Gå til innhold
Frilufta

Middag

Det er 865 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Anbefalte innlegg

Det er 865 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Lignende innhold

    • Av Frilufta
      2,5 time på isen på jakt etter stor abbor idag. Ikke veldig store forventninger, som vanlig, men jaggu var det ikke en liten tass som heiv seg på.
      Veide 5hg og fikk friheten tilbake. Håper å treffe den igjen om noen år... 

    • Av Isak Knutsen
      Har vært en tur i Mykland og testet den midlertidige løsningen med EL-motor og Ally kano, fisk ble det også!
      Værmeldingen så dårlig ut, spørsmålet var om jeg skulle være hjemme eller dra på tur i uvær, svaret var enkelt, det ble tur.

      Planen for denne turen var å teste noe jeg lenge har hatt lyst til å prøve, nemlig å motorisere Ally kanoen. Da jeg ikke hadde noe feste til kanoen, lagde jeg og faren min et selv på kort tid. Vi skal forbedre dette, men om en bestemmer seg 10 minutter før en skal gå er dette en foreløpig løsning: To 2 tommers planker ble skrudd sammen, og det nederste sporet ble frest et spor i som passet med den tverrgående aluminiumsrammen som er i kanoen (se bilde). Den ene siden stakk noe ut som feste og myke biter av liggeunderlag beskyttet kanoen fra trykket. Vi festete 3 tvinger og en jekkestropp over og vips, så satt motorfestet «som heia»!

      Jeg dro opp til Mykland og inn i Saurdalsvassdraget, dette fordi plassen har lange sammenhengene vannområder, noe som gjør det enkelt å få testet om det fungerer med EL-motor på Ally kanoen.
      Målet var å komme så langt inn som til Flekevatn (Har vært her før på vinteren), det er ørret og abbor over kiloen her. Etter at 9 effektive kilometer var tilbakelagt var resultatet på fiskefronten en ørret og to fine abbor.

      Det blinket rundt meg som om noen der oppe tok bilder av meg med en kraftig blits. Torden var det også rundt meg på alle kanter, det var bare et tidsspørsmål før jeg ble kliss blaut. Jeg rakk å komme få på meg regntøyet og spise før det verste regnet startet.

      Jeg bestemte meg for å gå opp til Flekevatn til fots med fiskestanga, og droppe kanoen. Det ble kun ett kast før jeg snudde (vrient å kaste fra land der jeg var). Regnet pisket mot ansiktet, det lynte og tordnet og det tok ikke lang tid før jeg blaut tvers igjennom gore-tex tøyet.

      Hjemturen gikk fortere, da EL-motoren ble skrudd noen hakk opp. Jeg tok stadig hendene mine nedi vannet for å få varmen i de, vannet kjentes varmere enn luften. På hjemturen beit det på sju abbor og fire ørret, de var ikke store.

      En ting er sikkert, El-motor på Ally kano fungerer supert! Helst bør man kunne kjøre bil til der hvor man skal sette ut kanoen, batteriet til motoren veier litt! Nå skal vi lage en litt nettere og proffere løsning.
      Skjult lenke - logg inn for å se den
    • Av alexstra
      Med kano gjennom Østmarka

      Et semester med bacheloroppgave. Det har ikke blitt tid til lengre turer, følelsen av at jeg burde skrive å jobbe med bacheloroppgaven har hengt over meg. Fire eksemplarer printes ut på Pilestredet 32 og leveres fornøyelig på eksamenskontoret på høgskolen. “Hvordan bruke friluftsliv som aktivitet i sosialt gruppearbeid”, som det meste av det jeg gjør, tenker, og holder på med, skulle selvfølgelig den også handle om friluftsliv. Nå skal jeg ut på tur. Jeg har fem dager til rådighet og for å skvise det beste ut av disse dagene har valget for tur falt på Østmarka, et ypperlig valg! Min kjære og snille far kjører meg, sekken og kanoen til Losby i Lørenskog. Kanoen settes sammen og far sier farvel. Da står skogene, vannene og noen vakre maidager til min rådighet, jeg føler meg som en millionær (en Ingstad referanse i småskala). Planen er å forsøke å padle gjennom Østmarka helt til Enebakk, jeg har god tid og fiskeutstyret er med for å brukes. Jeg har to eksamener foran meg før jeg er ferdig med skole (for resten av livet, vel, man skal aldri si aldri, men jeg føler meg ganske så sikker), så pensumbøker er pakket med, i optimistisk tro om at jeg skal lese de.

