Vinnerliste

To netter i samme leir i nærområdet. Temperaturer på 12-20 kuldegrader. Gikk fem timer på fuglejakt med rifla på ryggen, først i skogen og så på fjellet, men kom tomhendt tilbake til leir hvor hundene lå og dorsket. Unghunden er blitt habil pulktrekker. Valpen skal få prøve seg snart. Gamlemor virker glad for å slippe denslags.

Sportsnett har nå medlemstilbud på noen Fjällräven telt... KEB Dome 2 til kr 4999 (før 11.999) KEB Edurance 2 til kr 5499 (før 11.999) KEB Edurance 3 til kr 5999 (før 11.999) Abisko Edurance 2 til kr 8999 (før 11.999) https://www.sportsnett.no/fjallraven?t&utm_medium=cpc&filter=genders%3Aunisex

Da er turskøytesesong kommet til mitt nærområde som er rundt Hønefoss🤩 NVE Isvarslingas ukevarsel er et bra sted å begynne! Jeg er isobservatør og godkjent turleder på turskøyter i flere foreninger. Det hadde snødd hjemme og i Nordmarka, men nesten ikke noe på Holleia. Magisk flott is Tykk nok for de med kompetanse. Det er ikke tur uten bål og ostesmørbrød 🥳 Rare striper i isen Isroser dji_fly_20251122_121418_0007_1763826695527_video_beautify.mov Hvordan vi sjekker isen med isstaven. IMG_5506.mov Sjekk av isen ved å bruke et ben og tyngden din! IMG_5511.mov Her er lyden viktig, noen har bedre skøyteteknikk enn andre😇. God hørsel er viktig når det kommer til den nye stålisen, den synger i ulike toner avhengig av tykkelsen. att.fJLZFg64RTzUprkFpfrVr1SbJzwW8cQ3r-sPDoXIdA4.mp4 Artig kanal

Hilleberg - The tentmaker

Jeg mener at 5R isoleringsevne er tilstrekkelig i lange baner for all bruk. Hvis man i tillegg supplerer med et tynt, og kanskje bare et halvt skumliggeunderlag i bunn er man enda høyere oppe i isolering. Det er uansett fornuftig som en "idotsikker" backup. På et punkt vil merkbar forskjell i høyere R-verdi bare være marginal. Vekt og volum står høyt hos meg. +200g for noe man kanskje ikke merker forskjell på er mye i min bok. Det med høyde på matten er generelt lite snakket om. Spesielt i sammenligning med innertelthøyde, selv om de to tingene resulterer i akkurat det samme.

Ja, plass. Dels i sekken, dels i teltet. En del telt bli veldigt lave i enden hvis man har liggunderlag som er typ 7-8 cm. Hilleberg Akto er et eksempel, men det finns mange andre som får samme problem.

Har gått opp fra Heavvojohka til Bosmiidjavrrit. Fulgte ruta over Leassucearru som anbefalt i tidligere innlegg. Krysset Bosmiidjohka halveis og og gikk nord for elva siste del. Dette var en grei rute å gå. Padlet ned Bosmiidjohka seinere, og stømmen er såpass sterk hele veien at det vil være håpløst å padle motstrøms. Legger ved en link til flickr, usikker på om den virker. Jeg må høyreklikke og "åpne i ny fane". Det første bildet i albumet inneholder en link til GPS spor i Google Maps. Opp Anar

Jeg vil gjerne få presisere dette med "har du mange bilder" - prøv å hold deg til et bilde eller to. For mer info:

Ny dag, og fikk muligheten til å ta en skøytetur på Tyrifjorden. Ble en fin solnedgang Klar is Denne har gjort sitt.. Selvlysende alger IMG_3275.mov Litt filmer IMG_5717.mov IMG_5711.mov IMG_5693.mov

Jeg syns det er et middels artig ordspill, og langt mindre plagsomt enn "November tilbud" og "Sale". Så det.

Det er fortsatt bittelitt motstand igjen mot komplett vinter her nord:

Til sånne type turar som Josten synes eg både Gamme og Nansen er gode alternativ. Eg har ein del mil med båe, inkludert nokre runder på/langs/over Josten og synes det funkar godt. Eg held eigentleg ein knapp på Nansen, men tenkjer at Gamme kanskje supplerer skiparken din eit hakk betre.

Jeg synes det er moro å kjøpe og selge litt brukte telt på finn. Jeg har hatt tre telt fra Helsport (som har mange av de samme løsningene som Barents), to fra Fjällräven, fem fra Hilleberg, ett fra Tarptent og ett fea Tentipi. Jeg er ikke i tvil om at Hilleberg jevnt over har bedre gjennomtenkte løsninger og design. Det betyr på ingen måte at de andre teltprodusentene i toppsjiktet lager dårlige telt - tvert om. Jeg er ikke veldig begeistret for disse ettstangsteltene (selv om Snota forsåvidt har to). De er gjerne kresne på plasseringen fordi de krever mange plugger for å stå stramt, man får gjerne store flater som blafrer mye i vind og takhøyden er så som så der teltene skrår helt ned i bakken. Av de du foreslår hadde jeg valgt Akto, fordi jeg har en preferanse for Hilleberg og fordi de rette veggene i endene vil gi bedre romfølelse. Kan ellers støtte meg på at Unna er et fantastisk telt, men til 3-sesongsbruk har du Niak. Det ligner veldig, men har ventilasjon nede ved bakken og litt tynnere materialer. Sammenlignet med 1-stangsteltene får du et hav av plass, et mer plasseringsvennlig telt som trolig blafrer mindre i vind. Vekta på 1,7 kg er hyggelig å bære

Ørret og Ørretfiske av Tore Qvenlid ble hentet på biblioteket i dag. Litt å lese på i helga.

Jeg har et Exped Downmat 7 dlx (tror det er det samme som Exped Duna 6R LW?) som jeg har brukt sommer som vinter i 16 år. Jeg har aldri opplevd noe problem med at det har blitt for varmt, og for så vidt heller ikke at det har blitt for kaldt. Jeg har brukt dette i mellom -25°C til + 25°C. På det kaldeste har jeg brukt det i kombinasjon med Bamse. Har ikke turt å ta sjansen på å kun bruke oppblåsbart underlag i den kulda, og det ville vært helt uavhengig av 5R eller 8R. Begge kan punktere. I mine øyne handler det om vekt og pris, og hvilken versjon du skal ha. Jeg vil anbefale en W(ide) utgave, kanskje MW, avhengig av hvor lang du er. Og så vet jeg ikke nå, men da jeg kjøpte mitt, var det en gjengs oppfatning av at du lå mer komfortabelt på en Downmat 9 enn 7. Dette fordi man kunne fylle litt mindre luft i underlaget, uten å være borti bakken.

