Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng siden 10. april 2024 i alle områder
-
For ett eventyr det var å krysse Hardangervidda, alene. Og for ett (u)vær det har vert! 😅 To dager før jeg reiste var det -19C og gnistrende vinterføre! Uken etter at jeg har kommet hjem skal det igjen være stabilt med kuldegrader, og tørr fin snø. Jeg pleier ikke å være så heldig med været, og har måttet håndtere det værste man kan få på vintertur: ØS PØS REGNVÆR! Hadde jeg ikke vert Bergenser, ville jeg dauet på vidda 😅 Dag 1 av 7: Haukeliseter - Mannevatn Distanse: 11km Temperatur: -2C - +2C Sikt: Stort sett whiteout* Vær: Snø, regn Vind: Rundt 1-5 m/s. Startet sent på ettermiddagen etter å ha gått av bussen ved Haukeliseter. Det hadde snødd i mage dager, så det var dyp snø. Det var rundt null grader, vindstille og snøvær. Det ble noen heftige høydemeter, med en tung pulk på slep. Jeg har jo med mat, utstyr og drivstoff for 7 dager på tur. Planen er å følge kvistet rute innover fjellet. Det var stort sett whiteout, så jeg ser ikke forskjell på himmel og bakke. Kvistene er fjernet deler av strekningen (på grunn av villreinen), og en gruppe som kom ned sa jeg burde snu fordi det var umulig å finne veien og se hvor man går. Jeg forsikret om at dette gikk fint, og fortsatte. Jeg orienterte meg etter GPS, og jeg kunne skimte stavhullene i snøen, og noen steder skispor, etter de som kom ned. Da går jeg ihvertfall ikke utfor en kant. Jeg følger disse så lenge det går, og slår leir om jeg ikke har spor eller kvister å følge. Det sluttet å snø, og gikk over til REGN! Det skal ikke REGNE på hardangervidda i begynnelsen av April! Litt forbi Mannevatn kom kvistmerkingen tilbake. Første leir ble etablert, og det ble brukt en del parafin på primusen for å tørke våte klær utover kvelden. På vintertur pleier ting å holde seg ganske tørt, så dette regnet, kombinert med kulde, snø og vind, skapte mye utfordringer utover uken. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rIrX4sLai/?igsh=cG04bDJvMWc2ZjRt Dag 2 av 7: Mannevatn - Hellevassbu Distanse: 14 km Temperatur: 0C - +2C Sikt: Tidvis god sikt Vær: ØS PØS REGN! Vind: 6-12m/s, kastevinder ca. 15-19m/s Da jeg kom ut å skulle ta ned teltet var ALT glasert! Ett tykt lag is dekket alt av telt, barduner, ski og pulk. Det var yr og kald vind, altså underkjølt regn. Etter å ha banket og skrapt is av alt utstyr, gikk det over til ØS PØS regnvær! Dette var helt feil til å oppdage at membranet i ski buksen min er utslitt. Jeg kjente vannet trenge gjennom langs bena, og fyllte opp skiskoene til randen med vann ganske fort… Det hadde også snødd mye om natten, så jeg gikk i dyp våt løssnø med sørpe på toppen. Skituppen var ofte under snøen, og hvert stavtak sank 40cm ned i snøen, og trinsen tok med ett halvt kilo sørpesnø opp for hvert tak. Jeg rakk å tenkte at med disse forholdene kommer jeg ALDRI til å nå Finse, før også vinden tok seg kraftig opp, og sikten ble dårlig. Vannet surklet i skiskoene, og jeg visste at teltet var pakket ned helt vått. Etter 14km i sørpesnø ankom jeg Hellevassbu, og var helt utslitt. UAKTUELT å sette opp telt nå, og bruke hele natten på å tørke ting. Her var flere som hadde søkt tilflukt fra uværet, og ikke hadde beveget seg ut i dag. Det ble fyrt i alle vedovnene, og alt ble hengt opp til tørk. Utover natten hadde jeg høy hvilepuls, og hørte uværet ta seg opp utenfor hytten. Jeg kvapp og våknet hver gang hytten ristet. Det var gått over til kraftig snøvær, og om det i det hele tatt er mulig å bevege seg ute i morgen, blir det blodslit gjennom dyp løssnø… Shit, jeg kommer meg aldri til Finse… BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rRtW1tlqN/?igsh=b2xnNWt5dnlwZDZn Dag 3 av 7: Hellevassbu - Bismarvatnet Distanse: 31 km! Temperatur: -4C - +5C Sikt: Stort sett veldig bra sikt. Vær: Mest sol! Og snøfokk Vind: Mellom 0-15m/s, kastevinder ca. 17-20m/s Alt utstyr og bekledning var tørket, og jeg var klar til å prøve meg ut. Jeg fant en søppelsekk til bagasjen, og laget en «regnskjørt» av en annen søppelsekk slik at jeg kanskje overlever i tilfelle mer regn på turen. Der blåste heftigere enn i går, og det føyket godt langs bakken, men vindretningen betydde medvind - så jeg prøver. En ting vind gjør, det er å lage bra SKIFØRE! All snøen fra natten hadde blåst bort, og regnet hadde fryst, så det var skareføre, og jeg kunne gå fort. Vinden bakfra er MYE bedre enn vind imot! Første par timene var det riktignok mye oppover. Og fokksnøen som kom bakfra smeltet når de traff bindingene som solen varmet opp, og det iste hele tiden mellom skosåle og binding. Isen og måtte fjernes ett par ganger i minuttet til tider. Aldri opplevd maken, men om det ikke fjernes kan man trakke ut bøylen av skotuppen, og da er turen over, for det er en av de få tingene som ikke går å reparere i felt. Fenomenet varte heldigvis bare en times tid. De fleste holder seg nok inne i dag på grunn av vinden, men jeg storkoste meg. Jeg så kun èn gruppe på tur, eller var fjellet folketomt. Jeg gikk innom Litlos Turisthytte og støttet de med å kjøpe meg en kaffe og noe attåt. Etter lunch ga vinden seg og Hardangervidda viste seg fra sin beste side! 😍 Etablerte camp på Bismarvatnet, og siden det kun har føyket snø i dag, og ikke regn, kunne jeg krype i posen varm og helt tørr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5sPcmFNQv3/?igsh=MWJ5NzN4NWVsZmRvMQ== Dag 4 av 7: Bismarvatnet - ved Trondsbu Distanse: 27 km Temperatur: -4C - +6C Sikt: Alt fra god sikt, til whiteout Vær: Skyer, litt tåke, og REGN (igjen)! Vind: 0-10m/s, kastevinder ca. 12-13m/s NYDELIG morgen! Kuldegrader og lite vind. Pakket ned leiren, og børstet alt omhyggelig fritt for snø slik at alt skulle pakkes tørt ned. I dag blåste det relativt lite, målt i «Hardangervidda-skala». Jeg traff på folk fra Sandhaug Turisthytte, de forteller at det skal komme regn i dag, og ekstremt mye vind i morgen. HVA!?! Jeg som trodde kampen mot uværet var over for denne uken! Jeg kom meg relativt kjapt og greit til Sandhaug. Føret var greit og jeg kunne til en forandring gå litt uten hette og slalombriller. Jeg gikk inn på Sandhaug for å sponse de med en kaffe. Været ble værre, og hytten ble fort fyllt opp av gjester som søkte tilflukt for været som skal komme de to neste dagene. Flere som prøvde å krysse vidda, tar to dager her og går hjem igjen, pga. uværet som kommer. Det begynte å regne i det jeg gikk fra Sandhaug. Skjørtet jeg laget av søppelsekken klarte å holde vannet ute av buksen, selv om det ser helt idiotisk ut. Heller tørr og teit, enn våt og kul. Den våte snøen gav etterhvert sugende føre og seig framdrift som sugde energi. Satt opp teltet litt forbi Trondsbu. Utstyret ble nøye tørket med klut før det ble tatt inn i innerteltet. Helt tørr bolig, men dagens klær var helt våte og ytterteltet var ikke ett blivende sted, fordi det regnet kondens fra ytterduken når den ristet i vinden. Primusen kom i gang, klær til tørk i taket, snøsmelting, matlaging og annet «husarbeid» tok resten av kvelden. God natt. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5seg2VtTaX/?igsh=MWxuc3Y5azhvemdxZA== Dag 5 av 7: Ved Trondsbu - Kjeldebu Distanse: 15 km Temperatur: -1C - 5C Sikt: Greit først på dagen, så totalt whiteout. Vær: Brutal vind, sol, skyer, snøfokk! Vind: 13-18m/s, kastevinder målt med vindmåler til 25m/s!!! Fikk pakket teltet relativt tørt, til tross regn i går. Det har blåst opp i løpet av natten og fryst på i dag. Kanskje er det slutt på regn? Skareføre og fokksnø leverte meget bra glid! Når jeg nærmet meg Dyranut økte vinden på kraftig, og kom rett imot. Så kraftig at kortfellene ikke gav godt nok feste på flatene lengre! Vinden tillot ikke å stoppe for å skifte til langfeller. Etappen til Dyranut Fjellstue ble derfor ett blodslit. Spiste lunch der og fikk skiftet til langfeller. Imens var det kolonnekjøring på veien. Planen var å gå ett stykke forbi Kjeldebu, med Kjeldebu som nødly om det skulle bli for ille. Vinden ble etterhvert så brutal at fokksnøen satt ned sikten til nesten ingenting. Jeg måtte gå forbi kvisten langs ruten, og søke etter neste kvist mellom bølgene av snøfokk. Brått blåste det så mye at vinden endret lyd fra skrikende uvær til dyp bass, og jeg så en tømmerstokk komme fykende rett over meg! (Trodde jeg). Men det var snøfokken som begynte å «rulle» i bølger over hodet på meg, og laget «tømmerstokk-skygger». Nå var det ikke kjangs å få satt opp telt lengre. Så plan B blir å grave en kantgrop, og vente der til det er mulig å campe. Men siden det ikke regner er jeg tørr, så jeg holder varmen godt. Jeg vet hvor jeg er, og hvor jeg skal: Kjeldebu! Jeg fortsetter! Ved Kjeldebu er det kaotisk! Jeg finner etter en stund døren til hytten, og må ta av skiene forsiktig for at de ikke skal fly avgårde. I det jeg skal ta tak i døren og kaste inn skiene stuper en mann ut. Han holder døren åpen med hele kroppen, mens det sitter en dame på huk og tar tak imot skiene og bagasjen. Det er umulig å høre hva de sier. Døren smeller igjen bak meg. Ikke overraskende så jeg ikke ett eneste menneske utendørs i dag. På dette tidspunktet melder NRK om at forholdene er så dårlige at kolonnen har kjørt seg fast på Hardangervidda! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5s6_XsMM99/?igsh=ZzU4aHJjMGNhbGRu Dag 6 av 7: Kjeldebu - Store Hansbunuten - Distanse: 23km - Temperatur: -1C - +4C - Sikt: 1km tidvis. Ellers tåke og yr - Vær: Regn, og sludd, igjen… - Vind: 8-13m/s, kastevinder 17-19m/s Utsikten fra hytten var nydelig, hadde det ikke vert for været… Vinden pisket nemlig våt nysnø, sludd og regn opp langs vinduene. Det ble ikke tatt ett eneste bilde under marsjen i dag. Det er ikke så enkelt, eller fristende, når alt er vått og kaldt. Bakken var dekket med myk bløt nysnø, men det var ikke sugende føre (enda), så framdriften var god. Vinden var rolig, foreløbig. Etterhvert tok vinden såpass mye at jeg måtte støtte meg på stavene i kastene, og det regnet og sluddet sideveis. Jeg ble pissblaut, skoene ble fyllt med vann, hanskene ble gjennomvåte, og det var mye motbakker. Føret ble sugende når snøen ble våtere. Jeg gikk hele dagen uten å ta pauser, det var for kaldt og vått til det. Slikt vær og føre krever mye energi. Oppsett av teltet var litt utfordrende i de sterke kastevindene som nok var minst 15m/s+. Men dette har jeg øvd på hjemme, så oppsettet gikk bra. Utpå kvelden måtte jeg ut igjen å grave snøankrene til bardunene dypere ned i snøen, for vinden dro de opp! Glidelåsen i ytterteltet ble jobbet opp av vinden, jeg måtte derfor improvisere med litt tråd og knyte igjen glidelåsdrageren. Resten av kvelden ble brukt til primusfyring og tørking av klær, mens teltet ristet ganske mye i vinden. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5taP9zIFv0/?igsh=MTYya2RjZXh6eWl2Nw== Dag 7 av 7: Store Hansbunuten - Finse! Distanse: 7 km Temperatur: -1C - +4C Sikt: God sikt Vær: Litt sol, og litt regn. Vind: 6-8m/s, kastevinder på 10-12m/s Siste dag! Kanskje for første gang har jeg tid til å gå ut av «planlegging og gjennomføringsmodus», og kjenner i magen at turen snart er over og at krysningen faktisk kommer til å bli gjennomført! Krysningen av Hardangervidda har ikke bare tatt 7 dager. For meg har den tatt 3 år, på en måte. Siden jeg for 3 år siden lå i teltet, i storm, utenfor Krækkja, og dro ned til Haugastøl dagen derpå med halen mellom bena, har jeg hatt ett ønske om å fullføre det jeg startet på. Men, dagen begynte nydelig, og med lite vind. Flekker med blå himmel, og gløtt med sol, kledde fjellene i området veldig godt. Etter å ha pakket campen, for siste gang, begynte jeg på sjarmøretappen ned til Finse. Enda en gang begynte det å regne, og blåse litt, men det plaget meg ikke i det hele tatt. Jo nærmere jeg kom Finse, jo sterkere ble mestringsfølelsen. Og enda sterkere ble den av at jeg hadde gjennomført turen alene, i dårlige forhold, og med mange uværsdager i løpet av uken. Planleggingen av turen har også krevd sitt. Siden jeg har gått alene, og må klare meg på egenhånd, utenfor mobildekning, har jeg alltid måttet ha plan A, B og C, i tilfelle det skjer noe uforutsett. Jeg har snudd ruten i forhold til været, og jeg har flere ganger i løpet av turen møtt på folk som gir opp på grunn av vær og forhold. Det har fått meg og til å tvile. Da jeg ankom Finse kjente jeg meg: ustoppelig! For ett eventyr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5t2buaIsZc/?igsh=MTZmZHloYzcyNm0xZQ== IMG_5221.mov 73445371019__C9E1479D-05FF-41C1-85AE-72883D66D23A.mov20 poeng
-
17 poeng
-
NERDERIER: (Slutt å lese her, hvis du ikke er interessert i rare detaljer ) Litt nerderier trengs, jeg lister opp noen momenter som jeg har erfart under turen: 1: Artic Bedding: Jeg har ikke dette, så ta dette med en stor klype salt. Men jeg så flere som brukte dette. Jeg tenker at med så ufattelig mye regn som jeg hadde på turen, så ville ikke denne kunne brukes, for den kan ikke tas klissvåt inn i teltet. Jeg hadde søppelsekker i pulkbagene mine (ikea poser med glidelås), for å holde ting tørt. Samtidig slet mange jeg traff med veltende pulker på skaren i den voldsomme sidevinden som man opplevde. Så lavt tyngdepunkt og lite vindfang var vesentlig til tider. 