Alt kan skje på Hardangervidda. Utstyrsrapport for 15 dager.

[hundepatruljen]

Jeg og 1 hund gikk alene de første ti dagene, før samboer og enda en hund tok følge med oss de neste fem.

Jeg gikk: fra Finse til Lågaros via Fagerheim, så til Hein, deretter Kjeldebu via Rauhelleren og Dyranut.

Deretter gikk vi sammen: fra Kjeldebu til Fagerheim, deretter Hein og Lågaros, Deretter Tuva og avsluttet på Ustaoset.

Vi hadde noen dager med fint vær, noen dager med drittvær. Det var vanskelig uten stålkant på skareføre, men ingen hjernerystelse. Jeg hadde med konjakk.

Jeg vil understreke at "turlivet" mitt startet for to år siden, og at jeg er forholdsvis nybegynner. Dette er den lengste turen jeg noensinne har vært på. Jeg skriver denne teksten med håp om å få innspill om forbedringer til utstyrsvalg - fyr løs med tips og triks.

Nok om det. Over til det som virkelig betyr noe - utstyret. Ikke følelsene rundt turen.

 

Ingen pulk er for stor

Et par uker før turstart, fikk jeg tak i en Fjellpulken Xplorer 168 for 6000,- inklusive drag og en dårlig hundekløv. Skikkelig røverkjøp. Tidligere på tur har jeg brukt en gammel barnepulk, og slengt et par duffelbagger oppi for oppbevaring. Det har fungert helt greit, men den var vanskelig å pakke uten at den ble for høy. Spesielt når turen nærmer seg 1 ukes varighet. Livet ble ekstremt mye enklere med en større pulk og et skikkelig lastesystem. EKSTREMT. Utrolig deilig å faktisk kunne legge alt det tyngste, hundefór, bensin og mat, i midten av pulken, kunne ha lettere ting som telt og soveposer foran, og primus og matpakker tilgjenglig fra en bakluke.

Det som derimot overasket meg mest med denne pulken, var hvor mye bedre glid jeg fikk med gummibelegg fremfor stålbelegg, som jeg hadde på barnepulken. Det var vesentlig mindre strevsomt å trekke en 168cm lang pulk, med over 2-3 uker verdt av matrasjoner for 2 personer og 2 hunder på gummibelegg, enn en mye lettere og mindre pulk med stålbelegg. Selv i dyp snø (så dypt man får det på vidda) med langfell, var det ikke et problem at den ble for tung eller stor. Tvert imot - den eneste gangen pulken veltet, var under en traversering med veldig mye snø og veldig skrått underlag.

Pulken sklir riktignok litt sidelengs når man traverser på skareføre, slikt det ofte er på vidda. Men det hjelper å ha god fart - spesielt hjelper det med en hund.

Langfelle er luksusfelle

Når uværet virkelig står på - det blåste opp mot 20/ms den verste dagen, med nedbør - da er det kjedelig å ha bakglatte ski. Når ting blir vanskelig, tror jeg på å gjøre så mye som mulig forutsigbart - og det gjør jeg ved å eksempelvis trekke på langfellene istedet for kortfeller. Å gå fiskebein i meterdyp snø er ikke kult med pulk. Det slipper du fullstendig dersom du har med deg langfell. Kunne sikkert hatt med truger, men jeg bare fikser ikke truger. Langfell for the win.

Valg av turkompis

På tidligere turer har jeg hatt med en gjeterhund. Han er vanvittig sterk, og trakk i fjor pulken aleine fra skihytta på Røros og til Tolga, over fjellet. Men han har ekstremt mye pels, og ekstremt dårlig pels - det blir mye snøballer, og den blir fort fuktig. Han skjønner heller ikke at det lønner seg å velge en liggeplass i le for vinden - han bryr seg mer om å ligge nærme teltet, selv om han nær sagt kveldes av halsbåndet sitt fordi det strekkes. Egner seg greit for kortere turer, men ikke lange turer om vinteren i telt.

