Vinnerliste

Migrering av Fjellforum til ny hostingløsning 04.02.2026 I forbindelse Foreningen Fjellforums overtakelse av Fjellforum kommer vi til å utføre en migering av forumet over til ny hostingløsning onsdag 04.02.2026. Under følger litt informasjon om hva dette vil bety. Nedetid og utilgjengelighet Fra onsdag 04.02.2026 kl. 16:00 vil forumet slåes av for normalt bruk. Dersom forumet til tross for dette er tilgjengelig må det regnes med at alle emner, poster og nyskrivinger til forumet ikke vil bli med over til "nye" Fjellforum. Forumet vil være utilgjengelig for normal bruk i opptil flere dager etter arbeidets start. Siden dette er en uprøvd prosess for oss er det vanskelig å gi noe tydeligere estimat for når forumet vil være klart til bruk. Vi sikter selvfølgelig på "så fort som mulig", og går alt veien kan det hende forumet er klart allerede samme kveld. Jeg gir beskjed med en post i denne tråden når forumet er bruksklart igjen. Hvis forumet oppleves som tilgjengelig før dette må det regnes med ustabiliteter. Nytt eierskap Etter at migreringen er utført vil Fjellforum tilhøre den nyopprettede foreningen, Foreningen Fjellforum. Vi i foreningen ønsker å takke @Kjell Iver og dagens moderator-stab for uovertruffen drift av forumet i alle disse årene og håper vi kan leve opp til forventningene om minst like god drift, aktivitet og stemning i forumet fremover! Vi kommer til å fokusere på stabil drift i den første perioden. Det vil komme mer informasjon fra oss om den valgfrie medlemsløsningen som vil kunne bidra til å sikre driften økonomisk fremover. Annet Se tidligere opprettet emne om Apple ID-pålogging som vil avvikles i forbindelse med migreringen. Har du ikke rukket å endre din brukerkonto til å ikke bruke Apple ID-innloggingstype er nå før migreringsdatoen rett tidspunkt! Hvis det er spørsmål rundt migreringen er det bare å stille det her eller på PM.

Kaldt og trått føre, men du verden for en dag det ble etter at sola tittet fram. Kona justerer Movebindingen i håp om bedre glid på vår vei mot Smørkoll.

Noen bilder fra min ettermiddagsskitur i Bodømarka. Kaldt, 3 minus og vindfullt. Men fint var det.

I dag dukket vertfall denne opp i posten

En virkelig nærtur, men viktig- vi har fått sola tilbake ☀️ - vi følger Nordkapp som selv om jeg bor ved Hønefoss. Sola er i Skardet ved Kleivstua og vi har den bare noen minutter rundt kl 12. Fant ingen solboller i heimen, så kransekake fra jul får duge i -15 grader🥳

Jeg har prøvd begge, kjøpte Finse 3. Finse 3 er bedre til erfarne brukere, Arctic 3 er litt mer brukervennlig for flere nivåer. Hadde et Fjellreven Keb Endurance 4 som var alt for stort og kaldt til to. Har også brukt Helsport Spitsbergen 3/4 og Hilleberg Keron 3/4. Jeg liker ytterdøra på Keron best, hempene mellom på Helsport innertelt og yttertelt, og Helsport sammensydde stormmatte. Ellers foretrekker jeg Barents. 165cm bredde er akkurat nok til 2LW underlag og bittelitt eiendeler, du bør ha god orden i sakene. Finse 3 er: + Mindre luft å varme opp, det er merkbart varmere. + Det er kortere = lettere å finne campspot og mindre snø som må tråkkes flatt ved oppsett av camp. Mindre vindfang ved sidevind. + Det veier mindre. + En stang mindre gjør det enklere å sette opp alene. = Begge har nok høyde og lengde i fotenden for folk opp til to meter, uten at man kommer borti innertelt med tjukk sovepose. - Arctic 3 har ekstra yttertelt for oppbevaring/organisering av mer utstyr. - Arctic 3 er mer tilgivende på uperfekt oppsett siden du har rette endevegger uansett. - Arctic 3 kommer med klips til å lukke bunnen av ytterdøra så den ikke sklir opp.

