Vinnerliste

Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen

Jeg har kjøpt ny turvenn, ni uker gammel mellompuddel. Foreløpig er det mest alo og minst tur, men han virker bra så hvis jeg bare klarer å være tålmodig nok så blir dette bra. Kajakken er ikke prøvd ennå, men når det blir mildere i været så skal den i hvert fall prøvesittes.

Ble en siste tur til Lifjell på fredagen, siste toppturen i år vil jeg tippe mtp snøen som er meldt fra nå av… Gikk fra Jønnbu - Øysteinnatten tur / retur, var glatt noen steder ellers bra oppi fjellet. Var rundt -1 nede ved parkeringsplassen når jeg gikk og var -4 på toppen + en del vind som gjorde det kaldere, men fortsatt veldig behagelig. For meg som ikke går på ski, så håper jeg inderlig at vinteren blir kort🙈😁

Tur i tåke og sol på Havrefjell og Ormfjell (Gjerstad/Agder) forrige søndag. Kun rolig tur, 11km 3t50min. Litt ekstra vekt i sekken, som ikke ble brukt..

Brukbar pris på Coop nå - 2 real for 99,-

Ikke ofte jeg har tid til bilder lenger (3-åring), men i dag når vi var ute på tur og lagde mat på bål, kom denne rakkeren ut av intet og tok en ostebit når jeg satt med kameraet. At dette ble tatt med manuell fokus på en makro-linse må nevnes. 😅 SOOC- rett ut av kamera jpg dette.

Har kjøpt et pent brukt Nikon D7200 på Finn. Nydelig oppgradering fra mitt gamle D80.

"Vinder over Sárevuopmi" - en sensommerberetning fra Dividalens dyp.

https://tv.nrk.no/program/KOID75000121 Fantastisk filming og naturbilder med gode refleksjoner. Allmennkringkasteren er best!

Et kjølig døgn på vakre Liervatnet i Sveio, Vestland fylke gjør godt for helsa!

Støttar denne 100 %. Både eg, som har leia grupper på hobbynivå, og andre som eg kjenner som arbeider meir profesjonelt med guiding, held ferdaråd på "automatikk". Så varierer det litt korleis eit slikt ser ut, i ulike grupper og avhengig av ansvar. Men ferdaråd, absolutt i bruk! Og veldig fornuftig, på så mange plan. Men, eg har også fleire gonger opplevd å ta initiativ til ferdaråd der eg har fått rare blikk. Dette har vore i grupper utan ein særskilt person med ansvar, då eg synes det kanskje spesielt då er viktig. Og enno viktigare om ein ikkje kjenner kvarandre. Både for å vurderer forholda saman, og ikkje minst samordne utstyr. Treng ein verkeleg 10 førstehjelpskrin? Eller, korleis går det utan eit einaste skrin? Kor mange spader har ein? Osv. To gonger har eg opplevd å vere på tur der nettopp den gjennomgangen, og vurderingane vi gjorde saman, har berga oss, om ikkje frå noko så dramatisk som døden så i alle fall frå stort ubehag 😅. Og ein gong har ein person med klaprande tenner og glukogentomme lager takka for nettopp den gjennomgangen som førte til at vi hadde med nok og rett utstyr og mat til å greie oss gjennom Ragnarok (ein tur for venners venner der ingen hadde særskilt ansvar). Tilbake til temaet om formelt ansvar. For ein del år sidan så tok eg turleiarkurs både sommar og vinter gjennom Dnt, og har leia nokre turar for dei. Har også fått stifte kjennskap til dei særleg omfattande HMS skjema som vert brukt. I FORKANT av turen. Som forsovidt er greie for å bevisstgjere og fremje scenariotenking. Eg meiner likevel at deling av vurderingar og kommunikasjon undervegs er noko av det viktigaste tryggleiksarbeidet ein gjer på tur, og at det er menneska som utgjer det viktigaste leddet i tryggleikskjeden. Den kjeden krev løpande vurderingar. Dette krev ferdigheiter og erfaring. Og det er vel kanskje der utfordringa ligg. Kor strenge krav skal ein stille til ein organisasjon med friviljuge turleiarar? Skal det bli umogleg for ein organisasjon å invitere til fellestur utan ein skolert og utdanna fjellførar med ørten års erfaring? Eg synes ikkje det skal vere slik. På eit eller anna tidspunkt må folk ta ansvar for seg sjølve. Det får vere grenser for "pampering", for å bruke eit godt norsk uttrykk. Men, eg meiner også at Dnt sitt utdanningsløp for turleiarar har litt å gå på (hadde i alle fall, mogleg det er endra no). Hugsar at eg den gong då tenkte at eg synes den turleiarrolla med ein "stolt gangar" i front eller bak eller begge deler, var meget utdatert. Og sakna at Dnt vektla meir den turleiarrolla der kommunikasjon og informasjonsdeling er ein naturleg løpande prosess. Eg veit at ein del turlag som gjennomfører tøffe turar i krevjande/alpint terreng har rutine for å ringe til kvar deltakar i forkant for å bli betre kjent og prøve å danne seg eit bilde av om vedkomande er tilstrekkeleg rusta for turen. Slik kan ein kanskje unngå dei største blemmene. Det minkar dog ikkje behovet for ferdaråd og løpande kommunikasjon, med deling av informasjon, observasjonar og vurderingar.

