Vinnerliste

Her følger en rapport fra fjorårets vintertur fra Hjerkinn til Glåmos. Det ble tolv dager som inkluderte både polare lavtrykk og en hoppende hare som ble redningen når risikovurderingen sviktet. Men også et nytt hjelpemiddel for å bekjempe høydemeter, en mulig vidundermedisin mot «pulk-velt-fobi» og ikke minst en lang aketur. Turen ble gjennomført 2-13 januar 2025. Vedlagt ligger også et mer detaljert kart over ruten jeg tok. God lesing! Hilsen Haavard Haaskjold Dag 1: Hjerkinn Stasjon – Gåvålivatnet (936) Nytt år, ny tur. Med nyttårskalkunen fortært satt jeg meg på toget med pulken full av Real turmat. Det var andre nyttårsdag og årets høydepunkt var allerede på trappene, den årlige vinterturen. I år, som i fjor, startet turen på Hjerkinn, og målet var å gå nordøstover i to uker (i fjor gikk jeg sørover). Vel fremme med morgentoget fra Trondheim startet jeg å gå i ellevetida og krysset E6 halvannen kilometer nord for stasjonen. Deretter la jeg kursen rundt Hjerkinnshøe (1293) og holdt meg på samme høydekote i et ganske lettgått terreng litt overfor E6. Enn så lenge var været greit, men det var meldt et polart lavtrykk det neste døgnet. Etter et par timer på skiene slo jeg derfor tidlig leir ved mens det enda var lyst. I ly av en klynge med bjørketrær ved Gåvålivatnet (936) var det tid for teltkos med primus og middag mens jeg ventet på uværet som var i vente. Bilde 1: Klar for det varslede uværet – camp under en bjørkeklynge ved Gåvålivatnet. Dag 2: Gåvålivatnet (936) – Sør av Knatten En natt med kraftig vind. Jeg har etter hvert rundet 100 vinternetter (inkludert en Grønlandskryssing) i Helsport Patagonia-teltet opp gjennom årene, men denne natten og morgenkvisten tror jeg må være blant de aller mest vindfulle. Akkurat hvor mye det blåste vet jeg ikke, men skjermdumpen fra yr.no indikerer at det blåste friskt. Men teltet oppførte seg, som alltid, eksemplarisk og jeg lar meg aldri slutte å fascinere av hvordan en slik tynn duk beskytter så utrolig bra mot de heftige naturkreftene. På innsiden er det godt og lunt, utenfor herjer Kong Vinter så det virkelig rister i de doble teltstengene. Utpå formiddagen forsvant det polare lavtrykket like fort som det var kommet og det var på tide å sette kursen videre. I løpet av de få timene lavtrykket herjet hadde det dumpet en anstendig mengde snø over Doverfjell så fort gikk det ikke mens jeg lusket meg sørøstover i dyp snø over vannene som lå som perler på en snor nedover. Etter å ha labbet over Søre Kvitdalsvatnet (931) dreide jeg nordøstover oppover lia mot Hjerkinnsætri. Her var det dyp snø, men heldigvis var det mulig å følge traktorveien oppover det første stykket. Omsider ute av skogen og inn på snaufjellet økte farten mens gikk nordøstover og passet på å holde god høyde overfor Kvitdalen nedenfor. Når klokka ble 16 og mørket meldte seg slo jeg leir sør av Knatten, ca 2km sørvest av Kvitjørnin (1102) Bilde 2: Polart lavtrykk gav en frisk start på turen, men inne i teltet var det lunt og godt Dag 3: Sør av Knatten – Fundindammen (1022) God natt i teltet. Med vekkerklokken på 06.00 var jeg klar til å gå 08.30 i grålysninga. Så tidlig på året kommer jo ikke dagslyset før i nitida her på Dovrefjell. Kursen fortsatte over Kvitjørnin (1102) og deretter nedover Fyfældalen. Her er terrenget litt knudrete med moreneplatåer, og jeg forsøkte å holde meg godt oppe i høyden på østsiden av dalen med mål om å komme meg inn på sæterveien som går nordover mot Fundin (1022). Det ble litt frem og tilbake for å unngå de bratteste moreneskråningene, men det var relativt greit å finne farbar rute. Denne formiddagen fikk jeg testet en ny patent, nemlig «Paris Side-by-Side løsningen». Det er jo alltid moro å teste nye løsninger, og etter å ha blitt inspirert av en kar på Friluftsliv Norge gruppen på facebook (tror kanskje han het A.Sætre?) som hadde lagt ut bilder av to pariserbrett koblet sammen ved siden av hverandre måtte jeg jo teste ut dette. Jeg lider av «pulk-velt-fobi» og enhver vidundermedisin som holder pulkene på rett kjøl virket fristende, uansett hvilke bivirkninger det måtte gi. Jeg hadde derfor laget en slags kopi av denne løsningen hvor jeg har festet noen små stropper forut og akter på pulkene. Her fester jeg to 80cm lange brøytestikker og strammer til. Dermed blir de to pulkene stivt forbundet i begge ender uten at de «knekker» inn mot midten. Stabiliteten var upåklagelig og fungerte utrolig bra nedover alle disse skråningene i Fykfældalen. Litt mer dra-motstand blir det jo definitivt med to pulker i bredden, men gud bedre hvor stabilt det ble. Masse skråninger uten en eneste pulkvelt. Artig! Det å hele tiden mekke på litt utstyr, lære av andre og så teste ut, er jo en artig del av vinterfriluftslivet. Uansett, midt på dagen nådde jeg sæterveien som går mot Fundin og det var tid for å endre tilbake til det mer klassiske parisertoget med en pulk foran den andre. Det var forbausende kjapt å switche mellom disse to løsningene underveis og det viste seg å være ordentlig nyttig. I dette området var det vesentlig mindre snø enn på Dovrefjell og veien var til tider neste helt avblåst så jeg måtte kjøre litt slalåm for å finne snøflekker. Klart og fint vær med minus 15grader og når klokka ble 15.30 krysset jeg Fundin demningen og slo leir på andre siden. Bilde 3a: «Paris Side-by-Side løsningen. Forsøk på kur mot «Pulk-velt-fobi». Bilde 3b: Tilbake til den klassiske Parisertog løsningen. Dag 4: Fundindammen (1022) – Ålbusætra (977) Nok en god natt i teltet og klokken 08.15 startet jeg å gå med hodelykta på, mens morgenlyset kom sigende. En av de magiske tingene med å gå vintertur tidlig i januar synes jeg er akkurat dette med lyset. Norge er liksom helt «dødt» inne på fjellet tidlig i januar og det å se sola kommer krypende og kaste en slags lillafarge over omgivelsene mens en drar pulken alene i fjellet er helt spesielt. Det ble en nydelig dag med klarvær, vindstille, og et perfekt antall minusgrader mens jeg spiste kilometer. Fra Fundin gikk jeg først østover langs Sæterveien i 4-5 kilometer før jeg kom til krysset hvor det går setervei nordover oppover Setaldalen med Høg-Gia (1641) på høyre hånd. Det var lett å følge