Vinnerliste

Det ble en vinternatt i Nordmarka fra torsdag til fredag. Fylte pulken med utstyr og en vedsekk og var så heldig å få med en venninne, det er jo koselig med følge. Ingen rift om leirplassen sør i Elvann nå. Vi kamperte såvidt innenfor oslodelen av kommunegrensen mot Nittedal. -7 ble til -1 og kanskje null, og trærne sørget for å slippe sine snøklumper ned på dukene våre både kveld og natt, dunk-dunk-dunk.

Jeg har tidligere her inne postet tråder angående spøramål om tarp, telt, soveposer, kniver og andre ting. Jeg er så absolutt ingen globetrotter eller erfaren friluftsmenneske, men jeg ønsker på en måte og være det, med minst mulig motstand. Jeg liker jakten på utstyr og duppeditter og pleier og sette meg godt inn i materien rundt dette, men så fort jeg skal slå opp en tarp så står jeg litt å klør meg i hodet. Teori er en ting, praksis noe annet, hehe. Men nok om det, jeg kjøpte både telt og tarp til anledningen for turen som var en MC tur samens med en kompis i Sveriges dype skoger. Planen var hårete til å begynne med hvor vi skulle overnatte flere netter i telt eller under tarp. Men det endte med at vi valgte kun godværsdager og slå opp telt/tarp og da ble det bare en en overnatting 😅 Men uansett er jeg nå vertfall bittelitt mer erfaren enn jeg var til å begynne med, å den største erfaringen jeg fikk var at jeg hadde valgt helt feil stol til denne campingturen. Feilen var faktisk helt avgjørende og gjorde en fantastisk opplevelse om til et forferdelig opphold. Problemet er at jeg sliter med ryggen og den bakkestolen jeg kjøpte var 100% helt ubrukelig. Den funket fint i 30 minutter, men å sitte i denne utover det var bare smertefullt. Ryggen ble gradvis værre utover kvelden å når vi skulle legge oss fikk jeg ikke sove. det gikk greit når jeg lå paddeflat på ryggen, men jeg må sitte i en halveis oppreist stilling over tid for at ryggen skal heles, det var vanskelig på det stedet vi var. Så nå har jeg lært. Neste gang jeg skal ut på en slik tur MÅ jeg ha med meg en skikkelig stol. Siden jeg ikke har MC lenger og kjører bil, så blir det jo langt enklere å frakte med seg utstyr som gir litt mer komfort, hehe. Her er noen få bilder fra stedet vi slo leir dypt inne Svenske skoger: å sette opp tarp gikk lekende lett hvor jeg hadde gjort en formidabel innsat og resaerch på forhånd vedrørende knuter, tauvalg og andre ting. Liggeunderlaget fra Exped var supert, og den oppblåsbare puten fra Summit veldig bra. Tarpen holdt tett når det kom noen dråper i løpet v natten. Jeg har vel funnet ut at jeg er et Tarp menneske. Jeg liker på en måte og sove under "åpen" himmel. Telt er jo fint når været er mer ruskete kanskje, men for overnatting i lavlandet sommerstid krever egentlig bare en pute mener jeg hvis det ikke regner. Jeg brukte Paracord 550 for bardunering av tarp etc. og Paracord 750 som ridgeline. Sikkert overkill, men når alt er planlagt på forhånd med karabinkroker og knuter etc, så gikk jo dette lekende lett Helle Utvær kniven som jeg kjøpte fikk jeg ikke testet så den fremstår som ny enda 😅

Helt kort, jeg liker veldig godt lett utstyr. Lett underlag til mange tusen kroner, lette fiskestenger, lette soveposer, lett brenner osv osv osv. Men ikke lett sekk. Sekken skal være komfortabel, med god lufting i ryggen, og stabil. For min del føles en stabil sekk mye lettere ut på ryggen enn en lettere sekk som ikke er like god å bære. Det er i praksis den eneste tur-gjenstanden hvor jeg ikke bryr meg om lettere vekt.

Avvikling av Apple ID påloggingsmetode I forbindelse Foreningen Fjellforums overtakelse av Fjellforum og den tekniske migreringen som følger i løpet av februar 2026 er det besluttet å avvikle muligheten for registrering og innlogging på forumet ved bruk av Apple ID. Eksakt dato er ikke satt enda, men jeg oppdaterer tråden når den er kjent. Altså "Logg inn med Apple"-valget ved innlogging vil ikke lenger være tilgjengelig: Hvorfor? Dette er en beslutning som er tatt med bakgrunn i en teknisk umulighet med å overføre dagens konfigurasjon til en ny i Foreningen Fjellforums eierskap pga. noe særegenheter ved Apple sin integrasjon for dette. Hvordan påvirker dette deg? Dette påvirker kun de som benytter seg av Apple ID påloggingsmetoden i dag. Alle andre kan se bort i fra denne beskjeden. Brukere med Apple ID påloggingsmetode vil ved avviklingen av integrasjonen miste tilgang til kontoen sin om tiltak ikke utføres. Under beskrives to metoder som kan utføres for å konvertere eksisterende Apple ID-knyttet konto til en vanlig brukerkonto med e-postadresse og passord her på Fjellforum. Konvertering fra Apple ID til normal brukerkonto Metode 1 (foretrukket): FØR avvikling Følg metode under dersom avvikling av Apple ID påloggingsmetoden ikke er utført enda (Avvikling skjer ila. Februar 2026). Dette er også den enkleste metoden. Logg inn med brukerkontoen din som vanlig, med Apple ID-innlogging Gå til dine kontoinnstillinger (https://www.fjellforum.no/settings/) Endre e-postadresse fra eksisterende [email protected] til din ekte e-postadresse du ønsker å bruke. Tips! Hvis anonymiteten ved å bruke Apple sin Private Relay-adresse er noe du ønsker å beholde kan du fremdeles gjøre dette ved å bruke "Hide My Email"-funksjonaliteten manuelt fra Apple: https://support.apple.com/en-us/105078 Bekreft den nye e-postadressen via lenke mottatt i e-post til adressen Logg ut fra Fjellforum Gjennomfør "glemt passord"-prosedyre som til slutt lar deg sette nytt passord via lenke mottatt på e-post. Brukerkontoen din er nå konvertert til vanlig brukertype, og er ikke lenger knyttet til Apple ID innloggingsmetoden. Metode 2: ETTER avvikling Følg metode under dersom du ikke rekker å konvertere brukerkontoen din selv før Apple ID påloggingsmetoden blir avviklet (Avvikling skjer ila. Februar 2026). Vi setter selvfølgelig pris på om flest mulig får til denne konverteringen selv vha. Metode 1. Det enklest for alle parter. Ta kontakt med oss i Foreningen Fjellforum via e-post til webmaster.fjellforum [AT] gmail.com og beskriv forespørsel om å konvertere brukerkonto fra Apple ID. Inkluder brukernavnet i e-posten, og gjerne også @privaterelay.appleid.com-adressen som er brukt til påloggingen. Tips! Eksisterende Apple-adresse kan sees f.eks. på iPhone under Innstillinger > iCloud > Hide My Email (under iCloud+ Features). Vi sender en tilfeldig generert kode til @privaterelay.appleid.com e-postadressen tilknyttet brukerkontoen. Du sender en ny e-post til webmaster.fjellforum [AT] gmail.com fra samme adresse som i steg 1 og med koden vi sendte som innhold for å bekrefte at du er den ekte eieren av brukerkontoen. Oppgi e-postadresse du ønsker å bruke for brukerkontoen fremover. Tips! Hvis noe av anonymiteten ved å bruke Apple sin Private Relay-adresse er noe du ønsker å beholde kan du fremdeles gjøre dette ved å bruke "Hide My Email"-funksjonaliteten manuelt fra Apple: https://support.apple.com/en-us/105078. Oppgi i så fall den adressen til oss. Vi initerer e-post- og passordendring for brukerkontoen. Du får en e-post med mulighet til å sette nytt passord for brukerkontoen. Brukerkontoen din er nå konvertert til vanlig brukertype, og er ikke lenger knyttet til Apple ID innloggingsmetoden. Obs: Vi forbeholder oss retten til å utføre eventuelle ekstra verifikasjonstiltak dersom det er forespørsler som virker suspekte.