Personlig er jeg veldig fan av ski uten stålkant etter å ha sett faren min skjære av en halv tredepute på labradoren vår, til tross for greie ferdigheter og hunder som er dressert i løypa. Du vet aldri når en hund plutselig får noe for seg eller om noe skjer. Men det viktigste er å huske å lære hunden hvordan den skal oppføre seg i løypa for å unngå hendelser i det hele tatt. Når det gjelder truger så går jeg utifra at det er ordentlig truger og ikke små hyttetruger du mener? Har brukt mye tubbs og MSR truger med hundene våre og aldri hatt noe problem med krampongene og skader. Har tenkt på at Tubbs sannsynligvis er litt sikrere for uerfarne poter ettersom det er rundt metall i kantene sammenlignet med profilen på MSR sine. Men aldri opplevd at noen av hundene har fått noe trøbbel. De fleste hunder skjønner etter hvert at det er lettere å gå bak en på truger i dyp løssnø og da kan noen av dem finne på å gå veldig tett bak. Problemet da er mer at de da står på trugen og du kan få utfordringer med balansen. Er ikke noe problem med at man tråkker på potene, så det ville ikke jeg vært veldig redd for egentlig.

Jeg har tidligere her inne postet tråder angående spøramål om tarp, telt, soveposer, kniver og andre ting. Jeg er så absolutt ingen globetrotter eller erfaren friluftsmenneske, men jeg ønsker på en måte og være det, med minst mulig motstand. Jeg liker jakten på utstyr og duppeditter og pleier og sette meg godt inn i materien rundt dette, men så fort jeg skal slå opp en tarp så står jeg litt å klør meg i hodet. Teori er en ting, praksis noe annet, hehe. Men nok om det, jeg kjøpte både telt og tarp til anledningen for turen som var en MC tur samens med en kompis i Sveriges dype skoger. Planen var hårete til å begynne med hvor vi skulle overnatte flere netter i telt eller under tarp. Men det endte med at vi valgte kun godværsdager og slå opp telt/tarp og da ble det bare en en overnatting 😅 Men uansett er jeg nå vertfall bittelitt mer erfaren enn jeg var til å begynne med, å den største erfaringen jeg fikk var at jeg hadde valgt helt feil stol til denne campingturen. Feilen var faktisk helt avgjørende og gjorde en fantastisk opplevelse om til et forferdelig opphold. Problemet er at jeg sliter med ryggen og den bakkestolen jeg kjøpte var 100% helt ubrukelig. Den funket fint i 30 minutter, men å sitte i denne utover det var bare smertefullt. Ryggen ble gradvis værre utover kvelden å når vi skulle legge oss fikk jeg ikke sove. det gikk greit når jeg lå paddeflat på ryggen, men jeg må sitte i en halveis oppreist stilling over tid for at ryggen skal heles, det var vanskelig på det stedet vi var. Så nå har jeg lært. Neste gang jeg skal ut på en slik tur MÅ jeg ha med meg en skikkelig stol. Siden jeg ikke har MC lenger og kjører bil, så blir det jo langt enklere å frakte med seg utstyr som gir litt mer komfort, hehe. Her er noen få bilder fra stedet vi slo leir dypt inne Svenske skoger: å sette opp tarp gikk lekende lett hvor jeg hadde gjort en formidabel innsat og resaerch på forhånd vedrørende knuter, tauvalg og andre ting. Liggeunderlaget fra Exped var supert, og den oppblåsbare puten fra Summit veldig bra. Tarpen holdt tett når det kom noen dråper i løpet v natten. Jeg har vel funnet ut at jeg er et Tarp menneske. Jeg liker på en måte og sove under "åpen" himmel. Telt er jo fint når været er mer ruskete kanskje, men for overnatting i lavlandet sommerstid krever egentlig bare en pute mener jeg hvis det ikke regner. Jeg brukte Paracord 550 for bardunering av tarp etc. og Paracord 750 som ridgeline. Sikkert overkill, men når alt er planlagt på forhånd med karabinkroker og knuter etc, så gikk jo dette lekende lett Helle Utvær kniven som jeg kjøpte fikk jeg ikke testet så den fremstår som ny enda 😅

Det ble en vinternatt i Nordmarka fra torsdag til fredag. Fylte pulken med utstyr og en vedsekk og var så heldig å få med en venninne, det er jo koselig med følge. Ingen rift om leirplassen sør i Elvann nå. Vi kamperte såvidt innenfor oslodelen av kommunegrensen mot Nittedal. -7 ble til -1 og kanskje null, og trærne sørget for å slippe sine snøklumper ned på dukene våre både kveld og natt, dunk-dunk-dunk.

Vi var tre som prøvde oss på Tyrifjorden hvor innerste delen hadde lagt seg. -18 grader og nylagt is, måtte utforskes😇 – badevilligheten var lav 😂. Blir mye sjekking! Isen delaminerer og «gir etter» når du går 🥶, og besto av en blanding av stålis og sørpeis, med svært dårlig bæreevne og nesten ingen forvarsel. Flere sprekker på returen…

Det ble en liten tur opp fra Ustaoset mot Tvergastein og tilbake. Sol, kjølig og litt vind. Lite snø i terrenget. Jeg håper det kommer mer snø fremover...

