Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng siden 14. nov. 2025 i alle områder
-
Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen12 poeng
-
10 poeng
-
Jeg har kjøpt ny turvenn, ni uker gammel mellompuddel. Foreløpig er det mest alo og minst tur, men han virker bra så hvis jeg bare klarer å være tålmodig nok så blir dette bra. Kajakken er ikke prøvd ennå, men når det blir mildere i været så skal den i hvert fall prøvesittes.9 poeng
-
Ble en siste tur til Lifjell på fredagen, siste toppturen i år vil jeg tippe mtp snøen som er meldt fra nå av… Gikk fra Jønnbu - Øysteinnatten tur / retur, var glatt noen steder ellers bra oppi fjellet. Var rundt -1 nede ved parkeringsplassen når jeg gikk og var -4 på toppen + en del vind som gjorde det kaldere, men fortsatt veldig behagelig. For meg som ikke går på ski, så håper jeg inderlig at vinteren blir kort🙈😁6 poeng
-
5 poeng
-
5 poeng
-
Prissammenligninger - når oppgitt pris betinger at man kjøper et antall varer og/eller handler for mer enn en gitt sum. Prisjakt.no er kjent for de fleste her. Ser der for eks. at når de lister opp spesielle tilbud fra DNT butikken, så står det en notis om at prisen forutsetter medlemskap. Det er jo greit. Men har sett andre tilfeller nå der betingelsene ikke fremgår, spesielt etter at flere har begynt med rabatter som betinger at man kjøper minst 2 varer (eller mer) og/eller handler for minst et antall kroner. Irriterende i så måte når man har lagt inn en vare der som man følger og har bedt om varsel på dersom prisen synker under et gitt nivå, og dette slår inn på et tilbud som skjuler slike betingelser. Har selv rapportert et par tilfeller til Prisjakt, Først fra meny indikert med prikker øverst i høyre hjørne på varen man ser på....., Klikker man der får man opp tre valg, deriblant rapporter feil. Det valget gir tre alternativer, hvorav ett er "Feil Pris". Det skjer ikke noe mer når man trykker "Feil Pris" (mulig bare enn en melding om at det er rapportert, huske ikke nå). Altså en automatisk tjeneste. Har brukt denne noen ganger uten at det missvisende tilbudet har blitt fjernet når jeg har tittet innom etter et par dager. Så langt har det eneste som virker vært å bruke linken for "Kontakt" nederst på siden og sende en mail på den måten der man kort forklarer, og til slutt får en mail fra en person hos Prisjakt som fjerner den butikken med feil pris fra listen - og varsler (sier de) butikken om hvorfor. Ser for meg ut som at programmet de benytter ikke fanger opp slike, hva jeg vil kalle "rabatt-feller", og at det blir flere av dem. Mulig de får en fiks for det etterhvert dersom flere gjør dem oppmerksom på slike tilfeller når de oppdages. Antar at grunnen til at medlemstilbud fra DNT butikken er merket som dette kanskje kommer av at butikken selv rapporterer prisen slik, eller at priser fra den butikken er "flagget" som sådan hos Prisjakt3 poeng
-
Har kjøpt et pent brukt Nikon D7200 på Finn. Nydelig oppgradering fra mitt gamle D80.3 poeng
-
3 poeng
-
https://tv.nrk.no/program/KOID75000121 Fantastisk filming og naturbilder med gode refleksjoner. Allmennkringkasteren er best!3 poeng
-
3 poeng
-
Støttar denne 100 %. Både eg, som har leia grupper på hobbynivå, og andre som eg kjenner som arbeider meir profesjonelt med guiding, held ferdaråd på "automatikk". Så varierer det litt korleis eit slikt ser ut, i ulike grupper og avhengig av ansvar. Men ferdaråd, absolutt i bruk! Og veldig fornuftig, på så mange plan. Men, eg har også fleire gonger opplevd å ta initiativ til ferdaråd der eg har fått rare blikk. Dette har vore i grupper utan ein særskilt person med ansvar, då eg synes det kanskje spesielt då er viktig. Og enno viktigare om ein ikkje kjenner kvarandre. Både for å vurderer forholda saman, og ikkje minst samordne utstyr. Treng ein verkeleg 10 førstehjelpskrin? Eller, korleis går det utan eit einaste skrin? Kor mange spader har