Vinnerliste

Vi tok tidlig helg og allerede torsdag var vi på vei til fjells. Fredagens vær var heftig og med en del nedbør og 29-31 i kasta ble til en koselig innedag. Lørdag var det bedre og vi fikk en fin 2-timers tur på 2 hjul. Og i dag, søndag var det altså helt topp. Tilnærmet blå himmel og lite vind og vi setter kursen mot Melbysfjellet. Okey, så du har ikke hørt om dette fjellet før; Ikke så rart, for det gjør ikke så mye av seg og er ingen tungvekter med "kun" 1127moh. Men altså, fjellet byr på flott utsikt til alle kanter, er sentrumsnært, i hvertfall vist du er på Beitostølen og kan skilte med tørre stier selv etter heftig regnvær. Vi velger grusveien opp lia og tar av på sti ved Grønåsen. Etter en stund er vi oppe ved Tutjernkampen på 1100moh hvor vi får utsikt mot Slettefjell og Mugnetind mot vest før vi stuper ned mot de 2 Tutjerna. Vi velger å gå om den sydlige delen av Tutjernet for å ta oss opp mot Melbysfjellet. Stien er litt bratt i starten, men er helt grei og vi ankommer Melbysfjellets sydlige del hvor vi ser ned på Tutjerna hvor vi var for litt siden Vel oppe på fjellet har vi vid utsikt i alle himmelretninger og mot øst ser vi ned på Olevatn og i det fjerne Svarthamaren og Skaget med sine 1685moh. i det fjerne Vi fullfører Melbysfjellet og tar oss ned den bratte skrenten til Tutjerna Vel nede blir det en kaffedråpa ved en fin bålplass ved tjernet før vi tar samme vei hjem.

Internett og sosiale media har overflod av nydelig bilder og flotte historier fra velykkede turer i naturen. Er jo det glansbildet vi liker å vise frem, og dette er fin motivasjon for selv å komme seg ut. Men; noen ganger går ikke turen som planlagt. Dårlig planlegging, utstyr som ikke holder mål, dårlige vurderinger underveis eller rett og slett uflaks. Synes dette også fortjener sin egen tråd, også for å lære av andre. Jeg hadde en slik i går, ikke noe alvorlig men det som skulle være en mikroekspedisjon med telting i nabolaget før rett på jobb gikk jo ikke som planlagt. Rusla i går kveld ned til sjøen for å finne en god leirplass (Ladestien ,for de som er lokalkjent). Fant ved hjelp av hodelykta en fin flat plass på gresset ved sjøen. Rent idyllisk der jeg lå og nøt månelyset før jeg ble dysset i søvn av bølgeskulp. Voknet så kl 01 av at madrassen flyttet på seg med jevn rytme. Forstod etterhver at det var vann, sjølsagt vi har jo flo og fjære. Ut å flytte telt, måtte vasse for å redde sko som var på vei til sjøs. Fikk ikke funnet igjen så mange av teltpluggene, men det fikk jo våge seg - teltet er jo tilnærmet selvstående. Sjekket at det var enda en drøy time til maks høyvann, og selvsagt var det springflo - tom årets høyeste. Så turde ikke å legge meg helt til å sove. Så kom det ganske så sterke vindkast, sjølsagt stod også denne på værvarslet. Da knakk telstangreperasjonen på lettvektsteltet mitt, etter skade som kom når jeg misbrukte teltet utenfor bruksområdet under tett snøvær i desember (forvøvrig annen kandidat til "mislykket tur"). Tenkte jeg skulle gi f.. og sove meg gjennom om dette, men telt som veltet mer og mer på siden og teltduk som slo i ansiktet så måtte dette ordnes. Måtte demontere teltet, og fant ut at dette mest sansynlig ikke ble bra uansett. Kapitulerte, gav opp og ryddet sammen teltet kl 04:30. Hjem og få noen få timer i senga før arbeidsdagen startet kl 08. Hadde annet å tenke på enn å ta bilde av svømmende sko og telt som holt på å drukne eller falle sammen, så desverre dårlig med dokumentasjon. Erfaring en nybegynner har lært seg nå; Hold avstand til sjøen, ta heller en plass litt lengre opp med noe dårligere utsikt. Sjekk værvarslel og ordne deg deretter. Ikke dra på tur med utstyr som ikke er ordnet og fikset i stand. Er det andre som også har vært på turer der dette ikke ble så vellykket som planlagt?

Nytt forsøk på skogsfugljakt i innlandets skoger denne helgen. Litt sent ute i sesongen, og der jeg fikk flere gode sjanser første runde i september var det tilnærmet ingen gode sjanser denne gangen med fugl som tok til vingene lenge før jeg kom meg nære. Det er med god samvittighet at man etter sommerens langtur har en turstil som ligner litt mer overlanding/glamping over de siste turene. Det er noe litt spesielt og fint med å kjøre inne på "evige" grusveinettverk i skogen og kunne stoppe hvor som helst for leir og ha "alt" lett tilgjengelig i bilen, inkludert flust med tørr bålved. Et minus ved å pakke i IKEA-sekk og ikke tursekk er at man faller litt ut av pakkerutinene. Som for eksempel å pakke sovepose... Heldigvis har jeg en rutinert bror som tilfeldigvis hadde en ekstra sommerpose i bilen sin (T-Limit 0c). Jeg var motivert for å først prøve uten med det jeg hadde av ekstra klær, lakenpose (det husket jeg!) og et lite fleecepledd, men det hadde nok blitt kaldt med temperatur som bikket nesten under 0 på natten. Selv med soveposen og det ekstra tøyet frøys jeg litt på lørdagsmorgenen. Null fugl for helgen, men likevel en fin helg!

Nordmarka utenfor Oslo har fått mye vindfall i noen områder, vi gikk Kleivstua til Sørsetera etter «Amy», for å se på skadene. Roten inni! Da gikk vi delvis den blåmerka stien, men det blei for rufsete så vi gikk skiløypa og veien ut. Så ble det rast på Sørsetera, og vi gikk veien ut igjen. Ruta. Store vindfall. Mye tørt som ikke tålte vinden. IMG_2921.mov Litt film Naturen hadde lagt denne over stien/skiløypa! Som et symbolsk tegn. IMG_2917.mov Veldig viktig at du vet hva du gjør når du går i slike områder og er det det minste med vind, hold deg unna. Det er maskiner som trolig tar det meste i skiløypene. Men det er snakk om ca 50 trær på 3 km, bare på ei løype. Så lysløypa og de blåmerka løypene tar det nok tid før blir ryddet. En del er i vernet områder også.

