Vinnerliste

På vidda er stillheten en av de fastboende, og i dag går jeg ut for å håndhilse på den. Jeg lar den føre meg hvor den vil; reker hit og dit uten mål og mening, bare for å se hva som hender.

Skulle en tur på Holmshatten Bindal med gutten i dag, men vinden var for voldsom. Gikk i stedet en tur opp i mot Heilhornet. Bjønnstien. Snudde ved myra ca 300 moh. Hadde håpt at snøen bar men det var tunge forhold og tidvis mye vind. Ikke rette dagen for tur men litt dagslys var det no.

Ja, jeg undrer mig alltid over å møte folk med diverse øreplugger i naturen uten kontakt verken med hund eller barnevogn. Perleuglen på den annen side av vannet hører de heller ikke?! Elgen

Hvis noen har en polarhund som røyter og setter pels til avtalt tid så er jeg veldig interessert i å bruke den til avl 😛

Votter er forbruksvarer for min del, har opptil 100 turer på vinteren. Og disse Norrøna Arktis Gore-Tex Mittens Ousland Edition, har lenge stått på ønskelista. Men er ute av produksjon og ny pris er 3999kr🤢. Men har hatt en ønsket kjøpt annonse på finn i laaaang tid. I dag fikk jeg napp! Til finn pris🤩

Stillheten som ensom postjeger har gitt meg naturopplevelser som overgår alt annet jeg har opplevd i naturen. Det at jeg har beveget meg ut i marka mens det enda er mørkt, og så satt meg ned for å vente på dagslyset, har lagt tilrette for intense opplevelser. Å se de første fuglene begynne næringsøket, svarttrosten er alltid først, og faktisk oppleve ( en gang) at den lander på capsen. Å oppleve uglen, som tydeligvis trodde luedusken min var noen snadder til frokost, der den så vidt viste over steingjerdet jeg satt ved. Heldigvis så den tidsnok at det som var under luen var større enn den kunne svelge. Hadde den hadde satt klørne gjennom luen og inn i skalpen min den gangen, ville kanskje ikke gitt meg hjertestans, for jeg var en ung mann da, men truseskift kunne vært nødvendig. Å oppleve reven i grålysningen bevege seg med nesen mot bakken langs steingjerdet jeg sitter ved, og nesten gå på meg før den støkker til og forsvinner i mørket. Grevlingen er også ute da og leter etter mat da. Og andre dyr også. Det sies at når man setter seg ned i naturen , vil det etter 30 minutter være som om man aldri har vært der. Å være spøkelse i skogen vil gi gode opplevelser. skremmer livet av meg når den dukker ned mot strikkeluen min

Kjøpte null turutstyr på svart something tilbud i år. Pleier vel stort sett å havne noe i handlevogna på denne tida av året, men i år kunne jeg ikke komme på noe som mangler i utstyrsboden.

Da har jeg vært på AK sitt meget bra foredrag om rekordforsøket til Sydpolen hos DNT Oslo. Ble nok tilpasset publikumet. Rå og flott prestasjon og turer hvor målet ikke blir nådd- da kan du lære enda mere😇 Tok en del bilder og litt film, og fikk en hyggelig prat med ham i pausa. Lager nok et lite innlegg på bloggen min når jeg får tid. Fikk også slått av en prat med Anders Brenna!

Ut i Trysil's skoger helgen som var på jakt etter skogsfugl. Fint med frost i bakken så det ikke ble så altfor vått! Snøen kom først i gode mengder på søndagen.

Første tur på fem uker, endelig! Var meldt fint på lørdag, og det ble stjernekart og såvidt frost. Ikke fullt så trivelig vær å dra hjem i i dag, men angrer selvsagt ikke på at jeg dro. Godt å komme hjem til varm dusj og tørre klær. Som vanlig gikk turen innover fra Maridalen. Vanligvis er det mange syklister i Maridalen i helgen, men i dag så jeg ingen, skjønner ikke helt hvorfor...

