Vinnerliste

Jeg har ikke fulgt med på turen hans - men det er for så vidt greit det, men da må man kunne si det. Er det ikke en detalj her som du overser? Det er forskjell på å gå Canada på tvers dag etter dag i en ødemark langt fra folk helt uten stier, og å sette leir i Hattfjelldal (eller whatever) i ukesvis eller månedsvis med foreldre som kommer med mat med jevne mellomrom og datakontakt og oppdateringer på SOME. Jeg kjenner ikke til turene hans, hva han har bedrevet og hvor han har vært - annet enn dette innslaget på NRK samt at jeg traff på han., så mine bidrag her er basert på det.

Hadde det vært snakk om en tenåring så… men som femtiåring…hadde jeg vært i indre Finnmark som middelaldrende mann og manglet te og dopapir hadde jeg ikke sendt handlelisten til den gamle mora mi i Trøndelag for at fattern på 76 ska kjøre det 180mil til meg for å si det sånn. Satt på spissen men sånn ble det presentert. Da hadde jeg heller tatt en tur nedi bygda og handlet det jeg manglet. Men vi mennesker er forskjellige- prosjektet hans er kult nok det, men personlig syns jeg det er sært akkurat den delen der. Det blir det samme som å gå Norge på langs med følgebil på en måte og ikke stoppe der de servere mat.

Klarer ikke helt å forstå greia med at han ikke har vært i en matbutikk siden 2019. Jeg mener - han får sin pensjonerte far kjøre fra Trøndelag til Finnmark via Finland (180 mil) en gang i måneden da av prinsipp? Mulig jeg har misforstått noe - men i min verden er det litt rar prioritering av andres tid og energi. Det viser vel bare at vi mennesker er skapt for å fungere i grupper og ikke alene slik han gjør og at hans valg går på bekostning av andre. Hvis det ikke hadde vært hjelpere enn foreldrene så ville han gått innom butikken- slik som vanlige folk.

Oppdatering fra helgens lille fikseprosjekt, uvidelse av festebøyle for draget: Fjellpulkens drag er som kjent fra denne tråden for smalt til å brettes over de nye pulkene. Jeg så derfor for meg at en løsning kunne være å bøye til et nytt rør som er litt bredere enn det gamle. Røret har 22mm ytre diameter og 2mm veggtykkelse. Trenger ca 900mm lengde. Jeg fant naturligvis ingen aktører som solgte dette over disk, så da ble det plan B: kutte røret på midten og sette inn et 18mm skjøtestykke! Dette var naturligvis litt lettere sagt enn gjort, da jeg måtte bøye til den originale stanga en del for å passe med en breiere geometri, men jeg må si at sluttresultatet ble veldig bra, og draget kan nå brettes tilbake på pulken! Alltid skummelt å sage opp utstyr... Ingen vei tilbake nå! Utvidet med ca 65mm Til senere skal skruene byttes med popnagler så fort jeg finner noen i rett størrelse, så blir det mindre skarpe kanter. Husk gjengelås eller låsemuttere om man ikke bruker nagler! Drag som ikke ødelegger skroget!

Der tar du helt feil. Ingen som har vært med i «der ingen skulle…» har levd selvberget uten kontakt med omverden. Selv de som har bodd på de mest øde steder drar ut for å handle, treffe folk etc. Jeg vil tro at av alle som har vært med i løpet av alle sesongene så er Barstad den som har hatt minst kontakt. Fordi han aldri har dratt inn til sivilisasjonen en eneste gang på 6 år. Og hjelpen han får av foreldrene er veldig godt belyst i programmet. Sekvensene med hans foreldre er både mange og lange. Og utenom programmet når han blir intervjuet i podcaster, tidsskrifter etc så forteller han jo ofte om dette. Man må også huske på når man ser programmet: 1. det er NRK som har klippet og redigert episoden. Ikke Barstad. 2. Kanskje NRK ville at fokuset skulle være på han som programmet handler om? Monsen programmene handler jo lite om at Trine Rein er hjemme og mater hunder og betaler regninger.