2: Pulkdrag: Jeg gikk halve første dagen med taudrag, og opplevde 4 velt. Skiftet til fast drag og hadde 0 velt resten av turen, selv i hard sidevind og skareføre. Samtidig tror jeg taudrag ville vert utfordrende i de lange nedoverbakkene på bristende skare hvor man hverken kan ploge eller svinge, og pulken har mye bedre glid enn skiene. Også når jeg hadde vindkast på godt over 20m/s flere dager, bakfra, så er det kjangs for at pulken vil gått forbi meg om jeg hadde brukt tau. Og tidvis måtte jeg gå helt inntil kvistene på grunn av dårlig sikt eller sugeføre hvor scooterspor var eneste stedet med god glid, da vil man gjerne slippe å styre med at pulken vil på andre siden av kvisten enn seg selv. 3: Skifeller: Jeg brukte mohair langfeller 30% av turen, mohair kortfeller 65% av turen og smørefritt mønster 5% av turen. Uten langfeller viller jeg måtte snudd før Hellevassbu. Utrolig mye enklere å komme seg fram med langfeller når det er vanskelig og/eller bratt med pulk. Mohair feller glir også meget bra på snø. 4: Klestørk: Å tørke klær på kroppen under slike forhold var bare å glemme. Det er inn i teltet å skifte til tørt og fyre brenner som gjelder. Sikkerhetsnåler var genialt til å sikre at hansker, lue og annet tøy ikke faller ned på primusen når alt rister i vinden. Jeg hadde noen i repkittet mitt. Så sikkerhetsnåler skal henges opp på torkesnorene i alle teltene mine nå 👍 Jeg gjorder faktisk snøsmelting og matlaging i innerteltet flere dager, da med god lufting. Fordi kondensen regner voldsomt fra ytterteltet når det er sørpesnø, regner ute, og teltet rister i vinden. Alt i ytterteltet ble vått når det blåste. 5: Divstoff: Jeg bodde 2 netter på hytter, og en kveld hentet jeg overvann for å slippe snøsmelting. Det gikk kun 1.3 liter parafin, selv med timesvis med tørking. Jeg tror det var en fordel å ta med Optimus 111T, fordi denne kan stilles lavt og fortsatt brenner meget bra. Da går det lite parafin, og med redusert lufting i innerteltet blir det allikevel over 20-30 grader ved taket. Forbruksdetaljer: Lørdag: Steke middag, koke vann, tørke tøy, fyring for varme. Søndag: Smelte snø, koke vann til frokost, litt varme under spising av frokost. Mandag: Koking av overvann til middag, en periode med lett tørking og varme. Tirsdag: Koking av vann til Frokost, litt varme under spising. Smelting av snø og koking til middag. Mye tørking av vått tøy og støvler. Onsdag: Smelting av snø og koking til frokost, samt oppvarming for tørk av kondens. Torsdag: Koking til middag og smelting av snø, samt masse fyring for tørk og varme. Fredag: koking til frokost, og fyring for varme og tørk av kondens. 6: Strømforbruk: Hodelykt: Nesten ingenting Iphone: ladet 2 ganger. Mest i flymodus, bilder, litt podcast i teltet, og ett par nedlastede filmer. Garmin GPSmap 67 logget hele turen, og ble brukt aktivt. Den brukte 50% av batteriet. Brukte kun kartet i teltet. 7: Vekt: Pulk+sekk+mat+taudrag+stivt drag+mat+fuel etc. Ca 40 kilo. Mat for 7-8 dager (rikelig). 8: Klut: Kluten må faktisk få bli nevnt også. En Wettex-klut, slik som blir hard som papp om de tørker helt, var fantastisk god å tørke søl og kondens med. Faktisk innvendig i pissblaute sko kan den suge opp en del fuktighet også. Jeg tørket egentlig hele ytterteltet for kondens før jeg pakket ned, så hadde jeg tørr camp å sette opp. Klipset løs halve innerteltet, og tok resten ut via ventilen i fotenden: I innerteltet var det veldig lite kondens under turen. Og i de tilfellene der var fuktig, fyrte jeg brenneren en stund før jeg krøp ut av posen. EDIT: 9. Brenner: Valgte Optimus 111T denne gangen (stillebrenner). Jeg var svært fornøyd med valget, selv om jeg kunne valgt eks. MSR XGKII, Simmerlite eller 111 bråk, som også er i samlingen. Fordelen synes jeg er: - Brenner perfekt på parafin/tennvæske. Dette er mindre eksplosivt og merkbart drøyere i bruk enn bensin. - Perfekt og kontant flammeregulering. Stenger med en gang man skrur igjen, ingen etterflamme etter den stenges. - Brenner veldig blått og fint, også på lavt nivå. Dette gir mindre forbruk ved kosefyring i innerteltet, når man ikke har behov for mye effekt. - Ingenting å sette sammen, så veldig kjapp å få i gang. - Kjapp å pakke ned, kompakt i pulken, og veldig bra beskyttet som den er. Kan slenges rett i pulken eller pulkbagen, og ferdig med den. Lighter, tennstål, rødsprit, og en liten trakt passer alt i kassen. - Stille, og god flammespredning til steking. - Veldig stødig. Samt gode kjelestøtter. - Lite fotavtrykk når den er i bruk (krever lite plass). - Lite som kan gå galt, om den er bra vedlikeholdt. - Eneste ulempene er at den veier litt mer enn eks. XGKII med tilbehøret, men vektforskjellen blir meget liten på en så lang tur. Og den blir litt varm under når den er i gang veldig lenge til tørk/varme. Det har jeg løst med å legge leathermanen under, eller vippe opp brenneren og stikke reguleringsrattet inn mellom brenner og kassen. Brennerunderlaget jeg bruker er tilskjært av gymgulv fra biltema, som er lett og har god friksjon.15 poeng
-
Det skjer bra ting i høyden nå! Solhomfjell (Gjerstad) på lørdag, en del mindre snø enn de to siste turene! Mye smeltevann overalt, men gikk greit å gå. Med den tempen(13-15varmegrader) som var i helgen er det ikke lenge før det er snøfritt og full vår der oppe. Gleder meg! Utsikt mot Gautefall, snart kan man begynne å gå den veien også, med isfrie vann og fiskestang Utsikt mot Havrefjell, og i skyggesiden ligger det litt mer snø..9 poeng
-
For denne helgens tur hadde jeg på forhånd ordnet Fjällräven Abisko bardunsnorer på alle teltets punkter, i tillegg til at jeg fikk tak i en pakkpose til et Abisko Shape 2 for Vern 1-teltet. Mye bedre! Ikke bare ser teltet bedre ut nå med litt mindre glorete farge på bardunene, men totalpakken føles mye bedre. De to bardunene over/under hverandre på hver langside vurderer jeg å kombinere til én. Det føles overkill med begge to. Teltet må ut i skikkelig uvær før jeg bestemmer meg 100% for dette. Litt for luksus og moro skyld tok jeg med et Helinox Table One Hard Top på turen - Dette gikk veldig fint å ha i forteltet for frokost- og middagskokkelering på morgenen med åpen dør - Bordet fikk også plass med lukket dør, men jeg ville ikke kokkelert så mye da det er kort vei opp til "taket" fra brenneren. Det var også god plass til hund på ~20 kg i teltet med meg. Ny "funksjon" funnet som irriterer smått: Det er mer eller mindre umulig å åpne/lukke døren nære enden uten å hekte seg fast i enten strikk-loopen eller andre andre gule loopen som er der for å holde på plass sammenrullet dør. Jeg må nok gjøre om vaner skapt fra Fjällräven-telt hvor dørene ender "i bunn" og ikke på siden, så får jeg heller aldri glide forbi det bokstavelige irritasjonspunktet på Vern 1-døra. Overlegen pakkpose, nesten halve volumet fra orginalposen, og fremdeles ikke så komprimert at det blir steinhardt og vanskelig å pakke igjen.9 poeng
-
8 poeng
-
Og der! fikk jeg endelig ålet meg nærme nok en rype i snøen til å få et kurant bilde. Det har stått på ønskelista en stund!8 poeng
-
