Vinnerliste

Ut i Trysil's skoger helgen som var på jakt etter skogsfugl. Fint med frost i bakken så det ikke ble så altfor vått! Snøen kom først i gode mengder på søndagen.

To netter i samme leir i nærområdet. Temperaturer på 12-20 kuldegrader. Gikk fem timer på fuglejakt med rifla på ryggen, først i skogen og så på fjellet, men kom tomhendt tilbake til leir hvor hundene lå og dorsket. Unghunden er blitt habil pulktrekker. Valpen skal få prøve seg snart. Gamlemor virker glad for å slippe denslags.

Første tur på fem uker, endelig! Var meldt fint på lørdag, og det ble stjernekart og såvidt frost. Ikke fullt så trivelig vær å dra hjem i i dag, men angrer selvsagt ikke på at jeg dro. Godt å komme hjem til varm dusj og tørre klær. Som vanlig gikk turen innover fra Maridalen. Vanligvis er det mange syklister i Maridalen i helgen, men i dag så jeg ingen, skjønner ikke helt hvorfor...

Vinterstemning fra Skoganvarre, Finnmark. 3 reinsdyr var de eneste som hadde rukket gjennom pudderet før vi kom med ski og pulk...

På vidda er stillheten en av de fastboende, og i dag går jeg ut for å håndhilse på den. Jeg lar den føre meg hvor den vil; reker hit og dit uten mål og mening, bare for å se hva som hender.

Takk til alle som svarte! Jeg bestemte meg til å lære nedkjøring på den tryggeste måte så fikk jeg bakkeski/alpinski. I dag var det den første gang på bakken siden jeg var et barn! De på Jølster skisenter hadde en liten del åpent i dag. Jeg hadde veldig lave forventninger men det gikk kjempebra. Ved de første kjøringene var det ikke så bra, men en snill fyr så på meg og ga meg noen forslag, deretter var det mye bedre og jeg fikk mer og mer kontroll på skia. Jeg begynte med ´pizza´ posisjon og masse sakte svinger, og litt etter litt blir jeg raskere og etter fire timer var jeg på min første ´parallell´ skikjøring. Jeg tror at den her er veien. Jeg skal fortsatt å bruke fjellski for å vandring og samtidig jeg skal fortsatt å øke skiferdighetene mine på bakken med bakkeski. Ha en fin dag!

Har gått opp fra Heavvojohka til Bosmiidjavrrit. Fulgte ruta over Leassucearru som anbefalt i tidligere innlegg. Krysset Bosmiidjohka halveis og og gikk nord for elva siste del. Dette var en grei rute å gå. Padlet ned Bosmiidjohka seinere, og stømmen er såpass sterk hele veien at det vil være håpløst å padle motstrøms. Legger ved en link til flickr, usikker på om den virker. Jeg må høyreklikke og "åpne i ny fane". Det første bildet i albumet inneholder en link til GPS spor i Google Maps. Opp Anar

Jeg vil gjerne få presisere dette med "har du mange bilder" - prøv å hold deg til et bilde eller to. For mer info:

Kjøpte null turutstyr på svart something tilbud i år. Pleier vel stort sett å havne noe i handlevogna på denne tida av året, men i år kunne jeg ikke komme på noe som mangler i utstyrsboden.

Da har jeg vært på AK sitt meget bra foredrag om rekordforsøket til Sydpolen hos DNT Oslo. Ble nok tilpasset publikumet. Rå og flott prestasjon og turer hvor målet ikke blir nådd- da kan du lære enda mere😇 Tok en del bilder og litt film, og fikk en hyggelig prat med ham i pausa. Lager nok et lite innlegg på bloggen min når jeg får tid. Fikk også slått av en prat med Anders Brenna!

Jeg kjøpte meg visst nytt vanntett kompaktkamera, Olympus TG-7. Ikke vært billigere siden forrige november, og så følger det med gavekort på fotobok som jeg uansett må bestille, og siden jeg bestilte beskyttelsesdeksel så bikket det over en grense sånn at jeg også får gavekort på veggbilde, så ikke veldig langt unna to tusen i gavekort på noe jeg uansett skal ha så ble det jo ikke så dyrt kamera likevel... Enkel matte, som neppe ville gitt bestått på skolen, men fungerer fint i min verden. 😁

Damtjern på Krokskogen nå i kveld 🤩, Tilnærmet helt nedsmeltet, har fin overflate -1 ° og måneskinn! Nesten ikke til å skjønne, men det må ha tørket opp i all vinden. Alle steder jeg gikk/målte var isen farbar. Se iskart.no og Skridsko for mer info. NB: Mye bulder og brak i isen, så den legger på seg. IMG_5994.mov Marmoris.

Hilleberg - The tentmaker

Jeg mener at 5R isoleringsevne er tilstrekkelig i lange baner for all bruk. Hvis man i tillegg supplerer med et tynt, og kanskje bare et halvt skumliggeunderlag i bunn er man enda høyere oppe i isolering. Det er uansett fornuftig som en "idotsikker" backup. På et punkt vil merkbar forskjell i høyere R-verdi bare være marginal. Vekt og volum står høyt hos meg. +200g for noe man kanskje ikke merker forskjell på er mye i min bok. Det med høyde på matten er generelt lite snakket om. Spesielt i sammenligning med innertelthøyde, selv om de to tingene resulterer i akkurat det samme.

Ja, plass. Dels i sekken, dels i teltet. En del telt bli veldigt lave i enden hvis man har liggunderlag som er typ 7-8 cm. Hilleberg Akto er et eksempel, men det finns mange andre som får samme problem.

November Rain - Nothin' lasts forever And we both know hearts can change And it's hard to hold a candle In the cold November rain Det finnes fantastiske forhold for de som tar sjansen på turskøyter i Ringeriksdistriktet - riktig kledd blir det fantastisk opplevelser! På tross av regnværet.😇

Jeg vil si at svaret er Nei! For å oppnå ære, eller æren som AI viser til. Det er gjort forskning på når mennesket i dag oppnår størst glede, endorfin rus eller rush i mangel på norsk ord. Før var det å stå på kanten av stupebrettet, rett før man bikket utfor kanten, eller stod på toppen av et fjell osv det som ga størst uttelling. I dag har det vist seg å være i det man trykker på upload knappen. Man får i dag (skal man tro forskning) samme "rus" av å laste opp en hendelse, eller noe man har gjort, som man før fikk av å utføre det. Det med ære er vel blitt rimelig utvasket med årene! Jeg er sikker på at mange ikke forstår hva ordet faktisk betyr i dag. Jeg tror at dette sykelige behovet for å dele er langt mer komplekst enn det å oppnå ære (ha et godt navn og rykte)

Jeg har heller ikke kjøpt noe. Det jeg hadde på ønskelista var ikke på tilbud. Har blitt mer og mer skeptisk til «svarte dager» 😳

Hvis man først vurderer Akto eller Enan er Abisko Lite 1 et åpenbart alternativ. Jeg synes det virker som om det er bedre løsninger i Fjallraven-teltet (spesielt på lufting!), men at begge to kommer litt til kort på innvendig plass. Om man først har kjent på det gode liv med god plass i et enmannstelt er det vanskelig å gå tilbake. Jeg synes Barents sitt Snota 1 ser vesentlig romsligere ut, uten å gå hardt ut på vekta. Hvis jeg skulle hatt et lettere enmannstelt enn det jeg har i dag (Nortent Vern 1), hadde Snota 1 vært en god kandidat. Men jeg synes ikke vektreduksjon i et enmannstelt gir så mye verdi med mindre vi snakker om VIRKELIG lange turer hvor man skal gå veldig langt over mange dager, og da hadde jeg kanskje heller gått ekte ultralight, ala Durston X-mid eller lignende. Da er det bedre å priortere funksjonalitet utenom vekt (innenfor fornuftige rammer).

