Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei! Jeg sidder og leder efter bøger om lavflora. Og jeg har fundet en bog på nettet, som er interessant. Bogen tager hovedevægt på lav arter i skog og kulturlandskap. Hvad menes der med kultulandskap? - Er det fjell?

Bogen hedder "Lavflora i farger"

VH Michael

Annonse
Skrevet

Kultur betyr "dyrking". Kulturlandskap er altså dyrket landskap. Mark og kulturbeiter regnes dit. Fjell er vel i stort sett ikke kulturlandskap, men f. eks. en setervoll kan nok anses for kulturlandskap.

Gjest Fjellfinn
Skrevet
Hei! Jeg sidder og leder efter bøger om lavflora. Og jeg har fundet en bog på nettet, som er interessant. Bogen tager hovedevægt på lav arter i skog og kulturlandskap. Hvad menes der med kultulandskap? - Er det fjell?

Bogen hedder "Lavflora i farger"

VH Michael

Dette er kulturlandskap, fjellnært:

http://www.krovoll.net/Storskrymten/slides/P14.htm

Dette er kulturlandskap. kystnært:

http://www.krovoll.net/Aunsetra/slides/P2.html

Og til sist et dårlig bilde nedpå det kommersielle kulturlandskap i Trønedlag

http://www.krovoll.net/Forbordfjellet/slides/P11.html

Det finns en del bedre lavfloraer enn den nevnte - hva søker du spesielt?

Skrevet

Hej FejllFin 8)

Jeg leder helt specifikt efter litteratur omkring lav og mos arter, som jeg finder i fjellet. Jeg kommer i Jotunheimen, og jeg vil gerne vide mere om den flora der vokser der - Alt fra blomster til lav og mos osv.

VH Michael

Gjest Fjellfinn
Skrevet
DEr skulle selvfølgelig stå Hej FjellFinn :D

Kontakt meg pr. krovoll.net så skal vi se på detaljer i sakens anledning 8)

Skrevet

Hei Michael.

Kan anbefale Kåre Arnstein Lye-Moseflora-Universitetsforlaget(men,kan være svær å få tak i),ett funn,grundig bok.

Videre Hildur Krog,Haavard Østhagen og Tor Tønsberg-Lavflora,Norsk busk-og bladlav,samme forlag,også grundig.

Skrevet

Kulturlandskap er visstnok eit fint og populært ord i vår tid. Det er etter mi meining litt misvisande. Eg tenkjer at det er betre å sei tradisjonelt kultivert landskap, og tenkjer på landskapet som er forma av folk som har busett seg og teke i bruk landskapet for å dyrka jorda, ordna beiter, åkrar, slåttemark, skogsslåtter, stell av jord og skog, husbyggjing for folk og fe med hus til eit kvart føremål (våningshus, fjøs, høyløer, smie, stabbur, kårhus, m.m. I skogen bygde dei mange små høyløer for lagring av høy og staur. Somme hesjer stod ute heile året, også i skogen. Stakkstaurar var det andre stader. Innover i fjellet vart det ordna stølar med sel, gode buføringsstiar, og det vart ofte rydda skog for å få på plass ein større eller mindre selsbø, m.m. Det vart gjerne laga til tersklar eller klopper over elvar for å få dyra trygt fram. Andre trekk med kulturlandskapet er møllene ved elvane, eller gamle oppgangssager. Etter som tekniske nyvinningar gav fleire moglegheiter, kom det skogsvegar, det vart vanleg med flatehogst av store areal, m.m. Samanlikna med eldre driftsformer, resulterte slike nyvinningar til større inngrep i både naturen og det gamle kulturlandskapet, og der det var mogleg og interesse for det, kom bilvegane til stølane. Samstundes kom dei tekniske inngrepa gjennom vasskraftutbyggjingane.

Eit godt døme på gammaldags vestlandsk kulturlandskap som er halden i god stand er Havråtunet på Osterøy, og kan nåast ved å køyra over brua frå E 16 aust for Bergen til Osterøy, for deretter å køyra nokre få km. innover langs Sørfjorden i retning Bruvik.

Helsing Stuttjukken.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.