Her er en rapport fra Rondane. September 2025 og flotte høstfarger 🍂👍

Innenfor 4 timer fra Oslo har du en del gode alternativer. Om du vil bålfyre eller ikke blir litt styrende. Å dra med seg ved for 3 dager båling på fjellet blir kanskje litt vel strabasiøst. Eventuelt holde seg litt lavere. Et forslag kan være å ligge i skogkanten på Femunden, så er du sikret vedtilgang. Å kjøre til Elgå er ca akkurat 4 timer +/-. Derfra er det kort vei ned på Femunden, som da er paddeflatt og islagt sannsynligvis. Bilde for inspirasjon av akkurat det jeg beskriver: Vintertelte i skogkanten av Femunden. Det blåste opp vind til opp mot full storm styrke da jeg var der, så det var ikke så rolig tur 😅 Et mye nærmere alternativ er å finne seg en odde ved vannene helt nord i Nordmarka, typ Ølja osv. Litt større sjanse for å møte på andre skigåere på dagen.

GØøy! Jeg kjøpte nylig D7100 som oppgradering til min gamle D90. Håper du får mye glede av din!

Vi er ganske enig. Merka meg den Atom-jakka fordi jeg har vært på utkikk. Så bet meg spesielt merke i at den plutselig hadde fått merkelappen Outnorth Price. Jeg har i mindre og mindre grad brukt prisjakt til å finne gode priser. Er det et produkt jeg ønsker å kjøpe, bruker jeg Google med jevne mellomrom for å se etter tilbud. Synes færre og færre nettbutikker dukker opp i prisjakt sine pristilbud. Det eneste jeg bruker prisjakt til, er å sjekke prisutvikling på produkter jeg mistenker kan komme på tilbud. Da Fjallraven Abisko Shape dukka opp på tilbud hos Sportnett, var det den laveste prisen på fire år på det teltet.

Det er der en myte. VI har testkastet opp til 6-delte fluestenger siden begynnelsen av 90-tallet da godeste Kjell Vangen spesialbygde noen stenger som skulle passse i stresskoffert. Det har aldri vært noe problem med verken aksjon eller noe annet i disse stengene. De vi har klart å ryke på noe vis har ikke gått i en skjøt. Og f.eks jevn aksjon er noe som er en del viktigere for en fluestang enn en haspelstang. I tillegg synes det veldig godt i snørebukter og kraftoverføring....

Kom hit for enkle smøretips, men her var det mye som ikke kvalifiserer som enkelt på min skala

Ørret og Ørretfiske av Tore Qvenlid, https://www.nb.no/items/4f352e8628f73c45136a7106847de9b8?page=0 Den ligger i sin helhet på NB.no, men fikk også tak i papirversjon på biblioteket selv. https://www.statsforvalteren.no/innlandet/nyheter/2022/01/mangearig-fiskeforvalter-tore-qvenild-76-tar-doktorgrad-som-kan-forutse-klimaeffekter-pa-aure-i-hoyfjellet/ Han er mildt sagt en intressant kar, og har jobbet med fiskeforvaltning primært opp mot Hardangervidda helt siden 70 tallet. Tok Doktorgrad i en alder av 76 år i 2022, så dette er jo en kar som rett og slett er utrolig glad i å lære mer og mer om ørretfisket. Han er også med på denne videoen, hvor han går i gjennom Hardangervidda.

Har bedre erfaringer med Widforss enn XXL hva gjelder reklamasjoner. Faktisk for akkurat samme produkt (jaktbukse). Der Widforss sendte ny med en gang etter at en søm gikk opp, mens XXL mente det var en sak mellom meg og produsent, som ikke ville sende meg ny. Det er kanskje problematisk markedsføring, men rent praktisk netthandling, så gjør det meg ingenting. Faktisk synes jeg det er helt greit at den rabaterte prisen vises. Da har jeg større problemer med Outnorth, som senker prisen på populære produkter og kaller det "Outnorth Price", slik at tilbudene ikke skal gjelde. Eksempel: Arcteryx Atom kosta 2999,- før "Single Weeks" og 25 % på alle kjøp. Nå koster den 2 695,- med Outnorth Price, og dermed diskvalifisert fra salget. Dette har jeg opplevd flere ganger de siste årene.