Nå kjenner jeg ikke til Pinnacle og eventuelle begrensninger i programmet, men jeg kjenner veldig godt til hva en underdimensjonert PC eller Mac kan slite med når det kommer til videofiler. Spesielt da om du tar opp i HVEC format, som er H.265 også kjent som high efficiency filer. Det er en codec som er ganske resurskrevende å decode når man skal ha klippet på tidslinjen og redigere det. Det er flere måter man kan løse dette på, men siden du er såpass dårlig på data er det vanskelig for meg å forklare enkelt gjennom en forumpost. Men det du kan prøve først er proxy. Skape små enkle filer i proxy format som du jobber med på tidslinjen, så slipper du å bruke unødvendig med resurser på arbeidet, da er det bare eksporteringen som tar tid. Jeg tror faktisk det er egne proxy settinger i Osmo Action camera. Som lagres på minnekortet. Som du egentlig ser når du ser igjen filmene dine på kamera. Det er ikke full 4K, det er en ørliten proxy fil.

https://www.graveniid.no/categories/hele-butikken har svært varme tovede ull produkter. Kan benyttes med tynt undertøy mot huden.

For stillesitting er jeg litt usikker, hadde du sagt bevegelse ville jeg uansett anbefalt Brynje eller Aclima ullnetting innerst med høy hals og så lag på lag utenpå. På jobb (stillestående ute) fungere slikt ypperlig.

Mine tanker går fort til Brynje her da

Det dukket opp en lite brukt Omnilite Ti med pumpe, kjele og stekepanne på Finn til en meget fin pris... Måtte jo bare slå til. Ikke fordi en fjerde Omnilite i hus er nødvendig, men da har jeg en bra julegave å gi til noen som behøver å frelses av "riktig" brenner 🤪

Jeg skulle kjøpe RAB Xenair men likte ikke ytterstoffet. Så det blev en Jotunheim Bessfjellet i stællet. Vældigt nøjd med den. Ganska lang også så den går ned over arslet da man sitter i stolheisen.

Merrell Moab 3 Mid, halvhøye tursko til kr 1461,75 + kr1, hos Widforss.

Widforss mener ikke at de gjør noe feil i forhold til lover og regler, det har ikke jeg heller sagt, bare at måten de gjør det på ikke er veldig kundevennlig og at det kan skape irritasjon og frustrasjon hos kunder som ankommer etter å ha funnet tilbudet og prisen deres med en søkemotor eller prissammenligningstjeneste, bare for å oppdage at den oppgitte prisen kun gjelder på visse vilkår. Konsulenten jeg hadde dialog med takket nå uansett for tilbakemeldingen og sa at de jo hele tiden ønsker å forbedre seg. Skulle ta det videre sa han. Om det var sagt om "lip service" eller om det vil resulterer i endring, only time will tell. Anyway, han sa også at det ikke spiller noen rolle for dem om vare nummer 2 i handlevognen bare koster 1 krone (så lenge summen blir kr 699 eller mer). Så da tok jeg han på ordet og bestilte et par halvhøye tursko (Merrell Moab 3 Mid GTX) som jeg fant de hadde best pris på der og da + denne: Fant denne ved å velge "Outdoor" i hovedmenyen og så sortere på stigende pris: https://www.widforss.no/c/outdoor?sort=prod_PRODUCT_NO_price_asc Hva jeg får i pakken for den krona blir spennende å se! (skjønt jeg mistenker at dette er "et produkt" som kanskje bare var ment for de ansatte, men det ligger nå tilgjengelig da.....)

Et enkelt forslag er å kjøre til Haukeliseter og gå derfra, enten nordover mot Hardangervidda (litt tunge oppoverbakker i starten) eller sørover. På Haukeliseter har du også gode parkeringsmuligheter, og det skal en del til for at veien stenges helt. Det hender det blir kolonnekjøring bak brøytebilene (som kjører hele tiden) om det er dårlig vær.

Ble en siste tur til Lifjell på fredagen, siste toppturen i år vil jeg tippe mtp snøen som er meldt fra nå av… Gikk fra Jønnbu - Øysteinnatten tur / retur, var glatt noen steder ellers bra oppi fjellet. Var rundt -1 nede ved parkeringsplassen når jeg gikk og var -4 på toppen + en del vind som gjorde det kaldere, men fortsatt veldig behagelig. For meg som ikke går på ski, så håper jeg inderlig at vinteren blir kort🙈😁

Tur i tåke og sol på Havrefjell og Ormfjell (Gjerstad/Agder) forrige søndag. Kun rolig tur, 11km 3t50min. Litt ekstra vekt i sekken, som ikke ble brukt..

Noen ganger er det fint å dra til et vakkert sted og slappe av uten campingutstyr eller hyttereservasjoner – uten engang å kjøre bil for å komme dit. Bare hopp på en buss/tog/skip/taubane og nyt den vakre naturen. Jeg bestemte meg for å ta en slik tur 5. november til et sted som heter Brunnen i det sentrale Sveits, men jeg overså at dette var en spesiell dato i den sveitsiske kalenderen, nemlig Rütlischiessen. Det er da skyttere fra skytterforeninger over hele Sveits tar veien til Rütli-engen og deltar i en masseskytefestival. Tradisjonen markerer den (antatte) hendelsen i 1307 da representanter for tre kantoner rundt Vierwaldstättersee (Lake of Lucerne) kom sammen på Rütli-engen og sverget en solidaritetsed med hverandre mot Habsburg-dynastiet. Hendelsen regnes symbolsk som fødselen av den sveitsiske nasjonen, selv om det sveitsiske føderale charteret fra 1291 er blitt vedtatt som det offisielle grunnlaget for landet. Den enkleste måten å komme seg til Rütli på er med båt over Vierwaldstättersee fra Brunnen, så dagen for besøket mitt var spesielt travel ved skipsbryggen. Unnskyld at jeg har lagt ved noen bilder av det som skjer ved bryggen – selv om det ikke har noe med friluftsliv å gjøre. Det var bare en tilfeldighet at denne hendelsen var samme dag som besøket mitt i Brunnen. Tidlig morgenstemning. Utsikt sørover fra vannkanten ved Brunnen over Urnersee, den sørlige armen av Vierwaldstättersee (Lake of Lucerne): En gruppe borgere, hver bevæpnet med en nåværende eller historisk våpen eller pistol fra den sveitsiske hæren, går tålmodig inn i skipet for å krysse innsjøen: Innsjøenskipet «Schwyz» med sine tungt bevæpnede passasjerer nærmer seg landingsbryggen ved Rütli: «Schwyz» legger av gårde fra Rütli for et annet reisemål. Det vil ikke ta lang tid før lyden av masseskyting starter: Morgenlyset kryper sakte over Urnersee: Innsjøenskipet «Winkelried» med nok en last bevæpnede passasjerer nærmer seg Rütli-bryggen: Barn pleier å oppføre seg veldig bra når mamma er bevæpnet: Den ærverdige Karabiner 31 (K31) var standardvåpen som ble utstedt av den sveitsiske hæren fra 1933 til 1958. Den er fortsatt veldig populær blant sportsskyttere – og er fortsatt veldig presis!: Noen utsikter ned mot innsjøen fra Urmiberg/Timpel 1139 moh, som nås med en taubane fra Brunnen: De to «Mythen» sett fra Urmiberg – Grosse Mythen til høyre, Kleine Mythen til venstre. Disse dominerer utsikten over store deler av det sentrale Sveits. Toppen av Grosse Mythen er tilgjengelig via en sti fra den andre siden (Alpthal): Middagslys på Urnersee:

Hadde uoppdaget farvann som måtte sjekkes ut.. Delvis uoppdaget. Dagens spor passer fint med siste fem års utflukter Til vanns altså, sykkel og fot er tilbake fra 2012

https://www.xxl.no/helsport-rago-pro-down-x-trem-vinterdunpose-rod/p/1160435_1_Style?gtmProductListName=personalized 3999 kr nå, trur det er vanskelig å finne bedre vintersovepose for den prisen.

