Novise ønsker å bli bedre på ski.

[frankdrebin]

Jeg har en målsetning om å reise på en halvlang tur i Tafjordfjella i 2027. Frem til da ønsker jeg å øve på å bli trygg på ski i fjell. 
I min ungdom gikk jeg sporadisk på ski og testet både snøhule og telting på vinteren. Jeg telter fortsatt året rundt og har grei erfaring med selve det å sove i telt på vinteren. Om en ikke på det aller kaldeste, og kanskje ikke over forlengede perioder. Likevel føler jeg meg trygg og kompetent på alt fra ly, til kompass og kart, telt og primusbruk i telt. 

Hvor det skorter mest er på skiferdighetene. Hvilke ski. Hvilke sko. Telemark, Rando, Langrenn? Det er så mange ulike anbefalinger på alt mulig fra  backcountry til rando og noen rare mellomting som er verken eller. Kort sagt; det er mye informasjon og svært sprikende meninger. For en som har akkurat nok langrennskikompetanse til å beholde statsborgerskapet er det vanskelig å vite hva som er rett. 

Ruta jeg ønsker å gå er Pyttbua - Torsbu - Veltdalshytta - Billingen (eller direkte Billingen uten å stikke innom Veltdalshytta, avhengig av hvordan det går) For en slik tur er det etter det jeg kan se aktuelt med både pulk og sekk, avhengig av om det skal teltes eller soves i hytte. 

Jeg testet langrenn tidligere i vinter og synes det skal lite nedkjøringer for at jeg føler meg utrygg. Derfor vil jeg ha noe mer stabilt.
Foreløpig forskning har pekt meg ut til Åsnes Rabb med Rottefella Xplore, Alfa sko. 

Hva tenker mer erfarne skigåere om en novises inntog til fjellet? Hvilket utstyr vil gi behagelige bortoveretapper og kontrollerte nedstigninger?
 

[fjellrypa]

Så spennende prosjekt! Jeg tror at så lenge du vet opp ned på ski og staver, så kommer det til å gå bra. 
De fleste «fjellski» vil duge. Jeg har hatt både ganske smale og ganske brede. De brede flyter bedre på snøen. En eller annen Åsnes-modell vil funke bra. Jeg ville valgt med stålkanter mht grep på hard snø og ev. is. Om du skal ha BC- eller de nyere Explore-bindinger? La støvlene avgjøre! De må være gode på dine føtter. Det er kanskje det viktigste. 
 

Dette er en tur der du skal labbe avgårde. Om du har skimodell x eller y betyr neppe så mye. 
 

Lykke til med planleggingen!

[graham]

Jeg synes du har resonnert godt med tanke på ski og binding. Jeg driver og tviholder på 75mmbinding og har ikke prøvd Rottefella Xplore, men ville valgt sistnevnte fremfor BC. Det du kan vurdere litt er om du vil ha noe som går sånn høvelig oppi et preparert skispor, noe man nok ramler innom på et eller annet tidspunkt. Jeg har Åsnes Nansen og Rabb 68, hvor Nansen går helt greit i sporet, men jeg synes Rabb 68 blir litt for bred til sporet. Og har man smale nok ski så kan bindingen ta borti sporkanten og irritere, kanskje noen med erfaring på Xplore kan si noe om det er et tema med de bindingene? Nansen er forresten en god allroundki til fjellbruk etter min mening. Jeg har 4 par "fjellski", men det er stort sett Nansen med Voile 3-pin Traverse som blir brukt. (3pin traverse går faktisk litt bedre i spor enn normalutgaven siden bindingen kommer litt høyere opp).

Jeg tror forresten jeg ville valgt sekk på den ruten du planlegger, selv om jeg generelt foretrekker pulk. Det kan bli seigt opp fra Pyttbua og dertil spennende på tur ned til Billingen med pulk.

[+Dompappen]

Ingen skam å ta av skia i nedover bakke om du er utrygg. Skal du bli god på ski i voksen alder, krever det mye trening og arbeid, noe de fleste ikke har tid til. Bruk tid å velge gode støvler, deretter ski og binding. Tenker heller at det er viktigere å ta vare på opplevelsene og føle seg trygg på ski, enn å bli teknisk god på ski. Blir du trygg og får en god opplevelse på ski, så kommer ferdighetene også. Dessverre sett alt for mange som har gitt opp på grunn av dårlig opplevelse.