Gratulerer! Ett lite tips - hannpuddel kan ha en tendens til å være irritere brysk mot andre hannhunder. For å få minst mulig irritasjon med dette senere så jobb mye med førerkontakt tidlig.

Hei, Det er bare å komme seg på tur. Det går an å leie utstyr før man kjøper selv. Man trenger litt utstyr for å gå på topptur og det kan bli ganske dyrt. Å finne en lett/enkel topp uten rasfare er nok beste måten å starte. Det er tungt å gå opp og man kan være gele i beina på tur ned. Da blir ikke nedkjøring slik man ser på tv og man har mere enn nok med å komme seg ned. Har noenganger kjørt ned med fellene på i svært bratte områder (men det er kanskje ikke noe man sier høyt). Finnes mange lokale fb grupper hvor man kan få gode råd fra lokalområdet og kanskje finne noen å dra på tur med. Blir du bitt av basillen så kan man kjøpe utstyr i alle prisklasser. Mange som selger lite brukt utstyr på finn. Jeg liker atomic backland. Lett utstyr man kan få billig på finn. Skredkurs er det også greit å få tatt etterhvert. Disse kursene har en praktisk del og da kommer man seg ut på tur med erfarne folk. Tore

Hjem fra sydens varme, til kuldegrader. Har et prosjekt med å finne lokale smug/gangveier/nye stier i kommunen. I reguleringsplanen for mange områder mangler det dessverre naturlig stier. Det kom ei hagleskur. Det ble sporsnø. Nok til at første bilen i nabolaget kjørte ut! Fant en vei, men denne var stengt med et gjerde. Det hjelper å ha eiendomsgrenser som kartlag. Men ikke noe funn i dag, ofte er skolebarn veldig flinke til å finne raskeste/korteste veien. NB: Gikk bare på offentlig vei/fellesområder.

Har opplevd det samme, på venne-/venners venner-turer. Folk som ikke vil bære «tungt» og derfor vil diskutere at vi sier vi skal ha med underlag, vindsekk og sovepose på vintertur fra hytte til hytte i fjellet. Selv gidder de ikke å dra på det. Folk som blir veldig glade for den spaden jeg har når det skal lages sitteplass i matpausen. Er veldig spent på rettssaken. Politiet henla jo saken etter ulykken. Merker at jeg får litt mindre lyst til å vie mine krefter til turleding i DNT-regi før utfallet av rettssaken er klart.

Turutlysingen, sammen med ferdaråd er viktig. Det skjer mye på en tur fra risikoanalysen ble gjort til turen starter. Og samkjøring av utstyr er viktig. DNT og en del organisasjoner har et omfattende HMS skjema i forkant, men opplever at dette er mer for og overføre informasjon fra erfarne til mindre erfarne. Mange av disse kan du velge å få inn data fra en lignende tur. Da er det raskt for erfarne å lage skjema. Men er redd for at mindre erfarne blir mer usikre og synes det dreper noe av gleden ved å «lede» en tur. Vi leder jo i prinsippet ei gruppe, men gruppa/enkeltpersoner har minst et like stort ansvar. Tror det er i denne «generasjonens-kløfta» at det glipper. Veldig mange tror at de er helt ansvarsløse og at all informasjon skal komme fra den som leder. Det er jo snart skilt og merking på alt mulig som er god gammeldags sunn fornuft! Mange DNT miljøer er på god vei, men det er mange eldre i systemet som ikke er så lette å snu…. Blir spennende å se utfallet på denne saken, og den havnet trolig i høyesterett.

Hadde uoppdaget farvann som måtte sjekkes ut.. Delvis uoppdaget. Dagens spor passer fint med siste fem års utflukter Til vanns altså, sykkel og fot er tilbake fra 2012

Prissammenligninger - når oppgitt pris betinger at man kjøper et antall varer og/eller handler for mer enn en gitt sum. Prisjakt.no er kjent for de fleste her. Ser der for eks. at når de lister opp spesielle tilbud fra DNT butikken, så står det en notis om at prisen forutsetter medlemskap. Det er jo greit. Men har sett andre tilfeller nå der betingelsene ikke fremgår, spesielt etter at flere har begynt med rabatter som betinger at man kjøper minst 2 varer (eller mer) og/eller handler for minst et antall kroner. Irriterende i så måte når man har lagt inn en vare der som man følger og har bedt om varsel på dersom prisen synker under et gitt nivå, og dette slår inn på et tilbud som skjuler slike betingelser. Har selv rapportert et par tilfeller til Prisjakt, Først fra meny indikert med prikker øverst i høyre hjørne på varen man ser på....., Klikker man der får man opp tre valg, deriblant rapporter feil. Det valget gir tre alternativer, hvorav ett er "Feil Pris". Det skjer ikke noe mer når man trykker "Feil Pris" (mulig bare enn en melding om at det er rapportert, huske ikke nå). Altså en automatisk tjeneste. Har brukt denne noen ganger uten at det missvisende tilbudet har blitt fjernet når jeg har tittet innom etter et par dager. Så langt har det eneste som virker vært å bruke linken for "Kontakt" nederst på siden og sende en mail på den måten der man kort forklarer, og til slutt får en mail fra en person hos Prisjakt som fjerner den butikken med feil pris fra listen - og varsler (sier de) butikken om hvorfor. Ser for meg ut som at programmet de benytter ikke fanger opp slike, hva jeg vil kalle "rabatt-feller", og at det blir flere av dem. Mulig de får en fiks for det etterhvert dersom flere gjør dem oppmerksom på slike tilfeller når de oppdages. Antar at grunnen til at medlemstilbud fra DNT butikken er merket som dette kanskje kommer av at butikken selv rapporterer prisen slik, eller at priser fra den butikken er "flagget" som sådan hos Prisjakt