Jeg har ikke fulgt med på turen hans - men det er for så vidt greit det, men da må man kunne si det. Er det ikke en detalj her som du overser? Det er forskjell på å gå Canada på tvers dag etter dag i en ødemark langt fra folk helt uten stier, og å sette leir i Hattfjelldal (eller whatever) i ukesvis eller månedsvis med foreldre som kommer med mat med jevne mellomrom og datakontakt og oppdateringer på SOME. Jeg kjenner ikke til turene hans, hva han har bedrevet og hvor han har vært - annet enn dette innslaget på NRK samt at jeg traff på han., så mine bidrag her er basert på det.

Er ikke helt uenig i kritikken vedrørende bruk av foreldrene i logistikk rollen, i tillegg drar han på med 1000 dager ekstra og lar det går over hele "6 år!!" men en far som må kjører frem og tilbake 1 gang i mnd. Men er svært uenig i påstand over, det er å dra det alt for langt. Du er strengt tatt ikke barn når du har fylt 19 år, iallefall ikke på papiret. Du, jeg og andre i samfunnet har ingen ting med hvordan Barstad klanen løser sine liv, hverdagsligheter og gjøremål. Når samfunnets øvrighet, type politi, skatteetaten, kommune, barnevernet m.m ikke ser at det har foregått noe ulovligheter, så har hele Barstad klanen tatt sitt samfunnsansvar og integritet på alvor. Det er ikke lovpålagt å verken se 2000 dager ute, eller å kommentere hva "Barstad" har foretatt seg de siste 6 årene. Det gjelder både sønn, barn og foreldre. Har fulgt med siden 2022, og kan ikke på ett tidspunkt ha sett at foreldrene har vært negativ til hele prosjektet, selv etter at han dro på 1000 dager til. Tvert imot føler jeg at det kom mye mer tydeligere frem i NRK episoden hvor foreldre sto støtt i prosjektet 2000 dager. Ikke uvanlig at foreldre engasjere seg i barna/barnebarne lenge etter at de har blitt pensjonister. Dette ser jeg mye mer av ute på bygda enn i byer og tett bebygde strøk, hvor man har hastverk med å komme seg på hytta eller på cruise dagen etter at de har pensjonert seg. Ikke uvanlig her at pensjonister tar stor del i gårdsarbeidet etter at datteren eller sønnen overtok gardsbruket eller involvere seg på andre måter. Dette ser jeg også går begge veier, hvor andre i mer sentrale strøk er også travelt med å komme seg på hytta, i stedet for ta seg tur til far eller mor som ligger på sykehjemmet torsdags ettermiddag. Synes Barstad har vært veldig åpent om alt i hele prosjektet. Han har filma mye av det foreldre har bidratt med. Han kunne selvfølgelig ha kutta dette helt ut eller tonet det ned. Men han skal ha bonus poeng for å ha vært så åpent om det, så åpent at det blir litt kleint. Det at de støtter og engasjere så mye, viser bare at Barstad har integritet, og at han stammer fra en person som tydeligvis har "hel ved" i seg. Barstad kreditere også faren for mye av friluftsinteressen han fikk da han vokste opp. Når det gjelder barna til Barstad, har vært helt åpnet om at det er han som hadde foreldre og forsørger ansvaret. Tipper de er glad for å slippe å måtte være stadig på tur med Barstad nå. Fokuset på 2000 dager prosjektet bør heller være på det Barstad har oppnådd med prosjektet, ikke rakke ned å han og hans familie. Og en ting til, Barstad har konto og følger med hva som skjer på Fjellforum.

Jeg jobbet litt for mange år i sportsbutikk selv. Jeg vet hvordan leverandørene kommer og mater de ansatte med salgspitch, gjerne påsmurt med vareprøver og giveaways. Jeg ble ganske lei av leverandører med ganske middels produkter (typ Bula), som ville gi oss en argumentasjonsrekke for hvorfor kunder skulle velge deres merke fremfor Devold. Særlig når jeg selv hadde valgt Devold ti av ti ganger (i alle fall den gang). Og det der har jeg fått senskader av. Jeg ser alltid for meg disse småsleske leverandørselgerne som står og mater inn argumenter for et produkt, og snakker ned andres produkter, når jeg blir anbefalt noe i en butikk. Derfor går jeg alltid* inn og tar et raskt nettsøk bare for å få flere, objektive, vurderinger eller anbefalinger. *varer av en viss pris, og forventing til kvalitet og holdbarhet.

Hadde det vært snakk om en tenåring så… men som femtiåring…hadde jeg vært i indre Finnmark som middelaldrende mann og manglet te og dopapir hadde jeg ikke sendt handlelisten til den gamle mora mi i Trøndelag for at fattern på 76 ska kjøre det 180mil til meg for å si det sånn. Satt på spissen men sånn ble det presentert. Da hadde jeg heller tatt en tur nedi bygda og handlet det jeg manglet. Men vi mennesker er forskjellige- prosjektet hans er kult nok det, men personlig syns jeg det er sært akkurat den delen der. Det blir det samme som å gå Norge på langs med følgebil på en måte og ikke stoppe der de servere mat.

Du er nok ikke heeeelt anonym så lenge du poster akkurat de samme spørsmålene i friluftsrelaterte grupper på Facebook, JD.... (Så fremt du ikke opererer under pseudonym på Facebook også da...)

