Vinnerliste

Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen

Jeg har kjøpt ny turvenn, ni uker gammel mellompuddel. Foreløpig er det mest alo og minst tur, men han virker bra så hvis jeg bare klarer å være tålmodig nok så blir dette bra. Kajakken er ikke prøvd ennå, men når det blir mildere i været så skal den i hvert fall prøvesittes.

Ble en siste tur til Lifjell på fredagen, siste toppturen i år vil jeg tippe mtp snøen som er meldt fra nå av… Gikk fra Jønnbu - Øysteinnatten tur / retur, var glatt noen steder ellers bra oppi fjellet. Var rundt -1 nede ved parkeringsplassen når jeg gikk og var -4 på toppen + en del vind som gjorde det kaldere, men fortsatt veldig behagelig. For meg som ikke går på ski, så håper jeg inderlig at vinteren blir kort🙈😁

Tur i tåke og sol på Havrefjell og Ormfjell (Gjerstad/Agder) forrige søndag. Kun rolig tur, 11km 3t50min. Litt ekstra vekt i sekken, som ikke ble brukt..

Brukbar pris på Coop nå - 2 real for 99,-

Ikke ofte jeg har tid til bilder lenger (3-åring), men i dag når vi var ute på tur og lagde mat på bål, kom denne rakkeren ut av intet og tok en ostebit når jeg satt med kameraet. At dette ble tatt med manuell fokus på en makro-linse må nevnes. 😅 SOOC- rett ut av kamera jpg dette.

Har kjøpt et pent brukt Nikon D7200 på Finn. Nydelig oppgradering fra mitt gamle D80.

"Vinder over Sárevuopmi" - en sensommerberetning fra Dividalens dyp.

https://tv.nrk.no/program/KOID75000121 Fantastisk filming og naturbilder med gode refleksjoner. Allmennkringkasteren er best!

Et kjølig døgn på vakre Liervatnet i Sveio, Vestland fylke gjør godt for helsa!

Støttar denne 100 %. Både eg, som har leia grupper på hobbynivå, og andre som eg kjenner som arbeider meir profesjonelt med guiding, held ferdaråd på "automatikk". Så varierer det litt korleis eit slikt ser ut, i ulike grupper og avhengig av ansvar. Men ferdaråd, absolutt i bruk! Og veldig fornuftig, på så mange plan. Men, eg har også fleire gonger opplevd å ta initiativ til ferdaråd der eg har fått rare blikk. Dette har vore i grupper utan ein særskilt person med ansvar, då eg synes det kanskje spesielt då er viktig. Og enno viktigare om ein ikkje kjenner kvarandre. Både for å vurderer forholda saman, og ikkje minst samordne utstyr. Treng ein verkeleg 10 førstehjelpskrin? Eller, korleis går det utan eit einaste skrin? Kor mange spader har ein? Osv. To gonger har eg opplevd å vere på tur der nettopp den gjennomgangen, og vurderingane vi gjorde saman, har berga oss, om ikkje frå noko så dramatisk som døden så i alle fall frå stort ubehag 😅. Og ein gong har ein person med klaprande tenner og glukogentomme lager takka for nettopp den gjennomgangen som førte til at vi hadde med nok og rett utstyr og mat til å greie oss gjennom Ragnarok (ein tur for venners venner der ingen hadde særskilt ansvar). Tilbake til temaet om formelt ansvar. For ein del år sidan så tok eg turleiarkurs både sommar og vinter gjennom Dnt, og har leia nokre turar for dei. Har også fått stifte kjennskap til dei særleg omfattande HMS skjema som vert brukt. I FORKANT av turen. Som forsovidt er greie for å bevisstgjere og fremje scenariotenking. Eg meiner likevel at deling av vurderingar og kommunikasjon undervegs er noko av det viktigaste tryggleiksarbeidet ein gjer på tur, og at det er menneska som utgjer det viktigaste leddet i tryggleikskjeden. Den kjeden krev løpande vurderingar. Dette krev ferdigheiter og erfaring. Og det er vel kanskje der utfordringa ligg. Kor strenge krav skal ein stille til ein organisasjon med friviljuge turleiarar? Skal det bli umogleg for ein organisasjon å invitere til fellestur utan ein skolert og utdanna fjellførar med ørten års erfaring? Eg synes ikkje det skal vere slik. På eit eller anna tidspunkt må folk ta ansvar for seg sjølve. Det får vere grenser for "pampering", for å bruke eit godt norsk uttrykk. Men, eg meiner også at Dnt sitt utdanningsløp for turleiarar har litt å gå på (hadde i alle fall, mogleg det er endra no). Hugsar at eg den gong då tenkte at eg synes den turleiarrolla med ein "stolt gangar" i front eller bak eller begge deler, var meget utdatert. Og sakna at Dnt vektla meir den turleiarrolla der kommunikasjon og informasjonsdeling er ein naturleg løpande prosess. Eg veit at ein del turlag som gjennomfører tøffe turar i krevjande/alpint terreng har rutine for å ringe til kvar deltakar i forkant for å bli betre kjent og prøve å danne seg eit bilde av om vedkomande er tilstrekkeleg rusta for turen. Slik kan ein kanskje unngå dei største blemmene. Det minkar dog ikkje behovet for ferdaråd og løpande kommunikasjon, med deling av informasjon, observasjonar og vurderingar.