veien og tempoet blir jo vesentlig hurtigere her langs grusveien enn ute i terrenget, spesielt siden snøen var hard og veien avblåst. Oppover dalen passerte jeg flere store flotte sætre, men det var ingen spor etter mennesker her oppe så tidlig i januar. Jeg slo leir på noen flotte myrområder ved Ålbusætra (977) /Orkelkroken. Her kommer elva Orkla rennende fra Orkelsjøen og i morgen var planen å følge den Nord vestover. Bilde 4: Soloppgang tidlig i januar - magisk Dag 5 Ålbusætra (977) – Døvaldfjellet Å gå på elva eller ikke? Jeg grublet fælt på dette denne morgenen. Fra teltet så elva rolig ut og det fristet veldig å gå på den rolige islagte elva som snirklet seg nedover. Samtidig har jeg smertelig erfart på tidligere turer at dette ofte er et valg som «fanger». Da mener jeg «fanger» i den forstand at når en først har valgt å gå på elva kan det være vanskelig å forlate den når man kommer til områder hvor elva ikke lenger er farbar og trygg. Da er det ofte bratte elvekanter og vanskelig å komme seg opp med pulk i en bratt skråning og inn et tett bjørkekratt og dyp snø. Når jeg går alene uten turmakker blir dette et enda viktigere moment og jeg konkluderte med å droppe elva og heller følge en kurs noen hundre meter nordafor for å unngå det verste beltet med vegetasjon langs elva. Her går det også en bred sommersti og jeg fulgte denne ned til Staesvollen (924). Siste delen ned mot Staesvollen går gjennom skogsterreng og selv om det var sti gjennom skogen var snøen dyp og tempoet sank betraktelig. Fra Staesvollen fulgte jeg relativt åpent myrlandskap nedover noen hundre meter på vest-sida av Orkla-elva. Etter hvert som jeg kom lenger ned i dalen ble det mer og mer småkupert skogsterreng og målet var å nå den lille demninga som ligger der hvor elva gjør en markert nittigradersving like sør for Dølvaldsætra. Her starter nemlig en anleggsvei som jeg ville følge oppover Dølvadsfjellet. Den siste strekningen nedover mot denne demmingen var krevende siden det var mange skogdekte små koller og søkk som gjorde navigeringa kronglete. Uansett. Til slutt nådde jeg demningen og benyttet anledningen til å tømme pulkene for søppel og emballasje i søppeldunken som energiverket hadde satt frem ved rasteplassen ved demningen. Bilde 5: Hustrig over Døvaldsfjellet Dag 6 Døvaldfjellet – Storvangen (øst av Kvikne) I løpet av natten snødde det tett mens vinden fortsatte å øke. Teltet var mer eller mindre nedsnødd og det var åpenbart at det fine «nedrennet» jeg hadde sett for meg ned mot Stor-Innsjøen (821) aldri ble noe av. I stedet ble det en dag hvor jeg burde ha montert et roterende gult lys på pulken siden den minnet mer om en brøytebil. Sakte men sikkert brøytet jeg meg ved nedover lia før jeg nådde Stor-Innsjøen (821) etter noen timer og fortsatte klatringa opp til kammen sørøst av Vakkerlifjellet, fremdeles i dyp snø. Omsider oppe på toppen var det nå et par kilometer nedover til Rv3 langs en skogsvei som brukes til skiløype. Her var det ikke kjørt spor enda så tidlig på sesongen og snøen var dyp så det ble ikke noe særlig til ned-renn, mens jeg labbet nedover. Men så, når jeg nærmet meg Rv3 ved Kleiva kom dagens store høydepunkt. Og det var Ola fra Kvikne. Pulk-folkets gode hjelper. Ola, tidligere skiløper og bonde på Kvikne, var på vei oppover skogsveien med traktor og fres når jeg kom labbende nedover. Etter en hyggelig prat kunne han friste med skyss langs riksveien de to kilometerne opp mot Yset. Han skulle jo uansett samme vegen. Akkurat det å gå to kilometer langs Rv3 var noe jeg hadde gruet meg til, og planen var å sette opp teltet og vente til dagslys neste morgen før jeg gikk dette stykket langs riksveien. Men nå ble pulkene lastet opp i traktorskuffen mens praten gikk løst inne i en varm traktor. Fra Yset skulle jeg fortsette østover opp lia i retning Forollhogna nasjonalpark. Antall høydemeter opp fra Yset er ikke ubetydelig, og jeg var ikke sen om å takke ja når dagens helt lurte på om jeg hadde lyst at han skulle kjøre meg opp et par hundre høydemeter og sette meg av der hvor bebyggelsen ender. Her starter skiløypa videre østover opp mot nasjonalparken. Bilde 6: Ikke akkurat unassisted og unsupported, men stor takk til Ola fra Kvikne for særdeles effektiv kur mot høydemetersyke Dag 7 Storvangen (øst av Kvikne) – Overfor Storya Ny dag nye muligheter, men nå uten traktor. I dag skulle jeg inn i Nasjonalparken, og jeg gledet meg virkelig til å få oppleve Forollhogna nasjonalpark. Selv om skiløypa på nordsida av Ya-elva ikke var kjørt så tidlig på året var det en fin trase å følge oppover. Etter hvert ble jeg forbikjørt av to karer på scooter fra energiverket som skulle opp å inspisere et tunnelinntak på grensa til nasjonalparken. De etterlot seg det herligste scooterspor som økte farten betraktelig. Noen timer senere flatet terrenget ut og dalføret jeg hadde fulgt opp langs Ya-elva ble erstattet av et vakkert åpent, men småknudrete landskap med små koller og myrer. Det var greit å holde kursen litt oppe i høyden på vestsiden før jeg krysset elva i nordenden av dette myrlandskapet litt sør av Tjovholdet. Kursen videre gikk nordøst, mens jeg holdt en parallell kurs med elva Storya, dog noen hundre meter lenger sør. Her var terrenget lettgått og jeg fant etter hvert en fin teltplass i ruskeværet oppe i skråninga. Bilde 7: Teltplass i skråninga overfor Storya Dag 8 Overfor Storya – Rundfloen Dette var dagen da jeg fikk en kraftig påminnelse om risikovurdering. Takket være en hare som hoppet frem fra en stein like foran og løp bortover så jeg plutselig konturen av den bratte skrenten jeg hadde kurs rett mot. Akkurat i tide. Kun flaks. En skikkelig guffen opplevelse. Jeg var ganske sint på meg selv i teltet den kvelden ved utgangen av Rundfloen som ligger som en skål omgitt av fjellene rundt. Jeg skulles så klart slått leir tidligere på dagen når sikten begynte å bli dårligere. Jeg hadde jo studert ruten på kartet i detalj på forhånd og allerede før avreise identifisert nedfarten mot Rundfloen som et «pass på område» og merket det med en rød trekant på papirkartet fordi terrenget så litt guffent ut. Ruta går nordøstover over kanten mellom Budalsjtjønin (1053) og Tverrfjelltjørnan (1113) for deretter å fortsette ned mot Rundfloen som ligger i bunnen sør av Slettfjellet (1153) og selve Forollohgna (1332). Likevel ender jeg altså opp med å starte på denne nedstigingen på slutten av dagen og i sikt som har blitt gradvis dårligere. Det meste er hvitt. Alene. Jeg skammer meg når jeg ligger i teltet som nå er helt omringet av tjukk tåke. Jeg burde jo visst bedre. Litt på avstand har jeg prøvd å nøste litt i denne dagen og ser at det var flere ting i løpet av dagen som «gikk galt» og at jeg gradvis økte risikoen bit for bit. Når jeg leser dagboknotatene mine fra turen i etterkant blir det tydeligere. Allerede kvelden før hadde jeg begynt å «slurve» litt med noen telt-rutiner, med den konsekvens at jeg hadde lagt meg til å sove mye senere enn vanlig. Jeg sov også dårlig. Endelig ute av teltet etter en litt røff morgen satte jeg kurs om planlagt mot Tverrfjellet (1241), men et stykke god gammeldags feilnavigering gjorde at jeg gikk mot Brattøa (1221) før jeg oppdaget feilen og måtte dreie 90 grader og renne ned 100m høydemeter og opp igjen tilsvarende på andre side av dalen. Tilbake på riktig kompasskurs hadde jeg «kastet bort» to timer, droppet flere av de faste 10minutt pausene, og var ivrig etter å «ta igjen det tapte». Denne dagen ble en kraftig påminnelse om konsekvensen av å bryte rutiner. Fjellet er nådeløst. Jeg hevder ofte at jeg er veldig nøye og bevist på risiko når jeg ferdes i fjellet. F.eks. har jeg flere kjøreregler med klare kriterier og rutiner som jeg er streng til å følge. Et slikt kriteria er å ikke gå i for dårlig sikt, spesielt når jeg er alene. Snakk om å møte seg selv i døra. Her brøt jeg flere av mine egne kjøreregler, en etter en, og fortsatte uten å innse at jeg gradvis hadde flyttet (risiko)grensen. Bilde 8: Dårlig sikt og en kraftig påminnelse om risikobildet Dag 9 Rundfloen – Vangrøftdalen v. Tverrelva Fortsatt skamfull, men lettet etter gårsdagen ventet jeg i teltet til tåka rundt teltet lettet litt og gikk trygt nedover Snuddalen mot bjørkelia. Ikke mange minutter senere var jeg under tåkebeltet og kunne se nedover hele dalen. Her var det i starten litt knudrete terreng med små koller, bekker og skog så det ble en del buksering av pulk. Fort gikk det ikke. Men etter hvert åpnet dalen seg, og jeg nådde en seter som ligger øverst i dalen. Herifra går det grusvei helt ned til Dalsbygda sommerstid, så det var bare å følge traseen. Så tidlig på året var det ingen tegn til liv i noen av setrene som jeg passerte nedover. Selve Forollhogna (1332) var fremdeles omgitt av tjukk tåke så på turen gjennom nasjonalparken fikk jeg aldri sett selve fjellet som har gitt navnet til parken. Vindstille og minus ti grader ga flotte forhold mens jeg passerte flere og flere hytter og setre nedover. Når jeg slo leir i det åpne området hvor tverrelva møter Snuddalen hadde jeg fremdeles ikke sett noen mennesker. Bilde 9: Passerte flere Setre på veien nedover mot Vanggrøftdalen. Dag 10 Vangrøftdalen v. Tverrelva – Nordøst av Dalsbygda Knappe to måneder før Ski VM starter i Trondheim og på vei nedover dalen i retning Dalsbygda, i ett tempo som neppe hadde imponert Therese Johaug. Vel fremme i selve Dalsbygda følger jeg den snødekte veien som går oppe i skråningen og over nettopp det som på kartet heter Johaugen. Ikke lenger etter passerer jeg hoppbakken som ligger ved Engan sør-om Jakopåsen (946). Her er det et yrende liv og pågående hopprenn denne lørdags formiddagen. Selve hoppbakken blir nok kanskje litt bratteste laget med to pulker på slep så jeg tar heller høydemetrene i litt mindre porsjoner og passerer Austgården før jeg dreier 90 grader, inn på skiløypa ved Bekketrøa og oppover den åpne dalen mot Langhagen med Jakopåsen på venstre side. Her finner jeg en fredelig teltplass på myra som lyses opp av en kraftig fullmåne i nydelig vintervær. Bilde 10a: Fullmånen lyser opp teltplassen På Lanhaugen nordøst av Dalsbygda. Bilde 10b: Frisk morgen mens fullmånen er på vei ned i vest Dag 11 Nordøst av Dalsbygda – Kåppårflata nordøst av Røros Dag elleve på tur startet med å følge scooterspor i herlig kaldt og klart vintervær ned mot Sætersjøen (807) i et helt magisk lys denne morgenen hvor månen enda ikke var gått helt ned i vest samtidig som det blod-røde lyset i øst lovet at sola snart skulle dukke opp over horisonten. Etter Sætersjøen fulgte jeg løypenettet nedover mot Galåvollen. Et skikkelig artig ned-renn gjennom flott skogsterreng. Her dukket det også opp flere skiløpere på søndagstur som slo av en hyggelig prat. Deretter gikk kursen langs «Gamle Kongevei» som var snødekt og lite trafikkert. Veien går nordøstover og jeg kom til slutt ved enden av flystripa til Røros Lufthavn hvor en Dash 8 fra Widerøe gikk inn for landing. Jeg fortsatte gjennom Røros Sentrum, forbi kirka og inn på skiløypa som starter like overfor Røros hotell. Her ventet en nydelig skiløype innover det åpne snaufjellet. Etter noen kilometer med hodelykta på var klokka blitt 17 og det var allerede nydelig måneskinn, stjerneklar himmel og tjue behagelige minusgrader når jeg slo leir i et magisk vinterlandskap. Bilde 11a : Gjennom Røros Bilde 11b : Inne på fjellet igjen i måneskinn Dag 12 Kåppårflata nordøst av Røros – Glåmos Siste dag på tur. I dag gjenstår bare ca en mil ned til Glåmos og tog hjem til hverdagen. Nok en dag med flott kaldt vintervær og en herlig dag i skisporet. Ikke minst fordi det stort sett gikk nedover hele veien til Glåmos bortsett fra en liten stigning i starten oppover fjellet hvor Fjellhytta (Enarsvola) var. Deretter var det stort sett raka vegen nedover i herlig mykt underlag. Et skikkelig høydepunkt var når jeg pakket skiene på den bakerste pulken og kunne ake sittende på den fremste pulken i lange bakker. Helt suverent. Ikke så langt fra Glåmos passerte jeg en tømmerkoie hvor to personer stod og måkte snø. De fortalt at det jobbet med produksjonen av Netflix serien hjem til jul og klargjorde koia da de skulle spille inn en scene der dagen etter til neste sesong av den populære serien. Vel fremme på Glåmos «parkerte» jeg ved samvirkelaget mens jeg ventet på ettermiddagstoget mot Trondheim. Bilde 12: Artig aketur ned mot Glåmos 😊 rute_haavard25.pdf