Første halvdelen av denne turen, hadde jeg kun med familiens nye tilskudd - en 16-17mnd gammel alaska husky på 20kg. Hun er av den mellompelsa sorten - ser ut som en tynn Siberian med dårlig pels, men har til tross for sitt spinkle utseende ekstremt gode poter, og jobber sinnsykt bra når hun jobber, og legger seg til å sove hvis det går over 2 minutter med venting. Fantastisk.

Hun trekker vesentlig bedre enn gjeterhunden når jeg snørekjører med henne foran og pulken bak, men hun har ikke guts nok (ennå) til å trekke pulken aleine. Ikke tar hun kommandoer like bra heller. Men hun er en drøm å stelle med på tur. Av utstyr brukte jeg potesokker på henne i under 10km i løpet av en dag, da føret var som verst, ellers var ikke dette nødvendig. Så lenge hun får nok mat og vann, trenger hun ikke mer enn et varmedekken for å kunne ligge ut i snøen. Når jeg er aleine på tur, synes jeg det er veldig hyggelig å ha en hund i teltet for selskap, men det er godt å vite at dersom man skulle havne uti det, eller at teltet blir fullt, er det bare til å sette på henne et dekken, og tjore henne fast i noe som ikke flytter på seg, for så at hun graver seg ned og steller resten sjøl. Jeg har det absolutt ikke for vane å slippe hunder løs i fjellet på skitur, da er jo hele poenget med (trekk)hunden borte. Men det er en velkommen bonus at hun ikke stikker av, dersom jeg må slippe henne løs i et "nødstilfelle" - eksempelvis hvis jeg tryner, eller hvis det er for bratt for meg å ploge med jaktskiene mine (uten stålkant) ned en skråning, på skareføre, med en hund som akselerer foran...

Ja, takk. Jaktlysten er der, men det er ikke vært et problem til nå.

Det blir heller ikke så mange diskusjoner om veivalg når turkameraten er en hund. Å være alene på tur med hund gir turen en annen dimensjon - det gir en slags ro å stadig være opptatt av om noen har det bra, samtidig som at du ser at de har det bra. Man har selskap, selv man ikke får auditivt svar når man snakker til de. Man forholder seg til noen andre, og de forholder seg til deg. Det er det veldig mye selskap i.

Primus til forargelse

I fjor kjøpte jeg min første bensinbrenner. En Optimus Nova. Tidligere i år, 1 uke på loffen i Langusa og Synnfjellet, følte jeg at jeg endelig kom over frustrasjonen med å måtte forvarme. Det er verken vanskelig eller skummelt når man blir vant til det. Det positive med denne brenneren, er at den knapt trenger forvarming. Den har også grønne detaljer, som tar seg bra ut på bilder. Ellers er den vel stort sett som alle andre brennere, med noen detaljforskjeller som kanskje virker uvesentlige på papiret. Men i praksis- det er veldig knotete å koble slangen til pumpeflaska. Selv om sporene sitter der de skal, får jeg ikke til å skru den fast uten å ta av vottene, og selv da er det vanskelig. Men så er jeg en fyr som er nærmest religiøs med å ikke ta av meg vottene, spesielt ikke i vind. Dette er så irriterende, at jeg tror ikke jeg orker den lenger.

På toppen av det hele, klarte jeg å rote bort vindskjermen min på denne turen. Vi kom selvfølgelig i mål ved å grave ut en levegg, og bruke snøspader som vindeskjerm, men det er frusterende å ikke ha 360 graders skjerming når vinden stadig snur - slik den tydeligvis gjør på vidda. Jeg har sett diverse løsninger for å bruke vindskjermen til Trangia på en Nova - med adapter, og noen som har skjært til. Det vet jeg ikke om jeg gidder. Den bajonettløsningen på slangen er så irriterende at jeg vurderer å kjøpe en annen, og ha Novaen som reservebrenner på langtur.