Jeg har selv et Unna med innerteltet i mesh og har fått testet det nå i sommer i til dels trasig mye sol/hete. Jeg er veldig fornøyd med luftingen. Du kan åpne opp hele fronten i "gapahukmodus", samt løfte opp bakenden, så ligger du nesten bare i et nettingtelt i skyggen. Det finnes andre telt som er fine i sommerheten, men dette er det beste "kompromisset" jeg har hatt til nå med "noe som tåler grusom hete, men samtidig er pålitelig hvis det blir drittvær i høyfjellet". Var på Grønland i August og fikk 3 døgn med kraftig vind, regn og snø. Jeg kjedet meg fælt, men holdt meg tørr og varm i teltet. Ytterteltet er ikke rare greia, men dette er jo en bevisst tradeoff man gjør sekk og utstyr får fin plass i innertelt når man er alene (jeg ville aldri vurdert det til 2 mann) Jeg har faktisk bare mesh-innerteltet, så hvis noen har et ordinært Unna-innertelt liggende, så er jeg interessert i å kjøpe det til bruk på vinterturer.

Jeg har Unna, har hatt Soulo, og har også hatt Niak (lettere versjon av Unna). Det høres ut som du trenger et allround-telt for tresesongsbruk. Av de du foreslår hadde jeg utelukket Soulo. Det er et fantastisk bra telt, men jeg synes det ideelle bruksområdet er litt smalt. Det er et bomberom. Men til normale fjellturer vår-sommer-høst er det stort sett overkill. Unna gir mye bedre plass innvendig og er raskere å slå opp, samtidig som det veier mindre og fortsatt funker fint til lettere vinterbruk. I den typen vær hvor man heller vil ha Soulo enn Unna så synes jeg uansett Soulo gir litt liten plass innendørs. Da snakker vi gjerne høyfjellet vinterstid og man skal ha plass til å smelte snø og lage mat inne og man har en stor vintersovepose. Rogen er mer begrenset som rent barmarkstelt, ettersom det har ventilasjon nede ved bakken. Puddersnø vil blåse rett inn. Det blir nok også mer trekkfullt på senhøstturer når gradestokken kryper godt under null. Unna bruker du fint hele året. Med din størrelse gir det et hav av plass. Jeg er 176 og kan fint dele mitt med stor hund vinterstid. Det er kun i høyfjellet på vinteren jeg synes Unna kommer til kort, fordi jeg ønsker bedre plass. Edit: Kan føye til at jeg bor i Nordland og drar mye i områdene du planlegger turer til.

Til sånne type turar som Josten synes eg både Gamme og Nansen er gode alternativ. Eg har ein del mil med båe, inkludert nokre runder på/langs/over Josten og synes det funkar godt. Eg held eigentleg ein knapp på Nansen, men tenkjer at Gamme kanskje supplerer skiparken din eit hakk betre.

Jeg synes det er moro å kjøpe og selge litt brukte telt på finn. Jeg har hatt tre telt fra Helsport (som har mange av de samme løsningene som Barents), to fra Fjällräven, fem fra Hilleberg, ett fra Tarptent og ett fea Tentipi. Jeg er ikke i tvil om at Hilleberg jevnt over har bedre gjennomtenkte løsninger og design. Det betyr på ingen måte at de andre teltprodusentene i toppsjiktet lager dårlige telt - tvert om. Jeg er ikke veldig begeistret for disse ettstangsteltene (selv om Snota forsåvidt har to). De er gjerne kresne på plasseringen fordi de krever mange plugger for å stå stramt, man får gjerne store flater som blafrer mye i vind og takhøyden er så som så der teltene skrår helt ned i bakken. Av de du foreslår hadde jeg valgt Akto, fordi jeg har en preferanse for Hilleberg og fordi de rette veggene i endene vil gi bedre romfølelse. Kan ellers støtte meg på at Unna er et fantastisk telt, men til 3-sesongsbruk har du Niak. Det ligner veldig, men har ventilasjon nede ved bakken og litt tynnere materialer. Sammenlignet med 1-stangsteltene får du et hav av plass, et mer plasseringsvennlig telt som trolig blafrer mindre i vind. Vekta på 1,7 kg er hyggelig å bære

Ørret og Ørretfiske av Tore Qvenlid ble hentet på biblioteket i dag. Litt å lese på i helga.

Jeg har et Exped Downmat 7 dlx (tror det er det samme som Exped Duna 6R LW?) som jeg har brukt sommer som vinter i 16 år. Jeg har aldri opplevd noe problem med at det har blitt for varmt, og for så vidt heller ikke at det har blitt for kaldt. Jeg har brukt dette i mellom -25°C til + 25°C. På det kaldeste har jeg brukt det i kombinasjon med Bamse. Har ikke turt å ta sjansen på å kun bruke oppblåsbart underlag i den kulda, og det ville vært helt uavhengig av 5R eller 8R. Begge kan punktere. I mine øyne handler det om vekt og pris, og hvilken versjon du skal ha. Jeg vil anbefale en W(ide) utgave, kanskje MW, avhengig av hvor lang du er. Og så vet jeg ikke nå, men da jeg kjøpte mitt, var det en gjengs oppfatning av at du lå mer komfortabelt på en Downmat 9 enn 7. Dette fordi man kunne fylle litt mindre luft i underlaget, uten å være borti bakken.

Nå kjenner jeg ikke til Pinnacle og eventuelle begrensninger i programmet, men jeg kjenner veldig godt til hva en underdimensjonert PC eller Mac kan slite med når det kommer til videofiler. Spesielt da om du tar opp i HVEC format, som er H.265 også kjent som high efficiency filer. Det er en codec som er ganske resurskrevende å decode når man skal ha klippet på tidslinjen og redigere det. Det er flere måter man kan løse dette på, men siden du er såpass dårlig på data er det vanskelig for meg å forklare enkelt gjennom en forumpost. Men det du kan prøve først er proxy. Skape små enkle filer i proxy format som du jobber med på tidslinjen, så slipper du å bruke unødvendig med resurser på arbeidet, da er det bare eksporteringen som tar tid. Jeg tror faktisk det er egne proxy settinger i Osmo Action camera. Som lagres på minnekortet. Som du egentlig ser når du ser igjen filmene dine på kamera. Det er ikke full 4K, det er en ørliten proxy fil.

