Vinnerliste

Tur i tåke og sol på Havrefjell og Ormfjell (Gjerstad/Agder) forrige søndag. Kun rolig tur, 11km 3t50min. Litt ekstra vekt i sekken, som ikke ble brukt..

Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen

2 turer på Gautefall, 18. og 26. Oktober. Samme rute på begge turene, som er på ca 25km og tok i overkant av 6 timer. - Har kombinert to ruter jeg har gått før. Starter ved Felehovet Sør og går via Bleka hyttefelt og mot toppen av skitrekket til skianlegget, så til Nonsåsheivarden, Store Øyvatnet, så tilbake mot Reinsvatn og til slutt Reinvassnuten og ned igjen mot Felehovet Sør. - Neste år vil jeg prøve å gå denne ruta, men i tillegg gå fra Reinvassnuten og ta turen via Stolsvassnuten og Austre Breilidvatn. - Turen Lørdag 18. var med frost på bakken, og ble en "bli kjent"-tur. Søndag 26. var mer av det fuktige slaget etter mye regn dagene før, men med fint vær og litt mer rolig tempo med pause i hengekøya. Men pga mye vann, så var deler av stien rundt Reinsvatn under vann, og flere steder rant det godt i elver og bekker. Hele, eller av denne ruta kan anbefales, og har ingen spesielt tunge motbakker. Er mange fine plasser å ta pauser på, spesielt nede ved Store Øyvatnet, og området rundt Holmtjenn og Store Daltjønn. 18. Oktober: Flasketjønn: Utsikt ned mot Holmvann og Hellersvann: Pause ved Holmtjenn: Utsikt fra Reinsvatn og opp på Reinvassnuten: Reinsvatn sett fra Reinvassnuten: 26. Oktober: Gapahuken ved Store Daltjønn: Store Daltjønn sett fra høyden man ser over gapahuken på forrige bilde, med Reinvassnuten i bakgrunnen: Ved Holmtjenn: Nonsåsheivarden: Pause ved Store Øyvatnet: Reinvassnuten sett fra Reinsvatn: Reinsvatn sett fra Reinvassnuten: Mye vann i "bekken" der vannet renner ut fra Reinsvatn:

To netter i samme leir i nærområdet. Temperaturer på 12-20 kuldegrader. Gikk fem timer på fuglejakt med rifla på ryggen, først i skogen og så på fjellet, men kom tomhendt tilbake til leir hvor hundene lå og dorsket. Unghunden er blitt habil pulktrekker. Valpen skal få prøve seg snart. Gamlemor virker glad for å slippe denslags.

Jeg har kjøpt ny turvenn, ni uker gammel mellompuddel. Foreløpig er det mest alo og minst tur, men han virker bra så hvis jeg bare klarer å være tålmodig nok så blir dette bra. Kajakken er ikke prøvd ennå, men når det blir mildere i været så skal den i hvert fall prøvesittes.

Ble en siste tur til Lifjell på fredagen, siste toppturen i år vil jeg tippe mtp snøen som er meldt fra nå av… Gikk fra Jønnbu - Øysteinnatten tur / retur, var glatt noen steder ellers bra oppi fjellet. Var rundt -1 nede ved parkeringsplassen når jeg gikk og var -4 på toppen + en del vind som gjorde det kaldere, men fortsatt veldig behagelig. For meg som ikke går på ski, så håper jeg inderlig at vinteren blir kort🙈😁

Da er turskøytesesong kommet til mitt nærområde som er rundt Hønefoss🤩 NVE Isvarslingas ukevarsel er et bra sted å begynne! Jeg er isobservatør og godkjent turleder på turskøyter i flere foreninger. Det hadde snødd hjemme og i Nordmarka, men nesten ikke noe på Holleia. Magisk flott is Tykk nok for de med kompetanse. Det er ikke tur uten bål og ostesmørbrød 🥳 Rare striper i isen Isroser dji_fly_20251122_121418_0007_1763826695527_video_beautify.mov Hvordan vi sjekker isen med isstaven. IMG_5506.mov Sjekk av isen ved å bruke et ben og tyngden din! IMG_5511.mov Her er lyden viktig, noen har bedre skøyteteknikk enn andre😇. God hørsel er viktig når det kommer til den nye stålisen, den synger i ulike toner avhengig av tykkelsen. att.fJLZFg64RTzUprkFpfrVr1SbJzwW8cQ3r-sPDoXIdA4.mp4 Artig kanal

Forrige sesong kappet og sydde jeg Fjellpulken Tentbag 200-teltposen min 60cm kortere. Jeg knekker teltstengene i 3 korte deler istedenfor 2 for å holde teltrullen godt innenfor pulken, og jeg liker en litt mer kompakt rull på toppen av pulken generelt. Etter kappingen veide Fjellpulken-posen fremdeles 414g. Ganske mye for funksjonen sin egentlig, selv om den på alle andre måter fungerer bra. Optimalt sett skulle bunndiameteren på posen vært en del mindre. Med noen meter DCF liggende fra tidligere ambisjoner og bestilt oppdrag fra @ole_brum / Aust Gear ble resultatet en veldig snasen løsning på 118,7g, tapede sømmer og kompakte mål som passer meg mye bedre. Det skal vel godt gjøres å få det noe lettere. Spent på å prøve ut i felt! Førsteinntrykket er i hvert fall meget bra.

