Vinnerliste

To netter i samme leir i nærområdet. Temperaturer på 12-20 kuldegrader. Gikk fem timer på fuglejakt med rifla på ryggen, først i skogen og så på fjellet, men kom tomhendt tilbake til leir hvor hundene lå og dorsket. Unghunden er blitt habil pulktrekker. Valpen skal få prøve seg snart. Gamlemor virker glad for å slippe denslags.

Sportsnett har nå medlemstilbud på noen Fjällräven telt... KEB Dome 2 til kr 4999 (før 11.999) KEB Edurance 2 til kr 5499 (før 11.999) KEB Edurance 3 til kr 5999 (før 11.999) Abisko Edurance 2 til kr 8999 (før 11.999) https://www.sportsnett.no/fjallraven?t&utm_medium=cpc&filter=genders%3Aunisex

Da er turskøytesesong kommet til mitt nærområde som er rundt Hønefoss🤩 NVE Isvarslingas ukevarsel er et bra sted å begynne! Jeg er isobservatør og godkjent turleder på turskøyter i flere foreninger. Det hadde snødd hjemme og i Nordmarka, men nesten ikke noe på Holleia. Magisk flott is Tykk nok for de med kompetanse. Det er ikke tur uten bål og ostesmørbrød 🥳 Rare striper i isen Isroser dji_fly_20251122_121418_0007_1763826695527_video_beautify.mov Hvordan vi sjekker isen med isstaven. IMG_5506.mov Sjekk av isen ved å bruke et ben og tyngden din! IMG_5511.mov Her er lyden viktig, noen har bedre skøyteteknikk enn andre😇. God hørsel er viktig når det kommer til den nye stålisen, den synger i ulike toner avhengig av tykkelsen. att.fJLZFg64RTzUprkFpfrVr1SbJzwW8cQ3r-sPDoXIdA4.mp4 Artig kanal

Jeg mener at 5R isoleringsevne er tilstrekkelig i lange baner for all bruk. Hvis man i tillegg supplerer med et tynt, og kanskje bare et halvt skumliggeunderlag i bunn er man enda høyere oppe i isolering. Det er uansett fornuftig som en "idotsikker" backup. På et punkt vil merkbar forskjell i høyere R-verdi bare være marginal. Vekt og volum står høyt hos meg. +200g for noe man kanskje ikke merker forskjell på er mye i min bok. Det med høyde på matten er generelt lite snakket om. Spesielt i sammenligning med innertelthøyde, selv om de to tingene resulterer i akkurat det samme.

Ja, plass. Dels i sekken, dels i teltet. En del telt bli veldigt lave i enden hvis man har liggunderlag som er typ 7-8 cm. Hilleberg Akto er et eksempel, men det finns mange andre som får samme problem.

Har gått opp fra Heavvojohka til Bosmiidjavrrit. Fulgte ruta over Leassucearru som anbefalt i tidligere innlegg. Krysset Bosmiidjohka halveis og og gikk nord for elva siste del. Dette var en grei rute å gå. Padlet ned Bosmiidjohka seinere, og stømmen er såpass sterk hele veien at det vil være håpløst å padle motstrøms. Legger ved en link til flickr, usikker på om den virker. Jeg må høyreklikke og "åpne i ny fane". Det første bildet i albumet inneholder en link til GPS spor i Google Maps. Opp Anar

Jeg vil gjerne få presisere dette med "har du mange bilder" - prøv å hold deg til et bilde eller to. For mer info:

Ny dag, og fikk muligheten til å ta en skøytetur på Tyrifjorden. Ble en fin solnedgang Klar is Denne har gjort sitt.. Selvlysende alger IMG_3275.mov Litt filmer IMG_5717.mov IMG_5711.mov IMG_5693.mov

Jeg syns det er et middels artig ordspill, og langt mindre plagsomt enn "November tilbud" og "Sale". Så det.

Det er fortsatt bittelitt motstand igjen mot komplett vinter her nord:

Et enkelt forslag er å kjøre til Haukeliseter og gå derfra, enten nordover mot Hardangervidda (litt tunge oppoverbakker i starten) eller sørover. På Haukeliseter har du også gode parkeringsmuligheter, og det skal en del til for at veien stenges helt. Det hender det blir kolonnekjøring bak brøytebilene (som kjører hele tiden) om det er dårlig vær.

Ørret og Ørretfiske av Tore Qvenlid ble hentet på biblioteket i dag. Litt å lese på i helga.

Jeg har et Exped Downmat 7 dlx (tror det er det samme som Exped Duna 6R LW?) som jeg har brukt sommer som vinter i 16 år. Jeg har aldri opplevd noe problem med at det har blitt for varmt, og for så vidt heller ikke at det har blitt for kaldt. Jeg har brukt dette i mellom -25°C til + 25°C. På det kaldeste har jeg brukt det i kombinasjon med Bamse. Har ikke turt å ta sjansen på å kun bruke oppblåsbart underlag i den kulda, og det ville vært helt uavhengig av 5R eller 8R. Begge kan punktere. I mine øyne handler det om vekt og pris, og hvilken versjon du skal ha. Jeg vil anbefale en W(ide) utgave, kanskje MW, avhengig av hvor lang du er. Og så vet jeg ikke nå, men da jeg kjøpte mitt, var det en gjengs oppfatning av at du lå mer komfortabelt på en Downmat 9 enn 7. Dette fordi man kunne fylle litt mindre luft i underlaget, uten å være borti bakken.