Det man kan gjøre er å skjære vekk toppen på en våtserivettpakke, og så legger man den ned i trusa. Etter hvert som de øverste serviettene tiner, vaskes man nedentil. På denne måten vasker man seg mens man går, og man sparer masse unødvendig tid på personlig hygiene.

- Del opp innholdet i sekken/pulken i diverse vanntettposer. Jeg opplever at mange "nybegynnere" tenker at sekkene i seg selv er vanntett eller at innholdet ikke kan bli vått om man bruker regntrekk over sekken. Gjenre forskjellige farger så du har et system som gjør at du enkelt finner igjen sakene dine. - En kano opp-ned fungerer overraskende godt som enmanntelt. Sammen med en tarp fantastisk godt. Da sparer du vekt til bolig. - Transporter mat og flytende drivstoff godt adskilt. (Typisk vinterturproblematikk) - Det er slett ikke dumt å slå opp telt/tarp/hengekøye straks man ankommer leirplass. Man er fornøyd med dette mye oftere enn man angrer. - Hvis du er avhengig å hente vann i hull på isen vinterstid så gjør bruk av en 1.5-liters brusflaske, som man skjærer en liten luke i nesten øverst, at man slipper å dyppe fingre eller votter ned i vannet for å få fylt den med vann. - Du klarer deg med mye mindre skift (bærevekt) enn du tror om du har ett "campsett" med tørt undertøy du prioriterer høyt å holde separat og tørt og er villig til å starte dagen med noe fuktig tøy og gå deg tørr om du har blitt fuktig. - Jo større utvalg du har i størrelser på lette kjeler desto lettere kokesystem klarer du sette sammen som dekker behovet for hver enkelt tur. Til enkelte soloturer klarer jeg meg med 25g brenner og ca 60g kjele - Nalgeneflaske med varmt vann og ullsokk utenpå er suveren varmeflaske i soveposen - Skal du sløye/rense fisk på isen vinterstid så kan du holde på veldig mye lengre i kulde og fukt om du har på deg tynne engangsgansker. Jeg har alltid et utvalg latexhansker i sekken. (I jakt-tiden fungerer det kanon om man plutselig må fjerne innmaten i f.eks en hare også.) - Camptøfler/campsko er kanon så man slipper å tre beina opp i transportskoene bare man må ut en tur. Vi bruker "telttøfler/duntøfler" om vinteren og crocks om sommeren. Da dobler de også som elvekryssingssko.

Hei Pølser syns jeg smaker bra og metter. La pølsene trekke i nok vann ca ti min. Fyll på med potetstappepulver i kokevannet. Rør rundt. Tilsett gjerne en stor klatt smør. Vipps, nå har du komplett middag i kun en gryte. Masse næring, og billigere enn frysetørret turmat.

Det litt artige var at de først hadde tatt kontakt med Ringerike brannvesen, som henviste dem videre til meg. Det kan også bli en sak der de blir med oss ut på isen! 🥳 Link rett til 02.17 🤗

For å få til reflekterende såler kan jeg bruke løsningen til @rayun, eller alumimiumsteip under sålene. Det hjelper sikkert ikke så mye, men mange bekker små. Jeg har et par tykke ullsåler hjemme, med skum og refelktormateriale i bunn. De blir alt for tykke: Jeg prøvde meg på et par skoovertekk i 3 mm neopren. Tanken er å lime borrelås på skotuppen, og på innsiden av neoprenet, slik at den henger på plass på skotuppen, og en liten stropp under skoen. Jeg bruker gamasjer som overlapper godt her. Jeg har troen på neopren, det isolerer jo veldig godt, og man hindrer både snø og trekk i å treffe rett på skoen. Men jeg ble ikke helt fornøyd med passformen på den, så om det blir noe av dette prosjektet vet jeg ikke. Nederst langs kanten tenker jeg å sy dobbel neopren, eller et lag med corurastoff som skarebeskyttelse.

Lovlig seint, men takk for innspill alle sammen. Kan nevne at det ble 3 dagerstur med den vannslangeløsningen i front. Fungerte egentlig helt perfekt. Så for meg jeg måtte mye bak og "re-plassere" det oppsettet, men det lå stabilt og beint hele turen. Traff forøvrig veldig bra på lengden også. Hadde halvpakket telt, og så bedding med innhold oppå der igjen, men var absolutt ikke topptung, og pulken velta aldri (Hardangervidda riktig nok, men likevel). Hadde såpass tunge ting (fuel, brenner, mat, repkit etc) nederst og bakerst i pulken så det var aldri et problem. Noe annet som fungerte meget bra var disse IKEA-posene med glidelås til 39 kroner istedenfor sånn pulkbag til omtrent en tusenlapp. 2 slike passa perfekt oppi en Expedition 168 pulk. Da hadde jeg 1 stk med mat og ting og tang jeg tok inn i teltet, og 1 som lå igjen i pulken og skapte tyngde gjennom natten med ekstra fuel, ekstra taudrag, tape, repkit osv.

Du har nok fått med deg de viktigste nasjonalparkene. Kan legge til Rago og Dividalen på den lista 😊 Ellers finner man ofte disse trærne i naturreservat, etter en periode med fokus på barskogvern rundt 2000-tallet. Da var det, i alle fall her nord, stort fokus på gammel furuskog. De fleste har bevaring av gammel furuskog, døde trær, gadd eller læger som verneformål. Disse naturreservatene har gjerne strenge regler for bålfyring, om det er åpnet for det i hele tatt. I våre områder står det gjerne "bålfyring er kun tillatt med medbrakt brensel på oppmerkede båtplasser ". Veldig bra at Monsen retter fokus mot dette! Han var en av verstingene når det kom til å lage store leirbål med død furu. Tror han selv har sett, med egne øyne, hvordan det kan påvirke landskapet (ref Femundsmarka). Her er forresten en tekst jeg og en kollega (han som kom på navnet Zombie-furuer😅) skrev på Rago sin Facebookside i forbindelse med nasjonalparkens 50 årsjubileum: Kjenner du til zombie-furuene i Rago? Ja, de døde trærne i nasjonalparken er faktisk fulle av liv! I hullene bor fugler, mår og ekorn. Og inne i veden vrimler det av sopphyfer og insekter. I de nordiske landene finnes det nærmere 4000 insektarter og over 2000 sopparter som lever av å spise døde trær. Mange av disse er rødlistede, da død ved har blitt en mangelvare i våre skoger. Hvorfor er det så mange arter som spiser død ved? Det er fordi veden inneholder mye energi. Energi som vi kan bruke til et kaffebål, eller som sopp og insekter kan bruke for å vokse seg store. Selv om det er mye liv i de døde furuene vil de ikke løpe eller hogge etter deg, som zombier. Og du må heller ikke hogge i dem. De døde trærne er fredet i hele nasjonalparken for å gi sjeldne arter av sopp og biller mulighet til å spise i fred og ro. Derfor må ikke de døde trærne brukes til å brenne bål. Vi har derfor lagt frem bjørk på bålplassene ved Storskogvatnet, som du kan bruke når du skal koke deg kaffe eller grille pølse. Neste gang du spiser nisten ved bjørkebålet og nyter villmarken, send også en tanke til de tusende usynlige som samtidig har sin velfortjente lunsjpause i furuene omkring deg.

Med ferskt snøfall i hovedstaden tok jeg fjellskia (for å være på den sikre siden) fatt ~4-5 km for å få med meg Anders Brenna sitt foredrag om Nordvestpassasjen-turen sin på Mariholtet Sportsstue i dag. Bra greier! Herlig kaldt (-15) og fint å gå på smørefritt mønster. Tok ikke bilde under selve skituren 😮‍💨

Stor ullsokk utenpå skisko isolerer merkelig godt.

Glitre (nordenden) i Finnemarka. Ganske mye snø inne i marka ift lavere strøk...30 cm enkelte steder, så da blir det vel ikke lenge til at løypemaskinene går. Rev, rådyr, hjort og ekorn spor. Her om dagen da det var frostmark så jeg spor etter elg, noe som visstnok er av det mer skjeldne. Tatt ut stort sett det som er. På vårparten er det storansamling av orrfugl på Glitre. Vært registrert oppunder 60 fugl. Så et sted å dra for leik.