Noe annet jeg virkelig ikke forstår, er patentet på pumpa. Hvorfor er det ingen låsemekanisme slik at pumpehåndtaket holder seg inne i flaska under transport? Det eneste alternativ er jo å skru ut pumpehåndtaket under transport? Eller å teipe den fast i flaska (se bilde). Jeg håper det er jeg som ikke har skjønt noe, og at det ikke er meningen at det skal være slik.

Om det blir Booster eller XGK, eller kanskje noe annet, får vi se. Det kokes stort sett bare vann på vintertur uansett, ved siden av å fyre i teltet, så det blir nok greiest med en arbeidshest. At den bråker er egentlig bare en fordel synes jeg, når man står i vinden og styrer med andre ting, og snøen bare står og smelter omtrent av seg selv. Slik slipper du å lure på om du må pumpe eller ikke.

Hvilket bringer meg inn på et annet punkt:

Stor snøsmeltekjele er sexy

Det finnes mye "smart" på markedet i forhold til turkjøkken. Varmevekslere som lover deg 25% raskere koking og gudene vet. Erfaringsmessig synes jeg kjeler med varmeveksler koker raskere opp enn de uten. Men noe som har spart meg for noe som jeg synes er veldig styrete, har vært å bare kjøpe en 3.5L kjele fra Trangia, og bruke den til smelting. Det er så deilig å bare kunne fylle kjøle en kjele med snø, og la den stå og smelte, uten å måtte tenke på å etterfylle snø stadig vekk. Fyll den med snø, og om litt har du 1L. At det første du gjør når du setter opp camp er å denge ut primusen, fange masse snø, og bare la brenneren gå uten å stelle med den, er selvfølgelig en kombinasjon av gode rutiner og riktig utstyr. Men du verden så deilig det er når man finner en løsning som bare fungerer, og som er så enkel. At dette ikke er mer snakket om, forbauser meg. Kanskje "stor kjele" ikke høres like sexy ut som "varmeveksler".

Turkoppen og dens bruksområder i arktiske strøk

Madamen lager ekstremt mye kondens i teltet. Uvisst årsak. Noen kvinner her inne med en forklaring?

Uansett, blir det veldig mye snø og frost i taket på morgenen. Etter å ha hørt et podcastintervju av Randulf Valle med Børge Ousland, prøvde jeg ut noe. Koke opp, eller i det minste varme enn kopp vann, og og bruke koppen med dampene vann til å skrape snø av taket i teltet. Dampen gjør at snøen blir kram, og lettere samler seg i koppen. Funker overraskende bra.

Steinbuene på Hardangervidda

Det blåste veldig noen dager, derfor valgte vi å overnatte på noen steinbuer. Jeg har ikke ligget i MSR Access med dunpose, og primus uten vindskjerm, to uker i strekk. Verdt å nevne.

Oppstalling av hunder

Dette var det jeg lurte mest på hvordan skulle gå. Løsningen for to hunder på vidda, ble en oppstallingswire for 3 hunder, to snøspader, og 2 karabinkroker fra Clas Ohlson. 

Ofte er det hull i disse snøspadene, og hvis du trer et lite tau gjennom 2 karabinkroker, kan du feste den ene enden av wiren i tauet. Du greier neppe å feste wiren rett til spaden. Fester du tauet rett i spaden, uten krokene i mellom, risikerer du at spaden gnisser i stykker tauet.

Fest så den andre enden av wiren til pulken - min pulk har kroker på siden, slik at den kan stå sidelengs. Bruk så den andre snøspaden til å sikre at pulken dras nærmere spaden.

Det er viktig at wiren står stramt, og at snøen er fast, samt at hundene er festet til wiren med halsbånd, ikke med sele. Slik kommer de seg ikke løs.

Vi valgte oppstallingswire for 3 hunder, ettersom vi hadde 1 tispe med løpetid og 1 sprengkåt hannhund, som vi ikke ønsker valper på. Med litt avstand, får de ikke kastet seg inn i hevnløst begjær i løpet av natten.

