Vinnerliste

Dersom eneste inntekstkilde er medlemskontingenten på 250 kroner, så er det rundt 100. Vi har (beregnet) pluss minus 15.000 kroner i året i driftskostnader hos driftspartner, pluss eventuelle merkostnader for temaer, enkeltendringer og andre engangskostnader knyttet til drift. Planen er å skru på google adsense på forumet også og få noen kroner inn derfra og samtidig få noen kroner fra grasrotandelen. Statuttene og stiltelsesdokumentene vil bli gjort tilgjengelige på en eller annen måte. Trolig en offentlig lenke til et share av en sort. Edit: Dette året vil gi mer informasjon om hva faktisk kostnad blir. Vi ligger foreløpig over estimatet, men prøver å "diale" oss inn på der vi skal være med tanke på ytelse på forumet og skalering av redundans og lastbalansering.

En liten turrapport fra en nylig 4-5-dagers tur på Hardangervidda Turen var planlagt en stund i forkant, og der vi egentlig skulle bli en liten gruppe var det flere som droppet av ikke mange dagene før turstart, og vi ble kun to stk til slutt. Planen var en relativt enkel koserunde på Hardangervidda, med enkelte fjellstuer og hytter som "waypoints" på ruten, blant annet Krækkja, Kjeldebu, Dyranut, Stigstuv og Fagerheim. Et sted rundt 60 kilometer i distanse. Som en litt videre introduksjon til vinterfriluftsliv med ski og pulk for turmakker skulle det bli en gjennomførbar tur med tanke på distanse og snøforhold, men samtidig relativt kort vei til eventuell sikkerhetsnett/retrett i Rv7. Kvelden onsdag 28. januar Vi parkerer på Fagerheim Fjellstove og bilen melder om -32 grader 🥶 Det er heldigvis fullstendig vindstille, men det må tas noen øvelser for å bygge opp litt varme i kroppen mens vi skifter om og rigger oss klare. Kveldens mål er bare å komme seg sånn ca. til Krækkja. En kort tur på 4-5 kilometer. I månelys og lett tåkeslør over Storekrækkja blir jeg lurt av scootersporet vi fant. "Dette går jo åpenbart rett til Krækkja". Jeg sjekker kartet litt sent, og finner ut at istedenfor å ha tatt veien "rett til Krækkja" har vi gått en ganske fin omvei inn i den nordlige vika på vannet. Vi snur og prøver å holde en mer riktig kurs. I tåke og lite lys er det vanskelig å gå rett, og vi dreier stadig til høyre og må rette opp etter kompass-retning på mobilen. Fremme like ved Krækkja til slutt med noen flere høydemetere enn det vanligvis ville vært å gå rett bortover på vannet. Fra Krækkja kan man faktisk se Fagerheim om forholdene er fine, så litt komisk er det jo at man kan gå såpass lenge og feil likevel. Leirslagning tar lenger tid enn det burde. Det er alltid litt motstand å få inn teltstengene første natten etter å ha gjennomtørket teltet hjemme. Nå når det samtidig er relativt tørt i luften og veldig kaldt skal jeg få slite ekstra lenge med dette. Turmakker prøver ut sitt nye Nortent Vern 2 og har det faktisk oppe før meg. Det er lite tid for leirkos, og så snart jeg er etablert i teltet er det å fyre opp litt lunk til å skifte, få kokt opp vann til en varmeflaske og komme seg i posen. Der blir jeg værende for å tviholde på varmen i soveposen. Jeg skulle sjekke været på Yr, men regnet meg frem til at å dra opp telefonen i kulden for å slippe ut dyrebar varme i soveposen ikke var verdt det, og sovnet heller så fort jeg kunne. Soveposen min har en T-Comf rating til -16 grader. Med Halite Overbag Light i tillegg skal det være godt for ca. 10 grader mer i T-Comf. Med det ligger jeg fremdeles litt under utetemperaturen. Og det merkes der jeg i løpet av natten er selve definisjonen på "T-limit".: Neste morgen får jeg høre at turmakker ikke har fått sove noe igjennom natten fordi sovesystemet ikke var egnet for så lave temperaturer. Han bestemmer seg for å bryte turen for å komme sterkere tilbake ved en annen anledning og flere erfaringer rikere. Det blir ellers en rolig morgen, og med sola