Vinnerliste

Ut i Trysil's skoger helgen som var på jakt etter skogsfugl. Fint med frost i bakken så det ikke ble så altfor vått! Snøen kom først i gode mengder på søndagen.

På vidda er stillheten en av de fastboende, og i dag går jeg ut for å håndhilse på den. Jeg lar den føre meg hvor den vil; reker hit og dit uten mål og mening, bare for å se hva som hender.

Vinterstemning fra Skoganvarre, Finnmark. 3 reinsdyr var de eneste som hadde rukket gjennom pudderet før vi kom med ski og pulk...

Første tur på fem uker, endelig! Var meldt fint på lørdag, og det ble stjernekart og såvidt frost. Ikke fullt så trivelig vær å dra hjem i i dag, men angrer selvsagt ikke på at jeg dro. Godt å komme hjem til varm dusj og tørre klær. Som vanlig gikk turen innover fra Maridalen. Vanligvis er det mange syklister i Maridalen i helgen, men i dag så jeg ingen, skjønner ikke helt hvorfor...

Skulle en tur på Holmshatten Bindal med gutten i dag, men vinden var for voldsom. Gikk i stedet en tur opp i mot Heilhornet. Bjønnstien. Snudde ved myra ca 300 moh. Hadde håpt at snøen bar men det var tunge forhold og tidvis mye vind. Ikke rette dagen for tur men litt dagslys var det no.

Ja, jeg undrer mig alltid over å møte folk med diverse øreplugger i naturen uten kontakt verken med hund eller barnevogn. Perleuglen på den annen side av vannet hører de heller ikke?! Elgen

Da har jeg vært på AK sitt meget bra foredrag om rekordforsøket til Sydpolen hos DNT Oslo. Ble nok tilpasset publikumet. Rå og flott prestasjon og turer hvor målet ikke blir nådd- da kan du lære enda mere😇 Tok en del bilder og litt film, og fikk en hyggelig prat med ham i pausa. Lager nok et lite innlegg på bloggen min når jeg får tid. Fikk også slått av en prat med Anders Brenna!

Kjøpte null turutstyr på svart something tilbud i år. Pleier vel stort sett å havne noe i handlevogna på denne tida av året, men i år kunne jeg ikke komme på noe som mangler i utstyrsboden.

Jeg kjøpte meg visst nytt vanntett kompaktkamera, Olympus TG-7. Ikke vært billigere siden forrige november, og så følger det med gavekort på fotobok som jeg uansett må bestille, og siden jeg bestilte beskyttelsesdeksel så bikket det over en grense sånn at jeg også får gavekort på veggbilde, så ikke veldig langt unna to tusen i gavekort på noe jeg uansett skal ha så ble det jo ikke så dyrt kamera likevel... Enkel matte, som neppe ville gitt bestått på skolen, men fungerer fint i min verden. 😁

Jeg har Unna, har hatt Soulo, og har også hatt Niak (lettere versjon av Unna). Det høres ut som du trenger et allround-telt for tresesongsbruk. Av de du foreslår hadde jeg utelukket Soulo. Det er et fantastisk bra telt, men jeg synes det ideelle bruksområdet er litt smalt. Det er et bomberom. Men til normale fjellturer vår-sommer-høst er det stort sett overkill. Unna gir mye bedre plass innvendig og er raskere å slå opp, samtidig som det veier mindre og fortsatt funker fint til lettere vinterbruk. I den typen vær hvor man heller vil ha Soulo enn Unna så synes jeg uansett Soulo gir litt liten plass innendørs. Da snakker vi gjerne høyfjellet vinterstid og man skal ha plass til å smelte snø og lage mat inne og man har en stor vintersovepose. Rogen er mer begrenset som rent barmarkstelt, ettersom det har ventilasjon nede ved bakken. Puddersnø vil blåse rett inn. Det blir nok også mer trekkfullt på senhøstturer når gradestokken kryper godt under null. Unna bruker du fint hele året. Med din størrelse gir det et hav av plass. Jeg er 176 og kan fint dele mitt med stor hund vinterstid. Det er kun i høyfjellet på vinteren jeg synes Unna kommer til kort, fordi jeg ønsker bedre plass. Edit: Kan føye til at jeg bor i Nordland og drar mye i områdene du planlegger turer til.