Ref. spørsmålene om fyring i telt: Jeg slenger inn denne fine videoen, som ble referert til i en annen tråd nylig: https://www.youtube.com/watch?v=b5ipAX1GrUY Det er helt "vanlig" å fyre i både fortelt og innertelt, men gjør absolutt ikke dette uten at du selv er trygg på det og er kjent med din brenner. Selv om noen fyrer i lukket innertelt med sin Dragonfly e.l. uten nevneverdig CO-problematikk så betyr ikke det at det er tilfellet om du gjør det med samme modell brenner. Her må du bli kjent med brenneren, oppfyrings- og lufterutiner. Det beste og noe jeg burde gjøre selv snart er å kjøpe en CO-måler ala den Hiking Hansen viser i videoen som faktisk kan gi deg verdifulle data som du på semi-vitenskapelig vis kan danne deg et bilde og erfaringsgrunnlag av hvordan brenneren din yter i forskjellige scenarier basert på hvordan den høres og ser ut under brenning på forskjellige styrker.

Personlig tenker jeg comfort er med ullundertøy, sokker, hansker, hals og lue. Limit er på med alt av klær som måtte være med.

Oppdatering fra helgens lille fikseprosjekt, utvidelse av festebøyle for draget: Fjellpulkens drag er som kjent fra denne tråden for smalt til å brettes over de nye pulkene. Jeg så derfor for meg at en løsning kunne være å bøye til et nytt rør som er litt bredere enn det gamle. Røret har 22mm ytre diameter og 2mm veggtykkelse. Trenger ca 900mm lengde. Jeg fant naturligvis ingen aktører som solgte dette over disk, så da ble det plan B: kutte røret på midten og sette inn et 18mm skjøtestykke! Dette var naturligvis litt lettere sagt enn gjort, da jeg måtte bøye til den originale stanga en del for å passe med en breiere geometri, men jeg må si at sluttresultatet ble veldig bra, og draget kan nå brettes tilbake på pulken! Alltid skummelt å sage opp utstyr... Ingen vei tilbake nå! Utvidet med ca 65mm Til senere skal skruene byttes med popnagler så fort jeg finner noen i rett størrelse, så blir det mindre skarpe kanter. Husk gjengelås eller låsemuttere om man ikke bruker nagler! Drag som ikke ødelegger skroget!

Årets og sesongens første skitur i går på Øynaheia / Froland (Agder) 14.01.26. Var meldt flott vær, og skiløypa på Øynaheia fikk de aller første skisporene for 2026-sesongen tidlig på morgenen. Så da var det bare å få brukt litt flexitid på jobb og komme seg tidlig avgårde. 15km på felleski. 3km på skøyteski. Og mer skigåing skal det forhåpentligvis bli fremover, har jo kjøpt tilgang på appen "Sporet". Så når de grønne prikkene dukker opp, er det bare å komme seg avgårde!

Med Arctic 3 Polar får du plutselig to fortelt og helt rett tak og endevegger i innerteltet, og dermed en del større enn Finse 3. Av de to hadde jeg valgt Finse 3 hvis jeg skulle brukt det mest alene og Arctic om det alltid var med 2. Det blir litt vel stort alene.

https://hilltrek.co.uk/ Så får du det akkurat slik du vil ha det.

Skilde ut innlegg om CO-måler i eigen tråd. - Moderator

Slenger meg nok litt med @Gabs88 her, selv om jeg kan like en lett sekk. Jeg startet Norge på Langs med Padje Light 60, men byttet etter 14 dager til min Kajka 65 fordi den føltes bedre på ryggen "fullastet". Det skulle vise seg å være lurt, for Samboeren sin Padje light 60 som hun gikk med hele turen begynte å revne i skulderstropp-sømmene på den lengste etappen (15 dager uten etterforsyninger). Da kunne Kajka sekken _lett_ avlaste litt. Nå var nok den Padje Light 60-sekken temmelig tynet på det tidspunktet. Man bør kunne forvente mer av en 70 liters sekk. Jeg savner sekk i kategorien "stor og robust, men uten alt mulig dill". De fleste store robuste sekkene på markedet fra skandinaviske produsenter kommer med ufattelig mye dill som man ikke trenger på sekken. Bare det hadde gjort de mye lettere uten å gå på bekostning av bærekomfort og robusthet.

Mangen takk för all info. Jeg planerer ikke gå till Balvasshytta, från röse 235 er det tenklt att gå til stien vid Båtskaret, ev tälta vid Balbatnet elr i närheten. Siden gå videre nord lit vest om Vuotsas. Men allt kan endres når man står og skal göre ett val, da man ser allt i verkligheten.

Familien min er godt inngift i Mavas, og det gikk skytteltrafikk mellom gården og stugbyen i Sverige. Den gang var det tydelig sti mellom Balvasshytta og Båtskar, og det lå to kåhter nedenfor Klaravatn. Det er greit å gå på østsiden, men du har et ganske strevsomt parti mellom Balvasshytta og østenden. Der er det mye kratt og bratte skrenter. Trikset er egentlig å ta nok høyde rett opp fra Balvasshytta, eventuelt gå i reguleringssona hvis vannet er litt nedtappet. Hvis sistnevnte er mulig, så går det nok fortere å gå på østsiden. Hvis ikke er terrenget såpass slitsomt at du fort taper tid på det. Du må nesten opp på høyden mot Klaravatn for at det skal bli behagelig å gå der. Første gang jeg gikk der, brukte jeg like lang tid fra Balvasshytta til Båtskar (oppe i fjellsida), som jeg brukte fra Mavas og halvveis ned i Skaitidalen (i reguleringssona).

Tilleggsinformasjon: I forbindelse med informasjonen over kommer vi på onsdag denne uken (21.01.2026) til å logge ut alle innloggede sesjoner på Fjellforum. Dette vil tvinge alle til å måtte logge inn på nytt. Det blir en slags påminnelse for de som kanskje ikke tenker så mye på hvilken innloggingsmetode de bruker i dag.

En av de beste måtene å oppleve stillhet i naturen på er å gå på tur med en finsk ledsager.