Nå kjenner jeg ikke til Pinnacle og eventuelle begrensninger i programmet, men jeg kjenner veldig godt til hva en underdimensjonert PC eller Mac kan slite med når det kommer til videofiler. Spesielt da om du tar opp i HVEC format, som er H.265 også kjent som high efficiency filer. Det er en codec som er ganske resurskrevende å decode når man skal ha klippet på tidslinjen og redigere det. Det er flere måter man kan løse dette på, men siden du er såpass dårlig på data er det vanskelig for meg å forklare enkelt gjennom en forumpost. Men det du kan prøve først er proxy. Skape små enkle filer i proxy format som du jobber med på tidslinjen, så slipper du å bruke unødvendig med resurser på arbeidet, da er det bare eksporteringen som tar tid. Jeg tror faktisk det er egne proxy settinger i Osmo Action camera. Som lagres på minnekortet. Som du egentlig ser når du ser igjen filmene dine på kamera. Det er ikke full 4K, det er en ørliten proxy fil.

https://www.graveniid.no/categories/hele-butikken har svært varme tovede ull produkter. Kan benyttes med tynt undertøy mot huden.

For stillesitting er jeg litt usikker, hadde du sagt bevegelse ville jeg uansett anbefalt Brynje eller Aclima ullnetting innerst med høy hals og så lag på lag utenpå. På jobb (stillestående ute) fungere slikt ypperlig.

Mine tanker går fort til Brynje her da

Det dukket opp en lite brukt Omnilite Ti med pumpe, kjele og stekepanne på Finn til en meget fin pris... Måtte jo bare slå til. Ikke fordi en fjerde Omnilite i hus er nødvendig, men da har jeg en bra julegave å gi til noen som behøver å frelses av "riktig" brenner 🤪

Jeg skulle kjøpe RAB Xenair men likte ikke ytterstoffet. Så det blev en Jotunheim Bessfjellet i stællet. Vældigt nøjd med den. Ganska lang også så den går ned over arslet da man sitter i stolheisen.

Merrell Moab 3 Mid, halvhøye tursko til kr 1461,75 + kr1, hos Widforss.

Widforss mener ikke at de gjør noe feil i forhold til lover og regler, det har ikke jeg heller sagt, bare at måten de gjør det på ikke er veldig kundevennlig og at det kan skape irritasjon og frustrasjon hos kunder som ankommer etter å ha funnet tilbudet og prisen deres med en søkemotor eller prissammenligningstjeneste, bare for å oppdage at den oppgitte prisen kun gjelder på visse vilkår. Konsulenten jeg hadde dialog med takket nå uansett for tilbakemeldingen og sa at de jo hele tiden ønsker å forbedre seg. Skulle ta det videre sa han. Om det var sagt om "lip service" eller om det vil resulterer i endring, only time will tell. Anyway, han sa også at det ikke spiller noen rolle for dem om vare nummer 2 i handlevognen bare koster 1 krone (så lenge summen blir kr 699 eller mer). Så da tok jeg han på ordet og bestilte et par halvhøye tursko (Merrell Moab 3 Mid GTX) som jeg fant de hadde best pris på der og da + denne: Fant denne ved å velge "Outdoor" i hovedmenyen og så sortere på stigende pris: https://www.widforss.no/c/outdoor?sort=prod_PRODUCT_NO_price_asc Hva jeg får i pakken for den krona blir spennende å se! (skjønt jeg mistenker at dette er "et produkt" som kanskje bare var ment for de ansatte, men det ligger nå tilgjengelig da.....)

Selv om det er en bra pris så er det fremdeles en Stihl 😬

Ble en siste tur til Lifjell på fredagen, siste toppturen i år vil jeg tippe mtp snøen som er meldt fra nå av… Gikk fra Jønnbu - Øysteinnatten tur / retur, var glatt noen steder ellers bra oppi fjellet. Var rundt -1 nede ved parkeringsplassen når jeg gikk og var -4 på toppen + en del vind som gjorde det kaldere, men fortsatt veldig behagelig. For meg som ikke går på ski, så håper jeg inderlig at vinteren blir kort🙈😁

Tur i tåke og sol på Havrefjell og Ormfjell (Gjerstad/Agder) forrige søndag. Kun rolig tur, 11km 3t50min. Litt ekstra vekt i sekken, som ikke ble brukt..

Noen ganger er det fint å dra til et vakkert sted og slappe av uten campingutstyr eller hyttereservasjoner – uten engang å kjøre bil for å komme dit. Bare hopp på en buss/tog/skip/taubane og nyt den vakre naturen. Jeg bestemte meg for å ta en slik tur 5. november til et sted som heter Brunnen i det sentrale Sveits, men jeg overså at dette var en spesiell dato i den sveitsiske kalenderen, nemlig Rütlischiessen. Det er da skyttere fra skytterforeninger over hele Sveits tar veien til Rütli-engen og deltar i en masseskytefestival. Tradisjonen markerer den (antatte) hendelsen i 1307 da representanter for tre kantoner rundt Vierwaldstättersee (Lake of Lucerne) kom sammen på Rütli-engen og sverget en solidaritetsed med hverandre mot Habsburg-dynastiet. Hendelsen regnes symbolsk som fødselen av den sveitsiske nasjonen, selv om det sveitsiske føderale charteret fra 1291 er blitt vedtatt som det offisielle grunnlaget for landet. Den enkleste måten å komme seg til Rütli på er med båt over Vierwaldstättersee fra Brunnen, så dagen for besøket mitt var spesielt travel ved skipsbryggen. Unnskyld at jeg har lagt ved noen bilder av det som skjer ved bryggen – selv om det ikke har noe med friluftsliv å gjøre. Det var bare en tilfeldighet at denne hendelsen var samme dag som besøket mitt i Brunnen. Tidlig morgenstemning. Utsikt sørover fra vannkanten ved Brunnen over Urnersee, den sørlige armen av Vierwaldstättersee (Lake of Lucerne): En gruppe borgere, hver bevæpnet med en nåværende eller historisk våpen eller pistol fra den sveitsiske hæren, går tålmodig inn i skipet for å krysse innsjøen: Innsjøenskipet «Schwyz» med sine tungt bevæpnede passasjerer nærmer seg landingsbryggen ved Rütli: «Schwyz» legger av gårde fra Rütli for et annet reisemål. Det vil ikke ta lang tid før lyden av masseskyting starter: Morgenlyset kryper sakte over Urnersee: Innsjøenskipet «Winkelried» med nok en last bevæpnede passasjerer nærmer seg Rütli-bryggen: Barn pleier å oppføre seg veldig bra når mamma er bevæpnet: Den ærverdige Karabiner 31 (K31) var standardvåpen som ble utstedt av den sveitsiske hæren fra 1933 til 1958. Den er fortsatt veldig populær blant sportsskyttere – og er fortsatt veldig presis!: Noen utsikter ned mot innsjøen fra Urmiberg/Timpel 1139 moh, som nås med en taubane fra Brunnen: De to «Mythen» sett fra Urmiberg – Grosse Mythen til høyre, Kleine Mythen til venstre. Disse dominerer utsikten over store deler av det sentrale Sveits. Toppen av Grosse Mythen er tilgjengelig via en sti fra den andre siden (Alpthal): Middagslys på Urnersee:

Hadde uoppdaget farvann som måtte sjekkes ut.. Delvis uoppdaget. Dagens spor passer fint med siste fem års utflukter Til vanns altså, sykkel og fot er tilbake fra 2012

Ta gjerne en titt på HB Unna. Utrolig fornøyd med mitt. Raskt å sette opp, tåler masse vind, bra liggelenge og sittehøyde.

Kjenner jeg blir matt av informasjon rundt R - verdi på ligge underlag, samt hvilke temperatur som passer til hvert ligge underlag. Prinsipielt kan du bruke egnet ligge underlag for både vinteren og på sommeren i Norge. Tenker at R-verdi kan være litt lurt å tenke på om du skal campere i litt varme strøk enn i Norge. Ligge underlag med lav R verdi kan være greit om det er glovarmt om natta Men, personlig hater jeg mer å campe når det er varmt, type over 18 grader enn å campe når det er under minus 20. Har ikke peiling på hvilke R verdi mitt oppblåsbare ligge underlag som jeg bruker på vinteren. Men av gammel vane, så har ekstra skum underlag, både sommer og vinter. Sommeren får å ha under og for å ha over på vinteren. Jeg mener at Exped flex ligge underlag bør være det første "friluftsutstyret" man anskaffer seg og henge fast på sekken om enten drar på langtur eller på dagstur. Det jeg kjøpte for 8-10 årsiden kom med gult overside og sølvfolie variant på den andre siden. Denne holder på varmen! og er digg å ha med selv på dagsturer i surt og kaldt vær. Så ser jeg f&!n meg at Exped flex kommer med ørten varianter og temperatur verdier.... Men Exped flex matta jeg har er bombe sikker, så lenge bikkja ikke tygger den, eller jeg uheldig med øksa eller kniven.

Begge er gode nok og jeg også kombinerer alltid oppblåsbart med skum til vinter. Andre alternativer å tenke på er om du også skal bruke det samme når du skal bære. Jeg bruker lettest mulig på den varme delen av sommeren (i praksis 4 dager i juli her i Finnmark). For meg betyr 3-sesongs høst/vinter/vår og der bruker jeg det som nå er et gammelt Exped Syntmat 7 LW. Fra ca 2010. Det har holdt (har gode soveposer til alle årstider) selv med kaldere enn -25 INNE i teltet...

Jeg har brukt Exped Ultra 5R MW med bamse på toppen om vinteren. Tror ikke det var kaldere enn -10-15 på den turen, men tipper det hadde gått fint ned til -20. Kanskje det hadde blitt kaldt under -20. Vi får se om jeg finner ut av det til vinteren. Jeg tror ikke man skal se seg blind på R-verdi. R-verdi har jeg skjønt måles med en varm og en kald plate på hver side av underlaget i et romtemperert rom. https://www.switchbacktravel.com/info/sleeping-pad-r-value#testing Jeg tror at oppblåsbare underlag mister mye varme til luften ut på sidene når det er kaldt. Et skumunderlag vil ikke ha samme problem da det mindre overflate mot luften og det er heller ingen bevegelse av luft i underlaget. Jeg tror også underlag fylt med dun eller fibre vil miste mindre varme ut på siden enn de som bruker lag med metallfilm få å isolere.

Plass er ikke noe problem for min del, hverken i teltet eller i sekken. Men det er jo ett godt poengt generelt. Jeg er primært ute etter å kjøpe ett liggeunderlag som jeg kan bruke til alle turer. Jeg føler det er unødvendig pengebruk å kjøpe ett nå også måtte suplere emd ett annet hvis det blir for kaldt. Godt innspill med muligheten til å kombinere, særlig på vinterstid når du vill ha ekstra beskyttelse mot punktering. Hvis det av erfaring hodler til ned mot -25 så tviler jeg gidder å være på tur i mye laver temp enn det. Den beste løsningen er nok R5 + det gode gamle bamse liggeunderlaget. Så får man letter pakning som tar mindre plass på sommeren når du ikke trenger høy R-verdi også får du en mer robust løsning på vinteren med tilstrekkelig R-verdi.

Skal definitivt testes ut i vinter. Men er det grei plass til noen tyne liners i disse? Tenkte å ikke gi et lite tips om gode og billige arbeids hansker for kaldt vær, da disse ikke alltid er så enkel å få tak i. Men må nesten legge dette ut i denne tråden https://www.europris.no/p-arbeidshansker-str-8-skinn-classic-winter-195928 Kjøpte ett par snart nøyaktig ett år siden. Disse har funka kjempe bra i kaldt vær. Når er jeg nokså varm på fingrene og henda, men disse har funka kjempe bra for meg ned mot -20 i høg aktivitet. Disse blir også brukt mye og daglig i hundegården når det er kaldt vær. Skinnet er solid og ikke fått hull enda. Disse blir tørka og behandlet på like linje som dyre hansker til 1000 kr. Termofleecen på innsida av hanskene mine er nok ikke like varm i dag som da de var ny, men disse har funka fint siste uke med temp ned mot -15 Synes markedet for arbeids hansker og de som er laga for kaldt vær er mye bedre enn det du får på sportsbutikken. Har helt slutta å kjøpe hansker fra kjente merker. Du få bedre hansker til halve prisen ved å gå inn arbeidstøy/vernetøy avdeling på div, andre butikker.