Hvis jeg skal ha med våtservietter, bruker jeg de som har ligget så lenge i skuffen at de har tørket ut. Veier mindre enn de fuktige. Når de skal brukes fukter jeg dem med noen dråper vann.

Kort fortalt så har jeg lenge hatt den meningen at man gjerne kan bestille søkker, dupper og liknende hos Temu, men at man bør unngå kroker. Men etter å ha sett noen videoer på YouTube ble jeg fristet til å teste noen. De har blitt testet på mildt vitenskapelig vis, ved at jeg: * fysisk kjenner på tuppene for å sjekke om de er skarpe. * trekker i begge ender av dem med en knipetang (med en splitt ring på kroksiden) for å sjekke hvor sterke de er. * teste vridningsmotstand med fingre og knipetenger * gjør det samme med tilsvarende kroker fra Mustad. 9KM DWLife: Her var det 160 sirkel kroker for 81 kroner. Og etter å ha testet dem kan jeg ikke si noe annet enn at dette er helt fantastisk verdi for pengene. Krokene virker minst like gode som Mustad kroker i tilsvarende prisklasse. Dette er gode kroker, fullt på høyde med Mustad, men ligger nok litt under Owner sine. Natufish EWG Krok #10 Dette er ikke en kroktype jeg normalt bruker, og den har mye tynnere streng enn jeg er vant med. I tillegg er det str 10 som er veldig små kroker. Inntrykket jeg får er at de er verken spesielt gode eller dårlige, hvis man skal fiske etter småfisk så hadde jeg glatt brukt dem, men du hadde nok uten tvil tapt en storfisk på de her. Så jeg ville ikke ha kjøpt dem igjen, i alle fall ikke i så liten størrelse. Men når det er snakk om 50 kroker for 40 kroner, så virker de helt greie. Hirisi Dropshot Kroker, de her var bare helt sinnsykt skarpe og ekstremt sterke for størrelsen. Dette ligger helt oppe i samme klasse som feks Owner-kroker. Og når 50 stk koster kun 34 kroner så kan jeg ikke gjøre noe annet enn å anbefale de her på det varmeste. Dette er bare helt utrolig bra, bedre enn noe som helst tilsvarende jeg har kjøpt i Norge. Nonamne Dropshot Kroker, 200 stk for 53 kroner. Oppfattes som tilsvarende skarpe og sterke som Mustad sine klassiske mark-kroker. Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg er jevnt over imponert. Det er variasjon, 9KM og Hirisi (Merkevarer) holdt mye høyere kvalitet enn varene uten merkenavn. Men det ingen av krokene her jeg oppfatter som dårlige, dette er rett og slett gode produkter alt sammen. Og variasjonen er ikke noe større enn hva jeg har opplevd fra Skittfiske.no eller den lokae sportsbutikken.

For mitt eget tilfelle med en Helsport Rago X-trem dunpose og Halite Overbag Lite (ikke lenger i produksjon) synes jeg overbagen er mer enn romslig nok for soveposen. Ikke noe problem med komprimering i hvert fall. Rago posen er også av typen ganske romslig.

Må nesten følge opp egne innlegg og. Da har jeg testet en stykk vinterpose i dun, Marmot Never Summer(?) komfort -10C, inne i en Halite Overbag, komfort 7. Iht KI så skal dette holde til komfort -20, ish. Litt usikker på hvor kaldt det ble. YR sier -15 klokken 5 på natten, Snapchat sier -19 når jeg tok bilde av utsikten kl 9, men orket ikke å gå ut av posen for å sjekke termometeret som hang litt for langt unna. Det var en liten bris nå og da som dro som et kaldt teppe over ansiktet. Og vi sov under åpen himmel med plenty underlag. Førsteinntrykket er at overbaggen er et godt konstruert produkt, 3 dragere på 2 lange glidelåser, 3 strammere av hetten, veldig smart med lomme til pute i hetta. Posen er overraskende tynn, ikke mange cm tykk. Men hvis vind og vanntett så er det en fin "grevling" på vinteren. Men jeg ble kaldt og frøs tidlig på morgenen. Er litt usikker på om det skyldes urealistisk kombinert komfort, eller "brukerfeil". En "brukerfeil" kan være at jeg er 190cm/93kg, og har L versjon i dunpose, som fører til at overbaggen komprimerer dunet. Følte allerede i test innendørs som om dunet innerst ikke fikk full loft som hvis brukt alene. Overbaggen er ikke tung, men virket til å trykke ned noe. En mer alvorlig brukerfeil kan være manglende lukking av dunkragen. Jeg liker å ha ansiktet klar av posen og hetten snurpet igjen. Dro og dro i strammeren til kragen uten å få det helt til, etterhvert bare holdt jeg i snoren. Oppdaget dagen etter hjemme at snoren hadde kommet ut av strammeren, slik at selv om jeg holdt kragen stramt igjen i starten så kan den ha åpnet seg mens jeg sov. Heller nok endel mot denne forklaringen. Kona som lå ved siden i en Marmot Perform komfort -11 fiberpose størrelse L og en gammel Helsport sommer fiber pose sov varm natten igjennom. Hun hadde god plass innvendig. Opplegget må rett og slett testes igjen. Alt i alt så liker jeg overbaggen. Hadde et håp om at den kan gjøre en 4 sesong om til en 5 sesong, men er litt i tvil hvis dunposen ikke får full loft. Vil gjerne høre hva andre har erfart om dette. En siste ting. Investerte i en ny Silva Free hodelykt til jul, og første tur med den. Ved omkledning til camp klær er jeg vant til å legge alt utover soveposen når det er under open himmel, for da kan jeg ha føttene på liggeunderlaget om nødvendig. La derfor også lykten der når jeg skiftet overkroppen. Oppdaget etterpå et brennmerke igjennom overbaggen der lykten hadde ligget. Så, overbaggen liker ikke varme, og Silva Free produserer mye varme. Bare en heads up for begge. Har brukt BD i "alle" år, og aldri opplevd en slik varmeproduksjon. Ganske heftig økning i lumen som sikkert forklarer det, men kommer fremover til å behandle lykten med langt mer varsomhet.

Jeg kjøpte to par av disse. Det ene paret bruker jeg som arbeidshansker i fjøset og i skogen, mens det andre paret er turhansker. De er helt nydelige. Har enda til gode å fryse i de. Var på beitebefaring på snøskuter i -18 grader og vind. Holdt meg god og varm på hendene, selv om jeg måtte ta de av for å fotografere. Da tok det typ 3 sekunder før fingrene var gjennomfrosset, men ble varm kort tid etter jeg tok på hansken. Reineierne snøftet av at jeg brukte hansker og ikke votter. Note to self: ta med kamera med utløser neste gang jeg skal på beitebefaring! I sommer kjøpte jeg lillebroren Granberg 1053, som jeg har brukt på turer sommerstid og en del på elgjakt. Har også brukt de på skiturer, når det ikke er bitende kaldt. Veldig fornøyd med disse og. Ville bare takke for tipset! 😊

Hei, på NPL i 2023 brukte jeg kun ett par ski - Åsnes Amundsen smørefri variant. Kortfell var med - men ble sjelden brukt. Skiene var litt slitne på slutten, men holder fortsatt og har vært på noen turer siden. I fjor gikk jeg Finnmark på tvers - Fra Vardø til Alta - og brukte da noen smørefrie Fischerski (Transnordic 66 crown/skin). Jeg fikk inntrykk av at disse er litt mindre slitesterke enn Åsnes-skiene uten at jeg kan si det sikkert. Smørefritt er forresten genialt på langtur, anbefales!

