fumigatus

På 8.2.2018 den 6.45, Mareng skrev:

Så med mindre noen kan komme opp med en god kilde, blir dette som påstanden fra mor om at man blir syk av å ikke ha varme ullsokker på bena eller at man blir syk om man blir våt i regnet...

Hei unger  (meg til ungene mine: "det er greit å være litt sta, men dere trenger ikke være atale"). 

Nå er det faktisk slik, at hvis man fryser så blir man syk. Hvis man bare fryser på beina men ellers er varm, kan man også bli syk. Kanskje fordi studier har vist at hvis man er kald på føttene, så synker temperaturen i neseslimhinnene med noen grader. Til noe sånt som 33-35 C, noe som er optimal veksttemperatur for det vanligste forkjølelsesviruset vi har, Rhinovirus (bare å google i vei). Mao: kalde føtter -> kald nese -> oppblomstring av Rhinovirus -> forkjølet. Hør på mor, bruk ullsokker og god tur  

https://academic.oup.com/fampra/article/22/6/608/497956

Hei igjen fjellfolk og naturvernere. 

Hvis noen ønsker litt bensin på bålet, eller ganske enkelt bare mer kunnskap om hvor dårlig stelt det er, anbefaler jeg denne:

Hei. Jeg er veldig enig i at det viktigste er at hagla passer. Er en som skyter ganske mye, så er jeg selvfølgelig det. Men det er et forhold som kanskje er underkommunisert, og det er noe som kalles "våpenkjærlighet". Det kjennes annerledes ut å skyte med et kvalitetsvåpen sammenlignet med en billg børse. Det er annerledes å ta på, holde, pusse og ganske enkelt bare eie et "eksklusivt" våpen. Skyting er i stor grad en mental greie, og man skal ikke se bort i fra at man vil bli mere motivert, trene mer og ganske enkelt skyte bedre med et dyrt våpen enn en billig tyrker. Så det koker vel ned til hva man har råd til. 

Når det er sagt, jeg er stor tilhenger av å kjøpe våpen brukt. De aller fleste som eier dyre våpen tar veldig godt vare på dem. De blir egentlig bare bedre med åra med riktig pleie. En brukt, men godt pussa kvalitetshagle er ganske sikkert et mye bedre kjøp enn en ny, billigere hagle.     

Hei. Det er et litt vrient spørsmål du stiller, men vi kan jo filosofere litt rundt det. Du fortjener svar. Jeg er en bikkjemann og jeger som pr i dag har en liten og en stor KV. Hvis mitt mål hadde vært å få de til å sitte stille på post i timer og forholde seg stille og rolig hvis det skulle komme et rådyr spankulerende forbi ville jeg satset 110% på grunndressur. Det beste hadde sannsynligvis vært å preget den i reelle situasjoner fra den var 2 til 3-4 mnd gammel, men det er nok vanskelig å gjennomføre. Mye trening på å finne roen og holde seg rolig, gradvis lengre perioder, i terrenget. Noe jeg i og for seg gjør allerede, men ikke med intensjon om å ha bikkja med på post. Med god dressur er det meste mulig, og min voksne hund stopper på kommando mens den løper etter katta til naboen. Eller ett rådyr i skauen for den sakens skyld. Som fuglejeger har det vært mitt fokus. Men veien til suksess er å få en generelt så lydig hund som mulig. Grunndressur og god kontakt med hunden mao. Med utpregete jakthunder tror jeg dette krever mye erfaring og en solid dose trening. Og i hvert fall med fuglehunder er jeg av de som tror det er nærmest umulig å lykkes kun med positiv forsterkning. Mest positiv forsterkning, men også korrigering, evt langline og en sjelden gang "fysisk kontakt". Mulig det er lettere med "ikke-jakthunder", men det er noe med å velge hvilke kamper man skal kjempe, så jeg foretrekker å la bikkja bli hjemme hvis det er noe annet enn fugl jeg skal jakte.     

Jeg var fire måneder på loffen i Afrika for noen år siden. Brukte kun men konsekvent et pumpefilter. "Firstkit" eller noe slikt. Husker ikke helt. Her hjemme bruker jeg ofte Sawyer filter når stillestående vann. Tenker vel at piller og kull er ut. 

På 23.5.2017 den 18.28, Gittiamo skrev:

Jeg har kjørt daglig i Maridalen og også bodd der. Og ergo sett mye stygg sykling og rulleski. Og fått heftig hjerteklapp mer enn en gang. 