Det er jo helt syke andre nominerte synes jeg selv. Norges første astronaut er rimelig sykt. Og sykle 5 år rundt omkring alene, over hele verden i 5 år er helt rått. Men jeg antar jo at Karen vinner, da hun er yngste til sørpolen, og en kvinne som er underrepresentert på sørpolen. Det er jo en kjempebragd så det blir nok henne ja Men ja takk, setter pris på det og synes jo selv at turen min er både orginal og annerledes enn hva nordmenn vanligvis gjør, da jeg går på bena og ikke på ski. Og dermed også må bære alt selv istedenfor pulk. Ja det skal komme en film/serie etter hvert, men siden jeg ikke kan redigere og egentlig har en avtale med Vinterfilm som produserer film, så handler det om finansiering til å få det til. Koster skjorta med redigering osv. Men absolutt, det er i horisonten.

Akkurat det der tenker jeg på. At han som godt voksen mann er avhengig av sine egne aldrende foreldre som stiller opp, men å stille opp som forelder selv til sine barn med hjelp som de trenger i ung voksen alder blir tilsynelatende neglisert.

Mye, vil jeg si. Først og fremst å satse høyt og faktisk å komme i mål med prosjektet. Tipper mange her på forumet hevet ikke øye bryna da han lanserte ideen og tenkt nok at han ikke ville klare å holde ut i 1000 dager, meg inkludert. Men attpåtil satser alle kortene på vinn eller forsvinn med 1000 dager til. Bortsett fra at han ikke helt kom i målet Enare sjøen i Finland, holdt han seg innen for de rammene han satte i starten av prosjektet. Holde seg ute og vekke fra sivilasjonen i 6 år i naturen, skogen og på vidda. Han holdt seg ute, i telt under alle forhold, uten å måtte tilkalle hjelp eller bli redda med fra fjellet. Det eneste han har fått hjelp til er etterforsyning rundt hver 30 dag, som ikke er unormalt. Som jeg tenker ville vært klin umulig å få til uten forelderene hans. Det hadde vært ett helsikens logistikk å få til det med hjelpsomme lokale eller frivillige. Tenker også at om han skulle dratt ned til bygda på butikken selv, kunne bli vanskelig med avstander, tilgang til bil osv. Jeg tenker at det han oppnådde er på høyde med Lars Monsens Canda på tvers sitt prosjekt. Han var tross alt innom butikken selv, når han kom til sivillasjonen, bodde på hotell og drakk øl, fløy med fly etc mellom ettappene. Lars monsen skryter av at han bodde ute flere 1000 netter til sammen. Barstad har bodde sammenhengene ute i over 2000 dager.

Det er vel ikke noe problem, annet enn at hele konseptet med "Her skulle ingen tru osv" er at folk overlever på grensen av det mulige i en moderne samfunn, og at han Barstad gjør dette med god hjelp av sine eldre hjemme uten at dette blir belyst så veldig mye i det programmet. Vi kan alle ha en drøm om å leve 1000 dager ute, eller 2000 dager ute, men drømmen må ikke involvere andre. Det må da være lov å stille spørsmål om det uten at det blir klassifisert som et lavmål Jeg skjønner ikke helt hvorfor folk blir så indignerte over litt diskret kritikk av en ellers god serie eller person eller influencer. Det er kun spørsmål - så ta det som det. Ikke annet enn at min kritikk like gjerne kunne blitt diskutert over en bålprat, der det kanskje kunne kommet gode svar på spørsmål som kanskje henger i luften.

Jo men da svarte du jo på det. Han har realisert sin drøm som ytterst få andre har kunnet gjøre siden foreldrene hans har stilt opp. Slikt skjer hele tiden, men ikke på riksdekkende tv. Da er det naturlig at det stilles spørsmål. Jeg har ingen grunn til å "ta han" på noen som helst måte. Snakket med han når han var på Simskardhytta, men å dra frem jantelov og misunnelse er vel noe drøyt. Han er en middelaldrende mann som er avhengig av foreldrene sine for å realisere sin drøm, og det er en ærlig sak.

