Vinnerliste

Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen

Jeg har kjøpt ny turvenn, ni uker gammel mellompuddel. Foreløpig er det mest alo og minst tur, men han virker bra så hvis jeg bare klarer å være tålmodig nok så blir dette bra. Kajakken er ikke prøvd ennå, men når det blir mildere i været så skal den i hvert fall prøvesittes.

Ble en siste tur til Lifjell på fredagen, siste toppturen i år vil jeg tippe mtp snøen som er meldt fra nå av… Gikk fra Jønnbu - Øysteinnatten tur / retur, var glatt noen steder ellers bra oppi fjellet. Var rundt -1 nede ved parkeringsplassen når jeg gikk og var -4 på toppen + en del vind som gjorde det kaldere, men fortsatt veldig behagelig. For meg som ikke går på ski, så håper jeg inderlig at vinteren blir kort🙈😁

Tur i tåke og sol på Havrefjell og Ormfjell (Gjerstad/Agder) forrige søndag. Kun rolig tur, 11km 3t50min. Litt ekstra vekt i sekken, som ikke ble brukt..

Brukbar pris på Coop nå - 2 real for 99,-

Ikke ofte jeg har tid til bilder lenger (3-åring), men i dag når vi var ute på tur og lagde mat på bål, kom denne rakkeren ut av intet og tok en ostebit når jeg satt med kameraet. At dette ble tatt med manuell fokus på en makro-linse må nevnes. 😅 SOOC- rett ut av kamera jpg dette.

Har kjøpt et pent brukt Nikon D7200 på Finn. Nydelig oppgradering fra mitt gamle D80.

"Vinder over Sárevuopmi" - en sensommerberetning fra Dividalens dyp.

https://tv.nrk.no/program/KOID75000121 Fantastisk filming og naturbilder med gode refleksjoner. Allmennkringkasteren er best!

Et kjølig døgn på vakre Liervatnet i Sveio, Vestland fylke gjør godt for helsa!

Støttar denne 100 %. Både eg, som har leia grupper på hobbynivå, og andre som eg kjenner som arbeider meir profesjonelt med guiding, held ferdaråd på "automatikk". Så varierer det litt korleis eit slikt ser ut, i ulike grupper og avhengig av ansvar. Men ferdaråd, absolutt i bruk! Og veldig fornuftig, på så mange plan. Men, eg har også fleire gonger opplevd å ta initiativ til ferdaråd der eg har fått rare blikk. Dette har vore i grupper utan ein særskilt person med ansvar, då eg synes det kanskje spesielt då er viktig. Og enno viktigare om ein ikkje kjenner kvarandre. Både for å vurderer forholda saman, og ikkje minst samordne utstyr. Treng ein verkeleg 10 førstehjelpskrin? Eller, korleis går det utan eit einaste skrin? Kor mange spader har ein? Osv. To gonger har eg opplevd å vere på tur der nettopp den gjennomgangen, og vurderingane vi gjorde saman, har berga oss, om ikkje frå noko så dramatisk som døden så i alle fall frå stort ubehag 😅. Og ein gong har ein person med klaprande tenner og glukogentomme lager takka for nettopp den gjennomgangen som førte til at vi hadde med nok og rett utstyr og mat til å greie oss gjennom Ragnarok (ein tur for venners venner der ingen hadde særskilt ansvar). Tilbake til temaet om formelt ansvar. For ein del år sidan så tok eg turleiarkurs både sommar og vinter gjennom Dnt, og har leia nokre turar for dei. Har også fått stifte kjennskap til dei særleg omfattande HMS skjema som vert brukt. I FORKANT av turen. Som forsovidt er greie for å bevisstgjere og fremje scenariotenking. Eg meiner likevel at deling av vurderingar og kommunikasjon undervegs er noko av det viktigaste tryggleiksarbeidet ein gjer på tur, og at det er menneska som utgjer det viktigaste leddet i tryggleikskjeden. Den kjeden krev løpande vurderingar. Dette krev ferdigheiter og erfaring. Og det er vel kanskje der utfordringa ligg. Kor strenge krav skal ein stille til ein organisasjon med friviljuge turleiarar? Skal det bli umogleg for ein organisasjon å invitere til fellestur utan ein skolert og utdanna fjellførar med ørten års erfaring? Eg synes ikkje det skal vere slik. På eit eller anna tidspunkt må folk ta ansvar for seg sjølve. Det får vere grenser for "pampering", for å bruke eit godt norsk uttrykk. Men, eg meiner også at Dnt sitt utdanningsløp for turleiarar har litt å gå på (hadde i alle fall, mogleg det er endra no). Hugsar at eg den gong då tenkte at eg synes den turleiarrolla med ein "stolt gangar" i front eller bak eller begge deler, var meget utdatert. Og sakna at Dnt vektla meir den turleiarrolla der kommunikasjon og informasjonsdeling er ein naturleg løpande prosess. Eg veit at ein del turlag som gjennomfører tøffe turar i krevjande/alpint terreng har rutine for å ringe til kvar deltakar i forkant for å bli betre kjent og prøve å danne seg eit bilde av om vedkomande er tilstrekkeleg rusta for turen. Slik kan ein kanskje unngå dei største blemmene. Det minkar dog ikkje behovet for ferdaråd og løpande kommunikasjon, med deling av informasjon, observasjonar og vurderingar.

