Vinnerliste

I dag så ble det tur til Sandhorntinden 993 moh. i Gildeskål kommune. Oppstart ved havnivå, lengde t/r ca. 10,2 km, tok nesten 5 timer. Utsikt fra toppen, havtåka kommer lurende:

Hyggelig besøk av to spreke vandrende forumere npl’s i går Litt vått i dag og - god tur videre @sneakyowl

Oppdatering, nå har jeg testet knuten. Den gikk helt superfint å knyte, hurra. Videre fikk jeg for første gang ever faktisk en sjøørret/laks/pukkellaks på kroken! Til alt overmål mens jeg dorget i kajakken. Regner egentlig med at det var en pukkellaks, siden det er "sesong" for den nå, men i forfjamselsen over at jeg faktisk fikk fisk på, og den var stor og satt så godt at den holdt selv om jeg både måtte fiske baklengs og den hoppet flere ganger i lufta og i det hele tatt, så fikk jeg ikke sett skikkelig på den før den til slutt var revet løs. For jeg hadde overhodet ikke tenkt på hva jeg skulle gjøre hvis jeg faktisk fikk fisk. Så det ble en slags ufrivillig catch and release. Knuten derimot, den holdt. 👍

Må bare si meg enig i denne og slå et slag for terrengløpeskoa. Etter mange år med fjellstøvler, tok jeg steget over til terrengløpesko (mesh, ikke vanntett) for noen år siden, inspirert av langdistansemiljøet i USA, og har aldri sett tilbake. På en og annen loffetur i nærskogen, kan jeg finne på å bruke fjellstøvler for å holde meg tørr på beina, men de blir aldri med på langtur igjen. Jeg går med medium tung sekk (telt + mat for 1 uke av gangen) og har gått i det meste av terreng, inkl. lange etapper i ur. Jeg liker: - Bedre sensorisk feedback fra underlaget - LETTERE - Jeg er kliss blaut hele dagen uansett, så kan nå slutte å lete etter den tørre veien rundt elver og myrer og bare plumpe tankeløst over - Pga. mesh pipler vannet ut igjen og det lite ubehag knyttet til å bli våt på beina, sammenlignet med å skvalpe rundt i "skobadekar" som når man uheldigvis blir våt i vanntette støvler. - Null gnagsår og blemmer Nå skal jeg ikke si at det ene er bedre enn det andre, men at det er en preferansesak. Og at ulike typer fottøy krever ulike måter å bruke beina på. Den seiglivede myten om at "godt fottøy i fjellet" er ensbetydende med stive støvler over anklene, tenker jeg er verdt å pirke litt i ja 🙂 Forrige langtur med skoa var på 600 km.

Luna 4 år. White swiss shepherd/ evt hvit gjeterhund som de kaller den i Noreg.

Samme her i nord. Jeg har aldri planlagt teltplasser på forhånd. Jeg har gjerne sett for meg vannene/elvene jeg skal fiske i, og så finner jeg meg en egnet teltplass i nærheten. Skal jeg "opp i ura" er det som regel så eksponert for vær og vind, at jeg ikke ser noe poeng med å telte der i utgangspunktet. I de tilfellene blir det ofte dagstur opp og ned, eventuelt at jeg legger igjen sekken lengre ned i terrenget og går med dagstursekk til topps. Når jeg går på lengre fjellturer følger jeg ofte daler, og her er det frodig, med vann i dalbunnen. Den feilen som jeg ofte gjør, er at jeg ikke tar høyde for midnattssola, som plutselig lyser på teltet i 1 tida.. Da vet man at man har en lang natt foran seg! 😅 Det er nok stor forskjell på disse fjellene, hvor toppene ligger mellom 1300 og 1800 moh, og feks Jotunheimen. Dette kunne vært 90 % av mine teltplasser:

Takk for det! Været videre ble heldigvis mye bedre enn meldt, så vi kom ganske tørre frem i leir for dagen😁 Og takk for både husrom og mye god inspirasjon for ruten videre i nord!

Camping på Lifjell sin onde tvillingbror; Mælefjell. Mye spennende stein her oppe. Heldigvis en hyggelig teltplass ved Flisetjønnene.