Dette tror jeg er svært individuelt, men for min del forløper det oftest slik; - de 2-3 første dagene savner jeg min kjæreste og hundene( som jeg ikke har med på de lengste turene 2-12 uker). Deretter går savnen over. - etter ca 10 dager blir jeg folkesky, hvis jeg ser folk, røyk, samer på atv'er eller hva det måtte være av folkelig aktivitet , gjemmer jeg meg til " faren" er over eller sniker meg bort. Akkurat som om jeg ikke vil bli "oppdaget/ sett". Dette er ett merkelig fenomen, som jeg har drøftet med en veldig kjent eventyrer, og han har det akkurat slik han også. En gang gjemte jeg meg, bak en stor stein, men hunden til samen fant meg og begynte å bjeffe, eieren kom til, tittet over steinen, og " lurte på om han kunne hjelpe meg med noe".

Ny dag, nye muligheter- Hvordan ser det ut i lokalmiljøet etter «Amy»s herjinger? NB - Vær ekstremt forsiktig og ha kunnskap om du skal gå i områder med vindfall. Du må vite om hvor du skal smette inn. En del knekk og vindfall Store krefter har vært i sving, trolig rundt 24 m/s i kasta med fra uvant vinkel. Hyggelig med dyr! Ble mange turer vekk fra stien for å unngå trær. Store krefter. Det er to verneområder her. Mest vindfall ved skolen, og stiene gjennom her er skolevei for en del. Her gikk jeg. Litt film og bilder. IMG_2636.mov Litt krigssone. Mot jorde lå buskene på rekke og rad Dårlig festet i bakken «Hemmelig hytte» laget av barn Et sted stengt. Du kommer rett i på en gård. Vernet Sti som ikke er i bruk lenger - mer et dyretrokk Hi usikker på om det er Grevling eller rev? Meldugg Noen har begynt å renske for å komme frem til sin eiendom. IMG_2672.mov Litt film Sperret av ved skolen Mer omvei. Rotten inni. IMG_2679.mov Ble en runde rundt også her. Panser - Kan det være til en Opel blitz - typisk Opel blå! IMG_2685.mov Høstfarger Hadde en gratis burger som måtte brukes opp før den første. Så det ble sein lunsj 🥳. Sulten er en god kokk!

Hei, vi bruker bare Åsnes Finnmark på tur med bikkjene. Skal du gå langtur så bør du ha en ski med spenn som gjør at du kan gå effektivt. Det kan hende du får dager der du kanskje skulle hatt breidablikk, men jeg tror at man på en slik tur vil ha flest dager der Finnmark er ett godt valg. satt litt på spissen: skal du gå på ski så kan du fint velge breidablikk, skal du skli på ski så velger du Finnmark

Må de gjerne gjøre. Hvis målet deres er kommersielt reiseliv og økt avkastning, slik som andre lobbyister.. DNT må snart bestemme seg hva de er. Skal de drive hoteller i fjellet? Eller skal de "arbeide for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv og for å bevare natur og kulturverdier"?

https://www.nrk.no/innlandet/dnt-rapport-kartla-medier_-forskere-og-politikere_-med-formal-om-a-fremme-egne-interesser-1.17589825 Oi da DNT? Dette kan jo få en til å undre rundt vår "folkekjære" Turistforening 🤔