Ja, tippe det var en skikklig mandags flaske som har stått lagra 40 år på ett depo, så solgt videre til det private til private markedet for glansbilder, som selger det videre for 200% forteneste ☺️ Huska at vi også bytta vannflaske ofte da jeg var inne. Prisippet du beskriver er bra, men funker nok ikke like bra for meg, når det er sikkelig og kaldt har stor jakke eller parkas med glidelås og knapper som må være igjen. Det kan være nokså kaldt å stå bak en slede i minus 20 til 30. Ofte kjører jeg med hetta på, selv om det er fint vær og lite vind, selv i mitt lille spann kan det være bra trøkk og de kan fint holde snitt fart opp mot 13 km/t over avstander på flere km. Da blir det unødvendig å måtte knote med glidelås og knapper for å få tak i vannflaska. Driver med hundekjøring og holder på å satser, for å kunne kjøre løp med større spann. Disse løpene kan gå over flere timer i strekk med kun stopp på sporet i tøffe vinterforld. Ha kontoll på vanninntak og passe at vann ikke fryser er noe jeg holder på å tester ut. Har funka bra med varmt vann til, hacken over som jeg viste til tideligere skal jeg teste mer. Må ha flere liter vann med meg. Svære termoser i sleden er eksta vekt jeg vil unngå.

Ta med leirsko, crocs eller noe annet. Utrolig digg å lufte beina litt. Jeg pleier å ha med en pølsesnabb, feks 200g salami, og skjære av en liten bit når vi slår leir. Da har jeg litt mer tålmodighet til å slå opp telt og ordne leir.

Mitt beste turtips er nok rett og slett å ha med nok mat. For lite mat er skikkelig trasig, og det er vel verd vekta å bære på flere kalorier.

Skal du gå i oppkjørte løyper eller på fjellet/skogen uten løyper? Om du skal gå 80 - 90 % tiden i løyper, trenger du strengt tatt ikke stålkanter. Greit med stålkanter når det er iset og hardt føre. Noen sier at det kan være lurt å ha stålkanter når du er uerfaren eller nybegynner på ski, men det mener jeg er bare tull, da nybegynner eller veldig uerfaren person ikke får nytte av stålkantene på skiene uansett på grunn av feil teknikk/ferdighet. Er det nysnø eller bra føre, er det heller ingen vits med stålkanter på fjellet eller i skogen, selv i bratt terreng. Avrunder du stålkantene, mister de litt mening og effekt når du virkelig trenger de, er min mening. Har hatt kjørt mange år på telemark og alpint, har brukt mange timer i garasjen på kvesse stålkanter, så har god erfaring med hva dårlige stålkanter på ski gjøre med kjøreegenskapene på skia. Jeg tenker spørsmålet ditt om stålkanter eller ikke er enkelt. Svaret er ski uten stålkanter, basert på erfaring og ferdighetene dine. Det er ingen skam å gå ned en bakke uten ski om det er bratt eller isete, spesielt om du har en hund. Jeg gjør dette selv :-), selv om jeg har over middels skiferdigheter og har 2-3 hunder i trekk. Puddel raser er veldig lett trent rase. Min anbefaling er at du trener i lag med hunden, feks trener den til å gå foran å trekke med stram line, samt at den lærer å gå høyre og venstre og der du vil at den skal gå. Samt at du trener den til å gå bak uten å tråkke på skia dine. Du kan også få til et godt samarbeid med hunden når du går på truger. Når det gjelder trekk line til 1-3 hunder anbefaler jeg denne på sterkeste: https://troll-hundefor.no/produkt/troll-snorekjorestrikk-m-karabinkrok/ Har testa mye forskjellige, men mange av disse forsvinner elastikken i løpet av noen turer. Viktig å ha god elastikk, men usikker på om denne kan bli for hard for din hund.

Garmin GPSMAP 64s og 64st er også gode varianter. De er de eldste som fungerer med Garmin Explore appen slik at du kan legge inn, organisere og overføre gpx-filer via nettsiden og mobilen. En annen fordel over standard "64" er at de som heter noe med "s" har innebygd kompass. Ser de av og til på Finn ned rundt 1000 kr.

Garmin 62s. Ligger en på finn til 1600 nå ser jeg. Tåler enormt med både juling, vær og kulde. Jeg har hatt en på jobb i 12 år og en hjemme til turbruk i 7-8 år og den har vært utsatt for saltvann, is, støt og det som er, og begge funker fortsatt som fjell - så den kan hvertfall jeg anbefale sterkt.

Som du er inne på vil skotrekk fungere bra. Jeg har "Lillsport Skotrekk Thermo". De har et tykk "pile fleece" på innsiden. Jeg trer dem utenpå langrenn-skoene når det er kaldt. Skotrekk gir ingen isolasjon mot bakken men kanskje skotrekket gjør at du kan ha tynnere sokker og tjukkere innersåle.

Takk for en herlig turrapport. Dette er viktig lærdom for i hvert fall meg. Nå er ikke jeg noen utpreget vintertelter - jeg liker meg best ute om sommeren, og noe av det beste med å være ute er friheten til å ta nye valg der og da - leve i nuet om du vil. Det er ikke alltid at det gir gode resultater i form av valgte løsninger o.l., og jeg har flere ganger endt opp med dumme valg, sett i etterkant. Å være utvilt, og å holde seg til rutinene sine er viktige faktorer for at avgjørelsene som tas skal gjennomføres på trygg grunn. Forøvrig - denne turen minner meg om en sommertur jeg og tre kompiser hadde for 30+ år siden, tror det var sommeren '94. Vi var vel i alderen 14 - 16 år gamle. Etter litt kartstudier ble det bestemt at vi skulle ta toget fra Oslo til Tolga, så loffe en uke vestover for å returnere fra Hjerkinn tilbake til hovedstaden. På veien var vi innom Kvikne, fikk haik med en to-tre traktorlass (til den ene kameratens store fortvilelse der vi satt i en fullastet avlesservogn mens gressallergien hans smalt inn for fullt), fikk tinga til oss gamle feltrasjoner med mat fra en hytte da våre egne rasjoner var noe feilberegnet, ble jaget av okser på beite en gang i løpet av den siste natten inn til Hjerkinn fordi vi måtte gå nesten hele natten igjennom da vi lå litt etter planen, fikk studert nøye hvorvidt havregrøt skulle lages med eller uten kruskakli, med eller uten salt og om vannet skulle koke før gryna kom opp eller ikke. En fantastisk tur - et godt minne om ungdommelig pågangsmot og herlige naturgleder. Vi må til dels ha fulgt samme rute som deg, bare motsatt vei. Akkurat hvor vi gikk klarer jeg dog ikke å huske i dag. Takk igjen for turrapporten, og for en kjapp tur ned i egen minnebok.