Takk @NordicLandscapePhotography! Veldig glad for innspill! Jeg skal sjekke de punktene du beskriver seinere, når huet er litt klarere Og, takker for tilbudet om at jeg kan ringe til deg, det kan godt hende jeg tar deg på ordet etter hvert, setter veldig pris på det!

Nå har jeg investert i Osmo Action kam. 4 og fått spilt inn en del fra den siste turen min, har også anskaffet Pinnacle studio til redigering. Filer fra turen er importert til Pinnacle, alt burde være klart til start, men filmene hakker veldig. Dette er visst ikke noe nytt tema, har jeg skjønt, det er jo store filer dette her. Jeg har ryddet en del plass på C-disken. (Jeg aner knapt hva det betyr.) Hvis @NordicLandscapePhotographyeller andre dyktige folk vet hva jeg skal gjøre for å unngå hakking, så kom veldig gjerne med innspill! Jeg er totalt grønn når det gjelder alt som er under tastaturet på PC'en, det er litt som når jeg kjører bil, er glad så lenge rattet og pedalene funker som de skal. Nå har jeg brukt en del timer denne uka på dette her og logger av for resten av denne dagen, så hvis noen strekker ut en hjelpende hånd i kveld og lurer på hvorfor jeg ikke responderer tilbake, så er det fordi jeg om to minutter sitter med saft og nøtter og fortsetter å se første, evt. starte på siste sesong av Stranger Things.. Sånn; da har jeg hatt min lille terapi her på FF, hvis det i tillegg skulle resultere at jeg etter hvert får redigert turvideo, ja, da kan jeg ikke ønske meg mer i dette livet 😅

Denne støtter jeg. Gikk selv til innkjøp av Muckboot i sommer, og jeg har ikke gått i annet siden. De er rett og slett helt fantastisk, at jeg ikke har tenkt på dette før?? Nå har jeg et par (Artic) og en Derwent II begge mid. Men skulle jeg hatt nye fjellstøvler igjen hadde jeg kjøpt et par høye Mucboots. Ja, de koster litt (tror jeg kjøpte de for 1200,- på salg) men her får du fantastiske "sko" for en lav pris etter min mening.

Lanulva har ribbestrikket ullundertøy, som med sine kanaler og pustende hull fungerer litt a la Brynje. De har forskjellige tykkelser og ift aktivitetsnivå. Men Brynje tåler bruk over tid bedre

Løypenettet på Filefjell starter sesongen i flere trinn. Når den første snøen kommer, starter de normalt en "tidligløype" innover FV252 mot Eidsbugarden. Hvor langt innover den går avhenger av snømengden (og været). Når det kommer litt mer, begynner de med løypene fra skisenteret til Kyrkjestølane. Etter hvert når det er mer snø i terrenget, kjører de mot Sulebu. Tidligløypa avsluttes når de starter å kjøre nede på Filefjell. Siden "ingenting er normalt", er det umulig å spå snømengden noe sted frem mot jul. Er det snø, kjøres de løypene som er klare.

Det tror jeg de vet meget godt ja. Andre før dem har også brukt "Blakk fredag" om "Black Friday". mange måter å lese dette på. Selv tenker at de appellerer til de som syns det hele er noe hysterisk og "amerikanisering av everything", men som samtidig ikke sier nei takk til et godt tilbud - og derfor bruker hele årets utstyrsbudsjett og gjør seg "blakk på en fredag". Så skal du nå først bruke penger, så hvorfor ikke med litt glimt i øyet og alvorlig hykleri...? (tenk på den lille gutten som stikker hånden ned i den forbudte kakeboksen, samtidig som han sier "fy fy" høyt til seg selv).

Jeg har parkert oppe på P-plassen til venstre her tidligere. Det gikk fint, men det var ikke kjempegodt brøytet. Ta med spade uansett, for det er alltid en sjanse for at bilen blir brøytet inne.

Skal du ha den påmontert et sagbruk? Det er en massiv sag.

Ikke sikkert det er relevant for alles bruk men glidelåsene Arcteryx bruker gjør meg rett og slett muggen. Det er ingen "lås" på dem som gjør at de blir i den stillingen du setter dem i. Så har flere ganger opplevd at jakken rett og slett blåser opp når jeg går i motvind. Er jakken helt igjenlukket eller om man altid bruker den under noe annet så er det jo ikke ett problem. Men der er ikke jeg. Bare nevner det. Ikke noe man nødvendigvis tenker på når man står i butikken og prøver. Når du står på fjellet og banner er det litt sent å tenke på

Blir vel gjerne slik at man sender standardprisen videre automatisk og prisjakt ikke tar høyde for at butikkene sikter seg mot proffmarked i utgangspunktet. Regner med butikkene som gjør dette har eks mva priser på alt de selger? Ikke bare 10 000+? Eller differensierer de? For om de har eks mva på 10000+ produkter og inkl mva på under 10 000 så er det jo rent misbruk. Er vel el-motorsag du ser på om du er i den prisklassen?

Helt enig. Døde trær er viktige for biologisk mangfold i skogen, så det er tragisk at folk sager ned døde trær overalt. Hva med å ta på seg mer klær og varmere sovepose, så får man nøye seg med et lite bål av småtteri man finner på bakken for hyggens skyld?