Grov ørret i Sunndalsfjella.En velkomst for spesielt interesserte.Etter det som føles som en evighet i grov steinur, finner jeg omsider en grønn flekk hvor teltet kan stå. Det er ikke lett å finne teltplass her – terrenget er kupert, goldt og vilt. Etter at jeg forlot DNT-stien, har jeg kjempet meg opp gjennom bratt ur med altfor tung sekk. Svetten renner, beina verker – men humøret er på topp. Det er herlig å være på tur igjen. Å bruke kroppen, kjenne forventningene, føle mestringen. Jeg ante ikke at terrenget skulle være så krevende, men nå skjønner jeg hvorfor så få tar turen hit. Det er dette jeg vil ha. Det skal koste litt å komme seg hit. Utsikt nedover Torbudalen. Turen er i gang! Krevende terreng.Sliten fjellfisker!Jeg er ganske kjørt nå – ikke bare fysisk, men også mentalt. Det koster mer enn man tror å bevege seg i dette terrenget. Hvert steg må tas med omhu. Én løs stein, og turen kan være over. Med tung sekk og en kropp som har passert sine glansdager, ville det vært en brå og kjip slutt. Jeg er ikke akkurat lysten på å debutere i sesong tre av Reddet. Sunndalsfjella tok ikke imot meg med åpne armer, men nå er jeg her. De neste syv dagene skal jeg utforske denne nasjonalparken. Jeg vet at flere av vannene huser grov ørret – markert med små kryss på kartet. Og det er mange kryss. Allerede nå, mens jeg speider utover vannet, ser jeg et par grove vak. Et godt tegn. Den røffe velkomsten er glemt. Endelig kan fiskeutstyret lades. Turen er i gang. Bratte partier rundt vannet. Endelig fremme.Hvor er fisken?Dagen har gått forbi uten så mye som et napp. Det blir en tidlig kveld i soveposen. Neste morgen, med kaffekoppen i hånda og sola i teltåpningen, kjenner jeg litt på presset. Skal jeg virkelig kave meg opp hit – og ende uten en eneste fisk? Uaktuelt. Dagens plan: Jeg skal jobbe meg systematisk gjennom tre vann. Det skal fiskes hardt. Jæskla hardt. Og nytes litt underveis. Game on! Morgenstund i teltet. Ett av tre vann som skal utforskes i dag.Stemmer i hodet!Jeg fisker gjennom det første vannet – ikke et napp. Jeg kaver over steinur, tar flere ufrivillige bakkeløp for å nå neste vann. Nye kast. Ny skuffelse. Ikke et napp der heller. Fasiken da! Jeg hører allerede latteren til turkompis Jan Erik – med den forbaska romsdalsdialekten: «Fekk du ikkje fisk der heller? Hahaha!» Jeg vurderer å legge opp. Begynne med drageflyging. Cross-yoga. Hva som helst. Men noe må gjøres. Til slutt går jeg det siste stykket opp til det øverste vannet. Nå er jeg over 1550 moh, og kjenner nesten høydesyken ta meg. Det er helt stille. Vannet ligger krystallklart foran meg. Da hører jeg en annen stemme i hodet. Aner ikke hvor den kommer fra: «Lykke til med å få fisk her, din gjøk!» Man kan bli innlagt på psyk av mindre. Men jeg gir ikke opp. Ikke helt ennå. Det jobbes! Her er det muligheter!Fast fisk!Jeg fisker meg langs østsiden av vannet og kommer til et langt nes som ser lovende ut. Her smalner vannet, og jeg når lett over med kastet. Av erfaring vet jeg at slike plasser ofte har strøm i vannet – perfekte forhold for ørreten som venter på drivende insekter. Jeg knyter på en Aura Flake – en gjenganger på fjellet. Kaster slik at den lander femten centimeter fra land på andre siden, og drar den rykkvis og forsiktig tilbake. Da ser jeg den: en stor ørret følger etter. Jeg stopper et sekund. Sveiver. Pang! Den sitter. Yes! Teori og praksis – endelig hånd i hanske. Fem minutter senere ligger en smellfeit, dausliten fjellørret i håven. Vekten viser 970 gram – men det snakker vi ikke høyt om. Kilosfisk er det åkkesom. Magen er proppfull av fjærmygglarver, og kjøttet er knallrødt. Ren magi! "Kilosfisk" Magen full av fjærmygglarver. Lykkelig fisker.Ketchupeffekten!Ikke lenge etter, som rosinen i baconpølsa, lander jeg en ny ørret på rundt åtte hekto – like rød i kjøttet som den første. Skuldrene senkes. Balansen er tilbake. Middagen er sikret: nærmere en kilo fisk, uten tilbehør. Her jåles det ikke med potetmos eller ris, makan. Jeg blir mett i dag! 800 gram. "Grei" kvailtet. Middag for en enkel fjellfisker.Mysteriet om Storfiskvannet.Det finnes et vann langt inne i Sunndalsfjella som jeg har siklet etter i mange år. Det går rykter om virkelig stor fisk – kanskje det beste vannet i hele nasjonalparken. Fordi det ligger så utilgjengelig til, har jeg aldri kommet meg dit. Vannet har fått et mytisk preg. Men nå er jeg endelig i posisjon til å finne ut av mysteriet. Planen er å gå over et pass på rundt 1700 meter og følge ei stor snøfonn ned til et fjellfiskers drømmevann. Men sånn går det ikke. Jeg står ved starten av stigningen. Ti centimeter nysnø dekker steinura jeg skal følge oppover. Magefølelsen sier med én gang at dette ikke er lurt. Steinur, snø og tung sekk er en kombinasjon som roper trøbbel – særlig når jeg er alene. Av og til må jeg også være kjedelig og fornuftig. Jeg lytter til magefølelsen. Rister av meg skuffelsen. Legger en ny plan. Mysteriet om Storfiskvannet forblir uløst – i hvert fall for nå. Kanskje neste år. Utsikt fra ura – dit og ikke lenger. Noen mysterier får vente.En ny plan.Jeg bryter leir og fortsetter oppdagerferden i Sunndalsfjella. Til morgenkaffen studerer jeg kartet, og en ny plan tar form. Jeg pakker sammen alt pikkpakk og setter kursen lenger inn i fjella. Et skar ser lovende ut på papiret – men først venter nok en runde med grov steinur og krevende navigering. Etter hvert som kilometerne glir unna, endrer terrenget karakter. Det golde steinlandskapet gir plass til grønt og frodig terreng – reinlav, myrull og lyng dekker bakken. Himmelen er blå, og det er vindstille. Det knaser tørt under fjellskoa. Solstrålene bryter gjennom myrulla, og det føles som å gå rett inn i et postkort. Jeg angrer ikke på at jeg la om ruta. Pakket og klar. Ny runde i ura. Terrenget blir mer grønt og frodig. Det føles som alt dette er mitt og bare mitt.Idyll ved Langtjønna.Ut på ettermiddagen når jeg Langtjønna og finner en perfekt teltplass ute på et nes – flatt, lunt og med vannet rett utenfor åpningen. Etter en sen lunsj planlegger jeg å fiske rundt hele vannet. Dette blir en kveld jeg aldri kommer til å glemme. Jeg kaster i en vid vifteformasjon. Igjen og igjen. Etter hvert glir jeg inn i en transe. Bekymringer og tanker kastes ut med sluken. Hodet tømmes. Jeg sanser bare. Jeg tar inn varmen, solen og stillheten. Lytter til vakende ørret som forsiktig plasker i vannskorpen. Jeg nyter det grønne rundt meg, myk lyng under føttene og fjærmyggens summing rundt hodet. Alt er stille. Ikke et vindkast. Slike forhold er sjeldne på høyfjellet. Helt stille kveld.Fisken biter.Det napper godt i Langtjønna – fisk etter fisk finner veien opp på land. Den største veier kanskje seks hekto. Noen er litt tynne, så her bør det nok fiskes mer for å tynne ut bestanden. Men jeg klager ikke – det er skikkelig kjekt når det er så mye liv i vannet. Hit skal jeg ta med barna på neste familietur. Men da må de jaggu bære sekken sin selv! Den eneste bekymringen som sniker seg inn før jeg kryper til køys, er hvordan det har gått med Brann i kveldens Europaliga-kvalik. Ingen dekning her ute, så jeg får smøre meg med tålmodighet og vente til jeg kommer hjem. Men når det er det største problemet jeg har akkurat nå, kan jeg ikke klage. Heia Brann! Perfekt leirplass. Litt tynn fisk i Langtjønna? Solen går ned bak fjellet og det er på tide å si god natt.Overdose av endorfiner.Neste morgen våkner jeg til sol og stillhet. Et iskaldt bad river meg ut av dvalen. Jeg