Tom

Det er forskjell på å være på en topp og å være "på fjellet", ja. Merkelig hvordan du vet hvordan mitt himmerike ser ut.

Julia skrev: Akkurat, Skrautvål gir denne gode innlandsfjell-følelsen, noe som er fraværende i Surmulsalpene. Jeg vil også være med Julia på tur!

Ja, det kan være veldig flott. Men denne diskusjonen handler faktisk ikke om hvorvidt man kan berikes av naturen på Sunnmøre - den handler om hvorvidt man kan hevde å være "på fjellet" når man er på Sunnmøre (Surmule?)

Kjære lille Sveinepus, Det er nettopp det som er så deilig med å være på fjellet, at man kan vandre rundt uten mål og mening uten å være redd for å plutselig komme ned i lavlandet eller plutselig få havet nær innpå.

Jeg er stolt over Slogen-sitatet dere bringer frem. Jeg står inne for hvert ord som står der. Men jeg lurer litt på hvorfor dere bringer dette frem. Man skulle nesten tro at jeg hadde hevdet i denne debatt at det ikke finnes vakre fjell på Sunnmøre. Men jeg har da tvert imot sagt at naturen der er svært vakker.

Nils, min hverdag er også hektisk, men jeg mener det er viktig å holde Jotunheimens og Valdres' fane høyt hevet her inne. Det bør du også gjøre.

Svein, det blir litt søkt når man må finkomponere en rute med henblikk på å ikke se sjøen eller komme lavt i terrenget. Når man er på det ekte fjellet kan man gå rundt uten å tenke over hvordan man skal unngå å støte på nærmeste by eller lavlandsdal.

Hvor går grensen, ja. Jeg har altså en definisjon på dette som gir de fleste svar. Hvis man går ned fra Austabottind, hvor ender man da? Jeg vil si at man ender på Berdalsbandet, eller kanskje på Turtagrø eller i Gravdalen. Da er man fortsatt på fjellet. For øvrig har dette også med følelser og opplevelser å gjøre. Man kan føle på klimaet at man er på fjellet i innlandet. Når man står på f.eks. Skaget og ser utover, ser man fjell og skog i alle retninger. Man kan ikke være hverken hav eller fjord på noen som helst måte. Gå rundt på myrene rundt Vinstervann. Det er bølgende snaufjell så langt du kan se. Det er klart at det er en enorm forskjell på dette og Sunnmøre. Det gir en helt annen følelse, både av fjell og av "ødemark". Det samme hvis man står på Hardangervidda. Nå er vi så heldige her i Norge at dersom vi drar vestover vil vi etterhvert komme til et punkt der fjellet møter fjordlandskapet. Her finner vi noe av den vakreste naturan som finnes i hele verden. Så naturen på Sunnmøre er svært vakker, men det er en annen debatt.

Morten, dette har med følelser å gjøre. Det er frekt å hevde at man oppnår den samme fjellfølelsen på et høydedrag over fjæra, som man gjør midt inne i de innlandske fjellområder.

Ja, hvis man sitter stille kan man sikkert holde seg over tregrensen en stund, men det angår ikke saken. "Fjellet" defineres ved hvor man befinner seg etter å ha gått ned fra toppen, ikke hvor lenge man er istand til å oppholde seg over tregrensen. Og ærlig talt, man må være ganske sær hvis man får fjellfølelsen av å skue utover havet.

b]Man er på fjellet når man fortsatt befinner seg på fjellet når man kommer ned fra toppen. Hvis man klarer å forstå betydningen av den setningen har man all informasjon man trenger. En dal på Sunnmøre er ikke "på fjellet", et fiskevær under Lyngsalpene er heller ikke "på fjellet".

Insinuerer du at en dal på Sunnmøre er "på fjellet" mens Leirvassbu, Sognefjell og Fanaråken ikke er det? Dette blir bare mer og mer spektakulært fra din side, Svein.

Julia sier det 100 % korrekt. Ikke skjønner jeg hvorfor disse Sunnmøringene blir så desperate. De har jo flott natur, til tross for at man ikke er på fjellet når man er på Sunnmøre.

Det samlede klima resulterer i at det er lite vegatasjon langt nord, men det betyr ikke at alt i nord er fjell av den grunn. Hvis man går ned fra en topp i Lofoten står man med ett med føttene i storhavet. Er man på fjellet da? Nei. Hvis man går ned fra Tjørnholstind står man i Leirungsdalen eller på Valdresflya, og kan ikke se hav eller byer i noen retning. Da er man på fjellet.

Det var du som begynte å late som at du vet mye om meg, og nå kritiserer du meg for å bruke samme teknikk tilbake. Altså er du selvmotsigende. Hvilke opplysninger om Sunnmøre er det du mener jeg tar feil på?

Ja, man må være i innlandet for å være på fjellet. Du har allerede fått definisjonen av "på fjellet", så du burde kunne legge sammen to pluss to selv. Dette har med fønvind å gjøre fordi du hevdet at Tafjord har innlandsklima, hvilket er en tvilsom påstand, selv om det finnes mer utpreget kystklima enn det som er i Tafjord. Ja, selvfølgelig. Insinuerer du at fjellet forsvinner hvis man legger en vei der eller setter opp en hytte der? I så fall en veldig interessant påstand. Hvis det er koller, så er det kun koller på Sunnmøre også, så du ender bare opp med å møte deg selv i døra, skyte deg i foten osv.

Hva? Jeg?! Jeg er da en konfliktsky diplomat som bare har uflaks og dumper borti diskusjoner med høy temperatur?