Første fyllik til sydpolen - vi som er vokst opp med KLM, fikk oppleve mye artige klipp. Sikkert ikke helt politisk korrekt i dag.🙈 Ut i vår hage- Sydpolensekpedisjon Det er et tilsvarende innslag i programmet ut i vår hage «Sydpolensekspedisjonen.»🫣 Av gode egenskaper de har er: Vant til å fryse Greie seg med lite mat. Finnes det flere slike? Noen som skal til Nordpolen?

Amundsen light er i nettbutikken til oslosportslager. De finnes i lengdene 180 og 200, er produsert 100 par. Koster 6 lakser.

Jeg må innrømme at terskelen for å ta med folk på tur – spesielt skøyteturer jeg arrangerer – har blitt betydelig høyere. For å bli med på de litt mer avanserte turene krever jeg nå at folk har tatt kurs og vært med på en begynnertur før de får være med på en viderekommen tur. Det er som regel på disse viderekomne turene at den viktigste læringen og kunnskapen blir overført. Resultatet er dessverre at flere heller går alene, ofte med for lite kunnskap. Men som turleder kan jeg ikke ta den risikoen. Jeg må fylle ut både risikoanalyse, dynamisk risikoanalyse og andre skjemaer, og i tillegg er god turutlysning og ferdaråd helt avgjørende. For min del er det viktig at kunnskapen jeg sitter på blir overført til yngre generasjoner. Vi «gamle» (de over 50) har mye erfaring, men i noen tilfeller er vi i ferd med å gå litt ut på dato. Vi vokste opp på en helt annen måte, med mye fri lek. Nå ser vi mange som har svært liten basiskunnskap, og kombinasjonen av dette og lite selvinnsikt… ja, det er krevende. Vi har skapt noen generasjoner av barn, ungdom og unge voksne som ikke er vant til å tenke selv. 🫣🙈

Denne saken er jo så langt bare en sak hvor noen har vert villig til å ta det for retten, ikke en sak hvor noen faktisk har blitt kjent ansvarlige. Samtidig som de som tok det for retten har blitt pålagt å betale saksomkostninger. Og dissensen er jo som andre sier en meddommer uten juridisk kompetanse. Men hvis det ankes til en høyere instant kan ting bli intressant med tanke på å få avklaringer opp mot ansvaret man egentlig har som turleder. Som i det hele tatt kan gjøre ting mer ryddig.

Rasteplassen ved FV714 Våvatnet (veien til Hitra) og gå innover mot Omfjellet. Det er forsåvidt bedre parkering et par hundre meter lenger vest i krysset FV714/KV6432, men bedre å starte med pulk fra rasteplassen. Innbyr ikke på en lang ekspedisjon, men det er ikke alt for bratt opp i starten (regner med du har investert i langfeller?). Man runder vanligvis på vestiden av Novaberget og så blir det litt nedover på et myrområde hvor det er fint å telte og så kan man ta seg en utflukt uten pulk til Omnfjellsvarden Vekta i Selbu, inn mot Prestøyhytta og Skarvan Ongdalen inn fra Steinkjer. Stor utfartsparkering på østsiden av Lustadvatnet. Som oftest skuterspor mot DNT Setertjønnhytta/Skjækervatnet, derfra kan man labbe inn i Skjækerfjella (Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Storli gard / Bortistu Gjestegård eller Bårdsgården i Storlidalen. Trollheimen. Fjell i alle retninger, kanskje snillest pulkterreng innover Tovatna. Skiløypen inn mot Tovatna har kanskje Norges beste skiløypeutsikt.. Trolltindvegen opp fra Jordalsgrenda litt vest for Sunndalsøra. Parkeringen ligger på snaufjellet. Det bruker å gå skiløype opp til Nordmørsskaret, men man får nok litt mer privatliv inn mot Erstadbotnen, siden det er mange som skal på Trolltinden og Ryssdalsnebba når det er finvær. Det er litt bratt å kjøre bil opp der, så sjekk Trolltindvegen og/eller Trolltind Veglag på Facebook for føremeldinger. Fra Kvikne så kan man kjøre et stykke opp i lia mot Ydalen til en vinterparkering, derfra går det skiløype til nasjonalparkgrensa (Forollhogna NP) Det skal visstnok gå an å kjøre opp fra Nåverdalen mellom Innset og Kvikne også til en parkering hvor det starter litt skiløyper som går mot nasjonalparkgrensa, der har jeg ikke vært vinterstid. Innst i Stordalen i Meråker kan man parkere ved DNT Bjørneggen og labbe inn mot Skarvan og Roltdalen nasjonalpark eller sørover mot Sylan. Mellom Røros og Brekken kan man kjøre opp mot gården Pantslåtten og parkere et par hundre meter før denne. Her kan man gå en liten rundtur i delvis snaufjell og delvis glissen bjørkeskog. DNT Marenvollen ligger der inne Feragen, også mellom Røros og Brekken, her kan man parkere der Ljøsnåvollveien starter. Rundt en mil inn til Ljøsnåvollen på snødekt grusveg. Ljøsnåvollen er ikke DNT, men er betjent husvære om sommeren og de har en åpen ubetjent del om vinteren. Videre sørøstover i Femundsmarka nasjonalpark går man i skjæringa mellom bjørkeskog og snaufjell Det var det jeg kom på i farten som blir nærmest Trondheim. Dovrefjell kan forresten være vel avblåst om vinteren og litt kjipt å trekke pulk i, så lurt å sjekke føret her. En alternativ parkering til Hjerkinn er Grønbakken en liten mil lenger nord. Stor utfartsparkering på østsiden av E6.

