Foreldrene mine har en dachs som jeg ofte går tur med. Han er en liten tøffing, og det er en selvfølge at han alltid går i bånd. Spesielt siden han ikke skjønner hvor liten han er, han er rimelig tøff i trynet ovenfor større hunder ala Rottweiler etc.
Hvis vi møter hunder når vi er ute og går, spør jeg alltid eieren om de kan hilse, om det er han eller hunn etc. Synes det er et minimum. Hundene trenger å få være litt sosiale, men noen hunder skal man være litt forsiktige med og det kan da eier som regel opplyse om. Da holder vi dem fra hverandre. Så bikkjer som går løse irriterer vettet av meg. Mulig bikkja er lydig osv men det spiller liten rolle hvis eieren ikke er der for å hanke dem inn. For hvis hunden min egger til kamp, så er det de færreste hann-hunder som lar være og reagere. Det er ikke noe morsomt å stå der med bikkja i bånd og to hunder som slåss.
Husker jeg møtte en mann med en dachs uten bånd (det var båndtvang), hyggelig nok, så presterer han å bøye seg ned for å hilse på bikkja og si "ååå stakkars deg som må gå i bånd". Det kokte lett over i hodet mitt akkurat da!
Et alternativ hvis hunder hopper opp på en, dvs ikke angrep men heller nysgjerrighet og lek ("hva er nå dette for et artig menneske jeg møter på min vei" logre logre), så er det meget effektivt å snu ryggen til. Det er nemlig en utbredt oppfatning blant hunder at det ikke er noe morsomt i det hele tatt å hoppe opp på ryggen til folk. Hvis de ikke tror de skal få pare seg da
Anbefaler ikke å kaste grus.