Jeg kjøper mye primuser og MSR av nyere versjoner er de jeg oppfatter har minst feil. Dårligst an ligger Primus omnifuel. Men har ikke statistikk bak dette, så vet ikke om det er for at de selges i stort antall. Men får nye eller tilnærmet nye med mye produksjonsrester. I tillegg har Primus hatt en større serie med O-ringer som ikke tåler bensin. Og kundeservice har variert fra 🧙‍♀️Magisk bra til helt 😡🤬. Optimus av nyere dato har jeg ikke fått til å brenne like reint som de beste fra andre merker. Viktig å merke seg at mange er laget slik at du ikke kan bytte enkelt O-ringer, da ting er presset i stedet for å være skrudd. Billigere å produsere, men ikke bra i det lange løp.

Glemt å rapportere etter felttesting her. De "hybride" langfellene har så langt fungert utmerket. Det er lett å ta de av/på, og de har sittet som støpt når jeg har brukt de. De gir det "lille ekstra" som kan gjør en slitebakke med pulk til noe litt enklere. Alt uten å ta av kortfellene. Det er nok med sjeldenhetene jeg kommer til å bruke og ha de med på tur, men det hender jeg drar på tur i områder som er litt kuppert. Da er det fint med disse.

Jeg har en del ekstra lommer som jeg kan sette på sekken. Spesielt denne som du har på brystet er veldig fin. Da får du vekta veldig fint fordelt. Finnes vel også i større utgaver.

Eg ser absolutt ingen problem med å smelte snø i kaffekjelen, eg gjer jo det dei gongene eg har eit kaffebål i skogen. Men eg gjer det ikkje på telttur. Eg har ein større kjele til snøsmelting og denne er fungerer også til kaldtvatnoppbevaring i leir. Så sant eg har pulk. Dei få gongene eg ikkje har pulk på vintertur, vanlegvis på seinvinteren (mai-juni), droppar eg både den store snømeltingkjelen, kaffekjelen og termosen. Då brukar eg bare ein passe stor matlagingkjele til alt, og då har eg også eit lettare kokeapparat, typisk Manaslu 96 eller Primus 210.

Jeg skjønner at trådstarter ønsker en stor sekk, men det er jo artig å se at Lundhags slipper en ny sekk på markedet i mars, der mye av UL-prinsippene er tatt vare på. 45 liter, 810 gram med ramme, løpevest-inspirerte skulderreimer og flere elastiske lommer på utsiden: Lundhags Padje Ultralight 45 l.

Trenger ikke dra på museum for å se slike, de får iherdige "bushcraftere" og andre som ikke vil gjøre det enkelt fortsatt kjøpt. https://www.thebushcraftstore.co.uk/tbs-flint--steel-firesteel-62726-p.asp https://www.lamnia.com/no/p/8681/camping-og-fritid/esee-fire-steel

Triks: Tøm noen pakker med Lofoten fiskesuppe i en ziplock-bag. Veier nesten ingenting, men etter du har trekt/kokt fisken kan du ta den ut og renske den og bruke kraften til å lage suppe med pulveret. Da får du i deg alle kaloriene, mens du koser deg med en nydelig fiskesuppe :-)

Med Arctic 3 Polar får du plutselig to fortelt og helt rett tak og endevegger i innerteltet, og dermed en del større enn Finse 3. Av de to hadde jeg valgt Finse 3 hvis jeg skulle brukt det mest alene og Arctic om det alltid var med 2. Det blir litt vel stort alene.

https://hilltrek.co.uk/ Så får du det akkurat slik du vil ha det.

Skilde ut innlegg om CO-måler i eigen tråd. - Moderator

Glitre (nordenden) i Finnemarka. Ganske mye snø inne i marka ift lavere strøk...30 cm enkelte steder, så da blir det vel ikke lenge til at løypemaskinene går. Rev, rådyr, hjort og ekorn spor. Her om dagen da det var frostmark så jeg spor etter elg, noe som visstnok er av det mer skjeldne. Tatt ut stort sett det som er. På vårparten er det storansamling av orrfugl på Glitre. Vært registrert oppunder 60 fugl. Så et sted å dra for leik.