legger meg i lyngen og lar sola tørke kroppen. Jeg håper ingen kommer forbi akkurat nå – det hadde blitt et sjokk. For oss begge. Jeg kjenner på en overdose av endorfiner. For en tur! Alt samles i ei mental bok – bilder, lyder, lukter. Øyeblikk jeg kan hente fram en vinterkveld med ei kald pils. Eller når jeg møter motgang. Blir lei. Lengter hjem til fjellet. Alt handler om det nære. Her og nå. Jeg er her. Hjemme. Fri. Jeg unner alle jeg er glad i – og alle jeg kjenner, og ikke kjenner – å oppleve dette. Dette er min lykkepille på blå resept. Skulle nesten tro jeg hadde tatt psykedeliske rusmidler. Men det sterkeste jeg har med meg, er koffein og snus. (Ikke si det til noen.) Kanskje er kaffien litt for sterk? Morgenbad. Morgenidyll!Svarthammerholet!Langtjønna har vært en opptur fra første stund, men nå bryter jeg leir og setter kurs mot neste kryss på kartet. Neste stopp er Svarthammerholet – som, interessant nok, ikke bare er ett vann, men tre. Ett tilhører visst Sunndal fjellstyre og de to andre Lesja – eller kanskje omvendt? Jeg vet ikke. Informasjonen er tynn, og jeg aner ikke engang om det finnes fisk her. Etter noen timers bedagelig trasking er jeg framme. Som så mange ganger før er det en tålmodighetsprøve å finne teltplass – stein overalt. Etter mye om og men finner jeg et egnet sted opp i terrenget. Herfra har jeg panoramautsikt over vannflata – full oversikt. Ørreten kan ikke engang slippe en fjert uten at jeg legger merke til det. Utpå kvelden tar jeg en runde med stanga. Noen napp blir det, så fisk finnes – men størrelsen er fortsatt et mysterium. Etter hvert blåser det opp, og jeg kryper ned i soveposen med boka. Der oppe ligger neste "kryss". Skjellbreitjønna. Ny leir er etablert! Vindfull natt og flytting.Jeg ligger i teltet og kjenner vinden rive i duken. Regnet trommer brutalt, men jeg koser meg – tørr og varm, med bok og kaffe. Selv om det bare er morgengry, har dagen allerede vært innholdsrik. Jeg har flyttet leir to ganger i løpet av de siste par timene. I natt blåste det kraftig opp. Vinden rev så hardt at pluggene løsnet, og et øyeblikk var jeg sikker på at teltet skulle lette. Det føltes ikke trygt å bli værende. Første forsøk på ny teltplass ble en fiasko – vinden sto rett på. Jeg pakket sammen igjen og ruslet videre på jakt etter trygg grunn. Andre forsøk gir full klaff – lenger nede i lia, ti minutters gange fra vannet. Nå står teltet trygt bak en morenerygg som tar av for vindkastene. En sterk kontrast til for bare noen timer siden. En hektisk start på dagen, får vi si! Vinden tar så sterkt at pluggene løsner. Kunne ikke bli værende her heller. På andre forsøk ble det bingo!Turkompis.Husker du han? Han med den imaginære hånlige latteren da jeg ikke fikk fisk. Ingen fornærmelse, Jan Erik. Vi har en løs avtale om å møtes omtrent her, omtrent i dag. Med været som det er, tviler jeg på at han faktisk dukker opp. Men der tar jeg feil. Utpå dagen får jeg øye på en skikkelse som kjemper seg oppover i motvind og pøsregn. Det kan ikke være noen andre. «I he gode nyhete!» sier han idet han rekker fram lanken. Vi klasker sammen nevene i en ungdommelig high five. «Vinden ska roe se, og sola kjæm tebake i mårå.» Må være en av de få gangene jeg blir genuint glad for å høre romsdalsdialekt. Snakk om å få en innsprøytning rett i åra! Det er utrolig kjekt å få noen dager på fisketur med Jan Erik igjen – nesten nøyaktig ett år siden sist. Det betyr mye kaffe, fisking og skitprat. Etter flere dager alene er det godt å prate med noen andre enn seg selv. At han har med seg bedre vær i sekken, er en solid opptur etter gårsdagens styr. Sist, men ikke minst: han kommer med flere gode nyheter – Brann er kvalifisert til Europaligaen! Selv om det er godt med pause fra sivilisasjonen, er jeg ikke mer komplisert enn at en Brannyhet tas imot med begeistring og åpne armer. Nå venter to dager med fullt fokus på fisket. Besøket er på plass! Kaffi og skitpreik er obligatorisk.The same old story!Det er rart hvordan noen historier har en tendens til å gjenta seg. Utpå kvelden, når vinden endelig roer seg, tar vi en fiskerunde. Og – som så mange ganger før – er det selvfølgelig Jan Erik som trekker det lengste strået: to fine halvkilosfisk på land, selv om den ene er litt skrinn. Jeg? Jeg ender opp med to napp, floke på snøret, null fisk – og en knekk i selvbildet som bare dobbel dose snus og en stor kopp ingefærte kan bøte på. Er det dette som kalles déjà vu? Sent på kvelden stilner det helt. Vi sitter ute med varm kakao mens mørket siger nedover dalen. Det klarner opp, og kvelden topper seg med en storslått stjernehimmel – det jeg, i all beskjedenhet, vil kalle en ti av ti-kveld. Selv om du kan le hånlig: det er kjekt å ha deg på besøk, Jan Erik. Din kødd! Jan Erik i aksjon! Snakk om å være frekk! Mørket legger seg og vi er ferdig med fisket for i dag. Siste kast.Dagen etter prøver vi igjen – med fornyet optimisme og pågangsmot. Men fjellet har bestemt seg, og han er en sta jævel: Vi fisker fra morgen til kveld, uten et eneste napp. Litt rart, egentlig. Forholdene er jo perfekte – et lite vinddrag fra sør, passe temperatur og klar luft. Men det er nettopp dette som gjør fjellfiske så fascinerende: det er umulig å bli klok på. Av og til vil bare fisken ikke bite, uansett forhold eller hva du prøver. Helt dødt. Jeg kunne fort tenkt at de to øverste vannene her oppe er fisketomme – og kanskje er de det? Én ting er sikkert: Jeg har i hvert fall ikke blitt noe klokere på området. Jeg kan ikke konkludere med noe som helst – annet enn at jeg skal tilbake og prøve igjen. Det er helt sikkert. Men det gjør egentlig ikke så mye. For det handler ikke bare om fisk. Det handler også om alt som skjer mellom kastene. Det er i hvert fall det jeg prøver å overbevise meg selv om når fangsten uteblir. Siden matlageret begynner å bli slunkent, blir kveldsmaten potetmos som hovedrett – uten tilbehør. Kanskje ikke den mest kulinariske opplevelsen jeg har hatt, men den gjør jobben. Nye muligheter! Finnes det fisk her? Det gjelder å sette pris på det som skjer mellom kasta. Lite menneske i storslått natur.Farvel til fjellet – for denne gangNeste morgen rusler vi hjemover. Jan Erik går først, jeg noen meter bak. Det passer meg fint – da får jeg tid til å reflektere over dagene som ligger bak. Det er nesten utrolig hva ei uke på fjellet gjør med meg. Som om brikkene faller på plass, og jeg igjen er klar for veien videre. Følelsen av å være oppdager. Eventyrer. Å se nye landskap, nye fiskevann og elveoser, nye linjer i terrenget jeg kan følge. Jeg tror det ligger dypt i oss mennesker – denne dragningen mot naturen. At den er nødvendig for balanse og velvære. Naturen gir oss noe grunnleggende: ro, perspektiv og en påminnelse om at vi er en del av noe større enn oss selv. Dessverre svekkes den tilknytningen for mange. Verden går stadig fortere. Teknologien pumper inn informasjon, og kravene til effektivitet og prestasjon fyller dagene. Vi får sjelden tid til å senke skuldrene, lytte til stillheten – og bare være til stede. Men når vi klarer det, skjer det noe. En dyp indre ro, en mental nullstilling som gir ny energi og nye perspektiver. Det er som om naturen åpner en dør inn til en del av oss selv vi har glemt. Jeg håper på flere turer. Lengre turer. Nå mangler bare lottogevinsten – så kan jeg bli fjellfant på heltid. Drømmen lever. Inntil da pakker jeg sekken når sjansen byr seg – og prøver igjen på storørreten. Shallabais! Se hele artikkelen