Det er fortsatt bittelitt motstand igjen mot komplett vinter her nord:

Da er turskøytesesong kommet til mitt nærområde som er rundt Hønefoss🤩 NVE Isvarslingas ukevarsel er et bra sted å begynne! Jeg er isobservatør og godkjent turleder på turskøyter i flere foreninger. Det hadde snødd hjemme og i Nordmarka, men nesten ikke noe på Holleia. Magisk flott is Tykk nok for de med kompetanse. Det er ikke tur uten bål og ostesmørbrød 🥳 Rare striper i isen Isroser dji_fly_20251122_121418_0007_1763826695527_video_beautify.mov Hvordan vi sjekker isen med isstaven. IMG_5506.mov Sjekk av isen ved å bruke et ben og tyngden din! IMG_5511.mov Her er lyden viktig, noen har bedre skøyteteknikk enn andre😇. God hørsel er viktig når det kommer til den nye stålisen, den synger i ulike toner avhengig av tykkelsen. att.fJLZFg64RTzUprkFpfrVr1SbJzwW8cQ3r-sPDoXIdA4.mp4 Artig kanal

Ikke ofte jeg har tid til bilder lenger (3-åring), men i dag når vi var ute på tur og lagde mat på bål, kom denne rakkeren ut av intet og tok en ostebit når jeg satt med kameraet. At dette ble tatt med manuell fokus på en makro-linse må nevnes. 😅 SOOC- rett ut av kamera jpg dette.

Det er riktignok et veldig smalt tema, men jeg vil kommentere likevel. Jeg har to av flaskene du listet opp ovenfor, og vektene er nesten identiske med vektene du har oppgitt, nemlig: Primus 0,6L (uten kork): 131,5g Primus 0,35L (uten kork): 86,65g Jeg har ikke Trangia 0,6L drivstoffflasken, men jeg har en 0,6L flaske laget av SIGG, selv om jeg bare har brukt den til drikkevann, aldri til drivstoff. Vekten uten kork er 91,35g, så den er veldig lik din Trangia-flaske. Jeg mistenker derfor at Trangia-drivstoffflasken faktisk ble laget av SIGG. Du kan teste dette selv ved å finne en butikk som har 0,6L SIGG-flasken og ta med Trangia-flasken din til butikken for en side-ved-side-sammenligning. Merk at SIGG-flaskene bulker veldig lett, mens Primus-flaskene ikke gjør det. SIGG lager en 0,35-liters flaske, men den er ment som en drikkeflaske for barn, og jeg aner ikke om den er kompatibel med Primus Ergo-pumpen. Igjen, du må finne en butikk som selger den og sjekke kompatibiliteten selv. https://sigg.ch/products/kinder-trinkflasche-miracle-kids?_pos=1&_fid=58bc0fa94&_ss=c&variant=49804091130202 Den lille MSR-flasken, som har en litt større kapasitet enn den lille Primus (325 ml, sammenlignet med 300 ml), veier 88,35 g uten kork, så nesten nøyaktig det samme som Primus. Men hvis jeg husker riktig, var lekkasjen umiddelbart åpenbar da jeg prøvde den med Primus-pumpen. Når det gjelder å forbrenne bensin, er sikkerhet langt viktigere enn å spare noen få gram i vekt. Det står i Bibelen: «Gi keiseren det keiserens er, og Gud det Guds er.» Jeg tror de mener med det at man bør bruke MSR-flasker med MSR-pumper, og Primus-flasker med Primus-pumper.

Kjøpte ikke primus omnilite ti «kit» selv om det viser seg at jeg får en god pris, 2000, gjennom jobben. Jeg har to msr-brennere fra før. Selv om det hadde vært «digg» å lette 150 gram så får jeg vente til msr-brennerne tar kvelden. (Jeg tar nok kvelden før dem. Ikke at jeg merker 150 gram mindre i pulken uansett)

Ikke at jeg har noe tips uansett, men det hjelper sikkert å skrive hvilket Nikon kamera / objektiv-fatning du har. Jeg skulle gjerne laget mer video selv, for det er ingen tvil om at man kan lage historier på en annen- og ofte mer fengende måte, men synes arbeidsflyt, lagringsbehov og utstyrsmengde er overveldende nok for foto.

Enig med romfølelse, men pakke volum er svært lite på mit abisko lite 1 og så længe jeg stadig kan tage klæder af og på i inderteltet så foretrækker jeg den lille pak volum. Hvad der skal erstatte det når kroppen bliver ældre og stivere må tiden vise

Skal du jobbe med 4K filer på den maskina der, MÅ du lære deg å redigere med proxy filer.

Skriver under på Barents Stetind 2, et knalltelt. Barents Snota + tarp er også en alternativ løsning.

https://www.xxl.no/helsport-rago-pro-down-x-trem-vinterdunpose-rod/p/1160435_1_Style?gtmProductListName=personalized 3999 kr nå, trur det er vanskelig å finne bedre vintersovepose for den prisen.

Kjenner jeg blir matt av informasjon rundt R - verdi på ligge underlag, samt hvilke temperatur som passer til hvert ligge underlag. Prinsipielt kan du bruke egnet ligge underlag for både vinteren og på sommeren i Norge. Tenker at R-verdi kan være litt lurt å tenke på om du skal campere i litt varme strøk enn i Norge. Ligge underlag med lav R verdi kan være greit om det er glovarmt om natta Men, personlig hater jeg mer å campe når det er varmt, type over 18 grader enn å campe når det er under minus 20. Har ikke peiling på hvilke R verdi mitt oppblåsbare ligge underlag som jeg bruker på vinteren. Men av gammel vane, så har ekstra skum underlag, både sommer og vinter. Sommeren får å ha under og for å ha over på vinteren. Jeg mener at Exped flex ligge underlag bør være det første "friluftsutstyret" man anskaffer seg og henge fast på sekken om enten drar på langtur eller på dagstur. Det jeg kjøpte for 8-10 årsiden kom med gult overside og sølvfolie variant på den andre siden. Denne holder på varmen! og er digg å ha med selv på dagsturer i surt og kaldt vær. Så ser jeg f&!n meg at Exped flex kommer med ørten varianter og temperatur verdier.... Men Exped flex matta jeg har er bombe sikker, så lenge bikkja ikke tygger den, eller jeg uheldig med øksa eller kniven.