Dressmann hadde en kampanje for en tid tilbake, hvor du kunne ta 3 og betale for 2. Det stod på alt av plakater utenfor butikken, samt inni butikken. Så jeg tok 3 også skulle jeg betale for 2 andre. Det var ikke slik tilbudet fungerte hevdet damen i kassen. Vel, jeg forholder meg bare til det som står i tilbudet deres. Disse 3 tar jeg, mens disse to betaler jeg for. En drøy time senere fikk jeg forlate butikken med 5 varer. 👌🏻

Har kjøpt et pent brukt Nikon D7200 på Finn. Nydelig oppgradering fra mitt gamle D80.

En litt annerledes tur. Men gøy for de som liker å utforske! Vi er på ferie, og kartet over hotellet er tegnet for kjentfolk. Alle «tunneler» snarveier er ikke tegnet inn på kartet. De som ikke har like god stedsans virer litt rundt🫣 Området er stort - 200 meter en vei 450 meter andre veien. Bruker Strava for å se hvor folk går. Deltager nr 2 - dvs konemor har ikke helt samme utforskertrang og stedsans som jeg. Så når jeg finner en ny vei, går vi forskjellig veier for å se hvem som er raskest. Med ca 600 meter å gå en vei til frokost kan en øke inntaket 🥳 Pluss litt sikringskost 🤩 Sol og akkurat passe «syden» Men har med sea to summit kaffebrygger og Evergood filterkaffe. Synd Topokart ikke har kart for øya. Tror tanken bak utformingen er at det skal bli minst mulig trafikk - litt som i Oslo hvor du må inn på «hovedveiene».

Vært lite posting her inne siste halve året, selv om det har blitt en del dagsturer til kjente områder. Har savnet overnattingsturer, og kom meg endelig til Lifjell en tur forrige helg, med utgangspunkt fra Grimås. Det har vært mye dårlig vær de siste helgene, og ukene før denne turen, men denne helgen meldte Yr lett overskyet og sol, så da var det bare å pakke sekken! Men Yr tok feil fant jeg ut av på vei opp fra Grimås. Ble 2t gange i regn. Men var heldig og det ble både oppholds og sol når jeg nærmet meg planlagt teltplass ved Store Holmetjønn. Og glad jeg tok valget med å gå med høye fjellsko, og ikke lave Salomon Speedcross, denne gang, for de fleste som har vært på Lifjell vet det er vått, men denne gangen var det ekstra vått, og mange stier var blitt til små bekker og søledammer. Kun mobilbilder denne gang, selv om det lille turkameraet var med. Men pga fuktig vær, så ble det igjen i sekken. Dag 1 - Lørdag: Startet i greit vær nede på Grimås, men det var lite vind og høy luftfuktighet. Sekken veide 19,5kg. Regn oppe ved Øvre Tvitjønnan - Hadde tidlige søkt ly under et grantre i håp om at det skulle gå fort over. Men det gjorde det ikke, så da ble det å få på seg regnponchoen. Regnponchoen ble nesten like vått på innsiden av ponchoen som på utsiden... Det er slike opplevelser man kan få når man får "dårlig vær" på tur, og det er jaggu verdt det. Og passende at det var her jeg skulle telte også, ved Store Holmetjønn. Brukte ca 2,5t opp hit fra Grimås, med et par pauser og prat med andre turfolk. Teltet er oppe - fikk testet Hilleberg Soulo for første gang. Var det eneste fornuftige teltvalget mitt denne helgen, da jeg vet det kan bli fort værskifte på Lifjell (og Yr ofte tar feil...) Veier kanskje litt mye for noen som solo-telt(2,4kg) men jaggu så enkel og kjapt å sette opp og ta ned, til og med i forhold til Unna, som jeg også har. Mye fisk som vaket, prøvde å fiske, men ikke et eneste tegn til at de var interesert i slukene jeg prøvde utover kvelden... Så litt insekter, men ikke mye - men tok ingen sjanse med tanke på lite vind og at det hadde regnet mye... de få som var der ble ganske innpåslitne. Sen og enkel middag i solnedgangen... Soulo i solnedgang Litt kveldskos Dag 2 - Søndag: Våknet rett før soloppgang, men la meg til å sove litt til, hadde ikke noe planer om å haste noen vei i dag.. slik jeg ofte gjør på tur. Bilen og turen hjem får vente, denne søndagen skulle nytes på Lifjell til det fulle! Morgen fra teltet. Selv om sola skinte på teltet, ble det ikke så varmt innvendig som Unna har blitt tidligere. Kanskje pga kortveggen sto mot sola..?! Men vått, ja ytterduken var våt av kondens både på innsiden og utsiden, men kanskje ikke så rart, så vått det var på bakken. Skotørking i sola, NRK P1 på radio, forsiktig lyd av småbølger som traff land og varm kakao... fjellkos! På vei til bilen, men i feil retning. Gikk fra Store Holmetjønn og opp til Blomtjønneggin og ned eggen man ser rett fram, for å dreie mot venstre og mot Store Tjorbu. Gikk til de mindre vannene mellom Blomtjønneggin og Vesle og Store Tjorbuvatn. Prøvde å fiske, men det var ikke tegn til noe som helst... null fisk! Været skiftet til mørke skyer, så fant meg en fin plass for å ta sen frokost/lunch mens det enda var oppholdsvær. Men heldigvis, selv med mye mørke skyer som passerte rett over, kom det ikke en eneste regndråpe resten av dagen! Ikke noe fisk å få her heller... helt dødt overalt. Hytta ved Vesle Tjorbuvatn: Etter å ha brukt 5 timer på turen tilbake, var det nesten litt kjipt å komme til bilen - Krysser fingrene for at man kunne fått en fin høsttur i telt her igjen snart før sesongen er helt over!