View 2 blir litt i en annen type igjen enn disse tunnel-ish enmannsteltene imo. Det er et flott telt, og vi har det i boden selv (selv om det ikke blir brukt kjempemye). Hvis jeg skulle foreslått et annet telt, basert på de trådstarter nevner ville jeg heller foreslått Abisko Lite 2. Der får du et stormdyktig tunneltelt, som også egner seg på vinterstid på rett rundt 2000g. I det får man som solo-vandrer plenty med plass. Dog om man er høy ville jeg ikke brukt så høye liggeunderlag med tanke på den sittende takhøyden. Vi (2+hund) gikk Norge på Langs med et Abisko Lite 3 i år og det var det helt rette valget for balansen mellom noe man kan stole på i de fleste forhold, god ventilasjon, plass og vekt.

Kan noen ha laget den selv av en Helsport sovepose?

Jeg vil si at svaret er Nei! For å oppnå ære, eller æren som AI viser til. Det er gjort forskning på når mennesket i dag oppnår størst glede, endorfin rus eller rush i mangel på norsk ord. Før var det å stå på kanten av stupebrettet, rett før man bikket utfor kanten, eller stod på toppen av et fjell osv det som ga størst uttelling. I dag har det vist seg å være i det man trykker på upload knappen. Man får i dag (skal man tro forskning) samme "rus" av å laste opp en hendelse, eller noe man har gjort, som man før fikk av å utføre det. Det med ære er vel blitt rimelig utvasket med årene! Jeg er sikker på at mange ikke forstår hva ordet faktisk betyr i dag. Jeg tror at dette sykelige behovet for å dele er langt mer komplekst enn det å oppnå ære (ha et godt navn og rykte)

Jeg har heller ikke kjøpt noe. Det jeg hadde på ønskelista var ikke på tilbud. Har blitt mer og mer skeptisk til «svarte dager» 😳

Damtjern på Krokskogen nå i kveld 🤩, Tilnærmet helt nedsmeltet, har fin overflate -1 ° og måneskinn! Nesten ikke til å skjønne, men det må ha tørket opp i all vinden. Alle steder jeg gikk/målte var isen farbar. Se iskart.no og Skridsko for mer info. NB: Mye bulder og brak i isen, så den legger på seg. IMG_5994.mov Marmoris.

To netter i samme leir i nærområdet. Temperaturer på 12-20 kuldegrader. Gikk fem timer på fuglejakt med rifla på ryggen, først i skogen og så på fjellet, men kom tomhendt tilbake til leir hvor hundene lå og dorsket. Unghunden er blitt habil pulktrekker. Valpen skal få prøve seg snart. Gamlemor virker glad for å slippe denslags.

