Mellom barken og veden.

[Gjest]

Else synes samfunnets krav og forventinger er vanskelig å forholde seg til. Dermed blir det både en høyst nødvendig flukt ut i -og et trygt hjem i naturen. Her skal inntrykk bearbeides og store livsspørsmål endevendes, og da er selvransakelse unngåelig. Som sosiale vesener er det forskjell på det å være alene og ensom. Else frykter slik jeg tolker det, men rette, ensomhet. Ikke i naturen, men i samfunnet. Det ser ut som Else har landet på en middelvei. En fot i samfunnet der hun bidrar i form av læreryrket, og samtidig har flott natur å boltre seg i rett utenfor. Likevel har hun valgt en boform man forbinder med det å være en student. Da er det ikke en hemmelighet at storsamfunnet liker å «peke».

«Det virker som om naturen hjelper oss tilbake til oss selv» skriver Psykolog med sovepose, Johanne S Refseth. Lurer på om det «selvet» Else finner i naturen bare bekrefter at hun ikke helt hører til. At jo mer hun er ute, jo sterkere blir følelsen av å ikke passe inn. Else vil for eksempel ikke ha barn. Jeg reagerer ikke engang på dette, bare man ikke helt slutter å øve. Andre igjen kan trolig reagere negativt på en slik holdning.

Blir behovet for å trekke seg tilbake til naturen så stor at man kan regnes som psykisk syk? Eller er det en normal motreaksjon i et samfunn som nærmest krever konformitet? Kan det henge sammen med at man ikke er robust nok? Har slike negative tanker og følelser noe til felles med andre, som av ulike årsaker, ikke finner en plass i samfunnet og flykter? For eksempel rus?

https://www.nrk.no/trondelag/xl/else-bull-jenssen-_29_-flykter-fra-a4-livet-til-fjells_-men-frykter-ensomhet-1.16085149

https://www.vi.no/helse/i-naturen-skjer-terapien-nesten-automatisk/76287797

[+tshansen]

En rekke serier på tv viser jo egentlig til at veldig mange ikke er robust nok, selv om dette er også helt sikkert er et definisjons spørsmål. 

Er det egentlig så mye forventninger i storsamfunnet eller er det press vi legger på oss selv og kamuflerer det bak forventninger? 
Med dagens teknologi, komfort og alt som vi har tilgjengelig for være føtter så er det kanskje mer enn vi har klart å tilpasse oss! Det er ikke meningen at vi skal ha alle disse mulighetene, vi kjeder oss og da hoper problemene seg opp! Med en gang vi tar tak på primitive oppgaver, så finner vi oss selv og blir rusa på livet igjen? 
 

En annen ting jeg merker meg i dag er hvor hysterisk lett vi har for å sette en diagnose eller ha en eller form for lidelse som vi kan gjemme oss bak! Det er lov å være lei seg, uten å være depressiv! Det er lov å være høy på livet uten å bruke rusmiddel! Det er lov å være tom for energi og giddalus uten at man er utbrent eller har alvorlige lidelser! 
 

[Skogens Stønn]

tshansen skrev (11 minutter siden):

En rekke serier på tv viser jo egentlig til at veldig mange ikke er robust nok, selv om dette er også helt sikkert er et definisjons spørsmål. 

Er det egentlig så mye forventninger i storsamfunnet eller er det press vi legger på oss selv og kamuflerer det bak forventninger? 
Med dagens teknologi, komfort og alt som vi har tilgjengelig for være føtter så er det kanskje mer enn vi har klart å tilpasse oss! Det er ikke meningen at vi skal ha alle disse mulighetene, vi kjeder oss og da hoper problemene seg opp! Med en gang vi tar tak på primitive oppgaver, så finner vi oss selv og blir rusa på livet igjen? 
 

En annen ting jeg merker meg i dag er hvor hysterisk lett vi har for å sette en diagnose eller ha en eller form for lidelse som vi kan gjemme oss bak! Det er lov å være lei seg, uten å være depressiv! Det er lov å være høy på livet uten å bruke rusmiddel! Det er lov å være tom for energi og giddalus uten at man er utbrent eller har alvorlige lidelser! 
 

Helge Ingstad skrev:

“Og tror du det var ensomt å ferdes slik alene
Der skog og tundra sprer seg krevende og vill
Da feiler du min kjære,
for det er blant mennesker at ensomhet blir til.”

Det skjuler seg en dyp sannhet i dette tror jeg. Jeg tror det er mye søken etter bekreftelse fra omgivelsene som gjør livet vanskelig for mange. Helt alene i villmarka som Helge Ingstad skriver om forventer du ingen bekreftelse fra omgivelsene, du føler deg ikke avvist eller neglisjert, ingen stiller krav til deg utenom du selv. Der kommer bekreftelsen og anerkjennelsen innenifra - og i mange former, ikke minst i form av mestring. Man får til noe som man ønsket å få til. Dette er noe man kan og bør ta med seg tilbake fra villmarka.

