Gå til innhold

All aktivitet

Denne strømmen auto-oppdateres

  1. I går
  2. Jeg har hatt det meste av skityper. Om føret er vanskelig, slik det ofte er i fjellet, med skare man slår gjennom eller betongføre, er der veldig vanskelig å kjøre ned på fjellski. Selv erfarne bruker gjerne teknikken med å kjøre på skrått i bakken, stoppe for å snu, og skrått tilbake igjen. Og det er helt ok på fjellski. Sist sesong brukte jeg kun fjellski (Åsnes Nansen) i alpinanlegget, og kjørte med BC-støvler. Bare for å øve meg litt mer. Men i alpinbakken er der jo alltid bra føre, Med randoski kan du få både ski og støvler og binding som blir mye lettere enn en fjellski og tusen ganger bedre å kjøre ned med - spesielt når føret er uoptimalt. Bedre oppover er de også, for fellene biter bedre, og man får skarejern som man kan bruke når det er hardt. Med mohairfeller med kun tuppfeste er de kjapp å ta av/på, og glir også veldig bra. Men fjellski er klart bedre på flatene. Jeg har også hatt Åsnes Falketind (Rabb). Den er for tung og bred til å bli en god fjellski å gå med, og mangler mye kjøreegenskaper i forhold til en god (og mye lettere) randoski. Jeg likte den derfor ikke.
  3. Da har jeg hørt hele podcasten. 🙏 Veldig interessant 👀 Tor hadde ikke ispigger da ulykken skjedde, i følge hans bedre halvdel. 💔 Han skulle lage jule-videoen for 2021. Den fatale Filmen forblir i kameraet og vil aldri bli offentlig. Apetor sa at "det finnes ikke trygg is, bare trygge skøyteløpere". Dette understreker viktigheten av å ha riktig kunnskap og utstyr når man beveger seg på is.
  4. Hadde du sagt Åsnes Sondre og det glade 90-tall da dette var Skien (med stor S) som vi brukte i alt fra fjelltur til alpinanlegg og off-piste så skulle jeg vært med 😀
  5. FOMO 😂😅 Gøy lesning. Vi er alt for tilgjengelige nå om dagen. Enkelte blir jo irritert om man ikke svarer en melding med en gang. 😅
  6. Dere har så rett. Ingen garanti for at man kommer seg opp selv om man har ispigger. Bader hele året, så roen finner jeg, men man blir jo utmattet av å prøve/feile på å komme seg opp. I dag fikk jeg bruk for den nye læringen da jeg og hunden tok en tur over et vann vi kjenner godt. Brukte mye tid på å observere farene i og rundt vannet. God læring. Tok så turen og badet i havet. 🤩😎 Igjen, takker for denne tråden @Memento mori -> og for link til NRK podcasten.
  7. Det er smørefrie ski ja. Men det samme skjer der det er dypere snø. Det er samme resultat om jeg bytter om på skiene. Dette skjer ikke med mine Alpina Alaska, men de har krympet mer enn en skostørrelse. De må tørkes veldig forsiktig, og helst under strekk, hvis de har blitt gjennomblaute.
  8. Forskjellen er at vi nå har spist av kunnskapens tre. Vi har fått kunnskap om hvor farlig alt er. Og på en måte er jo alt farlig. Ingen har overlevd enda. Her om dagen hadde jeg satt meg i bilen for å kjøre til utgangspunktet for min ukentlige "ute til lunsj" tur oppe ved Dalevatn i nabokommunen. Jeg hadde begynt å trille da jeg kom på at jeg hadde glemt telefonen. Og det var nesten at jeg parkerte igjen for å gå inn og hente den. Heldigvis gjorde jeg det ikke, men hele de tretti minuttene kjøreturen varte, tenkte jeg på den #**** telefonen. Nå kan jeg ikke ringe etter hjelp hvis jeg trenger det. Men det er det bare de siste tretti årene jeg har hatt mobiltelefon, og jeg dro på tur før det også uten å kjenne på frykt. Heldigvis sluttet jeg å tenke på den dumme telefonen med en gang jeg var ute av bilen og begynte på stien. Den alle steds nærværende telefonen har ført til at vi tror vi er avhenging av å kunne kontakte andre alltid. Vi er ikke det...
