panda

Det der bør vel ungene få bestemme selv, bør de ikke ? Synes det er fint at unger ferdes i naturen jeg. Om staver gjør at de beveger seg mer utendørs er det jo fint det. Bjørn

Jeg støtte på en nordmann som hostet blod på 3300 meter på Aconcagua i januar i år. Han hadde overnattet på 2500 meter to netter og gått inn fra omkring 2800. Dette var altså nesten 1000 meter nedenfor basecamp. Mannen ble flydd ned med helikopter, og det gikk bra med ham. Trolig var det lungeødem. Hvert år omkommer folk av høydesyke på dette fjellet, og nesten alle dødsfallene er unødvendige og kunne vært unngått. Grunnen er nesten alltid det samme. Kommersielle firmaer konkurrerer på pris og kutter utgifter på alle bauer og kanter. Man legger opp altfor få dager til akklimatisering og bruker så få guider som mulig. Iblandt bruker man også relativt uerfarne unggutter fordi de er billigere i drift. På Aconcagua sparer man også inn på muldyrtransport og lar heller deltagerne bære mest mulig selv inn til basecamp. Et annet fjell hvor mange omkommer er Kilimanjaro. Det føres såvidt jeg vet ikke statistikker over hvor mange, men jeg så svært mange utslitte bærere der, og mistenker at det skjer en god del dødsfall blandt servicepersonalet. Min personlige bærer bar 25 kilo med utstyr og hevet sin sovehøyde med nesten tusen meter i døgnet helt opp til omtrent 5000 meter. Det er nødt til å være gambling med helsen til vedkommende. Ruten jeg gikk opp innebar at man på den siste skråningen fra omkring 5000 meter til 5700 meter ikke kunne snu fordi det var for bratt og farlig og gå ned igjen (vi ble iallfall fortalt det, ruten heter Western Breach). En høydesyk dame samt en høydesyk norsk guide måtte altså gå/slepes/hjelpes opp, over toppen, og ned igjen. Jeg kommer helt sikkert til å gå på et høyt fjell igjen, men vil ikke drømme om å bruke et kommersiellt firma, og i hvertfall ikke et norsk et. Istedet vil jeg kjøpe de tjenestene jeg trenger lokalt. De lokale leverandørene av servicetjenester er ofte svært proffe, vennlige og fleksible. Man merker lite til den verdensmestermentaliteten europeere ofte har. Kjøper man tjenester lokalt sparer man veldig mange tusen kroner som man kan bruke til et langsommere akklimatiseringsopplegg, bedre utstyr, eller til å gi de lokal heltene grisemye penger i driks. På Aconcagua er selskapet "Grajales" absolutt¨å anbefale. Jeg har perosnlige erfaringer med de som er svært gode. De som brukte firmaet "Rudy Parra" hadde også mye pent å fortelle. På Kilimanjaro snakker mange pent om et firma som heter "Zara". Hotell "Kibo" er også veldig bra og tilbyr flere forskjellige ruter samt overnatting (har bodd der!). President Jimmy Carter brukte Kibo da han klatret Kili. Noen web-adresser: http://www.zaratravel.com/kili/kilimanjaro.html http://www.aconcagua.com.ar/fernandograjales_en.html http://www.rudyparra.com/ Skal skrive litt mer om høyde når jeg bare får hvilt taste-fingern litt mvh Bjørn Revil

Trenger noe kvalifisert glassfiberplank å ha mellom fotbladene og vinteren så jeg har oppsøkt en skibutikk. Jeg merket ganske raskt at det er lenge siden sist... Mine nåværende er av merke: Epoke Ellesmere med rottefellabindinger og matchende støvler av plastikkposegummi og hanskelær. Årgangen er 1984 og det var kanskje ikke noen god årgang engang. Altså trenger jeg noe nytt. Skal sikkert gå litt på bratte fjell og kjøre ned igjen, men ikke så veldig bratt. Trenger ergo ikke noe randonnegreier eller telemark eller noe sånt. Hvor bratt ?? kanskje sånn Nordre Skagastølstindbratt mer eller mindre. Bredde bør vel være sånn at man kan gå i vanlige preparerte spor, men gjerne litt bredt. Støvlene skal sikkert være så stive at skiene svinger når jeg gjør det, men ikke så stive at det blir ubehagelig. Kanskje jeg bør investere i stålkanter ?? Er det noen negative sider med det, eller er det bare fint? Trenger iaffall ikke noe sånne ræcerplanker og gidder ikke bruke mer penger enn nødvendig. Hva bør jeg kjøpe ?? mvh Bjørn Revil