Fredag, 04 juli, 05:00: Suletinden 1780moh: Utsikt på vei mellom Sulebu og Kyrkjestølane: Hurrungane kikker mellom skyene:

Hvis det er lov å si.. 😆 Haha

Jeg padler nok havkajakk mer enn de fleste. Egentlig ca. hver dag nå om sommeren. Jeg har padlet fra Bergen til Sandnessjøen. Stykket fra Bergen til Selje var i en kajakk med ror (Norse Freyja): Resten av strekningen i en kajakk med senkekjøl, en Njord som jeg har laget selv: De som sier at ror er dritt, eller senkekjøl er dritt, prater bare dritt. Det må du ikke høre på, begge deler fungerer like bra, og har litt fordeler og ulemper. ———- Freyja kunne aldri hatt noe annet enn ror, for det er en retningsstabil kajakk som reagerer svakt på kanting. Den trenger ror for å svinge i vind og varierte forhold. Kan fint padles med roret oppr når man padler mot vinden eller det er vindstille. Njord reagerer bra på kanting. Den har for så vidt nok retningsstabilitet til at et ror kan fungere, men da må man padle med svakt skråstilt ror i eks. sterk sidevind og sidestrøm, så her er senkekjøl det rette og utvilsomt mest energieffektive. Den er relativt nøytral i vinden, men dras selvsagt litt imot vinden. Med senkekjølen kan jeg finjustere kursen, og den går snorrett uten å kante mot vinden. Jeg vil ikke anbefale hverken det ene eller det andre (ror vs. senkekjøl), fordi begge deler fungerer helt eksemplarisk i alle forhold når det er montert på den rette kajakken! Du blir en like god padler med begge deler. ———— Når det gjelder stabilitet: ikke bekymre deg for det. Omtrent Alle vanlige havkajakker med bredde over 50 cm er så stabile at du blir vant med kajakken din uansett. Jeg har 51 cm bred kajakk, og tar både bilder og spiser lunch i urolig sjø. Rundbunnete havracere kan nok være utfordende. ————- Det jeg kan si er at jeg anbefaler absolutt å velge en kajakk som har passelig volum for deg. Ikke for stort! Med din vekt og høyde, og ønske om en rorkajakk, kan jeg varmt anbefale Norse Freyja. De er relativt lette i vekt, selv for glassfiberkajakker å være (finnes og i carbon). Den er rask, har smalt åreisett og lavt fordekk, glir gjennom krappe bølger uten å miste fart og rett og slett en utrolig god havkajakk for både tur og trening! Bagasjeplassen er ikke den største (fordi den har lavt volum). Men jeg klarer å pakke alt jeg trenger for en liten uke på tur i den, medregnet mat og 10 liter vannpose (fyller vann hver tredje dag, har da 2 liter camelbak på ryggen i vesten, og en liten drikkeflaske til bruk i camp og ved pauser ila dagen slik at jeg slipper å dra fram hele vannsekken når jeg skal lage mat/kaffe underveis). Den er dog veldig retningsstabil på godt og vondt. Skal du bare sitte og humpe og bumpe i bølger, og ikke er ute etter å komme så langt avgårde, er nok en kortere og mer manøvrerbar kajakk bedre. Da kan eks. søsteren, Norse Idun, være et godt valg. Den er kortere, mer lettsvingt, reagerer bra på kanting, og har derfor senkekjøl. Den går mer over bølgene enn gjennom, så det blir mer opp og ned som gjør at du ikke får like god framdrift mot korte krappe bølger, men så dykker den heller ikke like lett i medsjø. Den surfer enormt lett i medsjø, noe som er gøy. Har også noe mer volum og bredere åreisett. Ikke samme glid og effektivtet som den mye lengre og litt slankere Freyja. Gode kajakker begge to, men jeg liker personlig Freyja best av de to. For jeg liker å komme langt avgårde med minst mulig energiforbruk og ha en effektiv padlestilling. Det er nok mange andre merker som har lettsvingte kajakker som er minst like gode som Idun, utvalget her er ganske bra. Men det er ikke mange lavvolum-kajakker som er både raske og effektive på lange distanser som slår Freyja, synes jeg! 😀

Bla bla bovaer bla bla. Jeg er så lei av å høre på slik. Vet du at (omtrent) alle melkeprodukter på butikken kommer fra kyr med metanhemmere i seg? Alle driver og syter angående Bovaer, men metanhemmere har vært i bruk lenge i form av Agolin. Det har ikke Facebook mafiaen fått med seg, som nå boikotter Tine og skifter til Røros meieriet. Dessuten står verden ovenfor en klimakrise. Ja, mesteparten av utslipp kommer fra industrien, men vi kan fortsatt gjøre vår del. Og ja, metanhemmere er en del av det. Kyr tar ikke skade av det. Metanhemmere vil ikke redde verden, men alle monner drar.

Er dette Se & Hør? Jeg hater rykter. Og hører aldri på slik sladder. Som en instruktør sa når vi møtte på opptak i Forsvaret og ryktene gikk om «helvetesuka»: «rykter er ubrukelige og du kan velge å gjøre en av to ting: enten drite i de eller doble innholdet og sende det videre til nestemann. For det har sannsynligvis han som fortalte de til deg gjort også».