  9. De nyere (Transnordic 66) er myke foran, ettersom de har tupp-rocker som gjør det noe enklere å starte en sving. De eldre (E99), med ett unntak, hadde ikke det, og de kona di sto på ski med for 20 år siden hadde nesten helt sikkert ikke rocker – så hun må være en dyktig skiløper. Jeg har 3 gamle par E99, 2 uten rocker og ett par med (E99 Mountain – de med plast på tuppen). Paret med rocker er definitivt lettere å svinge (med BC-støvler og de stive røde flexene/bumpers). Jeg er sikker på at det er mange på dette forumet som har sine historier om Åsnes Amundsen og Fischer E99, men de er ikke den typen ski jeg ville anbefale til en uerfaren skiløper som føler seg utrygg i nedkjøring.
  10. Akkurat nå ser det ut som det er en sammenslutning av grunneiere som nekter DNT tilgang, før villreinutvalget har konkludert med noe som helst. Utfordringen er at grunneierlagets hensikter og baktanker ikke er fremme i media. Det kan se ut som om det er villreinen som er begrunnelsen, men jeg regner med det er en økonomisk tanke bak det hele. Hvis jeg skal spekulere så kan det være så enkelt som at «dersom vi får bort DNT, så vil ikke villreinutvalget ilegge oss strammere tøyler enn hva vi alt har». Det kan jo også være et ønske om å utnytte området på samme måte som DNT, men med inntekter i egen lomme i stedet for til fellesskapet (jada, DNT er litt rikmannsklubb, men de jobber for alle).
  11. Har du prøvd å bytte fot på skiene? Og er de smørefrie? Jeg har et par smørefrie Rossognol BC100 (80 midtbredde) som jeg bruker på våren når jeg må følge snøen og ikke trerrenget. Kommer jeg på hardt underlag, så er det selvfølgelig 0 feste, men de skjener også sidelengs. Nå går de ikke nedi spor, men om jeg følger mitt eget og det er frosset, så er det omtrent umulig å gå i det fordi det vingler. Det var kanskje hardt under det øverste snølaget der du gikk? Det jeg ser på BC100 er at stålkanten er "trukket litt opp", slik at sålen er lavere enn stålkantene. Da mister skiene kantfeste når det er hardt, fordi det ikke er noen "kant" på sålen. (Er kanskje gjort for å bedre festet) Innlegg i sålen vil kanskje ikke flytte kraft dit du vil, da må eventuelt du prøve en skråskært bit av en nylon skjærefjøl under bindingen.
  12. Dette er det som vi veit. Men det er en podcastserie som NRK har laget. Det kaster et litt annet blikk på hans liv. Det var spesielle isforhold den dagen. Husker dagen Tor Eckhoff (Apetor) gikk bort, var på skøyter selv den dagen. Dette er det vi vet . I mange av disse sakene er det ikke lett å få tak i korrekt informasjon. I tillegg har det vært en form for «skam» å si at en har gått gjennom isen. Så vi antar at det er mørketall. Men fint om folk melder ifra på iskart.no - det er mye nyttig læring i de fleste episodene. I tillegg er det få som legger inn info på iskart. Selv meldinger om åpent vann er nyttig.
  13. Har ikke helt kontroll om Hardangervidda. Er det noen hytter som e stengt, noe område der man endret stier?
  14. Det jeg kjenne er att vi mennesker idag trur vi er udödlige, vi trur vi lever i evinnerlig tid. Vem tenkte på dette i 60-70-80-90 og lange tider for det? Vi gick på tur, og vi kom hjem. Turerer som icke var 1-dagers tur uten mange ganger flere dager ellers uker. Vi trengde ikke på den tia till at vare kontaktbar.. vad er forskild no?
  15. Godt spørsmål. Det enkle svaret må bli JA. Før hadde mann i praksis ingen mulighet til å være "sosial" alene. Fra det øyeblikket det finnes ett reelt alternativ til ensom ensomhet vil det alltid være en fordeling. Det sagt, så trur jeg mange av de som velger å dra alene på tur er mennesker som liker ensomheten og oppsøker den. Dermed er det kanskje ikke de som er mest opptatt av å ha dekning når de drar på tur. Jeg vet også av enkelte som er mye på tur alene, som nesten utelukkende motiveres av muligheten til å skryte på sosiale media. Enkelte av disse trur jeg ikke hadde dratt på tur i det hele tatt om de bare skulle ha gjort det for naturopplevelsen. På en måte litt trist, men samtidig veldig påsitivt. Dette er mennesker som har fått ett rikere liv, og betydelig bedre helse pga. denne merkelige drivkraften som SOME er for enkelte. Så er det alle de som er alene når de er sammen på tur. "Alene" er kanskje å overdrive, men det er ikke sjelden å se turfølger hvor deltakerene er nesten mer opptatt av mobilen sin enn hverandre. Og jeg har selv vært på turer der det sosiale aspektet merkbart endrer karakter når mann kommer utenfor mobildekning. For meg er dette ett større problem enn om mann selv eller andre velger å "jukse" litt og være "sosial" på alenetur.