som kommer på teltduken er det ikke uutholdelig, men det er veldig langt i fra mildt fremdeles. Yr sier noe sånt som -27 grader. Leir pakkes sammen, og istedenfor å fortsette på den planlage ruta slår jeg følge tilbake til Fagerheim, nå i litt mer riktig luftlinje på vannet enn kvelden før. Det var ikke sjokkerende at det ble startproblemer på dieselbilen til turmakker med det kalde været. det var en ypperlig sjanse til å teste jumpstarter-batteripakka jeg kjøpte nylig, etter å selv ha hatt startproblemer på fjellet i ca. -22 grader bare noen helger tidligere. Å bli sittende fast på fjellet, langt fra folk på grunn av sviktende 12v-batteri i kulda har jeg ikke stort behov for at skal skje ofte. Det ble start på første forsøk med batteripakken koblet på bilens 12v-batteri. Batteripakken er en Lokithor J401X. Det geniale med den er at den har varmeelementer i seg for selv-oppvarming før den skal brukes. Det gjør at batteriet fint også kan være "gjennomfryst", men likevel levere trøkk nok til å hjelpe bilens 12v-batteri. Årets kjøp, samtidig som jeg savner lettstartet bensinbil Videre alene gikk jeg sørover i retning Hein. Det er et område jeg ikke gått noe noe særlig i på ski, og siden jeg har vært mye i områdene for den opprinnelige turplanen kunne jeg like greit velge noe annet nå som jeg ble alene på tur igjen. Sola skinner godt fremdeles, og det er faktisk varmt/vindstille nok til at jeg kan droppe skalljakka, og heller gå med kun vindjakke og dunvest. Ikke at det er varmt. Hele trynet fryser til, men så lenge jeg er i bevegelse er det ikke kaldt på kroppen. Litt før Heinungen finner jeg et relativt ferskt paris-pulk spor fra en enslig skigåer, og etter hvert også en veldig ferskt oppbrutt leir. I skillet mellom Veslekrækkja og Heinungen renner det faktisk vann. Jeg benytter sjansen til å fylle flaska og kan dermed kosefyre bort litt mer bensin med god samvittighet senere. Pulksporet videre sørover går over til dagsferske og jeg følger de like så godt for å spare litt energi, da det går i retningen jeg ville uansett. Etter hvert kommer jeg over en gul skalljakke i samme spor. Det er veldig tydelig at her har personen tatt en kjapp pause, slengt av seg skalljakka på pulken og trasket videre, så har jakka rimelig raskt falt av. Jeg fester jakka på min pulk, og den litt målløse planen min får nå en ny mening: Ta igjen eieren eller finne eierens neste leir. Neste dag skal det nemlig blåse opp litt mer, i tillegg til å fremdeles være temmelig kaldt. Jeg ville i hvert fall ikke vært foruten skalljakke i det været. Siden sporene er dagsferske vurderer jeg det som riktig å ta med jakka, så lenge jeg holder meg til sporet. Hvis eieren finner ut av at jakka er mistet vil den sannsynligvis snu og treffe på meg, eller satse på å klare seg med annen jakke og gå videre uten å lete. Jeg følger sporet videre innom Øvre Hein, opp Tverrhogglægret og nesten ut på Halnefjorden. Øyeblikket sola forsvinner blir det utilstrekkelig med bare vindjakka, og skalljakka på må i tillegg. Jeg benytter sjansen til å vrenge vindjakka og dunvesten og riste de løs for is. Etter hvert vender paris-pulksporene videre nordover på Halnefjorden, Riksvei 7 og Halne. Ikke retningen jeg hadde lyst til å gå riktig enda. Ny vurdering: Jeg er fornøyd med distansen for dagen og slår leir langs sporet. Hvis eieren av jakka skulle snu i sporet sitt vil den møte på teltet mitt, hvor jeg festet jakka i ene bardunen, så det er tydelig at jeg har den. Hvis ingen dukker opp tar jeg med jakka videre vekk fra sporet neste dag. Med retningen til sporene pekende mot Halne har jakke-eieren sannsynligvis ment å avslutte turen sin på eller i nærheten av Halne. Det er stor sjanse for at jakken hadde forsvunnet helt med vinden som kom den natten om jeg ikke tok den med uansett. Jeg unner meg å kosefyre i teltet, og