Kommer alltid an på behov, tiltenkt bruk og egne preferanser. Skal du gå lange dagsmarsjer og bare bruke teltet til å sove i før du pakker og går videre neste dag, så er Enan et godt valg for vår/sommer og tidlig høst syns jeg. Har dog vært Unna-frelst i mange år (siden 2001) og oppsummerer i følgende innlegg hva jeg liker med det: Barents Snota har jeg ikke erfaring med, men det har vært noen tråder her inne der de som har kjøpt eller vurdert det har delt erfaringer/inntrykk. Et søk: https://www.google.com/search?q=Barents+Snota+site%3Afjellforum.no

Kjenner jeg blir matt av informasjon rundt R - verdi på ligge underlag, samt hvilke temperatur som passer til hvert ligge underlag. Prinsipielt kan du bruke egnet ligge underlag for både vinteren og på sommeren i Norge. Tenker at R-verdi kan være litt lurt å tenke på om du skal campere i litt varme strøk enn i Norge. Ligge underlag med lav R verdi kan være greit om det er glovarmt om natta Men, personlig hater jeg mer å campe når det er varmt, type over 18 grader enn å campe når det er under minus 20. Har ikke peiling på hvilke R verdi mitt oppblåsbare ligge underlag som jeg bruker på vinteren. Men av gammel vane, så har ekstra skum underlag, både sommer og vinter. Sommeren får å ha under og for å ha over på vinteren. Jeg mener at Exped flex ligge underlag bør være det første "friluftsutstyret" man anskaffer seg og henge fast på sekken om enten drar på langtur eller på dagstur. Det jeg kjøpte for 8-10 årsiden kom med gult overside og sølvfolie variant på den andre siden. Denne holder på varmen! og er digg å ha med selv på dagsturer i surt og kaldt vær. Så ser jeg f&!n meg at Exped flex kommer med ørten varianter og temperatur verdier.... Men Exped flex matta jeg har er bombe sikker, så lenge bikkja ikke tygger den, eller jeg uheldig med øksa eller kniven.

Plass er ikke noe problem for min del, hverken i teltet eller i sekken. Men det er jo ett godt poengt generelt. Jeg er primært ute etter å kjøpe ett liggeunderlag som jeg kan bruke til alle turer. Jeg føler det er unødvendig pengebruk å kjøpe ett nå også måtte suplere emd ett annet hvis det blir for kaldt. Godt innspill med muligheten til å kombinere, særlig på vinterstid når du vill ha ekstra beskyttelse mot punktering. Hvis det av erfaring hodler til ned mot -25 så tviler jeg gidder å være på tur i mye laver temp enn det. Den beste løsningen er nok R5 + det gode gamle bamse liggeunderlaget. Så får man letter pakning som tar mindre plass på sommeren når du ikke trenger høy R-verdi også får du en mer robust løsning på vinteren med tilstrekkelig R-verdi.

Takk @NordicLandscapePhotography! Veldig glad for innspill! Jeg skal sjekke de punktene du beskriver seinere, når huet er litt klarere Og, takker for tilbudet om at jeg kan ringe til deg, det kan godt hende jeg tar deg på ordet etter hvert, setter veldig pris på det!

Nå har jeg investert i Osmo Action kam. 4 og fått spilt inn en del fra den siste turen min, har også anskaffet Pinnacle studio til redigering. Filer fra turen er importert til Pinnacle, alt burde være klart til start, men filmene hakker veldig. Dette er visst ikke noe nytt tema, har jeg skjønt, det er jo store filer dette her. Jeg har ryddet en del plass på C-disken. (Jeg aner knapt hva det betyr.) Hvis @NordicLandscapePhotographyeller andre dyktige folk vet hva jeg skal gjøre for å unngå hakking, så kom veldig gjerne med innspill! Jeg er totalt grønn når det gjelder alt som er under tastaturet på PC'en, det er litt som når jeg kjører bil, er glad så lenge rattet og pedalene funker som de skal. Nå har jeg brukt en del timer denne uka på dette her og logger av for resten av denne dagen, så hvis noen strekker ut en hjelpende hånd i kveld og lurer på hvorfor jeg ikke responderer tilbake, så er det fordi jeg om to minutter sitter med saft og nøtter og fortsetter å se første, evt. starte på siste sesong av Stranger Things.. Sånn; da har jeg hatt min lille terapi her på FF, hvis det i tillegg skulle resultere at jeg etter hvert får redigert turvideo, ja, da kan jeg ikke ønske meg mer i dette livet 😅

November Rain - Nothin' lasts forever And we both know hearts can change And it's hard to hold a candle In the cold November rain Det finnes fantastiske forhold for de som tar sjansen på turskøyter i Ringeriksdistriktet - riktig kledd blir det fantastisk opplevelser! På tross av regnværet.😇

Virker som jeg får teste Gere ut, virker som ei vel gjennomført bukse. Takk for tips så langt!

Jeg har et sett med Brynje Arctic som er for varmt i aktiv bruk med mindre det er bikkjekaldt. Det er sikkert fint når man sitter stille men, som nevnt av andre, dyrt. Jeg har også hatt god erfaring med å ta på 2 stk bukse under lang når det har vært skikkelig kaldt. Er det noen spesiell grunn til at du, @Aaaaaaaahaaaaa ønsker at undertøyet skal være det som holder deg varm? Isolerende mellom- og ytterlag vil jeg tro gir mer "bang for the buck". Jeg ser at barnehageansatte gjerne bruker termodress på vinteren mens de står og ser på at ungene løper rundt, så jeg tipper @tshansen er inne på noe.

Lanulva har ribbestrikket ullundertøy, som med sine kanaler og pustende hull fungerer litt a la Brynje. De har forskjellige tykkelser og ift aktivitetsnivå. Men Brynje tåler bruk over tid bedre

Brynje Arctic i bestefarsdrakt/heldress. Du snakker da om 1700-4000 kr for et enkelt plagg men varmere undertøy tror jeg ikke du finner i det hele tatt. Skal jeg ut i minus grader med lav aktivitet så er det førstevalget med god margin Men prisen svir

Hmm, av det jeg har prøvd vil jeg si Woolpower 200. Det har frotté innside som gir litt avstand til "glattlaget", slik at det binder luft. Trøyene har forlenget bakstykke. Finnes også i "400" med samme innside og er enda tykkere, drar seg litt mot kategorien mellomlag. Tallet 200 og 400 er vekt i gram pr m2. Andre jeg har prøvd er Devold expedition, HH Lifa meriono og Devold "med prikker" (husker ikke navnet).