Takk for det! 🥰 Nå skal det sies at jeg er på hjemmebane. Har jobbet ti år som nasjonalparkforvalter, og skifta til reindriftsforvaltninga i fjor. Da er det snakk om tamrein. Jeg skal faktisk holde foredrag på torsdag om akkurat denne problemstillinga på en nasjonalparkkonferanse i Saltdal: https://www.nordlandsnaturen.no/velkommeninn2025/ Et av hovedpoenget mine i det foredraget er at: areal blir nedbygd: --> rovdyr og rein må sameksistere på et mindre areal --> friluftslivet mister også arealer --> interessekonfliktene i de "uberørte" arealene øker --> hvordan legge til rette for både friluftsliv og reindrift? Der friluftslivet og allemannsretten stort sett alltid overstyrer reindriftas interesser (viser konkrete eksempler), har vi kanskje kommet dit at man må gjøre noen kompromisser. Så slipper vi å komme dit som tråden egentlig handler om. Alle trenger ikke å være overalt hele tiden. Kanskje er det helt greit å stenge en fjellvei i to uker i forbindelse med høstslakt? Den vil fremdeles være åpen 50 andre uker i året? Kanskje er det greit å legge ned eller om et par stier, mot at de som blir igjen får bedre tilrettelegging og kvalitetsløft? I våre områder er det ganske beskjedent brukte stier det er snakk om. Kanskje må man la være å preparere skiløype når det er låste beiter og beitekrise? Og så kan man preparere de igjen når reinen har forflyttet seg til et annet område/beitekrisen opphører? Det er veldig mange slike saker, der friluftslivet til nå har gått foran, men der man sammen kan bli enige om løsninger som fungerer for alle parter?

Noen ganger er det fint å dra til et vakkert sted og slappe av uten campingutstyr eller hyttereservasjoner – uten engang å kjøre bil for å komme dit. Bare hopp på en buss/tog/skip/taubane og nyt den vakre naturen. Jeg bestemte meg for å ta en slik tur 5. november til et sted som heter Brunnen i det sentrale Sveits, men jeg overså at dette var en spesiell dato i den sveitsiske kalenderen, nemlig Rütlischiessen. Det er da skyttere fra skytterforeninger over hele Sveits tar veien til Rütli-engen og deltar i en masseskytefestival. Tradisjonen markerer den (antatte) hendelsen i 1307 da representanter for tre kantoner rundt Vierwaldstättersee (Lake of Lucerne) kom sammen på Rütli-engen og sverget en solidaritetsed med hverandre mot Habsburg-dynastiet. Hendelsen regnes symbolsk som fødselen av den sveitsiske nasjonen, selv om det sveitsiske føderale charteret fra 1291 er blitt vedtatt som det offisielle grunnlaget for landet. Den enkleste måten å komme seg til Rütli på er med båt over Vierwaldstättersee fra Brunnen, så dagen for besøket mitt var spesielt travel ved skipsbryggen. Unnskyld at jeg har lagt ved noen bilder av det som skjer ved bryggen – selv om det ikke har noe med friluftsliv å gjøre. Det var bare en tilfeldighet at denne hendelsen var samme dag som besøket mitt i Brunnen. Tidlig morgenstemning. Utsikt sørover fra vannkanten ved Brunnen over Urnersee, den sørlige armen av Vierwaldstättersee (Lake of Lucerne): En gruppe borgere, hver bevæpnet med en nåværende eller historisk våpen eller pistol fra den sveitsiske hæren, går tålmodig inn i skipet for å krysse innsjøen: Innsjøenskipet «Schwyz» med sine tungt bevæpnede passasjerer nærmer seg landingsbryggen ved Rütli: «Schwyz» legger av gårde fra Rütli for et annet reisemål. Det vil ikke ta lang tid før lyden av masseskyting starter: Morgenlyset kryper sakte over Urnersee: Innsjøenskipet «Winkelried» med nok en last bevæpnede passasjerer nærmer seg Rütli-bryggen: Barn pleier å oppføre seg veldig bra når mamma er bevæpnet: Den ærverdige Karabiner 31 (K31) var standardvåpen som ble utstedt av den sveitsiske hæren fra 1933 til 1958. Den er fortsatt veldig populær blant sportsskyttere – og er fortsatt veldig presis!: Noen utsikter ned mot innsjøen fra Urmiberg/Timpel 1139 moh, som nås med en taubane fra Brunnen: De to «Mythen» sett fra Urmiberg – Grosse Mythen til høyre, Kleine Mythen til venstre. Disse dominerer utsikten over store deler av det sentrale Sveits. Toppen av Grosse Mythen er tilgjengelig via en sti fra den andre siden (Alpthal): Middagslys på Urnersee:

Eller -Et vidunderlig år for padling!- ... som heldigvis ikke er over. Kjapp oversikten over årets utflukter på vannet, så langt, forhåpentligvis er det flere muligheter igjen. * er enten helt nytt området/strekke, eller ny del av et et kjent området som Vansjø og Øyeren). Kjører ikke bil, men liker kollektivt, og eventuelt en taxi, som til Feiring, eller helt nord-øst i Vansjø. Kanskje noe av dette kan være til inspirasjon..... om noen ønsker bilder, kan jeg dele Google-disk-link fra de respektive turene, send privat melding. 22.03 - Enkel liten tur fra Vaterland ned mot Ulvøya, Langøyene og opp gjennom Tjuvholmen til Aker Brygge 06.04 - Minitur fra Drøbak til Håøya for å ekspedere litt med en turvenn. 03.05, - Starta på Vulkan, ned Akerselva, padla inn Alnaelva under Ekebergåsen, ut på fjorden igjen og rundt Nakholmen, gjennom Tjuvholmen, og bort til baksiden av Munchmuseet 11.05 - Skjerva, Skjellbreia og Våja på Hadelandsåsen med en turvenn* 31.05 - Sværsvann, Bråtatjern, Setertjærn og Rolandssjøen, Øst og Sørmarka* 12.06 - Årnes til Sørumsand, og med det har jeg tatt hele strekket fra Skarnes til Fetsund (eller faktisk til Gansvika og Årnestangen.* Har tatt fra Rånåsfoss to ganger før. Og legger man til at jeg har tatt strekket fra Eidsvoll til Årnes, og Sand i Odalen til Skarnes (to ganger). Begynner sporet i BaseCamp å bli langt.. Har sjekka ut en fint sted å sette ut båten mellom Kongsvinger og Skarnes, så skal sjekke ut fra Kongsvinger til demningen på vei mot Skarnes. 18.06 - Slattum til Tangen sør for Lillestrøm. Skulle egentlig starte på Bjertnes, men for lavt vann, kombinert med at der jeg har pleid å sette ut var grodd igjen… ble det buss til Slattum. Tatt maange turer på Nitelva i ulike varianter. 11-12.07 - «symbolske» miniturer på hytta ved Kynna 19.07 - Feiring til Eidsvoll, med mye attått* Taxi fra Eidsvoll til Feiring, ri på kose-medvindsbølger til Minnesund, og masse kule evjer/jungelelver på vei ned Vorma. 20.07 - Øyeren. Starta på Skøien, og over til østsiden, og inn alle tilsig så langt det gikk. Skikkelig kult. Vestover igjen, og innerst i vika til Børter E-verk.* Har tidligere tatt fra Sandstangen til Solbergfoss (med en sveip rundt på Øyeren på veien, ned til Gansvika fra Borgen bru, og to turer i Naturreservatet, samt til Årnestangen) 24-27.07 - Setten og Mjermen* Fire herlige dager med båt og køye. Tips fra bekjent som henta meg på Bjørkelangen, og kjørte meg tilbake dit. Tok hele «skiten», med masse koseloffing underveis. 10.08 - Tredje besøk på Rømua, på ulike turer, denne gang med turvenn, starta på Hammeren. Planen var å ta solo ned til Fetsund og fyre opp primus der, men vinden ville ha meg til Sørumsand. Skikkelig kule medvindsbølger. 15-17.08 - Nordmarka «not-so-classic». Gjerdingen-Tverrsjøen-langs Pershusfjell-Katnosa, Vesle Sandungen-Fyllingene-Bjørnsjøen-Rott/Gåsl/Øyungen. Gjerdingen og Fyllingene eneste nye vann. Veldig lav vannstand, i tillegg var Fyllingen nedtappa.. måtte bære rundt brua mellom dem. Ville gjerne loffe litt rundt på Fyllingene når teltet var slått opp, men blåste ganske mye, så da gikk jeg opp på Kikuttoppen i stedet. 06-08.09 - Vansjø-Moss* Starta helt oppe i nord-øst, fikk med de tre elvene som renner inn så langt det gikk, Tredje overnattingstur på Vansjø, andre gang inn til Moss. 17.09 - Liten etterjobbstur på Lut og Nøklevann 21.09 - Fra Vaterland, runda Søndre Skjælholmen, opp til Gressholmen, og i land på Malmølya 26.09 - Halv dag på jobb. Starta på Aker Brygge, bunna Bygdøykilen, i land bak Munchmuseet 27.09 - Hobølelva tur/retur Bjørnerødvannet med en turvenn. Ca 6 opp, før vi snudde. Jeg kune gjerne tatt mer, men turfølge måtte hjem. Brukte begge båtene mine. 17.10 - Sandvika til Vollen i Asker. Vært en god del inne fjorden der. Prøvde meg på en tut til Slemmestad i fjor, men det begynte å blåse opp litt, såp måtte da i land på Konglungen. 26.10 - Bruelva og Langen og til Våg. Klassiker, sjette tur her i en eller annen variant. 27.10 - Sjølyst-Sandvika, tok på yttersiden av Ostøya. 31.10, - Vaterland, inn i Ekebergåsen igjen, dobbel hodelykt denne gang, rundt Gressholmen og inn til Sjølyst 02.11 - Vaterland, langs kaia til Tjuvholmen, Dyna fyr, og inn til Munch. Legger ofte opp til å ta padlepauser for rusle rundt på øyer, eller opp til topper etc. Liker også å loffe rundt når jeg har slått opp leir på overnattingsturer. Siste turene har blitt ren padling, da jeg må la beina få hvile seg litt. Pleier å si at ved siden av kåken, er packraft noe av det beste jeg har investert i.

Da ble det ny tur, i nærområdet. Måtte til Hønefoss for å handle inn flyttekasser. Og like ved handlesenteret er det et flott turområde. Her har jeg noen stier som jeg ikke har fått registrert at jeg har gått. Plan var å få gått de sorte stiene. Her har jeg både kappet stubber og kjørt opp skiløyper. Mulige veivalg Så kom jeg inni området hvor Amy har herjet. Det er stedvis gater hvor vinden har fått tak. De har blitt laget dyrka mark, så plutselig får vinden tak på nye steder! Planen var og trene på å måle ut avstand ved å telle skritt, men det systemet fikk kjørt seg med så mye omveier.. men god trening! Gran er mye verre å passere enn furu. Plutselig er det helt uten noe trefall Her var stien blitt til nydyrka mark. Men høye furuer som står på «elvebunn» har dårlig fundament. De blir bare revet rett opp. Traff på noen or-poster også. Litt utsikt mot Storelva. Her var stien vekk etter hogsten. En barnehage har uteplass i området. Her var turgåere ikke velkommen Fikk gått opp det meste. Må si at retningspila i Topokart - Norgeskart på tur som @Ivan Lé Hjelmeland har laget, gjør at du kan navigere utrolig raskt! 4.3 km/t med mye navigasjon og trefall er meget bra i min målestokk. Legger ved litt bilder har hvor jeg har gått lokalt oversiktsbilde Rundt heimen Med Appen har jeg kontroll på hvor jeg har gått, og bør gå.