rutinen for denne turen ble fort å fyre opp i innerteltet så snart teltet er rigget. Under den fyringen gjelder det å skifte klær og børste av rim fra skallklærne i forteltet frem til jeg er nede i posen for en powernap. Senere på kvelden er det ny fyringsøkt med middag og lunk i teltet. Denne kvelden var vannet i flasken fryst så godt til at jeg måtte holde flasken i snøsmeltekjelen en stund under smeltingen før jeg fikk gjort den klar for bruk igjen. En ny rutine jeg innførte i løpet av denne turen var å sørge for at Nalgene-flaska er drukket helt tom før eller rett etter at leir er satt opp. Helst såpass at det omtrent ikke er noe is overhodet i den. Flasken blir dermed ikke brukt igjen før leggetid da den blir fylt med kokende vann for å brukes som varmeflaske. Om det er is i flasken på det tidspunktet kjøler det ned vannet, og da gir den ikke like god varme i posen igjennom hele natta. Da slipper jeg å "forvarme"/tine flaska med varmt vann. Neste dag (fredag) vender jeg sørover, med et mål om å komme meg til området ovenfor Rauhelleren. Derfra blir det en fin runde mot Heinseter før tilbakeferd mot bilen på Fagerheim på søndag. Jeg kommer meg til enden av Halnefjorden, Kvamsbu og har hatt en guffen motvind hele veien som biter i ansiktet. Det kalde føret medfører ikke akkurat god glid, og det føles i det hele ganske tungt å slepe pulk denne dagen. Jeg nedjusterer ambisjonene, for å ikke måtte gå veldig langt tilbake de neste dagene. Jeg går istedenfor opp mot Halnekongen, tar en kjapp lunsj av den nye lunsjporsjonen for vintertur jeg prøver ut før det bærer ned til Sleiposlægret ved Øvre Hein. Der blir det en relativt tidlig leir etter bare 12 km. Lunsjporsjon ala Macadamianøtter, tørket frukt og spekepølse. 637 kcal på 109g!: Før leirslagning har temperaturene økt noe og det begynt å blåse opp en del i vestlig retning. Jeg har hatt en liten idé om å prøve ut en "føyketrekant" (nytt ord) foran teltet for å få mindre snøføyke på teltet ved å lede det ut til sidene og over teltet. Jeg prøvde å bygge noe sånt, men det var ikke veldig mye snø å ta av der jeg slo leir, og jeg bommet litt på plasseringen. Denne gjorde nok bare føykingen på ventilasjonsluka verre enn om jeg ikke hadde bygget den. Sparer et reelt forsøk til senere. Selv om det er veldig surt og kaldt ute er det nå mye mer levelige temperaturer i teltet, i ly fra vinden. Yr melder bare -16. Vinden har roet seg noe lørdag morgenen, og planen for dagen er uklar fra start. Jeg vipper ca. 100 ganger mellom å dra hjem én dag tidligere, eller å gå relativt kort for å telte ikke altfor langt fra Fagerheim for en kort sjarmøretappe til bilen på søndagen. Jeg går uansett i retning nord, men istedenfor å følge vannene samme vei stykket mot Fagerheim går jeg heller opp mot Krækkjanuten. Litt før jeg kommer meg opp dit lander jeg på at jeg går helt til bilen og reiser hjem én dag før planen. Vanligvis gjennomfører jeg alltid, men her kjente jeg meg litt mett og fornøyd med turen. Det skulle jo være en tur med flere, og jeg endte igjen opp alene på tur. Den type tur gjør jeg nok av fra før, så da kunne jeg heller ta en rolig søndag hjemme. Jeg var heldig med at den vestlige vinden gjorde det lett å gå opp til Krækkjanuten med hardt føre, og heldigvis ikke så hardt og raskt på lesiden ned igjen. Etter nedfarten ble det kort affære siste stykket til Fagerheim. Støkket flere ryper som koste seg i dokk på Øvre Hein: Fagerheim i sikte: Det ble totalt 42 km på turen fra onsdag kveld til lørdag. Ikke akkurat noe langdistanse. Fra sommerens langtur der vi jevnlig gikk mellom 30-40 km mange dager er det lett å undervurdere vinterføret når det kommer til skitur med pulk. Og er det du som eier jakken jeg fant eller vet hvem den er sin, send meg en melding samtidig som du oppgir hva som lå i lommen(e)! Ruten som ble gått:

Før renseprosjektet startet: I dag ble siste aktivitet gjennomført med installering av nye flammeringer som kom i posten fra Varri. I denne pakken var det med én riflete og én flat ring mer enn jeg hadde i brenneren fra før, men jeg puttet inn hele pakka og testfyrte. Selv om det skyter opp litt gule flammer nå og da, og at den er litt følsom for riktig trykk, synes jeg resultatet ser veldig bra ut:

Takk @rhammervik! Det høres konklusivt ut som at man kanskje ikke tjener så mye på å ha en sånn over vanlig to-delt løsning.

Har Aclima sin. Den er grei å bruke også når en skal på do, men jeg er usikker på om jeg opplever den som varmere enn todelt. Har brukt den rett mot kroppen uten noe enn underbuksa under. For min del så er det området rundt hoftene som virker kaldere enn med todelt. Kan ha noe med at det ved bruk av todelt så er området dekket av dobbelt lag, både av trøya og longsen. Bruker Woolpower så både longs og trøye er lange og overlapper bra. Mulig dette kan endres om det brukes en lang tskjorte under heldressen. Hetta er fin når den brukes, men skulle hvert uten den når den ikke er i bruk. Glidelåsene oppleves som den minst solide delen. De er nok ykk, men er fintannet og smal utgave. Glidelåsen foren er toveis så en kan lufte understellet uten å åpne hele. Jeg går for det meste i samme ulla hele turen, og tørker på kroppen. Ser for meg at en heldress blir litt mer heft å skifte enn en todelt.

Etter den tragiske ulykken på Aksdalsvatnet på Haugalandet sist helg, så skriver jeg om appen til NVE, Varsom.no, på bloggen i dag. Der ble nemlig isen varslet trygg! Illustrasjonsbilde

Jeg har erfaring med heldress, men ikke av netting. Til min kropp (type lang og tynn) var det vanskelig å finne riktig størrelse, da jeg er xl i rygglengde og m i midjemål. Da må du velge om du skal ha flagrende gevanter eller permanent truserøsk, og ingen av delene passer for meg 🤣 Men hvis du sklir rett inn i en standardstørrelse, er det neppe et problem. Hette liker jeg ikke, jeg vil heller ha en separat finlandshette eller lue. Fastmontert hette er i veien når du ikke trenger den. Men begge deler er jo smak og behag. Det jeg syns er helt håpløst, kan jo være helt perfekt for deg.

Hej norske venner! Under planlægningen af Norge på langs i vinters, blev jeg enormt frustreret over hvor lang tid vi brugte på - efter at have lagt ruten - at lave turkort til print. Kartmannen lader dig kun lave én side ad gangen, og man skal være opmærksom for at få det rigtige overlap. Norgeskart laver flere sider med det samme, men ofte er det kun halvdelen der er nødvendige. Derfor har jeg lavet https://skispormodnord.dk/kort/ Der er to primære funktioner: 1. Automatisk generering af turkart ved upload af GPX fil. Her uploader du en GPX fil med en planlagt rute, og programmet laver automatisk et udkast til en fler-siders PDF optimeret til at passe til ruten. 2. Manual generering af fler-siders turkart. Har du ikke en GPX fil, kan du også nemt selv tilføje så mange sider du har brug for, og flytte dem rundt så du får det overlap og den dækning du ønsker. Du kan nemt flytte rundt på siderne ved at trække i dem for at få den helt rigtige placering - både i automatisk og manuelt layout. Ligesom hos Kartmannen kan du tilføje kortlag for at se skiruter, fodturer, svag is, og brathed. Lige nu fungerer den klart bedst fra en computer - jeg arbejder på at gøre den mere mobil/tablet-venlig. Der er flere features på vej: - Tilføjelse af Sverige og Finland - Mulighed for at tegne GPX direkte på hjemmesiden og automatisk lave sider efterfølgende Jeg håber den kan hjælpe med at gøre turplanlægningen lidt enklere! Giv meget gerne feedback her på tråden hvis der er problemer, ønsker til nye features, kortlag, eller andet! :)