Jeg har laget en side med mine erfaringer i bruk av turkartapper for mobiltelefon (ment for en side for nybegynnere, men er interessert i erfarne turgåeres erfaringer også). Kom gjerne med andre erfaringer som svar! Det finnes ingen "ordentlige" tester ute på nettet av dette. Både nybegynnere og erfarne turgåere har de siste årene fått et nytt og veldig praktisk hjelpemiddel: turkart på mobil! Der man før har måttet lese ut av papirkartet hvor man er hen, kan man nå enkelt gå inn på mobilen sin og se hvor man er til enhver tid. GPS kan selvsagt avhengig av terrengforhold ikke fungere 100%, men min egen erfaring etter snart to års bruk er at dette virker minimum 99 % av tiden. Da med veldig nøyaktige stedsanvisninger. Noen få ganger har det skjedd at den viser feil, men da har det sagt seg selv at dette ikke kan stemme. Setter man mobilen sin over i flymodus og kun har på GPS-funksjonen (heter ‘Sted’ på noen mobiler) med offline kart, bruker mobilen lite strøm og varer lenge. Har du samtidig med powerbank på tur er du veldig godt dekket mot at batteriet går tomt. Hvis mobilen mot formodning skulle slutte å virke mens du er på tur, kan du uansett ta fram turkartene du har med deg. Husk at om du er på tur i høyden eller i ukjent område bør du uansett ha med deg et fysisk kart som reserve. Dette får du tak i hos den lokale turistforeningen, på bokhandel - eller du kan skrive ut fra nett. For noen nybegynnere er fysisk kart noe de ikke har eller kan tenke seg å ha med seg på tur – mens de uansett har med seg mobiltelefonen - da er turkart på mobil en ekstra god ting å ha tilgjengelig! Husk at om man har noen hjemme som liker å følge med på hvor man er f eks i Endomondo, vil de ikke ha muligheten til det hvis flymodus er satt på. Da kan man f eks «logge seg på» en gang i timen for å vise hvor man er. Disse vil selvfølgelig uansett ikke ha mulighet til å følge med om man er i et område uten mobilsignaler. «Vanlig» GPS har selvsagt vært tilstede i flere år, men så lenge man har smartmobil mener jeg at man kan droppe dette. Og da særlig i tørt og fint vær. For mange er det uansett ikke aktuelt å kjøpe inn GPS, mens ‘alle’ samtidig har en velfungerende mobiltelefon som kan tas i bruk. Det er selvsagt en fordel å ha en telefon som er mer eller mindre vanntett, og kan brukes ute uten bekymringer – men i tørt og fint vær er dette ikke noe tema. Å bruke mobil med våte fingre er enda dessverre ganske så umulig – her har nok vanlige GPS-enheter en fordel. Om vinteren er det en fordel å ha mobilen nært kroppen for å holde den varm. Høydekurver i kart vises som koter (streker). 20-meters-kote betyr f eks at det er 20 høydemeter imellom hver strek. Har du mobilkart med stor zoom kan det vise helt ned i 5-meters-koter. Jeg har på de ulike appene sett på hvor god spor-funksjonen er (innspilling av ruter / GPS-spor). Er det enkel import og eksport av GPS-spor, både egne og andres? Har appen automatisk opplasting til Dropbox eller lignende? Hvordan føles det å zoome i kartene, går dette raskt? Er det enkelt å laste ned kart til offline bruk, og er kvaliteten bra? Enkel vurdering av ulike apper Telefon brukt: Sony Z5. Operativsystem: Android Norgeskart Norgeskart har lenge hatt en klar ulempe: kartene man laster ned forsvinner etter to uker. Nå har de tilgjengelig en pro-versjon som koster 40 kr pr år hvor man får beholde kartene man har lastet ned – det er denne jeg har på min mobil. Erfaringen min er likevel at dette ikke er stabilt. Det har skjedd at alle kartene jeg har lastet ned plutselig har forsvunnet. Lignende har alle sporopptakene jeg har gjort også forsvunnet. Nedlasting av offline kart er rimelig enkelt. Men selve funksjonen har en håpløs funksjon: du må ha mobilen oppe med Norgeskart visende for at nedlastingen skal skje. Ringer f eks tlf og tlf blir brukt til noe annet, må du senere åpne appen og fortsette nedlastingen da. Irriterende. Norgeskart har tilgjengelig flere typer temakart over ulike deler av Norge som de andre appene ikke har. Zooming av kart går fort unna så lenge de er lastet ned. Kartene ser litt uklare ut – noe som er merkelig, og et klart minus med Norgeskart. Av en eller annen grunn har Norgeskart ikke det alle bruker klart mest på førstesiden: still inn kartet på der du er nå! Her må du først trykke på et ikon før du får dette valget opp, noe som føles veldig unødvendig. Strek som viser avstand vises kontinuerlig, noe som er bra. Det er ikke mulig å laste opp eller ned GPS-spor fra Dropbox eller andre tjenester, noe som er et minus. Her må du gå via Norgeskart sin egen kartportal, som for øvrig er et flott tilbud. Innspilling av spor og merking av punkter fungerer fint med appen – bare husk å overfør disse til web-tjenesten før de kanskje forsvinner. Norgeskart har med andre ord mange mangler – og kan ikke helt konkurrere med Locus Pro og Mytrails - men er likevel en flott app, som ikke minst er norskprodusert! Vi får håpe den blir løpende forbedret – potensialet er jo der. Locus Map Pro – Outdoor GPS Pro-versjonen av Locus Map koster ca 60 kr å laste ned (engangskostnad). Dette er en app med veldig mange funksjoner. Zooming i nedlastede kart går fort unna, og kartene ser bra ut. Innspilling av spor fungerer flott og er veldig stabil. Det er fort gjort å koble til din egen Dropbox-konto for både å eksportere og importere spor. Uansett hvilken zoomgrad du har vises det en strek som viser avstander på kartet. Veldig bra! For tiden har Locus en funksjon kalt ‘Live sporing’ i Beta-versjon. Det hadde