Første tur på fem uker, endelig! Var meldt fint på lørdag, og det ble stjernekart og såvidt frost. Ikke fullt så trivelig vær å dra hjem i i dag, men angrer selvsagt ikke på at jeg dro. Godt å komme hjem til varm dusj og tørre klær. Som vanlig gikk turen innover fra Maridalen. Vanligvis er det mange syklister i Maridalen i helgen, men i dag så jeg ingen, skjønner ikke helt hvorfor...

Sportsnett har nå medlemstilbud på noen Fjällräven telt... KEB Dome 2 til kr 4999 (før 11.999) KEB Edurance 2 til kr 5499 (før 11.999) KEB Edurance 3 til kr 5999 (før 11.999) Abisko Edurance 2 til kr 8999 (før 11.999) https://www.sportsnett.no/fjallraven?t&utm_medium=cpc&filter=genders%3Aunisex

Det skjer i første omgang via at man ser på teknikkene brukt i utstyr funnet på plassen. Feks at man ser på produksjonsteknikken brukt til å produsere spydspissene, så ser man på metodene som er benyttet for å fremstille jernet samt utformingen av spydspissene som har variert gjennom tidene. Videre kan man bruke C14 datering, kort fortalt går denne dateringen ut på at C14 dannes av kosmisk stråling, Karbonatomene blir så en del av CO2, og CO2 tas opp i planter og trær via fotosyntese. C14 betyr at Karbon atomet har 6 protoner, 8 nøytroner, det er derfor en karbon-isotop. Når trær lever har de omtrent identisk C14 og C12 med luften rundt, mens etter at de dør vil forholdet mellom C14 og C12 reduseres over tid. C14 har en helt fast halveringstid, som er på 5730 år. Så ved å undersøke C14/C12 forholdet i en død plante, kan man finne ut omtrent nøyaktig hvor lenge der siden den døde. Dette fungerer da på planter, men også alt anner som utveksler CO2 i livssykklusen, så man kan se på C14 i gamle bein, tenner, hår, fjær, pels osv for å datere ganske så nøyatig hvor lenge det er siden de døde. Til slutt ble det funnet en haug med bjørk på stedet, og ved å se på årringene på de største bjørkene kan man sammenligne ringmønsteret med det vi vet om det lokale klimaet. Dette kalles dendrokronologi. Har man barkkanten kan fellingstidspunktet bestemmes til et bestemt år, noen ganger til sesong. Til slutt setter man sammen informasjonen og gir er estimat på det. Noen ganger kan man være veldig sikker på estimatet, andre ganger er usikkerheten høyere. Vi vet også at mellom år 536 og 660, så var det en ekstrem kuldeperiode som skjedde som følge av flere store vulkanutbrudd i løpet av kort tid. Så det at de kunne sette opp fellen i akkurat dette området forteller oss at det skjedde i forkant av kuldeperioden. Som jeg allerede har gått inn på, vi vet ekstremt mye om klimaet både da og nå. Isfritt rundt år 500 var et lokalt smeltevindu i Norge, fulgt av rundt hundre år med kulde 536 til 660 på grunnlag av vulkanutbrudd som skapte en periode med hungernød og helvette rundt om i hele verden. Det er ikke sammenlignbart med dagens situasjon. Det vi har nå er rask, global oppvarming som følger økningen i klimagasser. CO2, metan og lystgass er klimagasser som er på rekordnivåer. Vi har isprøver som er så gamle som 6 millioner år og vi ser ikke tilsvarende noensinne. Karbonisotoper peker rett på fossilt brensel. Bakkemålinger og satellitter viser akkurat den varmesignaturen drivhusgasser gir. Om du stadig vekk skal kommentere klimaet kan du jo ta deg bryet med å se en video laget av noen som faktisk vet hva som foregår? Anbefaler denne, videoen forklarer hvordan vi vet det vi vet om klimaforandringene: https://plus.nasa.gov/video/how-we-know-what-we-know-about-climate-change/ Eller eventuelt denne, som passer fint for de som alltid må komme med en idiotkommentar angående hvordan små hendelser isolert sett må bety at klimaforandringene ikke er reelle. Det du bør ta inn over deg er at enkelthendelser betyr veldig lite, vi vet at klimaforandringene er menneskeskapte fordi vi ser på helheten og årsakssammenhengene.

En beretning fra (noe så sjeldent som) en uke i Lierne Nasjonalpark i Trøndelag. "Fjellrøyedans i Lierne"

Brukbar pris på Coop nå - 2 real for 99,-

Ikke ofte jeg har tid til bilder lenger (3-åring), men i dag når vi var ute på tur og lagde mat på bål, kom denne rakkeren ut av intet og tok en ostebit når jeg satt med kameraet. At dette ble tatt med manuell fokus på en makro-linse må nevnes. 😅 SOOC- rett ut av kamera jpg dette.

Jeg savner egentlig 1000 års planlegging i Norge. Hvilke områder skal for en hver pris ikke utbygges! Vi ser jo at hver enkelt kommune bygger ned, men få ser helheten. I små kommuner er det ofte koblinger mellomrom utbygger og de som sitter i kommunestyret. Her er det jo slik at renovering av alt eksisterende kraftverk kan påvirke strømproduksjon i utrolig stor grad uten at mer natur blir nedbygd, men det lønner seg ikke økonomisk… Den er jo ikke hytter i praksis men fritidsboliger med full infrastruktur. Bor selv slik til at køene til /fra hyttene i fjellet blir enorme store. Uten hyttetrafikken hadde veien også vært store nok…

Dette er bare ren bullshit fra Røde Kors fordi de i praksis ønsker å fortsette som lovlig snøscooterklubb. Røde Kors trenger ikke lokalkunnskap for å kunne kjøre inn i et område for å redde noen vinterstid. De har mer enn nok kunnskap ut i fra kart og eksisterende erfaring til at de fint kan vite hvordan de skal navigere seg gjennom områdene. Det er ikke så vanskelig å vite hvilke ruter som er trygge eller ikke når man planlegger turene. Og da sier jeg ikke at det ikke trengs noen som helst erfaring, men per dags dato har de mange nok folk til at de har all erfaringen de trenger i mangfoldige år fremover. Så at de gir seg på dagen er utelukkende for signaleffekten sin skyld. Hadde de kommet med dette om 5-10-15 år, og sagt at nå er det ikke trygt lengre for vi har ikke lengre folk med nok erfaring til å holde på, da hadde jeg kanskje sett poenget. Men at de skal gi seg allerede nå, i 2025/2026 sesongen fordi det ikke er trygt? Det tror jeg ikke på i det hele tatt. Dette er bare for posisjoneringens skyld.