Ny episode fra det som raskt har blitt favorittkanalen min på YouTube. De har noen av de mest fantastiske ekspedisjonene i Canadisk villmark, både på øyer i havet og kanoturer i innlandet. Med en fin liten snert av historie jeg aldri tidligere har hørt om.

Kanskje ikke fysisk tur, men mere mentalt. Flott foredrag/samtale med Odd Eliassen og Stein P. Aasheim i Drammen i kveld.

Ikke min hund, og jeg har lagt inn bilder av han før her for noen år siden, men kanskje på tide med et nytt. Rapp er kompis sin hund som finner ryper for oss de første par jaktturene om høsten mens rypene omtrent er umulig å få opp på ren støkk-jakt. Resten av høsten går jeg mye støkkjakt, men det er alltid en forøyelse å få noen dager med denne rype-skremmeren.... Her under en vel fortjent hvil

Jeg har masterark for utstyr som deretter brukes til å lage spesifike pakklister for hhv "Speiderleir 2025" eller "Langtur Tafjord 2025" Historikk er også gøy. Forøvrig var pakkvekten til speiderleiren ~28kg. I Tafjord ~11kg. 😅 Kjøpsverdi og nyverdi har jeg også i regnearket, for forsikringsformål. Jeg har kjøpt mye på finn, men dersom huset brenner ned og jeg må erstatte alt så er nyverdien det jeg måtte betalt for å erstatte de tingene...

Du lever i det minste opp til navnet ditt. Men kan vel nå som du har kjøpt deg skogsbidé legge til "fresh fjellræv"

Enig med zimwalker, men med dette er det også klart kva DNT står for og myndigheitar og andre bør være klar over at DNT's fyrsteprioritet er eiga kommersielle drift og ikkje villreinas ve og vel. For DNT sin del bør også dei tenkje over at ikkje alle av oss 300.000 medlemmar støtter denne politikken og enkelte av oss kan bli tildels svært provosert av DNT's oppførsel.

Skulle på årets siste sommertur i helga, jeg og en kamerat i Nordmarka. Våkna kl 2 første natta av at jeg lå rett på bakken i gapahuken, på ei tynn fille som tidligere hadde vært liggeunderlag. Fikk blåst opp og tenkte at det bare var rusk i ventilen, men våkna to ganger til samme natt med samme problem og innser at skiten er punktert. Så lørdag gikk vi tre mil i stedet for to så vi kunne komme oss til bussen og slippe en natt til uten liggeunderlag som virker. Er egentlig mest sur for at jeg drassa på masse mat som aldri ble spist, jeg liker ikke å ha med meg ting jeg ikke trenger

Det er stort sett veldig praktisk så lenge man ikke sitter for lenge på rødt lys...

Det kan se ut som DNT har gått i gal retning lenge....

Har hatt flere, blant annet en hvor jeg stakk opp på fjellet for å sove i telt mens jeg hadde en kortfri på 20 timer. Men det var midt på sommeren og lyst ute. Reiste opp kl. 10 om kvelden, skulle på jobb kl. 6 dagen etterpå. Kjørte opp en skikkelig dårlig fjellvei for å ta noen kast med fiskestangen og sette opp teltet, det ble skikkelig regnvær og mild storm om natten som ikke var meldt og jeg sov skikkelig dårlig. Våknet gud vet hvor mange ganger og det var også latterlig vanskelig å finne en god teltplass. Men den store overraskelsen kom når jeg skulle ned igjen og fant ut at det hadde gått ras, store steiner blokkerte mesteparten av veien og hadde jeg hatt bilen da, så hadde jeg nok måtte gå ned igjen for så å ringe etter hjelp. Men jeg hadde MC, så det var et skikkelig slit men mulig å komme seg forbi. Men følte meg ikke helt trygg når jeg ryddet bort flere store steiner der raset hadde gått for å trille sykkelen forbi. Det er noen år siden nå, men det var vel siste gangen jeg prøvde meg på camping før jobben. Hadde også en annen hvor jeg faktisk skulle kjøre på den samme veien, jeg hadde leid en hytte som var omtrent en times gangtur unna der jeg skulle parkere. Men når jeg kom på veien jeg har kjørt mange ganger før hadde det vert veiarbeid og det var bare jord i stedet for grus på veien, og det var gravd ut en halvmeters grøft på hver side. Det endte opp med at jeg nesten kjørte meg fast i jorden og til slutt måtte snu. Bilen gikk det fint med, men fikk en skrapelyd som jeg ikke fant ut at på 3 måneder. Det viste seg å være et lite grus som hadde satt seg mellom beskytteren til bremseskiven min og bremseskiven i seg selv. Så da måtte jeg gå fra andre siden av fjellet, noe jeg ikke hadde planlagt på. Det endte opp med å være utrolig vanskelig å finne frem til riktig rute og mye vanskeligere terreng enn det jeg hadde planlagt. Så jeg brukte vel nesten 5 timer på å gå opp til hytten i stedet for en time. Og måtte blant annet gå gjennom områder jeg virkelig ikke var så veldig komfortabel med å gå i. Da ble det til at jeg endelig kom meg opp der, men når jeg kom opp viste det seg at brenneren på hytta hadde ødelagt slangekobling. Så det tok meg 3 timer før jeg fikk fyrt opp og fikk i meg mat. Måtte til slutt legge en 3-4 kilos stein oppå koblingen for å få brenneren til å fungere. (Og da var den tett nok til at jeg ikke kunne lukte gass eller noe).. Så i stedet for å være oppe på hytta og få i meg varm middag etter to timer, så ble det i stedet ca 9 timer (inkl kjøring osv) før jeg var skikkelig i hus og hadde fått i meg mat. Og da var det allerede på tide å legge seg. Da også endte været opp med å bli mye dårligere enn forventet, så det var skikkelig mye bølger på vannet osv og helt mørk himmel. Jeg måtte jo også gå ned igjen samme vei som jeg kom, og det var jo 4-5 timer i seg selv. Så det ble en mye mer slitsom og mye kaldere og stressende tur enn planlagt. Men jeg fikk nå sett området og fikk en følelse for hvordan det var der, så jeg skal tilbake senere. Men da skal jeg garantert parkere på riktig side av fjellet.

