Mitandi

Hm- vet ikke om de er nye i den forstand at de ikke har vært på markedet før....men de var i hvertfall nye for meg. Syns de burde tåle mer enn noen få toppturer... mvh Mitandi

Hei SWIX har produsert et par nye, fancy staver med langt skaft: http://www.swix.no/eway/default.aspx?pid=278&trg=MainPage_6117&MainContent_6179=6117:0:24,3026&MainPage_6117=6148:31160::0:6146:3:::0:0 Jeg testet disse i Jotunheimen - og her er resultatet: http://www.mitandi.com/filmer/temafilmer/skistaver/ Dog må nevnes at stavene er ultralette og gode å gå med - hadde bare korken holdt seg på plass! Har andre hatt tilsvarende opplevelser med disse stavene? PS - film og bilder fra turen + turbeskrivelse er på vei! Det var 4 STRÅLENDE dager i telt på Tverråbreen i Jotunheimen og bestigning av 8 stk 2000-metringer... mvh Mitandi

Dette var en flott tur - og bildene finner dere her: http://www.mitandi.com/filmer/alle_filmer_-_andres_turer/lomseggafsg07/ Jørn Hilstad var turleder og han har sikkert mye å tilføye til denne turbeskrivelsen... klem, Mitandi

Hei sann! Godt å se at Rødtopp og Kristin drar opp jenteandelen i dette forumet! Og gla blir jeg når folk blir inspirert av filmene våre. Halve gleden med å være på tur er at turminnene kan deles med andre! Rødtopp: Gleder meg til ny fjelltur i helga! Det skal bli flott å filme mens sola går ned over Galdhøpiggen og toppene rundt mens vi og nyter de siste solstrålene fra bre-campen vår... Jeg tar med det ORDENTLIGE videokameraet for sikkerhets skyld... klem - Christin

Dette var en nydelig tur! Jeg dro med bussen fra Oslo til Tyin. Herfra lot jeg meg litt motvillig frakte med beltebil til Fondsbu. Blide Solbjørg ønsket velkommen, og jeg fikk sovesalen helt for meg selv. Glad og fornøyd våknet jeg til en nydelig dag. Først ute av hytta kl 08:00 la jeg i vei på ski over Bygdin. Det var en deilig følelse å kjenne skia gli godt på Blå Extra innover. Ved bakkene var det på med feller og etter å ha rundet østsiden av Oksedalshøe begynte jeg å bli litt sulten. Gravde en god snøgrop i le og slappet av i sikkert 30 minutter. Bare satt og så på Sjogholstind. For en fred. Det var jeg og fjellet - mutters alene. Videre opp i lia traff jeg på "reinsdyrflokken". De var sikkert over 40 stykker. Jeg tuslet gjennom mylderet av ski og staver, sa hei og fortsatte oppover. Tåka hadde lagt seg, så jeg gikk på GPS oppover nordvestryggen. Reinsdyrene gikk opp litt mer mot vest, og jeg traff dem igjen på toppen etterpå. Veldig trivelige folk! Vindsekk og snøgrop på toppen. Jeg hadde bestemt meg for å vente til skyene forsvant. Og ganske riktig - da de ivrige reinsdyrene begynte å kjøre nedover kom sola og verden ble en helt annen. Weeeha! Filmen sier vel det meste. Søndagen var skyfri og helt vindstille og det var fantastisk å tusle over Tyinvannet. Jeg slo følge med et av reinsdyrene - Tomas. Han hadde gnagsår og staket seg over. Imponerende! Det endte med at jeg fikk haik helt til Sandvika av ham og de to andre trivelige karene han gikk sammen med (og jeg er så sinnsykt dårlig på navn, så beklager ;o). Hvis dere leser dette - takk for turen igjen! Jeg tok meg goood tid på turen - men det er sikkert mulig å "skiløpe" til topps på 3-4 timer og ned igjen på 1,5-2 timer. Se turfilmen her: http://www.mitandi.com/filmer/2007/galdeberget07/ Klem fra Mitandi

Godt å se at det er flere gærninger der ute...;o)

Fine bilder du tar! Her er noen navn (tror det stemmer)... klem - Mitandi

Det programmet som gikk var visstnok i reprise... Se intervju med Tormod og Cato Zahl P her: http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/91968 Det er også litt om snøskred ca 27:20 uti sendingen. klem til min turvenn fra Mitandi ;o)