Votter er forbruksvarer for min del, har opptil 100 turer på vinteren. Og disse Norrøna Arktis Gore-Tex Mittens Ousland Edition, har lenge stått på ønskelista. Men er ute av produksjon og ny pris er 3999kr🤢. Men har hatt en ønsket kjøpt annonse på finn i laaaang tid. I dag fikk jeg napp! Til finn pris🤩

Første fyllik til sydpolen - vi som er vokst opp med KLM, fikk oppleve mye artige klipp. Sikkert ikke helt politisk korrekt i dag.🙈 Ut i vår hage- Sydpolensekpedisjon Det er et tilsvarende innslag i programmet ut i vår hage «Sydpolensekspedisjonen.»🫣 Av gode egenskaper de har er: Vant til å fryse Greie seg med lite mat. Finnes det flere slike? Noen som skal til Nordpolen?

Stillheten som ensom postjeger har gitt meg naturopplevelser som overgår alt annet jeg har opplevd i naturen. Det at jeg har beveget meg ut i marka mens det enda er mørkt, og så satt meg ned for å vente på dagslyset, har lagt tilrette for intense opplevelser. Å se de første fuglene begynne næringsøket, svarttrosten er alltid først, og faktisk oppleve ( en gang) at den lander på capsen. Å oppleve uglen, som tydeligvis trodde luedusken min var noen snadder til frokost, der den så vidt viste over steingjerdet jeg satt ved. Heldigvis så den tidsnok at det som var under luen var større enn den kunne svelge. Hadde den hadde satt klørne gjennom luen og inn i skalpen min den gangen, ville kanskje ikke gitt meg hjertestans, for jeg var en ung mann da, men truseskift kunne vært nødvendig. Å oppleve reven i grålysningen bevege seg med nesen mot bakken langs steingjerdet jeg sitter ved, og nesten gå på meg før den støkker til og forsvinner i mørket. Grevlingen er også ute da og leter etter mat da. Og andre dyr også. Det sies at når man setter seg ned i naturen , vil det etter 30 minutter være som om man aldri har vært der. Å være spøkelse i skogen vil gi gode opplevelser. skremmer livet av meg når den dukker ned mot strikkeluen min

Kan noen ha laget den selv av en Helsport sovepose?

Jeg vil si at svaret er Nei! For å oppnå ære, eller æren som AI viser til. Det er gjort forskning på når mennesket i dag oppnår størst glede, endorfin rus eller rush i mangel på norsk ord. Før var det å stå på kanten av stupebrettet, rett før man bikket utfor kanten, eller stod på toppen av et fjell osv det som ga størst uttelling. I dag har det vist seg å være i det man trykker på upload knappen. Man får i dag (skal man tro forskning) samme "rus" av å laste opp en hendelse, eller noe man har gjort, som man før fikk av å utføre det. Det med ære er vel blitt rimelig utvasket med årene! Jeg er sikker på at mange ikke forstår hva ordet faktisk betyr i dag. Jeg tror at dette sykelige behovet for å dele er langt mer komplekst enn det å oppnå ære (ha et godt navn og rykte)

Jeg har heller ikke kjøpt noe. Det jeg hadde på ønskelista var ikke på tilbud. Har blitt mer og mer skeptisk til «svarte dager» 😳