Her er en rapport fra Rondane. September 2025 og flotte høstfarger 🍂👍

Innenfor 4 timer fra Oslo har du en del gode alternativer. Om du vil bålfyre eller ikke blir litt styrende. Å dra med seg ved for 3 dager båling på fjellet blir kanskje litt vel strabasiøst. Eventuelt holde seg litt lavere. Et forslag kan være å ligge i skogkanten på Femunden, så er du sikret vedtilgang. Å kjøre til Elgå er ca akkurat 4 timer +/-. Derfra er det kort vei ned på Femunden, som da er paddeflatt og islagt sannsynligvis. Bilde for inspirasjon av akkurat det jeg beskriver: Vintertelte i skogkanten av Femunden. Det blåste opp vind til opp mot full storm styrke da jeg var der, så det var ikke så rolig tur 😅 Et mye nærmere alternativ er å finne seg en odde ved vannene helt nord i Nordmarka, typ Ølja osv. Litt større sjanse for å møte på andre skigåere på dagen.

GØøy! Jeg kjøpte nylig D7100 som oppgradering til min gamle D90. Håper du får mye glede av din!

Vi er ganske enig. Merka meg den Atom-jakka fordi jeg har vært på utkikk. Så bet meg spesielt merke i at den plutselig hadde fått merkelappen Outnorth Price. Jeg har i mindre og mindre grad brukt prisjakt til å finne gode priser. Er det et produkt jeg ønsker å kjøpe, bruker jeg Google med jevne mellomrom for å se etter tilbud. Synes færre og færre nettbutikker dukker opp i prisjakt sine pristilbud. Det eneste jeg bruker prisjakt til, er å sjekke prisutvikling på produkter jeg mistenker kan komme på tilbud. Da Fjallraven Abisko Shape dukka opp på tilbud hos Sportnett, var det den laveste prisen på fire år på det teltet.

Det er der en myte. VI har testkastet opp til 6-delte fluestenger siden begynnelsen av 90-tallet da godeste Kjell Vangen spesialbygde noen stenger som skulle passse i stresskoffert. Det har aldri vært noe problem med verken aksjon eller noe annet i disse stengene. De vi har klart å ryke på noe vis har ikke gått i en skjøt. Og f.eks jevn aksjon er noe som er en del viktigere for en fluestang enn en haspelstang. I tillegg synes det veldig godt i snørebukter og kraftoverføring....

Kom hit for enkle smøretips, men her var det mye som ikke kvalifiserer som enkelt på min skala

Ørret og Ørretfiske av Tore Qvenlid, https://www.nb.no/items/4f352e8628f73c45136a7106847de9b8?page=0 Den ligger i sin helhet på NB.no, men fikk også tak i papirversjon på biblioteket selv. https://www.statsforvalteren.no/innlandet/nyheter/2022/01/mangearig-fiskeforvalter-tore-qvenild-76-tar-doktorgrad-som-kan-forutse-klimaeffekter-pa-aure-i-hoyfjellet/ Han er mildt sagt en intressant kar, og har jobbet med fiskeforvaltning primært opp mot Hardangervidda helt siden 70 tallet. Tok Doktorgrad i en alder av 76 år i 2022, så dette er jo en kar som rett og slett er utrolig glad i å lære mer og mer om ørretfisket. Han er også med på denne videoen, hvor han går i gjennom Hardangervidda.