[+tshansen]

Skogens Stønn skrev (11 minutter siden):

Helge Ingstad skrev:

“Og tror du det var ensomt å ferdes slik alene
Der skog og tundra sprer seg krevende og vill
Da feiler du min kjære,
for det er blant mennesker at ensomhet blir til.”

Det skjuler seg en dyp sannhet i dette tror jeg. Jeg tror det er mye søken etter bekreftelse fra omgivelsene som gjør livet vanskelig for mange. Helt alene i villmarka som Helge Ingstad skriver om forventer du ingen bekreftelse fra omgivelsene, du føler deg ikke avvist eller neglisjert, ingen stiller krav til deg utenom du selv. Der kommer bekreftelsen og anerkjennelsen innenifra - og i mange former, ikke minst i form av mestring. Man får til noe som man ønsket å få til. Dette er noe man kan og bør ta med seg tilbake fra villmarka.

Dette er veldig godt skrevet!

Jeg ser veldig ofte i media at personer som går ut å taler en sak, eller setter et ansikt på sunn fornuft blir løftet fram som en helgen eller messias! Behovet for rollemodeller har aldri vært større! 

Når jeg vokste opp var det naturlig å omgåes eldre mennesker, det var en naturlig overlevering av erfaring og ideer samt feil som var gjort i en år rekke før seg! 
i dagens sosiale media mangler vi et ledd! De eldre, de vise, de fornuftige som kan være en kontrast til alt det satans tøvet som blir pumpet ut i alt av mainstream media i dag! 
 

[+tshansen]

“- Psykiske lidelser er den største årsaken til dårlig helse hos barn, unge og voksne i arbeidsfør alder

- Hver sjette person blir deprimert og hver fjerde person rammes av en angstlidelse i løpet av livet

- På ti år har det vært en sterk økning i angst og depresjon blant ungdom og unge voksne

– Kunnskapen om hva man konkret kan gjøre for å ta vare på den psykiske helsa si er lav i befolkningen. Det sier Steinar Krokstad, “ -Sakset ut av en NRK artikkel. 

Det nevnes i samme artikkel oppskriften på bedre psykisk helse som heter ABC

Act, Belong, Commit…. Som vi her i Norge oversetter 

Gjør noe Aktivt, Gjøre noe sammen, Gjøre noe meningsfullt.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har møtt opp til «fjelltur» og åpenbart hatt helt annet fokus enn de jeg skulle gå med. Jeg møter opp med 40L sekk med trangia, pølser, kaffe og kvistbrenner. Jaktstøvler og ekstra lag med ullgenser. 

Mens min venn står å tripper i sine nye løpesko, tights, vindjakke og en slik pung du klipser rundt livet med to energi barer og noe gel. Noe vi på fagspråket kaller mangel på felles situasjonsforståelse 😂

Hva hjelper det å gjøre noe aktivt og sammen når det skal være basert på resultater eller et mål hver gang? 
Nei, dette med mental helse finner jeg ekstremt interessant…. Det er åpenbart at noe må gjøres, men jeg er ikke overbevist om at «ekspertene» sitter med løsningene. 🤔

[Gjest]

I utgangspunktet, biologisk sett, så er våre forfedre og vi sosiale vesener. Det er i primær og sekundær grupper vi utvikler oss. Likevel kan menneske periodevis fint eksistere alene, men søker før eller siden til andre mennesker. Dette skjer ofte av nødvendighet, altså at man er avhengig av andre på ulike nivåer og situasjoner. I denne sosiale smeltedigelen skaper vi mennesker helt klart ensomhet, fiender mm, men også kjærlighet, empati og sterke bånd til andre. Ikke minst er reproduksjon en sterk grunnleggende drivkraft.

Når mennesker søker ut i naturen fordi de ikke finner en plass i -eller føler de passer inn i storsamfunnet, er det selvsagt tragisk. Årsakene til dette er mange og sammensatte. Andre igjen bruker naturen for å hente seg inn etter det de opplever som stressende eller krevende deltagelse i storsamfunnet. Så er det sikkert noen som fint balanserer naturen og storsamfunnet på en uproblematisk måte. Spørsmålet er uansett om man har psykiske problemer/utfordringer når man "flykter" fra storsamfunnet og kun finner sjelefred alene i naturen, samtidig som det smerter dem å returnere til det samme samfunnet? For storsamfunnet består ikke bare av ensomhet og fremmedgjøring.

 

Endret 8. april 2023 av Nikke