Jeg kom på en sak her angående langfeller. Jeg vet ikke om jeg hørte det i en podcast, lydklipp fra Karen Kyllesø på vei til Sydpolen eller bare drømte det... Uansett så syntes jeg det virket ganske lurt: Et semi-langfellsystem, hvor man alltid går med kortfeller på, men har klipt til langfeller med skituppfeste slik at de stopper akkurat der kortfellen begynner. Da har man mulighet for en "modulær" langfell, uten å noen gang ta kortfellen av og riiskere dårlig hold på kortfellen resten av turen. Man får ikke bakre del av skien dekket, men det er vel i hovedsak fronten man får mest utbytte av uansett. HVIS jeg skulle begynt med langfeller, så ville nok dette vært foretrukket løsning.

Det kommer, med bilder. Planlegger siste uka i Juli ellers förste i augusti.

Javisst, bear cannister eller pakksekk på toppen løser behovet for mer plass. Disse matboksene er faktisk påkrevet i enkelte områder i USA med høy bjørneaktivitet

Hei! Har begynt med litt vintertelting på ski og ser behovet for et større telt enn vi har i dag (2p kuppel). Har lyst på tunneltelt til vinterbruk. Synes barents virker som et fint merke. Har sett litt på Finse 3 og Arctic 3. Er det noen som har erfaring med begge og kan si litt om det? Teltet vil bli brukt til pulkturer på vinteren.

Norrøna Recon Gore Tex fra rundt 2007 vil passe utmerket. (NB! ikke den nye utgaven) De kommer av og til på Finn. Jeg bruker min fortsatt hvert år på vinterfjellet. https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/446153243?ci=2

Og oftere på reste-salg. Sett bort fra bukser og hansker har jeg snart bare turklær i gult, oransje eller rødt. Kjekt å bli funnet altså, og det inngår alltid i vurderingen når noe skal anskaffes, men hensynet til lommeboken har vært en minst like stor faktor bak den gjeldende fargepaletten i turgarderoben Siden det er en viss overlapp mellom turgarderobe og det som brukes i hverdagen når jeg skal ut å gå, løpe, sykle e.l. så er det også greit å bli sett av bilister. Spesielt utfordrende på denne tiden av året. Mange plasser er fortauet ett sammenhengende snødeponi, så selv om du er gående/syklende er mann tvunget til å bruke veibanen. Sterke farger (sammen med refleks) føles mye mer betryggende enn å kle seg i mørke farger (som merkelig nok synes å være mest populært i norske vintergarderober).

Ja, jeg så siste videoen hans og det var ganske fullt baki der. Når teltet er 165cm bredt og man har to digre soveposer er det ikke mye plass igjen til utstyr. Mitt telt er bare 160cm bredt. De få gangene vi har vært to i teltet har det kanskje vært en glipe på 5-10cm mellom soveposene. Hvis man har god disiplin så går det sikkert greit, vi hadde ikke det. Barents har kanskje mer lommer langs siden enn de puslete to lommene som er på mitt Hilleberg, men jeg tror fremdeles at 4p er bedre om man skal være 2 i teltet. Om man skal ha ett telt til både solo og parturer så stiller saken seg litt annerledes. Jeg synes 3p blir hverken fugl eller fisk, litt stort for en person og litt for lite for 2. Hadde skulle valgt nytt telt så ville jeg valgt 2p siden jeg drar mest på soloturer og kona kommer aldri til å bli med på noe vintertur.

Kontrært fra det trådstarter etterspør, men jeg vil minne på at sterke farger gjør ettersøk vesentlig enklere.

Så kult da. Jeg håper å få laget noe ala den fra denne ekspedisjonen også, men når jeg skal nå prøve å gjøre set litt mer proft så koster det jammen meg mye. Så ting tar tid. Håper du tar turen på eventyraften også, jeg trenger utvilsomt alle stemmer jeg kan for å kunne ha en sjanse

Er trange og ettersittende klær en trend? Jeg sliter heller med motsatt. Blir fort bredt og posete om det skal bli langt nok 😂

Norrøna Finnskogen mener jeg oppfyller dine ønsker. Jeg har den selv.

https://www.intersport.no/bergans-of-norway-hogna-3l-jacket-skalljakke-unisex-green-mud-unisex-2784 Jaktklær er generelt sett litt mer romslige enn andre klær, har vel noe med at jegere også ofte er mer romslige enn turfolket..

Slenger meg nok litt med @Gabs88 her, selv om jeg kan like en lett sekk. Jeg startet Norge på Langs med Padje Light 60, men byttet etter 14 dager til min Kajka 65 fordi den føltes bedre på ryggen "fullastet". Det skulle vise seg å være lurt, for Samboeren sin Padje light 60 som hun gikk med hele turen begynte å revne i skulderstropp-sømmene på den lengste etappen (15 dager uten etterforsyninger). Da kunne Kajka sekken _lett_ avlaste litt. Nå var nok den Padje Light 60-sekken temmelig tynet på det tidspunktet. Man bør kunne forvente mer av en 70 liters sekk. Jeg savner sekk i kategorien "stor og robust, men uten alt mulig dill". De fleste store robuste sekkene på markedet fra skandinaviske produsenter kommer med ufattelig mye dill som man ikke trenger på sekken. Bare det hadde gjort de mye lettere uten å gå på bekostning av bærekomfort og robusthet.

