Vinnerliste

Jeg kvitta meg med Fjellheimen Extreme 3. Det var for stort for meg alene og takhøyden synes jeg var for liten. Jeg prøvde en stund å få tak i et pent brukt Fjellheimen Extreme 2 uten å lykkes og prøvde også Stortinden 2 Ekstrem. Stortinden er et bra telt men altfor liten takhøyde. Gikk over til Allak 2 og er strålende fornøyd. Allak 2 har stor takhøyde og jeg trenger bare å bære med 2 ekstra snøplugger/ankerfester. Litt lite fortelt(er) men det kan jeg leve med. Vindstabilt i alle retninger. Var lenge skeptisk til at det ikke er stormmatter på Hilleberg men har egentlig ikke savnet dem. Det eneste jeg savner med Fjellheimen Extreme 3 er den store plassen i forteltet.

Denne saken er jo så langt bare en sak hvor noen har vert villig til å ta det for retten, ikke en sak hvor noen faktisk har blitt kjent ansvarlige. Samtidig som de som tok det for retten har blitt pålagt å betale saksomkostninger. Og dissensen er jo som andre sier en meddommer uten juridisk kompetanse. Men hvis det ankes til en høyere instant kan ting bli intressant med tanke på å få avklaringer opp mot ansvaret man egentlig har som turleder. Som i det hele tatt kan gjøre ting mer ryddig.

Frikjent på alle punkter! https://www.nrk.no/nordland/turlag-frikjent-etter-dodsulykke-1.17684699

Ja, jeg har første versjon over og den fungerer fint i stormkjøkkenet vårt. Det er betydelig mer effekt og det soter ikke. Legg merke til at gass ikke fordamper så godt når kaldt, men man kan snu boksen, og brennerne over har bøyle for forvarming så gassen fordamper før den går inn i brenneren. Ellers så er gass veldig enkelt, renslig og uproblematisk i varmere vær. Det finnes også adaptere for multifule-brennere og de fungerer mer likt uavhengig av temperatur, men er ikke like enkle i bruk som gass.

Hvis noen har en polarhund som røyter og setter pels til avtalt tid så er jeg veldig interessert i å bruke den til avl 😛

Jeg har både Soulo og Unna. Jeg vil ikke si at jeg er mer fan av den ene foran andre. Jeg liker begge, men de har ulike kvaliteter. Og ut fra TS sitt beskrevne bruksområde anbefaler jeg Unna. Begrunnelsen gitt i mitt svar over. 🙂

Støttar denne 100 %. Både eg, som har leia grupper på hobbynivå, og andre som eg kjenner som arbeider meir profesjonelt med guiding, held ferdaråd på "automatikk". Så varierer det litt korleis eit slikt ser ut, i ulike grupper og avhengig av ansvar. Men ferdaråd, absolutt i bruk! Og veldig fornuftig, på så mange plan. Men, eg har også fleire gonger opplevd å ta initiativ til ferdaråd der eg har fått rare blikk. Dette har vore i grupper utan ein særskilt person med ansvar, då eg synes det kanskje spesielt då er viktig. Og enno viktigare om ein ikkje kjenner kvarandre. Både for å vurderer forholda saman, og ikkje minst samordne utstyr. Treng ein verkeleg 10 førstehjelpskrin? Eller, korleis går det utan eit einaste skrin? Kor mange spader har ein? Osv. To gonger har eg opplevd å vere på tur der nettopp den gjennomgangen, og vurderingane vi gjorde saman, har berga oss, om ikkje frå noko så dramatisk som døden så i alle fall frå stort ubehag 😅. Og ein gong har ein person med klaprande tenner og glukogentomme lager takka for nettopp den gjennomgangen som førte til at vi hadde med nok og rett utstyr og mat til å greie oss gjennom Ragnarok (ein tur for venners venner der ingen hadde særskilt ansvar). Tilbake til temaet om formelt ansvar. For ein del år sidan så tok eg turleiarkurs både sommar og vinter gjennom Dnt, og har leia nokre turar for dei. Har også fått stifte kjennskap til dei særleg omfattande HMS skjema som vert brukt. I FORKANT av turen. Som forsovidt er greie for å bevisstgjere og fremje scenariotenking. Eg meiner likevel at deling av vurderingar og kommunikasjon undervegs er noko av det viktigaste tryggleiksarbeidet ein gjer på tur, og at det er menneska som utgjer det viktigaste leddet i tryggleikskjeden. Den kjeden krev løpande vurderingar. Dette krev ferdigheiter og erfaring. Og det er vel kanskje der utfordringa ligg. Kor strenge krav skal ein stille til ein organisasjon med friviljuge turleiarar? Skal det bli umogleg for ein organisasjon å invitere til fellestur utan ein skolert og utdanna fjellførar med ørten års erfaring? Eg synes ikkje det skal vere slik. På eit eller anna tidspunkt må folk ta ansvar for seg sjølve. Det får vere grenser for "pampering", for å bruke eit godt norsk uttrykk. Men, eg meiner også at Dnt sitt utdanningsløp for turleiarar har litt å gå på (hadde i alle fall, mogleg det er endra no). Hugsar at eg den gong då tenkte at eg synes den turleiarrolla med ein "stolt gangar" i front eller bak eller begge deler, var meget utdatert. Og sakna at Dnt vektla meir den turleiarrolla der kommunikasjon og informasjonsdeling er ein naturleg løpande prosess. Eg veit at ein del turlag som gjennomfører tøffe turar i krevjande/alpint terreng har rutine for å ringe til kvar deltakar i forkant for å bli betre kjent og prøve å danne seg eit bilde av om vedkomande er tilstrekkeleg rusta for turen. Slik kan ein kanskje unngå dei største blemmene. Det minkar dog ikkje behovet for ferdaråd og løpande kommunikasjon, med deling av informasjon, observasjonar og vurderingar.