Vinnerliste

Det ble en vinternatt i Nordmarka fra torsdag til fredag. Fylte pulken med utstyr og en vedsekk og var så heldig å få med en venninne, det er jo koselig med følge. Ingen rift om leirplassen sør i Elvann nå. Vi kamperte såvidt innenfor oslodelen av kommunegrensen mot Nittedal. -7 ble til -1 og kanskje null, og trærne sørget for å slippe sine snøklumper ned på dukene våre både kveld og natt, dunk-dunk-dunk.

Årets og sesongens første skitur i går på Øynaheia / Froland (Agder) 14.01.26. Var meldt flott vær, og skiløypa på Øynaheia fikk de aller første skisporene for 2026-sesongen tidlig på morgenen. Så da var det bare å få brukt litt flexitid på jobb og komme seg tidlig avgårde. 15km på felleski. 3km på skøyteski. Og mer skigåing skal det forhåpentligvis bli fremover, har jo kjøpt tilgang på appen "Sporet". Så når de grønne prikkene dukker opp, er det bare å komme seg avgårde!

Jeg har tidligere her inne postet tråder angående spøramål om tarp, telt, soveposer, kniver og andre ting. Jeg er så absolutt ingen globetrotter eller erfaren friluftsmenneske, men jeg ønsker på en måte og være det, med minst mulig motstand. Jeg liker jakten på utstyr og duppeditter og pleier og sette meg godt inn i materien rundt dette, men så fort jeg skal slå opp en tarp så står jeg litt å klør meg i hodet. Teori er en ting, praksis noe annet, hehe. Men nok om det, jeg kjøpte både telt og tarp til anledningen for turen som var en MC tur samens med en kompis i Sveriges dype skoger. Planen var hårete til å begynne med hvor vi skulle overnatte flere netter i telt eller under tarp. Men det endte med at vi valgte kun godværsdager og slå opp telt/tarp og da ble det bare en en overnatting 😅 Men uansett er jeg nå vertfall bittelitt mer erfaren enn jeg var til å begynne med, å den største erfaringen jeg fikk var at jeg hadde valgt helt feil stol til denne campingturen. Feilen var faktisk helt avgjørende og gjorde en fantastisk opplevelse om til et forferdelig opphold. Problemet er at jeg sliter med ryggen og den bakkestolen jeg kjøpte var 100% helt ubrukelig. Den funket fint i 30 minutter, men å sitte i denne utover det var bare smertefullt. Ryggen ble gradvis værre utover kvelden å når vi skulle legge oss fikk jeg ikke sove. det gikk greit når jeg lå paddeflat på ryggen, men jeg må sitte i en halveis oppreist stilling over tid for at ryggen skal heles, det var vanskelig på det stedet vi var. Så nå har jeg lært. Neste gang jeg skal ut på en slik tur MÅ jeg ha med meg en skikkelig stol. Siden jeg ikke har MC lenger og kjører bil, så blir det jo langt enklere å frakte med seg utstyr som gir litt mer komfort, hehe. Her er noen få bilder fra stedet vi slo leir dypt inne Svenske skoger: å sette opp tarp gikk lekende lett hvor jeg hadde gjort en formidabel innsat og resaerch på forhånd vedrørende knuter, tauvalg og andre ting. Liggeunderlaget fra Exped var supert, og den oppblåsbare puten fra Summit veldig bra. Tarpen holdt tett når det kom noen dråper i løpet v natten. Jeg har vel funnet ut at jeg er et Tarp menneske. Jeg liker på en måte og sove under "åpen" himmel. Telt er jo fint når været er mer ruskete kanskje, men for overnatting i lavlandet sommerstid krever egentlig bare en pute mener jeg hvis det ikke regner. Jeg brukte Paracord 550 for bardunering av tarp etc. og Paracord 750 som ridgeline. Sikkert overkill, men når alt er planlagt på forhånd med karabinkroker og knuter etc, så gikk jo dette lekende lett Helle Utvær kniven som jeg kjøpte fikk jeg ikke testet så den fremstår som ny enda 😅

Helt kort, jeg liker veldig godt lett utstyr. Lett underlag til mange tusen kroner, lette fiskestenger, lette soveposer, lett brenner osv osv osv. Men ikke lett sekk. Sekken skal være komfortabel, med god lufting i ryggen, og stabil. For min del føles en stabil sekk mye lettere ut på ryggen enn en lettere sekk som ikke er like god å bære. Det er i praksis den eneste tur-gjenstanden hvor jeg ikke bryr meg om lettere vekt.

Avvikling av Apple ID påloggingsmetode I forbindelse Foreningen Fjellforums overtakelse av Fjellforum og den tekniske migreringen som følger i løpet av februar 2026 er det besluttet å avvikle muligheten for registrering og innlogging på forumet ved bruk av Apple ID. Eksakt dato er ikke satt enda, men jeg oppdaterer tråden når den er kjent. Altså "Logg inn med Apple"-valget ved innlogging vil ikke lenger være tilgjengelig: Hvorfor? Dette er en beslutning som er tatt med bakgrunn i en teknisk umulighet med å overføre dagens konfigurasjon til en ny i Foreningen Fjellforums eierskap pga. noe særegenheter ved Apple sin integrasjon for dette. Hvordan påvirker dette deg? Dette påvirker kun de som benytter seg av Apple ID påloggingsmetoden i dag. Alle andre kan se bort i fra denne beskjeden. Brukere med Apple ID påloggingsmetode vil ved avviklingen av integrasjonen miste tilgang til kontoen sin om tiltak ikke utføres. Under beskrives to metoder som kan utføres for å konvertere eksisterende Apple ID-knyttet konto til en vanlig brukerkonto med e-postadresse og passord her på Fjellforum. Konvertering fra Apple ID til normal brukerkonto Metode 1 (foretrukket): FØR avvikling Følg metode under dersom avvikling av Apple ID påloggingsmetoden ikke er utført enda (Avvikling skjer ila. Februar 2026). Dette er også den enkleste metoden. Logg inn med brukerkontoen din som vanlig, med Apple ID-innlogging Gå til dine kontoinnstillinger (https://www.fjellforum.no/settings/) Endre e-postadresse fra eksisterende [email protected] til din ekte e-postadresse du ønsker å bruke. Tips! Hvis anonymiteten ved å bruke Apple sin Private Relay-adresse er noe du ønsker å beholde kan du fremdeles gjøre dette ved å bruke "Hide My Email"-funksjonaliteten manuelt fra Apple: https://support.apple.com/en-us/105078 Bekreft den nye e-postadressen via lenke mottatt i e-post til adressen Logg ut fra Fjellforum Gjennomfør "glemt passord"-prosedyre som til slutt lar deg sette nytt passord via lenke mottatt på e-post. Brukerkontoen din er nå konvertert til vanlig brukertype, og er ikke lenger knyttet til Apple ID innloggingsmetoden. Metode 2: ETTER avvikling Følg metode under dersom du ikke rekker å konvertere brukerkontoen din selv før Apple ID påloggingsmetoden blir avviklet (Avvikling skjer ila. Februar 2026). Vi setter selvfølgelig pris på om flest mulig får til denne konverteringen selv vha. Metode 1. Det enklest for alle parter. Ta kontakt med oss i Foreningen Fjellforum via e-post til webmaster.fjellforum [AT] gmail.com og beskriv forespørsel om å konvertere brukerkonto fra Apple ID. Inkluder brukernavnet i e-posten, og gjerne også @privaterelay.appleid.com-adressen som er brukt til påloggingen. Tips! Eksisterende Apple-adresse kan sees f.eks. på iPhone under Innstillinger > iCloud > Hide My Email (under iCloud+ Features). Vi sender en tilfeldig generert kode til @privaterelay.appleid.com e-postadressen tilknyttet brukerkontoen. Du sender en ny e-post til webmaster.fjellforum [AT] gmail.com fra samme adresse som i steg 1 og med koden vi sendte som innhold for å bekrefte at du er den ekte eieren av brukerkontoen. Oppgi e-postadresse du ønsker å bruke for brukerkontoen fremover. Tips! Hvis noe av anonymiteten ved å bruke Apple sin Private Relay-adresse er noe du ønsker å beholde kan du fremdeles gjøre dette ved å bruke "Hide My Email"-funksjonaliteten manuelt fra Apple: https://support.apple.com/en-us/105078. Oppgi i så fall den adressen til oss. Vi initerer e-post- og passordendring for brukerkontoen. Du får en e-post med mulighet til å sette nytt passord for brukerkontoen. Brukerkontoen din er nå konvertert til vanlig brukertype, og er ikke lenger knyttet til Apple ID innloggingsmetoden. Obs: Vi forbeholder oss retten til å utføre eventuelle ekstra verifikasjonstiltak dersom det er forespørsler som virker suspekte.

Jeg har ikke fulgt med på turen hans - men det er for så vidt greit det, men da må man kunne si det. Er det ikke en detalj her som du overser? Det er forskjell på å gå Canada på tvers dag etter dag i en ødemark langt fra folk helt uten stier, og å sette leir i Hattfjelldal (eller whatever) i ukesvis eller månedsvis med foreldre som kommer med mat med jevne mellomrom og datakontakt og oppdateringer på SOME. Jeg kjenner ikke til turene hans, hva han har bedrevet og hvor han har vært - annet enn dette innslaget på NRK samt at jeg traff på han., så mine bidrag her er basert på det.

