Eirikte

Det var såvidt jeg torde å trenge meg på selv.. Vi får heller konsumere en av villørretene på neste fjelltur, da kan du vel ikke klage.

Jeg, onkel-Jon og Tom tenkte det ville være vel så hyggelig å tilbringe juledagen ute på Mjøsa på jakt etter storørreten i stedet for å sitte hjemme og se donald og knaske nøtter. Dessuten er det stressende når damene flyr frem og tilbake forbi tv-apparatet når de vasker og lager mat. Vi slapp ut båten på Eidsvoll. Så lot vi trollingen stå til med 8 stenger uti. Før turen var min ørretrekord snaue 500 gram. Derfor var det deilig å håve inn to gærninger på 1-1.5 kilo. Vi fisket 4-5 timer og fikk 4 kilosfisker samt 3 som vi glapp nær båten. Jeg trodde jeg hadde kledd meg godt med min standard vinterbekledning, men det ble rimelig surt på vannet etterhvert.

Når jeg og kameratene mine er på tur pleier vi å spise toro-gryter, som tilbehør har vi gjerne ris/pasta, men det enkleste er potetmos. Dette er jo enkelt, godt og lett. Når det gjelder kjøtt pleier ikke dette være noe problem på helgeturer. Da vil jo kjøttet holde seg noenlunde. På vinterturer er jo kjøtt aldri noe problem, et tips er dog å steke det på forhånd så du slipper unna med å varme det opp i pannen. På lengre turer i de varmere sesongene kan man bruke spekepølse som kjøttingrediens da dette gir mye smak og holder bra. Til frokost er jo havregryn kanskje det beste hvis man tenker på næringsverdi. Jeg syntes dog det smaker bedre med knekkebrød på lengre turer, eller vanlig brød hvis det er snakk om en kort tur. Pleier å ha peanuttsmør på.

Har dere prøvd å gå 58 km på vei med sekk før? Bra med ambisjoner altså, men er redd dere blir skuffet hvis dere finner ut at det er umulig i lengden.. Ta lengre ferie

Når jeg gikk fra Tunhovd til Geilo på en dag (på asfalt) så var føttene skikkelig ødelagt, og da hadde jeg gått et par mil hver dag de 10 siste dager. Hadde utrolig tung sekk, og er ganske tung selv så det hadde sikkert noe med saken å gjøre. Jeg brukte for øvrig Asics Gel Kayano VII, som fungerte utmerket så lenge jeg holdt meg under 3 mil om dagen. Ikke gå i Gore-Tex sko, da er du garantert å bli blaut uansett vær. Velg de luftigste skoa. Dere bruker selvsagt dyre tekniske skokker (med egen venstre/høyresokk), husk flere par. Så lenge været var godt byttet jeg sokker kanskje annenhver time, og lot de jeg ikke brukte tørke bakpå sekken. Husk mye sportsteip og compeed of course, og vanlig støttebandasje. Lykke til!

Det høres jo litt kronglete ut å gå mellom stavanger og trondheim da, men alle dalene og fjella, fjordene etc.. Er jo ikke sikkert det er så mye stier heller, selv om ikke det er det viktigste.

Nå er jo gjerne Sognvann en av nøklene inn i skogen for oss som bor i Oslo. Det betyr ikke at man bare går rundt sognsvann. Man kan for eksempel gå fra Sognsvann til Finse slik som jeg og bikkja gjorde. Men jeg skjønner at det blir vanskelig å se for seg situsjonen hvis du aldri har vært på Sognsvann. Selv har jeg aldri opplevd et sted med så mange hunder. Jeg kan aldri ha bikkja mi løs, løpende foran meg. Da er jeg avhengig av å kunne ha utrolig god oversikt. Hvis han ser en annen hannhund så vil han sannsynligvis stikke, han blokkerer iallefall helt hva jeg sier. Og jeg har hatt mye opplæring med han, 3 hundekurs osv. Og han er veldig lydig ellers, men hvis han ser et annet dyr så glemmer han alt. Etter hva jeg har hørt så er Malamuter like sånn sett.

En "vadeepisode" i fjor. Etter å ha gått et par mil i bitende kulde med hodelykter, bestemte vi oss for å slå leir noen kilometer fra målet for morgendagen, Falketind i Jotunheimen. Termometeret viste oppmot tyve blå, og det blåste friskt, så vi ville slå opp telt og lage i stand maten så fort som mulig, slik av vi kunne krype nedi soveposen. Jeg og en kamerat fikk i oppgave å hente vann til maten, og vi visste det rant en bekk 50 meter fra leiren, for denne hadde vi passert på veien. De 3 andre styret med teltet så lenge. På vei bort til bekken var dte jeg som bar kokekaret, men jeg ga det til kameraten når vi nærmet oss bekken. Jeg sto på kanten av "bekken" og ventet mens han prøvde å hogge et av hullene i bekken større. Plutselig synker isen under han og det viser seg at det ikke var noen bekk, men en elv med driv. Han blir liggende på magen med beina og armene strekt ut til isen hver sin side av elva, med resten av kroppen duppende nedi vannet. Jeg løp tilbake og ropte på de andre, og heldigvis hadde vi med oss tau, og fikk dette rundt han i løpet av veldig kort tid! Ergo fikk vi ham trygt opp av elva. Han presterte til og med og si at "det vakke no spesielt kaldt"!

En gang jeg skulle pakke ut fra tur tenkte jeg å spare litt tid ved å snu hele sekken på hodet på flisgulvet i gangen. Det jeg hadde glemt var at jeg hadde en halvfull flaske med whiskey/cognac i sekken.. I stedet for å spare tid fikk jeg alt turutstyret mitt marinert i en salig blanding av glasskår og cognac. Vel bekomme.