  16. Jeg var litt rask tidligere. Rando er også et alternativ hvis du har stått på alpint og liker det. Det finnes en del utstyr som har omtrent samme vekt som Åsens Rabb og Alfa Free v2/Crispi Futura Pro. Jeg vet av en som går på EVI Fury og randosko i stedet for fjellski. Skien er visst klargjort for kortfeller også, men jeg har ikke sett hvordan det fungerer. Voile Hyper Endeavor ligner, men har smørefrie såle. Det finnes sikkert også mange alternativer, men jeg har ikke så oversikt over rando. Slikt utstyr blir stødigere i nedkjøringene, men man går på en litt annen måte. Utstyret blir dog enda dyrere hvis man skal kjøpe det nytt. Jeg har selv telemarkutstyr som jeg går toppturer på. Det er Scarpa TX sko og Meidjo bindinger som har samme innfesting som rando for oppover/bortover. Såkalte TTS-bindinger er også fine. I fjor kom det endelig nye Scarpa TX Pro og Comp som er konkurransedyktig med rando på komfort og effektivitet bortover og oppover. Det blir dog omtrent en halvkilo ekstra per bein i forhold til lette støvler på rando, men også stødigere nedover. Jeg hadde ikke selv valgt rando eller telemarksutstyr for turen du snakker om, men det må du avgjøre. Ellers så syns jeg det er stor forskjell på Åsnes Amundsen og Fischer E99. Amundsen er lengdestiv, så den bærer godt men er bortimot umulig å tvinge inn sving, mens E99 er myk foran og bak og svinger bra hvis forholdene er fine og man har ferdighetene. Her er kona på sine (med søsteren min på sine i bakgrunnen) ned fra Dronningkrona i Sunndal for tjue år siden:
  17. Jeg har en ubrukt XGK II i reserve så da regner jeg med at det holder leeeenge. Jeg har hørt at det er vanskelig å simre disse. Jeg fikk den av en kjær venn i California, ivrig primus-bruker bosatt i område med snø om vinteren.
  18. Dunpose! T-Comfort med en margin på 5 grader til laveste temp du har tenkt å bruke posen i, eventuelt en -5/-10 pose til 3 sesonger og en tynn syntetisk overpose når det er skikkelig kaldt. Overpose kan være så mangt, men må være lett og romslig så den ikke komprimerer dunet. Jeg bruker en tynn 10+ apex quilt over min -6 dunpose. Skal du sove under åpen himmel er Carinthia sin Tropen godt egnet til formålet som overpose.
  19. Venstre foten er aller værst. Prøvde innleggsåler av forskjellige varianter. Det gjorde null utslag.
  20. Gaven til en som har ALT Da måtte det bli en unik opplevelse: Iskurs og en tur på Tyrifjorden med Turskøyter🥳 En mer eksklusiv gave var ikke mulig å finne på. Ble et iskurs, pluss at han lånte noe utstyr av konemor og skisko fra meg. Vi var de to eneste på fjorden i dag. Råker finnes. Viktig er også bålpause. 🔥 Han fikk en unik opplevelse, tilpasset hans nivå. 🤩
  21. Ja. 30 liter på en XGK uten annet vedlikehold enn litt rengjøring og dyserens hørtes ikke unormalt ut ift mi erfaring med den brenneren. Jeg hadde en XGK EX før som nok hadde gått noe tilsvarende og det på biltemaparafin med forvarmin vha rødsprit.
  22. Denne tragiske hendelsen er relevant for diskusjonen i denne tråden: https://www.bbc.com/news/articles/c5yv9plyjgpo
  23. Lengde: Ta turens lengde, del på antall tilgjengelige dager (- antall ønskede hviledager/reservedeler). Så kan man justere inn og f.eks starte med litt kortere etapper og øke etter hvert Overnatting: Telt etter ønske. Det er såpass øde strekning om dere ikke skal følge veien at sikkerheten tilsier at man uansett bør være utstyrt for å sove ute om uhell eller vær skulle oppstå. Pulk etter ønske. Fullt mulig å gå med et par parisbrett om man ikke har tilgang til "fullverdig" pulk. Det er fortsatt solid vinter i Finnmark i april. Man har raskere fremdrift på åpne rygger hvor snøen typisk er hardere pakket enn i daler med trær hvor snøen ofte er mye løsere. (Har ikke gått det aktuelle strekket på ski selv, men ferdes mye rundt i Finnmark med ski og pulk og har vært i områdene både på vinteren og høsten).