Er ikke helt uenig i kritikken vedrørende bruk av foreldrene i logistikk rollen, i tillegg drar han på med 1000 dager ekstra og lar det går over hele "6 år!!" men en far som må kjører frem og tilbake 1 gang i mnd. Men er svært uenig i påstand over, det er å dra det alt for langt. Du er strengt tatt ikke barn når du har fylt 19 år, iallefall ikke på papiret. Du, jeg og andre i samfunnet har ingen ting med hvordan Barstad klanen løser sine liv, hverdagsligheter og gjøremål. Når samfunnets øvrighet, type politi, skatteetaten, kommune, barnevernet m.m ikke ser at det har foregått noe ulovligheter, så har hele Barstad klanen tatt sitt samfunnsansvar og integritet på alvor. Det er ikke lovpålagt å verken se 2000 dager ute, eller å kommentere hva "Barstad" har foretatt seg de siste 6 årene. Det gjelder både sønn, barn og foreldre. Har fulgt med siden 2022, og kan ikke på ett tidspunkt ha sett at foreldrene har vært negativ til hele prosjektet, selv etter at han dro på 1000 dager til. Tvert imot føler jeg at det kom mye mer tydeligere frem i NRK episoden hvor foreldre sto støtt i prosjektet 2000 dager. Ikke uvanlig at foreldre engasjere seg i barna/barnebarne lenge etter at de har blitt pensjonister. Dette ser jeg mye mer av ute på bygda enn i byer og tett bebygde strøk, hvor man har hastverk med å komme seg på hytta eller på cruise dagen etter at de har pensjonert seg. Ikke uvanlig her at pensjonister tar stor del i gårdsarbeidet etter at datteren eller sønnen overtok gardsbruket eller involvere seg på andre måter. Dette ser jeg også går begge veier, hvor andre i mer sentrale strøk er også travelt med å komme seg på hytta, i stedet for ta seg tur til far eller mor som ligger på sykehjemmet torsdags ettermiddag. Synes Barstad har vært veldig åpent om alt i hele prosjektet. Han har filma mye av det foreldre har bidratt med. Han kunne selvfølgelig ha kutta dette helt ut eller tonet det ned. Men han skal ha bonus poeng for å ha vært så åpent om det, så åpent at det blir litt kleint. Det at de støtter og engasjere så mye, viser bare at Barstad har integritet, og at han stammer fra en person som tydeligvis har "hel ved" i seg. Barstad kreditere også faren for mye av friluftsinteressen han fikk da han vokste opp. Når det gjelder barna til Barstad, har vært helt åpnet om at det er han som hadde foreldre og forsørger ansvaret. Tipper de er glad for å slippe å måtte være stadig på tur med Barstad nå. Fokuset på 2000 dager prosjektet bør heller være på det Barstad har oppnådd med prosjektet, ikke rakke ned å han og hans familie. Og en ting til, Barstad har konto og følger med hva som skjer på Fjellforum.

Jeg jobbet litt for mange år i sportsbutikk selv. Jeg vet hvordan leverandørene kommer og mater de ansatte med salgspitch, gjerne påsmurt med vareprøver og giveaways. Jeg ble ganske lei av leverandører med ganske middels produkter (typ Bula), som ville gi oss en argumentasjonsrekke for hvorfor kunder skulle velge deres merke fremfor Devold. Særlig når jeg selv hadde valgt Devold ti av ti ganger (i alle fall den gang). Og det der har jeg fått senskader av. Jeg ser alltid for meg disse småsleske leverandørselgerne som står og mater inn argumenter for et produkt, og snakker ned andres produkter, når jeg blir anbefalt noe i en butikk. Derfor går jeg alltid* inn og tar et raskt nettsøk bare for å få flere, objektive, vurderinger eller anbefalinger. *varer av en viss pris, og forventing til kvalitet og holdbarhet.

Siden du er i oppstartsfasen, vil jeg ta deg med gjennom min "oppstart"! Min morfar var agronom og en usedvanlig god jordbruker fra Helgelandskysten. Han var "fiskeren", som tok med meg på mange fisketurer, både i sjøen og på fjellet. Min farfar var også agronom, men en medioker jordbruker. Han dreiv med gård fordi han måtte, ikke fordi han hadde lyst. Han var "jegeren", oppvokst på fjellet blant reindriftssamer, som tok meg med på jakt (for så vidt også fisketurer). Jeg skjøt min første rype da jeg var 12 og da hadde jeg allerede vært på utallige jaktturer. Begge bestefedrene mine var relativt travle, så turene begrenset seg til formiddag/ettermiddag/kveld. Det var aldri snakk om tredagersturer. Jeg hadde fint lite eget utstyr. Det var stort sett en fiskestang, gummistøvler og kniv. Jeg begynte for alvor med friluftsliv da jeg flytta for meg selv som 16 åring. Jeg skulle begynne på naturbruk, og der var det forutsatt at man hadde tilgang til en del friluftsutstyr. Da brukte jeg alle pengene jeg hadde tjent på sommerjobb, samt penger jeg hadde fått i bursdagsgave på å kjøpe: ryggsekk (Bergans Telemark 80L), sovepose (Helsport Breheimen-5°C) og selvoppblåsbart liggeunderlag (noe på A.. som jeg ikke ser i butikkene lengre). Av mamma og pappa fikk jeg telt - Helsport Hardanger 3. Jeg arvet også noen lave fjellsko fra Garmont. Da hadde jeg plutselig en grunnutrustning på fjellsko, støvler, fiskestenger, liggeunderlag, sovepose, ryggsekk og telt. Enda hadde jeg ingen skalljakke, og utstyret var av "innstegsmodeller". Skola hadde, i likhet med flere utstyrssentraler i landet, en del utstyr vi kunne låne. Det fine med dette var at jeg fikk litt erfaring med primus og stormkjøkken, og til jul det året fikk jeg et Trangia stormkjøkken av mamma og pappa. Året etter fikk jeg fjellski. Da begynte jeg å dra mer på vinterturer, først og fremst på fjellhytter, men gjennom skola ble det også snøhule, lavvo og telt. Fra min 16 års bursdag, til jula etter jeg fylte 17, hadde jeg gått fra å ha gummistøvler og fiskestang, til å ha telt, ryggsekk, sovepose, liggeunderlag, fjellsko, fiskestang, stormkjøkken og fjellski. Det var enkelt og tungt utstyr, men som dugde for meg gjennom hele (resten) av VGS og fem års studie. Etter hvert som jeg begynte å få ordentlig lønn og kjent med mine egne behov, ble dette utstyret gradvis byttet ut, men den enkle grunnutrustninga funka for meg i syv år. Poenget mitt kom kanskje ikke så godt frem i denne novellen, men det er at du ikke trenger å løse alt med en gang. Veien blir til mens du går, og slik jeg leser det har du tilgang til det meste bortsett fra sovepose (og fiskestang). En god tresesongspose kan også brukes på milde vinterdager, og jeg tror jeg ville siktet meg inn på noe slikt. Som jeg gjorde for 23 år siden.

Hadde det vært snakk om en tenåring så… men som femtiåring…hadde jeg vært i indre Finnmark som middelaldrende mann og manglet te og dopapir hadde jeg ikke sendt handlelisten til den gamle mora mi i Trøndelag for at fattern på 76 ska kjøre det 180mil til meg for å si det sånn. Satt på spissen men sånn ble det presentert. Da hadde jeg heller tatt en tur nedi bygda og handlet det jeg manglet. Men vi mennesker er forskjellige- prosjektet hans er kult nok det, men personlig syns jeg det er sært akkurat den delen der. Det blir det samme som å gå Norge på langs med følgebil på en måte og ikke stoppe der de servere mat.

Du er nok ikke heeeelt anonym så lenge du poster akkurat de samme spørsmålene i friluftsrelaterte grupper på Facebook, JD.... (Så fremt du ikke opererer under pseudonym på Facebook også da...)

Ref. spørsmålene om fyring i telt: Jeg slenger inn denne fine videoen, som ble referert til i en annen tråd nylig: https://www.youtube.com/watch?v=b5ipAX1GrUY Det er helt "vanlig" å fyre i både fortelt og innertelt, men gjør absolutt ikke dette uten at du selv er trygg på det og er kjent med din brenner. Selv om noen fyrer i lukket innertelt med sin Dragonfly e.l. uten nevneverdig CO-problematikk så betyr ikke det at det er tilfellet om du gjør det med samme modell brenner. Her må du bli kjent med brenneren, oppfyrings- og lufterutiner. Det beste og noe jeg burde gjøre selv snart er å kjøpe en CO-måler ala den Hiking Hansen viser i videoen som faktisk kan gi deg verdifulle data som du på semi-vitenskapelig vis kan danne deg et bilde og erfaringsgrunnlag av hvordan brenneren din yter i forskjellige scenarier basert på hvordan den høres og ser ut under brenning på forskjellige styrker.

Personlig tenker jeg comfort er med ullundertøy, sokker, hansker, hals og lue. Limit er på med alt av klær som måtte være med.