      Sist gang jeg brukte kanoen var da jeg ankom Gøteborg etter en 40 dagers padling fra Femund. Det er omtrentlig to år siden. Jeg cruiser over Mønevann og får øye på en orm som sidelengs sikksakk svømmer mot land.

      Fra Mønevann opp til Geitsjøen er en kort og enkel bæring. Utstyret lasses av og kanoen og utstyr dras/bæres opp. Det er ettermiddag og jeg skal ikke holde på lenge. Jeg passerer Elgås, som er Østmarkas største øy (i følge wikipedia var det fastland før Fløyta ble oppdemt). Planen var å slå opp leir på den, men skogen var full av tett småskog og det virket som om det har vært snauhogst på øya for noen år siden. Jeg finner en fin odde hvor det virket som det var godt med tørrved og fine plasser for fisking.

      Leir etableres og kaffe inntas, mark og dupp tres på og hives uti Geitsjøen. “Nei, jeg har ikke helt funnet roen til bare å daffe ved bålet ut kvelden”. Jeg hopper i kanoen og skyver meg fra land, nå skal det jaktes med sluk. Sakte i skumringa sklir jeg inn i en tarm i Geitsjøen med navnet Trondsløra, stemninga er tidløs og vakker og jeg blir overveldet. Jeg hiver et kast mot myra og det hugger til momentant. Denne hadde krefter gitt! Etter en intens og kort kamp ser jeg gjeddebeistet. Hmmmmmm, jeg tenker… Skal det bli gjedde i et par dager? Etterhvert har jeg den helt inntil kanoen. På denne turen har jeg bare med ris og makaroni til middagsmat. Selv om jeg er mer fysen på abbor eller ørret til middag velger jeg å ta Gjedda ombord. Ei passe fin gjedde jeg anslår på mitt (antageligvis unøyaktige) øyemål til å ligge på halvannen kilo.
       


      I hjertet av Østmarka

      Ny dag, deilig!! Jeg følger Fløyta videre og kommer i enden av Røyrivann, her ligger naturreservatgrensa. Her er det en liten bæring opp til Nordre Krokvann. Jeg får gjort det i to bæringer. Dermed følger det en kort bæring opp til Tappenbergvann, dermed Midtre- og til slutt opp til Søndre Krokvann. Her i hjertet av marka har jeg tenkt å bli et par dager. Leir etableres strategisk mellom S. Krokvann og Høgkolltjerna slik at jeg har spennende fiskemuligheter i alle retninger.
       
      Å reise gjennom Østmarka er ikke for meg bare en opplevelse av naturskog med urskoginnslag, det er også en reise i memorylane. Alle har vi nærmarka der vi hadde våre første oppdagelsesreiser. Min er Østmarka. Her gjorde jeg mine første "ekspedisjoner". Østmarka på tvers, Østmarka på langs, første natt alene på vintern osv. Dette gjør at jeg har et nært forhold til denne marka.
       

      S. Høgkolltjern
       


      Fisken biter dog ikke uansett hvor mye jeg mimrer om tidligere opplevelser. Det var da som søren da, jeg ser så vidt noen vak. Den andre halvpart av gjedda inntas med en god porsjon ris og noe snacksgulerot.