Her er en rapport fra Rondane. September 2025 og flotte høstfarger 🍂👍

Innenfor 4 timer fra Oslo har du en del gode alternativer. Om du vil bålfyre eller ikke blir litt styrende. Å dra med seg ved for 3 dager båling på fjellet blir kanskje litt vel strabasiøst. Eventuelt holde seg litt lavere. Et forslag kan være å ligge i skogkanten på Femunden, så er du sikret vedtilgang. Å kjøre til Elgå er ca akkurat 4 timer +/-. Derfra er det kort vei ned på Femunden, som da er paddeflatt og islagt sannsynligvis. Bilde for inspirasjon av akkurat det jeg beskriver: Vintertelte i skogkanten av Femunden. Det blåste opp vind til opp mot full storm styrke da jeg var der, så det var ikke så rolig tur 😅 Et mye nærmere alternativ er å finne seg en odde ved vannene helt nord i Nordmarka, typ Ølja osv. Litt større sjanse for å møte på andre skigåere på dagen.

GØøy! Jeg kjøpte nylig D7100 som oppgradering til min gamle D90. Håper du får mye glede av din!

Vi er ganske enig. Merka meg den Atom-jakka fordi jeg har vært på utkikk. Så bet meg spesielt merke i at den plutselig hadde fått merkelappen Outnorth Price. Jeg har i mindre og mindre grad brukt prisjakt til å finne gode priser. Er det et produkt jeg ønsker å kjøpe, bruker jeg Google med jevne mellomrom for å se etter tilbud. Synes færre og færre nettbutikker dukker opp i prisjakt sine pristilbud. Det eneste jeg bruker prisjakt til, er å sjekke prisutvikling på produkter jeg mistenker kan komme på tilbud. Da Fjallraven Abisko Shape dukka opp på tilbud hos Sportnett, var det den laveste prisen på fire år på det teltet.

Det er der en myte. VI har testkastet opp til 6-delte fluestenger siden begynnelsen av 90-tallet da godeste Kjell Vangen spesialbygde noen stenger som skulle passse i stresskoffert. Det har aldri vært noe problem med verken aksjon eller noe annet i disse stengene. De vi har klart å ryke på noe vis har ikke gått i en skjøt. Og f.eks jevn aksjon er noe som er en del viktigere for en fluestang enn en haspelstang. I tillegg synes det veldig godt i snørebukter og kraftoverføring....

Kom hit for enkle smøretips, men her var det mye som ikke kvalifiserer som enkelt på min skala

Ørret og Ørretfiske av Tore Qvenlid, https://www.nb.no/items/4f352e8628f73c45136a7106847de9b8?page=0 Den ligger i sin helhet på NB.no, men fikk også tak i papirversjon på biblioteket selv. https://www.statsforvalteren.no/innlandet/nyheter/2022/01/mangearig-fiskeforvalter-tore-qvenild-76-tar-doktorgrad-som-kan-forutse-klimaeffekter-pa-aure-i-hoyfjellet/ Han er mildt sagt en intressant kar, og har jobbet med fiskeforvaltning primært opp mot Hardangervidda helt siden 70 tallet. Tok Doktorgrad i en alder av 76 år i 2022, så dette er jo en kar som rett og slett er utrolig glad i å lære mer og mer om ørretfisket. Han er også med på denne videoen, hvor han går i gjennom Hardangervidda.