En liten runde innover Simskardet og Biseggskardet. Vinteren lar vente på seg i Børgefjell. Håper nå på skikkelig frost før snøen legger seg. Synd at når terrenget blir finere må man snu - om man da ikke har med telt. Korte dager. Fortsatt fint barmarksføre- og det frister med ny tur inn i mer sentrale områder av nasjonalparken.

Ut i Trysil's skoger helgen som var på jakt etter skogsfugl. Fint med frost i bakken så det ikke ble så altfor vått! Snøen kom først i gode mengder på søndagen.

Takk til alle som svarte! Jeg bestemte meg til å lære nedkjøring på den tryggeste måte så fikk jeg bakkeski/alpinski. I dag var det den første gang på bakken siden jeg var et barn! De på Jølster skisenter hadde en liten del åpent i dag. Jeg hadde veldig lave forventninger men det gikk kjempebra. Ved de første kjøringene var det ikke så bra, men en snill fyr så på meg og ga meg noen forslag, deretter var det mye bedre og jeg fikk mer og mer kontroll på skia. Jeg begynte med ´pizza´ posisjon og masse sakte svinger, og litt etter litt blir jeg raskere og etter fire timer var jeg på min første ´parallell´ skikjøring. Jeg tror at den her er veien. Jeg skal fortsatt å bruke fjellski for å vandring og samtidig jeg skal fortsatt å øke skiferdighetene mine på bakken med bakkeski. Ha en fin dag!

Har gått opp fra Heavvojohka til Bosmiidjavrrit. Fulgte ruta over Leassucearru som anbefalt i tidligere innlegg. Krysset Bosmiidjohka halveis og og gikk nord for elva siste del. Dette var en grei rute å gå. Padlet ned Bosmiidjohka seinere, og stømmen er såpass sterk hele veien at det vil være håpløst å padle motstrøms. Legger ved en link til flickr, usikker på om den virker. Jeg må høyreklikke og "åpne i ny fane". Det første bildet i albumet inneholder en link til GPS spor i Google Maps. Opp Anar

Jeg vil gjerne få presisere dette med "har du mange bilder" - prøv å hold deg til et bilde eller to. For mer info:

Ny dag, og fikk muligheten til å ta en skøytetur på Tyrifjorden. Ble en fin solnedgang Klar is Denne har gjort sitt.. Selvlysende alger IMG_3275.mov Litt filmer IMG_5717.mov IMG_5711.mov IMG_5693.mov

Det er fortsatt bittelitt motstand igjen mot komplett vinter her nord:

Har kjøpt et pent brukt Nikon D7200 på Finn. Nydelig oppgradering fra mitt gamle D80.

https://www.uib.no/universitetsmuseet/180352/ut-av-isen https://www.vestlandfylke.no/nyheitsarkiv/2025/sensasjonelt-og-unikt-arkeologisk-funn-massefangstanlegg-i-tre-fram-fra-isen/ 1500 år gammelt fangstanlegg for rein funnet i Aurlandsfjellene. Veldig intressant funn. Nøyaktige stedet holder de inntil videre hemmelig.

Vi avsluttar klimadiskusjonen her og no. Funnet er i utgangspunktet veldig interessant, så me vonar me slepp å stenge tråden fordi den sporar av i diskusjonar kring klima på eit nivå som ikkje er relevant for funnet. Moderator.

Jeg har ikke sett lørdagens episode, men jeg synes det er utrolig befriende å se en TV-serie som ikke bare handler om å vinne. Vinner jo på en måte over seg selv, men ikke dette konkurransepreget som 71 grader nord og liknende serier har.

Omnilite Ti (med Silencer)-kaffekok i solveggen på Gaustatoppen Turisthytte denne lørdagen

Hadde uoppdaget farvann som måtte sjekkes ut.. Delvis uoppdaget. Dagens spor passer fint med siste fem års utflukter Til vanns altså, sykkel og fot er tilbake fra 2012

