Vinnerliste

Skulle en tur på Holmshatten Bindal med gutten i dag, men vinden var for voldsom. Gikk i stedet en tur opp i mot Heilhornet. Bjønnstien. Snudde ved myra ca 300 moh. Hadde håpt at snøen bar men det var tunge forhold og tidvis mye vind. Ikke rette dagen for tur men litt dagslys var det no.

Hvis årets vinter er noe mal for neste år og du ikke bor langt fra hovedstaten kan jeg foreslå "Østmarka rundt" på egen navigering og tilfeldige rute. Eller bare en større runde i marka-områdene generelt. Det er mye fint å ta av. Jeg gjorde mitt første for meg da "store" solo-eventyr i Østmarka en påske. Minnene sitter fremdeles sterkt. 6 dager, relativt korte dagsdistanser og på den tiden nesten ikke et eneste menneske å se. Det var litt mye snø i liggende igjen i skyggepartiene da jeg gjorde min tur, men sånn det var i år var det vel helt snøfritt i hele Østmarka i april og fullt mulig å gå til fots uten å irritere seg over knedyp snø. Stemingsbilde fra turen, her ved Børtervanna, som isen hadde begynt å slippe opp på:

På generelt grunnlag er selvinnsikt noe av det siste vi mennesker lærer. Det finnes jo et uttrykk: «Med alder kommer visdom, men noen ganger kommer alder alene.» For min del har jeg et lite register over uønskede hendelser, og det typiske er spreke menn i alderen 40–70 år som er uerfarne i det vi driver med. De står for nesten alle uønskede situasjoner. Jeg tror ikke det i praksis er mulig å lage et opplegg som er helt kvalitetssikret uten at det legges ned svært mye arbeid. Og dersom deltakerne mangler selvinnsikt, blir det vanskelig uansett. Dagsformen spiller også inn. Det vil derfor alltid være en restrisiko – alternativet er å slutte å arrangere åpne turer, og det strider mot hele den norske modellen. Jeg håper denne saken har vist hvor lista bør ligge. Samtidig har jeg stor medfølelse med de etterlatte og den sorgen de står i. ❤️

Det finnes flott is i nærområdet! Magisk fine flobelter 🥳 for oss på turskøyter. Ut fra jeg har funnet ut, er jeg den eneste som har funnet fin is og gått på skøyter i dag😇 Men isen er nå varm og har våriskarakter langs land, så det krever kompetanse. For mer informasjon, se iskart.no og Skridsko.net. Naturens eget kunstverk!

Jeg beholdt mitt gamle telt også kjøpte jeg meg et Barents Finse Polar 4. Bedre plass enn i Helsport teltet og ca. samme vekten. Er jo Helsport folkene som står bak merket. Med 2 telt har jeg fleksibiliteten til å velge når jeg skal på tur.

Ikke en nylig tur akkurat, men gode minner. I påsken 2013 var jeg på tur opp mot Skaget i Øystre Slidre. Føret var fantastisk og vinteren var snørik. Parkerte på p-plassen ved oppkjøringen til Kjølafjell, som er så langt man kommer inn med bil på vinteren, og gikk inn derfra. Skareføret gjorde turen veldig behagelig med pulk. Første overnatting ble nedenfor Skagstrøne og andre natten på oppe på Skagstrøne. Husker natten som relativt kald med temperaturer ned mot -20. Fine temperaturer for gode fotoforhold og fint lys. Bildene taler for seg selv.

Veldig! Brukes ofte på tur! Mest til rundstykker og pizza, men også feks lasagne og annet.