......et enda enklere tiltak ville være å ikke legge igjen mat i teltet.

Kjøpt å kjøpt, mine crispi hunter hadde begynt å gått opp i liminga på den «lista» som ligger mellom sålen og selve skoa. Fikk levert de inn på garanti men pga at den modellen var utgått kunne de ikke gi meg nye men fikk med meg et par crispi titan som egentlig var midt i blinken da jeg brukte hunter mindre å mindre da de er ganske stive, stivere enn hva jeg har behov for. Flott av magasinet og ordne det så kjapt. Det hadde jeg egentlig ikke forventa. 😁

I denne saken står det om han som fikk bot for å filme med drone i Børgefjell. https://www.nrk.no/norge/bjorn-erik-ble-anmeldt-for-a-ta-denne-videoen-1.14520613 Nederst står det: "NB: Det hører med til denne historien, at også NRK er anmeldt for å ha fløyet drone i Børgefjell Nasjonalpark. Vi glemte å sjekke at vi hadde tillatelsene på plass". Det var i forbindelse med Kvernmo-serien. De hadde tillatelse fra nasjonalparkforskriften, men på grunn av at Kvernmo måtte utsette siste del av turen, ble det fløyet utenfor det tidsrommet de hadde fått dispensasjon for. Tillatelsen kan man finne på Miljøvedtak: https://www.miljovedtak.no/Registrering/LastNedFil?FilId=0b08c0a6-3712-e811-80e7-005056b95dcf NRK har ikke gått ut i full offentlighet med hva som skjedde med den droneanmeldelsen deres, i motsetning til han som lagde flere saker på YouTube om dette. Når det gjelder Monsen-serien har NRK hentet inn alle nødvendige tillatelser til droneflyging. Med et postivt vedtak settes det vilkår om det er områder som skal unngås med hensyn til dyreliv, forstyrrelse på andre turgåere, eksponering av sårbare områder og tidspunkt for flyging.

Drytech fikk ny rammeavtale på stridsrasjoner til Forsvaret for den delen hvor det er krav om at rasjonene skal produseres i Norge: https://www.fma.no/aktuelt-og-media/2025/drytech-as-skal-levere-arktiske-stridsrasjoner-til-forsvaret I følge et intervju i Forsvarets forum i forbindelse med den nye avtalen kommer det også noen nye retter både til Forsvaret og det sivile markedet: https://www.forsvaretsforum.no/anskaffelser-drytech-mat/drytech-fortsetter-a-levere-feltproviant-til-forsvaret/446125 Det er ennå ikke avklart hvem som får den andre rammeavtalen hvor det ikke er krav til produksjon i Norge. Hensikten er å ha flere leverandører med tanke på forsyningssikkerhet.

Jeg er stor fan av Katadyn sine Befree filtre. Lett og enkelt. I de større pose-modellene har de en dobbel funksjon som vannpose når man skal slå leir der det ikke er vann tilgjengelig og heller kan bære med seg litt ekstra. Filteret er kompatibelt med Hydrapak sine vannposer (Hydrapak produserer også Befree-posene for Katadyn), om man vil ha enda større utgaver. På langtur bruker jeg en Hydrapak Seeker 4L pose i kombo med Katadyn-filteret. Katadyn sine filtre blir til slutt veldig trege, men fornuftig bruk og skylling etter bruk holder liv i de ganske lenge. Nå på Norge på Langs byttet jeg ut det første filteret ca. halvveis på turen (~50 dager). Det fungerte fremdeles fint nok, men det var veldig stor forskjell på flyten mot det nye filteret som skal vare ut resten av turen. Minus: Litt dyrt, men lav pris å betale for å være litt mer sikker på å unngå rennaræv på tur 😁

Hvis man ikke er så besatt av å ligge «ved vannet» finner man stort sett teltplass. At bakken jeg ligger på er flat og at jeg ikke blåser bort er mye viktigere for meg enn så og si alt annet.

Jeg har pleid å bruke flyfoto, og da har jeg ofte funnet fram til noe som ser ok ut. Det pleier å stemme langs kysten i hvert fall. Ellers er fjellene på vestlandet (bergsdalen, stølsheimen) veldig enkelt å finne teltplass. Jeg pleier egentlig bare å se meg rundt når jeg går, og da blir jeg kjent nok med topografien til at jeg får en formening om hvor jeg bør gå for å finne teltplass. På flyfoto ser man gjerne noe som kan ligne på gressmatter nedi dalene, skoggrensen og ved vann. Oppe i bratt steinur er det hel lite hensiktsmessig å stoppe for en overnatting.