Når det gjelder de som setter vilkår om kjøp av minst to varer før rabattprisen slår inn, så syns jeg merkingen som Dressmann brukte under "Singles Day" eller "Week" var ryddig: Da er den ordinære prisen som vises først, og den man ser om man søker via en søkemotor eller prissammenligningstjenste. Man lokkes altså ikke først til en butikk som viser en pris som kun gjelder på vilkår man først kan se på butikkens webside.

Jeg postet som nevnt dette on the fly fra en Coop ekstra butikk jeg var inne på der jeg bor, Brønnøysund. Det var en hel palle. Trodde dette sto i kundeavisen, men det gjør den tydeligvis ikke lenger, men når man googler så kommer det et bilde , men tilbudet er ikke der lenger.

Takk for bra tips! Det bildet er akkurat det vi ser etter. Var på Ølja en gang. Fin plass på østsiden av en odde der hvor du ikke synes så godt. Men spørs på vannet hvis kulden ikke setter seg snart.

En vesentlig detalj for oss som bor i "bare Prix" bygda

Jeg hadde valgt dun om jeg ikke skulle sovet under åpen himmel ved bål. Lettere og "behageligere" å sove i synes jeg. Helsport sin Rago X-trem er på tilbud av og til. Finnes i lang versjon mener jeg. Fin pose.

Tråden gjelder bok.

Glider til fjellskiene gjør jeg stort sett 1 gang i året før sesong. Da varmer jeg inn først en "varm glider" og så en "kaldere glider" oppe på den igjen. Den siste er normalt slitt av før jeg trenger den varmere når det nærmer seg vår. I festesonen varmer jeg inn en grunnvoks etter at sålen er rubbet noe. Så smører jeg dagens festevoks på denne og gnir ut med kork (i 2 runder). Til de aller fleste turer renser jeg ikke av noe av dette, men legger på nytt lag av dagens voks. Om det skal benyttes kortfeller så brukes de enten utenpå dagens voks eller utenpå gammelt lag av dagens voks. Eneste unntak er når det brukes klister osv. Da renser jeg av før kortfeller evt benyttes for å slippe masse klin på kortfellene. Har hatt de samme syntetiske fellene i mange år uten å ha gjort annet med dem enn å lime dem sammen lim mot lim når de ikke er i bruk. (Eneste gliding jeg noen gang gjør i festesonen er evt å spraye eller gni inn feller med noe glider beregnet for dette. Da trekker de trolig litt mindre vann også...) (Så etterpå at jeg har svart i samme tråd for noen år siden og seg at bruk og metode har endret seg veldig lite siden forrige svar...)

Gratulerer så mye! Jeg vet det er ikke gir mening, og at jeg bare lurer meg selv, men jeg har problemer med å si at jeg har "kjøpt" noe når jeg anskaffer noe levende. Det føles så feil, selv om det i praksis ikke er noen forskjell Jeg har aldri hatt puddel av noe slag, selv om det har vært nære på, men jeg har kun hatt hannhunder og trives godt med det. Fordeler og ulemper med alt. Jevnt over er det kanskje mindre styr med tisper, men jeg liker at hannhunder (i min flokk iaf.) er så enkle og forutsigbare. Ingen sjalusi, eie behov/beskyttelses behov. Innfinner seg med alt, enten det er ifht. mennesker, barn eller andre husdyr. Er på hannhund nr. 3 i eget eie nå, og rakk oppleve 3 trivelige hannhunder under oppveksten hjemme hos mor og far. Fortsatt ingen dårlige opplevelser som på noe vis har skremt meg fra å ha hannhund. Lykke til med nytt familiemedlem!

Bare en måte å finne ut det: Du får kjøpe deg en utgave og se!

Denne bør du sende til Vi menn for publisering!