Hvis noen har en polarhund som røyter og setter pels til avtalt tid så er jeg veldig interessert i å bruke den til avl 😛

Votter er forbruksvarer for min del, har opptil 100 turer på vinteren. Og disse Norrøna Arktis Gore-Tex Mittens Ousland Edition, har lenge stått på ønskelista. Men er ute av produksjon og ny pris er 3999kr🤢. Men har hatt en ønsket kjøpt annonse på finn i laaaang tid. I dag fikk jeg napp! Til finn pris🤩

Stillheten som ensom postjeger har gitt meg naturopplevelser som overgår alt annet jeg har opplevd i naturen. Det at jeg har beveget meg ut i marka mens det enda er mørkt, og så satt meg ned for å vente på dagslyset, har lagt tilrette for intense opplevelser. Å se de første fuglene begynne næringsøket, svarttrosten er alltid først, og faktisk oppleve ( en gang) at den lander på capsen. Å oppleve uglen, som tydeligvis trodde luedusken min var noen snadder til frokost, der den så vidt viste over steingjerdet jeg satt ved. Heldigvis så den tidsnok at det som var under luen var større enn den kunne svelge. Hadde den hadde satt klørne gjennom luen og inn i skalpen min den gangen, ville kanskje ikke gitt meg hjertestans, for jeg var en ung mann da, men truseskift kunne vært nødvendig. Å oppleve reven i grålysningen bevege seg med nesen mot bakken langs steingjerdet jeg sitter ved, og nesten gå på meg før den støkker til og forsvinner i mørket. Grevlingen er også ute da og leter etter mat da. Og andre dyr også. Det sies at når man setter seg ned i naturen , vil det etter 30 minutter være som om man aldri har vært der. Å være spøkelse i skogen vil gi gode opplevelser. skremmer livet av meg når den dukker ned mot strikkeluen min

Ut i Trysil's skoger helgen som var på jakt etter skogsfugl. Fint med frost i bakken så det ikke ble så altfor vått! Snøen kom først i gode mengder på søndagen.

Første tur på fem uker, endelig! Var meldt fint på lørdag, og det ble stjernekart og såvidt frost. Ikke fullt så trivelig vær å dra hjem i i dag, men angrer selvsagt ikke på at jeg dro. Godt å komme hjem til varm dusj og tørre klær. Som vanlig gikk turen innover fra Maridalen. Vanligvis er det mange syklister i Maridalen i helgen, men i dag så jeg ingen, skjønner ikke helt hvorfor...

Med ei skildring som seier "ekstra krevende" så har ein satt terskelen høgt. Men kva ansvar har arrangøren for at deltakarane faktisk har kompetanse til ein "ekstra krevende" tur? Utgangspunktet for frivillige organiserte turer må jo vera at deltakerene sjølv vurderer sin kompetanse opp mot skildring av turen. Ettersom det på denne typen fjellturer ikkje finnes noko sertifisering slik det er på klatring eller kajakk så er det ikkje mogleg å ha formelle krav. Då må deltageren sjølv vurdere og videreformidle sin kompetanse, og arrangøren har i liten grad moglegheit til å kvalitetssikre denne.

Ja jeg er enig med deg. Det kan så være en fin måte å tømme et lager på og samtidig skape fuzz rundt sin egen butikk. Det er jo nettopp dette Black Friday handler om - vi husker alle bildene fra USA på hvordan denne dagen ergentlig skulle være, med køer og slossing om de beste tilbudene når dørene åpner. I denne saken er det foretatt et reelt salg med kroner 1,- men i fjor solgte de fjellstøvler til kroner null. Man betalte bare frakten -da er det kanskje mer tvilsomt at man har noe å stille opp med om de kansellerte ordren men det gjorde de ikke. En kompis av meg bruker de støvlene. Ikke at jeg tror at man har noe å stille opp med nå heller, men dette med at det er "moralsk feil" er bare tøv. Hvor skal grensen gå neste gang man ser et tilbud? Denne artikkelen omhandler en sak der Elkjøp annonserte noe Apple Mac saker til 4000 mens prisen skulle være 9000 I denne saken er det annerledes - her har de faktisk reklamert direkte med 100% innsparing og cyberweek, så vel vel - umoralsk var det i hvertfall ikke.