Ikke uenig i dette. Matsikkerhet er beredskapslagre, men det er mer også. Det handler om ivaretakelse av dyrkbar jord, hindre nedbygging, trygghet om at maten er ren, antibiotikabruk osv.

Det er også av stor betydning hvilket telt du har. Et lite selvstående kuppeltelt av typen Hilleberg Unna får jeg lurt inn nærmest overalt. Har du 3-manns tunelltelt med stort fortelt trenger det mye større plass og krever bedre underlag til plugger. Jeg bruker forøvrig også Norge i bilder når jeg planlegger turer, men det er ikke alltid virkeligheten stemmer med den imaginære perfekte teltplassen jeg har sett meg ut.

Jeg vet at Agolin har vært brukt en stund, men langt ifra hos alle. Nå har staten gått inn å sagt at dette SKAL brukes av alle som skal ha støtte. Med andre ord, ingen vei utenom. Jeg er like lei av å høre om at alle monner drar. Vi snakker musepiss i havet her som skaper milliard industri for få og risikerer å forsøple maten vår. Men det er greit, skal man ta denne klimakrisen seriøst er det faen meg på tide at de tar tak i de tingene som virkelig kan gjøre en forskjell først. Mener jeg.

@Luftig, @thomas christensen Jeg la merke til det samme. Det sto i en føremelding at Larsbu var lagt ut, men det er ikke registrert i brooversikten. Jeg har nå ringt litt rundt: Finsehytta: Broene mot Kjeldebu er lagt ut. Larsbu er allerede registrert, så mot Krækkja skal også være greit. Sandhaug: Broene mot Litlos er lagt ut Litlos: Litlosbroa er lagt ut. De 3 neste, sørover mot Hellevassbu kommer ut på tirsdag. I morgen er det kontortid igjen, så kanskje DNT oppdaterer da..

Jeg har drevet mye og ofte friluftsliv( lengre turer) i bjørneland ,og de siste 25 år , har jeg møtt bjørn over 20 ganger, med hund. Bjørn løper unna og skyr mennesker som pesten er min erfaring. Jeg ferdes bevisst i områder med rovdyr, da det kjennes nærmest meningsløst å drive friluftsliv uten nærver av ulv, gaupe, bjørn eller jerv. Dette gir for meg friluftslivet en ekstra dimensjon. Når det gjelder episoden fra Finnmark ryktes det at vedkommende person trente hunden sin på bjørn ved å slippe den bevisst på stedet hvor binna m 3 unger lå og spiste på ett elgkadaver. Det var også satt ut viltkameraer ved kadaveret. Lignende episoder har skjedd i Jamtland ( Sverige) hvor bjørnejegere trener sine hunder på våren, hvor bjørn løper etter enslige hunder. Hele bygda i Finnmark visste at det lå ett kadaver akkurat her og at ei binne m unger hadde tilhold her. Viltkamera bilder var spredt til allt og alle over lengre tid Hvorfor kan vi ikke la ville dyr få fred i en sårbar tid, under båndtvangen?

Fiske er min hoved-hobby, og som et resultat av det knyter jeg palomar-knuten hundrevis av ganger hvert år og jeg gjør det på både braid, monofilament og multifilament, det fungerer helt fint. Forøvrig testet Berkley forskjellige typer fiskeknuter for noen år siden, og resultatene fra de testene er lagt ut på denne nettsiden: https://www.knotsforfishing.com/knot-strength-chart/ Score ble gitt i henhor til hvor mye styrke knuten klarte å oppnå kontra oppgitt styrke på snøret. Palomar knuten scorte 115.8% på monofilament, 100,7% på fluorocarbonog 113,5% på multifilament-line. Den knuten du la ut bilde av tidligere heter forøvrig trilene-knuten, score på den var 117.2% på monofilament, 99.8% på fluorocarbon og 106.4% på multifilament. Med andre ord, den er omtrent 1% sterkere enn Palomar-knuten på monofilament. Jeg vil tro at problemet ditt med palomar knuten er at du ikke strammer den nok på monofilament, på multifilament trenger du knapt å stramme den mens på monofilament så må du ta i skikkelig samt passe på at den sitter riktig rett over øyet. Men igjen, jeg kan 100% garantere at knuten faktisk fungerer godt på alle de 3 hovedtypene snøre, inkl monofilament. Og igjen, det er Berkley selv som utførte testene for mange år siden og lagde en videoserie de kalte knot-wars som de la ut på YouTube. Så produsenten av snøret ditt sier i praksis selv av Palomar fungerer. Til slutt kan jeg nevne noen små poeng: 1. Knutestyrke varierer etter snøretykkelse, den beste knuter på tynt snøre er ikke nødvendigvis den beste knuten på tykt snøre, selv når det er akkurat samme snøret. Palomar fungerer omtrent like godt på alle tykkelser, men det er mye vanskeligere å stramme Palomar-knuten når snøret er tykt. 2. Oppgitt dimensjon og styrke på snører er langt over det som er faktisk styrke i de fleste tilfeller. Line Laboratory (Nettside/YouTube) Tester faktisk styrke. Et snøre som sier at det feks tåler 20 kilo kan gjerne tåle 60 kilo. 3. Overall beste knuten jevnt over alle typer snøre er Berkley Braid Knot. Som faktisk er bedre på Monofilament og Flurocarbon enn den er på Multifilament..