Nr 1: Hjelm er smart fordi det hindrer at du får stein i skallen. Nr 2: Det er kvalmt når "naturforståsegpåere" tar helikopter til topps på norske fjell. Nr 3: Ja, det går an å gå/klyve til toppvarden på Stetind uten klatreutstyr. Men tenker du konsekvens bør du sikre ved de "forbitrede takene". Du bør også kjenne deg selv og dine turkamerater såpass at du vet at ingen kommer til å "psyke ut" og sette seg selv eller andre i fare. mvh Mitandi

Jeg har gleden av å kjenne Randi. Det er litt av ei dame. Hun tok Everest som en vanlig fjelltur. Uten alt sirkuset som vanligvis følger med. Har stor sans for "den enkle fjellånden" fremfor "kommersialiserte opplegg". Tips til deg som liker å ferdes utenfor sti og varde: Randis første virkelig høye fjell var Mt. Margherita i Rwenzori/Månefjellene, Uganda. mvh Mitandi

Jeg syns det er mye nyttig læring i det som her sies. Særlig for Spiterstulens del. Derfor har jeg sendt dem en mail med link til denne diskusjonen slik at de kan få mulighet til å forbedre seg. Syns det var mest "fair" - og håper det var ok for dere som deltar i denne samtalen. mvh Mitandi Mailen til spiterstulen: Hei Spiterstulen Jeg tenkte dere kunne ha glede av å dra lærdom av erfaringene til noen tidligere gjester på stulen. Ikke misforstå - det er definitivt mye positivt å si om Spiterstulen. Men alle kan bli bedre. Heller litt raus enn alt for firkantet! Da blir gjestene rause tilbake og sprer positiv omtale til andre. Det er min erfaring. Nedenfor er link til en diskusjon som pågår på www.fjellforum.net i disse dager. Jeg mener vi som skriver bør la dere som driver stulen få innsyn i hva som skrives, slik at dere får muligheten til å gjøre noe med det som kan forbedres. Ellers ville det ha minimal effekt å diskutere slikt på nettet. Ekstra imponert blir jeg selvsagt dersom dere på stulen velger å ta del i diskusjonen og drøfte hva som kan gjøres for å bedre situasjonen. Jeg er veldig glad i fjellene rundt Spiterstulen og har ofte tenkt at "hit skulle jeg gjerne tatt med den og den...". Men så har jeg altså nølt på grunn av at jeg har hatt nokså blandede erfaringer. Når dette er sagt vil jeg poengtere at jeg er positivt overrasket over at dere har gitt bedre service og har hatt mer glimt i øyet det siste året. "Den lyse damen med det korte håret" er definitivt stulens gledesspreder. Jeg håper stulen vil bemannes med flere av hennes kaliber i årene som kommer. Vennlig hilsen Mitandi / røyskatten / blondie Her er linken: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8196&highlight=

Hei folkens Torsdag 5 april dro Bjørn og jeg til Spiterstulen, spente på pulk og labbet i vei til foten av Heilstugubreen. På venstre side fant vi ly for vinden og slo opp teltet. Real turmat sto på menyen, men da vi fant ut at vi hadde kjøpt med feil gassflasker til brenneren ble det Real turmat bladet ut i urte-te og honning fra termosen (?!) Forøvrig var det delilig å ligge dypt nede i soveposen med bok og hodelykt mens vinden ulte over oss. Tissepause midt på natta avslørte stjerneklar himmel - og forventningene til dagen derpå begynte å stige. Vinden ble sterkere jo lengre opp på breen vi kom. Vi hadde grei sikt "mellom kastene" - vi så bl.a de vestre Memurutoppene over oss på venstre side. På toppen av breen skrådde vi over og kom oss opp den siste kneika og opp på sadelen mellom nestsøre og Store Heilstugutind. Her satte vi fra oss skiene og tuslet først opp på Store. Det var enkelt å gå opp - vi hadde knapt bruk for isøks. Utsikten var heller dårlig, og det blåste sterkt. Men jeg har opplevd tettere tåke før, så det var faktisk ikke så verst Nede ved skiene bar det inn i vindsekken til lunsj. Greit å spare neste oppoverbakke til å få varmen i tær og fingre igjen! Ryggen opp til nestsøre var også enkel, men her var det greit med isøks. Litt isete noen steder, men stegjern var overflødig da det var nok av mykere snø rundt som gav oss andre akternativer. Fra toppen var det en fin rygg sørover og flott utsikt mot Store som vi nettopp hadde vært på. Jeg innrømmer det gjerne - jeg er litt pysete på kalde vinterturer. Jeg blir rett og slett gretten når jeg fryser Jeg har ca 10 telt-netter vinterstid hittil. Bjørn har sikkert 150; både fra militæret og på fjellsport-turer. Og han fryser nesten aldri. Han går i tynne handsker når jeg har vindvotter opp til albuene... Jeg tror ikke han var spesielt imponert over meg, men jeg har en ambisjon om å bli flinkere til dette med tiden; både utstyrsmessig og mentalt... Gleder meg til neste vintertur! De blir jo bare bedre og bedre jo mer jeg lærer. Tips: Det var veeeeldig deilig å komme ned til perfekt avkjølt boks-øl i teltet. Først delte vi en. Så så vi på hverandre: Ingen vits i å ha mer enn nødvendig å dra på videre... Der forsvant den andre. Og så forsvant vi nedover til Spiterstulen mens vinden fortsatte å ule over breen. Nå har sikkert snøskavlene fått perfekt form til neste gang vi kommer opp... Se turfilm og bilder her: www.mitandi.com Klem - Christin