Jeg kan godt lage en tegning hvis noen er interessert. Men jeg regner med at jeg er oversnittet hundeinteressert i forhold til resten av brukerne her inne.

Så over til ting som ikke fungerte så bra...

Viktigheten av stormmatte på teltet

Teltet jeg har, er et MSR Access 2. Fint vintertelt når det ikke er drittvær, og det ikke blåser. Fint er en underdrivelse - for alt annet enn fokksnø, er det helt fantastisk. Det er lett, det tar liten plass, det er sinnsykt enkelt å sette opp, det tåler overraskende mye vind. I romjula hadde jeg det oppe i 22 m/s uten annet problem enn fokksnø. Og det kan jo bli et problem, på vidda. Madamen hadde over en halvmeter snø i sin vestibyle. Heldigvis hadde jeg ikke like mye, og kunne grave frem skoa mine, før jeg gravde frem alt hun hadde lagt i ytterteltet. Vi må virkelig se etter noe annet... Access 2 er også litt for lite dersom vi skulle bli 2 personer værfast over flere dager i teltet. Blåser det veldig, tør jeg heller ikke alltid å fyre primus i det - det kommer for nære duken.

Mye av grunnen til at vi kjøpte dette teltet, var vekt, høyden under taket, og at det hadde 2 vestibyler. Den eldste hunden vår takler dårlig å ligge i vind og nedbør, så da måtte han ha en egen. Men med stor pulk, er det ingen vits å spare vekt lenger. I hvert fall ikke på telt. Hvis noen har noen tips, tar jeg gjerne imot det.

• Hvordan funker kuppeltelt ala Bergans Wiglo i 20 m/s? Blir det for høyt?
• Finnes det tunneltelt fra Helsport man ikke får klaustrofobi i? Jeg har et 3-mannstelt fra helsport, og det er trangt selv for to, og jeg blir veldig stiv i rygg og nakke av å sitte i det. Det er kjedelig å MÅTTE ligge i telt..

Jeg tenker også at det er greit med litt størrelse på teltet dersom man blir værfast i noen dager. Et stort fortelt gjør også oppbevaring av utstyr mye enklere. Et firemannstelt er kanskje ikke så dumt, for to, i tilfelle uvær?

Soveposen

Jeg har en Rab Alpine Pro 800 Firecracker, komfort -10 til -19 står det på fjellsport. Da jeg lå på Synnfjell i fjor, frøs jeg ikke selv i -24 og vindstyrke på 7-8 m/s. Jeg lå i nettingulla til Devold, to lag ullsokker, ullvanter, og balaclava. Anorakk, innervotter, etc. lå til tørk på innsida.

I år har jeg vært småfrysen i selv -7. Ikke kjempekald, men jeg har våknet litt på natta, og vært kald, og det har tatt meg 30-60min å sovne igjen. Jeg tror den fysiske formen min var vesentlig bedre i fjor enn i år, som selvfølgelig har påvirket kuldetoleransen. Men jeg tror også jeg har vært "dum" og ikke brukt lakenpose når jeg har tørket ting som f.eks innervotter, som kan ha hatt en del hudfett og andre ting på seg, som har forringet kvaliteten på dunet...

Men at dun ikke funker om vinteren? Jeg har brukt fiberpose 1 sesong, resten har vært dun. Har ikke hatt noe problemer med fukt. Ja, dunet har blitt fuktig på morgenen, på utsida, men den har tørka etter et par timer på kvelden. Og det oppleves vesentlig mindre klamt enn fiberposer. Selv etter 2 ukers bruk