Hvis man først vurderer Akto eller Enan er Abisko Lite 1 et åpenbart alternativ. Jeg synes det virker som om det er bedre løsninger i Fjallraven-teltet (spesielt på lufting!), men at begge to kommer litt til kort på innvendig plass. Om man først har kjent på det gode liv med god plass i et enmannstelt er det vanskelig å gå tilbake. Jeg synes Barents sitt Snota 1 ser vesentlig romsligere ut, uten å gå hardt ut på vekta. Hvis jeg skulle hatt et lettere enmannstelt enn det jeg har i dag (Nortent Vern 1), hadde Snota 1 vært en god kandidat. Men jeg synes ikke vektreduksjon i et enmannstelt gir så mye verdi med mindre vi snakker om VIRKELIG lange turer hvor man skal gå veldig langt over mange dager, og da hadde jeg kanskje heller gått ekte ultralight, ala Durston X-mid eller lignende. Da er det bedre å priortere funksjonalitet utenom vekt (innenfor fornuftige rammer).

Hei Tahleuh. Jeg svarte på spørsmålet ditt på FB, og skrev at Unna er som en Swiss Army Knife. Jeg støtter foroll over her, og tenker at du ser om du finner deg et pent brukt Unna på finn. Jeg tror at du vil bli godt fornøyd med det. Som jeg skrev er et Unna mindre egnet enn et Soulo under ekstreme forhold. Det betyr ikke at det ikke står bra i vind, men du vil oppleve noe mer bevegelse i teltet. Du kan eventuelt kjøpe til 10 mm stenger om du er bekymret for styrken. Stenger til Staika har identisk lengde som Unna med 387 cm. Vær oppmerksom på at de veier noe mer enn 9 mm. Jeg har 10 mm til mitt Unna som jeg bruker om jeg skal overnatte i eksponert terreng når meldingene er dårlige. Et godt utvalg av plugger og noen ekstra barduner er greit å bære med seg for å være beredt på det uventede. Anbefaler Stinger Titan og Y-Pegs https://hilleberg.com/swe/products/accessories/pegs Med Unna får du bedre innvendig plass, bedre ventilasjon og et mer anvendelig telt til bruken du beskriver enn i et Soulo. Hver enkelt av oss har sine preferanser, men ut fra det du skriver er det min oppfatning at Unna er det du vil bli mest fornøyd med. Rogen gir mer plass, men det vil oppleves mer trekkfullt pga Mesh-dører i innerteltet. Og skulle du få drivende snø vil det bli utrivelig. ( Av Yellow Label er Enan å foretrekke under slike forhold, da duken på ytterteltet går helt ned til bakken.) Vektmessig er det ikke store forskjellen på de tre modellene du spør om. Spørsmålet er om du vil ha mere plass ( Rogen ) på bekostning av et telt som står seg bedre i mer utfordrende forhold ( Unna / Soulo ) ? Om du vil ha det teltet som står desidert best under mer ekstreme forhold velger du Soulo. Unna gir deg et kompromiss som jeg tenker du vil bli godt fornøyd med. 😊 ( Og funker det ikke for deg så selger du det på finn.) Edit. Den Trade off du får med Unna vs Soulo er at det er noe mer krevende å sette det opp i sterk vind. Med Soulo bygger du teltet nedenfra og opp ved hjelp av klips. Ved Unna skyver du inn stengene i kanaler, og det gjør det mer utsatt for å bli tatt av vinden under oppføring. Man må ta forholdsregler for å sikre teltet. Lykke til med valget ! PS! Om du har ytterligere sp.m er du velkommen til å sende meg en PM.

Jeg har selv et Unna med innerteltet i mesh og har fått testet det nå i sommer i til dels trasig mye sol/hete. Jeg er veldig fornøyd med luftingen. Du kan åpne opp hele fronten i "gapahukmodus", samt løfte opp bakenden, så ligger du nesten bare i et nettingtelt i skyggen. Det finnes andre telt som er fine i sommerheten, men dette er det beste "kompromisset" jeg har hatt til nå med "noe som tåler grusom hete, men samtidig er pålitelig hvis det blir drittvær i høyfjellet". Var på Grønland i August og fikk 3 døgn med kraftig vind, regn og snø. Jeg kjedet meg fælt, men holdt meg tørr og varm i teltet. Ytterteltet er ikke rare greia, men dette er jo en bevisst tradeoff man gjør sekk og utstyr får fin plass i innertelt når man er alene (jeg ville aldri vurdert det til 2 mann) Jeg har faktisk bare mesh-innerteltet, så hvis noen har et ordinært Unna-innertelt liggende, så er jeg interessert i å kjøpe det til bruk på vinterturer.