Skal definitivt testes ut i vinter. Men er det grei plass til noen tyne liners i disse? Tenkte å ikke gi et lite tips om gode og billige arbeids hansker for kaldt vær, da disse ikke alltid er så enkel å få tak i. Men må nesten legge dette ut i denne tråden https://www.europris.no/p-arbeidshansker-str-8-skinn-classic-winter-195928 Kjøpte ett par snart nøyaktig ett år siden. Disse har funka kjempe bra i kaldt vær. Når er jeg nokså varm på fingrene og henda, men disse har funka kjempe bra for meg ned mot -20 i høg aktivitet. Disse blir også brukt mye og daglig i hundegården når det er kaldt vær. Skinnet er solid og ikke fått hull enda. Disse blir tørka og behandlet på like linje som dyre hansker til 1000 kr. Termofleecen på innsida av hanskene mine er nok ikke like varm i dag som da de var ny, men disse har funka fint siste uke med temp ned mot -15 Synes markedet for arbeids hansker og de som er laga for kaldt vær er mye bedre enn det du får på sportsbutikken. Har helt slutta å kjøpe hansker fra kjente merker. Du få bedre hansker til halve prisen ved å gå inn arbeidstøy/vernetøy avdeling på div, andre butikker.

Link til NRK

Ny dag, og fikk muligheten til å ta en skøytetur på Tyrifjorden. Ble en fin solnedgang Klar is Denne har gjort sitt.. Selvlysende alger IMG_3275.mov Litt filmer IMG_5717.mov IMG_5711.mov IMG_5693.mov

Vennene dine har nok et poeng i at du får mer igjen for skikjøring på topptur etter at du har terpet på teknikk i anlegg. Mye mer, faktisk. Jeg vil i tillegg anbefale deg både å betale for noen timer med skiinstruktør, og å anskaffe deg stive bakkestøvler og carvingski i tillegg til toppturutstyret. Men.... Selvfølgelig MÅ du jo ikke dette. Det kommer jo helt ann på anbisjonene dine og hva du vil oppnå med turen. Fjellheimen har i flere år nå vært stappfull med dyrt lettvektsutsyr og elendig skiteknikk. Hvis det viktigste for deg bare er å være ute eller komme deg på toppen og få utsikt, er det jo ikke noe krise om du må sikk-sakke deg ned en fjellside med sure lår. Det er jo akkurat det samme som er gjort med fjellski i uminnelige tider. Det er også verdt å merke seg at videoene med pudderkjøring i strålende solskinn ikke nødvendigvis er representative, iallefall ikk for oss som bor på Østlandet med fullbooket kalender fem av sju dager i uka. Det er mer vanlig med kartong (gjennomslagsskare), is, fokkskavler, oppkjørt snø, vind, tåke eller en kombinasjon av disse. Det er kanskje litt bortkastet å vente to år med å dra på topptur hvis du uansett ikke får prima forhold. Jeg stemmer også med i anbefalingen om å tone topp-delen i topptur litt ned. Man må ikke på død og liv gå 1000 høydemeter og kjøre bratt terreng for å få glede av toppturutstyr. Hvis du ønsker å få best mulig skikjøring i månedene før vårsola begynner å steke, er det også ofte slik at du finner best snø fra 50 meter over skoggrensa til 150 meter under den.

Skredkurs kan anbefales! Som fersking på området selv har jeg nå en del mer forutsetninger for å dra på ev. topptur selv etter et sånt kurs. Nå er jeg mye rundt i fjellet på fjellski på vinterstid uansett, men å lære mer om hvordan snø oppfører seg er veldig nyttig, i tillegg til at den praktiske delen av disse type kursene er relativt snille, uten høye forventninger til ferdigheter. Fra totalt fersking på alpint-ski i skisenter for bare noen år siden må jeg nevne at jeg sannsynligvis hadde vært helt håpløs på skredkurs-turene vi gikk uten den erfaringen fra før. Å lære å stå på ski nedover som voksen er ikke så lett uten å investere litt tid i det, og det er kanskje enklest med et sesongkort i et skianlegg nære der man bor, så man får mengdetreningen.

Helt enig med @torese Det er ingen ulempe å stå litt i bakken for å få litt feeling. Men det er fullt mulig å finne turer som det går helt fint å gå med vanlige fjellski og som har toppturpreg. De fleste av dagens toppturer er gjort på betydelig enklere utstyr enn det vi har idag. Jeg ville ha kjøpt meg det nødvendige av sikkerthetsutstyr og så leita litt etter fjorårsmodeller, brukt og outlet for ski osv. Og så er det bare å komme seg ut på tur etter hvilket nivå man har. Det kan være en ide å kjøpe seg et korttidsabonement på friflyt.no. Der har de beskrivelser av turer i alle kategorier i store deler av landet med beskrivelser av blant annet antatt ferdighetsnivå/ turens vanskegrad. Ikke gjør det så vanskelig. Blir du bitt av basillen kommer du til å tilbringe nok tid både i skianlegg og på topptur. God tur.

Ble en siste tur til Lifjell på fredagen, siste toppturen i år vil jeg tippe mtp snøen som er meldt fra nå av… Gikk fra Jønnbu - Øysteinnatten tur / retur, var glatt noen steder ellers bra oppi fjellet. Var rundt -1 nede ved parkeringsplassen når jeg gikk og var -4 på toppen + en del vind som gjorde det kaldere, men fortsatt veldig behagelig. For meg som ikke går på ski, så håper jeg inderlig at vinteren blir kort🙈😁

En praktfull dag i heia – tidlig i november. Turen inn til Blåfjellenden hadde vært bedre enn ventet. Regnet både YR og Storm hadde meldt, holdt seg vekke, og det kom bare noen dråper på kvelden. En tør tur i heia i november, er egentlig en bonustur. Det kan lett være frost om det skinner opp, og det er ofte mange dager med regn i november. Jeg var godt fornøyd første dag på tur. Det blir selvsagt tidlig mørkt. Alt i femtiden er det så pass lite lys at hodelykten må på utendørs. I åtte-tiden på morgenen, begynte det å lysne. Så sent på året når ikke sola ned til hyttene ved Høgaleitet ved Blåfjellenden. Hyttene ligger i skyggen av Grønafjellet, og bare en liten stund – enn så lenge – kommer sola inn vinduene i firetiden. Dagen før hadde vært grå og trist. Morgenen kom med blå himmel og rosa skyer i sørøst. Det var fortsatt rundt ti grader nede i dalen, og sola ville gjøre det varmere der vinden ikke fikk tak. Værmeldingen var klar på at det ville bli bra vær med sol deler av dagen. Det var virkelig kjekt å sitte med frokosten å se sollyset krype langsomt nedover fjellsiden. Det så ut til å bli en skikkelig flott dag, og jeg hadde ingen ting som hastet. Jeg fikk noen flotte timer før jeg pakket og jorde meg klar til en tur mot Hunnedalen. En kald vind fra sør gjorde det litt utrivelig over kantene på min vei sørover. Nå er det noen bakker oppover til å begynne med, og selv om det var skygge, så ble jeg svett. Oppe i høyden fikk jeg sola i ansiktet, og måtte ned med skyggen på lua. Heia lå å badet i sol. Det er ikke mye grønt å se. Det meste er vissent og gulbrunt. Sola gjorde at det meste fikk et gyldent skjær. I sola tørket fjellet opp og det ble til og med litt mindre sorpe. Det ble lett å gå. Det var ikke dagen for å haste over heia. Her var det bare å få med seg mest mulig av en skikkelig flott dag. Jeg stoppet opp noen ganger bare for å se utover. Det ble tatt noen bilder, og de skal bli greie å se på over vinteren. Vinden som hadde gjort det litt kaldt over kantene å vei over heia, forsvant nedover mot Hunnedalen. Nedre Fossebekktjødnet lå speilblankt. En fin dag ble enda flottere. Denne dagen var det spor i sorpa, Andre enn meg var på tur – eller jakt. Jeg hadde ventet å treffe folk som ville inn til hytta for å overnatte. Først nede ved Fossebekken kom det to i mot. De ville innover for en natt, og håpet at været dagen etter ville bli like bra. Litt senere kom to karer og tre hunder i mot. Det var sauefolk som ville inn til Blåfjellenden (gården og ikke STF-hytta) for å lete etter sauer. De manglet fortsatt noen få stykker. Det er ikke alltid ettersankingen går i så flott vær som denne dagen. Nede i Hunnedalen var det helt greit å skifte fra svettevåte klær til tørre. Selv om bilen sto i skyggen – sola når ikke ned her heller, så var det fortsatt 8-9 grader.