      I løpet av natta skulle det regne, teltet mitt som begynner å bli klar for å pensjonere seg slipper inn vann som samler seg i et par små dammer. Bålet fyres opp og deilig røyklukt trekkes ned i lungene og svir i øya. I dag skal jeg få lest litt pensum bestemmer jeg meg for. Etter en god frokost gir jeg bøkene et forsøk. Gentrifisering og segregasjon i bydel gamle Oslo… ZZZzzzZZZZz… Jeg klarer så vidt å holde øya oppe. Nei, jeg får lese mer senere. Kartet er mer gøy å studere. Jeg gjør en liten utfart med kanoen på S. Krokvann. Prøver å fiske fra land, fra en øy og dorging fra kanoen. Ingenting, ikke et napp en gang. Ved land att med leiren skal jeg gå ut av kanoen. Jeg finner ut at jeg skal hente noe i foran i kanoen og reiser meg opp. På tragikomisk vis skjer følgende tankerekke og hendelse: “man skal ikke stå i kanoen… Pøh, det er sånn man sier til barn”, rett etter jeg har fullført tankerekken snubler jeg og faller uti vannet. På klumsete vis ligger jeg med føttene i kanoen og rompa og hendene uti vannet. Kanoen trekker inn vann og jakke og ullgenser blir vått.
       

      S. Krokvann

      Så kom regnet for alvor, det pøser ned. Jeg legger meg i posen og leser Mikkjel Fønhus. Nei, dette blir for kjedelig, jeg føler jeg ikke har fått slitet nok i dag. En liten sekk hives på ryggen proppa med fiskeutstyr, jeg skal på en utflukt til Auretjern, et lite tjern noen åser nord-øst. Over Høgkollen blir jeg lamslått av naturopplevelsen, de bratte kupperte åsene, den store kronglete sammenhengende urskogen. Nå er jeg kanskje en smule innhabil (pga. min forkjærlighet for denne marka), men jeg har faktisk ikke vandret i skogområder på Østlandet hvor det er så mye sammenhengende ubrutt upåvirket skog. Som regel er det alltid en grusvei, noen hytter, hogstfelt og strømlinjer. I indre deler av naturreservatet er det oppsiktsvekkende fraværende av slike inngrep. Jeg skal ikke påstå at det ikke finns andre slike områder på Østlandet, men det er en sjeldenhet nå til dags og synd er det for villmarkinger. Er du i tvil om potensialet for naturopplevelser i Østmarka, spør Sverre M. Fjellstad.
       

      Urskogstemning, fra S. Krokvann

      Jeg kommer til en myr som ligger klemt imellom to åser. Regnet bøtter ned mens jeg rusler over myra. Der får jeg øye på en svær ulvemøkk. Jeg har ikke med kameraet på denne utflukten pga. regnet så jeg får ikke tatt bilde, men den er stor og hvit og har elg eller rådyrhår i seg. Jeg har sett lignende møkk ved svenskegrensa og jeg er i liten tvil om at det er ulvemøkk. Dette er sykt moro! Jeg er ikke i stand til å avgjøre om den er gammel eller ny men okke som, akkurat her har vargen lusket og det gjør naturopplevelsen sterkere.

      Ved Auretjern er jeg gjennomblaut. Jeg hiver og hiver men får ingen napp. Jeg står lenge, helt til jeg blir så kald at det gjør vondt og litt til. Tilbake ved leiren igjen fyres opp bål og en middag bestående av makaroni, smør, salt og ost som spises i teltet i soveposen. Når regnet etterhvert skal gi seg starter operasjon tørk. Et stort bål fyres og tau henges rundt bålet.
       