Lure til seg? Hvor har du det fra, og når ble du så moralsk? Det er lett å sitte bak et tastatur og anklage andre, men jeg regner med at du gjerne handler på salg som alle oss andre. I denne saken så skrev @Kjell Iver at dette var noe de (butikken) hadde gjort før Det lå fra min side derfor en forståelse av at dette kunne være en taktikk denne butikken bruker for å bli kvitt restlager. Nå har butikken trukket salget og betalt ut mitt utlegg, så da tenker jeg den saken er ute av verden.

Helt uenig. Selv om det hadde vært juridisk innenfor så er det moralsk feil. Nå var prisen så hinsides feil at det heller ikke var juridisk innenfor. Og det er jo åpenlyst for absolutt alle at dette var en «IT feil». Også de som forsøkte å handle. Ikke prøv å si noe annet. Den var ikke «mistenkelig lav». Den var åpenbart feil. «bevisst luretilbud»? Det tror du ikke på selv engang. Og det viser jo dialogen her før flere forsøkte å kjøpe også. Det er ikke snakk om at man ikke vil bruke sin «dyrebare tid» (really??!!) på oppdragelse av selgere. Det handler om at de aller fleste har et moralsk kompass som gjør at de i stedet for å forsøke seg på tull og tøys heller hadde brukt 10 sek på å sende de en epost om at de sannsynligvis har en feil på nettsiden. Dette blir bare latterlig.

Jeg ville tenkt meg om to ganger. Du har prøvd å lure deg til et par sko for 1,- NOK på linje med et par andre her inne. For å sitere Atle Antonsen.... Ta dere sammen!

Det synes jeg bare du skal droppe. Det er også et moralsk aspekt her. Dette var åpenlyst en feil, og det man burde gjort var å tipse de om feilen i stedet for å forsøke å lure seg til et par gratis sko.

Tropp 4 hvor de i årets sesong har makkerpar, med en forelder og et «barn» har mye fine innblikk i tursammenheng. Kanskje ikke «far» alltid skal starte bålet og «mor» navigere! Link til årets motivasjonstale Det er helt rørende å se hva kaptein John Hammersmark faktisk kan få til! 🤩 Jeg tror det blitt et nytt uttrykk: «fløtt, deg jeg skal sage»

Og jeg som skrev i hva har du ikke kjøpt-tråden at jeg ikke skulle kjøpe Omnilite Ti. 🫣

Funker som bare rakkern det. Omnilite kan justeres meget lavt på bensin hvis man vil. Det tar litt tid å finne effekt-sweetspoten for de beste resultatene med Hajkaen. Middels minus effekt er vel det jeg har hatt best hell med.

Digresjon: Denne sammenligningen kan funke som en "grovsortering", men jeg tror det er mye å hente i "premium" dunprodukter der materiale, kammere, søm og passform er lagt flere tanker bak under produktutviklingen og ikke minst håndverket under produksjon. Dårlig passform og hette kan være nok til å gjøre den jakka som "på papiret" mht. FP og fyllvekt scorer best kan være en "kaldere" jakke enn en med "dårligere" spesifikasjoner. Selvfølgelig er dette nesten umulig å vite noe om på forhånd, siden det ikke finnes noen standard for testing av isolasjonsplagg (??) sånn som man har på f.eks. soveposer. Det hadde vært noe!

Første fyllik til sydpolen - vi som er vokst opp med KLM, fikk oppleve mye artige klipp. Sikkert ikke helt politisk korrekt i dag.🙈 Ut i vår hage- Sydpolensekpedisjon Det er et tilsvarende innslag i programmet ut i vår hage «Sydpolensekspedisjonen.»🫣 Av gode egenskaper de har er: Vant til å fryse Greie seg med lite mat. Finnes det flere slike? Noen som skal til Nordpolen?

Amundsen light er i nettbutikken til oslosportslager. De finnes i lengdene 180 og 200, er produsert 100 par. Koster 6 lakser.