Har bedre erfaringer med Widforss enn XXL hva gjelder reklamasjoner. Faktisk for akkurat samme produkt (jaktbukse). Der Widforss sendte ny med en gang etter at en søm gikk opp, mens XXL mente det var en sak mellom meg og produsent, som ikke ville sende meg ny. Det er kanskje problematisk markedsføring, men rent praktisk netthandling, så gjør det meg ingenting. Faktisk synes jeg det er helt greit at den rabaterte prisen vises. Da har jeg større problemer med Outnorth, som senker prisen på populære produkter og kaller det "Outnorth Price", slik at tilbudene ikke skal gjelde. Eksempel: Arcteryx Atom kosta 2999,- før "Single Weeks" og 25 % på alle kjøp. Nå koster den 2 695,- med Outnorth Price, og dermed diskvalifisert fra salget. Dette har jeg opplevd flere ganger de siste årene.

Gratulerer! Ett lite tips - hannpuddel kan ha en tendens til å være irritere brysk mot andre hannhunder. For å få minst mulig irritasjon med dette senere så jobb mye med førerkontakt tidlig.

Hei, Det er bare å komme seg på tur. Det går an å leie utstyr før man kjøper selv. Man trenger litt utstyr for å gå på topptur og det kan bli ganske dyrt. Å finne en lett/enkel topp uten rasfare er nok beste måten å starte. Det er tungt å gå opp og man kan være gele i beina på tur ned. Da blir ikke nedkjøring slik man ser på tv og man har mere enn nok med å komme seg ned. Har noenganger kjørt ned med fellene på i svært bratte områder (men det er kanskje ikke noe man sier høyt). Finnes mange lokale fb grupper hvor man kan få gode råd fra lokalområdet og kanskje finne noen å dra på tur med. Blir du bitt av basillen så kan man kjøpe utstyr i alle prisklasser. Mange som selger lite brukt utstyr på finn. Jeg liker atomic backland. Lett utstyr man kan få billig på finn. Skredkurs er det også greit å få tatt etterhvert. Disse kursene har en praktisk del og da kommer man seg ut på tur med erfarne folk. Tore

Hjem fra sydens varme, til kuldegrader. Har et prosjekt med å finne lokale smug/gangveier/nye stier i kommunen. I reguleringsplanen for mange områder mangler det dessverre naturlig stier. Det kom ei hagleskur. Det ble sporsnø. Nok til at første bilen i nabolaget kjørte ut! Fant en vei, men denne var stengt med et gjerde. Det hjelper å ha eiendomsgrenser som kartlag. Men ikke noe funn i dag, ofte er skolebarn veldig flinke til å finne raskeste/korteste veien. NB: Gikk bare på offentlig vei/fellesområder.

Har opplevd det samme, på venne-/venners venner-turer. Folk som ikke vil bære «tungt» og derfor vil diskutere at vi sier vi skal ha med underlag, vindsekk og sovepose på vintertur fra hytte til hytte i fjellet. Selv gidder de ikke å dra på det. Folk som blir veldig glade for den spaden jeg har når det skal lages sitteplass i matpausen. Er veldig spent på rettssaken. Politiet henla jo saken etter ulykken. Merker at jeg får litt mindre lyst til å vie mine krefter til turleding i DNT-regi før utfallet av rettssaken er klart.

Turutlysingen, sammen med ferdaråd er viktig. Det skjer mye på en tur fra risikoanalysen ble gjort til turen starter. Og samkjøring av utstyr er viktig. DNT og en del organisasjoner har et omfattende HMS skjema i forkant, men opplever at dette er mer for og overføre informasjon fra erfarne til mindre erfarne. Mange av disse kan du velge å få inn data fra en lignende tur. Da er det raskt for erfarne å lage skjema. Men er redd for at mindre erfarne blir mer usikre og synes det dreper noe av gleden ved å «lede» en tur. Vi leder jo i prinsippet ei gruppe, men gruppa/enkeltpersoner har minst et like stort ansvar. Tror det er i denne «generasjonens-kløfta» at det glipper. Veldig mange tror at de er helt ansvarsløse og at all informasjon skal komme fra den som leder. Det er jo snart skilt og merking på alt mulig som er god gammeldags sunn fornuft! Mange DNT miljøer er på god vei, men det er mange eldre i systemet som ikke er så lette å snu…. Blir spennende å se utfallet på denne saken, og den havnet trolig i høyesterett.

