panda

... og sist men ikke minst, husk reparasjonssett til liggeunderlaget. De punkterer sjelden, men hver gang man har glemt rep-settet

Følger man denne linken ender man opp på "klatreførar for Årdal" her kan man lese om ruter som heter "Klompar i fisen" og "Elefantræva" Det understreker det jeg alltid har trodd om sportsklatring, nemlig at den største utfordringen ligger i å finne på nye kreative navn til alle rutene man går. Det er videre helt tydelig at enkelte noe trange dalfører ble utelatt da Norge ble forsøkt kristnet for omtrent 1000 år siden...

Det er ikke bare kvaliteten på dunen, men også tykkelsen på den og utformingen på selve jakka som teller. Viktig at overgangen mellom hetta og resten er godt foret. Dessuten er detaljer som glidelås og snøringsmuligheter på hetta viktig. Prisen på dunjakker er veldig høy. Det går endel tusenlapper ganske fort. Er min jakke som er relativt billig egentlig dårligere enn noe som er dobbelt så dyrt ? Er bruksområdet begrenset ? Skrekkhistorier om at ting går i filler eller mer eller mindre begrunnete teorier om at dyrere ting er bedre enn billigere overbeviser i hvert fall ikke meg. Lurer også på hva folk egentlig skal bruke dunjakke til. Jeg har i hvert fall erfaring for at uansett hvor kaldt det er ute er dunjakke for varmt når man beveger seg. Sikkert greit hvis man ser på skøyteløp i Januar eller driver med isfiske eller noe sånt, men hvem gjør vel det ?

Jeg har sett tilsvarende merking mange steder. Det verste er over Høgvaglen hvor jeg klarte å få med 11 T-er på et bilde. Da blir det litt feil å henvise til DNTs merkeinnstruks. Det er jo merkene slik de fremtrer i naturen som teller, ikke hvordan boka sier at de skal se ut. Gikk opp til Høgronden for et par måneder siden. Selv om tåka var så tjukk at jeg kunne riste den ut av sekken etterpå så var det ikke noe problem å se fra merke til merke. Likevel var det DNT folk i området som skulle friske opp merkingen. Noen hadde nemlig klaget på at merkingen ikke var god nok. Ruta opp til Høgronden er en rygg som ikke er så veldig vanskelig å finne liksom.

Det er riktig at toppen på flere fjell i nærheten av ekvator er lengre fra jordens sentrum enn toppen av Everest. Grunnen er at jordens omkrets øker jo nærmere ekvator man kommer. Dette skyldes trolig langtidsvirkningene av jordrotasjonen. Jeg har også hørt at toppen av Aconcagua er lenger fra jordens sentrum enn toppen av Everest. Men dette virker å være feil ettersom Everest ligger nærmere ekvator enn Aconcagua. Noen som vet det helt sikkert ?

Jeg er ikke et sekund i tvil om at ole78 hadde til hensikt å skryte for å oppnå kredibilitet. Jeg har overhodet ikke dårlig samvittighet for å kritisere ham for det. Dokumentasjonen har du i det han selv har skrevet. Det som er enda mer alvorlig synes jeg er at den typen kjekkasholdninger han tydeligvis står for kan feste seg hos andre som kanskje er litt uerfarne. Litt dumt hvis noen lar vær å sikre et sted de burde sikret fordi de tror de er tøffere og kulere på den måten. Om ingen andre tar avstand fra den typen holdninger gjør i hvertfall jeg det. Som jeg tidligere har påpekt er det et personlig valg om man ønsker å sikre eller ikke. Det anhenger ikke bare av stedet man skal passere men også av bl.a av værforhold og egen kompetanse.

Målet ditt var å skryte av å ha klatret Heftyes renne usikret. Da du etterhvert skjønte at du hadde dummet deg ut, måtte du jo finne på noe å si...