ein? Osv. To gonger har eg opplevd å vere på tur der nettopp den gjennomgangen, og vurderingane vi gjorde saman, har berga oss, om ikkje frå noko så dramatisk som døden så i alle fall frå stort ubehag 😅. Og ein gong har ein person med klaprande tenner og glukogentomme lager takka for nettopp den gjennomgangen som førte til at vi hadde med nok og rett utstyr og mat til å greie oss gjennom Ragnarok (ein tur for venners venner der ingen hadde særskilt ansvar). Tilbake til temaet om formelt ansvar. For ein del år sidan så tok eg turleiarkurs både sommar og vinter gjennom Dnt, og har leia nokre turar for dei. Har også fått stifte kjennskap til dei særleg omfattande HMS skjema som vert brukt. I FORKANT av turen. Som forsovidt er greie for å bevisstgjere og fremje scenariotenking. Eg meiner likevel at deling av vurderingar og kommunikasjon undervegs er noko av det viktigaste tryggleiksarbeidet ein gjer på tur, og at det er menneska som utgjer det viktigaste leddet i tryggleikskjeden. Den kjeden krev løpande vurderingar. Dette krev ferdigheiter og erfaring. Og det er vel kanskje der utfordringa ligg. Kor strenge krav skal ein stille til ein organisasjon med friviljuge turleiarar? Skal det bli umogleg for ein organisasjon å invitere til fellestur utan ein skolert og utdanna fjellførar med ørten års erfaring? Eg synes ikkje det skal vere slik. På eit eller anna tidspunkt må folk ta ansvar for seg sjølve. Det får vere grenser for "pampering", for å bruke eit godt norsk uttrykk. Men, eg meiner også at Dnt sitt utdanningsløp for turleiarar har litt å gå på (hadde i alle fall, mogleg det er endra no). Hugsar at eg den gong då tenkte at eg synes den turleiarrolla med ein "stolt gangar" i front eller bak eller begge deler, var meget utdatert. Og sakna at Dnt vektla meir den turleiarrolla der kommunikasjon og informasjonsdeling er ein naturleg løpande prosess. Eg veit at ein del turlag som gjennomfører tøffe turar i krevjande/alpint terreng har rutine for å ringe til kvar deltakar i forkant for å bli betre kjent og prøve å danne seg eit bilde av om vedkomande er tilstrekkeleg rusta for turen. Slik kan ein kanskje unngå dei største blemmene. Det minkar dog ikkje behovet for ferdaråd og løpande kommunikasjon, med deling av informasjon, observasjonar og vurderingar.3 poeng
-
Jeg har sett at Widforss opererer uryddig her, der varer får oppgitt en rabattert pris, men at den prisen betinger x antall varer til over en gitt pris. Det er iht. Forbrukertilsynet villedende markedsføring, og dermed ikke innafor: Jeg har slutta å handle der, fordi jeg synes en sånn praksis er helt uakseptabel, og veldig villedende, blant annet fordi de vil dukke opp som "nedsatt" i slike tjenester som Prisjakt, selv om det ikke er tilfelle.3 poeng
-
Her er en rapport fra Rondane. September 2025 og flotte høstfarger 🍂👍3 poeng
-
Innenfor 4 timer fra Oslo har du en del gode alternativer. Om du vil bålfyre eller ikke blir litt styrende. Å dra med seg ved for 3 dager båling på fjellet blir kanskje litt vel strabasiøst. Eventuelt holde seg litt lavere. Et forslag kan være å ligge i skogkanten på Femunden, så er du sikret vedtilgang. Å kjøre til Elgå er ca akkurat 4 timer +/-. Derfra er det kort vei ned på Femunden, som da er paddeflatt og islagt sannsynligvis. Bilde for inspirasjon av akkurat det jeg beskriver: Vintertelte i skogkanten av Femunden. Det blåste opp vind til opp mot full storm styrke da jeg var der, så det var ikke så rolig tur 😅 Et mye nærmere alternativ er å finne seg en odde ved vannene helt nord i Nordmarka, typ Ølja osv. Litt større sjanse for å møte på andre skigåere på dagen.2 poeng
-
GØøy! Jeg kjøpte nylig D7100 som oppgradering til min gamle D90. Håper du får mye glede av din!2 poeng
-