En del delte meninger her i Ålesund men gondolen blir iallfall ikke bygget for de lokale.. Det er reiselivsbransjen som har bestilt dette da Outletsenteret i Langevågen vistnok kun kan kun overleve med hjelp av masse turister. Dette betyr igjen enda flere cruiceskip til Ålesundsområdet. Er det miljøvenlig? Bærekraftig? Om bygdene visner og dør så skal alltid medisinen være turisme, mer turisme. Noen voksne må dra i håndbrekket og det ser heldigvis ut til å ha skjedd no. Flere burde sikkert gjøre som Dompappen her og reist mindre. Vi flyr "aldri" på ferie selv men forstår jo at folk vil. Av alle merkelige klimatiltak som blir prakka på oss så burde kanskje en reisekvote vært en av de første. Co2 avtrykket er jo målbart og dokumentert så kanskje det skulle blitt priset etter kvoter der og?

Og her har det blitt kjøpt hytte i dag 😁

Ble en helgetur i flott vær til Sætervatn. Vatnet ligger i Sjunkhatten nasjonalpark, men på motsatt side av det området jeg ferdes mest i. Det er likevel den mest traffikerte delen av nasjonalparken. Ca. 3 km gåing og 2,5 km padling hver vei. Fant meg en flott liten øy i innerenden av vatnet.

Ble kanotur og strandliv. Spv i hengekøye uten tarp. Unghundens første kanotur men han skjønte raskt at det var en svært behagelig måte å forflytte seg på i sommervarmen. Samme utsikt midt på natta og midt på dagen. Ikke store forskjellen nord for polarsirkelen. Noen kaffekjeler ble det. Hadde en tråd om slangeprimuser før valget falt på MSR Dragonfly. Godt fornøyd med den.

Vil bare takke for alle de nyttige forslagene som kom 👍 Tok en midlertidig løsning her. Litt på grunn av utgifter som har gått med tanke på turbruk den siste tiden, som telt, inreach mini osv. Fant ut at jeg måtte begrense meg noe og heller utvide senere 😀 Kjøpte denne: https://www.xxl.no/katadyn-katadyn-befree-filter-0-6-l/p/1138065_1_Style Så får jeg i alle fall filtrert vannet. Noe tungvindt ser jeg det blir, men det får så være. Skal ha større og bedre løsning etter hvert.

Hvis det er delaminering så tidlig er det kanskje verdt å prøve reklamasjon?

Ubrukt (i følge selger) Cumulus Panyam 450, med pertex quantum Pro stoff, kjøpt på Finn. Kr. 2200......Må vel være en god deal?

Jeg tenker vi stopper denne tråden her nå, vi har jobbet oss godt vekk fra trådstartes tema.

Jeg har vært på Mogen mange ganger. Kvenna er stri i de nedre delene, med mye fall. Ikke så enkel å fiske. Små barn må voktes godt.. Det er en del stigning før man er oppe på Vidda. Man har mer følelse av å være inne på Vidda om man drar til Mår, som ligger 200 meter høyere. Der kan man også ta båt inn til enden (Synken-Mårbu).