Husker en amerikansk turmat-greie som jeg ble pådyttet i Andes for et års tid siden. Var flere poser som skulle varmes og tilberedes forskjellig før det skulle blandes sammen. Bruksanvisning på flere språk var det også samt noe reklame greier. Skjønner ikke helt poenget med sånt. Da virker "Real turmat" litt greiere å forholde seg til, selv om det også smaker temmelig daft etterhvert. Dyrt er det også. Da har jeg langt mere sansen for Espens tanke om å røske med seg matpakker med brødskiver når man kan. Skal man på langtur må man kanskje ha med noe posesuppe/havregryn/pulvergreier for å spare vekt, men at det skulle være nødvendig med dritdyr ferdig-tur-mat under norske forhold blir litt feil for meg. Bjørn

Nydelig topptur til Gaupekollen (524 moh) i de ville og utilgjengelige Maridalsalpene i dag 2 cm styresnø viste seg å være akkurat nok til å skremme vekk de fleste maridalsalpinistene, så jeg fikk åsene for meg selv. Klarvær gjorde det enkelt å se Gaustadtoppen i vest og tror også jeg så innover i Sverige, samt de ville fjell i Vestfold og ikke minst Østfold. Fottursesongen ser ut til å gå mot slutten, men ingen grunn til ikke å tyne den lengst mulig mvh Bjørn Revil (som seriøst vurderer å krype i det sure eplet og anskaffe et par ski)

Er også ganske sikker på at Opkuven er for lav og ligger for langt sør. Tror også vinkelen blir litt gæern med flere høye åser liggende i veien. Toppen på Lamannshaugen er forøvrig feilplassert på kartet til statens kartverk. Den egentlige toppen ligger inne i skauen uten utsikt i det hele tatt og er 705,5 meter høy (nest høyest i Nordmarka) "utsiktstoppen" er bare 701 meter. Lengst siktelinje i verden er så vidt jeg vet mellom mt Kenya og Kilimanjaro hvos breene på sistnevnte kunne skimtes fra førstnevnte. Avstanden er 32 mil eller fire breddegrader (med forbehold, jeg har tatt feil før, og kommer til å gjøre det igjen). mvh Bjørn Revil

Kjempetrivelig historie Oddvar Jeg ble nesten inspirert til å rusle en tur i marka selv om forholdene ikke er av de beste om dagen. Men for en tur da. er vel lenger enn 7 mil også det der. Trolig nærmere 10. Du har virkelig vært heldig som så Jotunheimen derfra. Bjørn

Ble litt skuffet over Helgehaugen jeg. Var altfor mye trær på toppen til at jeg så noe som helst. Så mye som man hogger ellers, kunne man kanskje kuttet ned litt her og Er det et bra utsiktspunkt lenger ned ? Kan man virkelig se Jotunheimen fra Bislingflaka ? Ingen tvil om at det er høyt nok, men er det ikke litt for langt øst slik at man går glipp av den rette siktelinja gjennom Begnadalen ? Forøvrig er det jo morsomt at Gaustadtoppen er synlig fra flere steder i Oslo (10-15 mils siktelinje ?) f.eks Tryvann og Kobberhaugene Bjørn

Espen.. det gjør jeg sikkert. En diger steinpinne med en rytter på toppen og masse turistbusser rundt. Snur man ryggen til pinnen (noe man absolutt bør) ser man Galdhøpiggen øverst i en trang dal opp til venstre. Vet ikke hva dalen heter, men Storjuvbreen ligger i den. Flere andre 2000 metertopper rundt. Ymelstind og Veslepiggen kanskje ?!?! mvh Bjørn Revil

Apropos ville fjell synes jeg at Lyngsalpene og deler av fjellheimen sør og øst for Tromsø er enda råere enn Jotunheimen. Brattere, villere mer øde, dårligere vær, råere breer... stort sett. Vil man virkelig ut i villmarken er også Sarek i Sverige et alternativ. Bjørn