Vassbakken camping i Fortun er et funn! Biffsnadder smaker nydelig og man kan dusje mens de lager den. Trivelig plass er det også. Etter å ha lidd seg gjennom en eller annen Hurrung i slaps og snøbyger kan man kjøre ned til fjorden på en halvtimes tid og nyte en bedre middag i solsteiken. Dessuten er dama i resepsjonen søt selv om hun er litt sjenert også.

Kjære Ole 78 INGEN som leser det du skriver tror et sekund på at du har klatret Store Skagastølstind.

Spørsmålet var: Hvorfor skal man sikre ? Svaret er: Fordi man ikke skal skade seg hvis man faller. Om man skal sikre eller ikke er et personlig valg. Derfor er det bare dumt å mene for mye om andre skal sikre eller ikke. Det avgjør man selv, og en avgjørelse om å sikre er aldri feil. En avgjørelse om ikke å sikre kan være feil. Det er ikke tøffere å gå usikret enn å gå sikret. Det er ikke vanskeligere å gå usikret enn å gå sikret, forskjellen er bare konsekvensene hvis man gjør en feil. jeg ser at enkelte forsøker å skaffe seg kredibilitet ved å skryte av at de ikke sikrer på vanskelige steder. Det er ikke så VELDIG vanskelig å gjennomskue sånt liksom. Til sist reagerer jeg litt på at folk sier at det ikke var nødvendig å sikre fordi "det gikk greit". At det gikk greit betyr vanligvis at folk vet hva de gjør og er trygge på å gå usikret, men det KAN også bety at man burde sikret, men at det gikk greit ikke å gjøre det.

Dette er rett og slett ikke tilfelle. Svært mange mennesker sier "Galdhøpiggen" og " Store Skagastølstind". At du konsekvent omtaler alle som ikke mener nøyaktig det samme som deg som "byfolk" er først og fremst temmelig arrogant. Jeg synes både du og Tom bør være litt flinkere til å holde dere til saken istedetfor å utstyre folk med merkelapper.

... og du er en grei og hyggelig fyr med høy intelligens og behagelig kroppslukt..

Peter Wessel Zapffe skrev engang en søknad om å slippe å bli medlem av Tindeklubben (ihvertfall virker det slik når man leser den..) Han slapp! Ellers gjør det jo ikke noe at de i Tindeklubben er litt sære. De plager jo ingen med det. Dersom de sitter på Tindeklubben og tyller i seg billig blendedwhisky mens de skryter av toppene de har tenkt seg på er det forsåvidt greit for meg. Bedre at de sitter der enn at de flyr i beina på oss andre. Tindeklubben fremstår forøvrig mer som en sosial organisasjon for eldre menn fra møblerte hjem enn som en organisasjon for folk som er genuint interessert i fjellet. Derfor har også de aller fleste flinke klatrerne i Norge valgt å stå utenfor, mens mange av de flinkeste sosiale klatrerne står innenfor.

Misnøyen er vel heller med at feil navn står på kartet vil jeg tro.

Hei Brage! Tror vi har vært på samme Høvring ja Var der på klassetur for et par hundre år siden og husker bare en masse endeløse flater, særlig innover mot Peer Gynt hytta der vi gikk i tåke en hel dag. Vi hadde visstnok en fin tur sier de som så den... Men langt ute til venstre åpenbarte Smed-toppene seg og de så gøyale ut de! Men vi var altfor små (særlig jentene..) til å kunne gå dit mente læreren. Irriterende! At Rondane er et fint sted å begynne er det neppe tvil om, men ikke i oktober mener jeg. Da burde man finne noen litt lavere fjell lenger mot sør.

Klart det gjør! Og på det området aner du ikke hvordan et sjarmtroll som meg bare MOSER en surpomp som deg.

Dansker er umulige å forstå men det gjør ingen ting fordi de stort sett er trivelige og hyggelige bestandig. Jeg synes norske fjell er fryktelig fine jeg, både å se på og gå på. Men oktober er kanskje ikke den mest sexy måneden i liksom. Det regner oppover og tåka må ristes ut av klærne. Tvert imot håper jeg de staute flatlendingene returnerer i en trivelig sommer (eller vinter) måned og gjerne til et litt mer spennende sted enn Høvringen. Der er det jo like flatt som i Danmark..