Artig at du nevner Maridalen spesielt. En vei jeg oftest kjører, ofte sykler, eller på annet vis ferdes hver eneste dag. Tidvis er det sinnsyke tilstander. Jeg prøvde å telle en gang, fra Brekke til der Sandermoseveien tar av (ca 5 km). Mista tellingen da jeg runda 180 syklister, og da ignorerte jeg folk på rulleski, ridende, til fots, joggende osv. Det er liksom ikke bare snakk om å ta det rolig, men det hele blir en øvelse i konsentrasjon og kontinuerlig vurdering av overraskende situasjoner. Jeg skjønner det er fint å sykle på denne strekningen og det er bra folk gjør det. Men må dessverre si jeg opplever en nær total mangel på hensyn fra "myke" trafikanter til oss som må kjøre denne strekningen. Kommunen har hengt opp en digert skilt ved inngangen til Maridalen med oppfordringen "Del Veien". Det blir tagga ned eller vandalisert hvert år av noen som åpenbart ikke skjønner en dritt. Hensyn til andre er selvfølgelig det eneste som gjelder. 

Vedr. det med å sykle flere i bredden. Jeg mener bestemt det står i lovverket at det er lov, bortsett fra hvis veien er smal og uoversiktlig og potensielt farlige situasjoner derfor kan oppstå. Jeg tror det unntaket ofte blir glemt. I Maridalen blir det alltid glemt.  

Tips ja. Glem telefonen. Et lurt, generelt turtips er å legge ruta utenfor mobildekningen. Den siste villmark. 

Men helt konkret. Ta turen til Reine og ferga til Vindstad i Kjerkfjorden. Derfra kan du feks gå over til Hermannsdalen, uten å møte andre enn Huldra. Det er ikke kødd, jeg har gjort det selv. Et utrolig sted, fortsatt ganske urørt tror jeg. Og så har du jo Hermannsdalstind rett syd/vest for "stranda". Lofotoddens høyeste er et must hvis du er sprek og fri for høydeskrekk. 

Alternativt fra Å. Ut gjennom skaret bak Å-vannet til Refsvika. Hvis de har begynt å selge tørrfisk på klingende italiensk der, begynner jeg å grine. Men de har ikke det. Det er for langt å gå. 

Mitt tips for å få en så naturfasinerende tur som mulig er å komme seg ut på yttersia. Der er det mindre tilgjengelig og mindre folksomt. Bare glem telefonen. 

Hei. Godt spørsmål av trådstarter. jeg forstår det er et dilemma. For å komme med egen mening først som sist, joda, det går absolutt an å være jeger og dyrevenn. Selvfølgelig. Og som nevnt, det er ganske sikkert en fordel. Om det går an å være naturverner og jeger derimot, det er mere usikkert. Jeg skal komme tilbake til det. 

Jeg har bedrevet veldig mye jakt de siste 10 åra. Men jeg vil også kalle meg for utpreget dyrevenn, treklemmer og en nær revolusjonær naturverner. Men til tross for alle timene jeg har brukt i skauen med børse og hund er ikke fryseren min full. Det skyldes ikke at jeg er en dårlig jeger eller skytter, men jeg velger å moderere meg. Å vite at tiuren sitter under furua ved myra gir meg like stor glede som at den ligger dau i fryseren. Det er aktiviteten som gjelder, ikke utbyttet. Så det relevante motspørsmålet til TS er hvorfor ønsker du å jakte? Vil du som mange andre (de fleste), skyte så mange dyr som mulig eller ønsker du "bare" enda en god grunn til å bedrive friluftsliv? (jeg skjønner av innlegget ditt at du neppe blir en "kjøttjeger"). Jeg vet at endel jegere utøver forsvarlig jakt. Men nakkehårene mine reiser seg når jegere, og da mener jeg de aller fleste, diskuterer naturforvaltning, rovdyrpolitikk og feks baglimit under rypejakten. Forståelsen for bærekraft, overskudd og sunn forvaltning ser ut til å være helt fraværende. Det er retten til å jakte som styrer alt. Det er en gjengs oppfatning blandt jegere i Norge at feks Ulv er en vederstyggelighet som må fjernes fra jordas overflate. Den er selvfølgelig en konkurrent, men argumentene som brukes er at det ser stygt ut når den tar feks elg, eller at den truer lokalmiljøet. Så dere hva slags gjeng som troppet opp fra Hedmarken foran Stortinget? Det var jegere rund baut. Og NJFF står dem bi.