Selvfølgelig kan du klare deg med en kniv. For 99% så duger det. For den 1% som nerder så «må» man ha et arsenal av kniver for en tur i skogen 😂 Nå er vi en generasjon av rike, snobbete nordmenn som kan ta oss råd til det, men våre besteforeldre og deres foreldre hadde sikkert bare en tollekniv i beltet de brukte til alt. Om den Helle kniven er «the one» vil jeg ikke uttale meg om for jeg har ingen erfaring med den, men generelt så er Helle kniver av bra kvalitet. Mora også har gode kniver som funker til alt. Noen sier middelmådig.. nei. Mer enn det. Kanskje ikke det optimale for absolutt alt, men mer en middelmådig og mer enn godt nok. Selv har jeg i år brukt en Helle Gaupe til absolutt alt utenfor heimen. Alt du nevner: sløye fisk, slakte vilt, fyre bål, lage pølsepinner, kutte tau m.m

Jeg har den som ikke er light, og har hatt atom tidligere. Rab er fin om du er lang i overkroppen. Arcteryx en er kort i livet. Rab har toveis glidelås, det har ikke arcteryx. Arcteryx var hakket varmere. Men nå er Rab fra 2025 også blitt tykkere. Jeg ville valgt basert på passform. Begge er bra.

Skjønner hva du mener, men amerikanske tilstander får vi neppe, uansett utfall av den saken. I norsk erstatningsrett får man i utgangspunktet bare ertattet "lidt tap", og den grad man får noe for "tort og svie" så er det i så fall veldig begrenset. Så advokater som jager ambulanser og tilbyr "no cure no pay" avtaler, som gjør dem rike om de vinner saken, vil vi neppe se her. Ihvertfall ikke som "over there".

https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/437167257 5000 kroner, inklusive 3 seter, dette er et skikkelig røverkjøp. Jeg er veldig glad I Sportpal kano selv for fiske, veldig lette, raske gode kanoer. Som også varer omtrent evig. Setene koster også en tusenlapp ekstra per stykk så her kan jeg bare anbefale løp og kjøp til den som måtte være i nærheten av Sarpsborg.

Jeg har sett at Widforss opererer uryddig her, der varer får oppgitt en rabattert pris, men at den prisen betinger x antall varer til over en gitt pris. Det er iht. Forbrukertilsynet villedende markedsføring, og dermed ikke innafor: Jeg har slutta å handle der, fordi jeg synes en sånn praksis er helt uakseptabel, og veldig villedende, blant annet fordi de vil dukke opp som "nedsatt" i slike tjenester som Prisjakt, selv om det ikke er tilfelle.

Jeg kjøpte fra Amazon. Fikk de innen en uke. Jeg kjøpte medium tykkelse i active, men hadde valgt tynn i kork om jeg skulle valgt på ny. De bygger nemlig litt i høyden og stjeler volum i forfoten, så skoen ble litt trang over vrista for min del. Jeg betalte 60 dollar + frakt, så ble dyrere enn jeg tidligere har brukt på såler. Men Amazon håndterer toll og mva, så kommer ingen skjulte kostnader heldigvis. Posten sitt toll gebyr er jo på grensen til mafia virksomhet.

Ref røverkjøpstråden! @zimwalker Leatherman Charge+ TTi og Leatherman Charge+ kan være et røverkjøp her nå for den som trenger et slikt verktøy og som ikke har en Leatherman Wave/Wave+ fra før og er fornøyd med denne (som jeg er). Så det ble en Leatherman Charge TTI i titanium med inngravert navn🤗 Mange muligheter og i kombinasjon med relativt lav vekt og bitsholder, kan mye løses på tur

Da ble det ny tur, i nærområdet. Måtte til Hønefoss for å handle inn flyttekasser. Og like ved handlesenteret er det et flott turområde. Her har jeg noen stier som jeg ikke har fått registrert at jeg har gått. Plan var å få gått de sorte stiene. Her har jeg både kappet stubber og kjørt opp skiløyper. Mulige veivalg Så kom jeg inni området hvor Amy har herjet. Det er stedvis gater hvor vinden har fått tak. De har blitt laget dyrka mark, så plutselig får vinden tak på nye steder! Planen var og trene på å måle ut avstand ved å telle skritt, men det systemet fikk kjørt seg med så mye omveier.. men god trening! Gran er mye verre å passere enn furu. Plutselig er det helt uten noe trefall Her var stien blitt til nydyrka mark. Men høye furuer som står på «elvebunn» har dårlig fundament. De blir bare revet rett opp. Traff på noen or-poster også. Litt utsikt mot Storelva. Her var stien vekk etter hogsten. En barnehage har uteplass i området. Her var turgåere ikke velkommen Fikk gått opp det meste. Må si at retningspila i Topokart - Norgeskart på tur som @Ivan Lé Hjelmeland har laget, gjør at du kan navigere utrolig raskt! 4.3 km/t med mye navigasjon og trefall er meget bra i min målestokk. Legger ved litt bilder har hvor jeg har gått lokalt oversiktsbilde Rundt heimen Med Appen har jeg kontroll på hvor jeg har gått, og bør gå.