Oppdatering fra helgens lille fikseprosjekt, utvidelse av festebøyle for draget: Fjellpulkens drag er som kjent fra denne tråden for smalt til å brettes over de nye pulkene. Jeg så derfor for meg at en løsning kunne være å bøye til et nytt rør som er litt bredere enn det gamle. Røret har 22mm ytre diameter og 2mm veggtykkelse. Trenger ca 900mm lengde. Jeg fant naturligvis ingen aktører som solgte dette over disk, så da ble det plan B: kutte røret på midten og sette inn et 18mm skjøtestykke! Dette var naturligvis litt lettere sagt enn gjort, da jeg måtte bøye til den originale stanga en del for å passe med en breiere geometri, men jeg må si at sluttresultatet ble veldig bra, og draget kan nå brettes tilbake på pulken! Alltid skummelt å sage opp utstyr... Ingen vei tilbake nå! Utvidet med ca 65mm Til senere skal skruene byttes med popnagler så fort jeg finner noen i rett størrelse, så blir det mindre skarpe kanter. Husk gjengelås eller låsemuttere om man ikke bruker nagler! Drag som ikke ødelegger skroget!

Slenger meg nok litt med @Gabs88 her, selv om jeg kan like en lett sekk. Jeg startet Norge på Langs med Padje Light 60, men byttet etter 14 dager til min Kajka 65 fordi den føltes bedre på ryggen "fullastet". Det skulle vise seg å være lurt, for Samboeren sin Padje light 60 som hun gikk med hele turen begynte å revne i skulderstropp-sømmene på den lengste etappen (15 dager uten etterforsyninger). Da kunne Kajka sekken _lett_ avlaste litt. Nå var nok den Padje Light 60-sekken temmelig tynet på det tidspunktet. Man bør kunne forvente mer av en 70 liters sekk. Jeg savner sekk i kategorien "stor og robust, men uten alt mulig dill". De fleste store robuste sekkene på markedet fra skandinaviske produsenter kommer med ufattelig mye dill som man ikke trenger på sekken. Bare det hadde gjort de mye lettere uten å gå på bekostning av bærekomfort og robusthet.

Mangen takk för all info. Jeg planerer ikke gå till Balvasshytta, från röse 235 er det tenklt att gå til stien vid Båtskaret, ev tälta vid Balbatnet elr i närheten. Siden gå videre nord lit vest om Vuotsas. Men allt kan endres når man står og skal göre ett val, da man ser allt i verkligheten.

Familien min er godt inngift i Mavas, og det gikk skytteltrafikk mellom gården og stugbyen i Sverige. Den gang var det tydelig sti mellom Balvasshytta og Båtskar, og det lå to kåhter nedenfor Klaravatn. Det er greit å gå på østsiden, men du har et ganske strevsomt parti mellom Balvasshytta og østenden. Der er det mye kratt og bratte skrenter. Trikset er egentlig å ta nok høyde rett opp fra Balvasshytta, eventuelt gå i reguleringssona hvis vannet er litt nedtappet. Hvis sistnevnte er mulig, så går det nok fortere å gå på østsiden. Hvis ikke er terrenget såpass slitsomt at du fort taper tid på det. Du må nesten opp på høyden mot Klaravatn for at det skal bli behagelig å gå der. Første gang jeg gikk der, brukte jeg like lang tid fra Balvasshytta til Båtskar (oppe i fjellsida), som jeg brukte fra Mavas og halvveis ned i Skaitidalen (i reguleringssona).

Tilleggsinformasjon: I forbindelse med informasjonen over kommer vi på onsdag denne uken (21.01.2026) til å logge ut alle innloggede sesjoner på Fjellforum. Dette vil tvinge alle til å måtte logge inn på nytt. Det blir en slags påminnelse for de som kanskje ikke tenker så mye på hvilken innloggingsmetode de bruker i dag.

En av de beste måtene å oppleve stillhet i naturen på er å gå på tur med en finsk ledsager.

Jeg har både MSR XGKII, MSR Simmerlite, Optimus 111 bråkebrenner, og Optimus 111T Stillebrenner. Skal jeg på vintertur, og tanken er å bruke brenner i teltet, er det kun stillebrenner som gjelder. Særlig om det skal fyres for varme i innerteltet! Bråkebrennere bråker mye. Og selv om de ofte gir lavere CO-verdier mens kjelen er på brenneren, gir de vanligvis høyere verdier av CO når man fyrer bare for varme. Man lufter uansett godt så lenge det er en kjele på brenneren, og oftest i forteltet. Stillebrennere har vanligvis bedre effektregulering og brenner rent på lav effekt, noe som er veldig nyttig når man skal fyre for varme i teltet. Skal det fyres ute i vinden, så vurderer jeg fort en bråkebrenner pluss vindskjerm. De fungerer litt bedre i vinden, men med vindskjerm fungerer også stillebrennere. Skal brenneren i pulk, er det klart en kassebrenner som foretrekkes (111/111T). Skal den i ryggsekk velger jeg fort en slangebrenner. Resultatet for min del blir stort sett at jeg trekker pulk, fyrer i teltet, og liker å ta brenneren inn i innertelt for tørk og varme. Da er det Optimus111T stillebrenner som blir brukt. Den er samtidig mulitifuel, og brenner tennvæske meget pent. Tennvæske er billigere enn bensin, og drøyere i bruk (mer varme per liter). Den krever også lite gulvplass når den er i bruk.

Enig. Vinterstid bruker jeg egentlig mest mulig klær i soveposen hvis det er skikkelig kaldt ute, så lenge klærne er tørre. Det er mye mer behagelig å starte en ny dag ferdig påkledd med helt knusk tørre og varme klær, enn å skifte klær til en halvfuktig ullskjorte som henger frossen i teltet. Varmeflaske må også fram når det er kaldt for min del. Det tar lang tid å varme opp en iskald pose.

---- Jeg følger bare T-Comf egentlig. Husk at disse testene av soveposene er gjort i en labb innendørs med antageligvis stillestående og tørr luft. Det er ganske mange flere variabler i spill utendørs, og i hvert fall over tid når ting begynner å bli litt småfuktig. Da er det greit å ha litt mer å gå på og heller regne seg selv som kvinne (25) på 160 cm når man handler sovepose - også for oss menn

Det er jo helt syke andre nominerte synes jeg selv. Norges første astronaut er rimelig sykt. Og sykle 5 år rundt omkring alene, over hele verden i 5 år er helt rått. Men jeg antar jo at Karen vinner, da hun er yngste til sørpolen, og en kvinne som er underrepresentert på sørpolen. Det er jo en kjempebragd så det blir nok henne ja Men ja takk, setter pris på det og synes jo selv at turen min er både orginal og annerledes enn hva nordmenn vanligvis gjør, da jeg går på bena og ikke på ski. Og dermed også må bære alt selv istedenfor pulk. Ja det skal komme en film/serie etter hvert, men siden jeg ikke kan redigere og egentlig har en avtale med Vinterfilm som produserer film, så handler det om finansiering til å få det til. Koster skjorta med redigering osv. Men absolutt, det er i horisonten.

Akkurat det der tenker jeg på. At han som godt voksen mann er avhengig av sine egne aldrende foreldre som stiller opp, men å stille opp som forelder selv til sine barn med hjelp som de trenger i ung voksen alder blir tilsynelatende neglisert.

Det er vel ikke noe problem, annet enn at hele konseptet med "Her skulle ingen tru osv" er at folk overlever på grensen av det mulige i en moderne samfunn, og at han Barstad gjør dette med god hjelp av sine eldre hjemme uten at dette blir belyst så veldig mye i det programmet. Vi kan alle ha en drøm om å leve 1000 dager ute, eller 2000 dager ute, men drømmen må ikke involvere andre. Det må da være lov å stille spørsmål om det uten at det blir klassifisert som et lavmål Jeg skjønner ikke helt hvorfor folk blir så indignerte over litt diskret kritikk av en ellers god serie eller person eller influencer. Det er kun spørsmål - så ta det som det. Ikke annet enn at min kritikk like gjerne kunne blitt diskutert over en bålprat, der det kanskje kunne kommet gode svar på spørsmål som kanskje henger i luften.

Jo men da svarte du jo på det. Han har realisert sin drøm som ytterst få andre har kunnet gjøre siden foreldrene hans har stilt opp. Slikt skjer hele tiden, men ikke på riksdekkende tv. Da er det naturlig at det stilles spørsmål. Jeg har ingen grunn til å "ta han" på noen som helst måte. Snakket med han når han var på Simskardhytta, men å dra frem jantelov og misunnelse er vel noe drøyt. Han er en middelaldrende mann som er avhengig av foreldrene sine for å realisere sin drøm, og det er en ærlig sak.

Nja åpen og åpen. Om jeg hadde deltatt i et NRK program og sagt at jeg ikke hadde vært i en matbutikk siden 2019, og fatter har kjørt 300 mil med mat flere ganger, så vil JEG ha nevnt grunnen. Det kan jo ha en naturlig forklaring. At han ikke vil forlate hundene for å gå på den butikken, eller andre grunner eller fobier eller whatever. Det betyr kanskje ikke så mye, men for utenforstående virker det unektelig utrolig rart. Tror ikke noen har rakket ned på verken han eller hans familie. Hva har han oppnådd? Det prosjektet har vist er at man vi er flokkmenneske - vi trenger å være flere for å overleve, og han har trengt foreldrene for å oppnå sin drøm - å leve utendørs. Uten den back-up en hadde det stoppet av seg selv.