Da har jeg kommet til Sandhaug. Tar meg en kaffe her før jeg går videre. Toger mitt går Fredag kl 12:30, fra Finse. Det har vert mye vær hittil. Søndag var min værste dag på tur i hele mitt liv. Jeg gikk i dyp sørpe i ØS PØS regnvær. Skiene var under snøen, stavene gikk halveis ned i snøen, og skiskoene var helt fyllt med vann. Jeg tok inn på Hellevassbu og fikk tørket opp. Heldigvis blåste det som bare juling om natten, slik at all snøen som kom i løpet av natten ble blåst bort og det ble hardt føre på Mandagen. Det ble kanskje min beste dag på fjellski noensinne, selv om det blåste hardt. Jeg vikk vinden hovedsaklig i hekken, og det er helt nydelig. Fant en nydelig teltplass, og slo opp tørt telt og gravde meg ned til friskt overvann og slapp å smelte snø. Dagene som kommer byr på litt av hvert. Jeg bare håper jeg slipper det regnet, det er det aller verste. Jeg går via Dyranut og Kjeldebu, så jeg slipper å dreie mot være som jeg må hvis jeg går via Krækkja.8 poeng
-
Årets første overnattingstur med kanoen. Kaffe på trofaste kvistbrenneren fra @Tom42. V_20240415_090104_ES0.mp4 Leir på ny plass. Tydeligvis mye som blir ført med strømmen hit for alt av tang og tare var full av søppel. Samlet en bag full. Trist å se, men nå ser det heldigvis bedre ut til neste gang!7 poeng
-
En ny runde på en gammel tur. Det var lenge siden, riktig lenge siden, jeg hadde tatt turen rundt Lifjellet fra Dale. Tidligere en av mine vanligste turer, men som etter hvert ble en langtur og - mindre vanlig. Den siste tiden har jeg gått flere langturer og da burde turen rundt Lifjellet være aktuell igjen. Turen vil antakelig ta nesten tre timer nå, mens jeg nok gikk den på to timer og tyve minutter tidligere. Det virker som det er kortere og kortere tid mellom hver fødselsdag, men jeg bruker lengre og lengre tid på samme turen. Det er ikke helt lett å forstå. Det må være langt over 30 år siden første gang jeg gikk turen rundt Li. Stien og turen er ikke helt den samme som i starten. Det har blitt noen omlegginger etterhvert, og jeg har funnet noen små «omveier» som i hvert fall gjør turen lettere. Denne dagen la jeg inn et besøk på Søsterhytta – Dagturhytta et stykke fra Dale. Stien fra Dale til Søsterhytta er godt brukt, så det må være en del folk som tar turen utover langs fjorden. Denne dagen var det antakelig en skoleklasse med ni-ti åringer. Tingene gikk ikke lydløst for seg. Turen rundt Lifjellet, som er nesen ti kilometer, går delvis i et «tungt» terreng, og for mange vil nok rundturen ta 5 timer – i godt vær. Nå er det ikke så mange som går rundt, men derimot en hel del som løper. De bruker antakelig ikke mer en en drøy time. Jeg starter alltid fra Dale og går først langs fjorden utover. Den merkede stien går et stykke oppe i bakken, mens jeg følger en umerket sti nesten nede ved sjøen. Denne dagen var stien sperret av et tre som hadde blitt blåst overende i stormen. Det gikk greit å omme forbi. Litt lengre ute langs fjorden, dukket det opp en liten bjørk som omtrent var grønn, og som var den egentlige grunnen til at jeg valgte denne turen denne dagen. Den lille bjørka har jeg tatt bilder av i noen år. Den er vanligvis den første bjørka som blir grønn i området. Nedenfor Lifjellet, nesten mot sør, er det både lunt og solrikt. Det er kjekt med en ny vår. Det gir håp om nye turer i heia, og overnattingsturer til Blåfjellenden. Det er virkelig noe å se fram til. En av mine «omveier» er en snarvei. Jeg tar oppover lia mot toppen på den gamle stien fra Bymarka. Den går i dalen nedenfor den nye stien, og er nok noe kortere, men har ikke samme utsikten som den merkede stien. Frans Olsen som la opp denne stien, var opptatt av utsikt. Det var en hele gjeng på vei oppover langs berget ovenfor der jeg gikk. Jeg kunne høre pratingen, og etterhvert fikk jeg øye på folkene. Det gikk noe fortere der jeg gikk, og etterhvert forsvant de bak meg. Fra et stykke oppe i lia (Det står en stolpe i «stikrysset») tar jeg også snarveien rett mot masten på toppen. Det sparer antakelig noen minutter, men stien er nå ikke helt lett å følge. Det er nok ikke mange andre som går her. Det hadde vært en ensom tur omtrent hele veien etter at jeg gikk fra Søsterhytta. Nedover fra toppen var det mer folk. Det kunne merkes på stien som ikke er blitt «bedre» opp gjennom åren, selv om det lagt ut ganglemmer i myra nederst. Turen var nok «tøffere» enn en del de turen jeg vanligvis går nå. Den tok meg i hvert fall godt tre timer – på tross av snarveiene. Det er likevel kjekt å møte våren og grønne bjørker.7 poeng
-
Lite mobildekning i fjellene. Har lagt ut oppdateringer på Facebook. 6 dager og 125 km tilbakelagt. Mye opp og ned. Supersosialt. Er på et hostel nå og har lastet opp en video https://www.facebook.com/share/p/EdxxCxb8w5sUB1fc/7 poeng
-
Vemodig når det som normalt skulle skje i mai skjer i april. Tok en beslutning på å bruke føten innover veien i Simskardet - det var ganske tungt å gå, men skiføret ville blitt enda verre tror jeg. Sitter nå mellom bruene ved sommerparkeringen - det er stor vannføring og isgang og det er utrolig tidlig, men sånn er det i år. Ikke lett for di som ferdes inni fjellet når det blir bare mildvær regn og vind.6 poeng
-
Puh! Kommet til Kjeldebu for ett par timer siden. Værstasjon på Finse viser vindkast på 24,7. Sikten var en halv kvistlengde, altså jeg mistet synest av kvisten jeg gikk forbi før jeg fant neste. Det skal bli ekstremt vanskelig å få opp teltet i slike vinder, alene. Og Yr viser kastevinder på opptil 25m/s resten av kvelden. Så det blir hytte i kveld. Det var to tyskere her til å hjelpe med inn med bagasjen, en måtte holde døren, og en måtte ta imot pulkbagger og ski, for døren var jammen ikke enkel å holde åpen mot vinden. Jeg måtte ta på langfeller ved Dyranut, var ikke kjangs å få godt nok feste mot vinden med kortfeller og pulken. Når skal jeg få sånne godværsturer da? Men, jeg har blitt god på å gå i sterk vind, uten å bli kald. Og nå har jeg faktisk en strek mobildekning EDIT: nå kl 20:30 er det roet seg med vinden. Mulig å telte, men litt for sent å pakke sakene og stikke ut igjen.6 poeng
-
For 3 år siden skulle jeg gå Høgruta i jotunheimen. Den ble avlyst pga. korona, men jeg ville ikke la friuken bli kastet bort på å gjøre nyttige ting hjemme. Hva som skjedde, og hvorfor turen ikke gikk som planlagt, kan leses her: Nå, 3 år senere, fikk jeg endelig fullført turen, til tross enda værre forhold! Noen av hovedgrunnene til at jeg kunne presse meg lengre i tøffe forhold nå var: 1: Jeg har mer erfaring med å gå i hard vind i fjellet. Primært etter turer i Jotunheimen. 2: Hyttene var koronastengt sist gang, men det var de ikke nå. Når jeg går alene, over hardangervidda, må jeg ha både plan A, B og C for at jeg skal ha muligheter dersom noe uforutsett skulle skje, eller uværet setter inn. Hytter gir en god ekstra sikringsmulighet.5 poeng
-