      "Operasjon tørk"

      Turens lengste bæring

      Neste dag står forflytning på menyen, samt et par bæringer. Første bæring gjøres fra S. Krokvann til Grinderen. Utstyret bæres først, deretter kanoen. Kanoen dras nesten hele veien (lille putten mellom vanna padles). Grinderen, herlig, et av mine favorittvann, her skal fisket prøves. I sørenden av vannet rigges stanga til og jeg steller meg i vannkanten og hiver. Omsider hugger det på, OIOIOI! En sværing! En rugg av en ørret viser seg med noen plask i overflaten. Så slippern. Helvete svarte faen!! En bølge av ubehagelige følelser skyller seg over meg, #denfølelsen… Jeg ser på stanga mi og oppdager at jeg har på full brems. Dette er fordi jeg hadde glemt å skru av bremsen etter jeg satt fast i bånn noe tidligere, “for en tabbe!”, klandrer jeg meg selv. Noen ivrige kast etterpå biter det på ny, og i land senkes en 123 grams abbor. Snakk om plaster på såret…

      Jau jau, fisk eller ei, nå venter en bæring jeg har gledet meg til. Fra Grinderen og til Børtevanna. Det er ikke lenger enn et par kilometer bæring, men det er gjennom kronglete Østmarkanatur. Utstyret pakkes sammen, med sekken på ryggen og Allysekken på magen. Tegningen fra dagboka gir et nogenlunde bilde av hvordan det så ut.
       

      Bæring mellom Grinderen og Støttumfjorden
       
      Det blir et par nokså strevsomme kilometer, jeg følger en sti, men nedi den trange dalen er bekken oversvømt (og antagelig oppdemt av bever). Årer som stikker opp fra sekken setter seg fast i grener. Omsider når jeg Støttumfjorden i Børtervanna og får tatt en pust i bakken og litt sjokolade. Jeg skifter om og tar på meg bare goretexeklær og går tilbake for å hente kanoen. Nå starter morroa. Fra Grinderen renner først bekken bratt og er umulig (hvertfall unødvendig) å følge med kanoen. Den bæres derfor over hodet. Noen hundre meter lenger ned flater bekken seg ut og blir til en liten minielv. Herfra kan man følge bekken hele veien til Støttumfjorden (når vannstanden er laver f.eks. i august er det sikkert mer vrient), for det meste padling ifra kanoen, og noe dratak ned “stryk” og over trær som ligger felt over bekken.
       

      Sørenden av Grinderen
       

      Bekken som renner fra Grinderen
       

      Part fra minielven mellom Grinderen og Støttumfjorden
       

      Nede ved Støttumfjorden

      Jeg glir lydløst ut i Støttumfjorden i Børtervanna, det er ettermiddag, sol og vindstille. Jeg oser av takknemlighetsfølelser av å få oppleve denne vakre naturen på denne måten. Jeg slår leir ved en odde. Siden jeg ankom Geitsjøen har jeg ikke sett folk. Noen lange steinkast unna ser jeg noen andre kanopadlere cruise over sjøen. Jaja, Børtervanna har plass til flere enn meg. Det både plumper og plasker rundt meg og beveren viser seg. Til middag kokes ris og abbor. Abboren utgjør tre romslige spiseskjeer. Ved skumringstida seg jeg at duppen lever, FISK! Jeg spretter opp og i land senkes en nydelig Børterørret, jeg blir overdrevent glad for denne 300 grams ørretten og jubler av glede. Den kokes og nytes med brødskive og smør. Bang, sier det så fanger jeg en til, bare 3 gram større. Den spares til i morgen. Takknemlig legger jeg meg under den oppslåtte presenninga og kryper inn i posen, i morgen blir det hjemover, selv om jeg skulle ønske jeg hadde fem dager til her i Østmarka.
       