Hadde uoppdaget farvann som måtte sjekkes ut.. Delvis uoppdaget. Dagens spor passer fint med siste fem års utflukter Til vanns altså, sykkel og fot er tilbake fra 2012

Et enkelt forslag er å kjøre til Haukeliseter og gå derfra, enten nordover mot Hardangervidda (litt tunge oppoverbakker i starten) eller sørover. På Haukeliseter har du også gode parkeringsmuligheter, og det skal en del til for at veien stenges helt. Det hender det blir kolonnekjøring bak brøytebilene (som kjører hele tiden) om det er dårlig vær.

Dressmann hadde en kampanje for en tid tilbake, hvor du kunne ta 3 og betale for 2. Det stod på alt av plakater utenfor butikken, samt inni butikken. Så jeg tok 3 også skulle jeg betale for 2 andre. Det var ikke slik tilbudet fungerte hevdet damen i kassen. Vel, jeg forholder meg bare til det som står i tilbudet deres. Disse 3 tar jeg, mens disse to betaler jeg for. En drøy time senere fikk jeg forlate butikken med 5 varer. 👌🏻

Det gjorde han selv om transportetappene mellom hver av butikkene gikk i hundeburet i bilen 😅

Takk for bra tips! Det bildet er akkurat det vi ser etter. Var på Ølja en gang. Fin plass på østsiden av en odde der hvor du ikke synes så godt. Men spørs på vannet hvis kulden ikke setter seg snart.

En vesentlig detalj for oss som bor i "bare Prix" bygda

Jeg hadde valgt dun om jeg ikke skulle sovet under åpen himmel ved bål. Lettere og "behageligere" å sove i synes jeg. Helsport sin Rago X-trem er på tilbud av og til. Finnes i lang versjon mener jeg. Fin pose.

Tråden gjelder bok.

Ser det omtrent over alt, denne var vel nedsatt fra 999 til 897 når jeg kjøpte den for under en måned siden. Nå er den "på tilbud" til 1274 kroner. Veldig mye ulovlig markedsføring i ukene rundt Black Friday. Det sagt, så må det bemerkes at prisene vil bli skrudd opp enda mer uken etter Black Friday, for da begynner juleprisingen og den er enda mer ekstrem enn Black Friday er.

Helt klart tid for planlegging av neste års fisketur! Har sverget til par teleskopstenger, som har fått litt medfart. Så nå tar jeg oppfordringen fra Jakt- og Fiskepodden og skaffer meg en 4-5 delt stang, som visserlig gir en helt annen fiskeopplevelse. Lars Nilssen "Ørret" er en innholdsrik bok...festlig lesning. Han tar for seg det historiske, samt beskrivelser fra fisketurer på Hardangervidda. Kommet i pocket og ser jeg; https://www.norli.no/boker/hobby-og-fritid/fritid/jakt-og-fiske/orret-2

Hillebergtelt har du bare på lån fra teltgudene til du selger dem videre 🤭

På ingen måte noko årleg kart over bresprekk. Er mogelegens satelittfoto ein kan finne, av varierande årgang. Hadde eg vore deg så hadde eg prøvd å få kjøpt meg eit koordinatsett. Til dømes så trur eg det er mogleg å kjøpe eit utval tenester av til dømes Lars Ebbesen (meinar han framleis sel tenester til turgrupper), deriblant grovkoordinatar for rute. Finnavigeringa løyser ein der og då. Eg har gått Nansenruta lenger sør, med grove koordinatar frå Ebbesen. Skal ikkje vere skråsikker, men så langt eg har forstått er ruta mellom Kangerlussuaq - Isortoq mindre teknisk i brefall, så om ein får eit sett koordinatar som ikkje er alt for gamle så skal det truleg vere greit å løyse resten as you go (med alle atterhald om at eg ikkje har vore nett der).