Her er en rapport fra Rondane. September 2025 og flotte høstfarger 🍂👍

En praktfull dag i heia – tidlig i november. Turen inn til Blåfjellenden hadde vært bedre enn ventet. Regnet både YR og Storm hadde meldt, holdt seg vekke, og det kom bare noen dråper på kvelden. En tør tur i heia i november, er egentlig en bonustur. Det kan lett være frost om det skinner opp, og det er ofte mange dager med regn i november. Jeg var godt fornøyd første dag på tur. Det blir selvsagt tidlig mørkt. Alt i femtiden er det så pass lite lys at hodelykten må på utendørs. I åtte-tiden på morgenen, begynte det å lysne. Så sent på året når ikke sola ned til hyttene ved Høgaleitet ved Blåfjellenden. Hyttene ligger i skyggen av Grønafjellet, og bare en liten stund – enn så lenge – kommer sola inn vinduene i firetiden. Dagen før hadde vært grå og trist. Morgenen kom med blå himmel og rosa skyer i sørøst. Det var fortsatt rundt ti grader nede i dalen, og sola ville gjøre det varmere der vinden ikke fikk tak. Værmeldingen var klar på at det ville bli bra vær med sol deler av dagen. Det var virkelig kjekt å sitte med frokosten å se sollyset krype langsomt nedover fjellsiden. Det så ut til å bli en skikkelig flott dag, og jeg hadde ingen ting som hastet. Jeg fikk noen flotte timer før jeg pakket og jorde meg klar til en tur mot Hunnedalen. En kald vind fra sør gjorde det litt utrivelig over kantene på min vei sørover. Nå er det noen bakker oppover til å begynne med, og selv om det var skygge, så ble jeg svett. Oppe i høyden fikk jeg sola i ansiktet, og måtte ned med skyggen på lua. Heia lå å badet i sol. Det er ikke mye grønt å se. Det meste er vissent og gulbrunt. Sola gjorde at det meste fikk et gyldent skjær. I sola tørket fjellet opp og det ble til og med litt mindre sorpe. Det ble lett å gå. Det var ikke dagen for å haste over heia. Her var det bare å få med seg mest mulig av en skikkelig flott dag. Jeg stoppet opp noen ganger bare for å se utover. Det ble tatt noen bilder, og de skal bli greie å se på over vinteren. Vinden som hadde gjort det litt kaldt over kantene å vei over heia, forsvant nedover mot Hunnedalen. Nedre Fossebekktjødnet lå speilblankt. En fin dag ble enda flottere. Denne dagen var det spor i sorpa, Andre enn meg var på tur – eller jakt. Jeg hadde ventet å treffe folk som ville inn til hytta for å overnatte. Først nede ved Fossebekken kom det to i mot. De ville innover for en natt, og håpet at været dagen etter ville bli like bra. Litt senere kom to karer og tre hunder i mot. Det var sauefolk som ville inn til Blåfjellenden (gården og ikke STF-hytta) for å lete etter sauer. De manglet fortsatt noen få stykker. Det er ikke alltid ettersankingen går i så flott vær som denne dagen. Nede i Hunnedalen var det helt greit å skifte fra svettevåte klær til tørre. Selv om bilen sto i skyggen – sola når ikke ned her heller, så var det fortsatt 8-9 grader.

Helsport Pro Lofoten 3 fås for 3600 hos Helsport's egen sjappe nå. Vaskeekte røverkjøp der! link her

Har fått testa LY-1 4 netter Relativt vindstille med temperatur fra +2 til -14, samt i underkjølt regn med 10 - 20 m.m nedbør. Må si teltet sto til forventningene. Overraske hvor god ventilering teltet har, dette merkes godt når du fyrer med primus og det ikke blir helt badstue der inne. Selv med koking av vann og noe vanndamp, opplevde jeg ikke nevneverdig kondens eller rim på innerteltet. Det lille som samlet seg der, forsvant etter par minutter med fyring av primus. Våkna opp lørdag med rundt 10 - 14 minus. Det var relativt vindstille med 2-3 m/s vindkast. Innerteltet holdt seg relativt tørt samtlige 4 netter, selv om teltet ble slått ned og tatt opp opptil 2 ganger i løpet av turen. Innerteltet er lite, men det var nokså behagelig å oppholde seg der, spesielt med å sitte på teltstol med støtte i ryggen. Du kan enkelt sitte i stolen med fin plassering av primus, enkelt snu deg og hente ting og tang i forteltet bak deg, samt enkelt kunne regulere begge luftelukene, som du også kan rulle ned for å titte ut. Noe du kan gjøre fra sitteplassen uten å måtte anstrenge deg. Dette er luksus når du er på tur, synes jeg. Eneste minuset jeg fant på teltet, var at jeg synes glidelåsene er litt "hard" å ta opp ned. Kunne tenkt meg hatt litt større og bedre glidelås. Spesielt når det er fuktig og dette fryser til is. Ellers følte jeg at de tekniske detaljene og løsningene er gjennomtenkt, Ikke bare satt opp, fordi det er en god ide. Gleder meg til å teste teltet på vinterføre.

Hvis man snur litt på flisa og tenker seg et samfunn uten villrein og uten samer - hva vil skje da? Jeg tenker vel at storsamfunnet (som like gjerne er en kommune med dårlig økonomi) da vil ta seg enda mer til rette med enda mer hyttebygging og tilrettelegging med veier og kraftverk og skianlegg og vindturbiner i de siste villmarksområdene vi har. Det er jo alt nå kommet et visst press på å få opphevet vern (kraftutbygging) og det som var en sannhet i går trenger ikke være en sannhet i morgen.

Hele poenget med verneområdet er vel å begrense menneskelig ferdsel? Da er det hensiktsmessig å ikke tillate scooterkjøring. Om det igjen fører til færre turister i området så forsterker det effekten av vernet, altså noe positivt. Selv har avstanden til redningstjenesten aldri vært noe jeg har tenkt på før jeg leste denne tråden. Å ha tilgjengelighet av redningsmannskap inn i risikoberegningen sin når man legger ut på tur mener jeg blir helt feil. Da er man langt utenfor det som er akseptabel risiko.

Damtjern på Krokskogen nå i kveld 🤩, Tilnærmet helt nedsmeltet, har fin overflate -1 ° og måneskinn! Nesten ikke til å skjønne, men det må ha tørket opp i all vinden. Alle steder jeg gikk/målte var isen farbar. Se iskart.no og Skridsko for mer info. NB: Mye bulder og brak i isen, så den legger på seg. IMG_5994.mov Marmoris.

Jeg syns det er et middels artig ordspill, og langt mindre plagsomt enn "November tilbud" og "Sale". Så det.

Et kjølig døgn på vakre Liervatnet i Sveio, Vestland fylke gjør godt for helsa!