Jeg går noe ish sånn her frem: 1. Se i norgeskartet og finn noe der det både er fjell/åpent og relativt flatt/ikke tett mellom høydekurvene 2. Se på satelitt/flyfoto av samme område for å bekrefte noenlunde underlaget. Er det mye skogsområder er dette spesielt nyttig for å finne steder med litt mer åpning i skogen. Jeg bruker Topokart, der har man raskt skifte mellom norgeskart og satelitt/flyfoto. 3. Undersøk fysisk på stedet om det er flatt nok for teltet ditt. Det hjelper å være litt kjent i terrenget fra før for å kunne avgjøre tidligere om plassen du har sett for deg har en sjanse for å være bra. Flatt og fint i både kart og flyfoto kan også være flatt og bare vierkratt som ikke kommer så godt frem i flyfoto. Skogsteltetips: Aldri stol på mistenktsomt åpne skogsområder i flyfoto. Det er som regel hogstflater og mer eller mindre umulige å telte i

Øyfjellet ved Mosjøen er vel staselig. om du kjører via rv 17 er nordre høyholmstinden flott fra Høyholm på Vevelstad. Blir litt søstertopp til de 7 mer berømte:) Torghatten er obligatorisk og Vega sin høyeste er også flott og lett tilgjengelig. Trollvasstinden 800

Jeg er så tjukk i hue at tinnfoliehatten ikke passer. Derfor finner jeg ikke noe merkelig i at vårt investeringsfond plasserer våre penger i forbedring av fremtidig matproduksjon. Ingen sier at dette redder klimaet, men det kan bidra til å redusere utslipp fra kjøtt- og melkeproduksjon.

Ja, da bør de komme med mer informasjon om hva som faktisk har skjedd ... Om hunden var løs var det både ulovlig og uforsvarlig i et område man visste det kunne være bjørn https://www.altaposten.no/meninger/i/vgoVEp/naar-dyr-ikke-engang-faar-forsvare-ungene-sine-har-det-gaatt-for-langt

Takk for info! Så synd at de ikke oppdaterer oversikten. Da blir det jo til at vi må kontakte de respektive drivere, de er jo alltid veldig hyggelige synes jeg, men kjipt at man ikke kan stole på oversikten.

Du får teste, men kort fortalt så krever det mye mer krefter å stramme den på tykk monofilament. Jeg har forøvrig alltid tang med meg når jeg fisker, så tangen brukes til å forsikre at knuten er helt stram. Da tar jeg tak i enden som skal kappes med tangen og drar den i motsatt retning av den som skal beholdes.

Ikke fullt så spennende men det blir nok en billig gassbrener i første omgang. Denne har i det minste forvarmingsbøyle.

Hør hør 🙏🏻 Det tok meg noen år å komme dit selv, men jeg har gjort det samme. Kjører selv dieselbil, men når bilen allerede er produsert er det mer miljøvennlig å fortsette å kjøre den, enn å bytte ut i ny, uansett hva den måtte bruke av "drivstoff" En god diskusjon er aldri uten ytterpunkt og motstridende meninger. 🤩

XXL har en modell de kaller Fulu Pro. Bæresystemet kalles Carry Comfort 3.0, mens Saruk har 4.0. Kanskje du kan få en viss ide om bæresystemet ved å kikke på Fulu i butikk.

Spänner du ut förtältet på unna med en extra lina och tar in innertälts botten lite på Unna borde en stor hund få plats,då jag haft 90 L ryggsäck stora kängor och traniga där. Och använd abside 2 till att torka kläder eller förvara tex stavar eller annat du ej anv i tältet. Största fördelen med Unna jfr med lättare är ju att det tål mer oväder och kraftigare tyg för hund som kanske går runt lite och stökar. Jag anv Ringstind nu pga lättare men saknar Unna och när det lättare tältet gått sönder tar jag unna igen.(eller om mkt regn och blåst i väderprognos) En liten tarp för hund som klarar att vara ute ger mer plats.

For eller imot passivt ståsnøre? Jeg er personlig fryktelig motstander av et passivt ståsnøre uten kontinuerlig tilsyn. Jeg har sett konsekvensen av hvilken fare dette kan utgjøre for dyre-og fuglelivet, som her i Femundsmarka hvor jeg kom over en Svartand som satt fast i et slikt: Historien finnes her: https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2013/07/femundsmarka-2013.html Også når noen "glemmer" ståsnøret sitt er jo ille å komme over, her også i Femundsmarka: Turen jeg opplevde dette finnes her: https://bjarnesturblogg.blogspot.com/2018/07/rogen-femundsmarka-2018-med-allykano.html Vinterstid er det noe annet mener jeg, og da er det greit innafor med ståsnører man røkter mens man er på isfisketur. Langt mindre fare for annet liv. Fiskereglene for Femundsmarka nasjonalpark (Engerdal kommune) forbyr passivt ståsnøre, noe som bør være til etterfølgelse synes jeg: https://www.inatur.no/fiske/5111787ae4b01fe6cf1f73e8/fiskekort-for-femundsmarka-nasjonalpark