Vi er ganske enig. Merka meg den Atom-jakka fordi jeg har vært på utkikk. Så bet meg spesielt merke i at den plutselig hadde fått merkelappen Outnorth Price. Jeg har i mindre og mindre grad brukt prisjakt til å finne gode priser. Er det et produkt jeg ønsker å kjøpe, bruker jeg Google med jevne mellomrom for å se etter tilbud. Synes færre og færre nettbutikker dukker opp i prisjakt sine pristilbud. Det eneste jeg bruker prisjakt til, er å sjekke prisutvikling på produkter jeg mistenker kan komme på tilbud. Da Fjallraven Abisko Shape dukka opp på tilbud hos Sportnett, var det den laveste prisen på fire år på det teltet.2 poeng
-
Det er der en myte. VI har testkastet opp til 6-delte fluestenger siden begynnelsen av 90-tallet da godeste Kjell Vangen spesialbygde noen stenger som skulle passse i stresskoffert. Det har aldri vært noe problem med verken aksjon eller noe annet i disse stengene. De vi har klart å ryke på noe vis har ikke gått i en skjøt. Og f.eks jevn aksjon er noe som er en del viktigere for en fluestang enn en haspelstang. I tillegg synes det veldig godt i snørebukter og kraftoverføring....2 poeng
-
Kom hit for enkle smøretips, men her var det mye som ikke kvalifiserer som enkelt på min skala2 poeng
-
Ørret og Ørretfiske av Tore Qvenlid, https://www.nb.no/items/4f352e8628f73c45136a7106847de9b8?page=0 Den ligger i sin helhet på NB.no, men fikk også tak i papirversjon på biblioteket selv. https://www.statsforvalteren.no/innlandet/nyheter/2022/01/mangearig-fiskeforvalter-tore-qvenild-76-tar-doktorgrad-som-kan-forutse-klimaeffekter-pa-aure-i-hoyfjellet/ Han er mildt sagt en intressant kar, og har jobbet med fiskeforvaltning primært opp mot Hardangervidda helt siden 70 tallet. Tok Doktorgrad i en alder av 76 år i 2022, så dette er jo en kar som rett og slett er utrolig glad i å lære mer og mer om ørretfisket. Han er også med på denne videoen, hvor han går i gjennom Hardangervidda.2 poeng
-
Har bedre erfaringer med Widforss enn XXL hva gjelder reklamasjoner. Faktisk for akkurat samme produkt (jaktbukse). Der Widforss sendte ny med en gang etter at en søm gikk opp, mens XXL mente det var en sak mellom meg og produsent, som ikke ville sende meg ny. Det er kanskje problematisk markedsføring, men rent praktisk netthandling, så gjør det meg ingenting. Faktisk synes jeg det er helt greit at den rabaterte prisen vises. Da har jeg større problemer med Outnorth, som senker prisen på populære produkter og kaller det "Outnorth Price", slik at tilbudene ikke skal gjelde. Eksempel: Arcteryx Atom kosta 2999,- før "Single Weeks" og 25 % på alle kjøp. Nå koster den 2 695,- med Outnorth Price, og dermed diskvalifisert fra salget. Dette har jeg opplevd flere ganger de siste årene.2 poeng
-
Gratulerer! Ett lite tips - hannpuddel kan ha en tendens til å være irritere brysk mot andre hannhunder. For å få minst mulig irritasjon med dette senere så jobb mye med førerkontakt tidlig.2 poeng
-
Hei, Det er bare å komme seg på tur. Det går an å leie utstyr før man kjøper selv. Man trenger litt utstyr for å gå på topptur og det kan bli ganske dyrt. Å finne en lett/enkel topp uten rasfare er nok beste måten å starte. Det er tungt å gå opp og man kan være gele i beina på tur ned. Da blir ikke nedkjøring slik man ser på tv og man har mere enn nok med å komme seg ned. Har noenganger kjørt ned med fellene på i svært bratte områder (men det er kanskje ikke noe man sier høyt). Finnes mange lokale fb grupper hvor man kan få gode råd fra lokalområdet og kanskje finne noen å dra på tur med. Blir du bitt av basillen så kan man kjøpe utstyr i alle prisklasser. Mange som selger lite brukt utstyr på finn. Jeg liker atomic backland. Lett utstyr man kan få billig på finn. Skredkurs er det også greit å få tatt etterhvert. Disse kursene har en praktisk del og da kommer man seg ut på tur med erfarne folk. Tore2 poeng
-
