tids fysikk er bygget på, og dertil har saken (etter min mening med rette) ikke vært tillagt stor nok betydning.**)... *) Jfr.bl.a. prof. Sahulka i <> 1905, s.422 og fl. <>. **) En unntagelse danner Eddington som i sitt verk: <> framsetter en ny og meget radikal teori, som det imidlertid ville føre for vidt å komme inn på her. " Vitenskapen har kommet noe lenger siden den gang OleG

Alf B. Bryn har en enkel klassifisering av tinder i sin bok "Tinder og Banditter - Opplevelser i Alperne og på Corsica", Johan Grundt Tanum 1943: "Tindebestigere deler stort sett fjell i 3 klasser. I den høyeste klasse, som forøvrig er meget sjelden, finnes det tinder som er vanskelige å komme opp på i det hele tatt. Den annen klasse, som i grunnen er den alminneligste, omfatter tinder og fjell som det i hvertfall er vanskelig å komme opp på fra en eller annen kant. Den tredje og laveste klasse dannes av de fjell som det overhode ikke er vanskelig å komme opp på - uansett hvor man går. Den tredje klasse har ingen interesse, og det er i grunnen ikke lett å finne noen fornuftig forklaring på hvorfor slike fjell finnes i det hele tatt." En morsom bok som kan anbefales !

Jeg antar at Veslebjørn nord er det samme som Bjørnungen. I så fall har jeg vært der for mange år siden på fjellsportkurs, der vi klatret fra Bjørnungen mot Veslebjørn. Vi var der med to taulag, men det gikk for langsomt, så det bakerste laget måtte snu halvveis i klatringen. Jeg var i det bakerste. Jeg synes å huske at klatringen var ca av grad IV, med fullt sikringsutstyr med normalt sett av kiler og friends/hexer. Ruten var først en relativt enkel travers som krever sikring og deretter klaring en taulengde. Normalt sett av kiler og friends/hexer. Siden dette er 12 år siden kan jeg ikke garantere alle fakta her, men nivået kan utledes fra at dette var et begynnerkurs i fjellsport der kurslederne satt sikringene på denne turen. Dette er forøvrig en meget flott tur langs en skarp egg med tilsynelatende loddrett stup ned mot breen på begge sider. God tur !

Jo lavere ned man går i primærfaktor desto flere steinhauger får man på listen (og også flere fine topper). For å nå alle på listen vil derfor større andel av turene gå til "sære" punkter i terrenget. I stedet kunne man gått andre og flottere turer (eks Lyngsalpene, Sunnmørsalpene, Molladalen) eller flotte turer om igjen, som regel automatisk under andre forhold. Det er klart det krever større innsats å gå på 231 topper over 2000 meter enn 340 topper over 2000 meter, men hva så ? Bruker man listen for å måle og / eller dokumentere sin 'innsats i fjellet' ? Hva er vitsen med det ? En toppliste hvor man krysser av topper over 2000 m er i så fall ikke noe godt måleinstrument. (Man kunne jo i såfall utstyre seg med skrittteller og høydemåler som teller akkumulerte høydemetere ).