Det du nevner der er en av grunnene til at jeg ikke bruker BC på mine fjellski, men gode gamle 75mm wire bindinger. En gang over Hardangervidda trynet kona i siste nedkjøring mot Krækkja og rev hele bindingen av skien. Jeg kunne fikset dette der og da, men siden vi bare var få meter fra hytta og været var litt ufyselig så haltet hun det siste stykket frem på en ski og en sko. Vel inne i varmen fant jeg frem rep-kittet som blant annet inneholder noen skruer, ekstra skitupp, ekstra stavtrinse og ekstra wire til bindingene. Med 2-3 skruer så satt bindingen på igjen en liten cm bak (eller var det foran?) det gamle bindingsfestet.

Jeg er enig i at Barents Snota høres ut som det trådstarter er ute etter. Jeg kjøpte mitt brukt i juni, og har valgt det for alle soloturene med hund i sommer/høst (~10 netter vil jeg tro, så ikke all verdens erfaringsgrunnlag). Jeg er egentlig ikke så opptatt av store fortelt, men ble positivt overrasket over hvor fint det er å bruke forteltet som en slags «gapahuk» på dager med litt for dårlig vær til å sitte ute. Og den store sideåpningen gjør at man kan ligge inne i soveposen og nyte utsikten hvis det er kaldt👍 Jeg har hovedsakelig brukt mitt over tregrensa i Nord-Norge, og hvis jeg skal si noe negativt er det at det kan være litt vanskelig å få til en veldig god pitch når underlaget er ujevnt. Men teltet står godt i vinden (jeg var ute i det når restene av stormen Amy kom opp hit til oss, og da var det jevn ganske sterk vind med kraftige vindkast, selv om Amy så klart hadde spaknet betraktelig før den traff her. Teltet stod fint hele natta, men det var en del bråkete blafring. Der kunne jeg nok etterstrammet barduner bedre, men jeg var så trøtt…🙄). Utsikt fra teltet: Bruker forteltet som «gapahuk»/ly en regnværsdag:

Det ble bare tull med packgoat-forsøket i 24, og jeg fikk kun kjørt noen korte tilvenningsturer denne sommeren. Disse var mer eller mindre på gårdsplassen. Synd - kunne jo vært mulig å få noen sponsormidler fra Fjellsport nå som de har endret litt på profilen! Litt gøy at geita på bildet er kliss lik den jeg har kjørt tilvenning på..

Dagstur i dag. Har gått langs skinnegangen på Tinnosbanen fra Notodden til Tinnoset. Ca 21 km på pukk og glatte sviller var et H...., men likevel fornøyd med turen. Spesielt artig at "Storegut" lå til kai på Tinnoset. Fikk testet den nye Durston Kakwa 55 (som passer akkurat) og er fornøyd. Hadde med utstyr til evt overnatting, så vekta lå nok på 12/13 kg. Kommer en liten sak på YouTube når jeg får ordnet med det.