Takk til alle som svarte! Jeg bestemte meg til å lære nedkjøring på den tryggeste måte så fikk jeg bakkeski/alpinski. I dag var det den første gang på bakken siden jeg var et barn! De på Jølster skisenter hadde en liten del åpent i dag. Jeg hadde veldig lave forventninger men det gikk kjempebra. Ved de første kjøringene var det ikke så bra, men en snill fyr så på meg og ga meg noen forslag, deretter var det mye bedre og jeg fikk mer og mer kontroll på skia. Jeg begynte med ´pizza´ posisjon og masse sakte svinger, og litt etter litt blir jeg raskere og etter fire timer var jeg på min første ´parallell´ skikjøring. Jeg tror at den her er veien. Jeg skal fortsatt å bruke fjellski for å vandring og samtidig jeg skal fortsatt å øke skiferdighetene mine på bakken med bakkeski. Ha en fin dag!

Damtjern på Krokskogen nå i kveld 🤩, Tilnærmet helt nedsmeltet, har fin overflate -1 ° og måneskinn! Nesten ikke til å skjønne, men det må ha tørket opp i all vinden. Alle steder jeg gikk/målte var isen farbar. Se iskart.no og Skridsko for mer info. NB: Mye bulder og brak i isen, så den legger på seg. IMG_5994.mov Marmoris.

To netter i samme leir i nærområdet. Temperaturer på 12-20 kuldegrader. Gikk fem timer på fuglejakt med rifla på ryggen, først i skogen og så på fjellet, men kom tomhendt tilbake til leir hvor hundene lå og dorsket. Unghunden er blitt habil pulktrekker. Valpen skal få prøve seg snart. Gamlemor virker glad for å slippe denslags.

Det er fortsatt bittelitt motstand igjen mot komplett vinter her nord:

Ikke ofte jeg har tid til bilder lenger (3-åring), men i dag når vi var ute på tur og lagde mat på bål, kom denne rakkeren ut av intet og tok en ostebit når jeg satt med kameraet. At dette ble tatt med manuell fokus på en makro-linse må nevnes. 😅 SOOC- rett ut av kamera jpg dette.

Nevner et telt jeg lenge har vurdert: Fjällräven Abisko View 2. Brutto 2700 g, netto 2350 g. Ved å bytte til 9 mm stenger (standard er 9,6 mm) kan man nok presse det ned med 100 gram til. Et lite hopp opp i vekt fra Snota/Enan/Akto, men lettere enn Stetind.

Hmm..jeg må nok puste med magen her, jeg kommer nok ikke til å investere 50 store med det første , men jeg skal absolutt sjekke litt rundt. Nå har jeg jo fått et par ord inn i vokabularet, RTX og Ryzen, det er da noe, hehe