Se også på problemet med synkende rypebestand. Det spiller liksom ingen rolle åssen bestanden er. Å innføre begrensninger/fredning er ofte upopulært. Det går jo utover jakta, kanskje den mest tradisjonsrike jakta vi har. Og skuffende mange gjør hva de kan for å felle den eneste rype de ser i løpet av en lang dag, sikkert en stegg til og med. De har jo betalt for kortet og krever å få noe igjen. At rypa ble rødlistet ble fullstendig latterliggjort på jaktforumet Kammeret.no

Hvis noen i det hele tatt, så ville jeg forvente at jegere var spesielt opptatt av naturvern, dyrevelferd, klima etc. Men jeg vil påstå at slikt engasjement er skuffende fraværende. Det er helt uforståelig. Også blant jaktfolket er vitenskapsforakt utbredt. 

Folk med økologisk samvittighet bør oppfordres til å ta jegerprøven og komme seg på jakt. Kanskje de kan utkonkurrere den primitive bermen?     

Den 24.12.2016 at 2.19, TomasOH skrev:

Har ikke helt lært meg å sitere deler av en tekst så svarer deg bare her @REs

 

Som turleder/guide/følgeperson og what not så (dette er et langskudd og flesteparten av leger vil være betenkelig med dette) kan du ta kontakt med din fastlege, forklare at du er turleder for større grupper i områder hvor det finnes jordveps(eller sett inn valgfritt dyr/innsekt som man kan få anafylaktisk sjokk fra) og deretter spør om å få utskrevet en EPI (Epinefrin)-Pen for å ha i i førstehjelpslommen din i sekken fordi du/dere beveger dere i områder uten mobilkdekning etc. 

Vet at det er fler som har gjort dette før de skal på langtur hvor de vet at noen i følge er allergisk og da har fått en EPI pen som turleder har på seg i tillegg til personen sin egen. 

 

Med god forklaring på hvorfor du trenger det, god dokumentasjon på at det du sier stemmer etc så kan du få EPI-pen selv om du ikke er allergisk selv. 

 

 

Og som du sier, man kan bli stukket 10000ganger uten at man får en reaksjon, men neste gang kan man få fullt utslag med i værste fall opphovnet strupe som stenger for lufttilførselen. 

Hei. Og god jul. Fornuftig innlegg dette. EPI- penn tror jeg de fleste leger skriver resept på uten å dille. Jeg hadde i hvert fall gjort det. 

Men stusser litt på oppfatningen at man plutselig skulle bli allergisk mot feks veps i voksen alder. Jeg tror, basert på kunnskap jeg fikk da jeg tok min doktorgrad i immunologi, at det er svært lite sannsynlig. Hvor vepsen stikker kan ha betydning for potensiell alvorlig reaksjon. Men at immunsystemet plutselig skulle "overreagere" på et stimuli det har vært eksponert for før er usannsynlig. Nesten alle som har tålt 1000 vepsestikk, er enten veldig gamle, eller tåler 1000 stikk til  

16 timer siden, Bay skrev:

Enten er du ekstremt lite fise-fin eller så har du aldri vært i områder med mye hjortelus Hjortelusen har panser som skall og lim under beina. Umulig å ta livet av og helt håpløst å børste bort. 

Og hvor trivelig er det når du får 30+ stykk  på deg og som kravler rundt

Hehe. Det kommer an på hvor man har fokus. Bare å konse maks på omgivelsene og det som skjer rundt. Når jeg er på skauen ignorerer jeg egen kropp 

Men, for å være litt seriøs; jeg har fått fullstendig panikk pga insekter to ganger i mitt turliv. Men da pga knott. En gang på telttur i skjærgården utenfor Bergen. Det var umulig å bli værende og jeg og en kompis endte på hotell og bar i Bergen sentrum etter å ha pakket leiren på rekordtid. Et udiskutabelt bedre alternativ der og da. Den andre gangen var i nord-Trøndelag på vei nordover. Etter å ha rømt og kommet oss i bilen turte vi ikke stoppe før vi kom til Bodø. Knott altså! Der har du en gjeng....  

Er det så ille da? Jeg synes dere er litt fise-fine. Enig i at de er irriterende, men jeg bare børster de vekk. Alternativt kniper dem i to. Har aldri blitt bitt såvidt jeg har merket, og i hvert fall ikke klødd i månedsvis. Kanskje det er en fordel å ha kort kort (og fett) hår? Jeg synes hele hjortelusgreia er overdrevet. 

Hei. Jeg har vært mer plaget av hjortelus i år enn tidligere. 90% av min utetid brukes i Nordmarka og i Ringerike (Holleia), men som lett allergisk mot stier eksponerer jeg meg nok mer enn de flest. Variert terreng, kratt og buskas med mange tegn etter hjortedyrs tilstedeværelse. Høsten har vært brukt til jakt, så "say no more".