Hei sann Generelt har Spiterstulen god mat, ok pris og greie rom/fasiliteter. Men betjeningen er jeg litt usikker på. Den yngre damen med kort lyst hår som ser ut til å drive stedet er kjempehyggelig og veldig behjelpsom og blid. Takket være henne ble vi (for første gang på mange år) kjempepositivt overrasket - og vi bestemte oss derfor for å komme tilbake nå i påsken. Men da var ikke velkomsten like hyggelig. Den lyse damen var definitivt like blid og imøtekomende, men den eldre var slett ikke enkel å ha med å gjøre. Da jeg hadde hentet lommeboken og kom til resepsjonen for å betale for parkering, spurte hun om jeg hadde tenkt å stikke av fra parkeringsregningen. Jeg ristet sjokkert på hodet og viste henne lomeboken. Da sa hun at det var temmelig dumt av meg å glemme igjen lommeboken i bilen. Det må man kanskje kunne si seg enig i - men jeg hadde tross alt hentet den på rekordtid...? Vi ble også tilsnakket av en mann fordi vi slo oss ned ved peisen. Det pleier man jo å kunne gjøre på de fleste hytter i Jotunheimen, og vi så ikke noe skilt...? Men - sa han - vi måtte ikke skygge for peisen for de andre gjestene. Er det bare jeg som er sær - eller er folket på Spiterstulen litt humørsyke? Det var riktignok dårlig vær - men ikke verre enn at det må gå an å behandle folk på en hyggelig måte? Jeg skulle ønske jeg slapp å se sure ansikter når jeg gla og fornøyd kommer meg til fjells. Til sammenligning må jeg trekke frem Fondsbu og Solbjørg som alltid tar så godt imot folk. Hun synger, leser dikt og gir av seg selv på en utrolig flott måte. Hun har skjønt noe viktig: Det er ikke bare magene som trenger fyll - det gjør hjertet også! Klem - Christin

Her ble det jammen fart i diskusjonen. Flott! Nå kommer påsken. Ta frem et hvitt ark og sett opp individuelle mål som sparer miljøet. Da er sjansene større for at du virkelig gjør noe med det! Og hvis du gjør det er det større sjanse for at andre blir inspirert og gjør det samme. Har du barn er det ikke dumt å lære dem opp til at det finnes andre gleder enn å shoppe... Mine tiltak hittil: - gå lengst mulig med turutstyr som fremdeles funker greit - ta sommerferien i Norge (unngå fly) - ta buss/tog til fjells hvis mulig - sette lapp på postkassa: Jeg vil ikke ha reklame - ikke pusse opp hvis jeg ikke må. Heller bruke tiden på tur/opplevelser - ikke kjøpe ting jeg ikke trenger - droppe julegaver til voksne: heller gi opplevelser/overraskelser - sykle eller ta T-banen til jobben så mye som mulig - har bestemt meg nå: jeg bygger ikke hytte på fjellet likevel. Leier heller på åremål - det står utrolig mange fine tomme hytter rundt omkring. Vil bruke tida på nye turmål - ikke beising og snømåking. (Hvis noen er interessert i rimelige hytter på åremål i Valdres har jeg kontakter - send gjerne en mail!) PS. Dette nevnte jeg ikke for å skryte, men for å spre ideer ;o) Gikk forresten alene til Galdeberget forrige helg. Nydelig tur. Se bilder/film her: http://www.mitandi.com/ God Påske alle sammen! Klem - Christin