Valget falt på Åsnes Rabb68 med Xplor Binding med medium og hard innlegg samt Alfa Free sko. Et valg jeg nå etter en god del bruk er veldig fornøyd med!!

Synes ikke du skal slå fra deg Keron 3. Jeg har brukt det masse alene eller med en hund. Rette innervegger er topp, og med stort innertelt kan du oppbevare alt du trenger der. Da risikerer du ikke at ting føyker ned som de gjør i forteltet. Fortelt i hver ende er også supert. Du kan lage maten i det ene fiske på isen i det andre. Eller gå på do i det ene i værfastvær. 😅

Hvilke ski og Alfa sko er det du har fra før @Johan2002? Jeg støtter det foroll skriver, men det spørs også på tur, forhold og ferdigheter. I tillegg så kommer det helt av på hva du liker og vil vektlegge av egenskaper som fart/effektivitet bortover, stabilitet bortover eller nedover, svingegenskaper og flyt i løs snø, samt eventuelt mulighet for kortfeller. Ingstad med og Breidablikk uten stålkanter, eller lignende fra Fischer eller Madshus er fine allsidige ski som vil fungere godt utenfor spor og i løs snø. Smalere ski som Åsnes Ousland, Gamme og Amundsen eller lignende vil også fungere godt så lenge det ikke er dyp løssnø, og være raskere på hardere snø. De tre nevnte har forskjellige egenskaper. Den mest allsidige skien utenfor løype er kanskje Åsnes Sverdrup, med gå-spenn, godt innsving så den er lettere å svinge og framski/tupp som løfter den opp av snøen, samt er litt smalere enn Ingstad o.l. så den er raskere bortover på hardere snø. Hvis du velger en smalere ski så kan du slippe unna med mindre stødige skisko på hard snø. Jeg har selv Åsnes Ousland, gamle Fischer E109 og Åsnes Falketind 62 X, alle med Xplore binding. Det er også der støvelen som hovedsakelig bestemmer hvor stødig det er, men det er litt mer utvalg av stødige skisko der. Jeg syns Alfa Skaget gir overraskende mye støtte til å være en myk lærstøvel, så ekstra høyde og hemper kan utgjøre en del. Alfa Free 1.0 har plastforsterkning og gir mye mer kraft på kantene, men er tettsittende, passer ikke alle og går på håret bra i forhold til klem på tærne mine. Både Skaget og Free fungerer også godt på turskøyter. Crispi Svartisen er det andre stødige alternativet og kommer både i BC og 75, men sålen er ikke veldig stiv og en del sliter med gnagsår fra de. Ousland ble kjøpt for å fungere både i og utenfor løyper og fungerer greit til det, samt godt utenfor og på hardere snø. Jeg har siden kjøpt Åsnes Mountain Race 48 wax/skin og Fischer E89 med NNN og kombi-skisko til de tre andre i familien for bruk på turer som går både i og utenfor oppkjørte spor. De skiene blir for smale til Xplore syns jeg selv om det går å montere bindingen, men både vanlig NNN og NNN-BC (ikke magnum) passer nok bra. For rene turer i oppkjørte spor så velger jeg langrennsski med NNN og kombisko. Vi er også veldig glade i Falketind-skiene og spesielt når det går opp og ned, på både løs og hard snø og har nå tre par i familien. De fungerer også for turer bortover i løs snø, men ikke i oppgåtte skispor som har satt seg. Skaget fungerer fint med Falketind i løs snø, men hvis det er hardt så vil jeg ha Free-støvlene for at turen skal bli bra. Det finnes også bredere ski som flyter bedre i løs snø, men da vil jeg ha en stødig skisko hvis de skal brukes på hardere snøforhold.

Jeg fikk mitt Torv7 før sommeren i fjord og har en god del netter på det nå. Er meget godt fornøyd. Har slitt med andre underlag at min tunge kropp (+- 115 kg) og bortimot kontinuerlig rotasjon, gjør at proppene ikke holder på luften. Har ikke hatt noe problem med Torv7.

Terreng er den viktigste faktoren, det finnes ikke en truge til alt. Opp og ned vestlandsfjell krever mye jern, en truge til dyp snø i skog krever mye bæreevne.