Jeg må innrømme at terskelen for å ta med folk på tur – spesielt skøyteturer jeg arrangerer – har blitt betydelig høyere. For å bli med på de litt mer avanserte turene krever jeg nå at folk har tatt kurs og vært med på en begynnertur før de får være med på en viderekommen tur. Det er som regel på disse viderekomne turene at den viktigste læringen og kunnskapen blir overført. Resultatet er dessverre at flere heller går alene, ofte med for lite kunnskap. Men som turleder kan jeg ikke ta den risikoen. Jeg må fylle ut både risikoanalyse, dynamisk risikoanalyse og andre skjemaer, og i tillegg er god turutlysning og ferdaråd helt avgjørende. For min del er det viktig at kunnskapen jeg sitter på blir overført til yngre generasjoner. Vi «gamle» (de over 50) har mye erfaring, men i noen tilfeller er vi i ferd med å gå litt ut på dato. Vi vokste opp på en helt annen måte, med mye fri lek. Nå ser vi mange som har svært liten basiskunnskap, og kombinasjonen av dette og lite selvinnsikt… ja, det er krevende. Vi har skapt noen generasjoner av barn, ungdom og unge voksne som ikke er vant til å tenke selv. 🫣🙈

Denne saken er jo så langt bare en sak hvor noen har vert villig til å ta det for retten, ikke en sak hvor noen faktisk har blitt kjent ansvarlige. Samtidig som de som tok det for retten har blitt pålagt å betale saksomkostninger. Og dissensen er jo som andre sier en meddommer uten juridisk kompetanse. Men hvis det ankes til en høyere instant kan ting bli intressant med tanke på å få avklaringer opp mot ansvaret man egentlig har som turleder. Som i det hele tatt kan gjøre ting mer ryddig.

Om noen ønsker å lese en kjempelang turrapport fra Norge på langs ligger det en bok i PDF format på Nasjonalbiblioteket her. Turen beskriver i stor detalj en rotur med en enkel trebåt fra Nordkapp til Lindesnes på begynnelsen av 2000 tallet. Boken kom vel i 2005. Forfriskende å lese om navigering kun med NAF veibok og kompass, manglende navigasjonskunnskaper (prøver å lære navigasjon på hurtigruteturen fra Tromsø og nordover). Mangelen på sikkerhetsutstyr er påtagende - kun en mobiltelefon og klær og utstyr har han i en sekk.

Rasteplassen ved FV714 Våvatnet (veien til Hitra) og gå innover mot Omfjellet. Det er forsåvidt bedre parkering et par hundre meter lenger vest i krysset FV714/KV6432, men bedre å starte med pulk fra rasteplassen. Innbyr ikke på en lang ekspedisjon, men det er ikke alt for bratt opp i starten (regner med du har investert i langfeller?). Man runder vanligvis på vestiden av Novaberget og så blir det litt nedover på et myrområde hvor det er fint å telte og så kan man ta seg en utflukt uten pulk til Omnfjellsvarden Vekta i Selbu, inn mot Prestøyhytta og Skarvan Ongdalen inn fra Steinkjer. Stor utfartsparkering på østsiden av Lustadvatnet. Som oftest skuterspor mot DNT Setertjønnhytta/Skjækervatnet, derfra kan man labbe inn i Skjækerfjella (Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Storli gard / Bortistu Gjestegård eller Bårdsgården i Storlidalen. Trollheimen. Fjell i alle retninger, kanskje snillest pulkterreng innover Tovatna. Skiløypen inn mot Tovatna har kanskje Norges beste skiløypeutsikt.. Trolltindvegen opp fra Jordalsgrenda litt vest for Sunndalsøra. Parkeringen ligger på snaufjellet. Det bruker å gå skiløype opp til Nordmørsskaret, men man får nok litt mer privatliv inn mot Erstadbotnen, siden det er mange som skal på Trolltinden og Ryssdalsnebba når det er finvær. Det er litt bratt å kjøre bil opp der, så sjekk Trolltindvegen og/eller Trolltind Veglag på Facebook for føremeldinger. Fra Kvikne så kan man kjøre et stykke opp i lia mot Ydalen til en vinterparkering, derfra går det skiløype til nasjonalparkgrensa (Forollhogna NP) Det skal visstnok gå an å kjøre opp fra Nåverdalen mellom Innset og Kvikne også til en parkering hvor det starter litt skiløyper som går mot nasjonalparkgrensa, der har jeg ikke vært vinterstid. Innst i Stordalen i Meråker kan man parkere ved DNT Bjørneggen og labbe inn mot Skarvan og Roltdalen nasjonalpark eller sørover mot Sylan. Mellom Røros og Brekken kan man kjøre opp mot gården Pantslåtten og parkere et par hundre meter før denne. Her kan man gå en liten rundtur i delvis snaufjell og delvis glissen bjørkeskog. DNT Marenvollen ligger der inne Feragen, også mellom Røros og Brekken, her kan man parkere der Ljøsnåvollveien starter. Rundt en mil inn til Ljøsnåvollen på snødekt grusveg. Ljøsnåvollen er ikke DNT, men er betjent husvære om sommeren og de har en åpen ubetjent del om vinteren. Videre sørøstover i Femundsmarka nasjonalpark går man i skjæringa mellom bjørkeskog og snaufjell Det var det jeg kom på i farten som blir nærmest Trondheim. Dovrefjell kan forresten være vel avblåst om vinteren og litt kjipt å trekke pulk i, så lurt å sjekke føret her. En alternativ parkering til Hjerkinn er Grønbakken en liten mil lenger nord. Stor utfartsparkering på østsiden av E6.