Jeg kan forsøge at sætte det på som et kortlag. Skal dog lige undersøge hvor meget det fylder - forestiller mig at det kræver større netværkskald der måske kunne give problemer. Men jeg undersøger det i hvert fald Tak! Jeg kigger på det. Yes, god ide! Det kommer i næste version. Ift. copyright/tilladelse er alle de korttjenester som programmet trækker på CC-BY 4.0 (eller tilsvarende), og der bliver linket til dem fra nettsiden. Dvs. at de som udgangspunkt er åbne og må bruges til hvad som helst (så længe der gives attribution - hvilket nettsiden gør). Jeg har ikke skrevet en decideret licens til ruter/kort generet med programmet, men tænker at det samme gælder: folk må bruge og vise kortene som de vil, men god stil at give et link til nettsiden så andre også kan få glæde af det

Jeg er gjerrigknark og kjøper dyre ting bare når jeg må, og helst brukt eller på salg. I 2013 flytta jeg til fjells og oppdaget at jeg hadde lyst til å være like mye på vidda som hjemme, og at det krever annet utstyr enn å gå tre helgeturer i året i Oslomarka. Så det året investerte jeg i en del utstyr som jeg fortsatt bruker. Blant annet en 75l. ryggsekk fra Lowe Alpine som jeg tror ikke er å få kjøpt lenger. Den veier 4 kg alene, men er helt magisk å gå med hvis man skal drasse hele livet sitt tvers over Hardangervidda mange dager i strekk. Bærekomfort er mye viktigere enn egenvekt etter min erfaring. Men de små og enkle sekkene vi bruker fra hytte til hytte, på korte helgeturer i skogen osv, er valgt etter kriteriet "den som var på salg i riktig størrelse". For til den typen bruk, med oppakning på under 10 kg og varighet på maks en uke, er det veldig mye som er bra nok. Vi har to stk Lundhags Fulu Core (en 35 og en 45) kjøpt for 900 kr stykket på XXL som vi bruker til de turene nå. Det er definitivt ikke Rolls Royce på noen som helst måte, men det er alt vi trenger. Men jeg ville ikke stappa mer enn 15 kilo i noen av dem.

Dette ser nyttig ut, og jeg tror mang en arbeidsgiveres printere kan puste lettet ut når de nå kun trenger å printe en brøkdel av kartsidene

Ville det være mulig å på en eller annen måte «låse» utsnittet slik at man kan bevege seg inni den? Slik det er nå, må man zoome ut og hente den delen av kartet som er utenfor utsnittet for å bevege seg rundt i kartet, ellers flyttes selve utsnittet. Et annet spørsmål: Hvis et forummedlem ønsker å vise sin egen rute/gpx-spor med dette bakgrunnskartet på forumet, hvordan står det til med copyright/tillatelser? Denne tråden fortjener statusen «sticky».

Tyrifjorden holder på å islegge seg, så var en tur på skøyter, såvidt oppe med drona for å få oversikten. Alt behørige dokumentet til Varsom. Kanskje/kanskje ikke er det bra nok is til å få til litt opplæring i helga? Merkelig isfenomen, et hugg med isstaven og du får ei slik isrose.

Flott turrapport fra noe som ser ut til å ha vært en fin tur. Jeg digger å gå på ski når det er skikkelig kaldt. Da føler jeg at jeg endelig for valuta for alle de kronene jeg har lagt i utstyr pluss at man ofte er mutters alene. Hvordan fungerte liggeunderlagene i -30? Jeg må si jeg var overrasket over at du var kald i de to posene dine. Min -11C comfort, WM Kodiak, med halite overbag pro holdt meg god og nesten for varm i samme temperatur. Det var utenfor hytteveggen så jeg hadde ikke slitt meg ut og blitt kald før jeg la meg i posen så ikke helt sammenlignbart. Mulig jeg «sover varmt» også, for jeg trodde posen min hadde -18C comfort før jeg fant tabellen som produsenten har gjemt på nettsiden sin.

Jeg har hatt Guide Expedition i fem år ca. Veldig godt fornøyd med dem. Ingenting som har med gummiskoen nederst å gjøre utvider seg, så lurt å ha god nok plass over vrista. Jeg opplever de som de varmeste skistøvlene jeg har. Har også Alpina Alaska og Crispi Stetind. Mye av varmen skyldes kanskje romslig tåboks. For meg virker det som at en støvel kan ha så mye fôr den vil, men sitter den trangt rundt foten blir den kald uansett. Det er også funksjonelle støvler mtp. overvann på is eller fuktig vårsnø, da de er helt vanntette nederst, nesten helt vanntette øverst med litt smøring, og i alle tilfeller tørker de raskt. De er også de teknisk beste skiskoene jeg har mtp. stivhet/støtte, da med BC vel og merke. Snørekjører alltid med sterke trekkhunder og da kommer det godt med. Om bruksområdet primært var overnattingsturer i fjellet og/eller kjøring med hunder hadde jeg valgt Expedition.