Da må jeg stolt si at jeg er pga av ekspedisjonen min på topp 10 av årets eventyrer 2025. Utrolig kult!! Kjekt om dere kan støtte meg ved å stemme på meg? https://www.eventyraften.no/post/fredrik-huth-jensen

Litt digresjon for tråden, men: BO har så vidt jeg har sett "utenifra" kastet omtrent alle markedsføringspengene og litt til på å sponse tur-influensere og innholdsskapere. Det har nok kostet dem, men helt sikkert også gagnet dem i det lange løp. Langt i fra så mange hadde kjent til dem i dag om ikke et Barents telt var å se i nesten samtlige store og mellomstore turprofilers bilder og videoer pga. spons. Men den slags eksponering trenger man heller ikke bruke så mye penger på å selge til butikker og kjeder.

En oppdatering fra min side vedrørende trådens tema: x God og rask hjelp fra Helsport support (men litt vanskelige å få kontakt med først) x Alle varer mottatt (i to omganger) via PostNord Alt i orden.

Et godt tips er å sikte seg inn på noen modeller av utstyr og så legge inn søk på Finn og eventuelt prisvarsel på Prisjakt eller lignende. Mye utstyr svinger relativt mye i pris gjennom året.

Vanligvis er jeg relativt rask på å hoppe på det "nyeste" av teknologiske ting, men akkurat denne Inreach Mini mener jeg at gjør seg mye bedre som "semi-dum" og minimalistisk, uten fargeskjerm med touch og andre ting som kan stjele batteri. Som du sier er det vel ytterst få som bruker disse standalone også. For de som vil legge igjen telefonen i bilen på tur så har den kanskje litt mer for seg, med tanke på at den har litt bedre kartmuligheter og _kan_ brukes for seg selv til navigering.

Trådtittel smått ment for å forvirre. Tråden handler ikke om pulkvelt eller når pulken ruller rundt i bratta, men et slags nytt pakkesystem på pulken jeg prøver ut for sesongen. Navnet "Pulkrull" valgte jeg for å kjøre like misvisende stil som "pulkpose" mange bruker for å omtale posen man ruller teltet i og har på pulken... "Pulkrull"-systemet er for de som foretrekker "harde" skumgummi/plast-liggeunderlag over de oppblåsbare. Den er også for de som aldri er blitt frelst av bedding på pulken. Dette er en slags oppskrift på systemet som jeg begynner å bli veldig fornøyd med. Deler her for erfaringsutveksling og eventuelt flere gode ideer til systemet. Kort oppsummering: Pulkrullen er en stor rull som festes på toppen av pulken bestående av sammenrullet telt med delte og tapede stenger, teltpose, 2x liggeunderlag-matter og et tilpasset trekk rundt hele rullen for å beskytte liggeunderlagene fra nedbør. Brutt ned i deler fra innerst til ytterst: Telt med tapede stenger og teltpose Dette blir litt subjektivt for typen telt, men begge mine tunneltelt, Keb Endurance 3 og Spitsbergen 3 X-Trem Camp har jeg delt i seksjoner så teltstengene passer innenfor pulkens lengde (viktig!) på ~150 cm, altså ikke to-delt, men minst 3 deler. To-delt vil i de fleste tilfeller føre til en urimelig mengde telt på utsiden av pulken som både subber og eksponerer teltet unødvendig for uhell. Øvrige stangledd er tapet så de sitter sammen. Kjent metode for de fleste... Rundt teltrullen har jeg en tilpasset teltpose som matcher ønsket lengde, og samtidig er ment for et relativt kompakt rullet telt. Siden jeg klarte å miste den råflotte DCF-teltposen jeg fikk sydd måtte jeg lage meg en ny og litt mer primtivt sydd pose i 40D SilNylon. Rent praktisk fungerer Silnylon faktisk litt bedre for dette systemet, siden materialet er en del glattere enn DCF, som gjør det enklere å dytte inn og dra ut teltposen fra hele rullen. Den nyeste posen ble faktisk også lettere enn DCF-posen, men det kan godt være fordi den er langt simplere. 64g! Liggeunderlag - 2x RidgeRest Large Motivasjonen for løsningen startet med at jeg ville kvitte meg med det oppblåsbare liggeunderlaget. Jeg synes det er mye mer behagelig og praktisk med "fast" underlag. De fleste skumgummi/skumplast liggeunderlag blir litt for smale for vinterbruk alene, men Therm-A-Rest sitt RidgeRest kommer faktisk i en Large-utgave som er 64 cm bred. Matten trekker ikke vann (som Bamse o.l.), og rillekonstruksjonen sørger for at fuktighet samler seg som dråper i bunn av rillene som soveposen ikke kommer borti. I kaldt vær kan dette lett ristes ut når det fryser til. Ganske optimal matte for vinterbruk med andre ord. Ikke uinspirert av blant annet Børge Ousland og Bengt Are Barstad som begge kjører samme matte. Total R-verdi på 4.2 (2.1 x 2). Jeg synes kanskje jeg aner noe svak kulde opp fra bakken med kun disse to. Bengt Are kjører kun to av de samme mattene hele vinteren, så det må jo være bra nok, men så har han også 5+ varmeovner (Huskyer) rundt seg i teltet. Mer om det i bonuspunkt. Det åpenbare minuset med to sånne matter er volum. Det er ikke snakk om å få dette inni pulken uten å kaste bort all plass til kun mattene. Å rulle to matter rundt hverandre blir også veldig stort og høyt. Her kom jeg frem til at den mest plass-effektive måten å pakke disse på må være som et rør rundt teltposen som jeg uansett vil ha oppå pulken lett tilgjengelig. Bonus: Teltgulv i varmereflekterende isoleringsfolie Kun som en bonus i løsningen som kun er prøvd på stuegulvet i kombinasjon med denne løsningen inntil videre, men som blir med på noen testturer fremover. Jeg har tidligere skrevet om en rimelig og enkel DIY teltgulv-løsning her: https://www.fjellforum.no/topic/61787-dyi-teltgulv-av-varmereflekterende-isoleringsfolie-fra-clasern/ Denne teltgulv-rullen er ikke blitt brukt så mye fordi det ble litt upraktisk å pakke den med oppsettet jeg kjørte på pulken tidligere. Rullen er semi-stiv, så den ruller seg ikke så tight sammen om man bare lar den ligge i teltet ved nedpakking heller. Men med dette nye pulkrull-systemet har det sin plass og det knapt uten å legge til noe merkbart volum på pakkingen. Jeg tilpasset bredden på gulvet til å passe rullen på ~145-150 cm, så den vil ikke dekke hele innertelt-gulvet, men store nok deler til at det blir lunere. Gulvet er også blitt noe kortere fra første iterasjon etter å ha blitt delvis ofret til andre DIY-prosjekter tidligere Gulvet veier nå 410g. Ref. R-verdi og kulde opp fra bakken nevnt lenger opp tror jeg at med dette delvis dekkende teltgulvet i tillegg til liggeunderlagene vil den totale isolasjonen bikke over "nok", der det med 2x RidgeRest kanskje akkurat ikke er optimalt. Faktisk ble det enklere å rulle sammen og pakke RidgeRest-mattene med teltgulvet i én vending, istedenfor å måtte rulle og legge hver matte i trekket for seg selv som jeg har gjort på turer så langt. Pulkrull-trekk Med liggeunderlag rullet rundt teltposen som et rør eksponerer man liggeunderlagene for snø og ev. regn. Spesielt med RidgeRest-mattene kan det bli litt plagsomt med snø i rillene som avhengig av temperaturen kjapt kan smelte om til vann som kan gjøre klær og sovepose våte. Dette formildes litt med teltgulv-bonusen nevnt over som dekker over mattene, og samtidig er enklere å holde "ren", men det beskytter likevel ikke mattene nok ved mye snøføyke. Løsningen på dette ble å sy et større trekk til hele rullen. Her brukte jeg også 40D SilNylon og veldig enkel snørelukking i begge ender. Hvorfor begge ender? Mest fordi det ble en enklere syjobb, men det har vist seg å være en lur løsning, for der jeg i fronten tar inn og ut teltposen kan jeg i bakdelen stappe en dunshorts, dunvest e.l. som jeg ønsker å ha lett tilgjengelig, men samtidig beskyttet fra elementene. Trekket gjør også at hele rullen blir én del istedenfor flere potensielt løse deler som kan forsvinne i vinden om man er uforsiktig. Hele systemet, der alle lag vises: I praktisk bruk: Det jeg liker aller best med hele løsningen er at det fungerer veldig godt i uvær, og min stil for opp/nedpakking av leir. Her er det lite som ikke er gjennomtenkt, og man eksponerer og løsner minimalt med ting fra pulken. Fremme i leir: Åpne ene enden av pulkrullen, og dra teltposen ut. Etter å ha tømt teltposen (inkl. pluggpose) hiver jeg bare teltpose-trekket inn i rullen og snører igjen så det ikke forsvinner (kremt kremt, ikke mist dette i vinden underveis! ) . Pulkrullen behøver IKKE å løsnes fra pulken. Den sitter like godt med og uten teltrullen inni, så rullen står aldri i fare for å forsvinne i vinden. Når teltet er oppe kjører jeg pulken inn i forteltet. Først her, trygt fra elementene løsner jeg rullen og tar ut mattene og ev. teltgulv fra trekket for å legge de i innerteltet. Brytning av leir: Jeg liker å pakke ned alt inne i teltet, beskyttet fra elementene. Det er også noe av grunnen til at pulken alltid blir med inn i forteltet. Med pulkrullen kan alt dette gjøres. Liggeunderlagene og ev. teltgulv rulles sammen, legges i trekket og sikres på toppen av pulken. Når alt er klart er det ut av teltet med pulken for å begynne å ta ned teltet. Når teltet er rullet godt sammen finner jeg frem teltpose-trekket fra pulkrullen, legger telt og pluggpose inn i det og til slutt dytter jeg bare hele rullen inn i pulkrullen og snører igjen. Klar for ny dag, uten å få snøføyke oppi blant utstyret i pulken eller risikere at noe blåser bort under nedpakkingen. Ferdig pakket på en Fjellpulken Traverse 145: Det er en relativt høy løsning, men materialene som utgjør mye av volumet, utenom selve teltet er ikke veldig tunge, så det blir ikke noe urovekkende høyt tyngdepunkt. Teltpose på vei inn/ut av pulkrullen: Snølukking i endene. God plass til dunshorts eller lignende i bakenden som man ønsker lett tilgjengelig: Jeg er personlig blitt veldig fornøyd med systemet. Hva tenker dere andre? Blir det for sært?