Dette tenker jeg er veldig positivt, ser også at vedlikehold på de skal skje i Norge. Tenker at det er noe vi andre som eventuelt trenger reperasjoner nyter godt av. Regner med at det betyr stabile årsverk og langsiktig satsning hos Barents. https://forsvaretsforum.no/anskaffelser-fma-forsvaret/slik-blir-forsvarets-nye-patruljetelt/342461

Betraktninger rundt Bergans Alpinist V5/V6 og også Norrøna Para Ranger. Skriver delvis for å dele det som jeg har funnet ut etter å ha testet i butikk og snakket med Bergans og delvis for å høre om noen har erfaring som er verdt å ta med seg. Jeg har nettopp fått Alpinist V6 130 i hus, men det gjenstår å teste denne ute. V6 kom i 2020 og avløser V5 som Bergans sa kom i 2019, men det er mulig at den er litt eldre? V5 er fortsatt i salg og vil være det en stund til. Det er noen forskjeller på disse. Snakket med en av de som har designet begge sekkene på Bergans og fått følgende info basert på det som jeg var var interessert i. V6 i 130 liter er 700 g lettere enn V5 På V5 er det avtagbare sidelommer som kan kobles sammen som dagstursekk. Dette har de droppet på V6 først og fremst pga vekten. De påstår at bærekomforten er enda litt bedre på V6. Farge Designerne hadde testet V6 med opptil 50 kg i sekken som de opplevde var OK. Men om jeg skjønte det riktig så man 40 kg som et praktisk maksimum. Dette kom opp ettersom jeg hadde spørsmål om ev vurdere rammesekk. I samtale med Bergans om tilpasning til rygg for meg som må på min høyde så er 110 liter konstruert litt annerledes. Begge er oppgitt å passe til rygglengde 43 cm+ men designer mener at 110 liter sannsynligvis vil passe litt bedre til min rygg. Det gjestår å prøve ettersom jeg ikke finner den sekken noe sted... Tidligere var det forskjell på Medium og Large, nå på V6 indikerer dette i hovedsak hhv 110 og 130 liter volum. Men som sagt sannsynligvis bedre passform på 110 liter for en med min lengde. I butikk testet jeg Alpinist V6 130 mot tilsvarende Norrøna Para Ranger på 120 liter. Jeg testet med 32 kg i sekk - pakket begger likt selvsagt med 20 kg nederst og inntil rygg (vektskive) og to poser på 12 kg i øvrig sekk. Følgende betraktninger: Jeg er 172 cm og må ha Alpinist på det korteste - skulle ønske det var litt mer å gå på. Para Ranger hadde kanskje litt mer å gå på. Alpinist satt best på meg. Bedre tilpasning. Det som jeg merket meg spesielt er at Alpinisten virket lettere - jeg sank liksom litt dypere på stegene med Recon på ryggen. Merkelig. Testet en gang til med Alpinist - tenkte at jeg kanskje var sliten, men merket det samme andre gang den var på ryggen - har mer spenst i beina med Alpinist. Jeg klatret opp på stol for å se om jeg merket noen fordel med Para Ranger som har hoftebelte som svinger. Men merket ikke noen forskjell. Men det trenger ikke å si noe ettersom jeg tross alt ikke gikk oppover som man naturlig vil gjøre på tur. På slett mark opplevde jeg ikke forskjell. Recon er litt tyngre, ca 350 gram. Denne har avtagbare sidelommer som blir dagstursekk om man vil. Begge har avtagbar topp. Usikker på Para Ranger, men på Alpinist kan toppen brukes som rumpetaske - det er integrert belte i toppen til dette. Ingen av sekkene er vanntette. Men alt dette er før jeg har testet sekken ute på tur og ettersom jeg har kjøpt sekken på XXL er det åpent kjøp og jeg har mulighet til å gjøre om min beslutning. Om du har erfaringer som du kan dele som kan gjøre meg mer sikker ev usikker på mitt valg (Alpinist V6, 130 liter) så mottas det med takk PS: Jeg kan også nevne at jeg testet Osprey Xenith 105 i annen butikk. Den fikk jeg aldri til å passe min rygg - særlig ille over skuldrene (kanskje sammenheng med at jeg er ganske bred). Dessuten ble den "løs" på ryggen med mye vekt. Danset frem og tilbake når jeg gav litt fart i en trapp. -og ja, vi jobbet med å så den så tett til ryggen som mulig. Xenith er definitivt ikke sekken for meg selv om den er rimeligere. Dette er mitt første innlegg på fjellforum..