Kjære friluftsvenner I kveld så jeg første del av dokumentarserien "Planeten" på NRK1 (se omtale nederst) + standpunkt på NRK1. Jeg har vært bekymret lenge, men nå begynner det å ta av. 96 prosent av jordens overvåkede isbreer minker i størrelse. Om få år har vannet fra breene i Himalaya minket så mye at folk i området får problemer med å leve av det de dyrker selv. Mange blir miljøflyktninger - de må rømme til andre steder hvor det er bedre livsgrunnlag. Det at vi mennesker kommer til å få problemer med å overleve er skummelt nok. For meg som elsker natur, fjell og friluftsliv er det like ille å se at naturen ødelegges. Hvis jeg får barnebarn - kommer de til å kunne vandre på breene i Jotunheimen? Kan de gå på ski til topps på Galdeberget og føle gleden over å bare være til? Nå er tiden moden for å handle. Vi har sett nok TV-programmer og debatter. Vi VET nok. Det er riktig at ikke alt kan påvises med tilstrekkelig "vitenskapelige bevis". Dog mener jeg at indikatorene er klare nok. Vi har ikke tid til å vente på flere bevis - da kan det være for sent. Jeg er lei av ordene VI, ANDRE og MYNDIGHETENE. Jeg er lei av "liksom/verbal-miljøforkjempere" som foreslår tiltak som a) ikke berører dem selv ikke medfører at de må endre sitt forbruk og sin måte å leve på. Jeg utfordrer herved meg sjøl og deg som leser dette til å komme med konkrete forslag: 1) hva kan du/jeg gjøre for å bidra til et bedre miljø 2) hvordan kan du/jeg påvirke flere til å gjøre det samme Omtale av programserien "Planeten": http://www.nrk.no/programoversikt/tv/p.sg?p_otr_prog_id=KTCO50000505&p_otr_sendedato=20070327 Klem - Christin

Hvis du følger Geitåe fra Netosætre og tar vestover til Høybreavatnet skal det være greit å skrå seg opp på sydryggen fra Høybrean. Mye snø nå, så sikkert greie forhold på breen. Selv har jeg gått til toppen fra Tulsbu... Mitandi

Et litt filosofisk svar: En toppentusiast er en person som lett blir lei av ståk og mas i lavlandet og søker til høyden for å se tingene i perspektiv. En skikkelig toppentusiast gjør også mye sprøtt for å nå sine mål - og for å ha det gøy og trivelig underveis til målet. Toppentusiaster syns at fjellet gjør livet mer spennende og at det man lærer underveis hjelper en å mestre utfordringer i lavlandet. Dessuten blir man mer kjent med seg selv - både på godt og vondt. Denne kunnskapen gjør det enklere å være mer bevisst på hvilke styrker man har - og hva man bør jobbe mer med. For eksempel må undertegnede øve mer på å sove under blikktak på 3800m høyde i afrikas indre ;o) Altså: Toppturentusiasme er kilde til pur glede og - en mulighet til å vokse som menneske. Dersom man har gode venner å dele opplevelsene toppentusiasmen med, blir effekten desto større. Rødtopp og Langbein Rise - takk for motiverende turfølge og (som regel) smittende entusiasme ;o) Dere setter en ekstra spiss - både på toppturene og livet forøvrig. Klem - Blondi ;o)

Langbein Rise, Rødtopp, Mitandi, Kjersti Reinsnos og Alpe-Yannic reiste fra Oslo kl 07:30 via Hønefoss. Nesten fremme ved Sperillen sto skilt til Vikerfjell. Vel gjennom bommen bar det videre opp til skianlegget hvor vi parkerte. Målet var Jøranfisen - http://www.kjentmannsmerket.org/Joranfisen.htm Dette var helgen da Birken ble avlyst for første gang på 70 år - og vi skjønner hvorfor. Til og med her på Vikerfjell blåste det friskt! Men bortsett fra vinden var været upåklagelig - nydelig sol og deilig lunsjplass i ly av store trær. Klister og atter klister - nydelige spor innover og fantastisk utsikt. Bare Gunn og Are var målbevisste nok til å bestige Jøranfisen - vi andre fikk SMS fra toppen: "Her er det storm i kastene"... Denne turen anbefales! Se film og turbilder her: http://www.mitandi.com/ mvh Mitandi/Blondie/Røyskatten