Selv har jeg eid både Snota 1, Stetind og Unna. Snota 1 har sine lure løsninger, men det var et mareritt å finne plass å slå det opp mtp alle bardunene som må brukes for å få det stramt. Samtidig er innerteltet på Snota 1 akkurat bredt nok til liggeunderlaget mitt samt at jeg er av den større typen. Dette resulterte i at både jeg, liggeunderlag og sovepose stadig var i kontakt med veggene som igjen førte til fuktig sovepose og liggeunderlag. Det å komme seg ut av Snota teltet er heller ingen grasiøs oppgave. Det fine med Snota er det store forteltet du får selv med lukket yttertelt. Unna er for meg et allround 1-mannstelt, funker til alt uten at det er perfekt på noen punkt. God takhøyde, særdeles god plass innvendig, lett å sette opp hvor enn du er, tåler en trøkk og du kan lage et lite fortelt om du vil. Minuset er jo da så klart at det i utgangspunktet ikke er noe dedikert fortelt. Kunne vært noe bedre lufting til de varmeste sommerdagene (om du vil ligge med lukket duk). Åpner du teltet helt på en godværsdag på en plass med utsikt så har du det rimelig bra. Stetind 2 er teltet jeg vurderte til å erstatte Unna teltet mitt (når Snota 1 ble solgt videre), men etter å ha prøvd det så fant jeg ut at Unna blir mitt 1-mannstelt og jeg kjøpte et Stetind 3 for de koslige turene med bra folk. Konklusjonen min: Ja det finnes kanskje telt som er bedre, avhengig av hvilke kriterier du har, hvis du ikke er HELT avhengig av et stort fortelt med masse plass så er Unna fra Hilleberg et særdeles godt valg som vil gi deg mange fine turer i flere tiår fremover. Ønsker du derimot noen dedikerte fortelt, flere innganger etc så ville jeg sett på Stetind.

Alto er godt nok 3 cm højere på midten, men er så 5 cm lavere i hver ende, længde på innertelt er den sammen. jeg syntes romfølelse i teltet er bedre i Abisko end Akto, prøvede begge i butik før køb, jeg havde dengang et 10 cm højt ligge underlag og der er de 5 cm i hoved og fod ende en stor forskel. har forsøgt med en lille skitse, den røde streg er Abisko og den hvide er Akto.

Stasjonær er i alle fall mitt foretrukne valg. Men jeg har sett litt på laptop,er til formålet som jeg kan ha med meg når jeg er på reise og jeg ser at det lett går med 25.000,-. Jeg bygde stasjonær selv. Det vil si min eldste gjorde dette siden dette er utenfor mitt kompetansefelt. Prislappen kom på 37.000,-. Så kommer det en god skjerm i tillegg som helst er kalibrert. Der går det for 10.000,- alene. Sjekk hva som ligger på finn.no før du investerer.

Det er det! De står i hjørnet her, var på foredrag med ham på tirsdag. Ref Honorificabilitudinitatibus Tråden og Fjellsportkveld - AK Teigland til Sydpolen Men er vel mer herda snø på Sydpolen. Dit har jeg ikke budsjett til å reise (koster røft 1 mill🤢)

Trolig siste turen til vanns og i telt på denne siden av jul.

Dette tilbudet på 2 Real Turmat til 99 kr dukket opp i den lokale Coop Extra i dag 😁 Noen uker etter Brønnøysund, men allikevel kjekt. Med utløpsdato 11.2029 (og de holder mange, mange år mer enn det) så ble det kjøpt inn rimelig mange ja. Da er jeg sikret på den fronten i noen år fremover 😛

Bernt-Are Barstad ("2000 dager ute"), skryter av sine Fischer S-Bound 98 ski som han brukt gjennom noen vintre. Se 4:22 ut i denne videoen: www.youtube.com/watch?v=Hzcz8YwykpA

Lærte et nytt ord i går 🤩. Noen her kan det sikkert allerede, spesielt om de kommer fra et møblert hjem! For at ingen skal måtte google det, legger jeg svaret her: Ordet var en del av AK Teiglands foredrag og fikk meg virkelig til å tenke 😇 Går vi på turer og ekspedisjoner – eller legger ting ut på SOME – for å oppnå honorificabilitudinitatibus? Tør vi egentlig å ta sjansen på å satse alt? Jeg ser i noen sammenhenger at folk lar være å melde seg på utlyste turer fordi de er usikre på om det blir en «vellykket tur». Til gjengjeld går de glipp av eventyrlige opplevelser. På turskøyter er kanskje 1 av 50 turer en «bomtur», men det er ofte de turene du lærer mest av 🥳 Det er veldig nyttig å se andres turer som ikke gikk som planlagt – og ikke minst at de tør å være åpne og «sårbare». Sjelden har jeg tenkt så mye på et foredrag som det i går. Det var en del ledige plasser, men da Karen Kyllesø holdt sitt, var det lang venteliste. Har vi blitt et folk som bare hyller «vinnerne» og ikke bruker tid på dem vi faktisk kan lære mest av?