Det er noen problematiske aspekter ved Widforss sin praksis, slik jeg ser det: De har forhåndsaktivert brukervalget om å "aktivere rabatt" på siden, som viser rabatterte priser Å aktivere (eller, la være å deaktivere) dette valget, så vises rabatterte priser uavhengig av om man oppfyller kravene til totalbeløp eller ei. De fleste (mer eller mindre alle?) seriøse nettbutikker oppgir jo ikke potensiell pris, men faktisk pris. Nedsatt pris kommer da frem i kassa, hvor rabattert pris blir synlig dersom vilkårene er oppfylt Ville praksisen fortsatt vært OK om beløpet man må handle for slik at de potensielle rabatterte prisene blir gjeldende hadde vært 20 000 kr, ikke 699 kr, og innstillingen var forhåndsaktivert av Widforss slik som nå? Hvis ikke, hvor går grensa for når slik praksis blir ugreit? Jeg mener denne praksisen fra Widforss blir litt i samme gata som om Fjellsport hadde oppgitt 30 % rabatt på alle varer når de har rabattstige-kampanje, fordi man potensielt kan oppnå den prisen ved å oppfylle disse vilkårene. Og gitt kunden muligheten til å skru det av, men at det var aktivert som standard. Det er jo ganske åpenbart ikke greit, antar jeg? Igjen, hvorfor skal det i så fall vært greit å opptre med potensielle priser som Widforss her, hvor valget om å vise disse er tatt av Widforss på forhånd? Jeg synes det hadde stilt seg litt annerledes om man måtte aktivert dette valget selv – det er ikke tilfeldig at Widforss har valgt å gå veien med å ha dette valget aktivert som standard, det er i mine øyne manipulerende design. Jeg har jo lagt merke til vilkårene for "tilbudene" hos Widforss, i og med at jeg tok det opp her, men jeg synes fortsatt praksisen fra Widforss her er særs ugrei, og dreier i retning av å være misvisende og manipulerende design/utforming. Det er min subjektive mening, i alle fall. Innafor lovverket eller ei blir en annen vurdering. Og så er det vil slik, hvis jeg har skjønt det riktig, at Prisjakt ikke "scraper" nettbutikkene for priser osv., men baserer seg på at butikkene som velger å delta på Prisjakt rapporterer sine priser i form av feeds hvor blant annet pris er gitt. Så at Widforss velger å laste opp sine potensielle priser, heller enn sine reelle priser, er etter mitt syn misvisende, og absolutt noe Widforss kan lastes for, ikke Prisjakt. Den praksisen er som sagt sammenlignbar med at Fjellsport hadde rapportert 30 % nedsatte priser inn til Prisjakt på alle sine produkter når de kjører rabattstige.

Bare en måte å finne ut det: Du får kjøpe deg en utgave og se!

Jeg har tre dager til sammen i skisenter med ski på bena. Den ene gangen med Åsnes Rago (forgjengeren til Amundsen). Ellers har jeg bare stått på snowboard i skianlegg. Som fjellrypejeger har jeg vært i nokså heftig terreng med vanlige fjellski, men så har jeg vokst opp med ski på beina. Jeg er fundamentalt uenig med vennene dine som sier at du må stå 1-2 sesonger i skisenter. Ja, et par turer for mengdetrening og trygghetsfølelse - helt topp hvis du bor i nærheten og har mulighet, men det er ikke noe must. Siden du skriver at du har fjellski ville jeg bare begynt med å bruke de. Øk vanskelighetsgraden. Dra på tur med fjellskiene, for å kjøre nedover. Oppsøk kupert terreng. Det gjør jeg stadig vekk den dag i dag, selv om jeg eier bra topputstyr, så er fjellskiene mer tilgjengelig og man kommer raskt ut på ettermiddagsturer. Når du behersker fjellskiene godt, vil det bli en drøm å ta på seg toppturski for første gang, i alle fall nedover. Tørr å utfordre deg selv. Det er ikke farlig å falle. Det er bare et tegn på at du presser deg litt. Riktig/god fallteknikk er også viktig den dagen du skal i "tøffere" terreng. Når guttungen på 8 kommer hjem fra skitur og sier "jeg kjørte ned hele bakken uten å ramle", så skryter jeg først over hvor flink han var, før jeg svarer litt spydig "da ploga du for mye".