Har bedre erfaringer med Widforss enn XXL hva gjelder reklamasjoner. Faktisk for akkurat samme produkt (jaktbukse). Der Widforss sendte ny med en gang etter at en søm gikk opp, mens XXL mente det var en sak mellom meg og produsent, som ikke ville sende meg ny. Det er kanskje problematisk markedsføring, men rent praktisk netthandling, så gjør det meg ingenting. Faktisk synes jeg det er helt greit at den rabaterte prisen vises. Da har jeg større problemer med Outnorth, som senker prisen på populære produkter og kaller det "Outnorth Price", slik at tilbudene ikke skal gjelde. Eksempel: Arcteryx Atom kosta 2999,- før "Single Weeks" og 25 % på alle kjøp. Nå koster den 2 695,- med Outnorth Price, og dermed diskvalifisert fra salget. Dette har jeg opplevd flere ganger de siste årene.

Gratulerer! Ett lite tips - hannpuddel kan ha en tendens til å være irritere brysk mot andre hannhunder. For å få minst mulig irritasjon med dette senere så jobb mye med førerkontakt tidlig.

Hei, Det er bare å komme seg på tur. Det går an å leie utstyr før man kjøper selv. Man trenger litt utstyr for å gå på topptur og det kan bli ganske dyrt. Å finne en lett/enkel topp uten rasfare er nok beste måten å starte. Det er tungt å gå opp og man kan være gele i beina på tur ned. Da blir ikke nedkjøring slik man ser på tv og man har mere enn nok med å komme seg ned. Har noenganger kjørt ned med fellene på i svært bratte områder (men det er kanskje ikke noe man sier høyt). Finnes mange lokale fb grupper hvor man kan få gode råd fra lokalområdet og kanskje finne noen å dra på tur med. Blir du bitt av basillen så kan man kjøpe utstyr i alle prisklasser. Mange som selger lite brukt utstyr på finn. Jeg liker atomic backland. Lett utstyr man kan få billig på finn. Skredkurs er det også greit å få tatt etterhvert. Disse kursene har en praktisk del og da kommer man seg ut på tur med erfarne folk. Tore

Hjem fra sydens varme, til kuldegrader. Har et prosjekt med å finne lokale smug/gangveier/nye stier i kommunen. I reguleringsplanen for mange områder mangler det dessverre naturlig stier. Det kom ei hagleskur. Det ble sporsnø. Nok til at første bilen i nabolaget kjørte ut! Fant en vei, men denne var stengt med et gjerde. Det hjelper å ha eiendomsgrenser som kartlag. Men ikke noe funn i dag, ofte er skolebarn veldig flinke til å finne raskeste/korteste veien. NB: Gikk bare på offentlig vei/fellesområder.

Har opplevd det samme, på venne-/venners venner-turer. Folk som ikke vil bære «tungt» og derfor vil diskutere at vi sier vi skal ha med underlag, vindsekk og sovepose på vintertur fra hytte til hytte i fjellet. Selv gidder de ikke å dra på det. Folk som blir veldig glade for den spaden jeg har når det skal lages sitteplass i matpausen. Er veldig spent på rettssaken. Politiet henla jo saken etter ulykken. Merker at jeg får litt mindre lyst til å vie mine krefter til turleding i DNT-regi før utfallet av rettssaken er klart.