Jeg testet 3 forskjellige recco søkere i 2007. De ga gode utslag på recco brikker. De ga enda bedre utslag på en vanlig skje.....eller en fiskars TS kniv... avslått mobiltelefon..... Jeg skjærer ikke av reccon brikker hvis de er på klær, men monterer det heller ikke på. Mobilen er en fantastisk sender så lenge den har batteri, og redningstjenesten har godt utstyr til å peile seg inn på signalet.

Xander Budnik har jeg sett det meste av, han har en spesiell stil og er god til å filme. Så er jeg alltid imponert over mennesker som sliter og som finner vendepunktet i naturen og blir helt hekta på tur ☺️

https://www.biltema.no/fritid/reise/reisetilbehor/etui-til-vannflaske-2000044763

Free 2.0 hadde kanskje fortjent sin egen tråd, men det er vel plass her. Lars Mathiesen skriver på Telemark Skiing Forum på fjesboka at den er lett og vridningsstiv, og har ganske myk tåfleks, bra gåutslag, og mye mer ankelstøtte. Jeg mener også å ha lest at fleksen er jevnere og lengre bak enn Free 1.0. VPG sine sider sier 1093 gram i størrelse 43, dvs. 263 gram mer per sko enn v1.0. Den har også 200g Primaloft Gold Insulation Bio, men om det er per sko eller totalt vet jeg ikke. Forhåpentligvis blir den passe varm. Jeg kjøpte Free 1.0 brukt i januar 2024. Den er lett, har mye bedre ankelstøtte enn en ren lærsko, og BOA gjør den rask å ta på og justere stramming underveis. Skoen fungerte bra til telemarksvinger med Åsnes Falktind 62 XP og Xplore hard fleks, også på vekselvis ganske hard snø. Oppover ble også en opptur med så lett utstyr. Konstruksjonen på Free 1.0 er dog slik at den knekker ned på tærne, så jeg ventet et par år før jeg kjøpte. Det går heldigvis akkurat bra for min del, men jeg kjenner at det er på grensen og må passe på å få hælen godt bak og stamme underdelen passe. Free 2.0 ser lovende ut og har kanskje nok støtte til Nosi 76 o.l. på hard snø, for det er jeg usikker på om 1.0 har. I løs snø så har nok begge god nok støtte. Jeg er spent på å få testet den i butikk, men venter nok en stund før jeg kjøper. Den er dog veldig aktuell for kona, for hun liker lette sko, har bare ren lærsko til Falketind 62XP og fryser lett på føttene.

Hei! Ser VPG har lagt ut denne modellen. Voksen pris for et par fjellskisko.....

Sjekk av stiene jeg rydda i tidligere i uka, «Amy» har laget mye trefall og det kom ca 100 mm regn Stien er som en bekk. Her må nok stien legges om. Motorsag og kunnskap trengs her! og her. Stormen har gått i samme retning som dalførene. Tipper den største steinen er ca 1 kubikkmeter. Fin utsikt i Dronningveien. Dette ble ruta. IMG_2506.mov Alfa skoa var tette! IMG_2519.mov Her måtte jeg gå ut en annen vei.

Kort men magisk fjelltur

Dagstur i dag. Har gått langs skinnegangen på Tinnosbanen fra Notodden til Tinnoset. Ca 21 km på pukk og glatte sviller var et H...., men likevel fornøyd med turen. Spesielt artig at "Storegut" lå til kai på Tinnoset. Fikk testet den nye Durston Kakwa 55 (som passer akkurat) og er fornøyd. Hadde med utstyr til evt overnatting, så vekta lå nok på 12/13 kg. Kommer en liten sak på YouTube når jeg får ordnet med det.

En av de siste flotte dagene med en hvis temp i høst fjellet. Rundtur Drotninggutunatten 14 km. Med utsikt mot Høgevarde i øst Gaustadtoppen i vest Snødekte fjell i Jotunheimen i nord ( ikke så lett å se...) En og annen snøflekk. Ser frem til frosten setter seg, slik at myrene blir lettere å forsere.

Tror jeg skal begynne å selge Excelarket mitt. Har til og med egen kolonne for hvor i kaoset hjemme hver enkelt bestanddel normalt er gjemt/lagret.

Jeg vasser i myr stort sett hele høsten på jakt etter hvite vinger. Blir ALDRI våt på beina i mine Crispi Skarven. Jeg bruker bukse som har "snøskjørt" og krok inni slik at de fungerer som en gamasje. Dersom jeg ikke benytter den type bukse så bruker jeg gamasjer i tillegg til de nevnte skoene. Har brukt dette i ca 10 år nå og krysser også bekker og småelver med den løsningen uten å bli våt. Jeg tenker at det er enklere med tiltak for å unngå å bli våt enn å begynne med løsninger for å tørke. Det blir litt som å behandle symptomene i stedet for sykdommen...