Jeg har både MSR XGKII, MSR Simmerlite, Optimus 111 bråkebrenner, og Optimus 111T Stillebrenner. Skal jeg på vintertur, og tanken er å bruke brenner i teltet, er det kun stillebrenner som gjelder. Særlig om det skal fyres for varme i innerteltet! Bråkebrennere bråker mye. Og selv om de ofte gir lavere CO-verdier mens kjelen er på brenneren, gir de vanligvis høyere verdier av CO når man fyrer bare for varme. Man lufter uansett godt så lenge det er en kjele på brenneren, og oftest i forteltet. Stillebrennere har vanligvis bedre effektregulering og brenner rent på lav effekt, noe som er veldig nyttig når man skal fyre for varme i teltet. Skal det fyres ute i vinden, så vurderer jeg fort en bråkebrenner pluss vindskjerm. De fungerer litt bedre i vinden, men med vindskjerm fungerer også stillebrennere. Skal brenneren i pulk, er det klart en kassebrenner som foretrekkes (111/111T). Skal den i ryggsekk velger jeg fort en slangebrenner. Resultatet for min del blir stort sett at jeg trekker pulk, fyrer i teltet, og liker å ta brenneren inn i innertelt for tørk og varme. Da er det Optimus111T stillebrenner som blir brukt. Den er samtidig mulitifuel, og brenner tennvæske meget pent. Tennvæske er billigere enn bensin, og drøyere i bruk (mer varme per liter). Den krever også lite gulvplass når den er i bruk.

Enig. Vinterstid bruker jeg egentlig mest mulig klær i soveposen hvis det er skikkelig kaldt ute, så lenge klærne er tørre. Det er mye mer behagelig å starte en ny dag ferdig påkledd med helt knusk tørre og varme klær, enn å skifte klær til en halvfuktig ullskjorte som henger frossen i teltet. Varmeflaske må også fram når det er kaldt for min del. Det tar lang tid å varme opp en iskald pose.

---- Jeg følger bare T-Comf egentlig. Husk at disse testene av soveposene er gjort i en labb innendørs med antageligvis stillestående og tørr luft. Det er ganske mange flere variabler i spill utendørs, og i hvert fall over tid når ting begynner å bli litt småfuktig. Da er det greit å ha litt mer å gå på og heller regne seg selv som kvinne (25) på 160 cm når man handler sovepose - også for oss menn

Det er jo helt syke andre nominerte synes jeg selv. Norges første astronaut er rimelig sykt. Og sykle 5 år rundt omkring alene, over hele verden i 5 år er helt rått. Men jeg antar jo at Karen vinner, da hun er yngste til sørpolen, og en kvinne som er underrepresentert på sørpolen. Det er jo en kjempebragd så det blir nok henne ja Men ja takk, setter pris på det og synes jo selv at turen min er både orginal og annerledes enn hva nordmenn vanligvis gjør, da jeg går på bena og ikke på ski. Og dermed også må bære alt selv istedenfor pulk. Ja det skal komme en film/serie etter hvert, men siden jeg ikke kan redigere og egentlig har en avtale med Vinterfilm som produserer film, så handler det om finansiering til å få det til. Koster skjorta med redigering osv. Men absolutt, det er i horisonten.

Akkurat det der tenker jeg på. At han som godt voksen mann er avhengig av sine egne aldrende foreldre som stiller opp, men å stille opp som forelder selv til sine barn med hjelp som de trenger i ung voksen alder blir tilsynelatende neglisert.

Det er vel ikke noe problem, annet enn at hele konseptet med "Her skulle ingen tru osv" er at folk overlever på grensen av det mulige i en moderne samfunn, og at han Barstad gjør dette med god hjelp av sine eldre hjemme uten at dette blir belyst så veldig mye i det programmet. Vi kan alle ha en drøm om å leve 1000 dager ute, eller 2000 dager ute, men drømmen må ikke involvere andre. Det må da være lov å stille spørsmål om det uten at det blir klassifisert som et lavmål Jeg skjønner ikke helt hvorfor folk blir så indignerte over litt diskret kritikk av en ellers god serie eller person eller influencer. Det er kun spørsmål - så ta det som det. Ikke annet enn at min kritikk like gjerne kunne blitt diskutert over en bålprat, der det kanskje kunne kommet gode svar på spørsmål som kanskje henger i luften.

Jo men da svarte du jo på det. Han har realisert sin drøm som ytterst få andre har kunnet gjøre siden foreldrene hans har stilt opp. Slikt skjer hele tiden, men ikke på riksdekkende tv. Da er det naturlig at det stilles spørsmål. Jeg har ingen grunn til å "ta han" på noen som helst måte. Snakket med han når han var på Simskardhytta, men å dra frem jantelov og misunnelse er vel noe drøyt. Han er en middelaldrende mann som er avhengig av foreldrene sine for å realisere sin drøm, og det er en ærlig sak.

Nja åpen og åpen. Om jeg hadde deltatt i et NRK program og sagt at jeg ikke hadde vært i en matbutikk siden 2019, og fatter har kjørt 300 mil med mat flere ganger, så vil JEG ha nevnt grunnen. Det kan jo ha en naturlig forklaring. At han ikke vil forlate hundene for å gå på den butikken, eller andre grunner eller fobier eller whatever. Det betyr kanskje ikke så mye, men for utenforstående virker det unektelig utrolig rart. Tror ikke noen har rakket ned på verken han eller hans familie. Hva har han oppnådd? Det prosjektet har vist er at man vi er flokkmenneske - vi trenger å være flere for å overleve, og han har trengt foreldrene for å oppnå sin drøm - å leve utendørs. Uten den back-up en hadde det stoppet av seg selv.

Da må jeg stolt si at jeg er pga av ekspedisjonen min på topp 10 av årets eventyrer 2025. Utrolig kult!! Kjekt om dere kan støtte meg ved å stemme på meg? https://www.eventyraften.no/post/fredrik-huth-jensen

Litt digresjon for tråden, men: BO har så vidt jeg har sett "utenifra" kastet omtrent alle markedsføringspengene og litt til på å sponse tur-influensere og innholdsskapere. Det har nok kostet dem, men helt sikkert også gagnet dem i det lange løp. Langt i fra så mange hadde kjent til dem i dag om ikke et Barents telt var å se i nesten samtlige store og mellomstore turprofilers bilder og videoer pga. spons. Men den slags eksponering trenger man heller ikke bruke så mye penger på å selge til butikker og kjeder.