Det finnes et fjellvann langt inne i Reinheimen, omgitt av massive fjellformasjoner, med en isbre som glir ned fjellsiden og ender i et bratt, mørkt berg som reiser seg rett opp fra vannkanten. Det sies at fjellet svarer her inne. Roper du mot den massive veggen, kommer det som regel noe tilbake, da gjelder det bare å stille det riktige spørsmålet. Fiskevannet så uforskammet spennende ut på kartet. I flere år hadde det ligget der i frontallappen og skapt en rastløshet, en trang til å utforske, en trang til å oppleve og finne svar. Klok av skade visste jeg at dette kunne gå begge veier. Jeg kunne ikke bære den potensielle skuffelsen alene. Jeg trengte noen som kjente til konseptet «bomtur» og kunne dele på byrden. Det måtte bli Hoffen, stakkars mann. Fjellet som svarerVi er på vei!Vi startet marsjen på Rånå og fulgte Asbjørnsdalen nordover, i det som skulle vise seg å bli en strevsom etappe. Hoffen og jeg har tilbakelagt noen mil i fellesskap. I 2010 dro vi på langtur sammen på Ifjordfjellet, en tur som i ettertid har vist seg å definere mye av friluftslivet mitt. Der gjorde jeg erfaringer jeg har hatt nytte av siden, og som ikke minst skapte dragningen mot lange vandringer med fiskestang og telt i villmarka. Jeg tenkte mye på den turen mens vi ruslet langs Asbjørnsåe, og på hvordan livet har forandret seg de siste femten årene. Den gangen hadde vi ingen forpliktelser, ingen ansvar å ta hensyn til. Friheten var total. Nå er det annerledes. Ansvar og forpliktelser følger oss også hit, og det er ikke like lett å gi helt slipp. Kanskje er det heller ikke mulig å oppleve den samme grenseløse friheten igjen, slik vi gjorde den gangen. En følelse av både glede og melankoli satte seg i brystet. Men mest av alt kjente jeg på en takknemlighet for villmarkseventyret – og for alle turene som har kommet siden. Jeg visste også at dette langt fra var over. Mer ventet der framme. Vi har kommet over tregrensen etter start fra Rånå. Unge og lovende karer på Ifjordfjellet.Det skjer alltid noe på tur med Hoffen. Den gangen på Ifjordfjellet kjøpte vi feil gass og måtte snu før turen egentlig hadde begynt. Det endte med to ekstra netter i telt bak rutebilstasjonen i Lakselv. På en annen tur, i Stølsheimen, glemte vi primusen. Nok en gang måtte vi snu og finne veien til nærmeste sportsbutikk for å skaffe en ny. Denne gangen gjorde vi en klassisk feil, vi tok til venstre da vi burde ha fortsatt rett fram. Det kostet oss både ekstra slit og dyrebare krefter. Mørket innhentet oss, og vi måtte slå opp teltet ved Asbjørnsåe og ta natta der, før vi kunne gjøre det som etter hvert bare ble omtalt som «toppstøtet» dagen etter. Som om ikke det var nok, rev jeg et stort hull i soveposen da jeg la den på en stein for å tørke. Leir med Asbjørnsåe. Reparering. Dette fungerte uforskammet bra! Tapen holder enda.FremmeDet ble bratt klyving før vi nådde fram. Skuldre og bein sa sitt da vi kom over kanten, en påminnelse om at vi ikke er ungfoler lenger. Der lå fjellvannet, stille og avventende. Vi sto der en stund og speidet utover. Isbreen speilet seg i vannet, og den mørke, massive fjellveggen sendte ut et signal som var vanskelig å tolke. Det var noe med dette stedet. Som å se tilbake i tid. Slik har det sett ut her i hundrevis av år, kanskje tusenvis. Vi tok oss god tid. Fikk opp teltet, satt på en kjele med kaffe. Satt barføtt på reinlaven og så utover det klare vannet, på leting etter et vak, et lite tegn – noe som kunne fortelle at det var liv der nede. Vi ble sittende slik en stund, uten hastverk. Det føltes feil å skynde seg her. I det siste dråpet kaffe ble inntatt, kunne vi se de karakteristiske ringene, i ei vik på andre siden. – Den var stor, sa Hoffen. Det ble ikke sagt så mye etter det. Men vi visste begge hva det betydde. På tide å rigge fiskestengene. Siste steg før vi er fremme Ser du et vak?Det første svaretHoffen har en egen evne til å få den viktige førstefisken – den som forteller oss at her finnes det muligheter, at dette ikke blir noen bomtur. Vi visste særdeles lite om hva som ventet oss her oppe, og hadde få forventninger å lene oss på. Vi trengte ikke vente lenge. Det tok ikke lang tid før det strammet til i snøret hos Hoffen. Vannskorpa var ikke lenger like rolig, og snart sprellte en blank og fin ørret i lyngen. Gleden var umiddelbar, gjenkjennelig. Den samme gleden vi har delt mange ganger før. Noen ting forandrer seg ikke. Heldigvis. Og som om ikke det var nok, bare noen få minutter senere, satt den igjen. Denne gangen var fisken litt større. Vekta stoppet på 800 gram. Mer enn nok. Nå kunne alt skje. Mer enn nok.Fjellet girDe to fiskene til Hoffen ble lunsj for karer som visste å ta imot når fjellet ga. Ørreten var knallrød i kjøttet, feit og fin. Stekt i rikelige mengder meierismør, med litt salt og pepper for det lille ekstra. Vi fråtset. Spiste oss stappmette, ble døsige og måtte restarte kroppen med en ny kjele kaffe. Vi nøt tilværelsen der oppe. Et måltid av naturens egne råvarer føltes riktig. Alt stemte. Vi tok en ny runde med fiskestanga. Denne gangen var det min tur. 800 og 900 gram ble fasiten. Hoffen bidro igjen, enda et eksemplar på 800 gram. Fjellet fortsatte å gi. Tilbake i leiren kunne middagen klargjøres – alt medbrakt ble liggende i sekken. Vi stekte all fisken og fråtset igjen. Kroppen måtte vekkes til live på nytt, og denne gangen krevde det sterkere lut. Hoffen snek fram to iskalde pils. For en dessert – å slukke tørsten med en iskald fatøl, høyt til fjells. Kveldsfisket sto for tur. Alle forventninger var allerede innfridd, men vi klarte ikke å stoppe. Det gikk mot kveld, og vi fant oss et passende sted helt inne mot den bratte fjellveggen som stupte ned i vannet. Her ble vi stående. Kast for kast, fisk for fisk. Vi var i sona. Praten gikk. Ekkoet av latter slo tilbake fra fjellveggen. Vi bekymret oss ikke for å skremme fisken. Vi mimret, og planla nye turer. Så ble det stille. Råvarer av høy kvalitet. Så var det min tur. Hoffen med nok et prakteksemplar. Vi vender tilbake til med håven ful. Fjellet gir!Et svar som må ventePlanen var å fortsette videre innover fjellet alene. Jeg hadde tinget Skurveosbue for noen dager, sett for meg rolige vandringer, utforske fiske og kvelder foran vedovnen. Timer og dager i eget selskap, langt fra alt annet. Men så var det dette med å gi helt slipp. Rett før vi forlot bilen i Rånå, fikk jeg en melding fra kona. Vannkoppene hadde meldt sin ankomst hjemme. Samvittigheten fikk styre. Det viktigste først. Skurveosbue og alenetiden fikk vente til en annen gang. Det er godt å ha noe å se fram til, og kanskje er det like greit at mystikken rundt det ukjente der oppe får leve videre. Kanskje er det ikke alltid man trenger et svar. Takk for turen min venn! Vi vender hjemmover. Se hele artikkelen