Dette er et godt poeng, og siden du nevner Bergans Helium -så har jeg førsteutgaven. Den er helt topp så lenge man ikke bærer for tungt. Dagens modell er versjon nummer 5? Derfor vil mine erfaringer med min Helium-sekk være ganske ubrukelige til å vurdere kjøp av dagens versjon 5.

Det handler like mye om hvilken designfilosofi produsentene har. Feks Fjellreven, Norrønna og Bergans, kraftige kralitetssekker med gode lommer, noen av dem har til og med ramme. Ofte laget for tunge laster som feks viltkjøtt fra jakt som skal bæres ned. Ofte tipp topp til svært tunge laster som feks 10-14 dager lange turer. Mens Osprey fokuserer mye mer på bærekomfort, smarte løsninger og lufting i ryggen, men tar ikke utgangspunkt i like tunge laster og jaktfokusert bruk. Veldig mye av dette handler også om hvilken sekk som passer din rygg, jeg har bestilt sekker på nett som jeg konkluderte med at var av FANTASTISK kvalitet med svært gode løsninger. Men de kjentes ikke riktig ut på min rygg med 10 kilo last, så jeg sendte dem direkte tilbake samme dagen jeg fikk dem. Det er slikt man egentlig ikke kan vite før man får sekken i posten og får testet. Og skal du ha frontåpning (tyngre) eller kun åpning på toppen? Smarte løsninger legger til vekt, pris og kompleksitet. Og nå snakker jeg spesifikt om toppmerkene, hvor kvaliteten i seg selv er veldig god for alle merker.

Nei, med mindre du blir jaga opp til Finnmark for å bære et par bilbatterier i ryggsekken. Egen erfart opplevelse av litt for enkel sekk 😛 To bilbatterier i en Bergans Telemark 80L, er det verste jeg har båret noen gang. Da jeg kom hjem fra feltoppdraget, og tilbake i sportsbutikken jeg jobba, tok det ikke mange minuttene før jeg ringte til Norrøna og bestilte meg en Recon Pack til neste feltoppdrag 😅

Den gjør nok helt sikkert jobben på mange mange turer Og du har nok helt sikkert rett i at du ikke kommer til å slite den ut på lenge (eller kanskje aldri..). Den største forskjellen, etter egne erfaringer, er bærekomforten. Særlig når det kommer oppi litt vekt, og når det skal bæres over flere dager.

På dagens tur var jeg turleder for DNT Ringerike. Det ble en kombinert fottur med mye iskunnskap på Steinsfjorden. DNT har overtatt ei hytte på øya Tvehjulingen. Hytta krever en del arbeid før den kan tas i bruk, blant annet må den jekkes opp. En av deltagerne laget referat inkl bilder.

Hvis du kan velge mellom en tur på Hadeland Glassverk og en times skøyting på Randsfjorden – hva velger du da? 😂 Isen er farbar etter NVE sine retningslinjer, med bare noen små snøflekker som ikke påvirker skøytingen. NB: De vanlige råkene har så vidt begynt å vise seg. Isen er utrolig hard, og det lønner seg å starte i sør slik at du får medvind hjem. Finnes til å med partier med «Instagram- kvalitet» 😇

Fikk ei melding kl. 13:38 om at det lå blank is i søndre del av Randsfjorden – dog litt seint. Det er meldt snø i natt. Fikk med meg Lill Hege, og det var greit å være to; −9 grader og vindkast opp mot 11 m/s merkes godt. Utrolig flott is, og snøen hadde ifølge en lokal kar blåst av i løpet av natta. Ble mye trim i motvind opp, og på returen måtte vi delvis ploge. Grip dagen. Eller rettere sagt ettermiddagen før det blir mørkt 🥳

Av ulike årsaker jeg ikke har hatt kontroll på, ble det ikke skitur på meg før i dag. Men jeg hadde med et barn som fikk sin aller første tur på ski. 🤩 Utstyr lånt på BUA. Skisko str 29 gjør noe med hjertet ditt ❤️ Som tilrettelegger hadde jeg ansvar for å få bålet i gang, så det ble med en del utstyr når så mange skulle på tur. Bål, pølser og varm drikke er viktig for at det skal bli en god opplevelse🥳