View 2 blir litt i en annen type igjen enn disse tunnel-ish enmannsteltene imo. Det er et flott telt, og vi har det i boden selv (selv om det ikke blir brukt kjempemye). Hvis jeg skulle foreslått et annet telt, basert på de trådstarter nevner ville jeg heller foreslått Abisko Lite 2. Der får du et stormdyktig tunneltelt, som også egner seg på vinterstid på rett rundt 2000g. I det får man som solo-vandrer plenty med plass. Dog om man er høy ville jeg ikke brukt så høye liggeunderlag med tanke på den sittende takhøyden. Vi (2+hund) gikk Norge på Langs med et Abisko Lite 3 i år og det var det helt rette valget for balansen mellom noe man kan stole på i de fleste forhold, god ventilasjon, plass og vekt.

Kan noen ha laget den selv av en Helsport sovepose?

Jag fick ju sämsta vädret av de de 3 i Norge på "gamla dar" och var nog bra val med HB unna fick 3 nätter på ej planerade platser 2 berg och en "pöl"bakom ett berg. Fick sitta på huk och sätta in stänger i stångkanalerna för att ej frysa och tältet skulle blåsa bort. Täckningen på mobil telenor var ju inte bra men gick ju på öppna höga ställen i övrigt fick Garmin 67i klumpen visa vädergissningar och sms meddelanden. Men ett annat fristående tält som ej har för stort vindfång hade nog gått bra. Optimus vega med MSR bytta från köks från 1750 möh "vald"tältplats pga dimma över snöfält så man ej såg ledmarkeringen på andra sidan samt att om man vill uppleva en tur är det ju en fördel med iaf några 100 m sikt och ej gå kompassgång. Nya Nemo AS var ju ok även på berg fast när man skulle vrida på sig och ej kana av fick man ont i armbågarna. Inte ens 30D väv tålde att ligga an mot stenmuren på utsidan av hyllan men bara knappnålshuvud i plast storlek som får lagas med tejp på tur och sys hemma med laglapp. Det gick hål på de tunna montagevantarna under stenröjningen ned till plan yta och rensning på klipporna runt omkring. På bild syns lösa linor pga snart uppbrott men låg runt stenarna och uppe på klippan framför ingång ca 70 cm toltalt bredare hylla än tält.

Damtjern på Krokskogen nå i kveld 🤩, Tilnærmet helt nedsmeltet, har fin overflate -1 ° og måneskinn! Nesten ikke til å skjønne, men det må ha tørket opp i all vinden. Alle steder jeg gikk/målte var isen farbar. Se iskart.no og Skridsko for mer info. NB: Mye bulder og brak i isen, så den legger på seg. IMG_5994.mov Marmoris.