Jeg var på tur i helgen med oppsettet igjen, nå også med teltgulvet. Det var som jeg trodde at teltgulvet var det som skulle til for å bikke isolasjonen fra bakken med de to RidgeRest-mattene til "mer enn godt nok". Det var vesentlig kaldere ute denne gangen enn de forrige turene med kun 2x RidgeRest, og denne gangen kjente jeg ingen vag kulde fra bakken, men mer at det var soveposesystemet mitt som begynte å nærme seg grensene. Da jeg sydde den nye teltposen blingset jeg litt på målene ift. at noe av størrelsen ble spist opp av sømkantene. Den ble litt vel pølseskinn nå til at det ble praktisk i felt. Her må jeg sy en ny og litt romsligere pose.

Klarer ikke helt å forstå greia med at han ikke har vært i en matbutikk siden 2019. Jeg mener - han får sin pensjonerte far kjøre fra Trøndelag til Finnmark via Finland (180 mil) en gang i måneden da av prinsipp? Mulig jeg har misforstått noe - men i min verden er det litt rar prioritering av andres tid og energi. Det viser vel bare at vi mennesker er skapt for å fungere i grupper og ikke alene slik han gjør og at hans valg går på bekostning av andre. Hvis det ikke hadde vært hjelpere enn foreldrene så ville han gått innom butikken- slik som vanlige folk.

Hvis du først skal lage selv og likevel skal på isfiske så bruker vi disse en del om vinteren (Kan variere en del i lengde)

Spennende rute! 😊 Metskidalen vil ikke være relevant hvis du kommer over Sør Saulo.

Store telt som x-trem og Keron 3GT ville jeg også ha droppa. Har sett en del på Nammatj 2 GT, sinnsykt svært fortelt , men dette går nok utover lengden i innerteltet, spesielt om du over 180 cm høy. Kan føles greit ut når teltet er skikkelig oppslått og stramt, men får du vind, snø og snøføyke som pakker seg på teltet mot skrående tak, kan lengden bli kortere i løpet av natta. Kanskje ikke et problem på Keron 3GT, men det er svært og du bruker mye tid å sette det opp, enn hva du ville gjort om du hadde med 1 person til, som jeg mener at viktig å ha med i betraktning ved valg av telt på ekspedisjon. Ville nok valgt tunnel telt til polare strøk. Hudson Bay tipper jeg har lite snø, mye is og mye vind. Kuppel telt som du kan grav ned ved mye vind, kan bli tøft.

La inn litt info på egen tråd 🙂

Toppene er Nord-Saulo (Nuorttasávllo) og Balleken. Det fjellet du på en måte går rundt på din rute. Du vil se Nord-Saulo hele veien. Vatnet heter Livgajavrasj og ligger rett under G'en i "Gårro" på kartet du delte.

Mye, vil jeg si. Først og fremst å satse høyt og faktisk å komme i mål med prosjektet. Tipper mange her på forumet hevet ikke øye bryna da han lanserte ideen og tenkt nok at han ikke ville klare å holde ut i 1000 dager, meg inkludert. Men attpåtil satser alle kortene på vinn eller forsvinn med 1000 dager til. Bortsett fra at han ikke helt kom i målet Enare sjøen i Finland, holdt han seg innen for de rammene han satte i starten av prosjektet. Holde seg ute og vekke fra sivilasjonen i 6 år i naturen, skogen og på vidda. Han holdt seg ute, i telt under alle forhold, uten å måtte tilkalle hjelp eller bli redda med fra fjellet. Det eneste han har fått hjelp til er etterforsyning rundt hver 30 dag, som ikke er unormalt. Som jeg tenker ville vært klin umulig å få til uten forelderene hans. Det hadde vært ett helsikens logistikk å få til det med hjelpsomme lokale eller frivillige. Tenker også at om han skulle dratt ned til bygda på butikken selv, kunne bli vanskelig med avstander, tilgang til bil osv. Jeg tenker at det han oppnådde er på høyde med Lars Monsens Canda på tvers sitt prosjekt. Han var tross alt innom butikken selv, når han kom til sivillasjonen, bodde på hotell og drakk øl, fløy med fly etc mellom ettappene. Lars monsen skryter av at han bodde ute flere 1000 netter til sammen. Barstad har bodde sammenhengene ute i over 2000 dager.

Selv ski uten stålkanter har skarpe kanter og kan skade. Det har jeg fått høre fra vetrinær som har behandla mange skader på hund relatert skigåing. Dette med stålkanter eller ikke, handler mer om dine skiferdigheter, erfaring og type hund. En del hunder liker dårlig å gå i dypsnø og kan ofte gå bak eller tett på eier som går på ski "for ungå" å bakse i snøen. Selv om hunden går først og "lager spor" i starten av turen, kan man oppleve at de blir sliten eller lei. Da vil de ofte heller gå bak, som medfører at de "trør" bevist på bakskia dine. Har en AH/malamute blanding som er kronisk på dette når det er mer 10 cm dyp snø. Heldigvis har jeg flere og hun er perfekt som wheel dog i spann (bakerst)

+1 her. Har oppsummert plusser og minuser med Unna i et tidligere innlegg her: https://www.fjellforum.no/topic/60145-hilleberg-unna-eiere-fargevalg-og-erfaringer/#comment-524029 Hadde ikke så mye å trekke for der, men kan være enig med deg om at det blir vel tett om sommer-sola steker og luften står stille. Til de turene har jeg Niak. Men man vet aldri hvordan været blir - og da er Unna et trygt valg. Niak kan på sin side bli vel trekkfullt om det blåser opp litt litt og/elller temperaturen faller.

Kjøpte nylig Hilleberg Unna. I pinsen var jeg i Rondane og fikk testet teltet. Fikk 16 ms i kastene, sludd og snø. Teltet sto perfekt hele natten. Unna har glidelås på hele langsiden. Fantastisk å trekke opp glidelåsen, og slippe inn morgensola.

Fordelen med skismurning, er at ein slepp å gå med feller. Det gjev langt betre glid, både bortover og nedover, og meir skiglede enn å gå med kortfeller. Eg har både kort- og langfeller. Langfellene brukar eg i bratte og veldig lange motbakkar, altså det mange kallar topptur. Kortfellene brukar eg når skismurningen ikkje held, dei vert ikkje brukt kvart år..

I et ærend på Clas Ohlson gikk jeg tilfeldigvis forbi disse varmereflekterende isoleringsfolie-rullene og fikk en liten idé om at de kunne passet fint som teltgulv på vinterstid for den litt lunere følelsen i innerteltet. For samme bruk har jeg vanligvis brukt en foret Jervenduk, men innser at det er ganske overkill og unødvendig tungt utstyr kun for å brukes som teltgulv. Jeg var litt usikker på hvordan dette skulle pakkes i pulken, siden det blir temmelig volumiøst, men fant ut at rullet sammen passet det sånn akkurat perfekt sammen med teltet i teltposen (Åsnes skibag). Total pris: Kr 385,- Total vekt: ~630g Dette trenger du for å lage samme løsning: X antall ruller med Varmereflekterende isoleringsfolie, Mottez (Kr 99,- /stk) - https://www.clasohlson.com/no/p/41-4289 Jeg gikk for 3 stk. 3mm. 2mm virket litt vel skralt. ~2x ruller med vevtape (Kr 39,- /stk) - https://www.clasohlson.com/no/Vevteip,-svart/p/41-2354 Ganske rett frem fremgangsmåte Klipp til lengde og bredde for dimensjoner til innerteltet. For mitt Keb Endurance 3 ble det 225cm x 160 cm. For Symmetriens skyld klipte jeg den ene rullen ned til 40 cm bredde og plasserte den i midten. Tape rullene sammen med vevtapen. Siden rullene "nekter" å ligge helt flatt var det enklest å feste noen tape-biter langs hele langsiden først før jeg dro over med en hel-lengde på begge sider. For litt mer robusthet brettet jeg også en tapelengde på topp- og bunn av matten. Det gjenstår å klippe til innsnevringen i fotenden, men det tar jeg mål på etter å ha testet løsningen i felt Easy peasy, og billig!