Turutlysingen, sammen med ferdaråd er viktig. Det skjer mye på en tur fra risikoanalysen ble gjort til turen starter. Og samkjøring av utstyr er viktig. DNT og en del organisasjoner har et omfattende HMS skjema i forkant, men opplever at dette er mer for og overføre informasjon fra erfarne til mindre erfarne. Mange av disse kan du velge å få inn data fra en lignende tur. Da er det raskt for erfarne å lage skjema. Men er redd for at mindre erfarne blir mer usikre og synes det dreper noe av gleden ved å «lede» en tur. Vi leder jo i prinsippet ei gruppe, men gruppa/enkeltpersoner har minst et like stort ansvar. Tror det er i denne «generasjonens-kløfta» at det glipper. Veldig mange tror at de er helt ansvarsløse og at all informasjon skal komme fra den som leder. Det er jo snart skilt og merking på alt mulig som er god gammeldags sunn fornuft! Mange DNT miljøer er på god vei, men det er mange eldre i systemet som ikke er så lette å snu…. Blir spennende å se utfallet på denne saken, og den havnet trolig i høyesterett.

Hadde uoppdaget farvann som måtte sjekkes ut.. Delvis uoppdaget. Dagens spor passer fint med siste fem års utflukter Til vanns altså, sykkel og fot er tilbake fra 2012

Nå er det jul snart! Anbefaler å gå innom ulike julemesser. Det kan du få kjøpt håndlagde tovete ullvoter av beste kvalitet til 2-300 kroner. Bruker disse inne i vindvotter eller uten. Finnes ikke bedre å få kjøpt. Tore

Det gjorde han selv om transportetappene mellom hver av butikkene gikk i hundeburet i bilen 😅

Den nye Xenair er veldig flott, og tykk og god. Jeg har gammelversjonen med 100gsm primaloft gold active. Den blir for spinkel for skuldersesongturer for min del. Blir det 5 grader i camp så fryser jeg. Men samtidig er den kokvarm om man er litt aktiv. Jeg kjøpte meg derfor en dunjakke til forsterkningsplagg for sene høstturer.

Ser det omtrent over alt, denne var vel nedsatt fra 999 til 897 når jeg kjøpte den for under en måned siden. Nå er den "på tilbud" til 1274 kroner. Veldig mye ulovlig markedsføring i ukene rundt Black Friday. Det sagt, så må det bemerkes at prisene vil bli skrudd opp enda mer uken etter Black Friday, for da begynner juleprisingen og den er enda mer ekstrem enn Black Friday er.

På generelt grunnlag, en stang er alltid bedre jo færre deler den har. Hver skjøt er en svakhet, både med tanke på kast, følelse, aksjon og holdbarhet. Så om du virkelig føler behovet for en 4 eller 5-delt stang, kjør på. Men hvis måler er best mulig fiskeopplevelse så er det en klar tendens til at færre deler gir en bedre opplevelse. For min del unngår jeg helst noe mer enn todelt om jeg kan, men når du er oppe i 11, 12 og 13 fots stenger er det stort sett bare 3-delte som er tilgjengelige.

Helt klart tid for planlegging av neste års fisketur! Har sverget til par teleskopstenger, som har fått litt medfart. Så nå tar jeg oppfordringen fra Jakt- og Fiskepodden og skaffer meg en 4-5 delt stang, som visserlig gir en helt annen fiskeopplevelse. Lars Nilssen "Ørret" er en innholdsrik bok...festlig lesning. Han tar for seg det historiske, samt beskrivelser fra fisketurer på Hardangervidda. Kommet i pocket og ser jeg; https://www.norli.no/boker/hobby-og-fritid/fritid/jakt-og-fiske/orret-2

Hvis det er de Bjørn Dæhli satt ned til 105kr så synes jeg også at de er utrolig gode. Litt til langrenn, men brukes mest høst/vår til hundelufting. Også vinter når det ikke er for kaldt. Godt kjøp 👍

På ingen måte noko årleg kart over bresprekk. Er mogelegens satelittfoto ein kan finne, av varierande årgang. Hadde eg vore deg så hadde eg prøvd å få kjøpt meg eit koordinatsett. Til dømes så trur eg det er mogleg å kjøpe eit utval tenester av til dømes Lars Ebbesen (meinar han framleis sel tenester til turgrupper), deriblant grovkoordinatar for rute. Finnavigeringa løyser ein der og då. Eg har gått Nansenruta lenger sør, med grove koordinatar frå Ebbesen. Skal ikkje vere skråsikker, men så langt eg har forstått er ruta mellom Kangerlussuaq - Isortoq mindre teknisk i brefall, så om ein får eit sett koordinatar som ikkje er alt for gamle så skal det truleg vere greit å løyse resten as you go (med alle atterhald om at eg ikkje har vore nett der).