Da mangler du bare dame til støvlene..

Jeg blir mer og mer opptatt av dette selv, lære bort kunnskap (har det noe med alder å gjøre kanskje?) Eller er det min egen konstante søken etter kunnskap og vanskeligheten med å finne det, eller god kunnskap. Akkurat som jeg er sulteforet på ting som gir meg økt kunnskap, trygghet og forståelse? 🤔 Det er langt i mellom høydepunktene for min del (forstår at dette er individuelt) Lære vekk kunnskap til yngre, som blir stimulert av 15 forskjellige innfallsvinkler samtidig har jeg innsett er en vanskelig eller til tider umulig oppgave. Jeg har en sønn på 11 år som jeg får inntrykk av må ha umiddelbar tilfredsstillelse hvis ikke blir det kjedelig, uinteressant eller meningsløst. For ikke snakke om at de skal lykkes på første forsøk. Det er mangel på evne til å forstå at å mestre noe, krever år med repetisjon. Gjerne et helt liv med samme "kjedelige" oppgave for å lykkes eller perfeksjonere. Her har jeg lært meg til å være mer en fyrlykt enn en slepebåt. Ekstern link med forklaring Ja, et bilde eller video er grunnen til at veldig mange tar en gitt tur framfor en annen, så de kan vise til sin gruppe at de har vært der. Her syntes jeg det begynner å bli ganske spennende når man tar et lite dypdykk i psyken og handlingene til enkeltmennesket. For ikke å snakke om selfies. Hvorfor eller hvordan i alle dager ble det "normalt" å ta bilde av seg selv ved siden av X (sett inn hvilket som helst navn her) for så å legge det ut til "venner" som knapt nok er mer enn bekjente? Så kan man stille seg spørsmålet, om internett hadde sluttet å virke, strømmen hadde gått, livet hadde endret seg radikalt fra det vi kjenner i dag. Hadde vi fortsatt å gå de turene som vi gjør? Hadde vi fortsatt å søke ut for å øke egen kunnskap og forståelse for det naturen gir? Eller hadde det blitt meningsløst siden det ikke kan deles på noe måte? 🤔

Jeg har en nabo som 3D printer deler i Titan, han er av de som har laget teltpluggene i titan som veier 5.3 gram og har egenskaper som en plugg på ca 12 gram. Så muligheten er der. Jeg irriterer med over bulker i flaskene. Noen type tåler veldig lite.. posten/postnord/helt hjem har bulket en del flasker for meg.

Jeg er veldig opptatt med å prøve å lære bort den kunnskapen jeg har til yngre generasjoner. Men er ikke helt enkelt. Veldig dumt når en tur ender opp med at det er «Bilde» som er viktigst! Vi som kjører MC på både bane og grus, opplever veldig mye som aldri blir lagt ut. Vi har fokus på øyeblikket, og utstyret gjør at det er relativt tungvint å lage noe fornuftig innhold uten at du må jobbe mye med det i etterkant. @tshansen sin YouTube kanal er verdi en titt!

MSR sine korker passer på Primus sine brenselflasker. Jeg byttet ut Primus korker med barnesikring til MSR Expedition. Jeg synes ikke de med barnesikring er særlig gode å åpne. Det ser ut som det er mindre gods i MSR sine, så du kan (muligens) spare noen gram og få bedre grep. https://bikeshop.no/msr/29129/msr-expedition-fuel-bottle-cap-sort-lokk-til-msr-brenselflaske