Det første som slo meg når jeg leste "Get started for free" på forsiden er: "Åja, det er/blir en betalt tjeneste, ja", men så så jeg at det også står "Free forever". Om hensikten er at tjenensten faktisk er free forever så ville jeg droppet "Get started for free"-teksten for å unngå den forvirringen Online-tjenester som dette er ikke for meg personlig som heller bruker et egenlagd regneark hvor jeg har alle funksjoner jeg ønsker, oversikt over alt utstyret mitt i mye høyere detalj og tilgang til dette offline via synk i skyen. Der kan jeg enkelt lage en liste og huke av for det jeg vil ha med for å summere opp eksakt vekt. En ting jeg savner på siden som jeg bruker mye i eget regnenark er "antall" på et objekt man "pakker". F.eks. nyttig når du har veid én teltplugg, og istedenfor å låse deg til å veie pluggposen og alle pluggene sammen veier du de hver for seg, og bare justere antallet plugger etter behov. Samme logikk bruker jeg mye på brennerfuel, pakkposer, mat osv. Ellers så synes jeg navnet ble litt vel billig etteraping av lighterpack som er ganske veletablert "i miljøet".

Jeg vil tro at de færreste av deres medlemmer støtter DNT i dette. For min del er jeg både skuffet og provosert over DNTs fremtreden i denne saken. Det er ikke forenlig med de verdiene de påstår å forfekte og den kongstanken som ligger til grunn for DNT, slik @ingen87 nevner over.

Interessant. Eg har prøvd meg litt fram med å variere høgda på brennarplata. Bensin taklar det meste unntatt største avstanden. Er du plaga med gule flammar ved bruk av parafin så prøv å bøye plata litt opp. Det blir då betre innblanding av luft og blå flamme. Randulf Valle posta ein test av Nova der han fekk høge gule flammar og høge CO-målingar med Nova på parafin. Tippar at brennarplata var blitt pressa ned for å hindre at den løsner.

Tette sko er en del av svaret. Jeg tar med nok avispapir til å fylle skoene to ganger, så jeg tar ut papiret etter en stund og erstatter det med nytt. Det jeg tar ut legger jeg ved siden av ovnen så det tørker, så bytter jeg etter en stund igjen.

og "neste gang" ble i dag. Bestilte meg nettop et par Altra Olympus 6 Hike Mid Gtx (voldsomt til navn) hos Brekke Sport med 15% rabatt etter å ha meldt meg på nyhetsbrevet deres. Et nummer større en de jeg har, så får jeg se om jeg slipper å "lette" litt mindre på snøringen ifht til de jeg har.

Når det kommer til snorking, er det vel slik at de som snorker mest, alltid sovner først😉

Har kjørt to sesonger med Breidablikk bak pulk og 3 - 4 bikkjer. Har ingen erfaring med Finnmark modellen, men om du skal mye over skog grensa og gå uspora ville jeg valgt Breidablikk framfor Finnmark. Har kjørt mye uspora i dypsnø og Breidablikk flyter godt, selv om jeg kjører 190 cm lengde. Skulle jeg hatt denne uten hund, hadde jeg valgt lengde 200 cm. Jeg veier rundt 85 kg, 185 cm høy og er sannsynlig over snittet på skiferdigheter. Tenker 190 cm er grei lengde mtp på fleks og at waxless/kortfell skal funke, samt at du har god gli bortover og nedover. Men du kan også velge 180 cm, men da kan vekta di bli litt i overkant med hensyn til flex og gli. Du får nok greit feste med fell/waxless, men ikke like god gli. Dessuten vil den ikke flyte på snøen like godt som 190 cm. Men der ikke ulempe med kortere ski om du skal gå bak pulken, samt at håndtering av hund på ski er mye lettere med kort ski enn lang ski. Det er anbefalt å ha litt kortere ski som nybegynner. Synes Breidablikk håndtere dårlig føre nokså greit, er nok best der det er litt løst. På hardt føre er det uansett smalere ski med stålkanter som er best.

Jeg vet ikke hvilken versjon av Nato du har testet før, men Breidablikk har samme bredder og lengder som Nato Jeger, men antagelig også mykere tupp så den svinger lettere (mens Nato 62 BC/Ingstad har andre lengder, og er ski som svinger og flyter bedre). Åsnes Finnmark passer greit nok i oppkjørte spor og er nok den beste for bortoverturer på fastere snø, samt har mer spenn for fraspark og gli med voks. Med pulk og feller så blir det vel uansett mer labbing enn skigåing.

Disse er jo etter det jeg kan skjønne mer miljøvennlig også, i stedet for bruk og kast. Bare å vaske di, og litt glidemiddel så er di som nye igjen. Ingen skumpropper kan måle seg med komforten på disse. NB, ha rene ører og sitt musestille når de støper formen!

Lost Lakes lager fine videoer. Sakte-tv fra Canada 😊 Og han er stor fan av Amok https://youtube.com/@lostlakes?si=ZnLWQjOVzMibDWdF Jim Baird er også bra, men hakket mer kommersiell https://youtube.com/@jimbairdadventurer?si=rSjhs4m8_-_bs3r7

Jeg vurderte begge to du nevner og kom fram til at Breidablikk er en fin allround ski. Den er litt breiere enn Finnmark mener jeg og huske og kan være greit om det ikke er spor man går i. Har knapt testet mine skikkelig siden min ikke er veldig trekkvillig Jeg er også ganske ny på dette med fjellski og har bare 1-2 mil på breidablikk og fjellski generelt så ikke hør på meg hehe.

Etter 10 dager? For meg tar det 10 minutter...

Skikkelig skuffet over at de setter opp et slikt skilt. Jeg synes absolutt at det bør skiltes, men informasjonen bør være riktig. NINOX stenger ned i løpet av november. Det bør Avinor vite om....men kanskje de ikke har informert internt?

Google er din venn "bæretaske vannflaske biltema" En annen morsom sak som Biltema har er dette sportsbeltet: https://www.biltema.no/fritid/treningsutstyr/treningstilbehor/sportsbelte-2000037785 Har ikke brukt det selv, usikker på lengden der gitt, men mindre enn en vanlig taske.

Utslått etter en dag i marka! Tore

Men dobbelt oransje farevarsel tenker jeg du skal klappe deg sjøl på skuldra for at du klarte å ta en god avgjørelse, tross presset det er at den andre ikke synes den er nødvendig. Grunnene har andre allerede nevnt. Det er småkjipt å være den som setter ned foten, men du kan ikke si det blir feil å holde seg på den sikre siden. Motsatt, derimot... Nei, klapp på skuldra du.

Tur til Svorundfjellet i Trollheimen. Vi nådde dessverre ikke toppen da en av oss har for korte ben og det var en del grov ur på eggen. Så fjellet får stå på lista for 2026 også. Litt skuffende, men fin tur likevel.

