Feragen over kromgruvefeltet i retning Marenvollen

[Gaga]

Midt i september i Rørostraktene.. hvem skulle ha trodd - makan til vær.
Var shorts-føre fra start til mål (dog bare dagstur) - og jeg har ikke sett Femundsmarka
i finere drakt (ok da - er ikke så verst på senvinteren heller).

Gikk fra nord-enden av Feragen langs en gammel traktorvei, så gjennom et gammelt
kromgruvefelt. Gruvene er sikret og godt merket med navn for de som er steingale
Turen tok litt mer tid enn beregnet da vi var to med geologifag på turen

Denne turen var for min del en test på om ankelen holdt til en flerdagerstur i Femundsmarka utpå
høsten - så jeg gikk med en oppakning deretter. Det gikk overraskende greit helt frem til
den siste halvtimen - men da stivnet det godt til Får spørre dr. dyregod om det kanskje
kan være en løsning å fjerne de siste 6 skruene også.

Eneste jeg angrer på denne turen, var at jeg ikke tok med sovepose og telt - for makan til fin
sandstrand midt på fjellet Kunne godt tenkt meg å campe der noen dager og gå dagsturer derfra.

Prøvde også å se etter kantareller, men så nok ikke godt etter. Dog fant vi et par schvæære sopper
på turen.

[Nils]

Sikkert et fint bilde det der, men jeg har forlagt forstørrelsesglasset et sted... Kunne vært interessant å se noen høstbilder fra Femundsmarka, så hvis du har noen flere og større, legg de gjerne ut Gaga.

Et fint og lettgått terreng der oppe, som egner seg godt for tvilsomme ankler vil jeg tro. Synd ankelen din ikke klarte testen helt da...

[Gaga]

Større bilde følger

[kampørnen]

Som kjentmann i området kjenner jeg dette glemte området i Røroshistorien godt. Terrenget er variert. Opp i fra Feragen er det bratt og kupert med Storhøgda (1073) som høyeste topp. Utsikten herifra er utrolig flott. Tanken på et "månelandskap" er ikke fjern - slake terrengformasjoner av vegetasjonsfattig fjell. I vest Raudhåmmåren, med sin forvitra topp "gjennomborret" av gruver. På forsommeren er en garantert å høre tranens rop eller storlomens klagende skrik.

Det er en fascinerende tanke at dette fjellmassivet engang utgjorde havets bunn: Det er riktignok mer enn 400 millioner år siden, før den kaledonske fjellkjedefolding snudde verden på hodet.

Hvis du setter deg ved en av de mange gruveåpningene og tenker - fjellet er gjennomhullet av ganger og sjakter, møysommelig sprengt ut med ild og håndkraft. Jeg kikker inn og synes å skimte en blek og mager mann, skitten, lusete og lasete: Han hogger, hogger.. Centimeter for centimeter gir bergveggen etter. I dag ligger de mykt buede fjellformasjonene i stillhet. En gang må det ha vært liv og røre her; kjefting, krangling, kommando- og varselrop; hogging, hakking, ramling av malmstein sim lempes i sledene..

[kampørnen]

Her kommer bilde fra turen inn til Gjetsjøosen en dag midt i oktober.