Det er riktignok et veldig smalt tema, men jeg vil kommentere likevel. Jeg har to av flaskene du listet opp ovenfor, og vektene er nesten identiske med vektene du har oppgitt, nemlig: Primus 0,6L (uten kork): 131,5g Primus 0,35L (uten kork): 86,65g Jeg har ikke Trangia 0,6L drivstoffflasken, men jeg har en 0,6L flaske laget av SIGG, selv om jeg bare har brukt den til drikkevann, aldri til drivstoff. Vekten uten kork er 91,35g, så den er veldig lik din Trangia-flaske. Jeg mistenker derfor at Trangia-drivstoffflasken faktisk ble laget av SIGG. Du kan teste dette selv ved å finne en butikk som har 0,6L SIGG-flasken og ta med Trangia-flasken din til butikken for en side-ved-side-sammenligning. Merk at SIGG-flaskene bulker veldig lett, mens Primus-flaskene ikke gjør det. SIGG lager en 0,35-liters flaske, men den er ment som en drikkeflaske for barn, og jeg aner ikke om den er kompatibel med Primus Ergo-pumpen. Igjen, du må finne en butikk som selger den og sjekke kompatibiliteten selv. https://sigg.ch/products/kinder-trinkflasche-miracle-kids?_pos=1&_fid=58bc0fa94&_ss=c&variant=49804091130202 Den lille MSR-flasken, som har en litt større kapasitet enn den lille Primus (325 ml, sammenlignet med 300 ml), veier 88,35 g uten kork, så nesten nøyaktig det samme som Primus. Men hvis jeg husker riktig, var lekkasjen umiddelbart åpenbar da jeg prøvde den med Primus-pumpen. Når det gjelder å forbrenne bensin, er sikkerhet langt viktigere enn å spare noen få gram i vekt. Det står i Bibelen: «Gi keiseren det keiserens er, og Gud det Guds er.» Jeg tror de mener med det at man bør bruke MSR-flasker med MSR-pumper, og Primus-flasker med Primus-pumper.

Enig med romfølelse, men pakke volum er svært lite på mit abisko lite 1 og så længe jeg stadig kan tage klæder af og på i inderteltet så foretrækker jeg den lille pak volum. Hvad der skal erstatte det når kroppen bliver ældre og stivere må tiden vise

Tusen hjertelig takk for alle svar 🫶 det har hjulpet meg masse og det ser ut til at det blir unna på meg 😊

Nå ser det ut som det begynner å komme en fin såle på Haukeli. Veldig variabelt vær fremover med både regn og snø. Men det kom en greit dump i går med tung snø iflg webkamera. Har også sett bilder fra folk som har kjørt over Haukeli. Meldt regn i dag og i morgen, men tviler på om nok til at den snøen som har kommet skal forsvinne. Har brukbart med snø her hjemme også, men om det skulle bli skralt til helgen, så stikker jeg opp på Haukeli i helgen for en kjapp dagstur om det ikke er for gale vær og nok kuldegrader. Kan fort bli klabbeføre om der rundt null. Ser også på fjasebok at de har begynt å kjøre løyper på Vågslid med skuter, fordi som er interessert å gå på fyrstikk ski. Om noen får ånden over seg og stikker opp i løpet av uka og helgen, så hadde det vært fint med tilbakemelding

Du har definitivt behov for en ny pc..😉

Problemet med Barents er at de er blå. Ville aldri hatt et blått telt. Er i en telt oppgraderingsfase nå (tror jeg) hvor jeg vurderer å selge unna alle de teltene jeg har, og kjøpe ett nytt som mitt eneste telt. Barents Snota 1 stod høyt på lista, men ryker ut pga farge Blir sannsynligvis Hilleberg Enan hvis planen gjennomføres.