Det snakkes i enkelte miljøer endel om tick borne diseases, med borreliose som favoritten. Bartonella sp. er også mikrober man risikerer å komme i kontakt med. Poenget med mange av disse "internett-mikrobene" (som de er blitt kalt av utskjelte debattanter med medisinsk-faglig bakgrunn), er at det er utfordrende å stille presis diagnose, og at symptomene er diffuse. Still dere, som sannsynligvis har et større friluftsliv-nettverk enn folk flest, spørsmålet: hvor mange kjenner jeg som sikkert har fått påvist borreliose/bartonella-infeksjon? Joda, det er noen. Men dette er ganske sjeldne greier. 

Personlig er jeg mer opptatt av å unngå sårinfeksjoner med vanlig stafylokokker og streptokokker (sårstell!) og muse-assosierte sykdommer (hantavirus, tularemi, rens drikkevann i utsatte områder!). Jeg innrømmer å bruke munnbind når jeg feier koia mi som gjennomkolonisert med mus. Og ikke minst risikoen for å bli kolonisert med multiresistente mikrober som alle (!) som reiser på ferie til syden generelt og Asia spesielt utsetter seg for. Helt uavhengig om man blir syk eller ikke. Et svært underkommunisert problem. Men dette er vel bare bensin på bålet, så kanskje best å ikke tenke på det i det hale tatt. Det er nok å engste seg for.   

1200,- spenn er billigste billett for to netter i eget telt slått opp ved siden av Kobberhaughytta? Det er sikkert noen som ler hele veien til banken    

Jeg trykker liker fordi jeg misliker. Naturtap er fullstendig uinteressant for moderne mennesker. Vi har mer enn nok med formueskatt, muslimer og feil størrelse på de indre kjønnsleppene. 

Haha. Dette er nettopp et av mine poenger. Diskusjonen er interessant, men bevar et minimum av kritisk sans. Jeg bruker Mammanett nesten daglig. Utrolig hva man kan finne ut av vha det nettstedet

Men for å være seriøs; folk får et problem, går til fastlegen som bruker 10 minutter på noen ganger å undersøke litt (ikke alltid), skrive en sykemelding og litt Voltaren elns. Diagnosen som blir servert svelges som sikker. Det hender jeg ikke tror på meg selv engang, for å si det slik. 

Hmmm. For det første vil jeg anbefale å ta det som "vanlige" folk og ikke-ekspert leger (som meg selv) sier med en klype salt. Anekdoter er ikke ensbetydende med sannhet. Går en vanlig, banal lidelse ikke over med iverksatt tiltak bør man vurdere om diagnosen er riktig. Det er mao tid for å oppsøke ekspertise. 

Generelt ved belastningsskader er det nok fortsatt riktig å gi følgende råd: Ro i en uke eller to. Gjerne med litt betennelsesdempende hvis mage og kropp tåler det. Så forsiktig opptrening, gradvis økende, innenfor smertegrensen. Tøyeøvelser, også innenfor smertegrensen, er lurt. Vurder også om utstyret som brukes (feks sko) kan være årsaken. Men igjen: feks et tretthetsbrudd må behandles annerledes enn en senebetennelse. Det finnes mange eksempler på feil tiltak pga feil diagnose. 

4 timer siden, Landsem skrev:

Du har vel heller ikke ansvar for pleietrengende som skal bringes fra A til B? 

Med all respekt. Utviklingshemmet er ikke synonymt med pleietrengende. Det er for drøyt til å være uimotsagt.

Jeg tenker dette bare er nok et eksempel på en turgruppe som ikke har klart å vurdere egen evner. Og at det er værre på et vis, med sandalturister som virkelig ikke skjønner bæret. Overmot er tross alt bedre enn dumskap.  

EDIT; det må innrømmes at jeg har blitt henta ut med helikopter selv. Herved inhabil

Enig med @bjojor. Det er kjempeflott at personer med begrensninger både utfordrer disse og at de får mulighet til å oppleve natur og friluftsliv. Men det er for alle, uavhengig av fysisk eller kognitivt funksjonsnivå, viktig å følge grunnleggende "regler". Her i landet kaller vi gjerne dem Fjellvettsreglene, og det er verdt å merke seg pkt nr 2. 

Nå vet vi alle som er vant til å ferdes på fjellet og i villmark, at uforutsette ting kan skje. Jeg antar dette er tilfelle for gruppen på Besseggen, og har uansett ikke innsikt nok til å mene noe som helst om akkurat den hendelsen. 