Svaret er ja! De aller fleste "allround" kniver fungerer godt til alle formål, som en kniv er ment til å brukes. Nå vet jeg ikke om Gabs har denne kniven selv, men min erfaring er at pga utformelsen på bladet så funker det ganske bra å sløye fisk, selv liten fisk. Den er blandt de bedre til matlaging pga blad tykkelsen, sammenlignet med diverse Mora, Casstrøm og andre merker. som har tykkere blad. Skaftet er heller ikke glatt, pga utforming og at treverket er oljet, vil man selv med våte hender oppleve at kniven sitter godt i hånden. I motsetning til plastikk skallene som er brukt på Mora Garberg (som også er en god kniv) En slik type kniv @jonatan vil fungere helt utmerket til alt bruk i generasjoner, så lenge du ikke blir bitt av kniv basillen, får du først den sjuka ender du opp med langt mere kniver enn du noen gang trenger 😆 Guess how i know.

Ser at f.eks Outnorth har en tilsvarende type rabatt (kjøp minst to vare og for minst kroner x), men gjør det på en måte som Widforss (og andre) burde gjøre det med rabattordninger av denne typen. De viser full pris på merkede tilbudsvarer + den prosenten du får på disse når rabatten trigges. Trigge rabatten gjør du selv med en kode i kassen.

Begges ventiler går gjennom sidematingshullene på Nano.

Det er noen problematiske aspekter ved Widforss sin praksis, slik jeg ser det: De har forhåndsaktivert brukervalget om å "aktivere rabatt" på siden, som viser rabatterte priser Å aktivere (eller, la være å deaktivere) dette valget, så vises rabatterte priser uavhengig av om man oppfyller kravene til totalbeløp eller ei. De fleste (mer eller mindre alle?) seriøse nettbutikker oppgir jo ikke potensiell pris, men faktisk pris. Nedsatt pris kommer da frem i kassa, hvor rabattert pris blir synlig dersom vilkårene er oppfylt Ville praksisen fortsatt vært OK om beløpet man må handle for slik at de potensielle rabatterte prisene blir gjeldende hadde vært 20 000 kr, ikke 699 kr, og innstillingen var forhåndsaktivert av Widforss slik som nå? Hvis ikke, hvor går grensa for når slik praksis blir ugreit? Jeg mener denne praksisen fra Widforss blir litt i samme gata som om Fjellsport hadde oppgitt 30 % rabatt på alle varer når de har rabattstige-kampanje, fordi man potensielt kan oppnå den prisen ved å oppfylle disse vilkårene. Og gitt kunden muligheten til å skru det av, men at det var aktivert som standard. Det er jo ganske åpenbart ikke greit, antar jeg? Igjen, hvorfor skal det i så fall vært greit å opptre med potensielle priser som Widforss her, hvor valget om å vise disse er tatt av Widforss på forhånd? Jeg synes det hadde stilt seg litt annerledes om man måtte aktivert dette valget selv – det er ikke tilfeldig at Widforss har valgt å gå veien med å ha dette valget aktivert som standard, det er i mine øyne manipulerende design. Jeg har jo lagt merke til vilkårene for "tilbudene" hos Widforss, i og med at jeg tok det opp her, men jeg synes fortsatt praksisen fra Widforss her er særs ugrei, og dreier i retning av å være misvisende og manipulerende design/utforming. Det er min subjektive mening, i alle fall. Innafor lovverket eller ei blir en annen vurdering. Og så er det vil slik, hvis jeg har skjønt det riktig, at Prisjakt ikke "scraper" nettbutikkene for priser osv., men baserer seg på at butikkene som velger å delta på Prisjakt rapporterer sine priser i form av feeds hvor blant annet pris er gitt. Så at Widforss velger å laste opp sine potensielle priser, heller enn sine reelle priser, er etter mitt syn misvisende, og absolutt noe Widforss kan lastes for, ikke Prisjakt. Den praksisen er som sagt sammenlignbar med at Fjellsport hadde rapportert 30 % nedsatte priser inn til Prisjakt på alle sine produkter når de kjører rabattstige.