At den er slappere, enn ei ny billig-lykt, er ikke nødvendigvis så rart. Teknologien har gått framover. Så, om den har blitt dårligere, synes jeg ikke er så lett å si noe om, utfra sammenligningen. Jeg har led-lykter som er, minst, 12-15 år gamle, som jeg oppfatter som, i hvert fall tilnærmet, like gode i dag, som da de var nye.

Flotte øyeblikk du deler✨. Flott å se...lysten på Langsua og der omkring.

Ja, mediene ser ikke ut til å velsigne offentligheten med særlig informasjon om hva som ligger til grunn for frifinnelsen og dissensen, så hvis man er det minste interessert vil jeg si det er verdt bryet.

Ja, enig i at man klarer seg uten stormmatter. Hvis det stemmer at det er plass til doble stenger eller at man evt. bruker Ex-stenger, så er jo det en løsning. Når det gjelder stangkopper, så tar vel Helsport minst 500 kr for å fikse det, pluss at du betaler frakt selv. Husker ikke helt hvordan det var, jeg fikk fiksa en revne i Ringstind hos Helsport. Hvis det koster 500 kr, så er det uansett en del lapper man har spart! (Fremfor å kjøpe Ex-versjon av Fjellheimen.)

Spennende! Da vil faktisk det faktum (?)at turistforeninga er blitt en kommersiell aktør kunne slå tilbake på dem selv. Det høres i grunnen naturlig ut - man må kunne forvente mer av en kommersiell aktør enn av en dugnadsdrevet turlag eller frivillig forening.

Jeg har et Keron 3 GT som på vintertur er for stort for 1 og for lite for 2. Jeg skulle gjerne byttet det ut med Nammatj 2GT, som ligner veldig på ditt Fjellheimen X-trem 2. Så hvis jeg var deg, ville jeg beholdt teltet du har nå.

Jeg kvitta meg med Fjellheimen Extreme 3. Det var for stort for meg alene og takhøyden synes jeg var for liten. Jeg prøvde en stund å få tak i et pent brukt Fjellheimen Extreme 2 uten å lykkes og prøvde også Stortinden 2 Ekstrem. Stortinden er et bra telt men altfor liten takhøyde. Gikk over til Allak 2 og er strålende fornøyd. Allak 2 har stor takhøyde og jeg trenger bare å bære med 2 ekstra snøplugger/ankerfester. Litt lite fortelt(er) men det kan jeg leve med. Vindstabilt i alle retninger. Var lenge skeptisk til at det ikke er stormmatter på Hilleberg men har egentlig ikke savnet dem. Det eneste jeg savner med Fjellheimen Extreme 3 er den store plassen i forteltet.

Nevner et telt jeg lenge har vurdert: Fjällräven Abisko View 2. Brutto 2700 g, netto 2350 g. Ved å bytte til 9 mm stenger (standard er 9,6 mm) kan man nok presse det ned med 100 gram til. Et lite hopp opp i vekt fra Snota/Enan/Akto, men lettere enn Stetind.

Jeg bruker Nikon Z6 og Z6II når jeg lager filmer. I tillegg brukes det en DJI Osmo Action 4. På Z6 serien kan du koble til DJI mic'en din. Og det fungerer bra. Om kameraet du har er med F fatning er det bare å bruke en FTZ adapter om du velger å kjøpe et kamera med Z fatning. En del av klippene i filmen jeg linket til er filmet med Z6 og Z6II. Det ligger flere av de på finn.no for rundt 10.000,-

Stasjonær er i alle fall mitt foretrukne valg. Men jeg har sett litt på laptop,er til formålet som jeg kan ha med meg når jeg er på reise og jeg ser at det lett går med 25.000,-. Jeg bygde stasjonær selv. Det vil si min eldste gjorde dette siden dette er utenfor mitt kompetansefelt. Prislappen kom på 37.000,-. Så kommer det en god skjerm i tillegg som helst er kalibrert. Der går det for 10.000,- alene. Sjekk hva som ligger på finn.no før du investerer.