Hjem fra sydens varme, til kuldegrader. Har et prosjekt med å finne lokale smug/gangveier/nye stier i kommunen. I reguleringsplanen for mange områder mangler det dessverre naturlig stier. Det kom ei hagleskur. Det ble sporsnø. Nok til at første bilen i nabolaget kjørte ut! Fant en vei, men denne var stengt med et gjerde. Det hjelper å ha eiendomsgrenser som kartlag. Men ikke noe funn i dag, ofte er skolebarn veldig flinke til å finne raskeste/korteste veien. NB: Gikk bare på offentlig vei/fellesområder.2 poeng
-
Har opplevd det samme, på venne-/venners venner-turer. Folk som ikke vil bære «tungt» og derfor vil diskutere at vi sier vi skal ha med underlag, vindsekk og sovepose på vintertur fra hytte til hytte i fjellet. Selv gidder de ikke å dra på det. Folk som blir veldig glade for den spaden jeg har når det skal lages sitteplass i matpausen. Er veldig spent på rettssaken. Politiet henla jo saken etter ulykken. Merker at jeg får litt mindre lyst til å vie mine krefter til turleding i DNT-regi før utfallet av rettssaken er klart.2 poeng
-
Turutlysingen, sammen med ferdaråd er viktig. Det skjer mye på en tur fra risikoanalysen ble gjort til turen starter. Og samkjøring av utstyr er viktig. DNT og en del organisasjoner har et omfattende HMS skjema i forkant, men opplever at dette er mer for og overføre informasjon fra erfarne til mindre erfarne. Mange av disse kan du velge å få inn data fra en lignende tur. Da er det raskt for erfarne å lage skjema. Men er redd for at mindre erfarne blir mer usikre og synes det dreper noe av gleden ved å «lede» en tur. Vi leder jo i prinsippet ei gruppe, men gruppa/enkeltpersoner har minst et like stort ansvar. Tror det er i denne «generasjonens-kløfta» at det glipper. Veldig mange tror at de er helt ansvarsløse og at all informasjon skal komme fra den som leder. Det er jo snart skilt og merking på alt mulig som er god gammeldags sunn fornuft! Mange DNT miljøer er på god vei, men det er mange eldre i systemet som ikke er så lette å snu…. Blir spennende å se utfallet på denne saken, og den havnet trolig i høyesterett.2 poeng
-
Det skjer i første omgang via at man ser på teknikkene brukt i utstyr funnet på plassen. Feks at man ser på produksjonsteknikken brukt til å produsere spydspissene, så ser man på metodene som er benyttet for å fremstille jernet samt utformingen av spydspissene som har variert gjennom tidene. Videre kan man bruke C14 datering, kort fortalt går denne dateringen ut på at C14 dannes av kosmisk stråling, Karbonatomene blir så en del av CO2, og CO2 tas opp i planter og trær via fotosyntese. C14 betyr at Karbon atomet har 6 protoner, 8 nøytroner, det er derfor en karbon-isotop. Når trær lever har de omtrent identisk C14 og C12 med luften rundt, mens etter at de dør vil forholdet mellom C14 og C12 reduseres over tid. C14 har en helt fast halveringstid, som er på 5730 år. Så ved å undersøke C14/C12 forholdet i en død plante, kan man finne ut omtrent nøyaktig hvor lenge der siden den døde. Dette fungerer da på planter, men også alt anner som utveksler CO2 i livssykklusen, så man kan se på C14 i gamle bein, tenner, hår, fjær, pels osv for å datere ganske så nøyatig hvor lenge det er siden de døde. Til slutt ble det funnet en haug med bjørk på stedet, og ved å se på årringene på de største bjørkene kan man sammenligne ringmønsteret med det vi vet om det lokale klimaet. Dette kalles dendrokronologi. Har man barkkanten kan fellingstidspunktet bestemmes til et bestemt år, noen ganger til sesong. Til slutt setter man sammen informasjonen og gir er estimat på det. Noen ganger kan man være veldig sikker på estimatet, andre ganger er usikkerheten høyere. Vi vet også at mellom år 536 og 660, så var det en ekstrem kuldeperiode som skjedde som følge av flere store vulkanutbrudd i løpet av kort tid. Så det at de kunne sette opp fellen i akkurat dette området forteller oss at det skjedde i forkant av kuldeperioden. Som jeg allerede har gått inn på, vi vet ekstremt mye om klimaet både da og nå. Isfritt rundt år 500 var et lokalt smeltevindu i Norge, fulgt av rundt hundre år med kulde 536 til 660 