Bilde 1: Idyll ved Hansbuflåten i kaldt norsk vintervær Her følger en turrapport fra tur alene over vidda fra Finse til Rjukan i perioden 2.2.18 til 11.2.18. Jeg har valgt å inkludere en del detaljer og erfaringer rundt rutevalg osv som kanskje kan være til nytte for andre som planlegger å gjennomføre denne turen Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Finse 1222 - Hansbuflåten Etter å ha tatt nattoget fra Tronhdiem til Oslo S fikk jeg en flott togtur mot Finse i strålende solskinn. Etter en liten halvtime med forberedelser på Finse startet turen i to-tida fredag ettermiddag. På Finse hadde det snødd mye de siste dagene så det var relativt tungt å gå i dyp nysnø, men været var helt fantastisk. Blå himmel, nesten vindstille. Teltet ble satt opp ved Hansbuflåten noen kilometer sør for Finse. På perrongen i Oslo hadde jeg blitt kjent med en annen fjellvandrer med pulk som skulle til Finse og vi slo følge denne dagen før han returnerte dagen etter. Soveposen som jeg bruker er en helt ok vintersovepose, ikke en veldig dyr en. Men selv i netter med 30 minus hadde jeg det komfortabelt. Til liggeunderlag bruker jeg reinsdyrskinn og et «vanlig» enkelt liggeunderlag. Det duger fint. Både reindsdyrskinn, liggeunderlag og sovepose var pakket i en «arctic bedding» som er utrolig kjekk på slike turer. I denne kan en pakke mye av det en trenger inne i teltet. Beddingen ligger oppå pulken og dras bare rett inn i teltet. Da er det bare å åpne den og vips så ligger både underlag og sovepose ferdig utrullet. Inne i soveposen bruker jeg en hjemmelaget dampsperre av søppelposer. Jeg sover da med tynt ull på kroppen inne i denne plastposen. Dermed blir all fuktigheten fra kroppen fanget i denne posen og gjør ikke soveposen fuktig. Det blir litt klamt inne i plastposen, men det venner en seg fort til. Dette har jeg brukt på vinterturer tidligere (bla i fjor når jeg gikk en uke i Sylan) og det fungerer utmerket. Jeg hadde ikke problemer med kulde selv om det var flere netter i minus 30. Soveposen holdt seg tørr og fin. En liten varmeflaske med varmt vann puttet jeg nederst i posen for å gi litt ekstra varme på bena. Jeg hater å fryse på bena, så da er det skikkelig god komfort med varmen fra varmeflaska. Inne i teltet har jeg laget meg en hjemmelaget «ekstra bunn» av tynn enkel bobleplast som lå løst inne inne i teltet når jeg rullet det sammen. Denne fungerte greit og ga et ekstra isolasjonslag mot bakken inne i teltet. Vottesystemet jeg bruker er ullvott innerst, deretter en fleecevott utenpå og så en vindvott ytterst. Tanken her er at fuktigheten går gjennom ullvotten ut i fleecvotten. Dermed blir fleecevotten fuktig, men ikke ulla. Fleecevotten tørker jeg også på kroppen. Selve vindvotten rensens for ispartikler hver kveld (både innside og utside). Dampsperre bruker jeg også i skoene. En tynn ullsokk innerst, en rema1000 plastpose og så en tykk ullsokk. Dermed holdes den tykke ullsokken og selve skoen seg tør mens den innerste tynne ullsokken blir «søkk våt». Denne sokken tørker jeg hver natt på kroppen (i lysken). Utenpå skiskoene har jeg tredd en gammel ullsokk, det gir også ekstra isolasjon. Mange av disse detaljene har jeg lært fra boka til Børge Ousland (Ekspedisjonshåndboka). Her deler han av sine erfaringer om hvordan håndtere problemet med kondens og fuktighet i kulda. En bok som absolutt kan anbefales. Dag 2: Hansbuflåten - Finsbergvannet (1190) En god natt i teltet , selv med temperatur på ned mot -30 var det godt og varmt i posen. Klarte faktisk å forsove meg til klokka 8.30! Først klokken 10.30 var jeg klar til å gå. Fra nå av ble vekkerklokka satt til 05.20 sånn at jeg er klar til å sette avgårde når det lysner i halvåttetida hver morgen. I dag var det skikkelig kaldt og da tar ting tid. I tillegg var det mye dyp snø så jeg sneglet meg videre sørover med utallige pulkvelt i den dype snøen. Det var klar blå himmel og lett å navigere etter kartet. Vinterruta mot Krækkja er ikke kvistet så tidlig på året, men jeg gikk en trase tilnærmet lik der denne vanligvis går. Brattefonnsvatnet (1381)-Midnutevatnet (1323) deretter ned til Finsbergvannet (1190). Opp fra Finsbergvannet er det en bratt stigning på seksti høydemeter. Jeg har blitt fortalt at denne bakken visstnok omtales som «Wiesel bakken» ettersom det en gang i tiden var et femtitalls personer som måtte til for å trekke opp en Wiesel beltevogn som hadde kjørt seg fast her. Uansett. Klokka var 16.30 og mørket falt på så jeg bestemte meg for å slå leir i bunn av denne Wiesel-bakken og heller starte på den neste morgen når jeg var uthvilt. Bilde 2: Tining av Japp i sprengkulda Dag 3: Finsbergvannet (1190) - RV7 ved Fagerheim Frisk og rask etter en ny god natt i teltet gikk det greit å komme seg opp Wiesel-bakken. Det tok en liten time i gode spor etter to sporty jenter som hadde forsert bakken dagen før og snudd på toppen. Nå fortsatte turen i kupert terreng sørøst over vannene 1239 og 1210 før jeg dreidde sør og gikk rett vest av Andersbunuten og krysset Drageidfjorden (1176). Dreide øst mellom høyde 1206 og 1216 og satt deretter kursen sørøst ned mot Storekrækkja (1151). Her kunne en lett se Fagerheim Fjellstove og Rv7 i horisonten så det var bare å gå rett på over vannet. Også her var det mye dyp nysnø, så spesielt fort gikk det ikke! Her fikk jeg også besøk av kjentfolk. Min far og kona var på hytta på Maurset og gikk en liten søndagstur fra Fagerheim for å gå meg i møte. Her fikk jeg servert en kald cola og litt sjokolade. Topp service. Etter å ha krysset Rv7 ved Fagerheim vinket jeg farvel og satt opp teltet så i si brøytekanten. Kanskje ikke den mest idylliske teltplassen men pyttsann. Inne i teltet var det uansett trivelig og jeg sovnet til lyden av et og annet vogntog som krysset Hardangervidda i vintermørket. Bilde 3: Utsikt ned mot Finnsbergvannet (1190) Dag 4: Fagerheim - Vest for Heinsæther I løpet av natten hadde været slått om og det iskalde klarværet var erstattet med lavt skydekke og ti minusgrader. Dagens rute var betydelig mindre kupert enn strekket fra Finse til Rv7 og fulgte i stor grad vannene Veslekrækkja (1148), Heinungen (1138) og Øvre Hein (1113) før jeg slo leir i skråninga oppe i lia på vestsida av Heinsæther. Sikten denne dagen var dårlig da det meste var hvitt, men med god disiplin med kart og kompass gikk det greit å navigere. Dette var viktig da dagens rute gikk over flere vann med tilknyttede elver som var åpne, så her var det viktig å være sikker på at jeg holdt trygg avstand til både elver og innløp/utløp. Spesielt området sør på Øvre Hein (1113) og Heintjønn (1112) er guffent. Dette området er da også spesielt merket på iskart.no som et område hvor en kan forvente usikker is. Jeg hadde på forhånd skravert inn alle slike områder fra iskart.no inn på papirkartene mine som jeg hadde med på turen. Dette var svært nyttig og ga meg god oversikt i løpet av turen, spesielt i de områdene hvor det er regulerte vann til vannkraft. Bilde 4: Nyttig informasjon fra www.iskart.no Dag 5: Vest for Heinsæther - Skrykken (1158) Dagen startet som vanlig med vekkerklokka 05.20. De neste tyve minuttene går med til å skrape av all isen som har samlet seg på innsida av teltduken, på soveposen osv løpet av natten. Dette er fast rutine som jeg gjennomfører nøye hver morgen i teltet for å hindre fuktighet. På lange turer blir dette veldig viktig for å holde ting tørt. Etter å ha skrapet teltet fritt for is er det tid for å fyre opp primusen og få opp litt varme i innerteltet. Frokosten består av ferdiglaget pose med havregrøt og tilberedes i forteltet, hvor jeg også smelter snø til drikkevann og fyller termosene for dagens etappe. Rundt kl 07.30 er morgenrutinene ferdig og jeg pakker fort ned teltet og er klar til marsj. Lunsjposen ligger i lomma og kan spises med votter på. Også denne dagen var det mye hvitt og lite sikt, men ikke verre enn at det gikk greit å navigere sørvest opp til Butjønn (1128) og deretter stikke ut en kurs sør-sør-øst mot Geitsjøen hvor jeg spiste lunsj like ved hytta som ligger på sørsida av vannet. Stigninga opp mot Hølen (1157) var slakk og gikk greit med pulk selv om snøen også her var dyp. Generelt var det stort sett dyp snø hele turen og pulken gravde seg godt ned. Snøen var såpass dyp at jeg hadde utallige pulkvelt på flat mark og vann rett og slett fordi pulken grov seg så dypt ned i puddersnøen at den gradvis la seg over. Litt frustrende til tider, men sånn er det å gå i høyfjellet vinterstid. Oppe ved Høen (1157) er det utrolig flatt og fint. Her fikk jeg også to timer hvor skydekket lettet litt og jeg så Hårteigen langt mot vest før det ble grått igjen. Etter å ha krysset hengebrua over elva som renner ut av Høen(1157) var det en flat og fin etappe resten av dagen og jeg slo leir ikke langt fra noen hytter som ligger på nordsida av vannet Langvannet/Skrykken (1158). Bilde 5: Mange åpne elver på vidda. Her fra broa over Hølen (1157) Bilde 6: Magisk norsk vinterlandskap åpner seg når solen bryter opp skydekket innimellom. Her viser fjellreven(?) veien. Dag 6: Skrykken (1158) - Mårbu (1130) Nok en dag med whiteout, men fin temperatur på minus 15 og svak vind. Denne morgenen fikk jeg trøbbel med primusen. Et forsøk på feilsøking og reparasjon i teltet ga ikke noe videre suksess. selv om jeg kjenner primusen min godt, er det begrenset hva en får til å reparere med kalde fingre i forteltet. Uten primus er en ganske sårbar, spesielt da en ikke får smeltet snø til drikkevann. Ideelt sett bør en jo ha med seg en identisk reservebrenner på slike lange turer, men jeg har ikke tatt meg råd til å kjøpe det. I stedet har jeg som back-up med to liter rødsprit og en liten rødsprit-brenner fra et gammelt stormkjøkken som jeg har hatt liggende lenge. Denne brenneren brukte jeg derfor denne morgenen for å få smeltet vann til dagens etappe. Første del av dagens etappe går i virkelig historiske omgivelser. Det var her på Skrykken at Joachim Rønneberg landet i fallskjerm med sine fem medsoldater i gruppen «Gunnerside» i Februar 1943 for å sprenge tungvannsanlegget på Vemork. Også på flukten mot Sverige etter aksjonen var de innom dette området da de blant annet hadde lagret mye utstyr i terrenget her. Dagens etappe gikk rett sør over Skrykken (1158) før jeg dreidde sør-sør-øst og fulgte Skjortedalen mot Mårbu. Her brukte jeg kart og kompass flittig for å sikre at jeg hele tida holdt en linje litt øst i dalen et titalls høydemeter over dalbunen hvor det går et uryddig elveløp i myr-terrenget med en del åpne råk. Klokka 14 var jeg fremme med Mårbu og jeg bestemte meg for å avslutte dagen og ta inn for natten på den selvbetjente sikringsbua til DNT. Her fikk jeg fort opp varmen med vedovnen og hadde det riktig så fint. I slike omgivelser var det en god anledning til å gjennomføre ordentlig reparasjon av primusen. Etter en liten time hadde jeg fått byttet og smurt alle pakninger og primusen var god som ny. Det var også deilig å få varmet opp vann til en skikkelig vask og ikke minst pleie noen såre ben. Kvelden ble avsluttet med hodelykt i soveposen og boka jeg hadde tatt med om tungtvannsaksjonen.Bilde 7: Flittig bruk av kart og kompass. Dag 7: Mårbu (1130) -Kalhovd (1087) Frisk og uthvilt etter en natt på Mårbu startet jeg på dagens etappe mot Kalhovd. I dag blåste det friskt og det var lavt skydekke. Spesielt kaldt var det ikke (rundt minus 10). Sikten var vekslende, men dagens etappe ble svært enkel å navigere da det nylig var satt opp kvister for sesongen helt til Kalhovd! Løypen går over Mår (1121-1100) frem til den dreier inn over land ved Storodden. Mår er et regulert vann hvor en skal være varsom. Det er i hovedsak området rundt Synken i Sørenden som er skumlest da inntaket til kraftanlegget går her. Det var derfor ekstra betryggende at dagens rute over Mår var kvistet for sesongen. Fra Storodden følger den kvista løypen en fin trase med jevn stigning østover opp til Oppnestjønni (1203) før den dreier sørover over Gryvletjønnan (1207), Store Gloppetjønn (1197) og Vestre Flottetjønni (1212). Her oppe blåste det friskt og sikten var tidsvis såpass dårlig at det var vanskelig å se mer enn til neste kvist. Jeg valgte derfor å følge kvistinga helt frem til Kalhovd, selv om den tar en liten «omvei» bakom Hesteviernuten før den dreier vestover igjen tilbake til Kalhovd turisthytte. I bedre vær hadde jeg nok vært fristet til å dreie sør mot Kalhovd tidligere for å unngå denne omveien. Men jeg vet at det området er bratt og med dårlig sikt var det en unødig risiko å ta slik jeg vurderte det når jeg hadde en trygg kvistet løype og følge. Jeg slo opp teltet i nærheten av Kalhovd turisthytte og fant litt ly for vinden som hadde begynt å ta seg opp. Jeg var ekstra nøye med bardunering og retning på teltet denne ettermiddagen. Teltet har jeg pakket i en lang pølse på toppen av pulken. Stengene er tapet sammen bortsett fra ett ledd på midten for å lett kunne sette det opp. I enden har jeg festet en lang stropp som er det første jeg drar ut av posen. Denne stroppen sikrer jeg med en karabinkrok til meg selv eller pulken. Teltet er pakket slik at den første enden som kommer ut er den lave enden som jeg ønsker opp mot vinden. Da kan jeg rulle ut teltet «med vinden» mens jeg setter det opp. Hele operasjonen tar dermed noen få minutter og lar seg gjøre alene i vind uten å ta av vottene eller risiko for å miste teltet i vindkast. Det var godt å komme seg inn i varmen og få i gang primusen som oppførte seg eksemplarisk etter reparasjonen på Mårbu. Det ble en god natts søvn i posen mens kong vinter herjet på utsiden. Dag 8: Kalhovd (1087) -Nedre Strengetjønn (1087) Det hadde snødd mye i løpet av natten så teltet måtte spades frem. Denne dagen startet med turens hardeste etappe med nesten 200m stigning opp til Vøgårhovde. I dyp nysnø var det skikkelig tungt å få med seg pulken på 40kg opp her og det var tre timer med regelrett blodslit. Også her var det kvistet helt frem mot Strengen. Det blåste frisk og sikten var dårlig så jeg hadde flere pauser hvor jeg ventet på nok sikt til å se neste kvist. Selve Strengen er imponerende damanlegg bestående av en flere demninger hvor vannet fosser ut i bunn i en voldsom elv fra den ene. Det finnes to måter å krysse anlegget på. Enten å bruke brua i bunn eller gå opp på selve demningene. Det var dårlig sikt og lite oversiktlig så jeg var litt usikker på hva som var mest hensiktsmessig, så siden det var mobildekning her benyttet jeg muligheten til å ringe DNT sitt lokalkontor i Telemark, samt en kjentmann på Krossobanen i Rjukan. Disse var var begge kjent i området og bekreftet at begge alternativer var greie, men at sommeruta gikk over demningen og det var kanskje det enkleste hvis snøforholdene var greie der. Alternativet med brua går litt lenger nede så en sparer litt høydemeter med å følge demningen. På demningen lå det mye snø opp til høyden på rekkverket, men ikke verre enn at det var trygt å passere den. Hadde det vært en liten halvmeter til med snø hadde jeg nok valgt brua. Demning nummer to var full av snø og ikke mulig å komme opp på med pulk, men her går sommerruta rett på nedsida av demningen hvor det ikke går noen elv så det var trygt å følge samme trase. Etter å ha krysset damanlegget slo jeg leir ved enden av Nedre Strengetjønn (1087) da klokken var blitt halv fem. Bilde 8: Det snødde og blåste mye de siste dagene av turen Dag 9 Nedre Strengetjønn (1087) - Helberghytta Også i dag blåste og snødde det med dårlig sikt. Fra Strengen var det slutt på kvisting så dette ble en etappe hvor kompasset ble brukt flittig. Ruta gikk sørover i greit terreng opp den slake stigningen til Skånevatn (1132) før en starter den litt brattere stigningen opp mot Ljostjørn (1203). Det siste strekket her var forholdsvis bratt og tungt med dyp nysnø. Det var spesielt viktig å treffe riktig med navigeringa i dette partiet for å finne riktig rute mellom toppene. Her plukket jeg frem GPSen for å dobbelsjekke koordinatene. Jeg har en enkel GPS uten kart som jeg i slike tilfeller kan bruke for å dobbelsjekke posisjonen min på papirkartet (tar ut WGS84 kart koordinater fra GPS og sjekker mot kart). Generelt så liker jeg best å navigere uten GPS og bare benytte kompass, kart og klokka (marsjhastighet), men det gir en ekstra trygghet å ha med GPS og kunne dobbelsjekke posisjonen i situasjoner hvor sikten er dårlig og terrenget er utfordrende. Etter å ha krysset Ljostjørn (1203) dreidde jeg rett vest og startet nedrennet mot Butjønn (1135). Her hadde jeg en skikkelig engelsk brems i altfor stor fart inn i en snøfonn. Engelsk brems beskriver jo som kjent det å bremse med hodet først i snøen! (Dansk brems er forøvrig å sette seg på rumpa). Det må ha vært et komisk skue for fjellreven hvordan jeg kavet meg nedover denne lia uten å se mer enn et par meter foran meg. Heldigvis skadet jeg hverken meg selv eller noe av ustyret. I finvær er nok dette et flott nedrenn, men i snøbyger og vind var det rett og slett ikke like idyllisk. Siden sikten var dårlig fulgte jeg den enkleste ruta å navigere etter frem mot Helberghytta ved å gå over Butjønn (1135) rundt Ormshovde og dreie sør ved Sudtjønn (1131). I bedre vær er det sikkert mulig å spare litt tid ved å legge ruta oppe i lia sør før Butjønn og dreie sør mot Helberghytta før Ormshovde. Uansett, vel fremme ved Helberghytta luktet jeg røyk fra peisen i den minste av de to hyttene og inne i hytta møtte jeg to trvilige karer fra forsvaret som benyttet hytta i forbindelse med en vinterøvelse i fjellet. Her ble jeg møtt med en fantastisk gjestfrihet og fikk servert salmalaks og risotto. Virkelig en høydare etter ni dager med Real turmat. Disse to karene var forøvrig de første menneskene jeg hadde sett siden jeg krysset RV7 på dag 3. Bilde 9: Stø kurs mot Rjukan Dag 10 Helberghytta-Gvepseborg Fra Helberghytta er det bare 9km ned til Gvepseborg i greit terreng, men ute herjet vinden som var oppe i kuling så det krevde fullt fokus også denne siste etappen for å komme trygt frem. Karene fra forsvaret opplyste om at det var kvista løype fra sørenden av Våervatn (1079) og de anviste på kartet nøyaktig hvor denne kvistinga startet. Etter noen timer med nøye navigering med kart og kompass gikk jeg rett på kvistene akkurat der de sa. Da var jeg rett og slett litt imponert over navigeringa mi i så dårlig sikt. På veien hit opplevde jeg faktisk å miste speilkompasset mitt. Vinden var såpass sterk at kartmappa fløy fram og tilbake og kompasset må regelerett ha blåst over hodet mitt i et vindkast. Jeg har alltid med et ekstra kompass på tur, men dette var første gang i mitt liv jeg har fått bruk for det. Det var surt å miste et kostbart speilkompass, men samtidig var jeg sjeleglad for at jeg hadde med ekstra kompass. Uten ekstra kompass måtte jeg nok slått leir og ventet på bedre vær siden dette skjedde før jeg nådde den kvista løypa og det ville vært vanskelig å navigere trygt videre uten kompass i så dårlig sikt. Sikten var såpass dårlig at selv når jeg nådde kvistinga så måtte jeg flere ganger vente opp til et kvarter før jeg kunne se neste kvist 30m fremme, men jeg hadde god tid så det var bare å ta ta tiden til hjelp. Humøret var på topp og etter noen timer i kupert terreng forbi Ormetjønn (1080), Damtjønn (1091) rundet jeg Pignatten på nordsiden før nedrennet startet. Her kom en fort ned til hyttefeltet og hadde et fantastisk nedrenn til Gvepseborg, øvre stasjon av kabelbanen Krossobanen som ble bygget i 1928 for at Rjukans befolkning skulle lett kunne komme seg opp på fjellet og få sol. Etter en flott tur ned fra fjellet med kabelbanen var det tid til en burger på den lokale kiosken før retur til Oslo med Rjukan ekspressen som korresponderte med nattoget til Trondheim. En fantastisk tur var over, og jeg gledet meg virkelig til å komme hjem til kone og barn som ventet i Trondheim. Det å krysse Hardangervidda tidlig Februar er en fantastisk opplevelse og det var artig å få oppleve flere sider av norsk vintervær på høyfjellet. Jeg har stor respekt for norsk vinter på høyfjellet, men samtidig så vet jeg at ved å gjøre fornuftige vurderinger, være godt forberedt og har riktig kunnskap og utstyr så er det fullt mulig å ferdes trygt alene her oppe vinterstid og få noen utrolige opplevelser. Bilde 10: Deilig å være fremme etter ti dager på tur! Bilde 11: Mye nyttig informasjon var tegnet inn på papirkartene før avreise Bilde 12: Klar for start på Finse 1222