Har aldri savnet barduneringsflak på mit Keron 3GT, satt opp med rett metode er teltet pølseskinn uten sidebarduner. Når jeg har fått opp fasongen på teltet ved å bruke 2 plugger langs bakken i hver ende, og barduner på i endene som holder teltet oppe. Så bestemmer jeg meg for hvilken ende som er "best" som den er, så drar jeg teltet stramt ved å flytte de nærmeste stengene nedover, og plugger stangen ned mot bakken. Tar en og en stang til jeg har komt til siste (4). Så flytter jeg endepluggene i siste enden så de står riktig og strammer endebardunene. Deretter tar jeg sidebarduner bare for å holde fasongen. Det er en vesentlig forskjell på Helsport/Barents og Fjellreven/Hilleberg, det er innvendige stangkanaler vs utvendige. Mitt inntrykk er at med innvendige blir det "veldig mye duk" som er værre å få stram, og barduneringsflak er til for å bøte på det. Med utvendige kanaler står stengene i fint spenn, og duken holdes stram mot stangkanalen. Strekker du så teltet, så blir duken stram i sin helhet. Koblingen mot innerteltet få også bedre arbeidsforhold, slik at det er lettere å unngå at innerteltet tar borti ytterteltet5 poeng
-
Dette med å legge over en stein har jeg en litt pussig opplevelse med. I 1986 var jeg på fottur på Svalbard. Langt fra folk, og ganske øde. Og av og til bare må man. Kikket meg rundt for sikkerhets skyld, siden det ikke var noe å gjemme seg bak. Løftet på en passende stor flat stein. Og oppdaget at en annen fant steinen først.. Ikke en gang på en alenetur i en øde dal på Svalbard kan man være trygg for andres dritt! 😁5 poeng
-
Legge stein rett oppå bæsj er noe drit for den som kommer etter og for eksempel skal ha en stein til å feste teltbardunen med. 🤮💩5 poeng
-
Meget bra oppsummering av @elgen! Polare hunder med jaktinstinkt jakter på alt de kommer over. Hadde det ikke vært for at de fleste misliker vann, så hadde de sikkert fisket også.5 poeng
-
Hei Du har nesten fått for mange bra innspill bl.a meget nyanserte fra Dompappen. De ulike mellomstørrelse-spisshunder: Islandsk Fårehund, finskle spisser, lapphunder mm er grovt sagt noenlunde lik i størrelsen omtrent mellom Buhund og opp mot Elghund. De kan alle fint lære å bære kløv, men er litt for små (lette) til å trekke tungt. Flere av dem er gjeterhunde og kan sikkert enklere lære å omgås sau på en fornuftig måte, dvs vil gjerne gjete, men ikke drepe! Men husk sauebonden på Jæren vil ikke se forskjel! Og en av dem skyter gjerne hund! Så etter min mening må ALLE hunder være i band i sauesesongen inkl en daff Golden Retriever. Du er tilrådet å spørre rasehundeklubbene. Ja, men de er altså ofte ganske fanatiske med akkurat egen rase, så ikke spesiellt objektive. Likesom å spørre på "hundesonen". Mange Kenneklubb raser er noe beheftet med sykdommer pgr av avl etter fastlagt utseende.Jeg har hørt om eksem hos Samojed, fordi de helst skal være så hvite pudderkvaster som mulig til utstilling. Og en del samojed er avlet såpass til utstilling, at de altså ikke er trekkhunder lenger, men stadig med varm pels. Her skal du ikke tenke 20 C men heller 10-15 C. Tenk på de mange sommerhverdager i Stavanger området, som jo er en lun plass. Så hvis Samojed, så vær i hvert fall meget selektiv med, at avler selv bruker de som trekkhund. Du er lærer, så det blir mange arbeidsdager, hvor hunden må være alene? hjemme. Hvilken type klarer det bedst?? Ingen hunder liker å være alene 6- 9 timer hver dag. Tenk på det! Islandsk fårehund er ganske aktive hunder og må stimuleres likesom Border Collie med ulike aktiviteter. Del gjelder nok alle gjeterhundene. Og flere av de gneldrer en del, men det kan avlæres i stort omfang. Nabo hadde Lapsk gjeterhund, som ble avlært etter stor innsats. Den var så veldig gode venner med min ene Alaska Husky! Min annen AH er halvt Sibir og har en evig jaktradar kjørende i hodet. Selv om hun er sterk og smart er den komplett uegnet som lederhund, fordi den vil springe ut av spannet etter alt jaktbart - og den kan altså spotte et ekorn i et tre på nesten 100m avstand! De jager altså begge for å drepe! Den har drept og spist 7 lemmen på en enkelt dagstur. Faren, helsibir har tatt 2 rådyr i skogholtet, hvor den bodde. Så det er alvor. Så har jeg 2 mere AH, som er yngre løpshunder enn de 2 gamle, nå pensjonister. Altså 4 AH i alt, som er megt ulike. Løpshundene har ikke så mye jaktinstinkt, men jeg vil aldri turde ha de løse - dessuten skal de jo trekke meg, hvilket de så gjør meget effektivt. Jeg har også hatt norsk buhund i mange år, som kanskje akkurat er hakket for liten til litt større kløv og i hvert fall til noe effektivt trekk. Malamut og grønlandshund er begge ganske store hunder, som bør bo ute i hundegård - og kan være ganske skarpe mot andre hunder og etter min mening ikke egnet, til det du ønsker. Laika er helt sikkert for mye jakt. Har bekjente som har Laika i stedet for Elghund - og helt gærnt noen med fetteren: Karelsk Bjørne hund! Du prioriterer barmarksturer med kløv og sjelden trekk. Så ville jeg velge enten den Islandske fårehund, som du tenkte på først (fine hunder det) eller en av de litt større mellom-spisser opp mot Elghundstørrelsen. Den vil kunne bære fonuftig kløv og trekke noe og ha passe pels med underull og dekkhår, som klarer en norsk vinter fint. Det medfører røyting 2 ganger i året i store mengder! Så ha en bra støvsuger, men det kan være enklere å suge ullhår bort enn stri hår fra en stikkelhåret hunderase. Endelig finner man noen ganger blandinger mellom Elghund /Alaska Husky mfl. som kan være nok så egnet til dit formål. Elgen5 poeng
-
4 poeng
-
Rett ut, pinlig for NT! Massiv hype, kastet en haug telt på YT'ere, og telt konstruksjon etter "naturens naturlige kurver" eller hva det enn er av zen buddhistisk vås de prøver seg på. Bra at flere av disse "testerne" ikke går lengre enn at de kan ta retur på en forsvarlig måte. I prinsippet bør man kunne ta et slikt telt i bruk uten å måtte bytte stenger, barduner osv. Den 4 sesongen går noen ganger over en 5" te her på berget. Da må man kunne stole på teltet sitt. Har sittet på gjerdet en god stund, og Vern 1 har stått på topp 3 lista. Nå er det dumpet, og kuiu "Storm star" er igjen aktuell. https://www.kuiu.com/products/storm-star-2-person-tent-gunmetal-orange4 poeng
-
Takk En meget lærerik tur. Jeg rykket opp ett level i erfaring Pulken er tenkt som en liten slags levegg, og reduksjon av snøføyk. Men om det virker så mye, vet jeg ikke. Jeg tenker hvis det utgjør noen forskjell, er det til det bedre. Erik B. Jørgensen gjør dette alltid, og han har jo peiling (selv om han er danske). Abisko Endurance teltet stod meget bra ja. Brukte dobbelt stangsett denne turen (altså Abisko stengene, og Keb stengene). Jeg skulle til tider ønske at jeg hadde ett rent vintertelt, for psykens skyld, selv om det nok aldri var noen fare her. Strekket i duken fordeles over ett stort område, så det tåler nok temmelig mye belastning jeg tro. Bardunfestene er ihvertfall solide. MEN, festet til den midterste tørkesnoren røk når jeg tørket sko sammen med masse tunge våte klær. Over primusen… Ingen skade skjedd, men jeg forsterket alle festene i går kveld, slik at det ikke kan skje igjen:4 poeng