Husker ikke om jeg har testa om den nye Trangia Storm går med Nano, om ventilen går gjennom hullet, Men ventilen som var på den gamle GB74 brenneren fra Trangia gjør det, som vist i videoen her fra 2014. (Mener og huske at ventilen på GoSystem sin kopi ikke går. Jeg har både GoSystem sin og Trangia storm her et sted, så kan finne ut om ønskelig). . Ellers: Du kan bruke Trangia gass-brenneren (og spritbrenneren) med den originale og større Firebox (G2) brenneren, samt de tilsvarende Bushbox variantene (XL og LF) fra Bushcraft Essentials.

Ser ut som helt vanlige plastbokser for mat, ja. Ikke helt ulike disse jeg kjøpte nylig med formål om å brukes som en litt lettere "mattermos" i pulken https://www.bakerenogkokken.no/p/oxo-twist-stack-beholder-2-pakning-592-ml_69415/

Da ble det RAB Xenair Alpine Light.. så får vi se om jeg benytter meg av åpent kjøp eller ikke 😅

Bichon Havanes, ca 4-5 kilo. Fungerer helt supert.

Tiden for å tenke på julegaver er her, og da er det viktig å ikke glemme seg selv. Siden vi går mot mørketid er det særdeles gode tilbud på solbriller for tiden. Bestilt Oakley Radar EV Path i svart med Prizm Road linse samt innsats og glass med styrke (Hjelper lite med gode solbriller om man ikke ser noe på grunn av forhold i øynene)

En litt annerledes tur. Men gøy for de som liker å utforske! Vi er på ferie, og kartet over hotellet er tegnet for kjentfolk. Alle «tunneler» snarveier er ikke tegnet inn på kartet. De som ikke har like god stedsans virer litt rundt🫣 Området er stort - 200 meter en vei 450 meter andre veien. Bruker Strava for å se hvor folk går. Deltager nr 2 - dvs konemor har ikke helt samme utforskertrang og stedsans som jeg. Så når jeg finner en ny vei, går vi forskjellig veier for å se hvem som er raskest. Med ca 600 meter å gå en vei til frokost kan en øke inntaket 🥳 Pluss litt sikringskost 🤩 Sol og akkurat passe «syden» Men har med sea to summit kaffebrygger og Evergood filterkaffe. Synd Topokart ikke har kart for øya. Tror tanken bak utformingen er at det skal bli minst mulig trafikk - litt som i Oslo hvor du må inn på «hovedveiene».

Jeg har vel i snitt et innlegg på min blogg hver dag. Turrapport ca annen hver dag. Fra DNT hytta på hjul og opp til Gyrihaugen og utom Mørkgonga med konemor ble flott.

Hei! Tenkte jeg kunne komme med et par innspill. Hellefonna er fin, lite sprekker om dere går rett Om bjørn og bjørneangrep så er den avgjørende faktoren uten unntak, menneskenes avstand til sjøis eller hav. Ikke hvorvidt man bor i telt eller hytte, eller hva slags varslingssystem man har. Men, av alle isbjørn skutt av grupper som ferdes på ski er 100% skutt av tilreisende private grupper. Og hvert eneste tilfellene hvor en isbjørn har kommet seg forbi snublebluss, så er det fordi det ikke er satt opp rett, også i de fleste av disse tilfelle er det tilreisende som har vært på tur i privat regi. Det er derfor veldig viktig hvor dere camper, hvilke vei vinden blåser, hvor doen er, plassering av mat, at blusset er testet, bardunert, helst seriekoblet, at det ikke bruker ståltråd, og at det er i to høyder, som kan justeres, osv. Jeg er enig med @kennethj i at det ikke er en god ide å gå langs isen i Van Mijen for så å ha camp rett inn i Berzelius uten våken vakt. Dere kommer til å etterlate dere spor som en bjørn kan lukte og følge, og ligger veldig nært der de oppholder seg, slik at den kan lukte campen og. Jeg vil heller foreslå og ligge 3-4km fra sjøisen i Reindalen på dag 4, også gå en lang dag til dere er godt oppå Fritjof på dag 5. Av samme grunn ville jeg også droppet og begynne på sjøisen i Agardh. Om dere begynner 2km fra isen i Agardh vil det gjøre dag 1 mye tryggere, og det vil ikke ha noen innvirkning på turen 😁 Camp 7 er også ganske ketchy syntes jeg uten våken isbjørnvakt. Der du har markert den på kartet vil dere ogsås se isfjord Radio kanskje ikke så fristende og sette opp camp da dere ser endemålet😅 Å gå Tjørnskaret inn til Linnevannet anbefaler jeg ikke, da dere er i utløpssone, og dalen ofte er veldig knotete. Om dere er spreke kan dere jo legge inn en sløyfe tidligere på turen, for eksempel slik:

Jeg har ikke sett lørdagens episode, men jeg synes det er utrolig befriende å se en TV-serie som ikke bare handler om å vinne. Vinner jo på en måte over seg selv, men ikke dette konkurransepreget som 71 grader nord og liknende serier har.

Jeg var på en YMCA leir og påfølgende sykkeltur i USA i sommer. Der måtte man signere på at man hadde forstått risikoen og at man ikke kunne saksøke. Kanskje turlag skal ha noe slik før man tar med seg folk på tur, så får de som ikke vil skrive under bli igjen hjemme. De har saksøkt det lokale turlaget og så vidt jeg kan se så eier turlaget 3 hytter. Det er kanskje noen verdier der. Sikkert kjedelig for lokalsamfunnet om turlaget blir nødt til å selge hyttene sine.

Prosjektet nye veier og stier Jeg fikk plutselig 45 minutter til overs, så i stedet for å sitte og vente tok jeg meg en runde til fots. Stien jeg hadde tenkt å gå, er blitt borte – den er nå erstattet av en vei til et hus som tidligere var ei hytte. Startet ved «Statoilstranda» som den heter på folkemunne. Havnet fort borti en privat vei. Stien er borte! »Amy» har herjet litt her også. Artig lite smug Rett ved fjorden. Egentlig i et boligområde! Sort er stier jeg ikke har gått/eller registrert. Mørkegrønn var planen for hele turen. Grønn er det jeg rakk. Det som er litt artig er ei jeg kjenner som har gått det meste i området ikke har fått med seg denne muligheten selv etter en del år 😇. Denne må jeg sjekke ut. Kan du laste inn gpx filer der du alt har gått?

Vi tok tidlig helg og allerede torsdag var vi på vei til fjells. Fredagens vær var heftig og med en del nedbør og 29-31 i kasta ble til en koselig innedag. Lørdag var det bedre og vi fikk en fin 2-timers tur på 2 hjul. Og i dag, søndag var det altså helt topp. Tilnærmet blå himmel og lite vind og vi setter kursen mot Melbysfjellet. Okey, så du har ikke hørt om dette fjellet før; Ikke så rart, for det gjør ikke så mye av seg og er ingen tungvekter med "kun" 1127moh. Men altså, fjellet byr på flott utsikt til alle kanter, er sentrumsnært, i hvertfall vist du er på Beitostølen og kan skilte med tørre stier selv etter heftig regnvær. Vi velger grusveien opp lia og tar av på sti ved Grønåsen. Etter en stund er vi oppe ved Tutjernkampen på 1100moh hvor vi får utsikt mot Slettefjell og Mugnetind mot vest før vi stuper ned mot de 2 Tutjerna. Vi velger å gå om den sydlige delen av Tutjernet for å ta oss opp mot Melbysfjellet. Stien er litt bratt i starten, men er helt grei og vi ankommer Melbysfjellets sydlige del hvor vi ser ned på Tutjerna hvor vi var for litt siden Vel oppe på fjellet har vi vid utsikt i alle himmelretninger og mot øst ser vi ned på Olevatn og i det fjerne Svarthamaren og Skaget med sine 1685moh. i det fjerne Vi fullfører Melbysfjellet og tar oss ned den bratte skrenten til Tutjerna Vel nede blir det en kaffedråpa ved en fin bålplass ved tjernet før vi tar samme vei hjem.