Støttar denne 100 %. Både eg, som har leia grupper på hobbynivå, og andre som eg kjenner som arbeider meir profesjonelt med guiding, held ferdaråd på "automatikk". Så varierer det litt korleis eit slikt ser ut, i ulike grupper og avhengig av ansvar. Men ferdaråd, absolutt i bruk! Og veldig fornuftig, på så mange plan. Men, eg har også fleire gonger opplevd å ta initiativ til ferdaråd der eg har fått rare blikk. Dette har vore i grupper utan ein særskilt person med ansvar, då eg synes det kanskje spesielt då er viktig. Og enno viktigare om ein ikkje kjenner kvarandre. Både for å vurderer forholda saman, og ikkje minst samordne utstyr. Treng ein verkeleg 10 førstehjelpskrin? Eller, korleis går det utan eit einaste skrin? Kor mange spader har ein? Osv. To gonger har eg opplevd å vere på tur der nettopp den gjennomgangen, og vurderingane vi gjorde saman, har berga oss, om ikkje frå noko så dramatisk som døden så i alle fall frå stort ubehag 😅. Og ein gong har ein person med klaprande tenner og glukogentomme lager takka for nettopp den gjennomgangen som førte til at vi hadde med nok og rett utstyr og mat til å greie oss gjennom Ragnarok (ein tur for venners venner der ingen hadde særskilt ansvar). Tilbake til temaet om formelt ansvar. For ein del år sidan så tok eg turleiarkurs både sommar og vinter gjennom Dnt, og har leia nokre turar for dei. Har også fått stifte kjennskap til dei særleg omfattande HMS skjema som vert brukt. I FORKANT av turen. Som forsovidt er greie for å bevisstgjere og fremje scenariotenking. Eg meiner likevel at deling av vurderingar og kommunikasjon undervegs er noko av det viktigaste tryggleiksarbeidet ein gjer på tur, og at det er menneska som utgjer det viktigaste leddet i tryggleikskjeden. Den kjeden krev løpande vurderingar. Dette krev ferdigheiter og erfaring. Og det er vel kanskje der utfordringa ligg. Kor strenge krav skal ein stille til ein organisasjon med friviljuge turleiarar? Skal det bli umogleg for ein organisasjon å invitere til fellestur utan ein skolert og utdanna fjellførar med ørten års erfaring? Eg synes ikkje det skal vere slik. På eit eller anna tidspunkt må folk ta ansvar for seg sjølve. Det får vere grenser for "pampering", for å bruke eit godt norsk uttrykk. Men, eg meiner også at Dnt sitt utdanningsløp for turleiarar har litt å gå på (hadde i alle fall, mogleg det er endra no). Hugsar at eg den gong då tenkte at eg synes den turleiarrolla med ein "stolt gangar" i front eller bak eller begge deler, var meget utdatert. Og sakna at Dnt vektla meir den turleiarrolla der kommunikasjon og informasjonsdeling er ein naturleg løpande prosess. Eg veit at ein del turlag som gjennomfører tøffe turar i krevjande/alpint terreng har rutine for å ringe til kvar deltakar i forkant for å bli betre kjent og prøve å danne seg eit bilde av om vedkomande er tilstrekkeleg rusta for turen. Slik kan ein kanskje unngå dei største blemmene. Det minkar dog ikkje behovet for ferdaråd og løpande kommunikasjon, med deling av informasjon, observasjonar og vurderingar.

Jeg har vel i snitt et innlegg på min blogg hver dag. Turrapport ca annen hver dag. Fra DNT hytta på hjul og opp til Gyrihaugen og utom Mørkgonga med konemor ble flott.

Da ble det tur, ikke helt som planlagt, fikk med meg en turvenn med bil, kjørte til Sundhaugen, og start og mål der. Konklusjon ved Darbu kirke. Brygge som vist på bilde var ikke der. Var mye vann nå, men så ikke antydning til den... (eller... kanskje det en bildet viser noe som kan vært en del av noe) På ene bilde Måsabjønn la ut, kan det jo se ut som en det er gressplen like ved det som ser ut som en brygge.... der kunne man gått på en dobbel-smell, om man tenkte at det var et fint sted å sette ut. Var vel i praksis kun ett sted der hvor det hadde vært mulig å sette ut, på sydsiden av gangbrua Det var skikkelig kult, og med den vannstanden som var nå, var det ekstra kult rundt ved fugletårnet i sør, men vi kom ikke opp, siden vi vi ikke hadde korrekt fottøy. Men vi så en kul okse Dro opp Delerlva (blokkering) , Fiskumelva (foss) og Dørja (sttyk/foss) så langt det var mulig å komme. Her skal jeg definitivt til bake.... og da blir det start og mål Vestfossen. Taxi til Eidsfoss fra Vestfossen og padle tilbake er også satt på lista. Da er min elskede nydusjet og står til tørk, klar for nye eventyr..... i morgen blir det gul båt på fjorden.

I dag ble det både røyefangst og traktkantarell i håven!

Ingen av disse tingene du nevner er i min bok grunnlag for å "bli hentet ut". Er det der terskelen er for folk? I alle utstyrsscenarioene du nevner burde man som en som ferdes i vinterfjellet klare å improvisere eller reparere seg ut av. Kanskje man ikke rekker hjem til jobb neste dag, men det er vel ikke grunnlag for å påkalle redning? Ødelagt binding? Gå på én ski? Trått, men du hadde hatt noe fremgang. Ødelagt stav? Gå med én stav eller ingen? Det går det og. Primus som ikke funker? Dette er kanskje den viktigste som "holder deg i live". Ha med reparasjonsutstyr/reserve. Ellers tror jeg man skulle klart å komme seg ned fra Hardangervidda med improvisert snøsmelting/snøspising. Telt som forsvinner? Ha med fjellduk og grav snøhule/snøgrop. Helsemessige årsaker og skader derimot er fort noe annet.