  24. Jeg liker din uttrykksstil. Hvis du ikke er trygg på å nedkjøre på ski, er det beste rådet jeg kan gi å leie et sett med vanlige alpinski og plaststøvler og øve på nærmeste alpinsenter. Ta noen leksjoner om nødvendig. Randonnée-utstyr er egentlig ikke mye forskjellig fra alpint skiutstyr – bortsett fra at det er lettere og bindingene lar deg stige, så det du lærer på skisenteret kan enkelt overføres til randonnée. Det neste steget fra alpin/randonnée i retning av fjellski ville være den såkalte hybridskien, som den du nevnte (Rabb 68). Andre ski i denne kategorien er Fischer S-Bound 98 og Madshus Epoch (nå kalt Panorama M68), som jeg begge eier. Alle disse hybridmodellene er nærmere alpinski i sine egenskaper enn klassisk fjellski, og er lettere å kontrollere i nedkjøren, gitt passende stive støvler (god sidestøtte). Et steg ned fra disse hybridene er ski som er noe bredere enn klassiske fjellski, som Fischer 109 og Åsnes Nansen. Igjen, jeg har begge disse skiene og har trent med dem på alpinanlegg, samt tatt dem med på fjellturer. De fungerer bra så lenge man har støttende støvler. Klassiske fjellski, som Åsnes Amundsen og Fischer E99 (nå Transnordic 66), er notorisk vanskelige å svinge, men er bedre egnet til å tilbakelegge lange distanser enn randonnée-/hybridski. De er også den klart mest populære kategorien fjellski, og de vil dermed passe bedre i sporene som er laget av andre skiløpere. De vil også fungere (med litt motstand) i den maskinlagde loipe. Som noen allerede har sagt ovenfor, for alle typer ski, enten det er alpint, randonnée eller fjellski, er støvlene langt viktigere enn skiene. På et alpint skisenter kan du slippe unna med støvler som er veldig effektive, men ukomfortable. Etter et par timer kan du gå inn på restauranten og slappe av mens du nyter en pause fra skikjøringen. Det er ikke så bra når du er ute på skitur, så det er viktig å skaffe seg støvler som er et kompromiss mellom effektivitet og komfort. Mange nybegynnere gjør den (forståelige) feilen å velge støvler som føles komfortable i butikken, men som senere viser seg å være mindre effektive når det gjelder kontroll i nedkjøren. På den annen side vil støvler som er for korte/for smale, forårsake gnagsår/blemmer, eller som gjør vondt når du bøyer foten føre til mange problemer på en lang skitur. Jeg synes imidlertid det er meningsløst å råde noen til å kjøpe spesifikt skiutstyr før de har mestret det grunnleggende om skikjøring – noe som bringer meg tilbake til poenget jeg kom med i min første setning. Jeg tror ikke du vil være i fare for å miste statsborgerskapet ditt hvis du går og øver nedkjøring i alpin skisentret, og uansett hvilken retning fjellskikjøringen din tar, vil du dra nytte av det du har lært – du kan til og med oppdage at du liker det!
  25. Jeg går ikke på is med snø med mindre jeg har vært der før og vet hvordan forholdene er. Ispigger er heller ingen garanti og folk har dødd med det også, så vær uansett forsiktig. Det var en turskøyter som gikk gjennom isen på Jonsvatnet i 26. januar og ble liggende en stund før han ble hentet av helikopter. Jeg antar at han hadde ispigger, men vet ikke. Hvis man kommer langt ut på tynn is som knekker når man skal opp igjen så er det begrenset hvor mange forsøk man orker. En jeg har vært på fot-/skiturer med for en del år siden gikk også gjennom på Jonsvatnet i vinter, selv om det ikke var snø på isen. Han kom seg dog greit opp igjen og hadde med utstyr og skift. Apetor tok visstnok også sikkerheten på alvor, selv om jeg syns han så ganske vill ut. Det gikk dessverre galt uten at jeg vet mer om omstendighetene, men det var kanskje tidlig på sesongen med tynn is? Han var stor på Youtube: https://www.youtube.com/apetor
  26. Tak! Havde selv overvejet at tillade flere GPX-filer, så godt at høre der er et behov - det kommer på listen til næste version
  1. Last inn mer aktivitet
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.