på grunnlag av vulkanutbrudd som skapte en periode med hungernød og helvette rundt om i hele verden. Det er ikke sammenlignbart med dagens situasjon. Det vi har nå er rask, global oppvarming som følger økningen i klimagasser. CO2, metan og lystgass er klimagasser som er på rekordnivåer. Vi har isprøver som er så gamle som 6 millioner år og vi ser ikke tilsvarende noensinne. Karbonisotoper peker rett på fossilt brensel. Bakkemålinger og satellitter viser akkurat den varmesignaturen drivhusgasser gir. Om du stadig vekk skal kommentere klimaet kan du jo ta deg bryet med å se en video laget av noen som faktisk vet hva som foregår? Anbefaler denne, videoen forklarer hvordan vi vet det vi vet om klimaforandringene: https://plus.nasa.gov/video/how-we-know-what-we-know-about-climate-change/ Eller eventuelt denne, som passer fint for de som alltid må komme med en idiotkommentar angående hvordan små hendelser isolert sett må bety at klimaforandringene ikke er reelle. Det du bør ta inn over deg er at enkelthendelser betyr veldig lite, vi vet at klimaforandringene er menneskeskapte fordi vi ser på helheten og årsakssammenhengene.2 poeng
-
2 poeng
-
Når det gjelder de som setter vilkår om kjøp av minst to varer før rabattprisen slår inn, så syns jeg merkingen som Dressmann brukte under "Singles Day" eller "Week" var ryddig: Da er den ordinære prisen som vises først, og den man ser om man søker via en søkemotor eller prissammenligningstjenste. Man lokkes altså ikke først til en butikk som viser en pris som kun gjelder på vilkår man først kan se på butikkens webside.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
På ingen måte noko årleg kart over bresprekk. Er mogelegens satelittfoto ein kan finne, av varierande årgang. Hadde eg vore deg så hadde eg prøvd å få kjøpt meg eit koordinatsett. Til dømes så trur eg det er mogleg å kjøpe eit utval tenester av til dømes Lars Ebbesen (meinar han framleis sel tenester til turgrupper), deriblant grovkoordinatar for rute. Finnavigeringa løyser ein der og då. Eg har gått Nansenruta lenger sør, med grove koordinatar frå Ebbesen. Skal ikkje vere skråsikker, men så langt eg har forstått er ruta mellom Kangerlussuaq - Isortoq mindre teknisk i brefall, så om ein får eit sett koordinatar som ikkje er alt for gamle så skal det truleg vere greit å løyse resten as you go (med alle atterhald om at eg ikkje har vore nett der).1 poeng
-
Svaret er ja! De aller fleste "allround" kniver fungerer godt til alle formål, som en kniv er ment til å brukes. Nå vet jeg ikke om Gabs har denne kniven selv, men min erfaring er at pga utformelsen på bladet så funker det ganske bra å sløye fisk, selv liten fisk. Den er blandt de bedre til matlaging pga blad tykkelsen, sammenlignet med diverse Mora, Casstrøm og andre merker. som har tykkere blad. Skaftet er heller ikke glatt, pga utforming og at treverket er oljet, vil man selv med våte hender oppleve at kniven sitter godt i hånden. I motsetning til plastikk skallene som er brukt på Mora Garberg (som også er en god kniv) En slik type kniv @jonatan vil fungere helt utmerket til alt bruk i generasjoner, så lenge du ikke blir bitt av kniv basillen, får du først den sjuka ender du opp med langt mere kniver enn du noen gang trenger 😆 Guess how i know.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Gratulerer så mye! Jeg vet det er ikke gir mening, og at jeg bare lurer meg selv, men jeg har problemer med å si at jeg har "kjøpt" noe når jeg anskaffer noe levende. Det føles så feil, selv om det i praksis ikke er noen forskjell Jeg har aldri hatt puddel av noe slag, selv om det har vært nære på, men jeg har kun hatt hannhunder og trives godt med det. Fordeler og ulemper med alt. Jevnt over er det kanskje mindre styr med tisper, men jeg liker at hannhunder (i min flokk iaf.) er så enkle og forutsigbare. Ingen sjalusi, eie behov/beskyttelses behov. Innfinner seg med alt, enten det er ifht. mennesker, barn eller andre husdyr. Er på hannhund nr. 3 i eget eie nå, og rakk oppleve 3 trivelige hannhunder under oppveksten hjemme hos mor og far. Fortsatt ingen dårlige opplevelser som på noe vis har skremt meg fra å ha hannhund. Lykke til med nytt familiemedlem!1 poeng