Etter mandagens kraftige skybrudd med tilsvarende kraftig tordenvær her hvor jeg bor, så falt jeg i tanker om at det kanskje var en eller annen "stakkar" som satt i et lite telt et eller annet sted og i nærheten og lurte på om dette ville ende bra. Da kan litt kunskap om hva det er som skjer kanskje hjelpe litt. Tanken på at påstanden min om at en plastkopp under stanga på en lavvo ikke hjelper ble kanskje hengende litt i luften, og siden jeg har litt tid til overs så kan jeg kanskje begrunne dette litt bedre. Et lyn er faktisk ikke annet enn en lysbue tilsvarende den man får når man sveiser med elektrisk sveiseapparat, men med den forskjellen at temperaturen kan komme opp i nermere 30 000 grader celsius. Dette er ca. 5 ganger temperaturen på sola., men siden lynet bare varer ca 1/4 sekund så er det ikke så mye som blir antent. For å få en lynutladning så må det være en spenningsforskjell mellom utgangspunktet og nedslagspunktet for lynet på fra 200 til 1000 volt/mm. Strømstyrken i lynet vil være et sted mellom 1000 og 300 000 amp. I et vanlig bolighus har vi vanligvis 220 -230 volts spenning og fra 10 til 25 amp. strømstyrke. Ved vanlig husholdningsstrøm så ville nok en plastkopp isolere godt nok, men ikke mot de kreftene som finnes i et lyn. Sikrest er man som regel inne i et hus eller i en bil. En bil regnes faktisk for å være det sikreste stedet. Ikke på grunn av gummidekkene, men på grunn av at bilen er laget av metall og fungerer da som et Faradays bur. http://no.wikipedia.org/wiki/Faradays_bur Her er også noen forholdsregler fra meteorologisk institutt. http://retro.met.no/met/met_lex/q_u/torden/forholdsregler.html

Jeg var en gang på telttur med min sønn som da var 5 eller 6 år. (Husker ikke sikkert hvilket år.) Vi brukte kano og slo opp teltet på en liten holme i et stort vann. Like ved teltet lå det en diger stein og ellers var holmen stort sett dekket av glissen furuskog. Ut på natten våknet jeg av at det var begynt å tordne. Jeg kunne høre at tordenskrallene kom nermere og nermere. Plutselig kom det et kraftig vindkast som nesten trykket teltet, et iglotelt, ned i ansiktet mitt. Vindkastet hadde også med seg en kraftig, nermest tropisk regnskur som kom over oss som sluppet ut av en sekk. Så kom smellet. Det lynte og tordnet, ja ikke slik torden med rulling langt borte, men et lysglimt og et smell som minnet mest om en kraftig eksplosjon. Veslegutten min våknet og det første jeg tenkte på var at nå blir han vettskremt og vil hjem, men nei. Han bare lurte på om det var den store steinen på utsiden av teltet som hadde eksplodert. Jeg mente at det var det nok ikke, men han insisterte på å titte ut for å se. Jeg åpnet glidelåsen i teltet og ble mødt av en kraftig lukt, en blanding av elektrisk kortslutning og sprengning med dynamitt. Steinen var like hel og vi så ikke tegn til lynnedslag andre steder i nærheten heller, men utladningen hadde nok vert rimelig nære teltet. Lynutladninger skjer jo vanligvis et stykke oppe i luften, men hvis man har en gjenstand som stikker et stykke opp i luften så er det stor fare for at denne kan fungere som en leder og bli splintret når det smeller. De fleste vet sikkert at man er rimelig trygg for lynet når man sitter inne i en bil, men dette er ikke på grunn av at bilen har gummihjul. Gummihjul eller sko med gummisåler hjelper deg ingen ting. Bilen er trygg på grunn av et den elektriske strømmen alltid går den letteste veien og det er gjennom bilens metall. Sitter mann inne i bilen så blir dette som en fugl som sitter på en strømledning. Et lynnedslag er jo ikke som man skulle tro noe som kommer fra oven og skytes ned mot bakken. Sterkt forenklet så er det rett og slett en eksplosjon på grunn av at det strømmer så mye elektroner fra bakken og opp mot himmelen eller skyene, eller mellom skyer, (fra - til +) at luften blir så oppvarmet at den eksploderer. Det er denne eksplosjonen som lager både lysglimtet og smellet. Hvor dette skjer kan man aldri være helt sikker på, men ligger man lavt i terrenget så er skjansene mindre for å befinne seg midt i herligheten når det smeller. Jeg bodde en gang i Bergen, i området Nattlandsfjellet like syd for sentrum. Under et volsomt tordenvær kunne jeg stå i vinduet mitt og se lynene formelig danse på toppen av fjellene på vestsiden av byen. Løvstakken og Gullfjellet tror jeg det heter. Det var et fantastisk syn.