vært morsomt å ha muligheten til å følge familiemedlemmer på tur "live" med ordentlige turkart. Dette er jo mulig i dag med Endomondo, men kartene der er virkelig håpløse utenfor bebodde områder – så jeg gleder meg til å teste ut dette med Locus. Totalt sett er Locus Map Pro en veldig bra app med få mangler. Den har også mange muligheter som jeg enda ikke har testet ut. Minuset er (i likhet med andre apper) at det er noe vanskelig å laste ned kart. Kart for Norge ligger ikke klare, du må inn på Locus-butikken og legge dem til (gratis). Begrensningen på 5000 kartblad hvert døgn gjør også at det tar tid å laste ned større områder. Men når alt dette er gjort har du en suveren følgesvenn på tur! Mytrails Mytrails er den appen hvor bruk av nedlastede kart føles best ("smooth"). Zoomingen går utrolig raskt – og kartkvaliteten på skjermen virker rett og slett bedre enn f eks Norgeskart. Pro-versjonen koster en engangskostnad på ca 30 kr. Heller ikke i Mytrails er det spesielt enkelt å laste ned kart, men etter mye trykking fram og tilbake vil nok de fleste klare det. Det er ikke noe begrensninger i kartblad for hvert døgn – en klar fordel i forhold til f eks Locus. Strek som viser avstand er på plass. Eksport og import via Dropbox (eller andre tjenester) fungerer flott – du har muligheten til å sette opp at nye spor automatisk lastes opp etter at de er lagret. Innspilling av spor er stabil og nøyaktig. Totalt sett er Mytrails en veldig bra app. Viewranger Viewranger går etter det jeg skjønner for å være den beste turkart-appen tilgjengelig – blant annet brukt av diverse redningsteam. Den har suverent mest nedlastinger av turkart-appene jeg har sett. Denne har jeg likevel ikke testet av en enkel grunn: du må betale over 1100 kr for kart over Norge! Dette er da samme kart som Locus, Mytrails og Norgeskart har gratis tilgjengelig for alle. Endomondo Endomondo er en flott aktivitetsapp for å spille inn dine turer. Her kan du følge med «live» hvor vennene dine er hen (de må da ha påslått mobilsignaler og være innenfor dekning). Kartene som brukes holder imidlertid kun mål i bebodde strøk. I terrenget viser de så godt som ingenting. Dette er synd – siden ordentlige kart hadde gitt appen en ny dimensjon. Men dette er kanskje ikke meningen? Geoviewer – «Hele Norge rett i lomma» Ved å bruke ca 5 gb lagringsplass på telefonen din kan du ha hele Norge rett i lomma – med høy kvalitet! Hvis en f eks er ute på kjøretur og lurer på hva ‘det fjellet’ heter, eller hvordan terrenget er bak den knausen - er Geoviewer perfekt å ha tilgjengelig. På fjellturer og andre turer i naturen er Geoviewer også en perfekt turkamerat. Appen er veldig stabil og feiler sjelden. Du har ikke tilgjengelig kart med zoom ned på 5-meters-koter i Geoviewer. Slik at om du er i en bymark med stier på kryss og tvers – er det bedre å bruke en av de appene hvor dette er mulig, siden det er begrenset med hvilke stier som er tegnet inn. Det vises ikke hvor langt en kilometer er i kartet, men du har muligheten til å måle avstander. Du har muligheten til å laste ned kart i normal og høy kvalitet – her anbefaler jeg at du laster ned kart med den beste kvaliteten. Du laster ned fylkesvis. Du kan ikke spille inn eller se GPS-spor med Geoviewer. Som på andre turkartapper: selve installeringen av kartene er ikke av de enkleste. Det anbefales å bruke pc som ‘mellomstasjon’, og klippe og lime dem inn i en bestemt folder – for deretter å legge dem til i appen. Men når du har gjort det har du en super og gratis app på telefonen. Geoviewer finnes også i en pc-versjon. Her kan du finne områder fra hele Norge, med den zoomen du selv vil – og laste ned kartet til din pc som jpg. Veldig praktisk. Lage turkart på nett Norgeskart har en veldig flott funksjon ved at alle kan gå inn på internett og lage sine egne turkart til nedlasting som pdf. Her kan du velge om kartene skal ha målestokk 1:25000 eller 1:50000. Kartene får rutenett over hver kilometer og blir flotte kart. Har du tilgang på fargeprinter kan du med andre ord skrive ut turkart over hele Norge. Avslutning Totalt sett har det de siste årene vært en rivende utvikling innen mulighetene man har for å skaffe seg sine egne turkart – både på mobil og som utskrift. Det er en del jobb å sette opp appene – men når du har gjort det har du et fantastisk hjelpemiddel på tur. Selv bruker jeg Geoviewer mest på fjellturer og kjøreturer, mens den ikke blir så mye brukt på nærturer. Den siste tiden har jeg vekslet imellom Locus Map Pro og Mytrails på alle turer – siden de har kart med 5-meters-koter ser man mer av terrenget på kartene på disse appene. I tillegg spiller jeg inn rutene jeg går med disse appene. Hvis dette hadde vært en test hadde disse to appene vært vinnerne - med Mytrails som en knepen nr 1. Norgeskart har mange mangler – men har helt klart potensiale til å ta opp kampen mot disse om det satses på utvikling. En ting jeg selv ønsker, er at man kan få tilgang på mobil (gjerne ved å betale) til Norges mange ulike turkart som kommuner og friluftsråd har gitt ut på papir. Dette er ikke mulig i dag, noe som er synd. Karakterer i Google Play pr mai 2016: Locus Map Pro: 4,8 Mytrails: 4,5 Norgeskart: 4,4 Viewranger: 4,2 Geoviewer: 4,0 Det finnes selvsagt mange flere lignende apper der ute – men det er disse som jeg har hatt tid til å teste. Jeg har heller ikke prøvd appene på Apple-produkter, men vet at Geoviewer og Norgeskart i hvert fall er tilgjengelig til disse. Jeg er usikker når det gjelder de andre appene og Apple.