Godt spørsmål! Vi har mange ulike løsninger på logistikken, fra sykkel og taxi, til haiking. I begynnelsen av turen, da barna var ganske små og etappene korte, var det nesten sånn at mannen min gikk etappene nordover og syklet sørover for å hente bilen, eller for å plassere bilen ved endepunktet. Etter hvert som vi går lengre etapper bruker vi ofte kollektivtransport så langt det lar seg gjøre, så er det taxi eller å fri til lokalbefolkningen eller haike. Vi har god erfaring med å legge ut forespørsel om transport på lokale facebooksider og betale noen for å bli hentet med tilhenger, kjøre innom og kjøpe bensin og plassere pulker og bagasje der snøen starter. Noen ganger er det ikke snø der vi stoppet forrige etappe og skal starte å gå. For eksempel da vi startet på Kopperå stasjon, måtte vi gå en del kilometer for å komme opp til snøen. Da var det gull å finne en som kunne kjøre pulker og bagasje opp til snøen og slippe oss av ved stasjonen. Vi har også gamblet på å treffe noen som trenger en bil motsatt vei. Over Hardangervidda fridde vi til folk som gikk motsatt vei, og traff til slutt en som ville kjøre bilen vår fra Haukeliseter til Eidfjord. Litt risikabelt å satse på sånne løsninger, men hvis en har god tid, finnes det alltid en plan B. Så er det jo også veldig fint når vi kan starte og avslutte etappene på steder der det går kollektivtrafikk, sånn vi gjorde på Otta, Haltdalen og Kopperå. Når det gjelder lengden på etappene, har det også variert veldig. Første året da barna var 2 og 5, la vi bak oss 12 kilometer. De siste årene har vi hatt etapper på mellom 10 og 20 mil stort sett. Litt lengre på vinteren enn på sommeren.

Restore av hele telefon gikk kjapt, foruten data for topokart. Jeg fant ut at topokart hadde ca 4GB med cache. Cache lagres i mange små filer, topokart hadde over 250000 slike cachefiler, og med restore fra iCloud så tok dette veldig lang tid, trenger ikke backup av cachefiler, men det får jeg ikke valgt bort. Dersom du bytter til ny iphone så kan det nok være lurt å slette cache først, for å øke hastighet på migrering av data fra gammel til ny telefon.

For de som ikke har oppgradert til v11 av topokart, dvs med synkronisering. 1) Oppgrader app. Manuelt eller automatisk 2) Før konvertering av prosjekter til nytt format så er det lurt å ta en backup med appen. Du får spørsmålet før konvertering. Jeg mistet alle prosjekter og data ved konvertering. Kontaktet Ivan og det kom kjapt en ny versjon med mulighet for backup, laget lørdag kveld. For å få tilbake data, så måtte jeg også utføre restore av hele telefon før jeg oppgraderte topokart og prosjekter. Jeg hadde en veldig god dialog med Ivan Lé Hjelmeland for å rette opp i dette og nå er alle data på plass igjen .

Storforbruker av Topokart selv, og har vært det en årrekke. Jeg vurderte en liten stund å bytte tilbake til Android-telefon, men det er umulig når en av de mest brukte appene mine "kun" er på iOS Nytt i nyeste versjon denne uken er at data nå synkroniseres via iCloud og ikke kun er lokalt på enheten. Helt nydelig, siden Topokart også kan installeres på Mac via App Store. Med appen på Mac får man muligheten til å ruteplanlegge på stooor og høyoppløst skjerm, og automatisk synkronisere alle prosjektene til telefonen og vice versa. Det er litt kronglete å navigere seg rundt i kartet på Mac enda, siden den egentlig er ment for iPad, men alt fungerer ellers. Skjermbilde fra Topokart på Mac: Både detalj og oversikt samtidig er noe man ofte savner fra papirkart Må bare gi mer honnør til utvikleren som på veldig kort tid fra jeg spurte om kartlag for satelittbilder over Svalbard nå også har implementert det i appen.

Jeg klippet ut bunnen av en 30 år gammle syntetpose. Sydde strikk på den slik at den ligger på topp hele natten. Den tar all fukt fra soveposen og teltet, veier 350gram, og hjelper litt på varmen. Bruker klær i soveposen, og varmeflaske, om det er for kaldt.

Jeg har bare kjøpt den i dagligvaren. Disse små posene i bakeavdelingen. Bruker kanskje 1-3 ts i et lite kar.

Mye av de samme modellene som blir anbefalt her på forumet. Skal ikke være bombastisk, men jeg mener at de fleste Nord- og Sørpolfarerne ofte har med seg ett ekstra par med ski. Ekstra par ski kan også brukes til å fikse pulken om den havarere etc.

Prøvde å fyre meg en kopp kaffe baki bilen i dag etter helgens tur. Ca. -20 grader ute og Soto Muka-en som jeg har "permanent installert" i bilen ble satt i skammekroken. Pumpa var vanskelig å få til å pumpe skikkelig, og jeg klarte ikke å tenne brenneren i start-modus. Det tok rett og slett ikke fyr. Det som skjedde lignet veldig det som skjedde med den kasserte Soto Stormbreakeren jeg hadde før, altså at det til slutt renner/lekker bensin under brenneren. Oppdaget det før jeg tente igjen heldigvis. Måtte grave frem god-brenneren (Omnilite) i pulken for å få til den kaffen. Både pumping og tenning var helt upåvirket av det kalde været Jeg trodde jeg endelig hadde funnet mål og mening med Sotoen, men så skuffet den når det gjaldt. Da er det Trangia X2 som står i kø for å bli "bil-brenneren".

Ny liten tur i -16 grader i dag. Mer sjekk av is. Oppfordring: Ikke stol på kulde. Gå kun med nødvendig sikkerhetsutstyr, sjekk isen kontinuerlig – eller la være å gå ut hvis du er usikker. Les gjerne NVE sitt ukesvarsel ang is. Jeg fikk også inn bilde fra en av mine observasjoner😇 Isen er så tynn at selv den lette snøen som har kommet, har ført til overvann og sørpe. Dette har gjort isen varmere. Testet littegrann inne land. Og da tror jeg gjennom uten at jeg fikk noe særlig forvarsel. Stedet jeg har valgt er perfekt for opplæring i Iskunnskap😇

Enig! Jeg liker å starte turen med å spise måltider med "tung" mat, før jeg går over til frysetørket og lettere rasjoner. Det er en god følelse å kjenne at sekken blir lettere de første dagene.

Det er nok prisen…🤢 Jeg har Fiskars som økser som det ikke er noe farlig med. Det som er bra er plast?skaftet. Bruker den minste X7 mest til å hugge i isen med. X32 til å kløyve opptenningsved. Er ikke noe vits med slipestein, ei grov fil holder😂 Har et par mindre Gränfors økser, og selv den på 368 gram virker vanvittig bra! 🥳 Resultat er at de blir med på tur. De holder seg skarpe. Må innrømme jeg har siklet på ei stor ei, men kan ikke forsvare å kjøpe de, til mitt bruk. Nyt følelsen av et kvalitetsprodukt

Har den samme. Den er stort sett for varm, utenom når det er skikkelig kaldt og guffent. En tynnere boxer under, som holder ting bedre på plass, hjelper godt sammen med denne.

Med TopoGPS på mobilen, kan man gjøre slik at skjermen går i svart når frontkameraet tildekkes, og vekkes automatisk når man drar mobilen opp av lommen. Det kan fungere på vintertur, selv med hansker. Men uansett, tegn inn ruten på forhånd, det gjør GPS navigasjon MYE enklere! Går du langs kvistet løype, så er det enkelt å finne veien i de fleste tilfeller.