Siden du er i oppstartsfasen, vil jeg ta deg med gjennom min "oppstart"! Min morfar var agronom og en usedvanlig god jordbruker fra Helgelandskysten. Han var "fiskeren", som tok med meg på mange fisketurer, både i sjøen og på fjellet. Min farfar var også agronom, men en medioker jordbruker. Han dreiv med gård fordi han måtte, ikke fordi han hadde lyst. Han var "jegeren", oppvokst på fjellet blant reindriftssamer, som tok meg med på jakt (for så vidt også fisketurer). Jeg skjøt min første rype da jeg var 12 og da hadde jeg allerede vært på utallige jaktturer. Begge bestefedrene mine var relativt travle, så turene begrenset seg til formiddag/ettermiddag/kveld. Det var aldri snakk om tredagersturer. Jeg hadde fint lite eget utstyr. Det var stort sett en fiskestang, gummistøvler og kniv. Jeg begynte for alvor med friluftsliv da jeg flytta for meg selv som 16 åring. Jeg skulle begynne på naturbruk, og der var det forutsatt at man hadde tilgang til en del friluftsutstyr. Da brukte jeg alle pengene jeg hadde tjent på sommerjobb, samt penger jeg hadde fått i bursdagsgave på å kjøpe: ryggsekk (Bergans Telemark 80L), sovepose (Helsport Breheimen-5°C) og selvoppblåsbart liggeunderlag (noe på A.. som jeg ikke ser i butikkene lengre). Av mamma og pappa fikk jeg telt - Helsport Hardanger 3. Jeg arvet også noen lave fjellsko fra Garmont. Da hadde jeg plutselig en grunnutrustning på fjellsko, støvler, fiskestenger, liggeunderlag, sovepose, ryggsekk og telt. Enda hadde jeg ingen skalljakke, og utstyret var av "innstegsmodeller". Skola hadde, i likhet med flere utstyrssentraler i landet, en del utstyr vi kunne låne. Det fine med dette var at jeg fikk litt erfaring med primus og stormkjøkken, og til jul det året fikk jeg et Trangia stormkjøkken av mamma og pappa. Året etter fikk jeg fjellski. Da begynte jeg å dra mer på vinterturer, først og fremst på fjellhytter, men gjennom skola ble det også snøhule, lavvo og telt. Fra min 16 års bursdag, til jula etter jeg fylte 17, hadde jeg gått fra å ha gummistøvler og fiskestang, til å ha telt, ryggsekk, sovepose, liggeunderlag, fjellsko, fiskestang, stormkjøkken og fjellski. Det var enkelt og tungt utstyr, men som dugde for meg gjennom hele (resten) av VGS og fem års studie. Etter hvert som jeg begynte å få ordentlig lønn og kjent med mine egne behov, ble dette utstyret gradvis byttet ut, men den enkle grunnutrustninga funka for meg i syv år. Poenget mitt kom kanskje ikke så godt frem i denne novellen, men det er at du ikke trenger å løse alt med en gang. Veien blir til mens du går, og slik jeg leser det har du tilgang til det meste bortsett fra sovepose (og fiskestang). En god tresesongspose kan også brukes på milde vinterdager, og jeg tror jeg ville siktet meg inn på noe slikt. Som jeg gjorde for 23 år siden.

Klarer ikke helt å forstå greia med at han ikke har vært i en matbutikk siden 2019. Jeg mener - han får sin pensjonerte far kjøre fra Trøndelag til Finnmark via Finland (180 mil) en gang i måneden da av prinsipp? Mulig jeg har misforstått noe - men i min verden er det litt rar prioritering av andres tid og energi. Det viser vel bare at vi mennesker er skapt for å fungere i grupper og ikke alene slik han gjør og at hans valg går på bekostning av andre. Hvis det ikke hadde vært hjelpere enn foreldrene så ville han gått innom butikken- slik som vanlige folk.

Hvis du først skal lage selv og likevel skal på isfiske så bruker vi disse en del om vinteren (Kan variere en del i lengde)

Trenger ikke dra på museum for å se slike, de får iherdige "bushcraftere" og andre som ikke vil gjøre det enkelt fortsatt kjøpt. https://www.thebushcraftstore.co.uk/tbs-flint--steel-firesteel-62726-p.asp https://www.lamnia.com/no/p/8681/camping-og-fritid/esee-fire-steel

Ja, jeg så siste videoen hans og det var ganske fullt baki der. Når teltet er 165cm bredt og man har to digre soveposer er det ikke mye plass igjen til utstyr. Mitt telt er bare 160cm bredt. De få gangene vi har vært to i teltet har det kanskje vært en glipe på 5-10cm mellom soveposene. Hvis man har god disiplin så går det sikkert greit, vi hadde ikke det. Barents har kanskje mer lommer langs siden enn de puslete to lommene som er på mitt Hilleberg, men jeg tror fremdeles at 4p er bedre om man skal være 2 i teltet. Om man skal ha ett telt til både solo og parturer så stiller saken seg litt annerledes. Jeg synes 3p blir hverken fugl eller fisk, litt stort for en person og litt for lite for 2. Hadde skulle valgt nytt telt så ville jeg valgt 2p siden jeg drar mest på soloturer og kona kommer aldri til å bli med på noe vintertur.

Hei! Har begynt med litt vintertelting på ski og ser behovet for et større telt enn vi har i dag (2p kuppel). Har lyst på tunneltelt til vinterbruk. Synes barents virker som et fint merke. Har sett litt på Finse 3 og Arctic 3. Er det noen som har erfaring med begge og kan si litt om det? Teltet vil bli brukt til pulkturer på vinteren.

Er trange og ettersittende klær en trend? Jeg sliter heller med motsatt. Blir fort bredt og posete om det skal bli langt nok 😂

Jeg trenger info om min planering vest om Balvatnet och sörvest om Sulitelma på den Norska sidan. Hvordan er terrängen, er det vanskelige bekker/Jåkkar? Semin planläggning. MVH Jens

Hjertelig takk for den videoen @sneakyowl, den var veldig informativ og god. Ja det er vel sikkert en god ide å skaffe seg en slik måler, så kan jeg danne meg et bilde av hvordan luftingen i mitt telt opp mot valgt brenner fungerer. Så kan man heller la den ligge igjen hjemme etterhvert som man har fått en forståelse og et erfaringsgrunnlag å lene seg på.