Hei Tahleuh. Jeg svarte på spørsmålet ditt på FB, og skrev at Unna er som en Swiss Army Knife. Jeg støtter foroll over her, og tenker at du ser om du finner deg et pent brukt Unna på finn. Jeg tror at du vil bli godt fornøyd med det. Som jeg skrev er et Unna mindre egnet enn et Soulo under ekstreme forhold. Det betyr ikke at det ikke står bra i vind, men du vil oppleve noe mer bevegelse i teltet. Du kan eventuelt kjøpe til 10 mm stenger om du er bekymret for styrken. Stenger til Staika har identisk lengde som Unna med 387 cm. Vær oppmerksom på at de veier noe mer enn 9 mm. Jeg har 10 mm til mitt Unna som jeg bruker om jeg skal overnatte i eksponert terreng når meldingene er dårlige. Et godt utvalg av plugger og noen ekstra barduner er greit å bære med seg for å være beredt på det uventede. Anbefaler Stinger Titan og Y-Pegs https://hilleberg.com/swe/products/accessories/pegs Med Unna får du bedre innvendig plass, bedre ventilasjon og et mer anvendelig telt til bruken du beskriver enn i et Soulo. Hver enkelt av oss har sine preferanser, men ut fra det du skriver er det min oppfatning at Unna er det du vil bli mest fornøyd med. Rogen gir mer plass, men det vil oppleves mer trekkfullt pga Mesh-dører i innerteltet. Og skulle du få drivende snø vil det bli utrivelig. ( Av Yellow Label er Enan å foretrekke under slike forhold, da duken på ytterteltet går helt ned til bakken.) Vektmessig er det ikke store forskjellen på de tre modellene du spør om. Spørsmålet er om du vil ha mere plass ( Rogen ) på bekostning av et telt som står seg bedre i mer utfordrende forhold ( Unna / Soulo ) ? Om du vil ha det teltet som står desidert best under mer ekstreme forhold velger du Soulo. Unna gir deg et kompromiss som jeg tenker du vil bli godt fornøyd med. 😊 ( Og funker det ikke for deg så selger du det på finn.) Edit. Den Trade off du får med Unna vs Soulo er at det er noe mer krevende å sette det opp i sterk vind. Med Soulo bygger du teltet nedenfra og opp ved hjelp av klips. Ved Unna skyver du inn stengene i kanaler, og det gjør det mer utsatt for å bli tatt av vinden under oppføring. Man må ta forholdsregler for å sikre teltet. Lykke til med valget ! PS! Om du har ytterligere sp.m er du velkommen til å sende meg en PM.

To netter i samme leir i nærområdet. Temperaturer på 12-20 kuldegrader. Gikk fem timer på fuglejakt med rifla på ryggen, først i skogen og så på fjellet, men kom tomhendt tilbake til leir hvor hundene lå og dorsket. Unghunden er blitt habil pulktrekker. Valpen skal få prøve seg snart. Gamlemor virker glad for å slippe denslags.

Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen

Støttar denne 100 %. Både eg, som har leia grupper på hobbynivå, og andre som eg kjenner som arbeider meir profesjonelt med guiding, held ferdaråd på "automatikk". Så varierer det litt korleis eit slikt ser ut, i ulike grupper og avhengig av ansvar. Men ferdaråd, absolutt i bruk! Og veldig fornuftig, på så mange plan. Men, eg har også fleire gonger opplevd å ta initiativ til ferdaråd der eg har fått rare blikk. Dette har vore i grupper utan ein særskilt person med ansvar, då eg synes det kanskje spesielt då er viktig. Og enno viktigare om ein ikkje kjenner kvarandre. Både for å vurderer forholda saman, og ikkje minst samordne utstyr. Treng ein verkeleg 10 førstehjelpskrin? Eller, korleis går det utan eit einaste skrin? Kor mange spader har ein? Osv. To gonger har eg opplevd å vere på tur der nettopp den gjennomgangen, og vurderingane vi gjorde saman, har berga oss, om ikkje frå noko så dramatisk som døden så i alle fall frå stort ubehag 😅. Og ein gong har ein person med klaprande tenner og glukogentomme lager takka for nettopp den gjennomgangen som førte til at vi hadde med nok og rett utstyr og mat til å greie oss gjennom Ragnarok (ein tur for venners venner der ingen hadde særskilt ansvar). Tilbake til temaet om formelt ansvar. For ein del år sidan så tok eg turleiarkurs både sommar og vinter gjennom Dnt, og har leia nokre turar for dei. Har også fått stifte kjennskap til dei særleg omfattande HMS skjema som vert brukt. I FORKANT av turen. Som forsovidt er greie for å bevisstgjere og fremje scenariotenking. Eg meiner likevel at deling av vurderingar og kommunikasjon undervegs er noko av det viktigaste tryggleiksarbeidet ein gjer på tur, og at det er menneska som utgjer det viktigaste leddet i tryggleikskjeden. Den kjeden krev løpande vurderingar. Dette krev ferdigheiter og erfaring. Og det er vel kanskje der utfordringa ligg. Kor strenge krav skal ein stille til ein organisasjon med friviljuge turleiarar? Skal det bli umogleg for ein organisasjon å invitere til fellestur utan ein skolert og utdanna fjellførar med ørten års erfaring? Eg synes ikkje det skal vere slik. På eit eller anna tidspunkt må folk ta ansvar for seg sjølve. Det får vere grenser for "pampering", for å bruke eit godt norsk uttrykk. Men, eg meiner også at Dnt sitt utdanningsløp for turleiarar har litt å gå på (hadde i alle fall, mogleg det er endra no). Hugsar at eg den gong då tenkte at eg synes den turleiarrolla med ein "stolt gangar" i front eller bak eller begge deler, var meget utdatert. Og sakna at Dnt vektla meir den turleiarrolla der kommunikasjon og informasjonsdeling er ein naturleg løpande prosess. Eg veit at ein del turlag som gjennomfører tøffe turar i krevjande/alpint terreng har rutine for å ringe til kvar deltakar i forkant for å bli betre kjent og prøve å danne seg eit bilde av om vedkomande er tilstrekkeleg rusta for turen. Slik kan ein kanskje unngå dei største blemmene. Det minkar dog ikkje behovet for ferdaråd og løpande kommunikasjon, med deling av informasjon, observasjonar og vurderingar.

Måtte teste ut et par blanke nyinnkjøp i solsteiken her om dagen. Stjerna i oppsettet må nok sies å være min nyervervede Optimus 8 (ikke-R, med «nøkkel» i stedet for ratt), sannsynligvis fra seint på 1950-tallet 😄 Suser og går aldeles nydelig.

Det ble tid til å koke litt kaffe i helgen.

Har kjøpt skalljakka som et supplement til garderoben her og den har levert ok foreløpig. Blir litt våt på brystet i kraftig regn og vind og som tyder på at klaff + glidelås ikke helt er som de tøffeste jakkene. Det var forventet til den prisen. Ellers har den klart seg overraskende bra gjennom første året med høstjakt og sommer i Finnmark. Dvs i sommer har den ligget i sekken, har ikke vært bruk for noe annet enn ly for sola. Veldig fornøyd med at den er veldig raus på lengden . Så den har fungert kanon som sliteplagg så jeg kan spare dyreste jakka til turene når den virkelig trengs...

Noen som vet hvordan grevlingtrekkets passform er breddemessig? Ser det står oppgitt bredde på hjemmesida, jeg er bredskuldret med en WM Kodiak pose så litt skeptisk til bredden. I jungelen av trekk og bivy’s sliter jeg med å finne noe ned litt ekstra bredde, tips taes imot med takk 😄