[+sneakyowl]

Tips fra en som startet sin "skikarriere" fra scratch i voksen alder. Det er ikke så lett som de som er vokst opp med ski under beina skal ha det til!

Satt litt på spissen: Jeg ble mye flinkere på fjellski av å ikke gå på fjellski. Sannsynligvis fordi jeg alltid gikk med pulk i begynnelsen med fjellskiene, og den slags labbing byr ikke på mye rom for skiteknikk. De gangene jeg faktisk har følt jeg blir tydelig flinkere på ski (skifølelse, balanse og generell teknikk) er fra å stå i alpinanlegget og gå på langrenn. Gjerne uten staver.

Og enda bedre læring ble det å faktisk dra i alpinanleggets snillere bakker med fjellskiene  Det kan virkelig anbefales.

Jeg startet rett på Xplore da det var helt nytt når jeg først begynte. Har ikke sett noen grunn til å velge noe annet. Åsnes Falketind 62 Xplore er vel en litt mer gåvennlig "semi-kjøreski" enn Rabb 68 som om jeg har skjønt er mer en ren "toppturski".

[+rokkitan]

Jeg har fått til å ta med telemarksteknikken fra plastsko og bredere ski i anlegg til fjellskiene ellers, selv om det stor forskjell. Så jeg vil absolutt anbefale turer i anlegg så du mestrer teknikken der, for da får du mye mer mengdetrening på svinger så du kan mestre de. Både lett eller tungt utstyr fungerer sikker, men ski med en del innsving syns jeg forkorter læringskurven. Hvis det er hard snø så vil sko som Alfa Skaget og Vista, vanlig Crispi Futura XP eller lignende sko til både Xplore, 75 mm og NNN-BC fungere dårlig. 

Fjellskiskolen er nok også verd å se:
https://asnes-academy.com/fjellskiskolen/

Ellers så er det å planlegge nedkjøringene avhengig av terreng og snøforhold. Går det ikke å kjøre telemarksvinger så er kryssing alternativet og da er det å sikte på passende plasser å miste fart, stoppe og vende. Det går også å kombinere svinger med stopp når det trangt. I midten av januar var jeg på en tur i Bymarka hvor det var vekslende finkornet sukkersnø som var fin å kjøre og svinge i, men det ble en del fall når den plutselig gikk over til vindpakket og/eller skare, så da blir det mest skikjøring for å komme seg ned i stedet for artige svinger.

Angående langrenn så er litt stødige kombisko er godt tips som gir mer kontroll og trygghet. Ski med stålkanter er også fint når det er isete og vi bruker Åsnes Mountain Race og Fischer Transnordic 59/E89 med NNN og kombisko til turer som går delvis i og utenfor oppkjørte spor.

Det er ganske liten forskjell på Falketind og Rabb fra det jeg har lest, med Falketind litt mer mot fjellski og Rabb litt mer mot toppturski. Jeg valgte Falketind pga. at den er litt smalere og dermed lettere å kante, samt at X-Skin kommer i 58mm så da har jeg 2 mm til stålkanten på hver side og greit grep selv ved traversering på hardere snø. Jeg valgte også skien litt lengre enn min egen høyde med tanke på mer bortoverturer, men ville ikke hatt den kortere uansett (180 cm ski til meg med 175 cm høyde) pga. taper og rocker i tupp og dertil kortere effektiv kant. Jeg liker de både nedover og oppover, på myk og hard snø, samt også bortover i myk snø. Vi er veldig glade i Falketind og har nå tre par i familien. Det er mange ski å velge i avhengig av hvilke egenskaper du ønsker, og jeg har Ousland i tillegg for bortoverturer på hardere snø.

Vi liker Xplore etter å ha brukt 75mm i mange år, men 75mm tåbinding med vaier vil gi like mye kontroll gitt tilsvarende sko. Fordelene med Xplore er mindre bredde og vekt, mye mindre pakking av snø og knirking, smalere, samt at det er lett å komme inn og ut av bindingen. De fungerer også godt på turskøyter siden de er betydelig smalere enn 75mm, men kan fortsatt bremse litt i spor. Man må vrikke litt på skoen for å få pinnene på plass og være sikker på at de sitter fast før man går. Løse flekser som man kan miste eller glemme er også litt middels, men de fungerer godt ellers. Den harde fleksen vi har er kun egnet til nedkjøringer, så hvis det er kortere oppover- og nedoverbakker bruker jeg den ganske myke standardfleksen. Jeg syns Xplore føles sikrere for framtiden enn 75mm og mer fleksibel enn NNN-BC. Hvis man vil prøve noe og spare en del penger og miljøet, så er brukt også fint og da er ikke Xplore like utbredt.