Stemt på deg. Fulgte vlogen din fra turen fra Svartehavet gjennom Kaukasus 👍

Trådtittel smått ment for å forvirre. Tråden handler ikke om pulkvelt eller når pulken ruller rundt i bratta, men et slags nytt pakkesystem på pulken jeg prøver ut for sesongen. Navnet "Pulkrull" valgte jeg for å kjøre like misvisende stil som "pulkpose" mange bruker for å omtale posen man ruller teltet i og har på pulken... "Pulkrull"-systemet er for de som foretrekker "harde" skumgummi/plast-liggeunderlag over de oppblåsbare. Den er også for de som aldri er blitt frelst av bedding på pulken. Dette er en slags oppskrift på systemet som jeg begynner å bli veldig fornøyd med. Deler her for erfaringsutveksling og eventuelt flere gode ideer til systemet. Kort oppsummering: Pulkrullen er en stor rull som festes på toppen av pulken bestående av sammenrullet telt med delte og tapede stenger, teltpose, 2x liggeunderlag-matter og et tilpasset trekk rundt hele rullen for å beskytte liggeunderlagene fra nedbør. Brutt ned i deler fra innerst til ytterst: Telt med tapede stenger og teltpose Dette blir litt subjektivt for typen telt, men begge mine tunneltelt, Keb Endurance 3 og Spitsbergen 3 X-Trem Camp har jeg delt i seksjoner så teltstengene passer innenfor pulkens lengde (viktig!) på ~150 cm, altså ikke to-delt, men minst 3 deler. To-delt vil i de fleste tilfeller føre til en urimelig mengde telt på utsiden av pulken som både subber og eksponerer teltet unødvendig for uhell. Øvrige stangledd er tapet så de sitter sammen. Kjent metode for de fleste... Rundt teltrullen har jeg en tilpasset teltpose som matcher ønsket lengde, og samtidig er ment for et relativt kompakt rullet telt. Siden jeg klarte å miste den råflotte DCF-teltposen jeg fikk sydd måtte jeg lage meg en ny og litt mer primtivt sydd pose i 40D SilNylon. Rent praktisk fungerer Silnylon faktisk litt bedre for dette systemet, siden materialet er en del glattere enn DCF, som gjør det enklere å dytte inn og dra ut teltposen fra hele rullen. Den nyeste posen ble faktisk også lettere enn DCF-posen, men det kan godt være fordi den er langt simplere. 64g! Liggeunderlag - 2x RidgeRest Large Motivasjonen for løsningen startet med at jeg ville kvitte meg med det oppblåsbare liggeunderlaget. Jeg synes det er mye mer behagelig og praktisk med "fast" underlag. De fleste skumgummi/skumplast liggeunderlag blir litt for smale for vinterbruk alene, men Therm-A-Rest sitt RidgeRest kommer faktisk i en Large-utgave som er 64 cm bred. Matten trekker ikke vann (som Bamse o.l.), og rillekonstruksjonen sørger for at fuktighet samler seg som dråper i bunn av rillene som soveposen ikke kommer borti. I kaldt vær kan dette lett ristes ut når det fryser til. Ganske optimal matte for vinterbruk med andre ord. Ikke uinspirert av blant annet Børge Ousland og Bengt Are Barstad som begge kjører samme matte. Total R-verdi på 4.2 (2.1 x 2). Jeg synes kanskje jeg aner noe svak kulde opp fra bakken med kun disse to. Bengt Are kjører kun to av de samme mattene hele vinteren, så det må jo være bra nok, men så har han også 5+ varmeovner (Huskyer) rundt seg i teltet. Mer om det i bonuspunkt. Det åpenbare minuset med to sånne matter er volum. Det er ikke snakk om å få dette inni pulken uten å kaste bort all plass til kun mattene. Å rulle to matter rundt hverandre blir også veldig stort og høyt. Her kom jeg frem til at den mest plass-effektive måten å pakke disse på må være som et rør rundt teltposen som jeg uansett vil ha oppå pulken lett tilgjengelig. Bonus: Teltgulv i varmereflekterende isoleringsfolie Kun som en bonus i løsningen som kun er prøvd på stuegulvet i kombinasjon med denne løsningen inntil videre, men som blir med på noen testturer fremover. Jeg har tidligere skrevet om en rimelig og enkel DIY teltgulv-løsning her: https://www.fjellforum.no/topic/61787-dyi-teltgulv-av-varmereflekterende-isoleringsfolie-fra-clasern/ Denne teltgulv-rullen er ikke blitt brukt så mye fordi det ble litt upraktisk å pakke den med oppsettet jeg kjørte på pulken tidligere. Rullen er semi-stiv, så den ruller seg ikke så tight sammen om man bare lar den ligge i teltet ved nedpakking heller. Men med dette nye pulkrull-systemet har det sin plass og det knapt uten å legge til noe merkbart volum på pakkingen. Jeg tilpasset bredden på gulvet til å passe rullen på ~145-150 cm, så den vil ikke dekke hele innertelt-gulvet, men store nok deler til at det blir lunere. Gulvet er også blitt noe kortere fra første iterasjon etter å ha blitt delvis ofret til andre DIY-prosjekter tidligere Gulvet veier nå 410g. Ref. R-verdi og kulde opp fra bakken nevnt lenger opp tror jeg at med dette delvis dekkende teltgulvet i tillegg til liggeunderlagene vil den totale isolasjonen bikke over "nok", der det med 2x RidgeRest kanskje akkurat ikke er optimalt. Faktisk ble det enklere å rulle sammen og pakke RidgeRest-mattene med teltgulvet i én vending, istedenfor å måtte rulle og legge hver matte i trekket for seg selv som jeg har gjort på turer så langt. Pulkrull-trekk Med liggeunderlag rullet rundt teltposen som et rør eksponerer man liggeunderlagene for snø og ev. regn. Spesielt med RidgeRest-mattene kan det bli litt plagsomt med snø i rillene som avhengig av temperaturen kjapt kan smelte om til vann som kan gjøre klær og sovepose våte. Dette formildes litt med teltgulv-bonusen nevnt over som dekker over mattene, og samtidig er enklere å holde "ren", men det beskytter likevel ikke mattene nok ved mye snøføyke. Løsningen på dette ble å sy et større trekk til hele rullen. Her brukte jeg også 40D SilNylon og veldig enkel snørelukking i begge ender. Hvorfor begge ender? Mest fordi det ble en enklere syjobb, men det har vist seg å være en lur løsning, for der jeg i fronten tar inn og ut teltposen kan jeg i bakdelen stappe en dunshorts, dunvest e.l. som jeg ønsker å ha lett tilgjengelig, men samtidig beskyttet fra elementene. Trekket gjør også at hele rullen blir én del istedenfor flere potensielt løse deler som kan forsvinne i vinden om man er uforsiktig. Hele systemet, der alle lag vises: I praktisk bruk: Det jeg liker aller best med hele løsningen er at det fungerer veldig godt i uvær, og min stil for opp/nedpakking av leir. Her er det lite som ikke er gjennomtenkt, og man eksponerer og løsner minimalt med ting fra pulken. Fremme i leir: Åpne ene enden av pulkrullen, og dra teltposen ut. Etter å ha tømt teltposen (inkl. pluggpose) hiver jeg bare teltpose-trekket inn i rullen og snører igjen så det ikke forsvinner (kremt kremt, ikke mist dette i vinden underveis! ) . Pulkrullen behøver IKKE å løsnes fra pulken. Den sitter like godt med og uten teltrullen inni, så rullen står aldri i fare for å forsvinne i vinden. Når teltet er oppe kjører jeg pulken inn i forteltet. Først her, trygt fra elementene løsner jeg rullen og tar ut mattene og ev. teltgulv fra trekket for å legge de i innerteltet. Brytning av leir: Jeg liker å pakke ned alt inne i teltet, beskyttet fra elementene. Det er også noe av grunnen til at pulken alltid blir med inn i forteltet. Med pulkrullen kan alt dette gjøres. Liggeunderlagene og ev. teltgulv rulles sammen, legges i trekket og sikres på toppen av pulken. Når alt er klart er det ut av teltet med pulken for å begynne å ta ned teltet. Når teltet er rullet godt sammen finner jeg frem teltpose-trekket fra pulkrullen, legger telt og pluggpose inn i det og til slutt dytter jeg bare hele rullen inn i pulkrullen og snører igjen. Klar for ny dag, uten å få snøføyke oppi blant utstyret i pulken eller risikere at noe blåser bort under nedpakkingen. Ferdig pakket på en Fjellpulken Traverse 145: Det er en relativt høy løsning, men materialene som utgjør mye av volumet, utenom selve teltet er ikke veldig tunge, så det blir ikke noe urovekkende høyt tyngdepunkt. Teltpose på vei inn/ut av pulkrullen: Snølukking i endene. God plass til dunshorts eller lignende i bakenden som man ønsker lett tilgjengelig: Jeg er personlig blitt veldig fornøyd med systemet. Hva tenker dere andre? Blir det for sært?