Jeg har parkert oppe på P-plassen til venstre her tidligere. Det gikk fint, men det var ikke kjempegodt brøytet. Ta med spade uansett, for det er alltid en sjanse for at bilen blir brøytet inne.

Skal du ha den påmontert et sagbruk? Det er en massiv sag.

Helt enig. Døde trær er viktige for biologisk mangfold i skogen, så det er tragisk at folk sager ned døde trær overalt. Hva med å ta på seg mer klær og varmere sovepose, så får man nøye seg med et lite bål av småtteri man finner på bakken for hyggens skyld?

Grov ørret i Sunndalsfjella.En velkomst for spesielt interesserte.Etter det som føles som en evighet i grov steinur, finner jeg omsider en grønn flekk hvor teltet kan stå. Det er ikke lett å finne teltplass her – terrenget er kupert, goldt og vilt. Etter at jeg forlot DNT-stien, har jeg kjempet meg opp gjennom bratt ur med altfor tung sekk. Svetten renner, beina verker – men humøret er på topp. Det er herlig å være på tur igjen. Å bruke kroppen, kjenne forventningene, føle mestringen. Jeg ante ikke at terrenget skulle være så krevende, men nå skjønner jeg hvorfor så få tar turen hit. Det er dette jeg vil ha. Det skal koste litt å komme seg hit. Utsikt nedover Torbudalen. Turen er i gang! Krevende terreng.Sliten fjellfisker!Jeg er ganske kjørt nå – ikke bare fysisk, men også mentalt. Det koster mer enn man tror å bevege seg i dette terrenget. Hvert steg må tas med omhu. Én løs stein, og turen kan være over. Med tung sekk og en kropp som har passert sine glansdager, ville det vært en brå og kjip slutt. Jeg er ikke akkurat lysten på å debutere i sesong tre av Reddet. Sunndalsfjella tok ikke imot meg med åpne armer, men nå er jeg her. De neste syv dagene skal jeg utforske denne nasjonalparken. Jeg vet at flere av vannene huser grov ørret – markert med små kryss på kartet. Og det er mange kryss. Allerede nå, mens jeg speider utover vannet, ser jeg et par grove vak. Et godt tegn. Den røffe velkomsten er glemt. Endelig kan fiskeutstyret lades. Turen er i gang. Bratte partier rundt vannet. Endelig fremme.Hvor er fisken?Dagen har gått forbi uten så mye som et napp. Det blir en tidlig kveld i soveposen. Neste morgen, med kaffekoppen i hånda og sola i teltåpningen, kjenner jeg litt på presset. Skal jeg virkelig kave meg opp hit – og ende uten en eneste fisk? Uaktuelt. Dagens plan: Jeg skal jobbe meg systematisk gjennom tre vann. Det skal fiskes hardt. Jæskla hardt. Og nytes litt underveis. Game on! Morgenstund i teltet. Ett av tre vann som skal utforskes i dag.Stemmer i hodet!Jeg fisker gjennom det første vannet – ikke et napp. Jeg kaver over steinur, tar flere ufrivillige bakkeløp for å nå neste vann. Nye kast. Ny skuffelse. Ikke et napp der heller. Fasiken da! Jeg hører allerede latteren til turkompis Jan Erik – med den forbaska romsdalsdialekten: «Fekk du ikkje fisk der heller? Hahaha!» Jeg vurderer å legge opp. Begynne med drageflyging. Cross-yoga. Hva som helst. Men noe må gjøres. Til slutt går jeg det siste stykket opp til det øverste vannet. Nå er jeg over 1550 moh, og kjenner nesten høydesyken ta meg. Det er helt stille. Vannet ligger krystallklart foran meg. Da hører jeg en annen stemme i hodet. Aner ikke hvor den kommer fra: «Lykke til med å få fisk her, din gjøk!» Man kan bli innlagt på psyk av mindre. Men jeg gir ikke opp. Ikke helt ennå. Det jobbes! Her er det muligheter!Fast fisk!Jeg fisker meg langs østsiden av vannet og kommer til et langt nes som ser lovende ut. Her smalner vannet, og jeg når lett over med kastet. Av erfaring vet jeg at slike plasser ofte har strøm i vannet – perfekte forhold for ørreten som venter på drivende insekter. Jeg knyter på en Aura Flake – en gjenganger på fjellet. Kaster slik at den lander femten centimeter fra land på andre siden, og drar den rykkvis og forsiktig tilbake. Da ser jeg den: en stor ørret følger etter. Jeg stopper et sekund. Sveiver. Pang! Den sitter. Yes! Teori og praksis – endelig hånd i hanske. Fem minutter senere ligger en smellfeit, dausliten fjellørret i håven. Vekten viser 970 gram – men det snakker vi ikke høyt om. Kilosfisk er det åkkesom. Magen er proppfull av fjærmygglarver, og kjøttet er knallrødt. Ren magi! "Kilosfisk" Magen full av fjærmygglarver. Lykkelig fisker.Ketchupeffekten!Ikke lenge etter, som rosinen i baconpølsa, lander jeg en ny ørret på rundt åtte hekto – like rød i kjøttet som den første. Skuldrene senkes. Balansen er tilbake. Middagen er sikret: nærmere en kilo fisk, uten tilbehør. Her jåles det ikke med potetmos eller ris, makan. Jeg blir mett i dag! 800 gram. "Grei" kvailtet. Middag for en enkel fjellfisker.Mysteriet om Storfiskvannet.Det finnes et vann langt inne i Sunndalsfjella som jeg har siklet etter i mange år. Det går rykter om virkelig stor fisk – kanskje det beste vannet i hele nasjonalparken. Fordi det ligger så utilgjengelig til, har jeg aldri kommet meg dit. Vannet har fått et mytisk preg. Men nå er jeg endelig i posisjon til å finne ut av mysteriet. Planen er å gå over et pass på rundt 1700 meter og følge ei stor snøfonn ned til et fjellfiskers drømmevann. Men sånn går det ikke. Jeg står ved starten av stigningen. Ti centimeter nysnø dekker steinura jeg skal følge oppover. Magefølelsen sier med én gang at dette ikke er lurt. Steinur, snø og tung sekk er en kombinasjon som roper trøbbel – særlig når jeg er alene. Av og til må jeg også være kjedelig og fornuftig. Jeg lytter til magefølelsen. Rister av meg skuffelsen. Legger en ny plan. Mysteriet om Storfiskvannet forblir uløst – i hvert fall for nå. Kanskje neste år. Utsikt fra ura – dit og ikke lenger. Noen mysterier får vente.En ny plan.Jeg bryter leir og fortsetter oppdagerferden i Sunndalsfjella. Til morgenkaffen studerer jeg kartet, og en ny plan tar form. Jeg pakker sammen alt pikkpakk og setter kursen lenger inn i fjella. Et skar ser lovende ut på papiret – men først venter nok en runde med grov steinur og krevende navigering. Etter hvert som kilometerne glir unna, endrer terrenget karakter. Det golde steinlandskapet gir plass til grønt og frodig terreng – reinlav, myrull og lyng dekker bakken. Himmelen er blå, og det er vindstille. Det knaser tørt under fjellskoa. Solstrålene bryter gjennom myrulla, og det føles som å gå rett inn i et postkort. Jeg angrer ikke på at jeg la om ruta. Pakket og klar. Ny runde i ura. Terrenget blir mer grønt og frodig. Det føles som alt dette er mitt og bare mitt.Idyll ved Langtjønna.Ut på ettermiddagen når jeg Langtjønna og finner en perfekt teltplass ute på et nes – flatt, lunt og med vannet rett utenfor åpningen. Etter en sen lunsj planlegger jeg å fiske rundt hele vannet. Dette blir en kveld jeg aldri kommer til å glemme. Jeg kaster i en vid vifteformasjon. Igjen og igjen. Etter hvert glir jeg inn i en transe. Bekymringer og tanker kastes ut med sluken. Hodet tømmes. Jeg sanser bare. Jeg tar inn varmen, solen og stillheten. Lytter til vakende ørret som forsiktig plasker i vannskorpen. Jeg nyter det grønne rundt meg, myk lyng under føttene og fjærmyggens summing rundt hodet. Alt er stille. Ikke et vindkast. Slike forhold er sjeldne på høyfjellet. Helt stille kveld.Fisken biter.Det napper godt i Langtjønna – fisk etter fisk finner veien opp på land. Den største veier kanskje seks hekto. Noen er litt tynne, så her bør det nok fiskes mer for å tynne ut bestanden. Men jeg klager ikke – det er skikkelig kjekt når det er så mye liv i vannet. Hit skal jeg ta med barna på neste familietur. Men da må de jaggu bære sekken sin selv! Den eneste bekymringen som sniker seg inn før jeg kryper til køys, er hvordan det har gått med Brann i kveldens Europaliga-kvalik. Ingen dekning her ute, så jeg får smøre meg med tålmodighet og vente til jeg kommer hjem. Men når det er det største problemet jeg har