Grov ørret i Sunndalsfjella.En velkomst for spesielt interesserte.Etter det som føles som en evighet i grov steinur, finner jeg omsider en grønn flekk hvor teltet kan stå. Det er ikke lett å finne teltplass her – terrenget er kupert, goldt og vilt. Etter at jeg forlot DNT-stien, har jeg kjempet meg opp gjennom bratt ur med altfor tung sekk. Svetten renner, beina verker – men humøret er på topp. Det er herlig å være på tur igjen. Å bruke kroppen, kjenne forventningene, føle mestringen. Jeg ante ikke at terrenget skulle være så krevende, men nå skjønner jeg hvorfor så få tar turen hit. Det er dette jeg vil ha. Det skal koste litt å komme seg hit. Utsikt nedover Torbudalen. Turen er i gang! Krevende terreng.Sliten fjellfisker!Jeg er ganske kjørt nå – ikke bare fysisk, men også mentalt. Det koster mer enn man tror å bevege seg i dette terrenget. Hvert steg må tas med omhu. Én løs stein, og turen kan være over. Med tung sekk og en kropp som har passert sine glansdager, ville det vært en brå og kjip slutt. Jeg er ikke akkurat lysten på å debutere i sesong tre av Reddet. Sunndalsfjella tok ikke imot meg med åpne armer, men nå er jeg her. De neste syv dagene skal jeg utforske denne nasjonalparken. Jeg vet at flere av vannene huser grov ørret – markert med små kryss på kartet. Og det er mange kryss. Allerede nå, mens jeg speider utover vannet, ser jeg et par grove vak. Et godt tegn. Den røffe velkomsten er glemt. Endelig kan fiskeutstyret lades. Turen er i gang. Bratte partier rundt vannet. Endelig fremme.Hvor er fisken?Dagen har gått forbi uten så mye som et napp. Det blir en tidlig kveld i soveposen. Neste morgen, med kaffekoppen i hånda og sola i teltåpningen, kjenner jeg litt på presset. Skal jeg virkelig kave meg opp hit – og ende uten en eneste fisk? Uaktuelt. Dagens plan: Jeg skal jobbe meg systematisk gjennom tre vann. Det skal fiskes hardt. Jæskla hardt. Og nytes litt underveis. Game on! Morgenstund i teltet. Ett av tre vann som skal utforskes i dag.Stemmer i hodet!Jeg fisker gjennom det første vannet – ikke et napp. Jeg kaver over steinur, tar flere ufrivillige bakkeløp for å nå neste vann. Nye kast. Ny skuffelse. Ikke et napp der heller. Fasiken da! Jeg hører allerede latteren til turkompis Jan Erik – med den forbaska romsdalsdialekten: «Fekk du ikkje fisk der heller? Hahaha!» Jeg vurderer å legge opp. Begynne med drageflyging. Cross-yoga. Hva som helst. Men noe må gjøres. Til slutt går jeg det siste stykket opp til det øverste vannet. Nå er jeg over 1550 moh, og kjenner nesten høydesyken ta meg. Det er helt stille. Vannet ligger krystallklart foran meg. Da hører jeg en annen stemme i hodet. Aner ikke hvor den kommer fra: «Lykke til med å få fisk her, din gjøk!» Man kan bli innlagt på psyk av mindre. Men jeg gir ikke opp. Ikke helt ennå. Det jobbes! Her er det muligheter!Fast fisk!Jeg fisker meg langs østsiden av vannet og kommer til et langt nes som ser lovende ut. Her smalner vannet, og jeg når lett over med kastet. Av erfaring vet jeg at slike plasser ofte har strøm i vannet – perfekte forhold for ørreten som venter på drivende insekter. Jeg knyter på en Aura Flake – en gjenganger på fjellet. Kaster slik at den lander femten centimeter fra land på andre siden, og drar den rykkvis og forsiktig tilbake. Da ser jeg den: en stor ørret følger etter. Jeg stopper et sekund. Sveiver. Pang! Den sitter. Yes! Teori og praksis – endelig hånd i hanske. Fem minutter senere ligger en smellfeit, dausliten fjellørret i håven. Vekten viser 970 gram – men det snakker vi ikke høyt om. Kilosfisk er det åkkesom. Magen er proppfull av fjærmygglarver, og kjøttet er knallrødt. Ren magi! "Kilosfisk" Magen full av fjærmygglarver. Lykkelig fisker.Ketchupeffekten!Ikke lenge etter, som rosinen i baconpølsa, lander jeg en ny ørret på rundt åtte hekto – like rød i kjøttet som den første. Skuldrene senkes. Balansen er tilbake. Middagen er sikret: nærmere en kilo fisk, uten tilbehør. Her jåles det ikke med potetmos eller ris, makan. Jeg blir mett i dag! 800 gram. "Grei" kvailtet. Middag for en enkel fjellfisker.Mysteriet om Storfiskvannet.Det finnes et vann langt inne i Sunndalsfjella som jeg har siklet etter i mange år. Det går rykter om virkelig stor fisk – kanskje det beste vannet i hele nasjonalparken. Fordi det ligger så utilgjengelig til, har jeg aldri kommet meg dit. Vannet har fått et mytisk preg. Men nå er jeg endelig i posisjon til å finne ut av mysteriet. Planen er å gå over et pass på rundt 1700 meter og følge ei stor snøfonn ned til et fjellfiskers drømmevann. Men sånn går det ikke. Jeg står ved starten av stigningen. Ti centimeter nysnø dekker steinura jeg skal følge oppover. Magefølelsen sier med én gang at dette ikke er lurt. Steinur, snø og tung sekk er en kombinasjon som roper trøbbel – særlig når jeg er alene. Av og til må jeg også være kjedelig og fornuftig. Jeg lytter til magefølelsen. Rister av meg skuffelsen. Legger en ny plan. Mysteriet om Storfiskvannet forblir uløst – i hvert fall for nå. Kanskje neste år. Utsikt fra ura – dit og ikke lenger. Noen mysterier får vente.En ny plan.Jeg