Denne bør du sende til Vi menn for publisering!

Den føyer seg inn i rekka av ekstremt bra ting frå denne dyktige historieforteljaren og filmskaparen. Den røyvde meg djupt. No går denne forteljinga føre seg i eit landskap som er heimleg, kjent og kjært for meg, og som eg lett relaterer til min bestefar og mi bestemor. Likevel trur eg den talar til mange fleir enn berre folk med "familie med djupe røter i eit fjord-og brelandskap". Rett og slett fordi den er fantastisk laga, og fordi portretteringa og historieforteljinga er gjort på eit vis som gjer at eg trur dei fleste kan relatere det til noko heimleg og nært anten det er slik eller sånn. Innertier deluxe frå Olin.

Jeg har den som ikke er light, og har hatt atom tidligere. Rab er fin om du er lang i overkroppen. Arcteryx en er kort i livet. Rab har toveis glidelås, det har ikke arcteryx. Arcteryx var hakket varmere. Men nå er Rab fra 2025 også blitt tykkere. Jeg ville valgt basert på passform. Begge er bra.

Bichon Havanes, ca 4-5 kilo. Fungerer helt supert.

Tiden for å tenke på julegaver er her, og da er det viktig å ikke glemme seg selv. Siden vi går mot mørketid er det særdeles gode tilbud på solbriller for tiden. Bestilt Oakley Radar EV Path i svart med Prizm Road linse samt innsats og glass med styrke (Hjelper lite med gode solbriller om man ikke ser noe på grunn av forhold i øynene)

Leatherman Ratchet Driver (aka skralle) fra Valostore.no til kr 431,-. Ser ikke for meg at jeg vil få behov for denne på fottur, men er kanskje andre her som kan ha slike behov, ev. til sykkeltur, så jeg nevner den nå. PS: Ser at Fjellsport nå har Leatherman Bit Driver Extender til kr kr 299, før kr 419. Kjøpte min i 2011 for kr 204,-, den gang også på tilbud, kosta da egentlig kr 255.

Prosjektet nye veier og stier Jeg fikk plutselig 45 minutter til overs, så i stedet for å sitte og vente tok jeg meg en runde til fots. Stien jeg hadde tenkt å gå, er blitt borte – den er nå erstattet av en vei til et hus som tidligere var ei hytte. Startet ved «Statoilstranda» som den heter på folkemunne. Havnet fort borti en privat vei. Stien er borte! »Amy» har herjet litt her også. Artig lite smug Rett ved fjorden. Egentlig i et boligområde! Sort er stier jeg ikke har gått/eller registrert. Mørkegrønn var planen for hele turen. Grønn er det jeg rakk. Det som er litt artig er ei jeg kjenner som har gått det meste i området ikke har fått med seg denne muligheten selv etter en del år 😇. Denne må jeg sjekke ut. Kan du laste inn gpx filer der du alt har gått?

Jeg er enig i at Barents Snota høres ut som det trådstarter er ute etter. Jeg kjøpte mitt brukt i juni, og har valgt det for alle soloturene med hund i sommer/høst (~10 netter vil jeg tro, så ikke all verdens erfaringsgrunnlag). Jeg er egentlig ikke så opptatt av store fortelt, men ble positivt overrasket over hvor fint det er å bruke forteltet som en slags «gapahuk» på dager med litt for dårlig vær til å sitte ute. Og den store sideåpningen gjør at man kan ligge inne i soveposen og nyte utsikten hvis det er kaldt👍 Jeg har hovedsakelig brukt mitt over tregrensa i Nord-Norge, og hvis jeg skal si noe negativt er det at det kan være litt vanskelig å få til en veldig god pitch når underlaget er ujevnt. Men teltet står godt i vinden (jeg var ute i det når restene av stormen Amy kom opp hit til oss, og da var det jevn ganske sterk vind med kraftige vindkast, selv om Amy så klart hadde spaknet betraktelig før den traff her. Teltet stod fint hele natta, men det var en del bråkete blafring. Der kunne jeg nok etterstrammet barduner bedre, men jeg var så trøtt…🙄). Utsikt fra teltet: Bruker forteltet som «gapahuk»/ly en regnværsdag:

Det ble bare tull med packgoat-forsøket i 24, og jeg fikk kun kjørt noen korte tilvenningsturer denne sommeren. Disse var mer eller mindre på gårdsplassen. Synd - kunne jo vært mulig å få noen sponsormidler fra Fjellsport nå som de har endret litt på profilen! Litt gøy at geita på bildet er kliss lik den jeg har kjørt tilvenning på..