-
Jeg har begynt å gå litt aktivitetsferier, begynte med The Kerry Way i Irland i fjor, og i år så falt valget på vandreruten "Coast to Coast" i Storbritannia, som går fra St Bees ved Irskesjøen i The Lake District og 300km på tvers av England til Robin Hood's Bay i Yorkshire Har lagt opp turen til å ta 14 dager, inkludert en hviledag midt i. Lengste etappen blir da 37km, men den er realtiv flat så burde gå greit (fra Richmond til Ingleby Arncliffe). Er bestilt opplegg via reisebyrå (samme jeg brukte i fjor) og er da gåing fra "hytte til hytte" som vi ville sagt i Norge - fra overnatting til overnatting og det er et bagasjebyrå som frakter hovedbagasjen mellom stedene så alt jeg trenger er en dagssekk med mat og litt skift (just in case). Er også bestilt lunsj til de fleste dagene. Har binget en del videoer av turen i det siste, og håper på bra vær og at formen slår til - har aldri forsøkt meg på en så lang tur (turen i fjor var 8 dager gåing over 200km).4 poeng
-
Jeg spurte Devold nå og fikk dette svaret: «Hei, Takk for din henvendelse. Lukten skyldes møllbehandling av plaggene. Det er en plantebasert OEKO - TEX behandling, som hindrer møll og andre innsekter i å lage hull i plaggene. Denne lukten vil gradvis avta etterhvert som plagget luftes og vaskes. Noen synes at lukten er veldig god, mens andre ikke. Så det er nok litt individuelt om lukten er god eller ikke. 😊 Mvh, Devold Team»4 poeng
-
Selv om "alle" "alltid" setter teltet med/mot vinden ifht lengderetning så hender det vinden snur eller oppfører seg irrasjonelt på annet vis. Jeg opplever det som om det hjelper der du har stor avstand mellom stenger ifht vindfang. Vi har ved et par anledninger fått sidevind og f.eks vært ute og gjort om på bardunering undervreis. Som regel fordi vi ofte har camp og større sjanse for retningsendring på vinden i løpet av noen dager. Det har da vært åpenbart at elefenatøret hjelper med å unngå du får spinnaker mellom teltstengene. Vi ser grei forskjell ifht når vi slipper bardunen på elefantøret under omgjøring. Har du vind i "riktig" retning opplever jeg ikke at de har så stor verdi. Da er det uansett stramt oppsett som reduserer lyd og du får minimal belastning i området.3 poeng
-
3 poeng
-
MSR XGK expedition service kit inneholder deler til den du har og den nye modellen. Blant annet dyser, de passer ikke om hverandre. Om du har en bekjent som har ny modell XGK og har repsett, kan du kanskje overta noen deler derfra.3 poeng
-
3 poeng
-
Dette er helt OT, men hvorfor brukes disse uttrykkene her på berget? De stammer fra land hvor mann ikke har allemannsretten, og hvor det å sette opp teltet utenfor særlig dedikerte områder eller plasser er ansett som litt hysj-hysj. I England skjer jo mye av slik telting på privateide områder uten allemannsrett, og i USA er det jo mange steder kun på ferdiglagde plasser at det er lov å sette opp teltet. Vi har jo ikke disse begrepene her til lands fordi de er unødvendige.3 poeng
-
3 poeng
-
Jeg pleier å bruke papir fra biltema, sånn som er beregnet til kjemikalietoalett. Det løser seg fort opp, i følge produktbeskrivelsen.3 poeng
-
Hei Litt OT, men jeg er (som vanleg) enig med Dompappen mht Malamute. Se bare på TV-serien med frilufts Tonje? i Canada med malamute som krangler, biter og må sys flere ganger - og det innenfor samme flokk. Har både lest og vært i kontakt med Gisle Uren, som har noen helt klare retningslinjer for valg av Grønlandshunder ( og andre hunder) både til flokk og avl. I flokken helst i samme familie = ulveflokken; til avl selvfølge IKKE av hensyn til innavl. Derfor var jeg selektiv med 2 ny AH som skulle være enten brødre eller vokset opp i samme flokk. Det ble det siste og de 2 hannhunder på nå 5 år krangler aldri sammen, og de kan gå løs sammen i hundegården!! Gisle boken står bak meg på reolen og er meget leseverdig!!! Men de fleste her på forum er godt kjent med selve lejrlivet mm. som han også skriver om. Jeg bruker samme anorakk og gjenbruker den slitte "kontorgenser" som ull-undertrøye likesom Gisle, så vi er visst ganske på linje.🙂 Grønlandshund er trekhundenes "traktor", hvor Alaska husky er sportsvognen. Sibir vel et sted i mellom. Grønlandshund har nok en sterk "ulveflokk" mentalitet, så nykommere må innordne sig i rangordenen, hvilket ikke altid er en enkel sak. Endelig trives både de, Sibir og AH nok best flere sammen dvs. minimum 2 stk. Bra at Tessatroll derfor har 2stk. som sikkert er meget snille! Og det er altså på Grønland hunder som ikke betenker sig på å gå løs på en Isbjørn!! Til Malin: Har du tenkt over om det skal være hann eller tispe?? Tisper har løpetid 2 ganger i året, men det er egentlig ikke noe problem, bortsett fra noen av de blir mer kranglevorne eller tar en pause på ca. 3 uker og blir matvrak og legger på sig i den tro de skal ha valper!? Tispen her i huset har 2 x 3 ukers pause i året fra noe trekkvillighet. Men det er hannen som har "løpetid" og går på veggene og spiser ikke i ca. 10 dager under høydepunktet. Det kan bli litt slitsomt - nettopp ferdig med en løpetid!! Men andre tisper er helt motsatt!! Tisper er heller ikke nødvendigvis mer fredelige: - tispe kan være tispe værst - og så kan det bli ganske alvorligt og langvarigt. Men fullsstendig individ avhengig. Jeg har kennelklubbber ( ikke spesiellt norske) litt i vrangstrupen: Bare se BBC utsendelsene om innavls sykdommer fx. Schæfer: De skal med død og makt iflg rasetandard ha et fallende bakparti, som ved lang avl har medført hoftedysplasi, kalvbeinhet mm. så de enn ikke kan hoppe opp i en politibil! Politiet bruker derfor nå andre raser eller fra særlige linjer av schæfer. En "skjønhetsdommer" hos Cruft , England, ble konfrontert med dette av en veterinær: Hunden var nærmest invalid, men "sådan skulle den se ut". Ingen ulv, husky eller tilsvarende har sådan bakparti! Vi har venner med Schæfer nr. x. Det er grenseløst, hva de har vært til veterinær med!! (Værre enn hest, hvor man like gjerne kan la vet flytte inn (spat, fnat, snave, snive, kolikk, shaking head, halt, hoste, ringorm mm) Har også sett utstillinger i "småhundeklassen", hvor det viktigste var å være bra damefrisør før utstillingen - og de hvite hunde ble pudret med talkum, så de så hvitere ut!! Det sammme med alle flatsnuter mm. Min egen buhund hadde en ekstra tann i munnen. Den kunne vi bare trekke iflg. avlerne, (som i øvrigt var frosset ut av buhundeklubben, fordi svarte buhunde ikke var korrekte på det tidspunkt), så ville vi ha en bra utstillingshund - javel, men genet for ekstra tann ble vel ikke trukket med ut mht avl?? På et tidspunkt (1960-tallet??) ville noen i Grønlandsmiljøet importere noen hunder fra Grønland for å få ny gener til en liten populasjon, men fik nei fra Kennelklubb miljøet, for nå hadde man endelig fått så