Har gått opp fra Heavvojohka til Bosmiidjavrrit. Fulgte ruta over Leassucearru som anbefalt i tidligere innlegg. Krysset Bosmiidjohka halveis og og gikk nord for elva siste del. Dette var en grei rute å gå. Padlet ned Bosmiidjohka seinere, og stømmen er såpass sterk hele veien at det vil være håpløst å padle motstrøms. Legger ved en link til flickr, usikker på om den virker. Jeg må høyreklikke og "åpne i ny fane". Det første bildet i albumet inneholder en link til GPS spor i Google Maps. Opp Anar

Ny dag, og fikk muligheten til å ta en skøytetur på Tyrifjorden. Ble en fin solnedgang Klar is Denne har gjort sitt.. Selvlysende alger IMG_3275.mov Litt filmer IMG_5717.mov IMG_5711.mov IMG_5693.mov

Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen

En praktfull dag i heia – tidlig i november. Turen inn til Blåfjellenden hadde vært bedre enn ventet. Regnet både YR og Storm hadde meldt, holdt seg vekke, og det kom bare noen dråper på kvelden. En tør tur i heia i november, er egentlig en bonustur. Det kan lett være frost om det skinner opp, og det er ofte mange dager med regn i november. Jeg var godt fornøyd første dag på tur. Det blir selvsagt tidlig mørkt. Alt i femtiden er det så pass lite lys at hodelykten må på utendørs. I åtte-tiden på morgenen, begynte det å lysne. Så sent på året når ikke sola ned til hyttene ved Høgaleitet ved Blåfjellenden. Hyttene ligger i skyggen av Grønafjellet, og bare en liten stund – enn så lenge – kommer sola inn vinduene i firetiden. Dagen før hadde vært grå og trist. Morgenen kom med blå himmel og rosa skyer i sørøst. Det var fortsatt rundt ti grader nede i dalen, og sola ville gjøre det varmere der vinden ikke fikk tak. Værmeldingen var klar på at det ville bli bra vær med sol deler av dagen. Det var virkelig kjekt å sitte med frokosten å se sollyset krype langsomt nedover fjellsiden. Det så ut til å bli en skikkelig flott dag, og jeg hadde ingen ting som hastet. Jeg fikk noen flotte timer før jeg pakket og jorde meg klar til en tur mot Hunnedalen. En kald vind fra sør gjorde det litt utrivelig over kantene på min vei sørover. Nå er det noen bakker oppover til å begynne med, og selv om det var skygge, så ble jeg svett. Oppe i høyden fikk jeg sola i ansiktet, og måtte ned med skyggen på lua. Heia lå å badet i sol. Det er ikke mye grønt å se. Det meste er vissent og gulbrunt. Sola gjorde at det meste fikk et gyldent skjær. I sola tørket fjellet opp og det ble til og med litt mindre sorpe. Det ble lett å gå. Det var ikke dagen for å haste over heia. Her var det bare å få med seg mest mulig av en skikkelig flott dag. Jeg stoppet opp noen ganger bare for å se utover. Det ble tatt noen bilder, og de skal bli greie å se på over vinteren. Vinden som hadde gjort det litt kaldt over kantene å vei over heia, forsvant nedover mot Hunnedalen. Nedre Fossebekktjødnet lå speilblankt. En fin dag ble enda flottere. Denne dagen var det spor i sorpa, Andre enn meg var på tur – eller jakt. Jeg hadde ventet å treffe folk som ville inn til hytta for å overnatte. Først nede ved Fossebekken kom det to i mot. De ville innover for en natt, og håpet at været dagen etter ville bli like bra. Litt senere kom to karer og tre hunder i mot. Det var sauefolk som ville inn til Blåfjellenden (gården og ikke STF-hytta) for å lete etter sauer. De manglet fortsatt noen få stykker. Det er ikke alltid ettersankingen går i så flott vær som denne dagen. Nede i Hunnedalen var det helt greit å skifte fra svettevåte klær til tørre. Selv om bilen sto i skyggen – sola når ikke ned her heller, så var det fortsatt 8-9 grader.

Noen som vet hvordan grevlingtrekkets passform er breddemessig? Ser det står oppgitt bredde på hjemmesida, jeg er bredskuldret med en WM Kodiak pose så litt skeptisk til bredden. I jungelen av trekk og bivy’s sliter jeg med å finne noe ned litt ekstra bredde, tips taes imot med takk 😄