Vært lite posting her inne siste halve året, selv om det har blitt en del dagsturer til kjente områder. Har savnet overnattingsturer, og kom meg endelig til Lifjell en tur forrige helg, med utgangspunkt fra Grimås. Det har vært mye dårlig vær de siste helgene, og ukene før denne turen, men denne helgen meldte Yr lett overskyet og sol, så da var det bare å pakke sekken! Men Yr tok feil fant jeg ut av på vei opp fra Grimås. Ble 2t gange i regn. Men var heldig og det ble både oppholds og sol når jeg nærmet meg planlagt teltplass ved Store Holmetjønn. Og glad jeg tok valget med å gå med høye fjellsko, og ikke lave Salomon Speedcross, denne gang, for de fleste som har vært på Lifjell vet det er vått, men denne gangen var det ekstra vått, og mange stier var blitt til små bekker og søledammer. Kun mobilbilder denne gang, selv om det lille turkameraet var med. Men pga fuktig vær, så ble det igjen i sekken. Dag 1 - Lørdag: Startet i greit vær nede på Grimås, men det var lite vind og høy luftfuktighet. Sekken veide 19,5kg. Regn oppe ved Øvre Tvitjønnan - Hadde tidlige søkt ly under et grantre i håp om at det skulle gå fort over. Men det gjorde det ikke, så da ble det å få på seg regnponchoen. Regnponchoen ble nesten like vått på innsiden av ponchoen som på utsiden... Det er slike opplevelser man kan få når man får "dårlig vær" på tur, og det er jaggu verdt det. Og passende at det var her jeg skulle telte også, ved Store Holmetjønn. Brukte ca 2,5t opp hit fra Grimås, med et par pauser og prat med andre turfolk. Teltet er oppe - fikk testet Hilleberg Soulo for første gang. Var det eneste fornuftige teltvalget mitt denne helgen, da jeg vet det kan bli fort værskifte på Lifjell (og Yr ofte tar feil...) Veier kanskje litt mye for noen som solo-telt(2,4kg) men jaggu så enkel og kjapt å sette opp og ta ned, til og med i forhold til Unna, som jeg også har. Mye fisk som vaket, prøvde å fiske, men ikke et eneste tegn til at de var interesert i slukene jeg prøvde utover kvelden... Så litt insekter, men ikke mye - men tok ingen sjanse med tanke på lite vind og at det hadde regnet mye... de få som var der ble ganske innpåslitne. Sen og enkel middag i solnedgangen... Soulo i solnedgang Litt kveldskos Dag 2 - Søndag: Våknet rett før soloppgang, men la meg til å sove litt til, hadde ikke noe planer om å haste noen vei i dag.. slik jeg ofte gjør på tur. Bilen og turen hjem får vente, denne søndagen skulle nytes på Lifjell til det fulle! Morgen fra teltet. Selv om sola skinte på teltet, ble det ikke så varmt innvendig som Unna har blitt tidligere. Kanskje pga kortveggen sto mot sola..?! Men vått, ja ytterduken var våt av kondens både på innsiden og utsiden, men kanskje ikke så rart, så vått det var på bakken. Skotørking i sola, NRK P1 på radio, forsiktig lyd av småbølger som traff land og varm kakao... fjellkos! På vei til bilen, men i feil retning. Gikk fra Store Holmetjønn og opp til Blomtjønneggin og ned eggen man ser rett fram, for å dreie mot venstre og mot Store Tjorbu. Gikk til de mindre vannene mellom Blomtjønneggin og Vesle og Store Tjorbuvatn. Prøvde å fiske, men det var ikke tegn til noe som helst... null fisk! Været skiftet til mørke skyer, så fant meg en fin plass for å ta sen frokost/lunch mens det enda var oppholdsvær. Men heldigvis, selv med mye mørke skyer som passerte rett over, kom det ikke en eneste regndråpe resten av dagen! Ikke noe fisk å få her heller... helt dødt overalt. Hytta ved Vesle Tjorbuvatn: Etter å ha brukt 5 timer på turen tilbake, var det nesten litt kjipt å komme til bilen - Krysser fingrene for at man kunne fått en fin høsttur i telt her igjen snart før sesongen er helt over!