-
Bare en måte å finne ut det: Du får kjøpe deg en utgave og se!1 poeng
-
Den føyer seg inn i rekka av ekstremt bra ting frå denne dyktige historieforteljaren og filmskaparen. Den røyvde meg djupt. No går denne forteljinga føre seg i eit landskap som er heimleg, kjent og kjært for meg, og som eg lett relaterer til min bestefar og mi bestemor. Likevel trur eg den talar til mange fleir enn berre folk med "familie med djupe røter i eit fjord-og brelandskap". Rett og slett fordi den er fantastisk laga, og fordi portretteringa og historieforteljinga er gjort på eit vis som gjer at eg trur dei fleste kan relatere det til noko heimleg og nært anten det er slik eller sånn. Innertier deluxe frå Olin.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
En litt annerledes tur. Men gøy for de som liker å utforske! Vi er på ferie, og kartet over hotellet er tegnet for kjentfolk. Alle «tunneler» snarveier er ikke tegnet inn på kartet. De som ikke har like god stedsans virer litt rundt🫣 Området er stort - 200 meter en vei 450 meter andre veien. Bruker Strava for å se hvor folk går. Deltager nr 2 - dvs konemor har ikke helt samme utforskertrang og stedsans som jeg. Så når jeg finner en ny vei, går vi forskjellig veier for å se hvem som er raskest. Med ca 600 meter å gå en vei til frokost kan en øke inntaket 🥳 Pluss litt sikringskost 🤩 Sol og akkurat passe «syden» Men har med sea to summit kaffebrygger og Evergood filterkaffe. Synd Topokart ikke har kart for øya. Tror tanken bak utformingen er at det skal bli minst mulig trafikk - litt som i Oslo hvor du må inn på «hovedveiene».1 poeng
-
Hei! Tenkte jeg kunne komme med et par innspill. Hellefonna er fin, lite sprekker om dere går rett Om bjørn og bjørneangrep så er den avgjørende faktoren uten unntak, menneskenes avstand til sjøis eller hav. Ikke hvorvidt man bor i telt eller hytte, eller hva slags varslingssystem man har. Men, av alle isbjørn skutt av grupper som ferdes på ski er 100% skutt av tilreisende private grupper. Og hvert eneste tilfellene hvor en isbjørn har kommet seg forbi snublebluss, så er det fordi det ikke er satt opp rett, også i de fleste av disse tilfelle er det tilreisende som har vært på tur i privat regi. Det er derfor veldig viktig hvor dere camper, hvilke vei vinden blåser, hvor doen er, plassering av mat, at blusset er testet, bardunert, helst seriekoblet, at det ikke bruker ståltråd, og at det er i to høyder, som kan justeres, osv. Jeg er enig med @kennethj i at det ikke er en god ide å gå langs isen i Van Mijen for så å ha camp rett inn i Berzelius uten våken vakt. Dere kommer til å etterlate dere spor som en bjørn kan lukte og følge, og ligger veldig nært der de oppholder seg, slik at den kan lukte campen og. Jeg vil heller foreslå og ligge 3-4km fra sjøisen i Reindalen på dag 4, også gå en lang dag til dere er godt oppå Fritjof på dag 5. Av samme grunn ville jeg også droppet og begynne på sjøisen i Agardh. Om dere begynner 2km fra isen i Agardh vil det gjøre dag 1 mye tryggere, og det vil ikke ha noen innvirkning på turen 😁 Camp 7 er også ganske ketchy syntes jeg uten våken isbjørnvakt. Der du har markert den på kartet vil dere ogsås se isfjord Radio kanskje ikke så fristende og sette opp camp da dere ser endemålet😅 Å gå Tjørnskaret inn til Linnevannet anbefaler jeg ikke, da dere er i utløpssone, og dalen ofte er veldig knotete. Om dere er spreke kan dere jo legge inn en sløyfe tidligere på turen, for eksempel slik:1 poeng
-
Jeg har ikke sett lørdagens episode, men jeg synes det er utrolig befriende å se en TV-serie som ikke bare handler om å vinne. Vinner jo på en måte over seg selv, men ikke dette konkurransepreget som 71 grader nord og liknende serier har.1 poeng