Finnemarka er et område mellom Drammen, Hokksund Vikersund og Sylling, og grenser til Tyrifjorden i nord. Et litt ukjent område for mange, selv om det ligger under en times biltur fra Oslo. For å spare litt høydemeter, tok vi bilen opp bomveien (50kr) som går til Breili, og videre bomveien (25kr) til Djupengropparkeringa. Da hadde vi spart over 500 høydemeter. Sto en bil parkert. Tydet på lite folk, noe som skulle vise seg å være rett, vi så ingen på 3 dager. Flott område som er vernet i nord, her er vi i kanten av naturreservatet. Vi gikk til den åpne koia Lunnaas, grunnen til dette var at det var tørt og bruk av primus var forbudt. Da hadde vi mulighet til å lage mat der inne om koia hadde vært opptatt. Fra koia gikk vi ned til Store Nykjua, der ble det fisket og konemor fikk en ørret. Lite vann der. Ørreten ble stekt på den panna som var i koia. Den smakt bra, som nyfisket og nystekt fisk alltid gjør. Lunnaas er en enkel og grei koie med både ved og gass, et stort rom, og et kott med en seng. Vi fisket også i Vesle Bumla og fikk en stor Abbor. Litt knotet og navigere, det er stier i område, men forskjellige kart gir forskjellig info. Kartet over er fra en plakat som stod ved koia. Kartet fra Geowier - kartverket skal være det mest oppdaterte, med det manglet også info om stier. Kart fra side 3 som jeg fant når jeg kom hjem. Men det er ikke telefondekning i området. Jeg syns det er fint, men det at det ikke er dekning stresser mange. Vi hadde med satelittelefon. Papirkartet viser enda mindre stier. Endte opp med å tegne av ruta på GeoViewer for å ha en viss peil på hvor stien gikk. Ingen av kildene viste seg og stemme, stien går helt langs land på Vesle Bumla. Vi gikk ned Jakobstigen. Trestiger er ikke hverdagskost. Stien på andre siden er small og tauet er bra og holde i. Var helt på grensa av hva konemor gjør, men hun gikk både opp og ned med sekken på. Vi gikk til det nordre «Pene Tjernet» hvor det er et flott nes. La merke til dette når jeg gikk Tyrifjorden rundt. Slike nes som ligger flott til, er det alltid spor etter bål og telt. Gode solforhold. Vi fikk plass til Duplexteltet, samlet sammen litt kongler og bøss måtte jevne litt men 200x115 cm i grunnflate gjør at teltet ofte smetter på plass steder en ikke skulle tro var store nok. De som tror små pinner og barnåler går gjennom bunnduken på Cuben fiber telt, burde vært her og sett på underlaget. Duplexteltet med dører slått opp, nesten som å ligge under en tarp som er myggfri. Ble noen timer med fiske, men her ble det ikke noe, på tross av mye vak. Konemor krever downmath 9 LW på tur, og det er ikke plass til 2 stk, så jeg tok neoair underlaget. Sony DAB-radioen henger i en krok i taket. Både den og GPSen ble ladet av Anker 21W panelet som funker knallbra. Litt dis om natta, her er kl 0530 Burde tatt ned klestørka, så hadde bilde blitt finere. Sekker må lagres ut når vi er to i teltet. Fint temp og bade i, greit å få vaske seg litt i varmen. Helinox stol er digg på tur. Siden det var forbud mot primus, varmet jeg vann på Barocook systemet. Til å med kokekaffe ble laget på dette. Driver å modifisere det litt, vondt å helle det over i en kopp/termos. Det er to fine plasser ved det søndre pene tjernet, så om plassen på neset er opptatt så er det flere muligheter, Lynnedslagsfuru blir alltid litt rare. Dette skiltet står ved en flat plass, helt av stein. Dette er ved Lårvika. Mange fine teltplasser langs Lårvika. Pause ved Gudbrandtjern, også en fin plass. Tre dager nesten uten dekning og ikke møtt folk føles litt ekslusivt. Så område anbefales, selv om det er mye opp og ned, og ikke av de raskeste stiene. For mere info: Kast deg utfor Jackobstigen