Spennende! Da vil faktisk det faktum (?)at turistforeninga er blitt en kommersiell aktør kunne slå tilbake på dem selv. Det høres i grunnen naturlig ut - man må kunne forvente mer av en kommersiell aktør enn av en dugnadsdrevet turlag eller frivillig forening.

Jeg har et Keron 3 GT som på vintertur er for stort for 1 og for lite for 2. Jeg skulle gjerne byttet det ut med Nammatj 2GT, som ligner veldig på ditt Fjellheimen X-trem 2. Så hvis jeg var deg, ville jeg beholdt teltet du har nå.

Usikker på om jeg vil sette likhetstegn mellom en fler ukers ekspedisjon i ekstrem kulde og høyde, med en dagstur på et forholdsvis enkelt lokalt fjell. Kompetansekravene og forutsetningene er noe helt annet - både for guider og deltagerne. Det var faktisk en svært stygg ulykke i et lokalt fjell her med to utlendinger der den ene falt ned i en sprekk. Et fjell på 120 meter høyde som vi anbefaler for småbarnsfamilier. Ufattelig for oss. Redningsteamet og helikopteret brukte alle triks for å klare å dra vedkommende opp fra den sprekken. Uhell skjer - og terskelen for å ta på seg ansvaret for slike turer blir høyere. Tror kanskje denne saken alt har ødelagt mye for frivillige turledere.

Første uka i april. Nokså vanskelig å spå så langt frem i tid. Skal du planlegge turen allerede nå, vil jeg ha satsa på kystnære strøk og tur hvor du ikke går høyere enn 200 moh. Påsken ifjor var nokså begredelig og tur mulighetene på barmark var enorme. Snøen begynte å forsvinne allerede i slutten av mars. At det blir slik i år også, er toppen 50/50 om du er heldig. Ikke uvanlig med at det kan bli både kaldt og komme mye snø i starten av April. Skal du på barmarks tur i starten av april og har behov for å planlegge, så ville jeg heller satsa på sør-Sverige, type mye sør for Jønkøping. Her kan våren komme ett par uker før Østlandsområdet. Pluss det er bare noen timer kjøring fra sentrale strøk i østlandsområdet.

Om noen ønsker å lese en kjempelang turrapport fra Norge på langs ligger det en bok i PDF format på Nasjonalbiblioteket her. Turen beskriver i stor detalj en rotur med en enkel trebåt fra Nordkapp til Lindesnes på begynnelsen av 2000 tallet. Boken kom vel i 2005. Forfriskende å lese om navigering kun med NAF veibok og kompass, manglende navigasjonskunnskaper (prøver å lære navigasjon på hurtigruteturen fra Tromsø og nordover). Mangelen på sikkerhetsutstyr er påtagende - kun en mobiltelefon og klær og utstyr har han i en sekk.

Ja, jeg har første versjon over og den fungerer fint i stormkjøkkenet vårt. Det er betydelig mer effekt og det soter ikke. Legg merke til at gass ikke fordamper så godt når kaldt, men man kan snu boksen, og brennerne over har bøyle for forvarming så gassen fordamper før den går inn i brenneren. Ellers så er gass veldig enkelt, renslig og uproblematisk i varmere vær. Det finnes også adaptere for multifule-brennere og de fungerer mer likt uavhengig av temperatur, men er ikke like enkle i bruk som gass.

Hvis du mener å bare bytte ut den "gullkoppen" med en gassbrenner - Ja veldig mulig Kjøp en av disse: https://trangia.se/en/shop/gas-burner-gb74/ https://trangia.se/en/shop/gas-burner-storm/ Begge to passer rett inn i Trangia-settet jeg antar at du har.

De (klm) stjal vel ganske uhemmet fra Monty Python. Noen små likhetspunkter med denne:

Har opplevd at mine har røyta pels tidlig på vinteren. Det vokser ut, så vil ikke ha stressa med det om det er snakk om vanlig "røyting". Det er nokså varmt for hunder med mye pels om dagen. Det skulle helst vært -20 og ikke pluss grader. Pelsen kommer fort tilbake om det blir kaldere vær, så ville heller ikke ha vært bekymra for at de fryser om det blir kaldt igjen. Om det er kaldt på våren, så kan det ta lengre tid før de "slipper" vinter pelsen. Har en som er syk og har vært inne i flere uker, han røyter ganske bra om dagen.