Produktanbefalinger

• Alaska Husky
  • Bare kjøp deg en slik en. Du kommer ikke til å angre.
• Svær kjele til snøsmelting
  • Funker også bra som "beskyttelse" rundt resten av turkjøkkenet ditt
• Fjällreven Anorakk No. 4
  • ...eller generelt "vindtett" syntetisk/bomullmiks fremfor Gore-Tex. Jævlig dyr, men stilig, og med smarte muligheter for lufting, tørker fort, forholdsvis vindtett.
• Fenix 6 Pro
  • Luksusprodukt. Ladet denne 1 gang i løpet av 2 uker.
• Powerbank Andersson 20.000 (https://www.netonnet.no/art/telefon-gps/mobiltilbehor/mobillader/powerbank/andersson-powerbank-20-000-pdqc-3-0/1004014.11546/)
  • Hurtiglader, stor kapasitet. Varte meg 10 dager. Jeg har riktignok spart på strømmen, uten å være helt ekstrem.
• Snøbørste
  • Kan være en oppvaskbørste til 10kr. Fin for å børste snø og frost av støvler og telt.
• 60L "Big Lake" pakkpose fra Sea to Summit
  • Fleksibel selv i kalde temperaturer, robust, og plass til masse greier. Bedre med en halvfull svær enn, enn en stappfull liten en.

Styr unna

• Spot X
  • Av 20 sendte meldinger, kom ingen frem. Snakk om falsk trygghet.
• Telt uten stormmatter

 

*Alle temperaturer oppgitt, er basert på faktiske målinger i felt

*Alle vindstyrker oppgitt, er basert på hva som var meldt den dagen på yr.no

[Megalep]

Mange interessante betrakninger her 😁 ville bare kommentere kjapt på et punkt; vintertelt. Jeg synes tunneltelt ala Helsport Spitsbergen eller Hilleberg Keron GT, i 3-mannsmodell, er suverent for to på tur vinterstid. Lett å sette opp, står godt i vind (fortrinnsvis inn mot ei av kortsidene, god plass til arbeidsgrop i det store ytterteltet - ingen problem med primusfyring inne. Full takhøyde (man kan sitte uten å ha hodet i taket) hele veien inni innerteltet pga rette endevegger. 3-manns holder lenge for 2 syns jeg.

[hundepatruljen]

Megalep skrev (26 minutter siden):

Mange interessante betrakninger her 😁 ville bare kommentere kjapt på et punkt; vintertelt. Jeg synes tunneltelt ala Helsport Spitsbergen eller Hilleberg Keron GT, i 3-mannsmodell, er suverent for to på tur vinterstid. Lett å sette opp, står godt i vind (fortrinnsvis inn mot ei av kortsidene, god plass til arbeidsgrop i det store ytterteltet - ingen problem med primusfyring inne. Full takhøyde (man kan sitte uten å ha hodet i taket) hele veien inni innerteltet pga rette endevegger. 3-manns holder lenge for 2 syns jeg.

Herlig! Jeg tenker å leie et telt til neste tur, for å se om det passer vårt bruk. Da blir Spitsbergen første på lista

[+sneakyowl]

Mulig avsporing, men prøver meg: 

Jeg har tilnærmet null erfaring på ski og i hvert fall ikke pulk. Hva er det som gjør at pulkene jeg ser brukes på vinterturer er så inni hælsikens lastet opp? For å dra en paralell, så er det jo noen ganger her på forumet man kan føle seg tåpelig om man går med en sekk på mer enn 20kg for noen dager på tur (selv på vinter). Pulkene derimot, de later til å være oppe på 40+ 🤷‍♂️

Er det bare fordi det er mer praktisk gjennomførbart, og man da tar med mer lux? 🤔 

Det må jo være en drøm å dra på en 20-25kg pulk 😁

[hundepatruljen]

sneakyowl skrev (49 minutter siden):

Mulig avsporing, men prøver meg: 

Jeg har tilnærmet null erfaring på ski og i hvert fall ikke pulk. Hva er det som gjør at pulkene jeg ser brukes på vinterturer er så inni hælsikens lastet opp? For å dra en paralell, så er det jo noen ganger her på forumet man kan føle seg tåpelig om man går med en sekk på mer enn 20kg for noen dager på tur (selv på vinter). Pulkene derimot, de later til å være oppe på 40+ 🤷‍♂️

Er det bare fordi det er mer praktisk gjennomførbart, og man da tar med mer lux? 🤔 

Det må jo være en drøm å dra på en 20-25kg pulk 😁

Nei, er jo smak og behag hva man har med seg. Man kan sikkert klare seg med "ultralett" utstyr, og minimalisme. At noen pulker er så "inni hælsike" lastet opp, kan jo være at folk slurver litt med å pakke alt smått siden de har litt plass i pulken (sovepose, liggeunderlag, klær), og heller benytter seg av plassen i pulken - at det ser mer ut enn det er.