LITT mer enn å gå korte dagsturer rundt Høvringen i juli slik en foreslo, klarer vel de brave danskene... Hvis de absolutt skal besøke Norge i oktober er vel Blefjell (DNT Hytta Sigridsbu kan anbefales!) eller Norefjell bedre muligheter enn Rondane og Jotunheimen. Gaustadtoppen er kanskje snøfri og grei også. Hadde jeg bodd i Danmark og plutselig fått lyst på en fjelltur i oktober ville jeg heller reist litt sørover. Både Tatrafjellene, Vosges og Schwarzwald ligger innenfor en dags kjøring på fine veier.

Det var da voldsomt. Jeg tror det er helt feil også. Usikre mennesker er ofte opptatt av målbare kriterier fordi de ønsker å hevde seg overfor andre. Folk som er trygge på seg selv derimot, har heller ikke noe voldsomt behov for å hevde seg. Tvert imot klarer de som har høy selvtillit ofte å glede seg også over andre menneskers fremgang. De som har lav selvtillit derimot, finner alltid en anledning til å rakke ned på andre. Diskusjonen gjaldt bl.a formålet med å gå i fjellet. Jeg tviler på at flertallet selv blant Fjellforums brukere er så veldig opptatt av å telle topper eller av å måle seier og nederlag ut ifra om toppen nås eller ikke. Tvert imot ser det ut til at mange gleder seg over å rusle i fjellet og over den fine følelsen det er å nå en topp. Noe konkurransepreg over dette er det bare noen veldig få som er opptatt av. Jeg ønsker ihvertfall ikke å benytte "målbare kriterier" for vellykketheten av en fjelltur. Bjørn R

Det er særlig nynorsk-filologer og mkiljøet rundt norsk språkråd som ønsker at man skal bruke såkalt lokale språkformer. Men når det gjelder områdene rundt Oslo ser det ut til at de skifter mening. Her har man istedet benyttet konstruksjoner og unaturlige former som TryVASShøgda Kol-botn Sogns-vatn (heldigvis slapp vi "Soknvass") osv.. og dette midt i bokmålsområder. Jeg tviler også på at de såkalte "lokale formene" i Jotunheimen er så lokale som disse filologene vil ha det til. Sier man f.eks "Skardstølsbandet" i Luster ? Eller hva med "Vetle-Austanbotn" (med bindestrek til og med!) som det står på kartet ? At man bruker lovverket for å dytte disse konstruerte språkformene ned over hodet på folk er egentlig bare en innrømmelse fra myndighetenes side om at de ikke er lokalt forankret.

Jeg regnet med at det var en grei rute opp her. Problemet var at det var litt for mørkt til at jeg ville rote mer rundt. Den første toppen ser grei ut fra skaret, det er den andre toppen (nærmest Riingstind) som bekymrer meg litt. På bildet ser den ihvertfall temmelig bratt ut. Men perspektivet gjør det vanskelig å bedømme akkurat hvor bratt det er

Nei, de er ikke forrædere mot Jotunheimen. Men ellers er jeg enig med deg Espen. Det er mange flotte stedsnavn som blir ødelagt av språkkonsulenter. (Kjeder de seg ?!) Jeg prøver å bruke tradisjonelle stedsnavn (f.eks Riingstind) hvis jeg kan, selv om jeg ikke er altfor bevisst på det.