Jeg er ganske sikker på at man ikke kan se Storen fra Årdalsfjorden. Tror åsene nord for Årdal er litt for høye og stenger utsikten. Fanaråken synlig fra havnivå ? okey, men synes det også virker litt rart. Den ligger tross alt ganske langt unna og er bare litt over 2000 meter høy. Lurer forresten på om det kan være mulig å se Lodalskåpa fra nord eller vest fra lav høyde ?! Bjørn

Da jeg var i forsvaret på slutten av 80-tallet var det 63 årgangen som ble servert. Tallet !1963" var stemplet på lokket. Kjøttet var altså fire år eldre enn meg..... Tror ikke 63 årgangen var av de bedre.. litt vassen liksom med lang og besk ettersmak. Bjørn

Et lite spørsmål her: Hvor ekstreme må forholdene være før det er en vesentlig fordel med kuppeltelt fremfor tunneltelt ? Bjørn (som synes kuppeltelt er litt klønete å sette opp)

Det er lurt å ta kurset tidlig på sommeren. Utover i slutten av juli og august er mange av breene snøbare og vanskelig å komme frem på. Det kan rett og slett være vanskelig å finne snødekte breer å øve på. Eneste man trenger av utstyr er normalt sekk, brestøvler og gode klær. De som arrangerer kurset sender ut lister og informasjon på forhånd om sånt. Vanligvis vil de leie/låne ut utstyret som man mangler. Tror jeg ville ventet med å svi av mange tusen på breutstyr til etter kurset. Evt kan man kanskje kjøpe stegjern og øks på forhånd slik at man kan venne seg til bruken av det på kurset. Bjørn

Kort svar til Torgeir: Det er riktig som du sier at man ikke sparer noe særlig på å skru av lyset om vinteren energimessig sett, men folk lar like gjerne lyset stå på om sommeren også. Fossekraft medfører ofte inngrep i naturen som er irreversible. Ødeleggelsene som blir gjort kan ikke tilbakeføres til det normale. Jeg er ikke imot fossekraft, men jeg synes man kan anstrenge seg litt mer for å utnytte andre energikilder. Hovedgrunnen til at vi bruker fossekraft i Norge er økonomiske ikke energimessige. Antagelig er det billigere på kort sikt å fyre med strøm enn å bygge varmepumpeanlegg. I likhet med all offentlig sløsing i Norge er energisløsing sikkert også motivert med at man tross alt ikke betaler selv, for det er det skattebetalerne som gjør. Kraftledninger og kraftutbygninger er blant de viktigste ødeleggelsesfaktorene i fjellet. Synes derfor denne typen diskusjon er relevant Bjørn

Når man klipper i et innlegg på den måten du gjør Torgeir, kommer ofte hovedpoenget i bakgrunnen. Hovedpoenget mitt er at om en eller annen skarve turgjenger kjører på en eller annen sliten grusvei høyt til fjells, så er det ikke noe miljøproblem. Naturen tar ikke skade av det. Angående inngrep i naturen så brukte jeg de to eksemplene fordi det dreier seg om unødvendige naturinngrep. Man kunne dekke energiforbruket i Norge på så ufattellig mange flere måter enn å bygge ut flere fosser. Hvis folk f,eks gadd å skru av lyset før de forlot kontoret, eller hvis offentlige bygg ble varmet opp med varmepumpeanlegg istedetfor strøm, ville man spart masse kraftutbygginger. mvh Bjørn Revil

Hei Nå har dere snakket så mye om denne veien at jeg jammenmeg får prøvekjøre den selv en eller annen gang i løpet av neste sommer... Kanskje kombinere med en tur på Falketind ? (er det en bre der, eller er det bare snakk om en harmløs snøfonn ?) Grunnen til at jeg trakk inn verneområdet den Nigardsbreen var egentlig bare for å svare på påstanden om at skilt med verneområde alltid innebærer forbud mot bilkjøring. Jeg mener at det gjør det ikke bl.a fordi det er lov å kjøre i verneområdet ved Nigardsbreen (heldigvis! her har man klart å kombinere naturvern og ferdsel på en god måte.) Kan egentlig ikke skjønne at folk blir så engasjert av spørsmålet om å kjøre på en vei. Det er da ingen miljøbelastning at en og annen skarve turgåer bruker veien. Det er et paradoks at kraftutbyggere og tømmerhuggere og annen styggedom får lov å bruke de veiene som ingen andre får benytte. Hvorfor skal man nekte de som vil nyte naturen og tillate de som vil ødelegge den ??!? mvh Bjørn Revil

