Tom

Hehe, Svein. Det er litt søtt at du leter med lys og lykte etter et sted på Sunnmøre som kan gi ekte fjellfølelse for oss som legger mitt krav til grunn. Bildet du har lagt ved er fantastisk, men du kommer visst aldri til å skjønne at "fjellet" er noe som hører innlandet til, mens Sunnmørsalpene tilhører fjord-Norge. Ellers er det godt å høre at du kjenner definisjonen av "fordom". Da slipper jeg å risikere feilaktige beskyldninger om slike fra din side.

Som nevnt har jeg absolutt lyst til å gå andre steder, men Valdres og Jotunheimen vil alltid være min base.

Jeg ser dalen og fjorden ligge like nedenfor. Det er en flott topp, men hvis man får fjellfølelsen der er man rimelig gæren. Beklager for øvrig at jeg skrev navnet feil. Din E6-bommert var dog ekstremt mye grovere.

Ingenting ved bildet. Jeg kjenner imidlertid til områdets realiteter, som tilsier at man ikke er "på fjellet" når man er der.

E6 går ikke over Valdresflya. Jeg har gått 200 2000-metere, så det hender at jeg krysser dørstokken. Tibet interesserer meg ikke. Min kjærlighet er til Valdres og Jotunheimen. Du skal ikke se bort fra at noen er uenige med deg i det.

Kan du melde fra i god tid før du drar, slik at jeg kommer meg på veien og kan kappkjøre når du kommer kjørende som et villsvin oppover

Hvor bor du?

Det er et par ting du misforstår. For det første: Fjellfølelse er en følelse, nemlig følelsen av å være på fjellet. Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke har et helt følelsesspekter når jeg er på fjellet. Følelsene dør ikke ut når man kommer dit, snarere tvert imot. For det andre: Jeg har ingen målsetning om å kun gå i ett område. Det er mange områder jeg kan tenke meg, både områder "på fjellet" og topper og daler i fjord-Norge. Jeg vurderer både Store Trolltind, Slogen, Skåla, Ceciliekrona med flere, for å nevne noen nydelige fjell nærmere kysten. Vestlandet har alltid vært noe jeg setter meget, meget høyt. Tror ikke det er så mange 18-åringer som drar avgårde alene i bil, med sovepose og madrass i bagasjen, bare for å nyte naturen der borte. Det gjorde jeg da jeg var 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27 og 28 år. Til sommeren som kommer er jeg 29, og med mindre jeg dør eller blir hardt skadet før den tid drar jeg over igjen.

Svein skrev: Nei, det er man absolutt ikke.

Fjellfølelsen er en bestemt følelse som er der når man er på fjellet. Følelsen vil være der enten man bader i et tjern eller tar seg litt solbertoddy på skituren.

Det kommer aldri til å bli snakk om fjellet når det er så korte avstander til lavland som det er på Sunnmøre. Men mange fine topper har dere, dog ikke noe for folk som søker fjellfølelsen.

Svein, jeg skjønner ikke hvorfor du hele tiden skal blande inn dette med vei og hotell. Det blir ikke mindre "fjellet" av at det bygges et hotell der. Tror du blander sammen begrepene "fjellet" og "ødemarken". Og dersom du mener at en dal kan være en "fjelldal" noen hunde meter fra fjorden, er jeg dypt uenig. Det burde da heller kalles en "fjorddal" dersom man ikke ønsker å bruke det nøytrale "dal". Hadde det derimot vært snakk om et større område nedenfor fjelletoppene, der du fortsatt var på fjellet, kunne Sunnmøre kvalifisert. Men slik er det ikke der, selv om de innerste områdene begynner å nærme seg grensen for fjell-Norge.

Uten at jeg er veldig godt kjent i Stølsheimen vil jeg tro at det er lettere å oppdrive fjellfølelsen der enn på Sunnmøre. For i Stølsheimen er det ganske vide, flate områder under fjelltoppene hvor man fortsatt er på fjellet.

Men det er tydeligvis ikke bare Tom som skjønner at man ikke er på fjellet når man er på Sunnmøre. Det er vel snart bare du og Svein som ikke forstår forskjellen på fjord-Norge og fjell-Norge.

Hvordan definerer du "fjelldal", Svein (håper du kan svare meg likevel)?

Hva synes du?

Den ødelegges da vel ikke av at jeg presiserer forskjellen mellom en dal i Jotunheimen og lavlandet på Sunnmøre?

Etter å ha pulverisert all motstand i denne debatt, sitter jeg igjen med litt dårlig samvittighet. Derfor vil jeg presisere at jeg synes det er fantastisk vakkert på Sunnmøre. Det er ikke der mitt ankepunkt ligger.

Surmuler.

Ja, heldigvis er ikke det virkelige fjellet preget av hus, frukttrær, bensinstasjoner, McDonalds og dårlige fotballag.

Samme kjerringsutring.

Vi kommer neppe lenger med disse kompleksgutta fra Surmule. Det er bare å slå fast at mens Jotunheimen er en del av fjell-Norge, er Sunnmørsalpene en del av fjord-Norge. Selv liker jeg både fjell og fjord, men den ekte fjellfølelsen får jeg selvsagt bare på fjellet. Den som får fjellfølelsen på Sunnmøre er sterkt begrepsforvirret, og har høyst sannsynlig varig svekkede sjelsevner.

Og de som har vært ute en vinternatt før vet hva slags mennesker hobbypsykologer er.

Link?

Leirvassbu er en veldig liten del av Jotunheimen, mens lavlandet med byer, gårder, bensinstasjoner utgjør en svært vesentlig del av Surmule.