Nevner et telt jeg lenge har vurdert: Fjällräven Abisko View 2. Brutto 2700 g, netto 2350 g. Ved å bytte til 9 mm stenger (standard er 9,6 mm) kan man nok presse det ned med 100 gram til. Et lite hopp opp i vekt fra Snota/Enan/Akto, men lettere enn Stetind.

Alto er godt nok 3 cm højere på midten, men er så 5 cm lavere i hver ende, længde på innertelt er den sammen. jeg syntes romfølelse i teltet er bedre i Abisko end Akto, prøvede begge i butik før køb, jeg havde dengang et 10 cm højt ligge underlag og der er de 5 cm i hoved og fod ende en stor forskel. har forsøgt med en lille skitse, den røde streg er Abisko og den hvide er Akto.

Trolig siste turen til vanns og i telt på denne siden av jul.

Dette tilbudet på 2 Real Turmat til 99 kr dukket opp i den lokale Coop Extra i dag 😁 Noen uker etter Brønnøysund, men allikevel kjekt. Med utløpsdato 11.2029 (og de holder mange, mange år mer enn det) så ble det kjøpt inn rimelig mange ja. Da er jeg sikret på den fronten i noen år fremover 😛

Bernt-Are Barstad ("2000 dager ute"), skryter av sine Fischer S-Bound 98 ski som han brukt gjennom noen vintre. Se 4:22 ut i denne videoen: www.youtube.com/watch?v=Hzcz8YwykpA

Lærte et nytt ord i går 🤩. Noen her kan det sikkert allerede, spesielt om de kommer fra et møblert hjem! For at ingen skal måtte google det, legger jeg svaret her: Ordet var en del av AK Teiglands foredrag og fikk meg virkelig til å tenke 😇 Går vi på turer og ekspedisjoner – eller legger ting ut på SOME – for å oppnå honorificabilitudinitatibus? Tør vi egentlig å ta sjansen på å satse alt? Jeg ser i noen sammenhenger at folk lar være å melde seg på utlyste turer fordi de er usikre på om det blir en «vellykket tur». Til gjengjeld går de glipp av eventyrlige opplevelser. På turskøyter er kanskje 1 av 50 turer en «bomtur», men det er ofte de turene du lærer mest av 🥳 Det er veldig nyttig å se andres turer som ikke gikk som planlagt – og ikke minst at de tør å være åpne og «sårbare». Sjelden har jeg tenkt så mye på et foredrag som det i går. Det var en del ledige plasser, men da Karen Kyllesø holdt sitt, var det lang venteliste. Har vi blitt et folk som bare hyller «vinnerne» og ikke bruker tid på dem vi faktisk kan lære mest av?

Takk. Måtte se om det stemte så jeg endte med å kjøpe et par i str 38 til den nette sum av 60 kr. 1 kr for skoa og 59 kr i frakt. Vet ikke helt hva jeg skal med damestøvler som er 7 nummer for små for meg, men skit la gå.

Tilbudet har nå stått der hele dagen så det er bare å kjøpe seg sko - kun damestr- ikke noe å si på prisen - har de priset feil får de stå for det men de gjorde det samme i fjor… https://www.outdoorexperten.no/no/articles/2.1427.52143/haglofs-skuta-proof-mid-women-oakdeep-woods