-
Det du nevner der er en av grunnene til at jeg ikke bruker BC på mine fjellski, men gode gamle 75mm wire bindinger. En gang over Hardangervidda trynet kona i siste nedkjøring mot Krækkja og rev hele bindingen av skien. Jeg kunne fikset dette der og da, men siden vi bare var få meter fra hytta og været var litt ufyselig så haltet hun det siste stykket frem på en ski og en sko. Vel inne i varmen fant jeg frem rep-kittet som blant annet inneholder noen skruer, ekstra skitupp, ekstra stavtrinse og ekstra wire til bindingene. Med 2-3 skruer så satt bindingen på igjen en liten cm bak (eller var det foran?) det gamle bindingsfestet.1 poeng
-
Jeg er enig i at Barents Snota høres ut som det trådstarter er ute etter. Jeg kjøpte mitt brukt i juni, og har valgt det for alle soloturene med hund i sommer/høst (~10 netter vil jeg tro, så ikke all verdens erfaringsgrunnlag). Jeg er egentlig ikke så opptatt av store fortelt, men ble positivt overrasket over hvor fint det er å bruke forteltet som en slags «gapahuk» på dager med litt for dårlig vær til å sitte ute. Og den store sideåpningen gjør at man kan ligge inne i soveposen og nyte utsikten hvis det er kaldt👍 Jeg har hovedsakelig brukt mitt over tregrensa i Nord-Norge, og hvis jeg skal si noe negativt er det at det kan være litt vanskelig å få til en veldig god pitch når underlaget er ujevnt. Men teltet står godt i vinden (jeg var ute i det når restene av stormen Amy kom opp hit til oss, og da var det jevn ganske sterk vind med kraftige vindkast, selv om Amy så klart hadde spaknet betraktelig før den traff her. Teltet stod fint hele natta, men det var en del bråkete blafring. Der kunne jeg nok etterstrammet barduner bedre, men jeg var så trøtt…🙄). Utsikt fra teltet: Bruker forteltet som «gapahuk»/ly en regnværsdag:1 poeng
-
Oppdaget at Toro har en risgrøt i porsjonspakker. Har ikke rukket å teste den ut ennå, men det lover jo godt for lørdagsgrøten. Sendte en mail til Orkla, og de kunne fortelle at den er tilgjengelig på Coop Obs og som frivillig vare hos Mega. Den skal riktignok tilsettes melk, men her skal det vel fungere bra med tørrmelk og vann. Om dette er gammelt nytt, så få dere ha meg unnskyldt. Jeg ble i alle fall akutt, og uproporsjonalt grøtentusiastisk. https://www.toro.no/produkter/risgrot-snarkokt-porsjon/1 poeng
-
Det ble bare tull med packgoat-forsøket i 24, og jeg fikk kun kjørt noen korte tilvenningsturer denne sommeren. Disse var mer eller mindre på gårdsplassen. Synd - kunne jo vært mulig å få noen sponsormidler fra Fjellsport nå som de har endret litt på profilen! Litt gøy at geita på bildet er kliss lik den jeg har kjørt tilvenning på..1 poeng
-
Då trur eg me bevegar oss i VELDIG ulike miljø. Eg er meget oppteken av funksjonalitet, og det same er dei fleste/alle kvinner eg kjenner, som driv med friluftsliv. Friluftsbransjen derimot, har i mange år laga kle som om det du seier var sanninga, så den er eg samd i. Sanninga er dog at facebookgrupper for kvinner på tur, jakt osv er smekk full av kvinner som fortvilar over manglande funksjonalitet og passform. Sjølv har eg kapitulert, og kjøper no kle med rævva passform men god funksjonalitet og så brukar eg pengar på å sende dei til skreddar eller systue for tilpassing. Har faktisk brukt fleire tusen på det berre siste året. Og smock er noko av det som definitivt er etterspurt med passform for kvinner. Løysinga er truleg å ta symaskinen fatt, for dinosauroppfattelsar av kvinner på tur og jakt heng så hardt i, at det ser ikkje ut som det er lys i enden av tunellen førebels. Skal ein først prøve å få kjøpt noko som kan passe "rett frå hylla", er mi erfaring elles at amerikanarane er flinkare på jaktbekledning til kvinner enn dei fleste europeiske og nordiske merkjer.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00