Jeg var en tur oppom Soleibotntind på torsdag. Pleier å besøke denne toppen hvert år og har ofte med venner og kjente fordi det er en lett og fin topp som de fleste kan klare. Målet med turen var denne gangen å inspisere ruta bortover mot sørtoppene. Jeg har avtalt å gå denne turen neste år med en klatrekyndig kompis og lurte litt på om det var greit å klyve eller om man skal bruke sikringsutstyr på et par steder. Har hørt flere forskjellige ting om denne ruta. Thommesens guide antyder at det er klatring, og det samme mente betjeningen på Turtagrø. Samtidig vet jeg at mange har gått her uten å sikre i det hele tatt, og at det trolig er det vanligste. Jeg dro sent fra Oslo og nådde toppen av "Store" først ved halv-åtte tiden om kvelden. Det var helt etter planen fordi jeg ønsket å fotografere solnedgangen fra toppen. Deretter gikk jeg bort til kanten ned mot Sørtoppene for å ta noen bilder av ruta. Mellom Store og S1 er det en dyp renne (20-30 meter ned dit?). Jeg har hørt at det skal være den verste delen av ruta. Ved toppen av passasjen er det en varde som er greit plassert. Jeg kløv noen få meter ned for å få bedre oversikt og oppdaget raskt at det var overraskende greit nedover her. Det går et løst tråkk fullt av grus men jeg holdt et par meter til venstre for det (nordover). Her var det litt brattere men til gjengjeld var fjellet fast med gode tak. Etter litt prøving og feiling stod jeg nede i selve renna mer eller mindre på toppen av denne. Renna gikk greit å krysse og jeg fortsatte noen meter sørover for å finne ruta videre. Jeg gikk litt opp i lia mot selve sørtoppen, men er usikker på om rutevalget var det rette. Det var i ferd med å bli alvorlig mørkt nedi her (klokken var over åtte) så jeg ville ikke fortsette videre. Litt dumt å misse tilbaketuren i mørket liksom. Opp igjen mot Store kom jeg enda litt lenger ut mot Nord (tror jeg)og følte vel et par ganger at jeg hadde mer enn nok luft under støvlehælene. Terrenget var bratt men såpass oppsprukket at det alltid fantes et eller annet å sette føttene på. Slik jeg oppfatter det er altså denne passasjen helt grei å klyve under normale forhold. Er det snø eller glatt går det sikkert an å sikre. Hvordan det er videre mot S1 og S2 vet jeg ikke. Fra store gikk det raskt ned igjen. Jeg ville helt ned før det ble kølmørkt. Utsikten var nydelig med en oransje solnedgang over Jostedalsbreen og flotte høstfarger og klukkende bekker overalt. Dagen etter tok jeg en ny liten fotosafari, denne gangen oppover mot Austabottinden. Litt mer steinete her, men en fin rygg og gå på etterhvert. Stupene ned mot Berdalsbreen var ordentlig bratte. Etterhvert endte jeg på et toppunkt som ga bra utsikt mot Hovedtoppen og ruta opp dit. Fikk tatt flere bra bilder og synes egentlig det ser overkommelig ut opp dit. Bratt men klyvbar ur med noen ekle snøfeltpassasjer ? Vil ikke gå på den toppen uten å sikre likevel, så jeg må få med meg noen som kan klatre litt tror jeg. På vei ned igjen holdt jeg altfor langt til høyre og endte et par kilometer fra der jeg hadde satt bilen. Jeg skjønte at jeg hadde gått feil, men det gjorde ikke noe særlig fordi det var en mye finere tur gjennom en bred dal med fjellbekker og masse fine høstfarger. Var først og fremst på tur for å fotografere uansett. Nede ved veien fikk jeg haik med en hyggelig Årdøl opp til bilen. Sogninger er stort sett trivelige mennesker! Jeg kunne nok blitt noen dager til i fjellet, men dro likevel tilbake til Oslo. Er egentlig veldig fornøyd med både turene og bildene av høstfjellet. Bjørn R

Noen av oss synes jo det er morsomt å samle på topper. Det er trolig derfor vi gjør det. Jeg gidder ikke slutte med noe jeg liker å gjøre fordi noen andre synes det er unødvendig eller dumt. Hvis du Kalle ikke liker å samle på topper så kan du jo rett og slett la vær, og bruke tiden din på noe du liker istedet. Verre er det vel ikke ?!