Det kan jo meldes tilbake her at vi fullførte Norge på Langs-turen vår 15. august etter 98 dager fra 9. mai! Vel, 99 dager om vi teller med "dag 0" hvor vi bare gikk en veldig kort distanse fra Lindesnes fyr. Totalt 2587,4 km! Jeg er veldig fornøyd med gjennomføringen av turen, selv om det ble firing på noen av prinsippene som var lagt fra start. Vi skulle egentlig kun gå i Norge, men innså at det ville blitt en rimelig tung etappe å dra seg fra Sulitjelma til Bjørnfjell/Narvik igjennom Rago og nærliggende fjellrekker som strekker seg øst-vest (altså veldig mye opp og ned), spesielt når vi hadde regnet med ca. 30 km /dagen. I tillegg var det mye snø liggende i fjellene i Nord i år mye lenger ut i sommeren enn de siste foregående år. Vi sendte dermed hunden hjem og gikk den "klassiske" svingen innom Sverige og Padjelanta nasjonalpark som er veldig lettgått. Samtidig med dette prinsippbruddet tok vi i et litt svakt øyeblikk båten over Akkajaure fra Vaisaluokta til Ritsem i Sverige, og derfra gikk vi nordover over riksgrensen igjen til Gautelis-området. Et lite grep som gjorde turen minst 3 dager kortere - Dager vi brukte til å gjøre dagsdistanser på etapper videre litt kortere og behageligere. Utstyrsmessig, som denne tråden i hovedsak dreier seg om: Sekk: På Geilo (etter dag 14 på turen) byttet jeg ut Lundhags Padje Light 60-sekken med min trofaste Fjällräven Kajka 65. Med over 2 kg høyere egenvekt enn Padje Light-sekken var det ikke så logisk valg, men etter å ha vurdert de to side om side på ryggen "fulle" reproviantering falt jeg på Kajka-sekken som er mye bedre å bære når det blir litt tyngre bør. Dette valget skulle vise seg å være lurt, for senere på turen på den lengste etappen på 15 dager uten etterforsyninger fra Narvik, Bjørnfjell til Alta var sekken på det tyngste for hele turen(et stedt rundt 25-26 kg). Samboeren sin Padje Light 60 lå på det tidspunktet kanskje rundt 18-20 kg, og sømmene i skulderreimene der de er festet til ryggplaten begynte å ryke opp. Vi gjorde noen tiltak for å lette sekken i tillegg til å støtte innfestingen av sømmene litt med sportstape, og det holdt seg fint resten av turen. Likevel litt skuffende. Telt: Abisko Lite 3 teltet ble med oss hele turen, og vi tilbrakte totalt 64 netter i det. Fornøyde med å ikke ha byttet det med noe tyngre og større. Noen krigsskader ble det her også. En liten gassbrennervelt (ups :)) lagde et lite hull i innertelt-døra. Ikke noe store greier som ikke kunne fikses med en liten sportstape-bit. Jeg presterte også å revne ripstop-materialet i ytterdøra da jeg lente meg inn for å hente ut utstyr fra innerteltet og glidelåsdrageren i siden på buksa hektet seg fast noe veldig... Liten rift som jeg ikke gjorde noe med de siste ukene av turen - Her må det nok syes en lapp over. Kanskje jeg prøver meg selv, eller så blir det sendt inn til noen mer kompetente. Sko: Jeg klarte å gjennomføre turen som planlagt med de 4 Altra-skoparene, miks mellom Lone Peak 8 og Olympus 5. Begge skomodellene har vært veldig gode å gå med. Lone Peak troner for den minimalistiske følelsen og at de tørker FORT. Olympus-skoene har en ekstremt god såle som griper godt selv etter mange hundre kilometer. Det er også mer demping i Olympus-skoene, i tillegg til å generelt være "mer" sko enn Lone Peak. Altra Olympus 5 (etappe 1 og 2 - 449 km) - Holdt ganske greit. En del vei i starten skånet disse for den verste slitasjen. Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 3, 4 og 5 - 834 km) - Fikk skvist hver dråpe ut av disse. De var litt trange over vristen, noe jeg ikke har lagt merke til ved bruk av samme modell tidligere. En enkel fiks ble å skjære et snitt i oversiden av skoen der den trykket mest. Det løste problemet fullstendig. Måtte etter hvert sy yttersidene av skoene fordi det slites hull der, spesielt ved litt bushing og gåing i kratt-terreng. Disse stingene holdt lenge, men ble til slutt slitt av de også . Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 6, 7 og 8 - 664 km - Holdt like godt som forrige Lone Peak par. Måtte på de også gjøre litt kirurgi for at skoen ikke skulle bli for trang over vristen, og måtte til slutt sy litt i de også. Altra Olympus 5 (brukt etappe 9 og 10 - 639 km - Skoene som skulle gi meg "rekkeviddeangst". Samboeren som kun brukte Olympus 5-modellen hele turen slet med at yttersidene på skoen ble fort slitt og det ble langsgående hull mellom overside og såle, altså med fare for at hele siden på skoen åpnet seg til slutt, uten at de kunne sys på noen god måte. På det siste skoparet mitt fikk jeg det samme problemet. Der Lone Peak-skoene også fikk hull i yttersidene var hullene/riftene i de mye mindre kritisk for at skoen generelt holder seg sammen. En ganske OK fiks jeg var litt sent ute med å implementere var å "line" innsiden av sidevegg og bunn av skoen med sportstape sånn at det er *noe* som holder de to delene sammen hvis det blir hull på utsiden. Dette så ut til å gjøre susen inn mot mål, og hadde jeg visst det tidligere ville jeg tapet skoene på den måten fra de var helt nye. Dette er visst en kjent greie med Olympus 5-skoene. De nyere Olympus 6 skal ha vesentlig mer robust ytterside hvor dette ikke er noe problem har jeg hørt. Til tross for disse slitasjeproblemene ville jeg fremdeles valgt skoene på nytt, men kanskje ideelt sett Olympus 6 og ikke 5. Jakke Jeg må trekke frem vindjakken som den uforventede favoritten i sekken. Med hetebølgen i nord og ville mengder mygg har den reddet meg mange ganger. Myggen stikker lett igjennom en tynn ulltrøye, men denne kjempetynne jakka klarer de visst ikke å stikke igjennom. Fint å slippe å ta på Gore-Tex-en! Apropos Gore-Tex, så har jeg ikke brukt Norrøna Falketind Gore-Tex Paclite-jakka _kjempemye_ på turen, vi har sånn sett vært heldige. De siste ukene da det kom større regnskurer merket jeg dog at jakka absolutt ikke holdt vannet ute lenger. Jeg regnet heller egentlig ikke med det fra en så tynn og lett jakke. Så lenge man ikke er kald gjør det ikke så mye å være våt heller. Jeg får se om den får tilbake litt vanntette egenskaper etter en etterlengtet vask og reimpregnering. Ellers ble det ikke gjort noen andre endringer i utstyret, utenom at vi krøyp til korset og kjøpte en Thermacell-enhet i Narvik for å kunne nyte litt mer på tur i den flere ukers lange hetebølgen i nord 🥵 Jeg fikk også sendt opp Jervenduken (orginal) litt sent ute for den verste varmeperioden. Den gjorde underverker for et mer behagelig teltliv på morgenen ved at vi la den over teltet. Sendte denne hjem igjen før siste etappe og innspurt da været hadde snudd til mer levelige temperaturer igjen. Mat Som nevnt i en annen tråd her nylig var dette dagsrasjonene mine på hele turen: - 2x Axa Havregrøt ekspress porsjonspakker (kjempe traust, men jeg fant ut VELDIG sent at dette var mye bedre å spise med kaldt vann! Da blir det mer som en frokostblanding og går lett ned) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (lunsj #1) - 2x Knekkebrød med tubeost og spekepølse (lunsj #2) - 1x Big 100 proteinbar e.l (snack for pauser utenom lunsjene) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (middag/kveldsmat i leir). - 2x Real OnTheGo Energy Drink pulver i vannflaska. Utover dette handlet vi selvfølgelig ekstra godteri, potetgull, bakst osv. der vi kunne og spiste annen mat der vi kunne i tillegg. Kroppsvekt før tur: 83,4 kg - Godt oppspist for turen. Kroppsvekt etter tur (3 dager etter målgang): 73,1 kg. Jeg trodde det skulle bli et større vekttap med tanke på kaloriene i dagsrasjonene, men er veldig fornøyd med at det ikke ble mer. Nå er det bare å komme til tilbake på trening å få tilbake litt muskler som kroppen har fortært på denne vandreturen.