Det finnes et fjellvann langt inne i Reinheimen, omgitt av massive fjellformasjoner, med en isbre som glir ned fjellsiden og ender i et bratt, mørkt berg som reiser seg rett opp fra vannkanten. Det sies at fjellet svarer her inne. Roper du mot den massive veggen, kommer det som regel noe tilbake, da gjelder det bare å stille det riktige spørsmålet. Fiskevannet så uforskammet spennende ut på kartet. I flere år hadde det ligget der i frontallappen og skapt en rastløshet, en trang til å utforske, en trang til å oppleve og finne svar. Klok av skade visste jeg at dette kunne gå begge veier. Jeg kunne ikke bære den potensielle skuffelsen alene. Jeg trengte noen som kjente til konseptet «bomtur» og kunne dele på byrden. Det måtte bli Hoffen, stakkars mann. Fjellet som svarerVi er på vei!Vi startet marsjen på Rånå og fulgte Asbjørnsdalen nordover, i det som skulle vise seg å bli en strevsom etappe. Hoffen og jeg har tilbakelagt noen mil i fellesskap. I 2010 dro vi på langtur sammen på Ifjordfjellet, en tur som i ettertid har vist seg å definere mye av friluftslivet mitt. Der gjorde jeg erfaringer jeg har hatt nytte av siden, og som ikke minst skapte dragningen mot lange vandringer med fiskestang og telt i villmarka. Jeg tenkte mye på den turen mens vi ruslet langs Asbjørnsåe, og på hvordan livet har forandret seg de siste femten årene. Den gangen hadde vi ingen forpliktelser, ingen ansvar å ta hensyn til. Friheten var total. Nå er det annerledes. Ansvar og forpliktelser følger oss også hit, og det er ikke like lett å gi helt slipp. Kanskje er det heller ikke mulig å oppleve den samme grenseløse friheten igjen, slik vi gjorde den gangen. En følelse av både glede og melankoli satte seg i brystet. Men mest av alt kjente jeg på en takknemlighet for villmarkseventyret – og for alle turene som har kommet siden. Jeg visste også at dette langt fra var over. Mer ventet der framme. Vi har kommet over tregrensen etter start fra Rånå. Unge og lovende karer på Ifjordfjellet.Det skjer alltid noe på tur med Hoffen. Den gangen på Ifjordfjellet kjøpte vi feil gass og måtte snu før turen egentlig hadde begynt. Det endte med to ekstra netter i telt bak rutebilstasjonen i Lakselv. På en annen tur, i Stølsheimen, glemte vi primusen. Nok en gang måtte vi snu og finne veien til nærmeste sportsbutikk for å skaffe en ny. Denne gangen gjorde vi en klassisk feil, vi tok til venstre da vi burde ha fortsatt rett fram. Det kostet oss både ekstra slit og dyrebare krefter. Mørket innhentet oss, og vi måtte slå opp teltet ved Asbjørnsåe og ta natta der, før vi kunne gjøre det som etter hvert bare ble omtalt som «toppstøtet» dagen etter. Som om ikke det var nok, rev jeg et stort hull i soveposen da jeg la den på en stein for å tørke. Leir med Asbjørnsåe. Reparering. Dette fungerte uforskammet bra! Tapen holder enda.FremmeDet ble bratt klyving før vi nådde fram. Skuldre og bein sa sitt da vi kom over kanten, en påminnelse om at vi ikke er ungfoler lenger. Der lå fjellvannet, stille og avventende. Vi sto der en stund og speidet utover. Isbreen speilet seg i vannet, og den mørke, massive fjellveggen sendte ut et signal som var vanskelig å tolke. Det var noe med dette stedet. Som å se tilbake i tid. Slik har det sett ut her i hundrevis av år, kanskje tusenvis. Vi tok oss god tid. Fikk opp teltet, satt på en kjele med kaffe. Satt barføtt på reinlaven og så utover det klare vannet, på leting etter et vak, et lite tegn – noe som kunne fortelle at det var liv der nede. Vi ble sittende slik en stund, uten hastverk. Det føltes feil å skynde seg her. I det siste dråpet kaffe ble inntatt, kunne vi se de karakteristiske ringene, i ei vik på andre siden. – Den var stor, sa Hoffen. Det ble ikke sagt så mye etter det. Men vi visste begge hva det betydde. På tide å rigge fiskestengene. Siste steg før vi er fremme Ser du et vak?Det første svaretHoffen har en egen evne til å få den viktige førstefisken – den som forteller oss at her finnes det muligheter, at dette ikke blir noen bomtur. Vi visste særdeles lite om hva som ventet oss her oppe, og hadde få forventninger å lene oss på. Vi trengte ikke vente lenge. Det tok ikke lang tid før det strammet til i snøret hos Hoffen. Vannskorpa var ikke lenger like rolig, og snart sprellte en blank og fin ørret i lyngen. Gleden var umiddelbar, gjenkjennelig. Den samme gleden vi har delt mange ganger før. Noen ting forandrer seg ikke. Heldigvis. Og som om ikke det var nok, bare noen få minutter senere, satt den igjen. Denne gangen var fisken litt større. Vekta stoppet på 800 gram. Mer enn nok. Nå kunne alt skje. Mer enn nok.Fjellet girDe to fiskene til Hoffen ble lunsj for karer som visste å ta imot når fjellet ga. Ørreten var knallrød i kjøttet, feit og fin. Stekt i rikelige mengder meierismør, med litt salt og pepper for det lille ekstra. Vi fråtset. Spiste oss stappmette, ble døsige og måtte restarte kroppen med en ny kjele kaffe. Vi nøt tilværelsen der oppe. Et måltid av naturens egne råvarer føltes riktig. Alt stemte. Vi tok en ny runde med fiskestanga. Denne gangen var det min tur. 800 og 900 gram ble fasiten. Hoffen bidro igjen, enda et eksemplar på 800 gram. Fjellet fortsatte å gi. Tilbake i leiren kunne middagen klargjøres – alt medbrakt ble liggende i sekken. Vi stekte all fisken og fråtset igjen. Kroppen måtte vekkes til live på nytt, og denne gangen krevde det sterkere lut. Hoffen snek fram to iskalde pils. For en dessert – å slukke tørsten med en iskald fatøl, høyt til fjells. Kveldsfisket sto for tur. Alle forventninger var allerede innfridd, men vi klarte ikke å stoppe. Det gikk mot kveld, og vi fant oss et passende sted helt inne mot den bratte fjellveggen som stupte ned i vannet. Her ble vi stående. Kast for kast, fisk for fisk. Vi var i sona. Praten gikk. Ekkoet av latter slo tilbake fra fjellveggen. Vi bekymret oss ikke for å skremme fisken. Vi mimret, og planla nye turer. Så ble det stille. Råvarer av høy kvalitet. Så var det min tur. Hoffen med nok et prakteksemplar. Vi vender tilbake til med håven ful. Fjellet gir!Et svar som må ventePlanen var å fortsette videre innover fjellet alene. Jeg hadde tinget Skurveosbue for noen dager, sett for meg rolige vandringer, utforske fiske og kvelder foran vedovnen. Timer og dager i eget selskap, langt fra alt annet. Men så var det dette med å gi helt slipp. Rett før vi forlot bilen i Rånå, fikk jeg en melding fra kona. Vannkoppene hadde meldt sin ankomst hjemme. Samvittigheten fikk styre. Det viktigste først. Skurveosbue og alenetiden fikk vente til en annen gang. Det er godt å ha noe å se fram til, og kanskje er det like greit at mystikken rundt det ukjente der oppe får leve videre. Kanskje er det ikke alltid man trenger et svar. Takk for turen min venn! Vi vender hjemmover. Se hele artikkelen