3 . etappe i mitt Norge på langs i etapper-prosjekt, sykkeltur fra Haugastøl til Vinstra, ble gjennomført over 4,5 dag. 40 mil og 7300 høydemeter. Jeg tok utgangspunkt i Rallarvegen, Kongevegen og Mjølkevegen da jeg planla ruta. Forrige etappe var en skitur fra Haukeliseter til Finse, men jeg startet turen på Haugastøl for å få med meg hele Rallarvegen. Rallarvegen er virkelig en flott sykkelrute som jeg mener alle bør få med seg. Da jeg syklet Rallarvegen var det veldig mange færre folk enn jeg hadde regnet med på en lørdag. Det var nok fordi det var meldt dårlig vær og at sesongen begynner å gå mot slutten. Heldigvis for meg slo værmeldingen feil og jeg hadde sol og opphold den dagen. Da Rallarvegen var unnagjort så var det bare å stålsette seg for turens første ordentlige motbakke, Bjørgavegen fra Aurlandsvangen, opp Aurlandsfjellet. Det er en stigning på ca 1300 høydemeter, men jeg ga meg etter ca 1100 og slo turens første leir. Det var ikke lett å finne en flat teltplass. Det var like før jeg ga opp og satte opp teltet rett ved veien, men jeg fant heldigvis en plass et lite stykke unna veien. Dagen etter var det å fortsette opp til toppen. Vel oppe var det litt opp og ned i skjønne, dog golde omgivelser, før jeg rullet ned til Lærdalsøyri. Der ble det en kanelbolle og en kardemommebolle på bakeriet, jeg ville ikke velge, og litt sightseeing i den godt bevarte "gamlebyen". Fra Lærdalsøyri var det å følge "Kongevegen". Kongevegen er, til forskjell fra Rallarvegen, oppstykket og til tider veldig utfordrende å sykle. Noen steder måtte jeg bære sykkelen og andre steder trillet jeg fordi det rett og slett var for bratt. Hvis det hadde blitt brukt litt ressurser på å tilrettelegging så tror jeg Kongevegen kunne blitt Rallarvegen for viderekomne. Teltplass nummer 2 var ikke like idyllisk som den første. "Alle" potensielle teltplasser var for innmark å regne, så jeg endte opp med å telte ved siden av veien, rett ved et forlatt hus. Veien var heldigvis ikke veldig trafikkert så det var ikke noe problem å få sove. Neste dag ble en klissvåt affære. Planen var å ta Kongevegen over Filefjell fra Maristova til Thomaskyrkja, men siden det var dårlig vær og av og til torden tenkte jeg det var best å holde seg nede i dalen så da ble det å sykle langs E16. Det gikk forsåvidt greit da det stort sett var en bred veiskulder og lite trafikk. Ved Tyinkrysset stoppet jeg på Joker og kjøpte oppvaskhansker som jeg tok utenpå ullvantene. Etter Tyinkrysset svingte jeg omsider inn på "Mjølkevegen". Etter å ha sett etter et sted som ikke klassifiseres som innmark og syklet forbi diverse stengte overnattingssteder ble det til at jeg la slo meg ned på verandaen til en stengt campingplass/grendehus(?). Etter en nervøs natt som lovbryter, ryddet jeg etter meg, dro jeg på meg de våte klærne og fortsatte videre. Dagen begynte med en god motbakke opp Slettefjellvegen så jeg fikk fort varmen i meg før jeg trillet ned til Beitostølen hvor jeg spiste lunsj og handlet inn litt proviant. Så bar det videre opp over Valdresflye, nok et strekk med vakker natur, før jeg svingte av til Jotunheimsvegen og fortsatte langs Vinstrevann. Jeg hadde egentlig satt Ruten fjellstue som mål for dagen, men bestemte meg underveis for å fortsette til Gålå, hvor min far har hytte. Etter å ha vært vekselsvis svett og kald og stort sett fuktig eller våt over flere dager var det utrolig digg å ta seg en varm dusj da jeg endelig kom frem til hytta. Neste dag skulle egentlig være en hviledag, men værmeldigen sa det skulle pøse ned dagen etter så jeg bestemte meg for å fremskynde togreisen fra Vinstra til Oslo og rulle ned til Vinstra stasjon. Den opprinnelige ruta svingte oppom Sulseter Fjellstugu på andre siden av dalen for å kunne starte neste etappe der oppe istedenfor å slepe pulk m.m opp langs veien dit kommende vinter. Men da jeg satte meg på sykkelen og begynte å tråkke måtte jeg fort innse at 700 ekstra høydemeter lå ikke i kortene for i dag. Gårsdagens 13 mil og nesten 3000 høydemeter satt så godt i beina at det var slitsomt å tråkke på flatmark. Det ble med ta korteste vei til Vinstra og toget rett hjem.

1. Minimalt, men litt viss undertøyet et tjukt. Eg brukar det mest for komforten sin del. Om eg vil ha meir varme tar eg på dunjakka og eventuelt dunbuksa. Så lenge det ikkje blir veldig trangt i posen vil alltid meir kle gje meir varme. 2. Det har ingen effekt 3. Eg ville ikkje gjort dette, spesielt dersom ein har spadd snø rundt teltduken. Du trenger ikkje ha full opning, men litt sirkulasjon er lurt. 4. Ja dette vil nok hjelpe. Er fordelar og ulemper med stort telt på vinteren. Ligger du ute i Keron 4 i -10 så hadde eg tippa at temperaturforskjellen med 1 og 4 personar truleg vil ligge på 4-5 grader. Eg har sett folk som driver med mykje fiksfakseri for å få eit varmare telt, men for meg er saken eigentleg veldig enkel. Er det kaldt så trenger eg meir isolasjon. Anten i soveposen eller i liggeunderlaget. Viss du til dømes er avhengig av varmeflaske for å få ei god søvn så meiner eg du er bedre tjent med ein varmare pose. Edit: Eg kan legge til at det er ei litt anna sak dersom ein ofte fryser i starten, men blir varm etter litt tid i posen. Det er kjipt sidan det då tar lenger tid å sovne. Et deg mett, gå på do og ta ti armhevingar. Eg fryser til dømes lett på knea og brukar ofte knevarmerar i ull for å raskare bli komfortabel i posen. Andre kan lett bli kald på nase og tær og då kan til dømes balaklava og dunsko vere digg.