Jeg kom akkurat hjem fra sognsvann nå (søndag). Hadde ikke med meg bikkja riktignok, og det er jeg glad for. Av alle hundene vi passerte var så og si ingen i bånd, og det var hunder overalt! Ble vitne til et par hundeslosskamper faktisk. Hadde jeg tatt med min hund hadde jeg vært nervevrak nå tror jeg, og dyrlegen hadde sikkert fått mye å gjøre i kveld...

Jeg har vært en del på tur i Østmarka og Nordmarka i det siste, særlig ved Sognsvann. Og som vanlig har jeg hatt med min faste turkamerat, en Malamute hannhund (I bånd!). Dette er jo svært populære turområder, og mange andre går tur med hundene sine her. Og vel og bra er vel det. Det som ikke er så bra, er at under halvparten av hundefolkene har bånd på bikkjene - og det virker ikke som det spiller noen rolle om det er hann, tispe eller valp, eller om eieren har flere hunder for den saks skyld. De siste turene har jeg gått i følge med venner, som har måttet gå i mellom meg og malamuten min, og hundene som går løs. I vente på eieren som kommer løpende 30 meter lengre bak. Slike episoder er svært ubehagelige. Enda verre er det når jeg går alene, eller når det er mer enn en "løsbikkje" involvert. Da blir det jo umulig for meg å gå i mellom. Slik blir det hundeslossing av. Er det egentlig så vanskelig å forstå at man må ha bånd på hundene sine i slike populære friluftsområder? At det ikke er båndtvang betyr ikke at det er en "båndrett". Jeg har tatt inn de relevante bestemmelser om vilkår for å ha hunden løs, og de relevante ansvarsbestemmelser nedenfor (det burde vel egentlig følge av sunn fornuft og folkevett). Når det gjelder aktsomhetskravet så kan jeg vel nevne at i alle tilfeller der en løs hund angriper et annet dyr (les: min hund som går i bånd) så vil det være snakk om uaktsomhet, og særlig når dette skjer i populære friluftsområder som sognsvann - der sannsynligheten for skade er betydelig høyere enn alle andre steder. Heldigvis er hunden min stor og har et tonn med hår utenpå huden, så det har bare skjedd en gang at jeg måtte ta han til dyrlegen etter en tur i skogen. Jeg glemte riktignok å få navnet til den ansvarlige hundeeieren så jeg måtte betale dyrlegeregningen selv. Håper dette vil være en tankevekker for noen. Så kanskje jeg og hunden min en gang kan gå tur i skogen uten å bli angrepet av sinte hannhunder, eller er det rett og slett utopi? HUNDELOVEN § 3. Generelt aktsomhetskrav En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting. § 4. Alminnelige regler om sikring av hund. Vilkår for å la hund være løs Hunder kan være løse bare når de a) blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel. Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll. Hundeholderen skal påse at hunden ikke , hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette. Har en hund dette for vane, skal den bli holdt i bånd på steder som er åpne for allmenn ferdsel. Hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det er barn, for å hindre slik kontakt mellom hund og barn som barnet eller voksne som følger barnet, ikke inviterer til, og for å forebygge at barn blir skremt. Om nødvendig skal hunden bli satt i bånd eller holdt tett inntil hundeholderen. § 27. Erstatningsansvar Om erstatningsansvar for skade voldt av hund gjelder det som følger av andre lovfestede og ulovfestede regler, bl.a. skadeserstatningsloven § 1-5 om ansvar for dyr og reindriftsloven § 29 om hunder. § 28. Straff Med bøter eller fengsel inntil seks måneder og bot straffes en hundeholder som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 4-7 jf. § 9 eller forskrifter eller enkeltvedtak etter §§ 6, 7, 11, 12 eller 13 annet ledd bokstav a til b. Offentlig påtale skjer bare når det finnes påkrevd av allmenne hensyn. Med bøter eller fengsel inntil seks måneder og bot straffes en hundeholder som forsettlig eller uaktsomt unnlater å forebygge eller avverge at hunden rettsstridig a) angriper eller skader person, jager, angriper eller skader dyr, eller c) ved støy eller på annen måte volder urimelig ulempe for øvrig. SKADEERSTATNINGSLOVEN § 1-5. (ansvar for dyr) 1. Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg. 2. Eier og innehaver av hund eller ville dyr som holdes i fangenskap, plikter uansett skyld fra sin side å erstatte også tingskade som dyret volder. 3. Ansvar uten skyld for skade på person, klær eller bruksting som nevnt i nr. 1, gjelder ikke så langt skaden er dekket av en motorvogns trafikkforsikring. Ansvar uten skyld etter nr. 2 gjelder ikke skade som hund volder på annen hund eller motorvogn. 4. Skade som voldes av dyr og som ikke går inn under bestemmelsene om ansvar uten skyld i nr. 1 til 3 ovenfor, plikter eier og innehaver å erstatte dersom han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade. 5. Bestemmelsene i paragrafen gjør ikke noen endring i de særlige regler om ansvar for dyr som er gitt i annen lov eller det ansvar uten skyld som følger av alminnelige erstatningsregler.

Kirkja (2032 m.o.h) ser ått vår fæle overraskels nukk itte ut som en kjørrkje. Den sjår meir ut som ei haitann: Spiss og me' tilsinelatend overheng på nordsia. Hå'nner 'n står ved foten og skuer opp skulle 'n aldri tru at 'n hå'nner toppen. Mæn hå'nner 'n fisst er på toppen, skulle 'n aldri tru at 'n en gonng sto ved foten. Og hå'nner 'n står i midten...... Neggu vi drit i midten.