Endret i går, 10:41 av rokkitan

[Swiss John]

14 hours ago, frankdrebin said:

For en som har akkurat nok langrennskikompetanse til å beholde statsborgerskapet.........

Jeg liker din uttrykksstil.

Hvis du ikke er trygg på å nedkjøre på ski, er det beste rådet jeg kan gi å leie et sett med vanlige alpinski og plaststøvler og øve på nærmeste alpinsenter. Ta noen leksjoner om nødvendig. Randonnée-utstyr er egentlig ikke mye forskjellig fra alpint skiutstyr – bortsett fra at det er lettere og bindingene lar deg stige, så det du lærer på skisenteret kan enkelt overføres til randonnée.

Det neste steget fra alpin/randonnée i retning av fjellski ville være den såkalte hybridskien, som den du nevnte (Rabb 68). Andre ski i denne kategorien er Fischer S-Bound 98 og Madshus Epoch (nå kalt Panorama M68), som jeg begge eier. Alle disse hybridmodellene er nærmere alpinski i sine egenskaper enn klassisk fjellski, og er lettere å kontrollere i nedkjøren, gitt passende stive støvler (god sidestøtte).

Et steg ned fra disse hybridene er ski som er noe bredere enn klassiske fjellski, som Fischer 109 og Åsnes Nansen. Igjen, jeg har begge disse skiene og har trent med dem på alpinanlegg, samt tatt dem med på fjellturer. De fungerer bra så lenge man har støttende støvler.

Klassiske fjellski, som Åsnes Amundsen og Fischer E99 (nå Transnordic 66), er notorisk vanskelige å svinge, men er bedre egnet til å tilbakelegge lange distanser enn randonnée-/hybridski. De er også den klart mest populære kategorien fjellski, og de vil dermed passe bedre i sporene som er laget av andre skiløpere. De vil også fungere (med litt motstand) i den maskinlagde loipe.

Som noen allerede har sagt ovenfor, for alle typer ski, enten det er alpint, randonnée eller fjellski, er støvlene langt viktigere enn skiene. På et alpint skisenter kan du slippe unna med støvler som er veldig effektive, men ukomfortable. Etter et par timer kan du gå inn på restauranten og slappe av mens du nyter en pause fra skikjøringen. Det er ikke så bra når du er ute på skitur, så det er viktig å skaffe seg støvler som er et kompromiss mellom effektivitet og komfort. Mange nybegynnere gjør den (forståelige) feilen å velge støvler som føles komfortable i butikken, men som senere viser seg å være mindre effektive når det gjelder kontroll i nedkjøren. På den annen side vil støvler som er for korte/for smale, forårsake gnagsår/blemmer, eller som gjør vondt når du bøyer foten føre til mange problemer på en lang skitur.

Jeg synes imidlertid det er meningsløst å råde noen til å kjøpe spesifikt skiutstyr før de har mestret det grunnleggende om skikjøring – noe som bringer meg tilbake til poenget jeg kom med i min første setning. Jeg tror ikke du vil være i fare for å miste statsborgerskapet ditt hvis du går og øver nedkjøring i alpin skisentret, og uansett hvilken retning fjellskikjøringen din tar, vil du dra nytte av det du har lært – du kan til og med oppdage at du liker det!

Endret i går, 12:46 av Swiss John

[+rokkitan]

Jeg var litt rask tidligere. Rando er også et alternativ hvis du har stått på alpint og liker det. Det finnes en del utstyr som har omtrent samme vekt som Åsens Rabb og Alfa Free v2/Crispi Futura Pro. Jeg vet av en som går på EVI Fury og randosko i stedet for fjellski. Skien er visst klargjort for kortfeller også, men jeg har ikke sett hvordan det fungerer. Voile Hyper Endeavor ligner, men har smørefrie såle. Det finnes sikkert også mange alternativer, men jeg har ikke så oversikt over rando. Slikt utstyr blir stødigere i nedkjøringene, men man går på en litt annen måte. Utstyret blir dog enda dyrere hvis man skal kjøpe det nytt.