Jeg blir mer og mer opptatt av dette selv, lære bort kunnskap (har det noe med alder å gjøre kanskje?) Eller er det min egen konstante søken etter kunnskap og vanskeligheten med å finne det, eller god kunnskap. Akkurat som jeg er sulteforet på ting som gir meg økt kunnskap, trygghet og forståelse? 🤔 Det er langt i mellom høydepunktene for min del (forstår at dette er individuelt) Lære vekk kunnskap til yngre, som blir stimulert av 15 forskjellige innfallsvinkler samtidig har jeg innsett er en vanskelig eller til tider umulig oppgave. Jeg har en sønn på 11 år som jeg får inntrykk av må ha umiddelbar tilfredsstillelse hvis ikke blir det kjedelig, uinteressant eller meningsløst. For ikke snakke om at de skal lykkes på første forsøk. Det er mangel på evne til å forstå at å mestre noe, krever år med repetisjon. Gjerne et helt liv med samme "kjedelige" oppgave for å lykkes eller perfeksjonere. Her har jeg lært meg til å være mer en fyrlykt enn en slepebåt. Ekstern link med forklaring Ja, et bilde eller video er grunnen til at veldig mange tar en gitt tur framfor en annen, så de kan vise til sin gruppe at de har vært der. Her syntes jeg det begynner å bli ganske spennende når man tar et lite dypdykk i psyken og handlingene til enkeltmennesket. For ikke å snakke om selfies. Hvorfor eller hvordan i alle dager ble det "normalt" å ta bilde av seg selv ved siden av X (sett inn hvilket som helst navn her) for så å legge det ut til "venner" som knapt nok er mer enn bekjente? Så kan man stille seg spørsmålet, om internett hadde sluttet å virke, strømmen hadde gått, livet hadde endret seg radikalt fra det vi kjenner i dag. Hadde vi fortsatt å gå de turene som vi gjør? Hadde vi fortsatt å søke ut for å øke egen kunnskap og forståelse for det naturen gir? Eller hadde det blitt meningsløst siden det ikke kan deles på noe måte? 🤔

Jeg er veldig opptatt med å prøve å lære bort den kunnskapen jeg har til yngre generasjoner. Men er ikke helt enkelt. Veldig dumt når en tur ender opp med at det er «Bilde» som er viktigst! Vi som kjører MC på både bane og grus, opplever veldig mye som aldri blir lagt ut. Vi har fokus på øyeblikket, og utstyret gjør at det er relativt tungvint å lage noe fornuftig innhold uten at du må jobbe mye med det i etterkant. @tshansen sin YouTube kanal er verdi en titt!

Kjøpte ikke primus omnilite ti «kit» selv om det viser seg at jeg får en god pris, 2000, gjennom jobben. Jeg har to msr-brennere fra før. Selv om det hadde vært «digg» å lette 150 gram så får jeg vente til msr-brennerne tar kvelden. (Jeg tar nok kvelden før dem. Ikke at jeg merker 150 gram mindre i pulken uansett)

Ikke at jeg har noe tips uansett, men det hjelper sikkert å skrive hvilket Nikon kamera / objektiv-fatning du har. Jeg skulle gjerne laget mer video selv, for det er ingen tvil om at man kan lage historier på en annen- og ofte mer fengende måte, men synes arbeidsflyt, lagringsbehov og utstyrsmengde er overveldende nok for foto.

Jeg har både Soulo og Unna. Jeg vil ikke si at jeg er mer fan av den ene foran andre. Jeg liker begge, men de har ulike kvaliteter. Og ut fra TS sitt beskrevne bruksområde anbefaler jeg Unna. Begrunnelsen gitt i mitt svar over. 🙂