Tror egentlig ikke det er noe poeng i å snakke så mye om 4 sesongers telt. For min del er det mer relevant å diskutere 3 sesongers telt ettersom de færreste nordmenn ligger utendørs i telt om vinteren. Men når man ser på feks Helsport Reinsfjell "Superlight" 2. Hvor prislappen havner på 10500 kroner, vekten på 2.25 kg med en 2000mm vannsøyle på ytterteltet. Da må man virkelig spørre seg hva de driver med for vekten er høy, vannsøylen dårlig, og det er 3 sesongers. Og man ser samme trend på Helsport Fjellheimen Superlight 2, mens Sarek Superlight 2 virker litt mer fornuftig både med tanke på pris og vekt. Norrøna sine telt er jo helt latterlige mtp vekt, og veier 3kg-3.6kg for 2 personers telt. Men Bergans er bedre, med sitt super light Dome, frittstående, 2 pers, 1.6 kg, 2000mm vannsøyle, 2000 kr og bra fortelt på begge sider. Dette er jo et telt som viser at i alle fall Bergans har skjønt tegningen, selv om vannsøylen kunne ha vert bedre. Men da har de laget det med 15D yttertelt, 15D innertelt og 30D gulv. Som jeg mener er i minste laget, spesielt på gulvet, Hilleberg bruker 20D yttertelt, 10D innertelt med 70D gulv og langt høyere vannsøyle på sine Yellow Label telt. For min del så har jeg brukt alt for mye tid på telt i det siste, ettersom jeg har vert i markedet etter et nytt et. Og det jeg selv kom frem til et at det telt på ca 1.6 til 1.7 kg er det beste jeg får til hvis det skal være frittstående. Rundt 1.2-1.3 kg hvis jeg hadde gått for noe som ikke var det. Det ble for øvrig Hilleberg Niak som var løsningen for meg, det var det letteste teltet som var godt nok på alle områder. 5000mm vannsøyle, solid gulv, frittstående. Så for å svare på det orginale spørsmålet, så tror jeg rett og slett at de fleste norske produsenter har mye å lære, full stopp. Hvis man skal kreve 10000 kroner for et telt så bør kunden kunne forvente vekt godt under 2kg og vannsøyle over 3000mm. Helst med en 70D gulv for å beskytte mot skarpe steiner. For det er faktisk sjokkerende at de i 2023 leverer telt til over 10000 kroner, som veier godt over 2 kg og har under 3000mm vannsøyle.