Soulo er det teltet jeg sverger til vinterstid på høyfjellet enten jeg går med sekk eller pulk. Opplever det som bombesikkert og veldig lett å reise uansett forhold. Plass nok til meg på 173cm, 63kg og bikkja (Norsk Buhund 14kg). Jeg smelter snø og lager mat i forteltet.(Bruker primært Trangia 27 med vintertilsats, ja sprit, også vinterstid,,,,) Prøver å velge teltplass hvor jeg kan grave ut et triangel rett innenfor døra, som arbeidsgrop, slik at jeg kan sitte med beina ned i den, og mellomlagre støvlene der frem til jeg legger meg. I finvær lager jeg gropen på utsiden av teltet. Sekken lagrer jeg ute, ved å feste den i spaden rett utenfor døra. Det samme med pulken. Alt jeg ikke trenger i teltet lagrer jeg der. Om jeg bygger le-vegg så graver jeg oftest noen ventilasjonsluker i snøen under ytterteltet for økt ventilasjon.

Stormmatter er nyttige under enkelte svært spesielle forhold. På barmark med svært dårlige muligheter for pluggfester (har du med litt snor så får du likevel fiksa deg bra med å bruke tunge steiner På barmark når det blåser storm+ og du ikke har mulighet for å slå opp teltet i le for de værste vindkasta. På vinteren når det blåser så kraftig at vinden graver vekk snøen du har lagt langs kanten på teltet. Jeg har enda ikke opplevd slike forhold til tross for at jeg er ivrig på å sove i telt i uvær