Hei Tahleuh. Jeg svarte på spørsmålet ditt på FB, og skrev at Unna er som en Swiss Army Knife. Jeg støtter foroll over her, og tenker at du ser om du finner deg et pent brukt Unna på finn. Jeg tror at du vil bli godt fornøyd med det. Som jeg skrev er et Unna mindre egnet enn et Soulo under ekstreme forhold. Det betyr ikke at det ikke står bra i vind, men du vil oppleve noe mer bevegelse i teltet. Du kan eventuelt kjøpe til 10 mm stenger om du er bekymret for styrken. Stenger til Staika har identisk lengde som Unna med 387 cm. Vær oppmerksom på at de veier noe mer enn 9 mm. Jeg har 10 mm til mitt Unna som jeg bruker om jeg skal overnatte i eksponert terreng når meldingene er dårlige. Et godt utvalg av plugger og noen ekstra barduner er greit å bære med seg for å være beredt på det uventede. Anbefaler Stinger Titan og Y-Pegs https://hilleberg.com/swe/products/accessories/pegs Med Unna får du bedre innvendig plass, bedre ventilasjon og et mer anvendelig telt til bruken du beskriver enn i et Soulo. Hver enkelt av oss har sine preferanser, men ut fra det du skriver er det min oppfatning at Unna er det du vil bli mest fornøyd med. Rogen gir mer plass, men det vil oppleves mer trekkfullt pga Mesh-dører i innerteltet. Og skulle du få drivende snø vil det bli utrivelig. ( Av Yellow Label er Enan å foretrekke under slike forhold, da duken på ytterteltet går helt ned til bakken.) Vektmessig er det ikke store forskjellen på de tre modellene du spør om. Spørsmålet er om du vil ha mere plass ( Rogen ) på bekostning av et telt som står seg bedre i mer utfordrende forhold ( Unna / Soulo ) ? Om du vil ha det teltet som står desidert best under mer ekstreme forhold velger du Soulo. Unna gir deg et kompromiss som jeg tenker du vil bli godt fornøyd med. 😊 ( Og funker det ikke for deg så selger du det på finn.) Edit. Den Trade off du får med Unna vs Soulo er at det er noe mer krevende å sette det opp i sterk vind. Med Soulo bygger du teltet nedenfra og opp ved hjelp av klips. Ved Unna skyver du inn stengene i kanaler, og det gjør det mer utsatt for å bli tatt av vinden under oppføring. Man må ta forholdsregler for å sikre teltet. Lykke til med valget ! PS! Om du har ytterligere sp.m er du velkommen til å sende meg en PM.

Jeg har Unna, har hatt Soulo, og har også hatt Niak (lettere versjon av Unna). Det høres ut som du trenger et allround-telt for tresesongsbruk. Av de du foreslår hadde jeg utelukket Soulo. Det er et fantastisk bra telt, men jeg synes det ideelle bruksområdet er litt smalt. Det er et bomberom. Men til normale fjellturer vår-sommer-høst er det stort sett overkill. Unna gir mye bedre plass innvendig og er raskere å slå opp, samtidig som det veier mindre og fortsatt funker fint til lettere vinterbruk. I den typen vær hvor man heller vil ha Soulo enn Unna så synes jeg uansett Soulo gir litt liten plass innendørs. Da snakker vi gjerne høyfjellet vinterstid og man skal ha plass til å smelte snø og lage mat inne og man har en stor vintersovepose. Rogen er mer begrenset som rent barmarkstelt, ettersom det har ventilasjon nede ved bakken. Puddersnø vil blåse rett inn. Det blir nok også mer trekkfullt på senhøstturer når gradestokken kryper godt under null. Unna bruker du fint hele året. Med din størrelse gir det et hav av plass. Jeg er 176 og kan fint dele mitt med stor hund vinterstid. Det er kun i høyfjellet på vinteren jeg synes Unna kommer til kort, fordi jeg ønsker bedre plass. Edit: Kan føye til at jeg bor i Nordland og drar mye i områdene du planlegger turer til.

Skoene viste seg å være for små så det gjorde ganske vondt å gå med de i bratte nedoverbakker med ryggsekk. Jeg hadde testet de tidligere, men ikke i like ulendt terreng som det er i Jotunheimen. På starten av dag nr 3 byttet jeg faktisk til et par joggesko da smertene ble for store, så det er vanskelig å gi en riktig vurdering av skoene synes jeg. Men de var stødige, vanntette og passformen var god. Generelt sett kan jeg anbefale skoene.