Grov ørret i Sunndalsfjella.En velkomst for spesielt interesserte.Etter det som føles som en evighet i grov steinur, finner jeg omsider en grønn flekk hvor teltet kan stå. Det er ikke lett å finne teltplass her – terrenget er kupert, goldt og vilt. Etter at jeg forlot DNT-stien, har jeg kjempet meg opp gjennom bratt ur med altfor tung sekk. Svetten renner, beina verker – men humøret er på topp. Det er herlig å være på tur igjen. Å bruke kroppen, kjenne forventningene, føle mestringen. Jeg ante ikke at terrenget skulle være så krevende, men nå skjønner jeg hvorfor så få tar turen hit. Det er dette jeg vil ha. Det skal koste litt å komme seg hit. Utsikt nedover Torbudalen. Turen er i gang! Krevende terreng.Sliten fjellfisker!Jeg er ganske kjørt nå – ikke bare fysisk, men også mentalt. Det koster mer enn man tror å bevege seg i dette terrenget. Hvert steg må tas med omhu. Én løs stein, og turen kan være over. Med tung sekk og en kropp som har passert sine glansdager, ville det vært en brå og kjip slutt. Jeg er ikke akkurat lysten på å debutere i sesong tre av Reddet. Sunndalsfjella tok ikke imot meg med åpne armer, men nå er jeg her. De neste syv dagene skal jeg utforske denne nasjonalparken. Jeg vet at flere av vannene huser grov ørret – markert med små kryss på kartet. Og det er mange kryss. Allerede nå, mens jeg speider utover vannet, ser jeg et par grove vak. Et godt tegn. Den røffe velkomsten er glemt. Endelig kan fiskeutstyret lades. Turen er i gang. Bratte partier rundt vannet. Endelig fremme.Hvor er fisken?Dagen har gått forbi uten så mye som et napp. Det blir en tidlig kveld i soveposen. Neste morgen, med kaffekoppen i hånda og sola i teltåpningen, kjenner jeg litt på presset. Skal jeg virkelig kave meg opp hit – og ende uten en eneste fisk? Uaktuelt. Dagens plan: Jeg skal jobbe meg systematisk gjennom tre vann. Det skal fiskes hardt. Jæskla hardt. Og nytes litt underveis. Game on! Morgenstund i teltet. Ett av tre vann som skal utforskes i dag.Stemmer i hodet!Jeg fisker gjennom det første vannet – ikke et napp. Jeg kaver over steinur, tar flere ufrivillige bakkeløp for å nå neste vann. Nye kast. Ny skuffelse. Ikke et napp der heller. Fasiken da! Jeg hører allerede latteren til turkompis Jan Erik – med den forbaska romsdalsdialekten: «Fekk du ikkje fisk der heller? Hahaha!» Jeg vurderer å legge opp. Begynne med drageflyging. Cross-yoga. Hva som helst. Men noe må gjøres. Til slutt går jeg det siste stykket opp til det øverste vannet. Nå er jeg over 1550 moh, og kjenner nesten høydesyken ta meg. Det er helt stille. Vannet ligger krystallklart foran meg. Da hører jeg en annen stemme i hodet. Aner ikke hvor den kommer fra: «Lykke til med å få fisk her, din gjøk!» Man kan bli innlagt på psyk av mindre. Men jeg gir ikke opp. Ikke helt ennå. Det jobbes! Her er det muligheter!Fast fisk!Jeg fisker meg langs østsiden av vannet og kommer til et langt nes som ser lovende ut. Her smalner vannet, og jeg når lett over med kastet. Av erfaring vet jeg at slike plasser ofte har strøm i vannet – perfekte forhold for ørreten som venter på drivende insekter. Jeg knyter på en Aura Flake – en gjenganger på fjellet. Kaster slik at den lander femten centimeter fra land på andre siden, og drar den rykkvis og forsiktig tilbake. Da ser jeg den: en stor ørret følger etter. Jeg stopper et sekund. Sveiver. Pang! Den sitter. Yes! Teori og praksis – endelig hånd i hanske. Fem minutter senere ligger en smellfeit, dausliten fjellørret i håven. Vekten viser 970 gram – men det snakker vi ikke høyt om. Kilosfisk er det åkkesom. Magen er proppfull av fjærmygglarver, og kjøttet er knallrødt. Ren magi! "Kilosfisk" Magen full av fjærmygglarver. Lykkelig fisker.Ketchupeffekten!Ikke lenge etter, som rosinen i baconpølsa, lander jeg en ny ørret på rundt åtte hekto – like rød i kjøttet som den første. Skuldrene senkes. Balansen er tilbake. Middagen er sikret: nærmere en kilo fisk, uten tilbehør. Her jåles det ikke med potetmos eller ris, makan. Jeg blir mett i dag! 800 gram. "Grei" kvailtet. Middag for en enkel fjellfisker.Mysteriet om Storfiskvannet.Det finnes et vann langt inne i Sunndalsfjella som jeg har siklet etter i mange år. Det går rykter om virkelig stor fisk – kanskje det beste vannet i hele nasjonalparken. Fordi det ligger så utilgjengelig til, har jeg aldri kommet meg dit. Vannet har fått et mytisk preg. Men nå er jeg endelig i posisjon til å finne ut av mysteriet. Planen er å gå over et pass på rundt 1700 meter og følge ei stor snøfonn ned til et fjellfiskers drømmevann. Men sånn går det ikke. Jeg står ved starten av stigningen. Ti centimeter nysnø dekker steinura jeg skal følge oppover. Magefølelsen sier med én gang at dette ikke er lurt. Steinur, snø og tung sekk er en kombinasjon som roper trøbbel – særlig når jeg er alene. Av og til må jeg også være kjedelig og fornuftig. Jeg lytter til magefølelsen. Rister av meg skuffelsen. Legger en ny plan. Mysteriet om Storfiskvannet forblir uløst – i hvert fall for nå. Kanskje neste år. Utsikt fra ura – dit og ikke lenger. Noen mysterier får vente.En ny plan.Jeg bryter leir og fortsetter oppdagerferden i Sunndalsfjella. Til morgenkaffen studerer jeg kartet, og en ny plan tar form. Jeg pakker sammen alt pikkpakk og setter kursen lenger inn i fjella. Et skar ser lovende ut på papiret – men først venter nok en runde med grov steinur og krevende navigering. Etter hvert som kilometerne glir unna, endrer terrenget karakter. Det golde steinlandskapet gir plass til grønt og frodig terreng – reinlav, myrull og lyng dekker bakken. Himmelen er blå, og det er vindstille. Det knaser tørt under fjellskoa. Solstrålene bryter gjennom myrulla, og det føles som å gå rett inn i et postkort. Jeg angrer ikke på at jeg la om ruta. Pakket og klar. Ny runde i ura. Terrenget blir mer grønt og frodig. Det føles som alt dette er mitt og bare mitt.Idyll ved Langtjønna.Ut på ettermiddagen når jeg Langtjønna og finner en perfekt teltplass ute på et nes – flatt, lunt og med vannet rett utenfor åpningen. Etter en sen lunsj planlegger jeg å fiske rundt hele vannet. Dette blir en kveld jeg aldri kommer til å glemme. Jeg kaster i en vid vifteformasjon. Igjen og igjen. Etter hvert glir jeg inn i en transe. Bekymringer og tanker kastes ut med sluken. Hodet tømmes. Jeg sanser bare. Jeg tar inn varmen, solen og stillheten. Lytter til vakende ørret som forsiktig plasker i vannskorpen. Jeg nyter det grønne rundt meg, myk lyng under føttene og fjærmyggens summing rundt hodet. Alt er stille. Ikke et vindkast. Slike forhold er sjeldne på høyfjellet. Helt stille kveld.Fisken biter.Det napper godt i Langtjønna – fisk etter fisk finner veien opp på land. Den største veier kanskje seks hekto. Noen er litt tynne, så her bør det nok fiskes mer for å tynne ut bestanden. Men jeg klager ikke – det er skikkelig kjekt når det er så mye liv i vannet. Hit skal jeg ta med barna på neste familietur. Men da må de jaggu bære sekken sin selv! Den eneste bekymringen som sniker seg inn før jeg kryper til køys, er hvordan det har gått med Brann i kveldens Europaliga-kvalik. Ingen dekning her ute, så jeg får smøre meg med tålmodighet og vente til jeg kommer hjem. Men når det er det største problemet jeg har akkurat nå, kan jeg ikke klage. Heia Brann! Perfekt leirplass. Litt tynn fisk i Langtjønna? Solen går ned bak fjellet og det er på tide å si god natt.Overdose av endorfiner.Neste morgen våkner jeg til sol og stillhet. Et iskaldt bad river meg ut av dvalen. Jeg