Jeg har selv telemarkutstyr som jeg går toppturer på. Det er Scarpa TX sko og Meidjo bindinger som har samme innfesting som rando for oppover/bortover. Såkalte TTS-bindinger er også fine. I fjor kom det endelig nye Scarpa TX Pro og Comp som er konkurransedyktig med rando på komfort og effektivitet bortover og oppover. Det blir dog omtrent en halvkilo ekstra per bein i forhold til lette støvler på rando, men også stødigere nedover.

Jeg hadde ikke selv valgt rando eller telemarksutstyr for turen du snakker om, men det må du avgjøre.

Ellers så syns jeg det er stor forskjell på Åsnes Amundsen og Fischer E99. Amundsen er lengdestiv, så den bærer godt men er bortimot umulig å tvinge inn sving, mens E99 er myk foran og bak og svinger bra hvis forholdene er fine og man har ferdighetene. Her er kona på sine (med søsteren min på sine i bakgrunnen) ned fra Dronningkrona i Sunndal for tjue år siden:

Endret i går, 16:25 av rokkitan

[Swiss John]

1 hour ago, rokkitan said:

E99 er myk foran og bak og svinger bra hvis forholdene er fine og man har ferdighetene. Her er kona på sine........

De nyere (Transnordic 66) er myke foran, ettersom de har tupp-rocker som gjør det noe enklere å starte en sving. De eldre (E99), med ett unntak, hadde ikke det, og de kona di sto på ski med for 20 år siden hadde nesten helt sikkert ikke rocker – så hun må være en dyktig skiløper.

Jeg har 3 gamle par E99, 2 uten rocker og ett par med (E99 Mountain – de med plast på tuppen). Paret med rocker er definitivt lettere å svinge (med BC-støvler og de stive røde flexene/bumpers).

Jeg er sikker på at det er mange på dette forumet som har sine historier om Åsnes Amundsen og Fischer E99, men de er ikke den typen ski jeg ville anbefale til en uerfaren skiløper som føler seg utrygg i nedkjøring.

[+ost]

Swiss John skrev (3 timer siden):

Åsnes Amundsen

Hadde du sagt Åsnes Sondre og det glade 90-tall da dette var Skien (med stor S) som vi brukte i alt fra fjelltur til alpinanlegg og off-piste så skulle jeg vært med 😀

[+Marius Engelsen]

Jeg har hatt det meste av skityper.

Om føret er vanskelig, slik det ofte er i fjellet, med skare man slår gjennom eller betongføre, er der veldig vanskelig å kjøre ned på fjellski. Selv erfarne bruker gjerne teknikken med å kjøre på skrått i bakken, stoppe for å snu, og skrått tilbake igjen. Og det er helt ok på fjellski.

Sist sesong brukte jeg kun fjellski (Åsnes Nansen) i alpinanlegget, og kjørte med BC-støvler. Bare for å øve meg litt mer. Men i alpinbakken er der jo alltid bra føre, 

Med randoski kan du få både ski og støvler og binding som blir mye lettere enn en fjellski og tusen ganger bedre å kjøre ned med - spesielt når føret er uoptimalt. Bedre oppover er de også, for fellene biter bedre, og man får skarejern som man kan bruke når det er hardt. Med mohairfeller med kun tuppfeste er de kjapp å ta av/på, og glir også veldig bra. Men fjellski er klart bedre på flatene.

Jeg har også hatt Åsnes Falketind (Rabb). Den er for tung og bred til å bli en god fjellski å gå med, og mangler mye kjøreegenskaper i forhold til en god (og mye lettere) randoski. Jeg likte den derfor ikke.

[fjellrypa]

Et innspill til, mht ryggsekk eller pulk. Hvis du skal reise kollektivt er alt enklere med ryggsekk.

[frankdrebin]

Tusen takk for mye gode innspill. Jeg har kommet frem til at mengdetrening selv i spor er bra, så jeg skal ta dagens tur med hund i spor med mine NNN smørefrie ski og ryggsekk i den lokale trimløypa. Det ser litt "polfarer i påskeløypa" ut men det får så være. Øving gjør mester. 

Etter tilbakemeldingene er det noen ting som har krystallisert seg ut. Xplore med bredere ski høres best ut til nedover, men ermindre godt i områder hvor det er kjørt opp spor. 
Jeg mistenker at det blir mindre spor, så Xplore med RABB 68 høres ut som et godt valg for fjellskiturer. 