Støttar denne 100 %. Både eg, som har leia grupper på hobbynivå, og andre som eg kjenner som arbeider meir profesjonelt med guiding, held ferdaråd på "automatikk". Så varierer det litt korleis eit slikt ser ut, i ulike grupper og avhengig av ansvar. Men ferdaråd, absolutt i bruk! Og veldig fornuftig, på så mange plan. Men, eg har også fleire gonger opplevd å ta initiativ til ferdaråd der eg har fått rare blikk. Dette har vore i grupper utan ein særskilt person med ansvar, då eg synes det kanskje spesielt då er viktig. Og enno viktigare om ein ikkje kjenner kvarandre. Både for å vurderer forholda saman, og ikkje minst samordne utstyr. Treng ein verkeleg 10 førstehjelpskrin? Eller, korleis går det utan eit einaste skrin? Kor mange spader har ein? Osv. To gonger har eg opplevd å vere på tur der nettopp den gjennomgangen, og vurderingane vi gjorde saman, har berga oss, om ikkje frå noko så dramatisk som døden så i alle fall frå stort ubehag 😅. Og ein gong har ein person med klaprande tenner og glukogentomme lager takka for nettopp den gjennomgangen som førte til at vi hadde med nok og rett utstyr og mat til å greie oss gjennom Ragnarok (ein tur for venners venner der ingen hadde særskilt ansvar). Tilbake til temaet om formelt ansvar. For ein del år sidan så tok eg turleiarkurs både sommar og vinter gjennom Dnt, og har leia nokre turar for dei. Har også fått stifte kjennskap til dei særleg omfattande HMS skjema som vert brukt. I FORKANT av turen. Som forsovidt er greie for å bevisstgjere og fremje scenariotenking. Eg meiner likevel at deling av vurderingar og kommunikasjon undervegs er noko av det viktigaste tryggleiksarbeidet ein gjer på tur, og at det er menneska som utgjer det viktigaste leddet i tryggleikskjeden. Den kjeden krev løpande vurderingar. Dette krev ferdigheiter og erfaring. Og det er vel kanskje der utfordringa ligg. Kor strenge krav skal ein stille til ein organisasjon med friviljuge turleiarar? Skal det bli umogleg for ein organisasjon å invitere til fellestur utan ein skolert og utdanna fjellførar med ørten års erfaring? Eg synes ikkje det skal vere slik. På eit eller anna tidspunkt må folk ta ansvar for seg sjølve. Det får vere grenser for "pampering", for å bruke eit godt norsk uttrykk. Men, eg meiner også at Dnt sitt utdanningsløp for turleiarar har litt å gå på (hadde i alle fall, mogleg det er endra no). Hugsar at eg den gong då tenkte at eg synes den turleiarrolla med ein "stolt gangar" i front eller bak eller begge deler, var meget utdatert. Og sakna at Dnt vektla meir den turleiarrolla der kommunikasjon og informasjonsdeling er ein naturleg løpande prosess. Eg veit at ein del turlag som gjennomfører tøffe turar i krevjande/alpint terreng har rutine for å ringe til kvar deltakar i forkant for å bli betre kjent og prøve å danne seg eit bilde av om vedkomande er tilstrekkeleg rusta for turen. Slik kan ein kanskje unngå dei største blemmene. Det minkar dog ikkje behovet for ferdaråd og løpande kommunikasjon, med deling av informasjon, observasjonar og vurderingar.

Fikk besøk av en nysgjerrig (eller kaffetørst?) smålom under en kaffepause fra fiskinga.

Da er nordlyssesongen i gang for fullt her nord til glede for oss som tilbringer mer tid ute enn inne...

Godt spørsmål om 2 eller 3. Jeg har Fjellheimen X - 3 fra 2017. Fikk testa og skulle egentlig kjøpe Svalbard X-3, men syntes Fjellheimen var bedre med tanke på størrelse på forteltet og fotenden. Jeg bruker teltet alene også. Mer en nok plass for meg Men jeg hadde ikke gått for 2. Grunnen til dette er at jeg alltid har med ekstra saker og ting i pulk. Dette er ting og tang jeg fint hadde lagt hjemme om jeg skulle ha gått med sekk. Da hadde kanskje 3 blitt for stort. Jeg føler at jeg har med en palass på tur med fjellheimen X-3. Jeg kjører konsekvent doble stenger, selv om dette er strengt tatt ikke er nødvendig på de fleste turene. Vektforskjellen er jo ikke så stor fra 2 til 3, og om du er villig til å ha 3 på ryggen og har du også en fin fin telt i til pulken også.