...og jeg personlig vil heller gå med 40kg i pulken enn 20 på ryggen om vinteren.

 

Kan heller ikke si jeg merker noe særlig forskjell på 30 vs 40 kg i pulken, spesielt på vidda. Det utgjør liksom ikke så mye forskjell, så kan man jo like gjerne ta med seg litt ekstra lux 

[+Sig Man]

Helt enig i at stor snøkjele er gull, har en på 3,7L og den synes jeg er sånn passe til 1-2 pers

Jeg ville ikke tørket tøy i dunposen, med mindre jeg var sikker på at jeg får tørket den. En tynn syntetpose over dunposen kan gi den mange minus ekstra i komforttemp, evt lyx-utgaven en halite overbag.

Oppstalling av bikkjer så har jeg brukt vedkubbe som graves ned som ett snøanker, lettpakkerutgaven kan være en snøplugg som graves ned og legges på tvers som snøanker (ikke så erfaren med bikkjer på tur, men har vært på tur med noen grønlandshunder i ny og ne). Ellers så er jeg veldig enig at bikkje på tur er fine greier, står en på handlelisten

For å beskytte pumpa kan du skjære bunnen av en plastflaske, og tre over flaska. Tror jeg fant ut at Rema 1000 sine juiceflasker passet bra til MSR sine 1L fuelflasker.

[Tessatroll]

Stor kjele er no ganske mykje brukt, så vidt eg har observert 

Eg fyrer også opp snøkjelen fyst-best når eg finn leirplass, og let han jobbe på medan eg etablerar leir, på dei turane og dei dagane det er føremålstenleg.

Kva rutinar ein praktiserer avheng no av type tur, utstyr medbrakt, vanar og rutinar til turmakker, ver, humør etc etc

[+Espen Ørud]

hundepatruljen skrev (På 14.4.2021 den 16.12):

Madamen lager ekstremt mye kondens i teltet. Uvisst årsak. Noen kvinner her inne med en forklaring?

Det kommer av at de har munnen åpen mye oftere. Får du bukt med problemet kan du legge igjen høreselvernet hjemme også og spare vekt  

Fint med litt turbetraktninger av denne typen. Fiiiin erfaringsoverføringsmulighet!

Endret 4. mai 2021 av Espen Ørud

[hundepatruljen]

Sig Man skrev (21 minutter siden):

Helt enig i at stor snøkjele er gull, har en på 3,7L og den synes jeg er sånn passe til 1-2 pers

Jeg ville ikke tørket tøy i dunposen, med mindre jeg var sikker på at jeg får tørket den. En tynn syntetpose over dunposen kan gi den mange minus ekstra i komforttemp, evt lyx-utgaven en halite overbag.

Oppstalling av bikkjer så har jeg brukt vedkubbe som graves ned som ett snøanker, lettpakkerutgaven kan være en snøplugg som graves ned og legges på tvers som snøanker (ikke så erfaren med bikkjer på tur, men har vært på tur med noen grønlandshunder i ny og ne). Ellers så er jeg veldig enig at bikkje på tur er fine greier, står en på handlelisten

For å beskytte pumpa kan du skjære bunnen av en plastflaske, og tre over flaska. Tror jeg fant ut at Rema 1000 sine juiceflasker passet bra til MSR sine 1L fuelflasker.

Halite har jeg tenkt på, kanskje jeg skal investere i en sånn heller enn ny pose

juiceflasketipset var gull!