Då trur eg me bevegar oss i VELDIG ulike miljø. Eg er meget oppteken av funksjonalitet, og det same er dei fleste/alle kvinner eg kjenner, som driv med friluftsliv. Friluftsbransjen derimot, har i mange år laga kle som om det du seier var sanninga, så den er eg samd i. Sanninga er dog at facebookgrupper for kvinner på tur, jakt osv er smekk full av kvinner som fortvilar over manglande funksjonalitet og passform. Sjølv har eg kapitulert, og kjøper no kle med rævva passform men god funksjonalitet og så brukar eg pengar på å sende dei til skreddar eller systue for tilpassing. Har faktisk brukt fleire tusen på det berre siste året. Og smock er noko av det som definitivt er etterspurt med passform for kvinner. Løysinga er truleg å ta symaskinen fatt, for dinosauroppfattelsar av kvinner på tur og jakt heng så hardt i, at det ser ikkje ut som det er lys i enden av tunellen førebels. Skal ein først prøve å få kjøpt noko som kan passe "rett frå hylla", er mi erfaring elles at amerikanarane er flinkare på jaktbekledning til kvinner enn dei fleste europeiske og nordiske merkjer.

Tror egentlig ikke det er noe poeng i å snakke så mye om 4 sesongers telt. For min del er det mer relevant å diskutere 3 sesongers telt ettersom de færreste nordmenn ligger utendørs i telt om vinteren. Men når man ser på feks Helsport Reinsfjell "Superlight" 2. Hvor prislappen havner på 10500 kroner, vekten på 2.25 kg med en 2000mm vannsøyle på ytterteltet. Da må man virkelig spørre seg hva de driver med for vekten er høy, vannsøylen dårlig, og det er 3 sesongers. Og man ser samme trend på Helsport Fjellheimen Superlight 2, mens Sarek Superlight 2 virker litt mer fornuftig både med tanke på pris og vekt. Norrøna sine telt er jo helt latterlige mtp vekt, og veier 3kg-3.6kg for 2 personers telt. Men Bergans er bedre, med sitt super light Dome, frittstående, 2 pers, 1.6 kg, 2000mm vannsøyle, 2000 kr og bra fortelt på begge sider. Dette er jo et telt som viser at i alle fall Bergans har skjønt tegningen, selv om vannsøylen kunne ha vert bedre. Men da har de laget det med 15D yttertelt, 15D innertelt og 30D gulv. Som jeg mener er i minste laget, spesielt på gulvet, Hilleberg bruker 20D yttertelt, 10D innertelt med 70D gulv og langt høyere vannsøyle på sine Yellow Label telt. For min del så har jeg brukt alt for mye tid på telt i det siste, ettersom jeg har vert i markedet etter et nytt et. Og det jeg selv kom frem til et at det telt på ca 1.6 til 1.7 kg er det beste jeg får til hvis det skal være frittstående. Rundt 1.2-1.3 kg hvis jeg hadde gått for noe som ikke var det. Det ble for øvrig Hilleberg Niak som var løsningen for meg, det var det letteste teltet som var godt nok på alle områder. 5000mm vannsøyle, solid gulv, frittstående. Så for å svare på det orginale spørsmålet, så tror jeg rett og slett at de fleste norske produsenter har mye å lære, full stopp. Hvis man skal kreve 10000 kroner for et telt så bør kunden kunne forvente vekt godt under 2kg og vannsøyle over 3000mm. Helst med en 70D gulv for å beskytte mot skarpe steiner. For det er faktisk sjokkerende at de i 2023 leverer telt til over 10000 kroner, som veier godt over 2 kg og har under 3000mm vannsøyle.