Larsen

Jeg liker ikke navnet Sauen. Det gjør heller ikke så mange av de andre som er mye i området.

Det skal selvfølgelig være KNT (Kristiansund og Nordmøre Turistforening). Beklager at jeg skrev KOT.

Både Innerdalshytta og Renndølsetra er privare betjente hytter som inngår i turistforeningens rutenett. På Innerdalshytta ble det bygd ny hytte i 1989. Det er denne bygningen som nå huser den betjente hytta. Den gamle Innerdalshytta er leid bort til KOT (Kristiansund og omegn turistforening). Denne bygningen er restaurert og gjort om til sjølbetjent hytte drevet av KOT. De to bygningene ligger bare hundre meter fra hverandre og gjester på den sjølbetjente hytta spiser ofte mat på den betjente hytta.

Mitt poeng er at et papir på gjennomført seminar ikke nødvendigvis kvalifiserer til å ta seg betalt for div. tjenester i fjellet. Kanskje kan de "boka", men jeg har sett altfor mange eksempler på at kompetansen stopper der. Status som Nortind eller NF er ingen garanti for at du får det du betaler for. For meg synes det som om godkjenningsordningen speiler teoretiske kunnskaper mer enn erfaring og praktisk dyktighet.

Førere, guider, Nortind og NF-instruktører kan "boka", men er ellers ikke dyktigere i fjellet. De kvalifiserer seg til sine titler på innendørs seminarer der de diskuterer de mest imponerende metoder og snakker om fjell og turer med store ord. Vær ute, ta noen turer til fjells, og du er snart like erfaren og dyktig som Nortind og NF.

Innerdalsportløpet fra Nerdal ti Sunndal til Lønset i Oppdal går gjennom Innerdalen, vanligvis palmesøndag. Mest utsatt for ras er under Y-en i nordflanken på Storsalen. Hvis mulighet for rasfare, hold dalbunnen og kanskje også litt opp i skråningen til venstre.

I årenes løp er det klatret mye i Snøhetta-massivet og ellers på Dovrefjell om vinteren. Snøhettatraversen er klassikeren, den er også soloert om vinteren. Ellers er renna fra Kjelen og opp i skaret mellom Hettpiggen og Sørtoppen klatret, det samme er renner fra Svånådalen og opp på Svånåtind, opp på Langvasstind fra øst, opp på Langvasstind fra Svånådalen, Larstsind fra ryggen mellom Vesttoppen på Snøhetta og Larstind, opp på Larstind fra Larsbotn, opp på Skredhø fra Vesle Svånådalen, o.s.v., o.s.v. Det er også klatret brukbare vinterruter mange andre steder på Dovrefjell.

Nordpilaren på Gjertvasstind er mye lettere og raskere unnagjort enn det føreren antyder.

Traversen fra Mannen til Sentraltind (Maradalsryggen) er ikke løsere enn mye annet i Hurrungane - eller Jotunheimen forøvrig.

Stress ned. Mange har allerede gått mange forskjellige varianter opp på Maradalsryggen fra Midtmaradalen. De fleste er enkle, andre er verre. Opp på Jernskartind fra Jernskaret er det ikke 5- og 6-klatring som en her antyder, men et lite opptak 5- i starten av den ca. 40 m taulengden. Resten er vesentlig enklere.

Mange næringsforeninger og turistbedrifter kjører opp skiløyper i terrenget. De gjør det som et tilbud til sine gjester. Prepareringskostnadene er selvfølgfelig innbakt i prisen som gjestene betaler for opphold med full pakke. Andre blir bedt om å betale løypeavgift for være med på å finansiere et tilbud som de benytter seg av, selv om de ikke har bedt om oppkjørte løyper i sitt gamle turterreng. Dette er privatisering av skog og fjell som tidligere var gratis tilgjengelig for alle. Løypeavgiften varierer sikkert mye fra sted til sted. Jeg har sett tendenser blant enkelte førere både på Storen og Nigardsbreen som peker i samme retning. De sier de har førsterett til Heftyes Renne, og stakkars den brevandrer som ikke kommer seg ut av førerruta på Nigardsbreen når føreren kommer med sine turister. Ennå har kanskje ikke førerfirmaene signalisert en slik holdning, men det er vel bare et spørsmål om tid før også firmaene krever førsterett til fjell og breer der de opererer. Moskussafariene på Dovrefjell er et nytt førsøk på å privatisere og kommersialisere fjellet. Både det lokale forvaltningsorganet Dovrefjellrådet og firmaene som tilbyr moskussafarier prøver å skremmer med at moskusen kan være farlig. Derfor må ferdsel i området frarådes hvis man ikke er med på en betalt tur med en godkjent moskusguide.

Via ferrata betyr privatisering av utmark og ferdselsforbud for de som ikke betaler avgift. Slik det har blitt på Nordkapplatået og i stadig flere preparerte skiløyper. Tendenser til noe lignende ser vi på populære breer og fjelltopper der førerfirmaer har etablert seg.

Som allerede skrevet, Tindegruppa, Fjellsportgruppa, Turistforeningen, naturveneorganisasjoner og flere privatpersoner protesterte mot etableringen av Via ferrata på Munken da planene ble presentert for ca. 10 år siden. Men forgjeves. Kommunen tenkte kortsiktig næringsvirksomhet og tillot svenskene å bolte opp en Via ferrata mot toppen av Munken. Selvsagt syntes Tindegruppa det var synd å ødelegge den klassiske klatreruta Munkesvaet, men hovedargumentet for Tindegruppa var likevel at en Via ferrata opp Munkesvaet ville være et brudd på norsk friluftstradisjon og en ny fastinstallasjon i norsk utmark - og ikke minst en privatisering av et område som har vært fritt for allment bruk i alle år.

Via ferrata på Munken ble etablert etter store protester fra Tindegruppa, Fjellsportgruppa og flere naturvernorganisasjoner. Via ferrata starter på samme sted som den klassiske klatreruta og har stengt av innsteget med port og gjerde. Gå derfor forbi og enten gå videre opp klatreruta eller gå via ferrata. Du betaler ikke ei eneste krone for noen av delene.

Midttoppen på Skarjell i Innerdalen.