Gradering 2000m

Er det noen som har en link til en side hvor alle 2000m er listet opp med klatregrad slik at man kan se hvilke det er mulig å gå opp uten klatreutstyr?

Mvh Rune

Jeg kan si deg hvilke som "krever" sikring her og nå, men dette er subjektivt:

Styggedals-Skagastølsryggen

Maradalstindene

Søre Austabottind

Nordre Soleibottind

Søre Nål på Knutseggi

Storgrovtind

Midtre Torfinnstind

Hettpiggen

Andre topper som er "normale" å sikre på:

Larstind

Skarstind

Skeiia

Lodalskåpa er vel bratt

Noen jeg har glemt?

Graderingene ligger på 2-3-4 for alle sammen vel?

Skarstind krever ingen sikring ad "Toms chaussé".

Nei, jeg vet det. Jeg får konsultere deg når den tid kommer

Den er grei

Espen,

Nordre Soleibotind ville jeg flyttet ned til "normale å sikre på".

Store Austabottind ville jeg tatt med som "normale å sikre på"

Lodalskåpa trenger bare sikring over bre(-ene), vanlig å knyte seg ut av taulaget når man kommer inn på fast fjell.

Lodalskåpa trenger bare sikring over bre(-ene), vanlig å knyte seg ut av taulaget når man kommer inn på fast fjell.

Vinter og vår vil det ofte være forsvarlig å gå usikra over breen både til Lodalskåpa og Brenibba. Sommeren og høsten derimot.....

Vinterstid kan det forøvrig være andre topper enn de som er nevnt i tråden som krever sikring, litt avhengig av føreforholda.

Lodalskåpa kan kreve sikring dersom snøforholdene er vanskelige, - både mye nysnø og skare kan gjøre sikring nødvendig på øvre del. Ved middels vanskelige forhold vil stegjern og isøks være tilstrekkelig for erfarne.

Normalveiene til Store Skagastølstind hører også hjemme i gruppen "krever sikring". I tillegg kommer også topper som krever brepassering dersom de gås om sommeren.

knut

Østre Langvasstind på Dovrefjell er det normalt å sikre. 4 meter loddrett hammer. Ikke noe særlig å dette ned fra toppen av hammeren.

Søre Knutsholstind kan gås uten sikring, men det er mest naturlig å ta den med sikring via Knutsholstindtraversen.

Tverrbotntind V-1 krever også sikring, hverfall for normale dødelige tinderanglere.

Tverrbotntind V-1 krever også sikring, hverfall for normale dødelige tinderanglere.

Ikke hvis du runder ned i sørsida istedenfor å følge eggen direkte. Grei variant.

True, det gjorde nemlig jeg.

Hm.. Jaja. Vi leste boken (Thommesen) og fikk oss en enkel og luftig klatretur istedet for å lete etter enklere alternativer.

Hvordan er det med Veobrehesten ? I følge Thommesen er dette klatring. Noen som har erfaringer derfra ? Snudde selv en gang langs eggen fra vest på vinterføre med vanskelige snøforhold.

Hvordan er det med Veobrehesten ? I følge Thommesen er dette klatring. Noen som har erfaringer derfra ? Snudde selv en gang langs eggen fra vest på vinterføre med vanskelige snøforhold.

Klyving fra skaret i sør. Klatring opp på toppblokka, 2 meter loddrett med minimale tak. Ellers er det breen, tvilsom uten tau - mange store sprekker.

Angående Veobrehesten gikk vi på vinteren opp sydsiden fra breen. Toppblokka husker jeg slik Kim beskriver den. En av oss gikk med pakkrammesekk, og denne satte vi opp slik at vi kunne stå på ramma for å finne brukbare tak oppe på blokka.

Enig i at en påVeobrehesten bør sikre, spesielt ved vanskelige snøforhold. Øks (med langt skaft) og stegjern kan også være nødvendig. Toppblokka er jo også eksponert.

knut

På toppen av selve toppblokka er det ett bitte lite hakk der man kan få festet et tau/slynge rundt. Så bør man lage seg en skikkelig taustige. En person bør stå nede hjelpe til med fotarbeidet til den som skal klatre opp taustigen. Et hammerslag på dette hakket og toppen hadde blitt adskillig vanskligere.