Problemet som er blitt særlig synlig i år, er vel heller at folk fullstendig uten forutsetninger eller innsikt, belaster redningstjenesten i så stor grad at det får konsekvenser for både beredskapen og økonomien. Trolltunga er det åpenbare eksempelet, div hendelser i Lofoten kan også nevnes. Er det åpenbart at situasjonen har oppstått pga manglende utstyr, forberedelse eller evne, synes jeg det er rimelig at forulykkete må betale for i hvert fall deler av redningsaksjonen. Burde ikke være vanskelig å opplyse om dette på forhånd.

Nordmenn som reiser til feks USA for å drive noen form for "ekstremsport" bør lese det som står med liten skrift i forsikringspapirene. Jeg gikk på trynet under fjellklatring der borte for x antall år siden. Fikk en regning på 1,4 mill i posten etter hjemkomst. Takk gud for at jeg hadde sikret med god nok forsikring.

Det må være mulig å opprettholde allemannsretten uten at vi gjør oss til naive idioter.      

Har nettopp vært igjennom samme vurderinger selv. Min gamle "hunde-gps" har sluttet å virke, og jeg brukte den uansett kun som vanlig tur-GPS. Min enkle research konkluderte med etrex20x eller etrex30x. Noen hundrelapper i forskjell på de to, høydemåler og kompass på den siste (unødvendig for de fleste vil jeg tro).

Det som er viktig for meg er å kunne få så detaljert kart som mulig. Så jeg kjøpte det mest detaljerte kartet i tillegg (TOPO Norway premium). Men jeg er usikker på om det krever ekstra minnekort i tillegg. Noen som vet?

1 time siden, a_aa skrev:

Er værmeldingen knallvær eller nedbør og storm? Er det vinter eller sommer? Er det lavland eller høyfjell? Er du gira for raskt, lett og langt eller rolig og meditativt? Dagstur eller ukestur? Etc etc.

Jeg ser jo at en del utstyr godt kan være det samme uansett, men personlig vil jeg nok variere ganske mye hva jeg tar med ut fra med svarene på de spørsmålene. Både pga sikkerhet og pga komfort. Men det er altså meg - jeg synes selvsagt at det er flott at du får gode turopplevelser på din måte  

Selvfølgelig enig med deg. Jeg går jo kledd forskjellig sommer eller vinter. Og har selvfølgelig masse utstyr som har blitt med gjennom åra. Men stort sett bare en av hver nødvendighet. Og bytter når noe er ødelagt eller utslitt. Ny skalljakke (jeg har forøvrig selv to, en jakt, en ski/fjell) hvert 7-8 år feks. Spiller ikke noe rolle hva det koster da. For vanlige folk. Forbrukskarusellen går for fort. Bruk og kast er både dyrt for folk og uheldig for oss alle.

1 time siden, Larix skrev:

Utstyret er (minst) halve morroa

1 time siden, kvitknekt skrev:

Alltid lyst på noe nytt (sikler for øyeblikket på Patagonia KnifeRidge jakke), men egentlig har jeg så det holder til bortimot alle værforhold og vel så det...

Det er litt dette jeg tenker på. Før var jeg faktisk ganske glad i stæsj. Men det har endra seg. Jeg er selvfølgelig blitt sterkere og tøffere ettersom åra har gått. Men jeg er også blitt ganske soft og bekymra. Feks for hvorfor det ikke finnes en eneste fugl på steder som jeg før kunne se haugevis. En sterkere følelse enn gleden ved å kjøpe nytt.

Men ettersom jeg er blitt "voksen", og nå tjener en normal middelklasselønn, alt for mye mao., så kan jeg kjøpe stort sett hva jeg vil. Jeg foretrekker så lite som mulig, så lenge det er veldig dyrt. Så bruker jeg det til det er utslitt    

3 timer siden, whistler skrev:

Jeg syntes generelt det er bedre å kjøpe få, skikkelige ting som varer.

Helt enig. Så få ting som mulig. Kan godt være dyre greier så lenge det er bra. Og så artig å prøve og slite ut utslitelig utstyr. Å dra på tur med så få men likevel nok ting som mulig, og de samme tingene hver gang, gjør faktisk turopplevelsene mine enda bedre.

Nå begynner det å komme drypp i media. Også friluftsfolk er utstyrsgale. I hvert fall de nyfrelste

At vi sager over grenen vi sitter på er det kanskje best å ikke reflektere særlig rundt. 

https://www.nrk.no/mr/xl/nar-turen-blir-eit-moteshow-1.13101976