Kjøpte nylig Hilleberg Unna. I pinsen var jeg i Rondane og fikk testet teltet. Fikk 16 ms i kastene, sludd og snø. Teltet sto perfekt hele natten. Unna har glidelås på hele langsiden. Fantastisk å trekke opp glidelåsen, og slippe inn morgensola.

Jeg har et Magic Carpet XL fra DD Hammock som jeg av og til bruker som ekstra tak. Målene er 220 x 140 cm. Har ikke testa det på Unna enda, men funka fint på Akto

Raskt og enkelt å sette opp. To stenger og en håndfull plugger så står det fint. I mye vær bør du bruke alle pluggene, selv om det er "selvstående". De to stengene tres inn fra samme kortside. Jeg pleiet å dytte begge helt inn før jeg strammer opp, trer de i koppen og reiser teltet. I litt vind kan gjerne kortenden i motsatt ende festes med plugger først. Langsidene har hver sin plugg nederst med en metallring. Jeg har knytet en løkke på hver av disse, slik at hvis ikke det er godt pluggfeste i bakken akkurat der ringen er, så kan jeg bruke løkka og forsøke 10 cm lengre unna. Løkka muliggjør også bruk av snøplugger om du skal bruke teltet på vinteren. Ellers kan man gjerne hekte av et par av festene til innerteltet om man vil ha litt mer fortelt. Det hender det jeg gjør.

Les Walden og gå ut i skogen! Et fritt og naturlig liv gir mening og selvtillit. Med filosof Einar Duenger Bøhn og Harvest-redaktør Torbjørn Ekelund URL: radio.nrk.no/podkast/verdiboersen/ Hør også podcasten med Duenger og Ekelund som innslaget i Verdibørsen bygger på: www.uia.no/om-uia/podkast/einar-duenger-boehns-filosofipod Episode 4 der:. Henry Thoreau: Walden Livet i skogene

I Unna tar jeg som regel å legger sekken under ytterduken på langsiden uten åpning, i alle fall hvis sekken er veldig våt. Drar man ut duken nok er det nok plass til det (se bilde). Ofte legger jeg bare sekken i innerteltet også, i helt i fotenden, slik at soveposen ikke kommer i kontakt med innerduken.

Ja, jeg hadde egentlig tenkt å gi teltet en sjanse da, siden jeg vil ha et mer robust telt til høstturene. Men jeg har ikke bestemt meg - jeg har også litt lyst på Soulo. Tidligere i uka gikk jeg bak nærmeste haug for å prøve å sette opp teltet på nytt og se på løsningene - det er snart to år siden jeg pakket det ut sist og jeg husker ikke alle detaljer. Nå som da skvatt jeg litt da jeg så hvor rødt teltet var! Så jeg har ikke vent meg til fargen enda. 😂 Jeg er ikke helt fortrolig med oppsettet heller. Det var litt plundrete å tre inn stengene når de krysser hverandre (og instruksjonsvideoen til Hilleberg hopper glatt over det med å tre inn stang nummer to). Tenkte å prøve å ha "forteltet" halvt åpnet også for å kunne drive litt matlaging og fremdeles ha god ly for vind. Litt vanskelig å holde duken stram, men jeg fant ut en slags løsning ved hjelp av en gåstav i ene "stangringen". Det slår meg at den ekstra stangen som Soulo har for å holde ut duken er ganske praktisk. 😂 Mener du å bardunere pluggfestet mens "forteltet" er helt lukket eller halvt åpent? Jeg er inne i en sånn små-nostalgisk periode akkurat nå, og tenkte å fyre endel med rødsprit i høst. Det burde kanskje gå bra i lukket yttertelt også? (Det er vel ikke helt heldig å gjøre det i innerteltet, eller?)

Soulo er det teltet jeg sverger til vinterstid på høyfjellet enten jeg går med sekk eller pulk. Opplever det som bombesikkert og veldig lett å reise uansett forhold. Plass nok til meg på 173cm, 63kg og bikkja (Norsk Buhund 14kg). Jeg smelter snø og lager mat i forteltet.(Bruker primært Trangia 27 med vintertilsats, ja sprit, også vinterstid,,,,) Prøver å velge teltplass hvor jeg kan grave ut et triangel rett innenfor døra, som arbeidsgrop, slik at jeg kan sitte med beina ned i den, og mellomlagre støvlene der frem til jeg legger meg. I finvær lager jeg gropen på utsiden av teltet. Sekken lagrer jeg ute, ved å feste den i spaden rett utenfor døra. Det samme med pulken. Alt jeg ikke trenger i teltet lagrer jeg der. Om jeg bygger le-vegg så graver jeg oftest noen ventilasjonsluker i snøen under ytterteltet for økt ventilasjon.