Fem kilometer sør for Helberg hytta, Hardangervidda sør. Godt med snø...fløffi og fort vekk en meter, tung å trå, så ikke fått blåst seg hard som lenger opp på vidda

Fortsatt vinter med kuldegrader og vind. Det er fortsatt vinter. Siste turen gikk i det vanlige terrenget ut fra Gramstad, og der var det en hel del is i stien. Det var greit å komme fram, men det tok mer tid enn vanlig. Det var likevel greit å få sjekket at jeg fortsatt kan utfordre forholdene og komme meg på tur på tross av «litt» is. Nå er det ikke lenge til Bestyrerinnen og jeg skal på vår – etter hvert – vanlige tur til Gran Canaria. 14 dager i sol og sommer, med tur nesten hver dag. Det skal bli kjekt å igjen kunne gå i bare lite sommerklær. Fra Puerto Rico er det en skikkelig bakke opp til platået inn mot «Norskeplassen» og de andre «plassene» videre i terrenget. Det er fortsatt bakker, men mesteparten av turene går i nok så flatt terreng, og enten på grusvei eller god sti. Det er mer snakk om utholdenhet enn kondisjon på turen der nede. De blir ofte på 15 kilometer eller mer. Her hjemme er det en lang tur. Det kunne – på mange måter – passe bra med en sjekk av formen for slike lange litt flate turer før vi reiser. Da passer det fint med en tur i sjøkanten, og gjerne på sandstrand. Slike forhold har jeg jo bare 5 minutter fra kjøkkendøra. Planen var å gå strekket fra Hellestø til Sandsenden som er det sørligste punktet på Borestranden og tilbake. På vei nedover mot Hellestø, fant jeg ut at det egentlig er det samme hvor jeg starter, så lenge jeg likevel skal gå i samme spor begge veier. Det ville være likegreit å ta til Bore og så gå sørover før jeg snudde og gikk nordover mot Hellestø. Det ville spare meg for omtrent ti minutters kjøring... På parkeringsplassen ved Borestranden var det kaldt. Det blåste ikke mye, men med en temperatur på 4-5 kuldegrader, ble det fort hvite fingre. Det gikk fort det første stykket sørover til Sandsenden. Nå kom vinden fra sørøst, slik at jeg hadde den fra siden på omtrent hele turen. Heldigvis er det sanddyner som dekker for nettopp østavind. Det ble til og med litt varmt i sola, der vinden ikke fikk tak. Likevel ble det en kald opplevelse stor sett. Nå er det heldigvis ikke vanskelig å kle kulden ute, og jeg blir jo svett uansett temperatur. Sola står alt merkbart høyere på himmelen enn rundt årsskiftet. Det er likevel mye «solnedgang». Jeg har funnet ut at telefonen takler slike bilder mye bedre enn fotografiapparatet. Det gjør om mulig en liten forskjell. Nå har jeg gått denne turen et par ganger den siste tiden. Det er jo egentlig litt kjedelig å se strand og sjø. Det er jo likevel noen ting som gjør at jeg synes det er flott å gå her. Feistein fyr, gjør seg selvsagt alltid på bildene. Helt nede ved Hellestø (selve støet) var det brent ned et område med nyperoser. Disse er uønsket, og ble antakelig plantet for å beskytte sanddynene. Nå er også marehalmen importert for å beskytte sanddynene, men den er ikke svartelistet. Det hadde egentlig gått greit på turen. Det siste stykket på vei tilbake til bilen, kunne jeg kjenne at det – tross alt – hadde vært en ganske lang tur. Jeg vurderte å ta en ekstra tur til Fuglingene, men tilbake ved parkeringsplassen, virket det ikke helt greit. Nå er appen på telefonen grei å ha. Den kunne fortelle meg at jeg hadde brukt omtrent tre timer på 15- 16 kilometer. Det er omtrent 5 kilometer i timen, men da nesten uten bakker. Farten er noe over 11 minutter på kilometeren. Noe som ikke er spesielt imponerende, når marsjmerke kravet er 9 minutter på kilometeren – med en sekk på 12 kilo pluss våpen.

Det ble en liten tur opp fra Ustaoset mot Tvergastein og tilbake. Sol, kjølig og litt vind. Lite snø i terrenget. Jeg håper det kommer mer snø fremover...