Kun "lokalkjent" på første del. Start i Kalmankaltio, da har du ATV-spor og klopp-sti helt frem til toppen Jorpaavarra som gir en strålende utsikt over Gallojavrrit. Gallojohka er liten i starten, men med packraft skal det være paddelbart ganske raskt. Heavvojohka er veldig pen etter gorsaen, med flotte morenerygger på vestsiden hele veien til den møter Bosmiidjohka. Hvis jeg var deg, og målet var å padle Bavvtajohka ville jeg nok gått over til Bosmiidjavrrit. Det er blyyyytunge myrer i dette området, og har det regnet ville jeg minimalisert myrgåing og maksimalisert padlingen.

Raskt og enkelt å sette opp. To stenger og en håndfull plugger så står det fint. I mye vær bør du bruke alle pluggene, selv om det er "selvstående". De to stengene tres inn fra samme kortside. Jeg pleiet å dytte begge helt inn før jeg strammer opp, trer de i koppen og reiser teltet. I litt vind kan gjerne kortenden i motsatt ende festes med plugger først. Langsidene har hver sin plugg nederst med en metallring. Jeg har knytet en løkke på hver av disse, slik at hvis ikke det er godt pluggfeste i bakken akkurat der ringen er, så kan jeg bruke løkka og forsøke 10 cm lengre unna. Løkka muliggjør også bruk av snøplugger om du skal bruke teltet på vinteren. Ellers kan man gjerne hekte av et par av festene til innerteltet om man vil ha litt mer fortelt. Det hender det jeg gjør.