 

fjellrypa skrev (23 minutter siden):

Et innspill til, mht ryggsekk eller pulk. Hvis du skal reise kollektivt er alt enklere med ryggsekk.

Dette blir trolig tog fra Åndalsnes til Bjorli og ski til Pyttbua, så det er veldig gyldig poeng. min hyppig brukte Klattermusen Tor 100L er klar for utfordringen. 

[Håkan S]

Kanske konstigt att ett råd kan komma från Sv men om man ska bli bättre på att åka med fjällskidor bör man börja bli bra på att åka med enklare skidor för preparerade spår dragna med spårmaskin och börja åka diagonalåkning utan stavar.

Om du sedan åker när det tinat och spåren är dragna igen och fryser på med is och skare i spåren så får du på sikt en så bra balans och manöverkänsla för skidor som du sedan har stor nytta av på fjället med fjällskidor.(Vissa eljusbanor med branta backar blir som "bobbanor"vid mkt hårda banor och du tvingas ha skidorna kvar i spåret och styra även med tyngd överföring i svängarna för att ej flyga ur spåren)

Jag var en vecka i Tyinholmen  med tävlingsskidor mot bättre vetande det gick ju inte helt problemfritt,jag så ju bara några cm av topparna på spetsarna på hela veckan under åkningen.

Resultatet efter några dagar blev inflammation i vaderna som behandlades effektivt av ett idag förbjudet preparat (bufasolodin) som delvis förstörde bindvävnad.

Jag har ett par gamla Åsnes Sondre med Kabe stövelbindning till Haglöfs alaska och låga fästen för kabel på sidorna av skidorna för nedfarter.

Detta fungerar för tom. Telemarksåkning men skidorna är lite för smala för djup nysnö men lätta och med bra manöverförmåga i övrigt,har långa stighudar och ska fixa med korta och fästen före nästa tur.

[+rokkitan]

Bredere ski er ikke nødvendigvis bedre nedover @frankdrebin, det er innsvinget som gjør de enklere og artigere nedover. Smalere ski er enklere å kante så stålkanten får tak og de svinger på hardere snø, mens bredere ski belaster ankelen mer og trenger stødigere sko. I løsere snø så er bredere ski best. Jeg har Falketind 62X og syns den er et godt kompromiss til mye skigåing og skikjøring.

@Swiss John jeg har ikke oversikt over alle versjoner av E99/TN66, men så vidt jeg vet har den hatt mykere ender med stivere midtparti/smørelomme lenge. Det gir en ski som svinger bedre i løsere snø, i motsetning lengdestive ski som Åsnes Sondre MT2 som jeg kjøpte på nittitallet og dagens Amundsen. Ski med myke ender eller tupp samt rocker, som Fischer Transnordic 66, Åsnes Gamme, Ousland, Sverdrup og Ingstad, bærer dog ikke like godt (gitt samme lengde og bredde) som lengdestive ski og bremser mer bortover og oppover i løsere snø. Effektiv svingradius blir også kortere så de svinger raskere og er morsommere i aktuelle hastigheter på fjellski. Sverdrup er Åsnes sin mest allsidige ski og passer også i oppgåtte spor. Nansen er en mer tradisjonell ski med langt og relativt mykt spenn som fungerer bra til både å gå bortover og svinger på jevnere/hardere underlag. Kona likte ikke Åsnes Cecilie så de ble solgt.

Rocker betyr at tuppen løfter seg, og finnes både på alpinski hvor tuppen løfter seg allerede før skien belastes og som "nordic rocker" på fjellski hvor tuppen løftes når spennet tråkkes ned. Det løfter skien opp av løs snø og gir bedre flyt ved nedkjøringer. Midtbredde er dog det som bestemmer hvor godt en ski flyter i løssnøen.

Stødige sko vil nok være det som betyr mest for kontroll og selvtillit for skikjøring med sekk. Prøv å begrense vekt så mye som mulig @frankdrebin, for da blir du mindre ustødig.

Stavene er ikke krykker som hinder oss i å falle, så trening uten de er nyttig for å trene teknikk og balanse, men de er også greie å ha hvis man mister balansen i varierende snøforhold. Staver kan også brukes for å bedre svingteknikk, men det fungerer annerledes.

Endret 8 minutter siden av rokkitan