Breithorn, Sveits 19.07.2006

[MariusRH]

Hele turartikkelen med bilder kan leses på www.ifriluft.net

Etter noen dager med orienteringsløp rundt Zermatt var det endelig klart for hviledag, og dermed tur til den enkleste 4000-metertoppen i området. Vi var 19 personer, fordelt på tre taulag, som tok første kabelbane opp til Klein Matterhorn onsdag morgen.

Der oppe ble vi møtt av sterk morgensol og nokså lav temperatur i forhold til dalen under oss, 3-4 grader i skyggen er kaldt i forhold til 15. En rask tur ut i sola gjorde imidlertid temperaturen mye bedre, og det var bare å kaste superbuksa med en gang. Vi var såpass mange og uorganiserte at innbinding og fordeling på taulag tok litt tid, men etter en snau halvtime var alle klare, og kursen ble satt mot Breithorn, som badet i sollys.

Anmarsjen til Breithorn fra Klein Matterhorn går over en bre med svært utydelige sprekker. Sprekkene går stort sett parallelt med tråkket, så vi forsøkte å føle oss litt fram mens vi gikk. Helgen før hadde to personer gått gjennom og blitt trukket opp av helikopter, og med mange uerfarne i taulaget var spenningen til å ta og føle på. Midt på breen hoppet vi over noen sprekker, men dette var også de eneste mulighetene for uhell på vei opp til toppen. Vi valgte å gå til høyre opp på bandet mellom midttoppen og hovedtoppen, for deretter å traversere ryggen nordover og gå normalveien ned igjen. Eggen opp til toppen var smal og trafikkert, men med stegjern var det plankekjøring. Toppen var også svært godt befolket, og det var til tider kaotiske tilstander med taukveiler overalt.

Nedturen var kort og effektiv, med passering av en diagonal bresprekk i fjellsiden som eneste kritisk punkt. Mange taulag hadde startet langt senere enn oss, så fjellsiden var som en stor maurtue. Noen hadde også valgt å ta nedturen med paraglider, og fant litt termikk i snøflanken ned mot Klein Matterhorn. Høydesyken var totalt fraværende underveis, men de fleste kjente det litt i hodet mens vi ventet på kabelbanen ned til Zermatt. Selv valgte Linn og undertegnede å gå ned fra Trockener Steg, og ta en stor og velfortjent øl på en koselig uteservering nesten nede i Zermatt.

[Ole-Petter]

Artig å lese. Vi var på toppen i begynnelsen av juli. Nede på platået på 3900 m fantes ingen spor av sprekker da. Det var også færre folk. Vi fikk faktisk toppeggen alene, enda været var helt topp.