Av de tre teltene, så ville jeg gått for Nammatj 2 GT. Nammatj er et Black Label telt, dvs. de mest hardføre teltene til Hilleberg. GT fordi det kun er 700 gram tyngre og fordi det kun er fordeler med et stort fortelt på vinterturer kontra et lite ett slik jeg ser det. Du får god plass til kuldegrop/sitteplass, mat, egen "kjøkkenavdeling", snø til smelting, etc., annet utstyr, etc., noe som kan være ekstra hendig hvis du blir værfast noen dager. På bildet mitt ser du at jeg også har dratt inn pulken min i forteltet - kan være kjekt i drittvær, og til høyre for bildet, så hadde jeg laget en plass der jeg hadde mat, termos, tallerken, etc. Da blir det ordna forhold og lett å ha kontroll på ting. Jeg kan heller ikke forstå at et lettere telt er raskere enn et tyngre å få opp og ned. På vinterturer vil jeg anbefale deg å bruke en teltpose der du bare ruller teltet sammen. Det er raskt og effektivt.

På tampen av forrige vinter sydde jeg en syntetisk quilt for nettopp det formålet flere beskriver her - å flytte duggpunktet (kondenseringspunktet) for svette ut av dunlaget og inn i syntetlaget. Det er kanskje ikke et prosjekt for alle, men det er samtidig ganske enkelt og billig.

Alle mine Hillebergtelt er sand, den er faktisk ikke så brun som på en del bilder. Mer grønnbrun. I furuskogen i Østfold er nok sand den fargen som synes minst.

Jeg har hatt et rødt Unna tidligere, men solgte det og kjøpte et grønt i stedet. Forandring fryder! Den mørkegrønne fargen er den fineste av de tre Hilleberg-fargene syns jeg, ja kanskje den fineste på noe telt. Har et Enan i samme farge. Enan har vært min absolutte favoritt når det kommer til toduks 1p-telt de siste to årene forresten, liker det mye bedre enn Unna. Det var vel en avsporing, kanskje…. Jeg solgte mitt brukte Unna for mer enn jeg betalte for det nytt, så det å kjøpe et Hilleberg-telt vil jeg si er en investering.

# Fargevalg: Jeg har to, ett i den gamle grønnfargen og ett i den nye mørkere. Liker begge, men ville nok ha valgt sandfarget for nr 2 i dag. # Hva liker du best med det? At jeg i godt vær kan ligge med hele døra åpen og titte ut, som i en gapahuk. At teltet er lett å finne plass til og at det er lett å flytte på ferdig oppslått før man bardunerer, for optimal plassering. At det er lett å løfte opp og riste tomt for rusk på gulvet etter at man har fjernet pluggene, før man slår det sammen. At det er laget for 1,5 person, noe som gir god plass til meg som 1 stor en, samtidig som det er godt mulig å sove 2 i det (om man godtar at det blir litt intimt). At jeg kan sitte oppreist i teltet. At man trygt kan bruke teltet hele året, i all slags vær. At man har mulighet til bruke doble stenger ved behov (ekstremvær), eller alternativt kjøpe 10mm stenger (ekstrautstyr) som selges for Staika modellen (samme stanglengde). At innerteltet lar seg delvis løsne for å skape et større "fortelt" ved behov. At innerteltet lar seg løsne helt, slik at ytterteltet lar seg bruke alene (som en gapahuk). Fint på innsektsfrie og ikke for kalde dager. At innerteltet lar seg bytte ut med et av netting (mesh) om sommeren (ekstrautstyr). At innerteltet om ved hjelp av egne stangholdere (ekstrautstyr) kan settes opp uten ytterduken om ønskelig. At det er selvstående gjør også at det er lett å tørk hjemme uten at man trenger å skille inner- og yttertelt, for man slår det bare opp (om han har plass). # Hva liker du dårligst? Ledene spørsmål. Forutsetter at det er noe jeg ikke liker med det. (er kanskje noe, men det har jeg nok fortrengt) # Noe jeg bør vite før jeg tar avgjørelsen? At du gjør en god investering. Om prisen får deg til å rynke på nesa; tenk på hvor få hotellovernattinger du får for samme prisen vs hvor mange du vil kunne få med Unna.

#denfølelsen ....når BankID på mobilen har Polert Pulk som kodeord.....!

Jeg har min gml. Norrøna Hadeng La pakkrammesekk fra tidlig 70 tallet. Skal ikke kastes