Storm i vinterfjellet er utfordrende, men håndterbart om man vet hva man holder på med. Stort sett betyr det å gjøre ingenting. Ligg i ro. Du kommer aldri til å bli hentet ut i storm, hverken av Røde Kors eller andre. Det finnes en rekke historier om folk som blir liggende værfast og det går bra med så lenge de har riktig utstyr og kompetanse. Så er det noen historier der det ikke går bra av ulike grunner. Der det ikke går bra er det svært få tilfeller som kan forklares med at om en eller annen instans har øvd i området på en relativt bra dag så hadde det kommet til å gå bra. Det er bare tull. Enten så er vær og føre håndterbart eller så er det ikke det. For et par vintre siden var det en redningsaksjon i svært dårlig vær på Kvalhornet utenfor Bodø. Kvalhornet er en relativt enkel topptur som veldig mange tar i løpet av vinteren. Det finnes mange som er svært kjent, området er at av de mest benyttede områden til skredkurs, snøhulekurs, Røde Kors øvelser i Salten, fordi det er nært og trygt. Men når fanden blåser opp sa selv de mest erfarne medlemmene i Røde Kors ol at dette er for farlig, vi er ikke sikker nok, kjent nok osv. Det var kun en person som følte seg kompetent nok til å ta folk med seg opp i fjellet for å hente ned de to som ble fullstendig overrasket av uvvær på sin tur. Selv ville jeg vært i stor tvil om jeg ville ha tatt ansvar for å ta med meg redningsmannskaper opp i fjellet den dagen, og jeg anser meg som svært kjent i området. Poenget er at det ikke ville i vært i nærheten av å kunne bli avholdt en redningsaksjon den dagen om Røde Kors eller andre hadde gjennomført enda en øvelse til i området. Det samme er det på Hardangervidda. Det man er avhengig av er folk som er fjellvante og som kan bevege seg i fjellet på en sikker måte i dårlig vær. Og ofte er det ensbetydende med å ligge i ro, evt være så kjent at men vet hvordan kan ta seg inn og ikke minst ut av ett område når det er dårlig vær - og den kompetansen får man ikke på en helg eller to. Jeg forholder meg relativt rolig i fjellet når det blåser noe mer en 12m/s ish. Jepp jeg kan både bli sulten, tørst og redd, men jeg vet at jeg har gjort det jeg kan for at turen skal være så trygg som mulig. Jeg vet hvor jeg kan grave meg ned, at teltet fungerer, jeg kan reparere bindingen, eller staven eller primusen. Det er derfor vi spøker med "Vis meg repp settet ditt og jeg skal si deg hvem du er". Eksempelvis er det en fullstendig primus i mitt "reppsett" når jeg er i Sarek, Laksefjordvidda eller Børgefjell på vinteren. På andre turer har jeg bare med det jeg vet kan bli problem som ny dyse, spindel, pakninger osv. Og husk - det er svært få om noen som har frosset i hjel i en varm sovepose. For å være helt ærlig - så har jeg aldri noen sinne vurdert kompetansen og viljen til redningsmannskaper som parameter når jeg gjør risikovurderinger av om jeg skal dra på tur en uke i januar - jeg forutsetter at jeg må klare meg selv til jeg evt kan bli hentet ut av andre. Det kan ta noen minutter, eller det kan noen dager - sånn er det bare. Jeg synes det er kjempflott at du skal på vidda en uke alene. Det er ikke noe problem, ikke la deg skremme fra å dra på en tur som er håndterbar i vinterferien. Lær deg å vurdere vær og føre og aldri vær i tvil om du skal sette opp teltet, sett det opp. Venn deg på tanken om at det å ligge værfast kun viser at du er en erfaren fjellfant. Erfaring får du kun om du drar på tur, så fortsett planleggingen og kom deg på tur i vinterferien.

Jeg tenker at det er helt uproblematisk å dra på solotur på Hardangervidda selv om frivillige, som Røde Kors, ikke får øve med motorisert ferdsel i en nasjonalpark. I de fleste områdene jeg er på vintertur i er det liten eller ingen tilgang utenom næringskjøring som reindrifta og SNO til motorisert ferdsel. Det forholder jeg meg til og planlegger og gjennomfører turer deretter. Argumentasjonen for å ikke kunne gjennomføre redningsaksjoner i områder man ikke får/kan eller vil øve i faller på sine egne praktiske og moralske urimeligheter. Skal vi følge argumentasjonen er det svært få områder vi kan påregne å bli "reddet" ut fra, og dermed ferdes i. Eks store områder i Trøndelag, Nordland og Troms for ikke å glemme Femunden og mange andre områder som jeg ikke kjenner forholdene til. I tilegg har vi erfaringer fra Sverige med totalforbud/ svært streng regulering av motorisert ferdsel, også for reindrifta, som Sarek, Padeljanta, Store Sjøfallet osv der det er betydelig mer folk som er direkte uerfarne, med ustabilt vær og vanskelig terreng der dette er relativt greit håndtert av redningstjenestene/ frivillige til tross for mangel på kjentmannskjøring/ øving i nasjonalparkene. Jeg har gått mye på ski i fjellet, og jeg har kjørt mye scooter, whiteout er whiteout. Så ser også jeg at det er vesentlig tryggere å ferdes i områder man er kjent i og øvd i vs områder man er ukjent i, men for meg holder ikke argumentasjonen vann - ingen øving ingen redning. Og så til slutt, bare så det er klart. Jeg setter stor pris på og har stor respekt for all den frivillige innsatsen som legges ned. Jeg vet hvor mye tid det tar og hvor mye arbeid det er å drive denne typen av frivillig arbeid. Dra på solotur på Hardangervidda, kos deg og gjør dine egne risikovurderinger for sikker ferdsel i fjellet. Det er få ting som gir slik sjelefred som en solotur i vinterfjellet. God tur og fortell oss hvordan det gikk! Nils-Are