akkurat nå, kan jeg ikke klage. Heia Brann! Perfekt leirplass. Litt tynn fisk i Langtjønna? Solen går ned bak fjellet og det er på tide å si god natt.Overdose av endorfiner.Neste morgen våkner jeg til sol og stillhet. Et iskaldt bad river meg ut av dvalen. Jeg legger meg i lyngen og lar sola tørke kroppen. Jeg håper ingen kommer forbi akkurat nå – det hadde blitt et sjokk. For oss begge. Jeg kjenner på en overdose av endorfiner. For en tur! Alt samles i ei mental bok – bilder, lyder, lukter. Øyeblikk jeg kan hente fram en vinterkveld med ei kald pils. Eller når jeg møter motgang. Blir lei. Lengter hjem til fjellet. Alt handler om det nære. Her og nå. Jeg er her. Hjemme. Fri. Jeg unner alle jeg er glad i – og alle jeg kjenner, og ikke kjenner – å oppleve dette. Dette er min lykkepille på blå resept. Skulle nesten tro jeg hadde tatt psykedeliske rusmidler. Men det sterkeste jeg har med meg, er koffein og snus. (Ikke si det til noen.) Kanskje er kaffien litt for sterk? Morgenbad. Morgenidyll!Svarthammerholet!Langtjønna har vært en opptur fra første stund, men nå bryter jeg leir og setter kurs mot neste kryss på kartet. Neste stopp er Svarthammerholet – som, interessant nok, ikke bare er ett vann, men tre. Ett tilhører visst Sunndal fjellstyre og de to andre Lesja – eller kanskje omvendt? Jeg vet ikke. Informasjonen er tynn, og jeg aner ikke engang om det finnes fisk her. Etter noen timers bedagelig trasking er jeg framme. Som så mange ganger før er det en tålmodighetsprøve å finne teltplass – stein overalt. Etter mye om og men finner jeg et egnet sted opp i terrenget. Herfra har jeg panoramautsikt over vannflata – full oversikt. Ørreten kan ikke engang slippe en fjert uten at jeg legger merke til det. Utpå kvelden tar jeg en runde med stanga. Noen napp blir det, så fisk finnes – men størrelsen er fortsatt et mysterium. Etter hvert blåser det opp, og jeg kryper ned i soveposen med boka. Der oppe ligger neste "kryss". Skjellbreitjønna. Ny leir er etablert! Vindfull natt og flytting.Jeg ligger i teltet og kjenner vinden rive i duken. Regnet trommer brutalt, men jeg koser meg – tørr og varm, med bok og kaffe. Selv om det bare er morgengry, har dagen allerede vært innholdsrik. Jeg har flyttet leir to ganger i løpet av de siste par timene. I natt blåste det kraftig opp. Vinden rev så hardt at pluggene løsnet, og et øyeblikk var jeg sikker på at teltet skulle lette. Det føltes ikke trygt å bli værende. Første forsøk på ny teltplass ble en fiasko – vinden sto rett på. Jeg pakket sammen igjen og ruslet videre på jakt etter trygg grunn. Andre forsøk gir full klaff – lenger nede i lia, ti minutters gange fra vannet. Nå står teltet trygt bak en morenerygg som tar av for vindkastene. En sterk kontrast til for bare noen timer siden. En hektisk start på dagen, får vi si! Vinden tar så sterkt at pluggene løsner. Kunne ikke bli værende her heller. På andre forsøk ble det bingo!Turkompis.Husker du han? Han med den imaginære hånlige latteren da jeg ikke fikk fisk. Ingen fornærmelse, Jan Erik. Vi har en løs avtale om å møtes omtrent her, omtrent i dag. Med været som det er, tviler jeg på at han faktisk dukker opp. Men der tar jeg feil. Utpå dagen får jeg øye på en skikkelse som kjemper seg oppover i motvind og pøsregn. Det kan ikke være noen andre. «I he gode nyhete!» sier han idet han rekker fram lanken. Vi klasker sammen nevene i en ungdommelig high five. «Vinden ska roe se, og sola kjæm tebake i mårå.» Må være en av de få gangene jeg blir genuint glad for å høre romsdalsdialekt. Snakk om å få en innsprøytning rett i åra! Det er utrolig kjekt å få noen dager på fisketur med Jan Erik igjen – nesten nøyaktig ett år siden sist. Det betyr mye kaffe, fisking og skitprat. Etter flere dager alene er det godt å prate med noen andre enn seg selv. At han har med seg bedre vær i sekken, er en solid opptur etter gårsdagens styr. Sist, men ikke minst: han kommer med flere gode nyheter – Brann er kvalifisert til Europaligaen! Selv om det er godt med pause fra sivilisasjonen, er jeg ikke mer komplisert enn at en Brannyhet tas imot med begeistring og åpne armer. Nå venter to dager med fullt fokus på fisket. Besøket er på plass! Kaffi og skitpreik er obligatorisk.The same old story!Det er rart hvordan noen historier har en tendens til å gjenta seg. Utpå kvelden, når vinden endelig roer seg, tar vi en fiskerunde. Og – som så mange ganger før – er det selvfølgelig Jan Erik som trekker det lengste strået: to fine halvkilosfisk på land, selv om den ene er litt skrinn. Jeg? Jeg ender opp med to napp, floke på snøret, null fisk – og en knekk i selvbildet som bare dobbel dose snus og en stor kopp ingefærte kan bøte på. Er det dette som kalles déjà vu? Sent på kvelden stilner det helt. Vi sitter ute med varm kakao mens mørket siger nedover dalen. Det klarner opp, og kvelden topper seg med en storslått stjernehimmel – det jeg, i all beskjedenhet, vil kalle en ti av ti-kveld. Selv om du kan le hånlig: det er kjekt å ha deg på besøk, Jan Erik. Din kødd! Jan Erik i aksjon! Snakk om å være frekk! Mørket legger seg og vi er ferdig med fisket for i dag. Siste kast.Dagen etter prøver vi igjen – med fornyet optimisme og pågangsmot. Men fjellet har bestemt seg, og han er en sta jævel: Vi fisker fra morgen til kveld, uten et eneste napp. Litt rart, egentlig. Forholdene er jo perfekte – et lite vinddrag fra sør, passe temperatur og klar luft. Men det er nettopp dette som gjør fjellfiske så fascinerende: det er umulig å bli klok på. Av og til vil bare fisken ikke bite, uansett forhold eller hva du prøver. Helt dødt. Jeg kunne fort tenkt at de to øverste vannene her oppe er fisketomme – og kanskje er de det? Én ting er sikkert: Jeg har i hvert fall ikke blitt noe klokere på området. Jeg kan ikke konkludere med noe som helst – annet enn at jeg skal tilbake og prøve igjen. Det er helt sikkert. Men det gjør egentlig ikke så mye. For det handler ikke bare om fisk. Det handler også om alt som skjer mellom kastene. Det er i hvert fall det jeg prøver å overbevise meg selv om når fangsten uteblir. Siden matlageret begynner å bli slunkent, blir kveldsmaten potetmos som hovedrett – uten tilbehør. Kanskje ikke den mest kulinariske opplevelsen jeg har hatt, men den gjør jobben. Nye muligheter! Finnes det fisk her? Det gjelder å sette pris på det som skjer mellom kasta. Lite menneske i storslått natur.Farvel til fjellet – for denne gangNeste morgen rusler vi hjemover. Jan Erik går først, jeg noen meter bak. Det passer meg fint – da får jeg tid til å reflektere over dagene som ligger bak. Det er nesten utrolig hva ei uke på fjellet gjør med meg. Som om brikkene faller på plass, og jeg igjen er klar for veien videre. Følelsen av å være oppdager. Eventyrer. Å se nye landskap, nye fiskevann og elveoser, nye linjer i terrenget jeg kan følge. Jeg tror det ligger dypt i oss mennesker – denne dragningen mot naturen. At den er nødvendig for balanse og velvære. Naturen gir oss noe grunnleggende: ro, perspektiv og en påminnelse om at vi er en del av noe større enn oss selv. Dessverre svekkes den tilknytningen for mange. Verden går stadig fortere. Teknologien pumper inn informasjon, og kravene til effektivitet og prestasjon fyller dagene. Vi får sjelden tid til å senke skuldrene, lytte til stillheten – og bare være til stede. Men når vi klarer det, skjer det noe. En dyp indre ro, en mental nullstilling som gir ny energi og nye perspektiver. Det er som om naturen åpner en dør inn til en del av oss selv vi har glemt. Jeg håper på flere turer. Lengre turer. Nå mangler bare lottogevinsten – så kan jeg bli fjellfant på heltid. Drømmen lever. Inntil da pakker jeg sekken når sjansen byr seg – og prøver igjen på storørreten. Shallabais! Se hele artikkelen