legger meg i lyngen og lar sola tørke kroppen. Jeg håper ingen kommer forbi akkurat nå – det hadde blitt et sjokk. For oss begge. Jeg kjenner på en overdose av endorfiner. For en tur! Alt samles i ei mental bok – bilder, lyder, lukter. Øyeblikk jeg kan hente fram en vinterkveld med ei kald pils. Eller når jeg møter motgang. Blir lei. Lengter hjem til fjellet. Alt handler om det nære. Her og nå. Jeg er her. Hjemme. Fri. Jeg unner alle jeg er glad i – og alle jeg kjenner, og ikke kjenner – å oppleve dette. Dette er min lykkepille på blå resept. Skulle nesten tro jeg hadde tatt psykedeliske rusmidler. Men det sterkeste jeg har med meg, er koffein og snus. (Ikke si det til noen.) Kanskje er kaffien litt for sterk? Morgenbad. Morgenidyll!Svarthammerholet!Langtjønna har vært en opptur fra første stund, men nå bryter jeg leir og setter kurs mot neste kryss på kartet. Neste stopp er Svarthammerholet – som, interessant nok, ikke bare er ett vann, men tre. Ett tilhører visst Sunndal fjellstyre og de to andre Lesja – eller kanskje omvendt? Jeg vet ikke. Informasjonen er tynn, og jeg aner ikke engang om det finnes fisk her. Etter noen timers bedagelig trasking er jeg framme. Som så mange ganger før er det en tålmodighetsprøve å finne teltplass – stein overalt. Etter mye om og men finner jeg et egnet sted opp i terrenget. Herfra har jeg panoramautsikt over vannflata – full oversikt. Ørreten kan ikke engang slippe en fjert uten at jeg legger merke til det. Utpå kvelden tar jeg en runde med stanga. Noen napp blir det, så fisk finnes – men størrelsen er fortsatt et mysterium. Etter hvert blåser det opp, og jeg kryper ned i soveposen med boka. Der oppe ligger neste "kryss". Skjellbreitjønna. Ny leir er etablert! Vindfull natt og flytting.Jeg ligger i teltet og kjenner vinden rive i duken. Regnet trommer brutalt, men jeg koser meg – tørr og varm, med bok og kaffe. Selv om det bare er morgengry, har dagen allerede vært innholdsrik. Jeg har flyttet leir to ganger i løpet av de siste par timene. I natt blåste det kraftig opp. Vinden rev så hardt at pluggene løsnet, og et øyeblikk var jeg sikker på at teltet skulle lette. Det føltes ikke trygt å bli værende. Første forsøk på ny teltplass ble en fiasko – vinden sto rett på. Jeg pakket sammen igjen og ruslet videre på jakt etter trygg grunn. Andre forsøk gir full klaff – lenger nede i lia, ti minutters gange fra vannet. Nå står teltet trygt bak en morenerygg som tar av for vindkastene. En sterk kontrast til for bare noen timer siden. En hektisk start på dagen, får vi si! Vinden tar så sterkt at pluggene løsner. Kunne ikke bli værende her heller. På andre forsøk ble det bingo!Turkompis.Husker du han? Han med den imaginære hånlige latteren da jeg ikke fikk fisk. Ingen fornærmelse, Jan Erik. Vi har en løs avtale om å møtes omtrent her, omtrent i dag. Med været som det er, tviler jeg på at han faktisk dukker opp. Men der tar jeg feil. Utpå dagen får jeg øye på en skikkelse som kjemper seg oppover i motvind og pøsregn. Det kan ikke være noen andre. «I he gode nyhete!» sier han idet han rekker fram lanken. Vi klasker sammen nevene i en ungdommelig high five. «Vinden ska roe se, og sola kjæm tebake i mårå.» Må være en av de få gangene jeg blir genuint glad for å høre romsdalsdialekt. Snakk om å få en innsprøytning rett i åra! Det er utrolig kjekt å få noen dager på fisketur med Jan Erik igjen – nesten nøyaktig ett år siden sist. Det betyr mye kaffe, fisking og skitprat. Etter flere dager alene er det godt å prate med noen andre enn seg selv. At han har med seg bedre vær i sekken, er en solid opptur etter gårsdagens styr. Sist, men ikke minst: han kommer med flere gode nyheter – Brann er kvalifisert til Europaligaen! Selv om det er godt med pause fra sivilisasjonen, er jeg ikke mer komplisert enn at en Brannyhet tas imot med begeistring og åpne armer. Nå venter to dager med fullt fokus på fisket. Besøket er på plass! Kaffi og skitpreik er obligatorisk.The same old story!Det er rart hvordan noen historier har en tendens til å gjenta seg. Utpå kvelden, når vinden endelig roer seg, tar vi en fiskerunde. Og – som så mange ganger før – er det selvfølgelig Jan Erik som trekker det lengste strået: to fine halvkilosfisk på land, selv om den ene er litt skrinn. Jeg? Jeg ender opp med to napp, floke på snøret, null fisk – og en knekk i selvbildet som bare dobbel dose snus og en stor kopp ingefærte kan bøte på. Er det dette som kalles déjà vu? Sent på kvelden stilner det helt. Vi sitter ute med varm kakao mens mørket siger nedover dalen. Det klarner opp, og kvelden topper seg med en storslått stjernehimmel – det jeg, i all beskjedenhet, vil kalle en ti av ti-kveld. Selv om du kan le hånlig: det er kjekt å ha deg på besøk, Jan Erik. Din kødd! Jan Erik i aksjon! Snakk om å være frekk! Mørket legger seg og vi er ferdig med fisket for i dag. Siste kast.Dagen etter prøver vi igjen – med fornyet optimisme og pågangsmot. Men fjellet har bestemt seg, og han er en sta jævel: Vi fisker fra morgen til kveld, uten et eneste napp. Litt rart, egentlig. Forholdene er jo perfekte – et lite vinddrag fra sør, passe temperatur og klar luft. Men det er nettopp dette som gjør fjellfiske så fascinerende: det er umulig å bli klok på. Av og til vil bare fisken ikke bite, uansett forhold eller hva du prøver. Helt dødt. Jeg kunne fort tenkt at de to øverste vannene her oppe er fisketomme – og kanskje er de det? Én ting er sikkert: Jeg har i hvert fall ikke blitt noe klokere på området. Jeg kan ikke konkludere med noe som helst – annet enn at jeg skal tilbake og prøve igjen. Det er helt sikkert. Men det gjør egentlig ikke så mye. For det handler ikke bare om fisk. Det handler også om alt som skjer mellom kastene. Det er i hvert fall det jeg prøver å overbevise meg selv om når fangsten uteblir. Siden matlageret begynner å bli slunkent, blir kveldsmaten potetmos som hovedrett – uten tilbehør. Kanskje ikke den mest kulinariske opplevelsen jeg har hatt, men den gjør jobben. Nye muligheter! Finnes det fisk her? Det gjelder å sette pris på det som skjer mellom kasta. Lite menneske i storslått natur.Farvel til fjellet – for denne gangNeste morgen rusler vi hjemover. Jan Erik går først, jeg noen meter bak. Det passer meg fint – da får jeg tid til å reflektere over dagene som ligger bak. Det er nesten utrolig hva ei uke på fjellet gjør med meg. Som om brikkene faller på plass, og jeg igjen er klar for veien videre. Følelsen av å være oppdager. Eventyrer. Å se nye landskap, nye fiskevann og elveoser, nye linjer i terrenget jeg kan følge. Jeg tror det ligger dypt i oss mennesker – denne dragningen mot naturen. At den er nødvendig for balanse og velvære. Naturen gir oss noe grunnleggende: ro, perspektiv og en påminnelse om at vi er en del av noe større enn oss selv. Dessverre svekkes den tilknytningen for mange. Verden går stadig fortere. Teknologien pumper inn informasjon, og kravene til effektivitet og prestasjon fyller dagene. Vi får sjelden tid til å senke skuldrene, lytte til stillheten – og bare være til stede. Men når vi klarer det, skjer det noe. En dyp indre ro, en mental nullstilling som gir ny energi og nye perspektiver. Det er som om naturen åpner en dør inn til en del av oss selv vi har glemt. Jeg håper på flere turer. Lengre turer. Nå mangler bare lottogevinsten – så kan jeg bli fjellfant på heltid. Drømmen lever. Inntil da pakker jeg sekken når sjansen byr seg – og prøver igjen på storørreten. Shallabais! Se hele artikkelen