fine ensartete "Grønlandshunder" i Norge. Det er forbudt med andre hunder på Grønland! Presten, legen mv evt fra Danmark kan ikke ta sin "teppetisser" med!! For Inuitterne sin del kan Grønlandshunden likne på en hyene - bare den trekker og år på isbjørn! Danmarks TV DR har en serie om "siriuspatruljen" hvis man vil se grønlandshund. Mine 2 gamle huskyer er mye polarhunde med stå ører, bra pels mm. De 2 ny AH har "flappører" og i 35 kg klassen og noe hyene aktige. De er meget snille, men ville foran noet bevegeligt. De trekker som bare det. I noenlunde føre over ca. 2 mil: ca. 12 kmt i snitt og 23 kmt topphastighet og det bare med 2 hunde. I tungt føre forleden var vi ned på 6,5 kmt i snitt med en dårlig slede. Til Malin vil jeg stadig mene at en av "mellom-spissene" fx islandsk fårehund eller en av lapphundetypene evt elghund/AH blanding kan være et bra valg til alle typer ture med kløv - og noe trekk, særlig snørekjøring, hvis en av de større og tyngre. Samojed får det sikkert lett varmt om sommeren og noen er altså avlet bort fra trekk til "hvite pudderkvaster" evt inkl. eksempotentiale som flere andre "hvite" hunderaser. Elgen3 poeng
-
I det siste har jeg reflektert litt rundt hvorfor jeg er så glad i å være i naturen. Hva er det som gjør at jeg har det så bra på tur? Jeg tror det handler mye om at på tur er kroppen i bevegelse. Det er deilig å bli fysisk sliten på den gode måten, og samtidig bli befriende klar og rolig i hodet. Jeg sovner lett og våkner uthvilt. Det handler også om en enkel, nesten barnlig fryd over evnen til å forflytte meg for egen maskin. Finne godrytmen i gangen eller padletakene; klyve, klatre og strekke meg; å kunne se tilbake på eget skispor som når helt ut til horisonten av en ellers urørt snøkledd vidde. Turlivets gjøremål er enkle og nært knytta til de basale behovene. Det er ikke nødvendig å grave dypt for å finne motivasjon til å få varmen igjen når man har blitt kald. Lykken når det skjer, ved bålet man har jobba for eller nedi soveposen, er ekte. Jeg blir skikkelig sulten og kjenner tilfredsstillelsen i å bli mett - på ganske simpel mat som likevel smaker himmelsk. Jeg blir kanskje litt våt på beina, og gjør noe for å bli tørr. Så latterlig enkelt og så grunnleggende meningsfullt, og så tilfredsstillende. Mestringsfølelse! Det handler om at rytmen og tempoet styres av dagsform, dagslys, vær og føre. Det er fravær av støy, men ingen rar stillhet - det er sildring, fuglekvitter, bølgeskvulp og vindsus - balsam for ørene. Og for de andre sansene også; kjenne vinden mot kinnet, sola som varmer, barnål som stikker litt i skoa, den ru strukturen i barken på en trestamme, lukta av røsslyng. Og så frihetsfølelsen da, i å kunne flytte boligen sin med seg rundt dit man vil, og ha alt man trenger i en sekk på ryggen. For en luksus! Og så skjer det noe ekstra fint i meg når jeg kommer meg opp på fjellet. Det er noe nesten magisk med tregrensa – når landskapet åpner seg opp, utsynet blir vidt, lufta kjøligere og klarere. Kanskje er jeg bare primitiv og ligner på de første nordmennene som fulgte etter villreinen da isen trakk seg tilbake. Kanskje er det noe som ligger i genene fra mormorslekta som levde øverst i lia i Visdalen i Jotunheimen. Kanskje er det fordi det var i fjellene jeg «fant meg sjæl» som ungdom. Kanskje er det bare så enkelt som at det er et fullstendig fravær av ansvar og krav jeg ikke klarer å leve opp til. Det frigir mye energi! Jeg vet altså ikke helt hva det er, men jeg har ofte oppigjennom referert til det som «høydemeterrus». Har du møtt meg i fjellet noen gang så skjønner du hva jeg mener. Fjellet treffer og gir gjenklang i noe innerst inne i meg. Alt roer seg, liksom – som inspirert av de stoiske formasjonene som har ligget der, tilsynelatende uforandra i tusener av år. Utsikten gir innsikt. Ting settes i perspektiv. Ubetydelige ting blir mindre, og jeg står igjen med det som egentlig er viktig for meg. Hva er det som gjør friluftslivet godt for DEG?3 poeng
-
Det får da være grenser.... gå rundt med sin egen glont i en pose på sekken eller kanskje putte den i lommen på jakken 😂 Lag et hull i bakken, eller løft opp en sten å start soyftice maskina! Vi er jo ute i naturen 🙈3 poeng
-
3 poeng
-
Jeg tror det kan ha bittelit for seg for sidevind for mindre bevegelse i duken/så duken ikke kommer borti innerteltet. Eventuelt en unnskyldning for å ikke sette opp teltet like stramt og godt ut i lengdene (=stram duk). Jeg har aldri følt jeg har savnet dette. Med godt oppsett og "optimal" vindretning er mitt Keb svært stille, og det skal ganske kraftig vind til før det kommer mer lyd enn en slags during i teltet. Nå kan det hende at bunn-pluggpunktet midt på duken hjelper mye her for så vidt.2 poeng
-
Det er vel snakk om å sprette opp en søm på webbingen/reima for å smette innpå den doble stangkoppen, og ikke å sy i telduken? I så fall burde vel kanskje en universalnål i størrelse 90/14 med f.eks. Mara 70 (tex 40) eller Tera 80 (tex 35) være tilstrekkelig, tenker jeg, uten å være ekspert akkurat. Når du har valgt tråd er det gjerne en anbefalt nålstørrelse for den aktuelle tråden, da er det vel greit å forholde seg til den. Det er vel uansett kjekt å benytte en ny (skarp) nål. Når det kommer til å sy webbing er det vel vel så gjerne symaskina det står på – særlig nyere budsjettmasiner kan vel slite noe med dette, særlig hvis det er snakk om litt tykkelse på reimene. Hvis jeg er i tvil bruker jeg en av Husqvarna-maskinene mine med lavgir for litt ekstra «pønsj» på slikt. Jeg har Tera 80 liggende selv, og hadde nok derfor brukt det for min egen del, i og med at sømmen ikke får særlig påkjenning (hvis jeg tenker på rett søm), og brukt en nål i størrelse 70 til 90, litt avhengig av webbingen. For Gütermann-tråd (bl.a. Mara og Tera) kan man finne litt mer info om f.eks. anbefalt nålstørrelse i dette dokumentet fra Gütermann. Stinglengden kan det også være lurt å tilpasse til nålstørrelsen – tykkere nål kan nødvendiggjøre noe lengre stinglengde, slik at det ikke blir for kort avstand mellom hullene.2 poeng
-
Nortent Vern 1 konkurrerer jo mot bl.a. Hilleberg Soulo og Unna. Jeg har hatt førstnevnte og eier sistnevnte, og mange her på forumet har disse teltene. Og de klarer 20 m/s lekende lett. 20 er faktisk heller ikke så mye. Virker ikke som Vern 1 takler det som burde vært minimumskravet til et fjelltelt, og da hjelper det ikke at det har fine løsninger med dører og fortelt...2 poeng
-
Fant en del prat om DAC-stangbytte på Facebook gruppen Nortent Owner's group: https://www.facebook.com/photo/?fbid=455143836900329&set=gm.1100488797901758&idorvanity=655162909101018 185g+ forskjell for 10.5mm DAC stenger var ikke altfor ille. Det betyr nok ikke i praksis veldig mye for meg heller, men litt av poenget med at jeg kjøpte Vern 1 som solotelt til tross for relativt høy vekt var at jeg kunne ta det med på tilnærmet "alt". Ellers hadde jeg bare gått for et mye lettere telt og forholdt meg til de begrensningene det innebar.2 poeng