-Sätt upp tältet direkt om det inte är varmt och vindstilla. -Hämta vatten både till kvällen och morgon det kanske regnar även om prognosen säger något annat. -Byt om till varma kläder. -Sätt på maten -packa upp sovsäck och skaka upp den för att få dunet jämnt fördelat och "fluffigt"dvs luft i säcken -kolla om det ev finns stenar eller rötter under tältet,jag har en äldre udda tältpinne typ fjällräven med som nästan fungerar som en spade den kan jag få upp även lite större stenar med,går inte detta tar jag min lilla bit cellplast som jag har i ryggen på ryggsäcken för att inte känna av vass utrustning och lägger den under tältet på stenen. -kolla var marken är jämnast ev lutning och om någon grop lägg kläder i den inne i tältet och blås upp liggunderlaget. -jag har egen torkad mat på tur och har en flaska med stor öppning och fyller på torrvaror på morgonen och fyller på vatten under dagen och skakar om och ev fyller på mer vatten till svällt klart,kan ta flera timmar det går även åt lite mindre gas när vattnet blir lite varmare än från tex ett vattendrag med snö i andra änden av sjön och du får en bättre konsistens utan att röra om så mkt i kastrullen och kan ha på låg värme direkt och ev kunna göra något annat i närheten av köket. -om riktigt oväder leta upp et stort klippblock och sätt upp tältet i lä och hjälper inte detta så ligg på knä och sätt upp tältet,en eller 2 pinnar i marken eller en staglina som binds i ryggsäcken tex med liten lätt carbinhake,sätt i stänger i tältet för att tältet inte ska blåsa iväg ev ner för en brant eller i ett vattendrag.Sätt i stängerna och fäst alla staglinorna och lägg stenar på pinnarna sätt sedan i markpinnarna,spänn upp tältet hårt. -om det blåser och regnar och ytterväven ligger på innertältet lossa på upphängningar,stoppa in allt löst i ryggsäcken i absiden så det inte blåser bort -lägg vattenflaskor så länge vatten i,mellan tältdukarna så du kan nå dessa genom att bara öppna lite på blixtlåsen tex på HB unna -ställ ut disken utan yttertältet och samla regnvatten till diskvatten så länge det ej blåser så mkt att byttor blåser bort och ev skadas eller att du aldrig mer hittar dem.

Jeg har opplevd med widfors og andre butikker som sender fra Sverige at status kommer opp som sendt, men så får jeg ikke opp noen mer detaljer for sporing før pakken plutselig er klar for henting.

Kult! Du er jo egnet for slikt...informativ og med humør;) Lattern din er ganske god...tenkt på det siden jeg først hørte deg på Uteliv/ Walle.

Den var heftig tjukk ja Ikke uenig med elgen. Utblokking av skoen og få til en større "tåboks" kan være lurt, om det er mulig å få til på støvelen du har. Har selv anskaffa vinterstøvler til hundekjøring og ha støvler som jeg kan bruke i de virkelig kalde dagene. Har sjekka opp en del videoer på Y.T og fulgt med anbefalinger Jokkmokkguiderna. De anbefaler at man velger en støvel med mye plass framme og høy tåboks på støvler for de kaldeste dagene. Kanskje ikke helt overførbart til skistøvler, da disse ikke alltid er så gode å gå med. Mine Kamik støvler ikke noe særlig å gå langt med, men de er i alle fall varme. Tenker at det kan være lurt med forskjellige tiltak, slik at det også kan reguleres andre veien, litt kjipt med støvler som er varme når det kaldt, men da vil de være ubrukelig når det ikke er fult så kaldt. Tenker at det kan funke bra, men borrelåsen må være robust, slik at den ikke går opp under bevegelse. Går borrelåsen opp under turen uten at du oppdager, kan snø komme på innsiden som smelter og senere fryser til is.

Romslighet i skoen er etter min mening viktigere enn fler/meget tykke ullsokker!! Jeg har flere meget billige relativ tynne fily/reflektor såler. Et par har lammeull/reflektor. Så de finnes, men jeg husker ikke hvor de er kjøpt? Claser'n, Biltema ?? Elgen

Fikk muligheten til en liten skøytetur i ettermiddag også 🥳 En til 2 cm snø som ikke bremser skøytene. Var heldig og fikk godt før det begynte å snø igjen. Lokalkunnskap og Isskap er greit å ha, selv om det er et veldig grunt område. Hard god stålis under 🤩. Men nå snør det…

Ullsokker bruker jeg kun forsvaret sine eller hjemme strikka. Primært forsvaret sine på tur.

Fint å være til inspirasjon. Jeg har ikke noe erfaring med andre farkoster en robåt og kano på hytta, og det er jo greit for å ta korte turer utpå vannet. Starta med packraft via i et tilfeldig bekjentskap, hadde neppe starta uten det tror jeg. Går jo unektelig smidigere med kajakk, men den er jo ikke like stabil. Begynte å padle på tampen av 2020-sesongen, og har ikke vurdert å prøve kajakk. Kano på langtur er sikkert kjekt om man er to, men på overnattingsturer foretrekker jeg å være alene,. Det at jeg bor i leilighet uten mulighet for lagring av ab noe større en packraft, og at jeg gidder å kjøpe bil for å frakte rundt på farkoster, så blir det fortsatt "den underbara uppblåsbara" på meg.

Har kjøpt et par Altra Lone Peak 9 and wanderer (er det for andeføtter?) merket ganske tidsriktig med tokyo Japan . Utrolig godt grep og kjempestor tåboks som tar tak uansett. Spent på hvor godt de holder i hop. Sitter å skriver på en fjelltopp- nydelig dag. Jeg var usikker på disse. Man får 10% når man er ny kunde hos altra og om man lager seg konto - legger de i handlekurven og logger ut så får man 15% - jeg ble lokket i den «fella» men angrer ikke et sekund.

De siste årene har jeg hatt 3 enmanns telt å velge mellom; Hilleberg Unna, Hilleberg Enan og Vaude Space seamless 1-2. Det sistnevnte er det teltet som har klart flest bruksdøgn. Dette er et telt som blir oversett av mange, men har mange gode egenskaper: du kan slå det opp med yttertelt og innertelt samlet, eller bare bruke innerteltet på de varmeste sommerdagene. Teltet har også en ekstra lagringsvestibyle i tillegg til inngangen. Det er meget raskt å slå opp og lett å få stramt og fint. 1600g. Er det teltet jeg har med høyest trivselfaktor og det som blir med oftest om jeg ikke skal på høyfjellet. (Har også brukt det fjellet.)

Jeg husker ikke alltid å bruke bunndukene, men jeg var glad jeg hadde bunnduk på ASKR i år, med regn, regn og mer regn. Bakken var helt metta, så til tider lå det dammer rundt i hele campen. Men med tarp over inngangen og bunnduk så kunne jeg sitte i forteltet og kose meg, men praten med naboteltet gikk gjennom vedkommendes teltduk. Det ble en del rusk på bunnduken, men siden jeg hadde tarp også så tørket det og var bare å koste vekk. (Men nå har jo jeg alt med i kajakk, så vekten er ikke allverdens nøye. Plassen tarp og bunnduk tok opp, var helt klart verdt det.)

Ville anbefalt deg å kjøpt noe av god, kjent kvalitet brukt på Finn, Helsport f.eks