Det at noe er et verneområde betyr ikke automatisk at det er forbudt å kjøre bil der. Området ved Nigardsbreen er verneområde angitt med skilt på veien ved grensa til området. Likevel er det fullt lov å kjøre inn der. Bom betyr heller ikke at det er forbudt å kjøre inn noe sted. Tvert imot: en åpen bom er jo et tydelig tegn på at det er lov å kjøre. Hadde det vært forbudt, burde jo bommen vært lukket. Skal man forby noen å kjøre inn bør det skje ved et eksplisitt skilt som forbyr det. Forøvrig er jeg mye mere bekymret for all tungtransporten over Valdresflya enn en og annen bil som kjører inn i Koldedalen. Vil man forby kjøring, så får man forby alle å kjøre eller helst fjerne veien. At lokale folk og de som kjenner noen som kjenner noen skal få lov å kjøre, men ikke andre er bare dumt. Mvh Bjørn Revil

Har også tatt kurs hos Jostedalen breførarlag og de er helt suverene på alle måter. Det er flere som arrangerer kurs og noen av dem er sikkert bra. Det er to ting man bør se etter. 1. Kurset må være godkjent ihth Norsk Fjellsportforum (NFF) 2. Kurset bør vare en uke. Sånne kompakte langhelgløsninger er ikke bra. Man trenger rett og slett noen dager på bre for å kunne ferdes på egen hånd. Helst så mange dager som mulig. mvh Bjørn Revil

Det er lov å kjøre bil i verneområde så lenge man holder seg på veien (sånn som Tom kjører er vel det heller tvilsomt at man gjør...) Skilt betyr noe juridisk bare når de er oppsatt av korrekt myndighet . DVS at papplater av typen Parkering forbudt bikkja biter osv ikke betyr noe som helst egentlig (bortsett fra at det er kjipt at bikkja biter selvsagt..) Bom har såvidt jeg vet ingen juridisk betydning i seg selv. den er bare vanskelig å kjøre forbi. Konklusjonen er altså at hvis bommen står oppe, er det bare å kjøre. Bjørn

Enig med Espen Bilene er stygge! det beste hadde vært et parkeringshus inni selve Falketind slik at man slapp å se dem hele tiden. Eventuelt burde bare folk med fin bil få lov til å bruke parkeringsplassen slik at man slapp alle de stygge Volvoene og Mazdaene og sånt. B

Det finnes selvsagt ingen saklig grunn for å ha en bilvei i et verneområde. MEN Enten får veien være åpen for alle, ellers så får den fjernes helt eller stenges for alle. Det er overhodet ingen fornuft i at lokale helter skal kunne dure ut og inn mens alle andre nektes adgang. Det samme gjelder veien i f.eks Helgedalen. Det kjøres ganske mye på den av folk som av en eller annen grunn har løyve til det. Jeg nekter å tro at de driver med sauesanking hele gjengen. Bjørn.

Hvis du tar turen (og det er en fin tur!) så ville det være hyggelig om du skrev litt her om hvordan det var. Bjørn

Joda, "ufattelig sjenanse" er kanskje et litt sterkt uttrykk selv om det er omtrent sånn jeg ville følt det. Poenget mitt er egentlig at folk får finne seg et fjell de faktisk kan mestre istedet for å forlange tekniske inngrep som skal gjøre fjellet "sikrere" (egentlig "mer komfortabelt"). Det virkelig skumle er at dersom DNT får sette opp rekkverk kan det skape presedens. Man kan få tilsvarende inngrep andre steder begrunnet med at "det fungerer så bra på Besseggen og alle er fornøyde..." Ville ikke det vært kjekt med rekkverk på Dyrhaugsryggen.. av sikkerhetshensyn ? Eller Vinsj på toppen av Storen slik at man slapp all denne ukomfortable klatringen på slutten ? Eller er det kanskje slik at det for de fleste mennesker er innmari sundt å kunne bevege seg på steder hvor ikke alt blir lagt opp i hendene på dem? Bjørn