-
Det er en annen film som er ute i samme vær, denne gang i et Vern 1 telt. Her setter han grensen på 45 mph, noe som vel tilsvarer 20 m/s.2 poeng
-
2 poeng
-
Jeg synes det er sykt misforstått "miljøvern" å bære hjem biologisk nedbrytbart materiale. Dritt fra dyr = gjødsel. Det bør resirkuleres. Heldigvis går jeg ikke i områder med mye folk (1). Så driter ute i en ur el. , og brenner dopapir. Alltid med en fyrstikkeske sammen med dopapir. (1) Mye folk = dersom jeg ser andre mennesker i løpet av turen2 poeng
-
Da har disse fått kjørt seg på Hardangervidda. På bardunene liker jeg fortsatt absolutt best små snøankre i plast, med en liten karabinkrok som man fester til bardunen. Da kan man også bruke barduner med bare en strammer, (og evt, strikk i andre enden) siden bardunen ikke fryser fast i snøen. (Jeg skal kjøpe alu-plate på biltema, i 0,7mm eller 1mm tykkelse, og prøve å lage kopier. Det er neste prosjekt). Langs teltduken var trepluggene akkurat like gode som jeg håpet. Hakket på toppen er ikke noe særlig å skryte av, det hadde vert bedre med en tapp eller leppe. Og siden de mangler leppe må de settes ganske på skrå hvis du vil være sikker på at ikke pluggfestet skal skli opp. Men du verden, man har jo rikelig med lengde, og de sitter veldig bra. Ellers brukte jeg også Åsnes Spitsbergen Expedition fjellskistaver. Trinsen er lett å skru av/på, på denne modellen, så da satt jeg de ned med spissen uten trinse. Det var også betydelig bedre og enklere enn å stikke håndtaket ned i snøen. En løsning jeg kommer til å bruke flere ganger!2 poeng
-
Ja, folk har jeg mistet helt troen på når det kommer til disse tingene. På populære turist eller instagram plasser ligger det berg av drit og papir rundt hver enste stein eller bygning som er i umiddelbar nærhet. Jeg som liker å wildcampe og stelthcampe litt har hatt noen ufine opplevelser. Jeg går lett noen minutter vekk fra stien og ut i terrenget. graver hull eller flytter noe stein. Jeg klarer som regel å holde meg fra å måtte drite når jeg står midt i største turist magneten. Jeg bærer ikke egen avføring på sekken 😂 Det er jo faen meg som.å plugge opp etter en grand danois2 poeng
-
Gjør akkurat det samme. Men denne problemstillingen er samtidig veldig relevant fordi friluftslivet i stadig større grad har blitt kanalisert. Da bæsjer mange flere mennesker på et mer konsentrert område. Jeg vil fortsette å legge mine levninger i jorda, men om jeg er på en mye brukt sti så må jeg finne meg i å gå lenger unna. Og for enkelte turer med sykt mye folk, som feks Besseggen (Bæsjeggen) så er hundepose en finfin ting. Man fikser å bære dette til nærmeste søppelkasse.2 poeng
-
@Nikke tror Harila godt kunne ledet et sånt program for menn og. Men av mannlige programledere er Monsen første som slår meg.2 poeng
-
Det jeg skriver blir litt off topic. Har samme erfaring med malamute som Elgen, de er kvasse mot andre hunder. Ikke nødvendigvis at de skal ta livet av andre hunder, men at de reagere på instikt og skal "tøffe seg" når de møter andre hunder. Dette var typisk med min første som var en malmute mix med malamute gemytt (faren var renrasa malamute som var sånn). Opplevde flere ganger, selv når han var bare 7 mnd gammel og møtte en dobbelt så stor hund, så nekta han å gi seg og det ble slåsskamp som blodspruten sto. Siste SH jeg fikk er i motsatt kategori, finner iallefall ikke på gå i slåsskamp med en totalt fremmende hund. SH kan være kjent for å være litt "sky", min er sånn og han går ikke rett å hilser på folk han ikke kjenner, men stikker ikke av. Han er også sånn mot fremmende hunder. Jeg ble advart av han og andre SH folk da kjøpte han om å passe på at han ikke ble for "sky", for hvis han stakk av, så var det ikke sikkert at han kom tilbake. Jeg var utgangspunktet gira på malamute, men følte jeg ikke fant en passelig hund til mitt bruk. Jeg føler (har ikke konkret belegg) at malamute blir det fokusert mye på størrelsen, større jo bedre og at den skal være "stor og tøff" Var mye malamute i område jeg bodde for noen årsiden. Jeg tipper at ingen av disse var under 40 kg og mellom 50 - 60 kg er normen. Disse var det bare å styre unna om du så disse var på samme side av veien, pluss at disse gikk mye tur seint på kvelden. Jeg har også erfaring med malamut folk som ikke direkte sier rett ut, men at for påpekt at det er forventet at en malamute skal være sånn. Dette krasjer fullstendig med om du driver oppdrett utelukkende for trekk og konkurranse kjøring, da har du ikke råd til at to eller flere bikkjer ryker i tottene på hverandre eller går løs på konkurenten sitt spann. Mitt inntrykk er også at de som driver med malamut ikke har så mange bikkjer Jeg tenker at dette ikke nødvendigvis er et problem med grønnlandshund. Har ingen kjennskap til grønnlandshund, men har stor fasinasjon og tenkt mye på skaffe en selv Synes disse er de mest eksotiske polar hundene vi har. Men så mye av den skyheten på Jens og co i Grønnland (serien på nrk), så de bør kanskje være i samme kategori som SH? Utgangspunktet så tenker jeg at de på Grønnland ikke har drevet så mye sosialisering av hundene før de stakk ut på isen for jakt.2 poeng
-
Frihet. Den absolutte frihet til å bevege meg der jeg vil og være meg selv. En topp - gå dit. En bekk - gå dit. En formasjon som ser spennende ut - gå dit. Ingen sjefer som sier "hopp" eller motparter som sier "ikke på din måte, men på min måte". Ingen forventninger om prestasjon. Stillhet. Fraværet av alle mekaniske lyder. Suset fra grantoppene, klukkingen fra bekken, fuglene som synger. Søla som sier svupp når foten trekkes opp av gjørmehullet. Lyden av sola som varmer vekk dagliglivets bekymringer. Bevegelse. Å kjenne at hver en forflytning har mening. Å bruke kroppen til noe som er positivt for meg. Minner. Noe å leve på når dagene ellers virker grå.2 poeng
-
Gøy med oppdatering! Vi gikk ca Rauhelleren-Fagerheim på søndag, hadde mye forskjellig vær. Dette var artig 😎 IMG_7731.mov2 poeng
-
Hele påska var stort sett bare drittvær her på sørlandet, men de to siste dagene ble det flott vær. Så på Mandag 1. April bestemte jeg meg for å ta en kjøretur til Bygland (Setesdalen) og gå opp til Ørnenapen, for å hvertfall få noe fornuftig utav påska før man skulle på jobb igjen dagen etter... Visstnok ganske populært sted å gå opp til, men jeg var alene der oppe. Møtte 3 stk på vei ned når jeg gikk opp, men så ellers ingen andre folk.. Nede på hovedveien derimot, var påsketrafikken ganske tett i perioder.. Tok også en rask tur innom Tjovhola på vei hjemover. Dette er en grotte/hule som er litt lenger nede i fjorden, rett ved Neset Camping. Utsikt nedover Byglandsfjorden.2 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+02:00