bryter leir og fortsetter oppdagerferden i Sunndalsfjella. Til morgenkaffen studerer jeg kartet, og en ny plan tar form. Jeg pakker sammen alt pikkpakk og setter kursen lenger inn i fjella. Et skar ser lovende ut på papiret – men først venter nok en runde med grov steinur og krevende navigering. Etter hvert som kilometerne glir unna, endrer terrenget karakter. Det golde steinlandskapet gir plass til grønt og frodig terreng – reinlav, myrull og lyng dekker bakken. Himmelen er blå, og det er vindstille. Det knaser tørt under fjellskoa. Solstrålene bryter gjennom myrulla, og det føles som å gå rett inn i et postkort. Jeg angrer ikke på at jeg la om ruta. Pakket og klar. Ny runde i ura. Terrenget blir mer grønt og frodig. Det føles som alt dette er mitt og bare mitt.Idyll ved Langtjønna.Ut på ettermiddagen når jeg Langtjønna og finner en perfekt teltplass ute på et nes – flatt, lunt og med vannet rett utenfor åpningen. Etter en sen lunsj planlegger jeg å fiske rundt hele vannet. Dette blir en kveld jeg aldri kommer til å glemme. Jeg kaster i en vid vifteformasjon. Igjen og igjen. Etter hvert glir jeg inn i en transe. Bekymringer og tanker kastes ut med sluken. Hodet tømmes. Jeg sanser bare. Jeg tar inn varmen, solen og stillheten. Lytter til vakende ørret som forsiktig plasker i vannskorpen. Jeg nyter det grønne rundt meg, myk lyng under føttene og fjærmyggens summing rundt hodet. Alt er stille. Ikke et vindkast. Slike forhold er sjeldne på høyfjellet. Helt stille kveld.Fisken biter.Det napper godt i Langtjønna – fisk etter fisk finner veien opp på land. Den største veier kanskje seks hekto. Noen er litt tynne, så her bør det nok fiskes mer for å tynne ut bestanden. Men jeg klager ikke – det er skikkelig kjekt når det er så mye liv i vannet. Hit skal jeg ta med barna på neste familietur. Men da må de jaggu bære sekken sin selv! Den eneste bekymringen som sniker seg inn før jeg kryper til køys, er hvordan det har gått med Brann i kveldens Europaliga-kvalik. Ingen dekning her ute, så jeg får smøre meg med tålmodighet og vente til jeg kommer hjem. Men når det er det største problemet jeg har akkurat nå, kan jeg ikke klage. Heia Brann! Perfekt leirplass. Litt tynn fisk i Langtjønna? Solen går ned bak fjellet og det er på tide å si god natt.Overdose av endorfiner.Neste morgen våkner jeg til sol og stillhet. Et iskaldt bad river meg ut av dvalen. Jeg legger meg i lyngen og lar sola tørke kroppen. Jeg håper ingen kommer forbi akkurat nå – det hadde blitt et sjokk. For oss begge. Jeg kjenner på en overdose av endorfiner. For en tur! Alt samles i ei mental bok – bilder, lyder, lukter. Øyeblikk jeg kan hente fram en vinterkveld med ei kald pils. Eller når jeg møter motgang. Blir lei. Lengter hjem til fjellet. Alt handler om det nære. Her og nå. Jeg er her. Hjemme. Fri. Jeg unner alle jeg er glad i – og alle jeg kjenner, og ikke kjenner – å oppleve dette. Dette er min lykkepille på blå resept. Skulle nesten tro jeg hadde tatt psykedeliske rusmidler. Men det sterkeste jeg har med meg, er koffein og snus. (Ikke si det til noen.) Kanskje er kaffien litt for sterk? Morgenbad. Morgenidyll!Svarthammerholet!Langtjønna har vært en opptur fra første stund, men nå bryter jeg leir og setter kurs mot neste kryss på kartet. Neste stopp er Svarthammerholet – som, interessant nok, ikke bare er ett vann, men tre. Ett tilhører visst Sunndal fjellstyre og de to andre Lesja – eller kanskje omvendt? Jeg vet ikke. Informasjonen er tynn, og jeg aner ikke engang om det finnes fisk her. Etter noen timers bedagelig trasking er jeg framme. Som så mange ganger før er det en tålmodighetsprøve å finne teltplass – stein overalt. Etter mye om og men finner jeg et egnet sted opp i terrenget. Herfra har jeg panoramautsikt over vannflata – full oversikt. Ørreten kan ikke engang slippe en fjert uten at jeg legger merke til det. Utpå kvelden tar jeg en runde med stanga. Noen napp blir det, så fisk finnes – men størrelsen er fortsatt et mysterium. Etter hvert blåser det opp, og jeg kryper ned i soveposen med boka. Der oppe ligger neste "kryss". Skjellbreitjønna. Ny leir er etablert! Vindfull natt og flytting.Jeg ligger i teltet og kjenner vinden rive i duken. Regnet trommer brutalt, men jeg koser meg – tørr og varm, med bok og kaffe. Selv om det bare er morgengry, har dagen allerede vært innholdsrik. Jeg har flyttet leir to ganger i løpet av de siste par timene. I natt blåste det kraftig opp. Vinden rev så hardt at pluggene løsnet, og et øyeblikk var jeg sikker på at teltet skulle lette. Det føltes ikke trygt å bli værende. Første forsøk på ny teltplass ble en fiasko – vinden sto rett på. Jeg pakket sammen igjen og ruslet videre på jakt etter trygg grunn. Andre forsøk gir full klaff – lenger nede i lia, ti minutters gange fra vannet. Nå står teltet trygt bak en morenerygg som tar av for vindkastene. En sterk kontrast til for bare noen timer siden. En hektisk start på dagen, får vi si! Vinden tar så sterkt at pluggene løsner. Kunne ikke bli værende her heller. På andre forsøk ble det bingo!Turkompis.Husker du han? Han med