Les interessant artikkel ved Svein her: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/gudbrandsdalen_og_lillehammer/1.1905769 Mer informasjon om Rwenzori: http://www.mitandi.com/uganda/ Hilsen Christin

.....og nå er turfilmen klar: http://www.mitandi.com/xdiversesider/film__lom07/ klem Blondie ;o)

Vi dro på tur med Fjellsportgruppa i Storebrand. Fra Grua stasjon gikk turen inn til Katnosdammen for overnatting. Hadde med hunder og pulk - det var nydelige forhold. Vi møtte Erik, Runa og Pål på Katnosdammen. De imponerte i Trivial Pursuit! Håper på mer "ekstremvær" som det står i avisene - da blir det mer snø! Turbilder/film: http://www.mitandi.com/ mvh Christin

Jeg har sagt det før og sier det igjen - ta turen til Rwenzori. Organiser alt selv. Her er det jo nesten ikke folk, og det er fantastisk flotte alpine topper som er omkranset av breer! Selv uten toppene er dette et fantastisk flott botanisk eventyr med planter og blomster i alle farger. Jeg har bodd i fjellene i 4 år (derav navnet Mitandi) og har gått rundturen 2 ganger. Ved siden av Jotunheimen er det Rwenzori som står mitt hjerte nær. Kilimanjaro er et fint fjell, men en "turistkarusell" som jeg syns koster mer enn det smaker. Les mer om Uganda her: www.mitandi.com Se filmer fra Rwenzori her: http://www.mitandi.com/bildegalleri/ Go tur - uansett hvor turen går...;O) hilsen Christin

Vinter: - tur til Tomashelleren (jotunheim) - tur til Yksendalsbu (jotunheim) - fondsbu - olavsbu - galdeberget - langskavltind - uranostind (adkomst fra nordsiden) Sommer: - knutshø - spiterhøe - besshøe - tjørnholstind - knutholstind (adkomst fra nord -gjendebu) - vesle galdhøpiggen (ingen folk!!) puh! Det er så mange fine turer.... Kjøp denne boka - "bbelen" for alle fjellinteresserte: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1594397 Film & bilder til inspirasjon: http://www.mitandi.com/bildegalleri/ Klem - christin

120 cm er bra. Bruker sjelden mine 60cm slynger. Ta et klatrekurs. Da lærer du i praksis hva du trenger. Mange bra tips i denne boka: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=145474 Christin - www.mitandi.com

Jeg vil bare på tur. Hvis noen har gått en kul tur syns jeg det er fint å få en beskrivelse - enten det er her i Fjellforum, på TV eller....hvor som helst. Om det er Skog eller Skaug som har gått turen er irrelevant. Jeg samler på turer og fine opplevelser. På hver tur fyller jeg opp "gledeskontoen" min. Oppturene kan jeg tære på når livet byr på nedturer (det skjer jo av og til). Jeg har hoppa av "skryt-av-hvor-tøff-du-er"- toget. Får ikke lenger dårlig selvtillit av å høre om andres toppbestigninger - tvert imot! Andres turhistorier inspirerer meg til å innrette livet på en slik måte at jeg kan dra enda mer på tur. Jeg lever jo bare en gang. Dette med å nå sitt turmål sitter mellom øra. "Det ække åssen du har'e, men åssen du tar'e som teller", sier Randi Skaug. Jeg har veldig respekt for Randi. Men hører ikke så mye om henne, men jeg har aldri glemt hva hun sa om å bestige Everest: "Det viktigste er å ta det som en tur". Min oppfordring til alle: Dra på de turene dere har lyst på. Ikke ha så voldsom respekt for hva andre sier er lett eller vanskelig, trygt eller farlig. En gang var også de nybegynnere. Den eneste måten du kan ha ekte glede av turene på, er å samle deg egne erfaringer. Bare prøv deg frem! Kjøp ei isøks og et par stegjern. Du kan hvis du vil! Håper våre turbeskrivelser på www.mitandi.com inspirerer dere til å dra på tur i 2007. Godt Nytt År! Klem fra Christin www.mitandi.com