Svein, Fjell brukes om fjellmassiver, ja. Men det er forskjell på å si at man er i et fjellmassiv, og at man er "på fjellet". "På fjellet" er man når det er større områder uten lavland imellom, slik det er på Sunnmøre. Språket har mange nyanser, og jeg innser at det bare er de mest oppegående som klarer å skille. Grunnen til at temaet kommer opp her på forum har ofte med diskusjoner rundt "fjellfølelse" å gjøre. En slik får jeg bare "på fjellet", altså bare i store sammenhengende fjellområder i innlandet. Ja, det kan godt hende. Man får ikke ekte fjellfølelse av å skue ut over havet, med nærmeste fiskerlandsby rett nedenfor. Begrepsforvirringen er det åpenbart du som står for, ved at du ikke klarer å skille mellom et brevann langt inne i fjellet på 1000 meters høyde og en hvilken som helst fjord. Er det deg selv du argumenterer mot, eller meg? Jeg har ikke sagt noe om at det ikke er innlandsklima i indre fjordstrøk. Jeg har tvert imot antydet at Skjolden innerst i Sognefjorden er innland. For Tafjords vedkommende er det mer tvilsomt. De fønvindene man opplever der vinterstid gjenfinner man intet sted i innlandet. Tafjord grenser imidlertid mot et fjellområde som ligger lenger inn. Hvis jeg faller ned fra Kyrkja lander jeg like høyt som toppen av de fleste Sunnmørsalpene ligger. Hvis jeg faller ned fra Skår lander jeg i fjøset hos bonden, eller kanskje på taket på bensinstasjonen. Det er leit at du er så forvirret i hodet ditt at du ikke klarer å se forskjellen. Antakelig er du blendet av patriotisme og enorme mindreverdighetskomplekser overfor oss som kjenner de virkelige fjellområdene.

Julia, jeg har forklart dette på omtrent samme måte som du her gjør en rekke ganger. Det ligger også i min definisjon av "fjellet", som jeg har gjentatt flere ganger, "fjellet er der man fortsatt er på fjellet når man kommer ned fra toppen". Problemet er neppe at jeg ikke er presis, men at noen sinnabitre mennesker er prinsipielt imot alt jeg sier, og dermed motsier meg uten å tenke over hva de sier først.

Og til vedkommende som skrev at Nils fortsatt er veldig aktiv på forum: Vel, det er en sannhet med modifikasjoner. Det er stort sett bare fjellquizen som fenger for ham, later det til. Noen som vet hvorfor eea ble borte?

Hvorfor så hissig over at jeg kaller Sunnmørsalpene kystfjell? Er det ikke nettopp det de er, kanskje? Jeg slutter ikke å forundres over at selv rene faktaopplysninger kan virke provoserende på dårer, bare de kommer fra rette munn.

Hehe, og det nivået der skulle liksom gå innpå meg? Natur er tross alt min største interesse ved siden av musikk, så jeg tror nok jeg vet litt om hva natur er, og har trolig sett mer norsk natur enn deg. Heiskøer og afterski er ikke min greie, men sikkert din siden du oser av bitterhet og jante overfor den sanne Fjellkongen.

Joa, det er nok noen som trekker fjellbegrepet litt langt. Sunnmøringer er ikke det grann bedre enn østlendinger. Men flere av disse som har hytter i Valdres og rundt Gudbrandsdalen har hytter som ligger på snaufjellet eller grenser opp mot dette. De som drar til Hafjell og Trysil er som regel slalomfolk som ikke aner noe om hva hverken fjell eller natur er. De tror de nyter naturens ro når de står i heiskø eller er på afterski. Disse er blant samfunnets berme, på lik linje med sosialister, muslimer og scooterførere.

Problemet ditt er at du ikke har forstått at det er en forskjell mellom "fjell" (som i fjelltopp) og "fjellet" (som i fjellområde). Det er sistnevnte vi diskuterer her. Ditt desperate forsøk på å trekke inn et leksikon som (på en dårlig måte) definerer noe helt annet er selvsagt fånyttes. At det er mange fjelltopper på Sunnmøre vet alle. Man er likevel ikke "på fjellet" når man er på Sunnmøre, da dette fordrer at man fortsatt er på fjellet når man kommer ned fra toppen. I Jotunheimen, derimot, er man på fjellet. Hvis du eller noen andre mener at Jotunheimen består av åser, har vi bare fått enda et eksempel på hvor begrepsforvirret enkelte skrullinger kan bli. Det er en ærlig sak at du er ignorant, men dét kombinert med at du er stor i kjeften er svært lite kledelig.

Ingen her har snakket om toppers vanskelighetsgrad eller antall høydemeter. Vi snakker om "fjell" kontra "kyst". Våkn opp, bonden. Jeg ser du prøver å insinuere at jeg har hevdet at Jotunheimen er for viderekomne barskinger. Det er nok en løgn fra din side. Det som imidlertid er på det rene, er at folk som går i Jotunheimen tåler å ikke ha en by innenfor synsranden, og de greier seg sogar uten mobildekning. Ved siden av dette er de altså på fjellet. Essensen her, som du med din lave iq sliter hardt med å fatte, er at Jotunheimen er ordentlige fjell, mens Sunnmørsalpene er kystfjell. For øvrig er det utvilsomt mye tøffere folk i Jotunheimen enn blant fjæresteinene, dersom man trekker fra de to store pysemagnetene Galdhøpiggen og Besseggen. Men igjen: Dette er ikke en diskusjon om pyser, men om hva som er fjell. Du har driti deg kraftig ut, og dobler dritten på leggen ved at du ikke evner å innse- eller innrømme det faktum.