Nja åpen og åpen. Om jeg hadde deltatt i et NRK program og sagt at jeg ikke hadde vært i en matbutikk siden 2019, og fatter har kjørt 300 mil med mat flere ganger, så vil JEG ha nevnt grunnen. Det kan jo ha en naturlig forklaring. At han ikke vil forlate hundene for å gå på den butikken, eller andre grunner eller fobier eller whatever. Det betyr kanskje ikke så mye, men for utenforstående virker det unektelig utrolig rart. Tror ikke noen har rakket ned på verken han eller hans familie. Hva har han oppnådd? Det prosjektet har vist er at man vi er flokkmenneske - vi trenger å være flere for å overleve, og han har trengt foreldrene for å oppnå sin drøm - å leve utendørs. Uten den back-up en hadde det stoppet av seg selv.

Er du I tvil, er du ikke i tvil. Er et uttrykk vi bruker på jobb mye. Som redningsmann vil jeg si at dette er en klok avgjørelse. En ting er å skuffe vennen din, men hvilke tanker gjør du deg for eventuelt redningspersonell som må komme å bistå om noe skulle skje i dette uværet? Det er en grunn til at det meldes denne type vær, og at de anbefales å være hjemme. En ting er at man kanskje har utstyr som tåler det, eller man er verdensmester på å vandre i fjellet. Men om, hvis, hva det skulle skje noe. Så risikerer man å ikke få hjelp for det ikke er flygevær eller at redningsmannskaper ikke anser det trygt å komme fram til stedet. Bruk fornuft!

Har som @Marius Engelsen aldri hatt problem med å veksle mellom lange og korte fellar. Eg har dog også gått ein del på langfell kappa ved hæl, når kortfellar gir akkurat litt lite feste. Skikkeleg lang langfell er forbeholdt bratt som i BRATT, med pulk på slep, eller ved botnlaus snø. Evt der det ikkje er mogleg å angripe terrenget fornuftig/slå bautar, og ein må gå rett opp (som er særdeles ufornuftig, og på lange turar ofte synonymt med å få trøbbel med hæl på ein eller annan måte). Brukar stort sett silvretta mix langfell, då den den har ein kombo av god gli, slitestyrke og feste.

Fordelen med skismurning, er at ein slepp å gå med feller. Det gjev langt betre glid, både bortover og nedover, og meir skiglede enn å gå med kortfeller. Eg har både kort- og langfeller. Langfellene brukar eg i bratte og veldig lange motbakkar, altså det mange kallar topptur. Kortfellene brukar eg når skismurningen ikkje held, dei vert ikkje brukt kvart år..

Langfeller er et absolutt must i mange tilfeller. Langfeller i Mohair glir bedre, og lugger mindre, enn syntetiske kortfeller. Svaret er at man går med kortfeller i mohair så mye man kan, og skifter til langfellene om man trenger, eller om man mister en kortfell. Når jeg gikk hardangervidda på langs i fjor ble langfellene brukt mer enn kortfellene. Snø som gav dårlig grep, pulk og brutal motvind, gjorde selv den minste stigning umulig uten fiskebein.

So what? Om foreldrene frivillig og tilsynelatende besøker sin sønn med mat en gang i måneden for at han kan være ute, hva er problemet? Flotte foreldre som stiller opp. At du har pratet med mannen hva har det av betydning? Jeg synes dette er skikkelig lavmål, og faktisk pinlig.

Han har realisert sin drøm. Til en grad ytterst få har kunne gjøre. Jeg skjønner absolutt 0 av denne negativiteten som enkelte ytrer rundt dette her. Absolutt 0. Det virker som folk leter dypt og lenge etter noe å «ta han på» omtrent som fanden leser Bibelen. Jeg sliter med å komme til andre konklusjoner enn at det skyldes jantelov og misunnelse.