den imaginære hånlige latteren da jeg ikke fikk fisk. Ingen fornærmelse, Jan Erik. Vi har en løs avtale om å møtes omtrent her, omtrent i dag. Med været som det er, tviler jeg på at han faktisk dukker opp. Men der tar jeg feil. Utpå dagen får jeg øye på en skikkelse som kjemper seg oppover i motvind og pøsregn. Det kan ikke være noen andre. «I he gode nyhete!» sier han idet han rekker fram lanken. Vi klasker sammen nevene i en ungdommelig high five. «Vinden ska roe se, og sola kjæm tebake i mårå.» Må være en av de få gangene jeg blir genuint glad for å høre romsdalsdialekt. Snakk om å få en innsprøytning rett i åra! Det er utrolig kjekt å få noen dager på fisketur med Jan Erik igjen – nesten nøyaktig ett år siden sist. Det betyr mye kaffe, fisking og skitprat. Etter flere dager alene er det godt å prate med noen andre enn seg selv. At han har med seg bedre vær i sekken, er en solid opptur etter gårsdagens styr. Sist, men ikke minst: han kommer med flere gode nyheter – Brann er kvalifisert til Europaligaen! Selv om det er godt med pause fra sivilisasjonen, er jeg ikke mer komplisert enn at en Brannyhet tas imot med begeistring og åpne armer. Nå venter to dager med fullt fokus på fisket. Besøket er på plass! Kaffi og skitpreik er obligatorisk.The same old story!Det er rart hvordan noen historier har en tendens til å gjenta seg. Utpå kvelden, når vinden endelig roer seg, tar vi en fiskerunde. Og – som så mange ganger før – er det selvfølgelig Jan Erik som trekker det lengste strået: to fine halvkilosfisk på land, selv om den ene er litt skrinn. Jeg? Jeg ender opp med to napp, floke på snøret, null fisk – og en knekk i selvbildet som bare dobbel dose snus og en stor kopp ingefærte kan bøte på. Er det dette som kalles déjà vu? Sent på kvelden stilner det helt. Vi sitter ute med varm kakao mens mørket siger nedover dalen. Det klarner opp, og kvelden topper seg med en storslått stjernehimmel – det jeg, i all beskjedenhet, vil kalle en ti av ti-kveld. Selv om du kan le hånlig: det er kjekt å ha deg på besøk, Jan Erik. Din kødd! Jan Erik i aksjon! Snakk om å være frekk! Mørket legger seg og vi er ferdig med fisket for i dag. Siste kast.Dagen etter prøver vi igjen – med fornyet optimisme og pågangsmot. Men fjellet har bestemt seg, og han er en sta jævel: Vi fisker fra morgen til kveld, uten et eneste napp. Litt rart, egentlig. Forholdene er jo perfekte – et lite vinddrag fra sør, passe temperatur og klar luft. Men det er nettopp dette som gjør fjellfiske så fascinerende: det er umulig å bli klok på. Av og til vil bare fisken ikke bite, uansett forhold eller hva du prøver. Helt dødt. Jeg kunne fort tenkt at de to øverste vannene her oppe er fisketomme – og kanskje er de det? Én ting er sikkert: Jeg har i hvert fall ikke blitt noe klokere på området. Jeg kan ikke konkludere med noe som helst – annet enn at jeg skal tilbake og prøve igjen. Det er helt sikkert. Men det gjør egentlig ikke så mye. For det handler ikke bare om fisk. Det handler også om alt som skjer mellom kastene. Det er i hvert fall det jeg prøver å overbevise meg selv om når fangsten uteblir. Siden matlageret begynner å bli slunkent, blir kveldsmaten potetmos som hovedrett – uten tilbehør. Kanskje ikke den mest kulinariske opplevelsen jeg har hatt, men den gjør jobben. Nye muligheter! Finnes det fisk her? Det gjelder å sette pris på det som skjer mellom kasta. Lite menneske i storslått natur.Farvel til fjellet – for denne gangNeste morgen rusler vi hjemover. Jan Erik går først, jeg noen meter bak. Det passer meg fint – da får jeg tid til å reflektere over dagene som ligger bak. Det er nesten utrolig hva ei uke på fjellet gjør med meg. Som om brikkene faller på plass, og jeg igjen er klar for veien videre. Følelsen av å være oppdager. Eventyrer. Å se nye landskap, nye fiskevann og elveoser, nye linjer i terrenget jeg kan følge. Jeg tror det ligger dypt i oss mennesker – denne dragningen mot naturen. At den er nødvendig for balanse og velvære. Naturen gir oss noe grunnleggende: ro, perspektiv og en påminnelse om at vi er en del av noe større enn oss selv. Dessverre svekkes den tilknytningen for mange. Verden går stadig fortere. Teknologien pumper inn informasjon, og kravene til effektivitet og prestasjon fyller dagene. Vi får sjelden tid til å senke skuldrene, lytte til stillheten – og bare være til stede. Men når vi klarer det, skjer det noe. En dyp indre ro, en mental nullstilling som gir ny energi og nye perspektiver. Det er som om naturen åpner en dør inn til en del av oss selv vi har glemt. Jeg håper på flere turer. Lengre turer. Nå mangler bare lottogevinsten – så kan jeg bli fjellfant på heltid. Drømmen lever. Inntil da pakker jeg sekken når sjansen byr seg – og prøver igjen på storørreten. Shallabais! Se hele artikkelen

Kan anbefale Bergens Rabot light down jacket, brukt min snart ett års tid og er kjempefornøyd med jakken. Normal passform, har en i xl og en i xxl alt etter hvor mye jeg ønsker å ha under og hvor kaldt det er ute:) https://www.bergans.com/no/p/3348-rabot-light-down-jacket-hood-men/24164#cat=373844715