Det er ingen ting som ødelegger video mer enn Auto Hvitbalanse og mangel på kunnskap rundt redigering. Å da tenker jeg ikke på det tekniske, men det å sette sammen klippene til noe som er interessant å se for seerne. Ja dette kan være veldig individuelt, men gjennomsnitt mennesket lar seg beundre av mye de samme teknikkene. Vi er alle skyldig i å bruke mye tid på utstyr, vi tror at dette skal hjelpe oss å lage bedre video. Men faktum er at det aller kjedeligste og vanskeligste er det som skaper gode filmer. Dagevis med jobb bak en skjerm, klipping, lyd, musikk og fargekorrigering.

Det som gjør den driftsikker er enkelheten, det er minimalt med deler som kan gå i stykker på selve brenneren. Dette er på "bekostning" av at den bråker som et jetfly, og har i prinsippet en innstilling på flammen, og det er fullt. Det er ingen bevegelige deler på brenneren i bruk, eneste delen som ikke sitter fast er "shaker nåla", det er en rensenål som skrangler rundt inne i dysa og renser denne når den rister rundt i sekken. I slangen er det en tykk rensewire, ved å dra denne ut og inn renses drivstofftilførselen fra koblingen og helt inn i kammeret der rensenåla sitter. Blir alt tett kan du spraye WD40 inni og la det stå litt, så løsner det og du kan kjøre videre. Brenneren fungerer også uten rensenåla, så skjer det noe med den, kan du kjøre uten. Flammesprederen er vid, så det er minimalt med mulighet for at drivstoff på "avveie" ut av dysa ikke treffer den så det ikke blir "knust" og brenner med jet-flamme (minimal risiko for flammehav om noe tetter seg). Forvarmingsrøret er tykt så det har mye masse, dette forvarmer drivstoffet mer effektivt. Alt dette gjør at den i prinsippet brenner alle typer drivstoff som fordamper når det blir varmet opp. Forutsetningen er et det ikke inneholder partikler som kan sette seg fast i drivstoffslangen eller dysa. (Dette ordnes ved å i verste fall sile drivstoffet). MEN, dårlig drivstoff brenner ikke nødvendigvis uten skadelige avgasser, så det bør isåfall gjøres "out in the open". Uansett drivstoff eller brenner, så må det være tilstrekkelig med lufting på grunn av CO faren. Det som kan gå i stykker er pumpa. Her sitter tetningen i koblingen mellom brenner og pumpe, reguleringsrattet og pumpe/nrv-ventilen. Den nyeste MSR pumpa er driftsikker, men ikke idiotsikker, og av plast. Så pumpa må vedlikeholdes gjevnlig. Pumpen kan også ha "lakkerte" O-ringer, så en ny en bør demonteres og eventuell lakk fjernes før bruk. Skal brenneren brukes når det er grisekaldt, finnes det en "artic" variant av pumpa, der pakningene er beregnet for bruk i streng kulde (blå krans mot flasken). Så en eller flere pumper i reserve kan være nyttig. Ser du på reservedel settet, er de fleste delene til pumpa. På grunn av skrumekanismen mellom pumpe og flaske, og det faktum at det bør være flens på tuten, kan enkelte "non MSR" flasker tette dårlig. Så bruk MSR flaske. Siste versjon har slange, denne er kort og stiv, wiren inni gjør den også stivere. Frem til 2004 hadde den stivt rør (XGK II). I den er røret i ett helt stykke fra enden som dyttes inn i pumpa, via forvarmings-loop'en og helt dit der dysa skrues fast i brennerklokka. Uansett så må du kjøre over den for å ødelegge noe. Det finnes noen katastrofalt dårlige MSR pumper av tidligere generasjoner, så går du for brukt, oppgrader uansett til siste versjon pumpe. Så all enkelheten er det som gjør den driftsikker, men dette gjør den mindre fleksibel til generelt turbruk. Det den gjør best, er å smelte snø og koke vann. De brennerene som har absolutt ett minimum av deler (untatt vedovn og sprit) er Svea 123 og Optimus 8. På disse er spindelen som justere flammen eneste bevegelige del. På nyere versjoner (Svea 123R og 8R), er det en ekstra del..det er rensenåla som betjenes via spindelen. Disse går kun på bensin (renset/akrylat). Konklusjonen er nok denne: MSR XGK EX er den beste brenneren, til sitt bruk.. Avhengig av bruk, finnes det andre alternativer som har større bruksområde, dvs kan reguleres bedre og bråker kanskje mindre. Uansett så er driftsikkerheten som på alt annet, avhengig av at ting blir vedlikeholdt. Å gjøre seg kjent med og vedlikeholde en brenner, er vel så viktig som hvordan den er konstruert.