Kan anbefale Bergens Rabot light down jacket, brukt min snart ett års tid og er kjempefornøyd med jakken. Normal passform, har en i xl og en i xxl alt etter hvor mye jeg ønsker å ha under og hvor kaldt det er ute:) https://www.bergans.com/no/p/3348-rabot-light-down-jacket-hood-men/24164#cat=373844715

Kan nok være lurt å sette forteltet mot vinden om det regner og blåser. Forøvrig bruker jeg samme triks med gåstaver på mitt telt også, og det hindrer i stor grad kontakt mellom dukene. Har faktisk hatt full kontakt i skikkelig regnvær også, uten at jeg er blitt våt av den grunn. Jeg konkluderte med at duken er tett og at det er eventuell kondens man blir våt av (ikke sikkert at dette er riktig dog 😜)

Jeg bruker denne bioetanolen fra Biltema på Trangia spritbrenner; Billig, fungerer bra og minimalt med sot/belegg; Det eneste negative jeg har lagt merke til er at det etter en tid legger seg litt brun gugge i selve spritbrenneren, men dette kan lett gjøres rent.

Det som gjør den driftsikker er enkelheten, det er minimalt med deler som kan gå i stykker på selve brenneren. Dette er på "bekostning" av at den bråker som et jetfly, og har i prinsippet en innstilling på flammen, og det er fullt. Det er ingen bevegelige deler på brenneren i bruk, eneste delen som ikke sitter fast er "shaker nåla", det er en rensenål som skrangler rundt inne i dysa og renser denne når den rister rundt i sekken. I slangen er det en tykk rensewire, ved å dra denne ut og inn renses drivstofftilførselen fra koblingen og helt inn i kammeret der rensenåla sitter. Blir alt tett kan du spraye WD40 inni og la det stå litt, så løsner det og du kan kjøre videre. Brenneren fungerer også uten rensenåla, så skjer det noe med den, kan du kjøre uten. Flammesprederen er vid, så det er minimalt med mulighet for at drivstoff på "avveie" ut av dysa ikke treffer den så det ikke blir "knust" og brenner med jet-flamme (minimal risiko for flammehav om noe tetter seg). Forvarmingsrøret er tykt så det har mye masse, dette forvarmer drivstoffet mer effektivt. Alt dette gjør at den i prinsippet brenner alle typer drivstoff som fordamper når det blir varmet opp. Forutsetningen er et det ikke inneholder partikler som kan sette seg fast i drivstoffslangen eller dysa. (Dette ordnes ved å i verste fall sile drivstoffet). MEN, dårlig drivstoff brenner ikke nødvendigvis uten skadelige avgasser, så det bør isåfall gjøres "out in the open". Uansett drivstoff eller brenner, så må det være tilstrekkelig med lufting på grunn av CO faren. Det som kan gå i stykker er pumpa. Her sitter tetningen i koblingen mellom brenner og pumpe, reguleringsrattet og pumpe/nrv-ventilen. Den nyeste MSR pumpa er driftsikker, men ikke idiotsikker, og av plast. Så pumpa må vedlikeholdes gjevnlig. Pumpen kan også ha "lakkerte" O-ringer, så en ny en bør demonteres og eventuell lakk fjernes før bruk. Skal brenneren brukes når det er grisekaldt, finnes det en "artic" variant av pumpa, der pakningene er beregnet for bruk i streng kulde (blå krans mot flasken). Så en eller flere pumper i reserve kan være nyttig. Ser du på reservedel settet, er de fleste delene til pumpa. På grunn av skrumekanismen mellom pumpe og flaske, og det faktum at det bør være flens på tuten, kan enkelte "non MSR" flasker tette dårlig. Så bruk MSR flaske. Siste versjon har slange, denne er kort og stiv, wiren inni gjør den også stivere. Frem til 2004 hadde den stivt rør (XGK II). I den er røret i ett helt stykke fra enden som dyttes inn i pumpa, via forvarmings-loop'en og helt dit der dysa skrues fast i brennerklokka. Uansett så må du kjøre over den for å ødelegge noe. Det finnes noen katastrofalt dårlige MSR pumper av tidligere generasjoner, så går du for brukt, oppgrader uansett til siste versjon pumpe. Så all enkelheten er det som gjør den driftsikker, men dette gjør den mindre fleksibel til generelt turbruk. Det den gjør best, er å smelte snø og koke vann. De brennerene som har absolutt ett minimum av deler (untatt vedovn og sprit) er Svea 123 og Optimus 8. På disse er spindelen som justere flammen eneste bevegelige del. På nyere versjoner (Svea 123R og 8R), er det en ekstra del..det er rensenåla som betjenes via spindelen. Disse går kun på bensin (renset/akrylat). Konklusjonen er nok denne: MSR XGK EX er den beste brenneren, til sitt bruk.. Avhengig av bruk, finnes det andre alternativer som har større bruksområde, dvs kan reguleres bedre og bråker kanskje mindre. Uansett så er driftsikkerheten som på alt annet, avhengig av at ting blir vedlikeholdt. Å gjøre seg kjent med og vedlikeholde en brenner, er vel så viktig som hvordan den er konstruert.