      Leirkos på Børtervanna
       

      Beverarbeid
       

      Uklart, men bever er bever
       

      Endelig satt´n
       

      Ørret nr. 2
       
      Pakkesel gjennom Oslo Sentrum

      Neste dag når jeg enden av Børtervanna. Kanotralla tas fram og jeg begynner vandringen mot Enebakk. Ved holdeplassen ved Enebakk Kirke demonteres kanoen. Jeg pakket alt utstyret sammen i to sekker, kanosekken og berganssekken. Bussturen til Oslo er en grei affære. På Oslo bussterminal hiver jeg kanosekken på ryggen og tar berganssekken på magen, jeg ser latterlig ut der jeg går som et pakkesel fra bussterminalen til Jernbanetorget. Folk stirrer, peker og kommenterer, jeg smiler og ler. Turen ekke ferdig før man er hjemme og har pakka ut…
       
      Ta gjerne en titt innom min youtubekanal hvor jeg legger ut filmer fra forskjellige turer! Skjult lenke - logg inn for å se den

    • Av Frilufta
      De fleste turene på isen de siste årene har jeg jaktet stor abbor istedet for mange abbor. Men som gammel konkurranse fisker har jeg også kjennskap til vann hvor det napper oftere enn ellers. Selv om vi vet at stedene har mye fisk er det ikke alltid at ting klaffer. Vi har vært på denne sjøen uten at fangsten har vært god flere ganger. 
      Desto morsommere når alt klaffer! 
       
      Vi er på plass kl 10. Det er fine forhold, overskyet og lite vind. Isen er fortsatt 60 cm, men den begynner å bli bløt. Våren er i full gang. Etter tre testhull med 10 cm vann under isen finner vi endelig et dypere sted. Jeg får fisk med en gang og blir sittende og dra abbor rundt 100gr. Tankene på drømmefangst kommer, men bror får ikke noe særlig rundt og det er ikke noe godt tegn. Og etter en stund må vi leite videre. Han går utover, mens jeg styrer mot en odde. Jeg ser han får et par fisker, men han blir ikke sittende rolig. Odden gir ingenting så jeg begynner å borre meg utover mot tre skjær. Dybden er ikke særlig spennende så det blir langt mellom hullene. Utenfor det midterste skjæret finner jeg endelig abboren igjen. Og for et hull, her sitter jeg til bøtta i sekken er full, 106 fisk på under to timer. Veldig moro, men samtidig frustrerende for fiskekompisen når det bare er ett hull som leverer. Jeg slenger noen kommentarer, men vet godt at dette kan snu fort..
       
      Vi leiter videre på innsiden av skjærene, men det er for grunt, så vi går tilbake og på andre siden av odden.
      Her setter vi oss ved et spennende skjær og her er det virkelig fisk! Jeg fyller bøtta i ett hull. Fisken blir med helt opp til iskanten og da går det fort. Den største er rundt 4hg, og snittet er helt sinnssykt til abborfiske å være.  Heldigvis er det fisk i å få i flere hull. Rundt kl 14 dør det ut og vi tar litt mat før vi leiter videre. Denne gangen må vi gå et stykke forbi åpent vann for å finne fisken. Dette blir den siste økta. Bror treffer skikkelig og teller opp 170 fisk, tatt i to hull. Han har stimen helt oppe ved iskanten flere ganger. Selv om snittet kanskje er litt lavere er det også en og annen fin fisk å få. Kl 17 gir vi oss på 647 abbor og 1 gjedde. Det føles som vi har fisket i tre timer.. 
       
      Bøtta er full, men han MÅ holde fisken igang.. 

       
      Denne gangen blir det bra med matfisk: 
       
       
      Prisen man betaler for over 300 piggfinnefisk hver

    • Av Frilufta
      Det er dette jeg venter på

       
      At det av og til ender på denne måten er bare gøy.

       
      Men egentlig er det disse jeg jakter på.
       
      Fisket etter stor abbor er tidkrevende. Det lønner seg å dra ut tidlig om morran. 

       
      Fisken på bildet er omtrent 7 hg og endte som mat. Liten tvil om at dette er en fiske spiser.
       
       
      Disse ble igjenutsatt og veide rundt 1,2 kg. Alle ble tatt på balansepilk.
       
       
       
       
      Denne var bifangst under pimpelfiske og veide nesten 1,4kg.

       
      Mange av bildene er gamle, men jeg hadde lyst til å fortelle hva jeg venter på....
       
       
       
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.